De 7 største sosiale trendene

Istanbul, Turkey - January 13, 2016: Person holding a brand new Apple iPhone 6s with Facebook profile on the screen. Facebook is a social media online service for microblogging and networking, founded in February 4, 2004.
 

Skal du nå ut med et budskap er det viktig å følge med på utviklingen. Stadig ny utvikling, nye spilleregler og nye trender påvirker både hvordan mottager oppfatter budskap og hvordan avsender må pakke inn budskapet.

1. Kampen mot fake intensiveres

Det største problemet med sosiale medier er at det gir deg mer av det du allerede har, har fått og tror du vil ha. Som David Streitfeld skriver i New York Times er problemet at algoritmen belønner det ekstreme. Facebook oppfatter det at du kikker på en bilulykke som at du vil ha flere bilulykker. Det som har blitt kalt ekkokammere er en forsterker av det som er i ytterkantene av hva vi selv og andre liker, og vil ha. Falske nyheter, ekstreme nyheter, pseudo-vitenskap som kanskje understreker noe vi tror og ikke vet og ekstreme holdninger blir sendt gjennom en forsterker i en sløyfe. De sosiale mediene er klar over problemet, og Facebook lager alternative nyhetsfeeder samt jobber med løsninger for å forbedre faktabasert informasjon. Om det er nok, eller om de sosiale mediene fortsatt vil være grobunn for hatefulle ytringer, ekstremisme og falsk rapportering er usikkert. 

2. AR

Det nye ble ikke VR, selv om VR nok vil finnes i spill og muligens noen opplevelsessenter. AR, tenkt Pokémon. Vi bruker geofilter for å fortelle oss hvor vi er, og mobilens kamera kan bli vår viktigste informasjonskanal. At vi midlertidig nå bruker det mest for morsomme filter på bilder er en midlertidig greie.

3.Sosial shopping

Det at netthandel er gigantisk er fakta. Med de sosiale plattformene er det et særdeles godt utgangspunkt for alle som vil selge produkter direkte. Etter at den fysiske butikken kunne kuttes fordi man fikk nettbutikken er kanskje nettbutikken det neste som kuttes? 

4. Podkaster er den nye bloggen

Det kan være sterke argumenter for at utviklingen på podkast ligner veldig på utviklingen på skrevne blogger i sin spede begynnelse. Spesielt nå som verktøyene har blitt fritt og gratis tilgjengelig for å lage, laste opp og tilgjengeliggjøre podkaster (blant annet her på blogg.no). Samtidig kan det argumenteres for at podkaster bare er en versjon av blogger for mange, men det er semantikk.

Det viktige er lyd, og at lyd er en effektiv sosial kommunikasjonskanal også. Vi kan høre på lyd i mange situasjoner hvor vi gjør andre ting (kjører bil eller går), og spesielt her i Norge hvor vi vil trenge nye dingser for å høre på radio framover vil lyd på mobilen være gull for mange. Så kan det være de som sier at podkaster har vært er lenge, men det er fortsatt et stort mindretall som hører på og enda færre som produserer. Nå kommer annonsørene, og med større muligheter for inntjening vil flere også produsere.

5. Annonsene kommer tilbake

Det har vært en kortvarig liten bølge hvor merkevarene skulle bli mediehus, og selv om det fortsatt er like aktuelt å lage godt innhold for å markedsføre er det mange som vil oppdage at det tar litt tid å bygge et stort nok grunnfjell.

Noen ganger skal bare en kampanje avvikles, noen ekstra varer selges eller merkevaren trenger noe mer fokus. Du har sikkert hørt mange nettskaller påstå at banneren er død, men det er noen millioner kroner som tilsier at det er feil. Den må utvikles, som alt annet digitalt, men død er den ikke. Den har hatt en liten influensa, men har nå fått nok vitaminer til et comeback. Så ser nok framtidens annonse litt annerledes ut enn dagens. 

Annonser kommer i livesendinger på Facebook, i strømmen på Instagram, på videoer både her og der - og er allerede der som brudd i dine Snaps. 

Betalt innhold, innholdsmarkedsføring, vil vokse videre - men merkevarene vil trenge flere skudd i kammeret. 

6. Innholdet blir proffere

Alt det sosiale innholdet som folk skaper selv har blitt bedre, og det er på tide at merkevarer og andre som skaper innhold også følger etter. En sosialt viktig person har i flere år vært flinkere til å ha egen tone of voice som skaper buzz (vareprat) enn mange firmaer og bedrifter. Innholdet har også ofte vært proffere laget, gjennomført og fulgt opp. Når verktøyene nå er så rimelige så er det enda flere som skaper profesjonelt innhold. 

Les mer om innhold i boken om praktisk innholdsmarkedsføring.

7. Robotene kommer

Chatbottene som noen har prøvd med suksess vil kommer i sterkere grad, men ikke bare som chatbots på messenger. Vi vil få roboter flere steder som vil fungere som automatiske hjelpere. Med god nok kunstig intelligens vil robotene besvare spørsmål ofte før du har stilt dem ved hjelp av kontekst (hvor du er, hva du gjør) og historikk.

Strategi spiser ikke nok frokost

Casual business woman working at a creative office and looking at a wall chart
 

Det kan godt være at du ikke er interessert i strategi, men det er ingen tvil om at strategi er interessert i deg. Ordene tilhører Lev Trotskij. 

Strategi er lederes plan for å nå målsetninger. Det er hva som skal gjøres, som kanskje senere blir til hvordan. Slike målsetninger skal være langsiktige, selv om langsiktighet i tid kan variere sterkt fra bransje til bransje og bedrift til bedrift.

Gode strategier skrives oftere enn de blir satt ut i live.

Problemet er nemlig å overbevise. Det å selge inn strategien. Andre må skjønne det du vil, hvordan du vil gjøre ting og den veien du vil dit.

Møt de som skal jobbe med strategien i etterkant før du presenterer den. Selg inn dine konsepter, juster for innspill. Fokuser på fordelene strategien vil gi både for kunder og målgrupper, men også internt. Besvar spørsmål konsist og direkte. 

Du må ikke tro at alle andre skjønner din idé og din strategi. Sannsynligvis gjør folk ikke det. I hvert fall ikke med en gang. Ikke vær for detaljert eller spesifikk. Detaljer kan være tilgjengelig, men bør ikke være tunge lodd rundt beina på strategien. 

Samtidig: Du må tro på dine egne forslag. Ikke bli defensiv hvis noen stiller spørsmål ved det du foreslår. Stol på deg selv.

Og når du setter i gang...

Uansett hvor kreativ strategien din er, bør du også noen ganger sjekke resultatene sa Winston Churchill en gang. Det er greit å justere for virkeligheten... 

 

Er TV 2 desperate, eller bare veldig smarte?

Lineær TV er steindødt. De unge ser ikke TV slik man så det før. Ikke de voksne heller. Det hører med til sjeldenhetene at en kveld planlegges rundt et program til en bestemt tid for hele familien med middagen i fanget. Det vet TV 2 godt, men sitter med et eget ess - og en joker? 

Dagens voksne som satt i sofaen med mor og far i lenestoler med middagen på bordet har fått egne barn. Egne barn som bruker YouTube som sin hovedkanal og Netflix som alternativ. De ser mye på NRK, men mest på nett når de vil. 

Med Kjendis-Farmen fikk TV 2 en for mange overraskende stor suksess. Serien ble den mest sette for TV 2. Noensinne. Ekstremt god produksjon kombinert med et lag av kjendiser som appellerte godt til en voksen målgruppe med tidligere toppmodell Vendela Kirsebom, Paradis-Petter, Ayar Lie og Linni Meister samt Jarl "Ta en potet" Goli. Hadde jeg spurt noen under en viss alder om hvem det var ville de ikke hatt peiling. Muligens kanskje med unntak av Petter Pilgaard, for noen få.

Uansett, TV 2 fikk de godt voksne og de voksne til å se på Farmen-Kjendis. For å overleve som TV-kanal må de likevel bli relevante for en ny og yngre målgruppe. Derfor har man rekruttert smart og godt for sesong 2.

Dennis Vareide - en av de største kjendisene i Norge. Om du er ung nok. Som en halvdel av Prebz og Dennis er han en av de fyrene som den oppvoksende generasjonen, i mangel av et smartere uttrykk, har som toppkjendis. Han vil trekke mange unge, spesielt gutter, til serien.

Stian Sandø - programlederen for Newton, programmet kidsa elsker å streame fra NRK Super. Ikke bare vet de godt hvem han er, men han er underholdende som få. 

Staysman - kjent fra det meste som de unge ser på, blant annet VG-lista og selvfølgelig musikken...

I tillegg jegertvillingene som får hele SP-land til å slå på, modellen Maiken Nilssen som får blogg-generasjonen til å skru på og Erlend Elias som garanterer underholdning. Og Aune Sand da. Kanskje ikke for kidsa, men alle programmer trenger en full sjømann på dekk (det er ment positivt, Aune)

Se hele deltagerlisten her (som også inneholder flere godbiter for den kjendiselskende)

Det er ingen tvil om at forsøket fra TV 2 er å utvide målgruppen fra de som så sist til de som vanligvis streamer. Kanskje for å få Sumo til å virke enda bedre. 
For skal lineær TV ha en sjanse må de tenke annerledes og nytt. De samme kjendisene kan ikke danse, synge og delta i de samme talkshowene. Helter forandrer seg.

Så spørs det om det er desperasjon eller genialt. Jeg lener meg mot det siste, for med suksessen man hadde sist var det bare en vei å gå. Nedover i alder, for  å få med de yngste. Kanskje ikke kjendisene som går i sirkel på alle programmene som den lineære generasjonen er vant til, men de kommer vel til å se programmet likevel?

Hvem vet? Kanskje samles hele familien igjen foran skjermen.

Eller så streamer vi programmet i hver vår sofa. 

Uansett. Årets utgave av kjendis-Farmen har et bedre A-lag enn forrige utgave. Betyr det større suksess? Og klarer man å få de unge til å se på lineær TV?

Les også: TV er død, lenge leve levende bilder

 

 

 

Hverdagens uutholdelige vanskelighet


 

Mandag kveld tok flyet av fra Manchester. Fire dager i Liverpool var over. Beatles-museum, seier til Liverpool og den gode ølen som Frank Strandli drakk så mye av - pinten

På veien over kom et pushvarsel midt i relativt heftig turbulens. Eksplosjon ved konsert i Manchester. Ved landing var det klart at det var mer enn en eksplosjon.

Taxfree. Hjem. En sønn på 8 måneder som snakker i vei - dadda, dadda, dadda. Vil ikke sove. Vil kose med pappa. Pappa vil også kose med Jonas. Hverdagen. 

Den deilige hverdagen. Normaliteten. Ingen nødtelefon. Ingen melding på Facebook om at man er i sikkerhet. Bare en sønn som ikke vil sove. Herlig normal hverdag.

Fire timer senere er det alarm. Ny dag. Ny hverdag. Barn skal ha skolemat. Klær. Børste hår. Tenner. Vaske ansikt. Selv skal man dusje. Drikke kaffe. Mate sønn. Følge barn på skolen. Nyhetsvarsel. 22 døde.

Rekker ikke å shoppe morgenkaffe. På vei til seminar. Om nyheter. Om digitale nyheter. Hopper over flere nyhetsvarsler. Glemmer gårsdagens morsomheter hvor man gratulerte Unitedfansen med en sjetteplass. Ikke viktig nå. Hverdagen.

Seminaret går. Valg i lunsjen. Nestleder i NONA. Meldinger for å koordinere avslutning på SFO. Star Wars-dans og kor. Før fiolinundervisning. Blir spurt om å være med på utdeling av NONA-prisene hvis leder må stikke.

Mer seminar. Melding fra forlaget om at boken som skulle være klar i dag er makulert. Kvalitetskontroll hos trykkeriet. Nytt opplag trykkes. Hverdag. Ikke så viktig. Kommer. Irriterende. 

Godt seminar. Digitale medier skal skrive langt. Ikke lure med titler. Ærlige med leserne. Nyhetsvarsel. ISIS tar på seg ansvaret. Vil ha tilbake hverdagen. Først utdeling av priser. Side3 vinner. Kult.

Netthodepris. Årets netthode 2017. Kul pris. Skal gå til en fyr som har jobbet digitalt i 20 år. Ser meg rundt, mange veteraner som fortjener. Så begynner pulsen å øke. Mye. Skjønner at dette er noe som ikke er hver dag. Ikke hverdag. Det er meg.

Får pris. Holder på å tisse på meg. For mye kaffe. Blir bedt om å si to ord. Sier to ord. Tusen takk

Har dårlig tid. Skal rekke kor og skuespill på avslutning. Løper til t-banen. Hverdag. 

Bilen parkert ved skolen. Rekker avslutning ved å kjøre dieselbilen noen få hundre meter opp en bakke. Miljøsvin. Familie først. Nyhetsvarsler. Ignorerer. 

Rett fra avslutning til fiolinundervisning med barna. Is på veien. Ikke spist. Glemt. Så hjem. Til den deilige hverdagen. Middag. Legge barn som ikke vil sove fordi det er sol. Varmt. Hver dag. 

Leser nyheter. En åtteåring er drept. Kan ikke ta det inn over meg. Kan ikke. Hverdag er viktigere. I hvert fall i dag. Hver dag. 

Hverdagen hver dag framfor frykt, mistro. Når ble en gjenglemt bag på t-banen noe du er redd for, og ikke noe du tar tak i og løper etter hun som glemte den? 

Mer hverdag. 

Til dagens unge

Caucasian woman looking at the view from train window

Livet er en reise. Her er noen reisetips. 

Er det en ting alle eldre mennesker elsker å gjøre så er det å fortelle yngre mennesker hva de burde, og aller helst ikke burde gjøre.Råd, regler, vink, tørre vitser, forbud, påbud og visdomsord saltet med sarkasme, ironi og aldersarroganse. Inne i alle voksne er det noen som vet bedre, og i mange noen som vet best. Så her er noen tips fra noen som er omtrent halvveis i livet. Husk bare at du bør ta de med en klype salt og litt sukker. 

Nyt at du er ung.

Vær glad og likeglad mens du fortsatt kan. Tid er det eneste du har, og som er helt sikkert at du vil miste.

Ikke vær redd for å stille spørsmål, eller besvare andres. Å tro at du har alle svarene er aldri riktig, men de gangene du føler du har rett uansett hva andre sier så hold på egen mening. Det er ingen andre måter at storhet skapes på.

Le så mye du kan. Av så mye du klarer. Så ofte som mulig. 

Husk at jobb må være motivert av at du har det gøy. Hvis du velger jobb kun motivert av penger vil du etter hvert dette ned i en grøft som overfylles av vann fortere enn du klarer å øse unna. Vi trenger alle penger for å gjøre tingene vi har lyst til å gjøre, men hvis du bare gjør ting du har lyst til å gjøre i helger og i ferier har du et mye kjedeligere liv enn hvis du gjør ting du har lyst til hver eneste dag. Ta utdannelsen som gir deg jobben du ville hatt hvis pengene ikke betydde noe, og la pengene være bonus. 

Flytt hjemmefra. Ikke bare fra mor og far. Fra stedet du vokste opp. Landet du ble født i. Opplev noe nytt, spennende og annerledes. Det synet på livet du får ved å oppleve andre mennesker, samfunn og væremåter vil hjelpe deg mer enn du aner. Det betyr ikke at du må leve et halvt år med en stamme i Amazonas. Noen ganger er det nok å flytte fra en kant til en annen.

Spar penger. Det er noe av det kjedeligste som finnes å tenke på som ung. Det er selvfølgelig morsommere å være med på festen i dag enn den som kanskje kommer om en måned. Samtidig får du nesten bare tro oss på at det å ha litt ekstra på en konto gir deg en trygghet, en sikkerhet og noe du vil være umåtelig glad for når det uventede skjer.

Ikke gi opp om alt du har planlagt, tenkt ut og satt som utgangspunkt plutselig forsvinner fortere enn en norsk sommer. Livet har en egen evne til å sjokkere, overraske, overrumple og ta deg på senga. Det du trodde var sant i går kan bli morgendagens løgn.

Din tid er din, men å dele den med noen gjør den bedre. Likevel må du aldri la noen kontrollere deg, eller misbruke din tillit i kjærlighet eller vennskap. Livet er for kort til å bruke på idioter.

Tilgi. Gå videre. Med eller uten den du har tilgitt. Å bruke tiden på det som har vært betyr bare at du ikke bruker tiden på i dag. 

Møter du noen du vil ha i livet så gjør alt du kan for at han eller hun skal være der. De beste menneskene i ditt liv er de som ler av de samme tingene som du ler av.

Det er ingen vits i å sammenligne deg selv med andre. Andre folk har andre utfordringer enn deg. Bruker du tiden på sammenligning kommer du uansett dårlig ut fordi du som oftest kun ser overflaten fra andre.

Husk at de fleste ganger folk er sinte, sure eller irriterte så er det ikke deg. Det er situasjonen.

Gi ting tid. Som oftest ordner ting seg.

Gå til legen. Noen ting må ha hjelp for å bli ordnet.

Prøv å hør på hva andre folk sier uten å tenke på hva du skal si selv. De fleste mennesker forstår mer og aksepterer mer med en gang en samtale er satt i gang. Kanskje er de tingene du er redd for ikke noe du egentlig burde være redd for. 

Gjør noe nytt så ofte du kan. Livet ditt er ikke uendelig langt, og du vet faktisk ikke om du liker fallskjermhopping før du har prøvd det.

Ikke tro at du vet alt.

Ikke tro at du vet for lite.

Du kan ikke leve et liv uten å være skeptisk, men ikke vær skeptisk til alt. Les. Lær. Se. Lytt. Spør.

Ikke sov bort sommernettene. Eller vinternettene. Sov så mye du må, men ikke sov bare for å sove. Kom deg opp. Ut.

Friskt luft er ikke overvurdert.

Du har ikke dårlig tid. Stan Lee var 39 da han laget sin første tegneserie. Vera Wang begynte i moteindustrien da hun var 40. Colonel Sanders var i 60-årene da han startet KFC.

Ikke spis for mye junk food.

Sannsynligvis har du ikke talent eller mulighet til å gjøre alt du kan tenke deg. Vi er ikke alle skapt for å bli skuespillere, forfattere, musikere eller millionærer på aksjehandel. Det betyr ikke at du ikke skal prøve. Prøv på alt du har lyst til, bare ikke gi fullstendig opp fordi du ikke bli den neste Kanye West.

Alle mennesker lærer hele livet. Ingen kan alt. 

Ikke stol på mennesker som sier at de unge årene er de beste i livet, eller at deres egen alder er best. Eller noen som helst annen alder. Alle aldre har sin sjarm, sine fordeler og nedturer. 

Ikke gi opp. Prøv igjen.

Til slutt: Råd er noe vi oftest ikke tenker på at vi har fått, eller burde ha fulgt, før det er for sent. Du er ikke alene om det. 

Lykke til med resten av livet!

Les også: Kan du fatte og begripe hvor forferdelig ungdommen er?

Hvorfor stoler vi på bloggere?

Vintage toned image of a young tourist woman, taking a selfie photo with her smartphone on the beautiful Greek seaside, standing on top of the Cape Sounion, on the most southern part of the Attica. She is wearing a casual street style outfit, a hat and a backpack, enjoying a sunny day by the Mediterranean sea, snapping some photos for her social networks or just personal collection.

Det er ingen nyhet at den mest populære i venneflokken, kjendiser eller mennesker vi av en eller annen grunn stoler på eller ser opp til kan påvirke oss til å ta valg. Vi hører mest og oftest på de som står oss nærmest, om det er familie eller våre adopterte familier på jobb eller i vennekrets. 

Med framveksten av digitale medier har vi fått flere sosialt viktige personer gjennom forskjellige nye plattformer. De første var bloggere som ble store gjennom å publisere tekst og bilder selv på plattformer som for eksempel blogg.no. En av de første store, som fortsatt er blant de største, var Ida Wulff.

Å leve av blogg er en todelt jobb. Du skal lage godt innhold, oppdatere hyppig og tilfredsstille leserne dine, men også tjene til livets opphold for å forsvare all tiden du bruker på å dele selfies og interiørtips. 
- Ida Wulff i boken "Praktisk innholdsmarkedsføring"

De norske bloggerne velger ut hvilke kommersielle budskap de vil ha, de som passer med dem selv. Det er personlig og unikt for hver blogger.

Bloggerne er oss, det er personen nær oss. Disse personene skriver ikke bare blogger slik vi kjenner det, men "blogger" også på Instagram med bilder, på YouTube med video eller lager podcaster, snapper på Snapchat eller er aktive på Musical.ly. Personene har blitt forsøkt å gi en merkelapp som influencer på new norwegian. En annen engelsk definisjon er socially important persons, eller sosialt viktige personer. 

Disse påvirkerne finnes i fire grupper, som alle påvirker oss på forskjellige måter. 

Mentor - den som hjelper til, forklarer og lærer bort

Motivatoren - den som er støttende for å hjelpe deg til å klare ting selv, ofte personlig.

Evangelist - den som påvirker deg til å ta spesielle valg

Utdanneren - en som tar for seg ett emne, og prøver å gjøre deg bedre i det

De fleste store bloggerne som vi kjenner gjennom media i Norge, fra tradisjonell blogging er motivatorer. Folk som er personlige, og som gjennom å være det påvirker oss til å måle våre egne liv mot disse. Indirekte eller direkte oppfattes de som våre venner, som en del av en utvidet familie. Når en slik person omtaler et produkt, en tjeneste eller noe annet så stoler vi på disse slik vi stoler på et medlem i familien eller en god venn.

For mentorer, de som lærer bort (tenk deg Youtubere som lager generelle spillvideoer som et eksempel), så påvirker de deg og meg fordi vi vet at de kan lære oss noe. Snakker de om et produkt så vil vi koble det sammen slik som vi hører på en lærer.

Evangelistene er de som mest sjeldent kommer med kommersielle budskap, om de i det hele tatt gjør det. I seg selv selger evangelister en idé, og overfører engasjement. Om det er redaktører i nettaviser, politikere eller andre. Skulle disse komme med kommersielle budskap vil det som oftest passe med det man prøver å overbevise om. 

Det som skiller utdanneren fra mentoren er bredden på emner, en utdanner er som oftest kun innenfor et emne (eksempelvis en Instagram-konto kun om kjøkken). Her vil kommersielt innhold som passer til emnet ha effekt fordi vi som målgruppe oppfatte budskapet som en del av den øvrige historien med en etablert oppfattelse av kvalitet og kunnskap.

Som oftest vil også det kommersielle innholdet være en naturlig del av flyten, tilpasset plattformene og avsender. Dette gjør at leserne enklere får med seg budskap som er gode og tilpasset. 

Vi stoler altså på de forskjellige sosialt viktige personene, bloggerne med forskjellige plattformer, fordi de snakker til oss som personer vi stoler på. De personlige bloggerne er våre venner. De som snakker om smale emner blir lærere og evangelistene ekspertene. De sosiale rollene hentes inn i vårt virkelige liv fra en virtuell digital publisering.

Derfor stoler man ofte like mye på det kommersielle som det kreative, i hvert fall når bloggeren gjør det riktig. 

Dette blogginnlegget er delvis hentet fra boken Praktisk Innholdsmarkedsføring av bloggens forfatter.

Er det forskjell på content marketing og journalistikk?

Reporter. Taking notes. Media interview.

 

Vær varsom, det er mer enn plakater det tråkkes på i dette blogginnlegget.

Mye av debatten som har blitt ført om innholdsmarkedsføring har blitt gjort på medienes premisser i norske medier. Til og med så langt at en førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus mener at innholdsmarkedsføring kan forveksles med falske nyheter. Selve problemet ligger i en hypotese om at innholdsmarkedsføring har noe i seg selv med medier å gjøre, noe det selvfølgelig ikke har. Medier kan ha innholdsmarkedsføring, og distribuere innholdsmarkedsføring. Problemet, om det virkelig eksisterer i den grad enkelte hevder, handler om medienes bruk, merking og oppfølging av innholdsmarkedsføring. Et tema godt diskutert i boken med Jens Barland som redaktør.

Dette blogginnlegget handler derimot om forskjellene og likhetene mellom journalistikk - det medier og journalister stort sett driver med, og innholsmarkedsføring - som markedsførere driver med.

Den grunnleggende forskjellen

Innholdsmarkedsføring er innhold som lages fordi det direkte eller indireke skal ha en markedsføringseffekt for en merkevare, et produkt, et konsept, en person eller en organisasjon. Journalistikk bedrives aldri med en slik agenda. Like viktig er det å huske at innholdsmarkedsføring uten noen slik effekt ei heller kan kalles innholdsmarkedsføring.

Les også: Hva er egentlig content marketing?

Den slående likheten

Den store likheten mellom journalistikk og innholdsmarkedsføring er historiefortelling, det gode innholdet som er relevant, meningsfylt for andre personer enn avsenderen. 

Hva er det så markedsføringen kan lære av journalistikken?

Ser man på det som er definert som journalistikkens ryggmarg av Kovach/Rosenstiel er det et fint utgangspunkt. Markedsføring som forteller sannheten vil ha den langvarige effekten som er positiv nok for merkevaren. Å overdrive, eller direkte lyve, i reklame er både ulovlig og dumt. En lojalitet mot forbrukeren, og det å se ting fra målgruppens side vil også skape et bedre innhold som blir bedre likt. Innholdet som produseres bør kunne verifiseres og underbygges med fakta. 

Der skillene kommer er at journalistikk skal være uavhengige, det motsatte er det riktige for god innholdsmarkedsføring. Å vite hvem man skriver om og hvorfor gjør at innholdet passer til merkevarestrategi og plassering. De samfunnsmessige delene ved journalistikken gjenskapes ikke i markedsføringen, selv om merkevarer med sosialt engasjement ofte har mest suksess.

Når det gjelder prinsippet om å være relevant og viktig så er det også noe som markedsføringen bør ta inn over seg. Relevant informasjon til målgruppen i riktig tid er det som fungerer best. Det samme gjelder å tilpasse lengde, form og faktisk innhold for å formidle godt nok - og formidle alt - vil fungere også for markedsføringen. 

Likevel, selv om det er innholdsmarkedsføring en markedsføringsdisiplin. Det er ikke journalistikk, og det er heller ikke sikkert at journalister har god nok kunnskap om markedsføring, merkevarebygging og kundelojalitet, produktfokus eller andre grunnleggende markedsføringsprinsipper til å produsere best mulig markedsføring. Selv om alt selvfølgelig kan læres.

Dette er tredje del i ti deler i forbindelse med boken Praktisk innholdsmarkedsføring.

Del 1: Hva er content marketing?

Del 2: Hvorfor virker content marketing?

Smarttelefonen er allerede død

Woman taking photo of pumpkin soup with smartphone

Sjefen selv i Facebook, Mark Zuckerberg, kom nylig med sine visjoner for de neste årene for utviklingen for Facebook. Med tanken på størrelsen, og makten, selskapet har i verden betyr selskapets visjoner mye for hvordan alt annet utvikler seg. 

Som han selv sa: Skal du ta en ting med deg er det augmented reality. Dette newnorske uttrykket er kanskje kjent for noen, men for de fleste litt vanskelig å skjønne. Helt til det forklares kanskje slik: Pokémon Go.



Den lange tanken er at du og jeg, vi, skal gå med briller som gir oss denne hverdagen hvor verden vi ser blir forbedret med spill, informasjon og annet - og hold deg fast: Skriver med hjernen uten tastatur. Før du begynner å kjøpe hermetikk for å lagre i kjelleren for å beskytte deg mot Facebooks hjernekontroll så er det greit å ta med seg hvor de starter: Med kameraet på smart-telefonen, og lydstyring med din stemme. Det samme som Siri og Ok, Google.

Det er bare inntil videre. Smarttelefonen får leve litt lenger, men er allerede død. Selv om den utrolig kraftige datamaskinen du bærer med deg i dag kanskje er ditt viktigste verktøy så tror ikke Mark og kompani på at det er langsiktig slik det blir. Om det blir briller, kontaktlinser eller en prosessor ekstra i hjernen får framtiden vise. 

Sagt på en annen måte - jobber du med mobilstrategi nå bør du kanskje kalle det taktikk.

Reddest for den nye hverdagen bør nok de klassiske TV-stasjonene være. For selv om de påstår, med basis i de få utvalgte som går med TV-målere, at flere og flere ser mer på lineær TV er de fleste av oss ganske sikre på at det ikke stemmer. Det er farlig å bruke seg selv som eksempel, men da jeg vokste opp stod TV'n på fra klokken 18.00 til mine foreldre la seg. Hver dag. Sist jeg så på lineær TV, og den eneste gangen i år, var da jeg halvkikket på det tragikomiske Melodi Grand Prix på NRK. (Rettelse: Jeg så også halve første Mandagsklubben på TVNorge). Jeg tror ikke jeg er helt alene om en slik hverdag hvor det strømmes mer enn de kopes.

Uansett, for TV-kanalene som ikke gir deg noe kontekstuelt eller on-demand blir det vanskelig. Veldig vanskelig. Vanskelig blir det også for alle som satser på egen teknologi for å distribuere sitt innhold. Jada, jeg snakker om DAB. La det bli med det.

Krise? Ikke for alle. For mediene vil kunne overleve fordi man fortsatt må produsere innhold som programmer, nyheter, serier. De vil bare distribueres annerledes.

Hva så med alle som selger varer? En butikk kan bli mye bedre med augmented reality. Hva om hvert plagg har en blockchain (viser hvor og hvordan den ble produsert?)? Hva om du kan flytte butikken hjem til folk i deres egne stuer? 

For alle som jobber praktisk kan instruksjoner, planer og tegninger vise hva man jobber med mens man jobber. Hva med leger som faktisk kan få se hva de opererer i luften foran seg med 3D-kamera og projisering? 

I tillegg til TV-stasjonene bør nok tradisjonelle distribusjonskanaler bli reddere. Kanskje ikke Telenor som selger datatrafikk, men hva vi i framtiden skal med kabelselskaper er det lov å spørre seg om. 

Les også: Har du en jobb i framtiden?

Mulighetene er mange, men om fem år leser du dette kanskje i løse luften eller får det opplest av en robotstemme mens du ligger i baksetet på din selvkjørende Tesla... 

Du kan se mer her: 

 

Hvorfor virker content marketing?

Antique (1895) photography-derived dot print illustration: people in Naples (Italy)

Det var en av de sommerdagene som verken var varm nok for stranden eller som hadde dårlig nok vær til å forsvare å legge innendørsplaner. Sørlandsbyen Grimstad hadde like mye på programmet som en gjennomsnittlig bygdekino. Barna underholdt seg med TV, noen voksne leste lette nok bøker utendørs hvis solen så sitt snitt til å snike seg fram. 

Selv satte jeg med ned foran datamaskinen uten noen særlig plan enn å samle opp noen erfaringer fra en del år med innholdsmarkedsføring. Avdelingen jeg hadde ledet fra å omsette 30 000 per måned til over 2 millioner skulle over i normal drift, til linjen. Avdelingen for innovasjon skulle fokusere på nye prosjekter, og som avslutning var tanken å lag en manual med de beste tipsene. Noen titalls sider for å overføre kunnskap. Med en godt nok avkjølt Nøgne Ø, en pose med chips fra sørlandet og tid var tanken å skrive en times tid.

Etter en dag med unngåelse av den delvise solen var det åtti sider nedskrevet. Åtti sider som vokste videre utover høsten, og til slutt ble til en bok om innholdsmarkedsføring som utgis på Gyldendal Akademisk.

Vi mennesker elsker historier. Hjernen vår liker informasjon, men vi elsker informasjon pakket inn i en historie. Derfor er de beste lærerne historiefortellere som pakker inn informasjonen som leveres i noe mer enn bare rene faktabiter. Istedenfor at vi bare bruker en eller to deler av hjernen vår får historier oss til å bruke hele.

Det er derfor reklamefilmer som appellerer til noe i oss, som forteller historier vi kan kjenne oss igjen i, fungerer så godt.

Vi reagerer sterkest på unike historier. Det vi ikke visste fra før av, og kanskje spesielt det vi ikke visste fra før av om ting vi i utgangspunktet er interessert eller enig i. En god historie, en god fortelling, noe unikt gjør at målgruppen følger med, lager sine egne bilder og sammenhenger, motiverer til handling fordi det har satt igang våre følelser og gjør oss mer lojale.

God innholdsmarkedsføring forteller små og store historier som vi forholder oss til. Enten det er den lange historien bak en film som kommer, en beskrivelse av verdens beste biltur eller en kampanje for å få oppmerksomhet rundt en viktig sak. 

Innholdsmarkedsføring er interessant, meningsfylt og relevant for mottagerne. Det gir informasjon, skaper interaksjon og setter hjernen til mottageren igang. Det virker fordi de som leser, ser en video eller hører på lyd blir engasjerte og investerer tid og følelser i noe som direkte eller indirekte har en markedsføringseffekt. Jo mer tid vi mennesker bruker på noe, jo mer overbeviser vi oss selv om viktigheten av det. Historier gjenfortelles, spres av de som hører dem og det som oppfattes som fakta danner grunnlag for nye historier.

Vi eksponeres for hundrevis, kanskje tusenvis av reklamebudskap hver dag. Vi hopper over reklamer på YouTube, tar tissepause i reklamepausene på TV, blar forbi annonser i papiraviser og går forbi utendørsreklame. For at vi som mennesker skal bli påvirket må vi investere tid. En trigger må gi oss interesse, om det er et bilde eller en overskrift, videre må det føre til handling hos brukeren så man skaper investering (klikking, starte en video - fungerer fordi målgruppen gjør noe, i motsetning til budskap som påtvinges), en investering i tid og en belønning i noe vi opplever som relevant, interessant og meningsfylt. Helst litt overraskende, noe som skaper forventning - vi forventer mye, får mer og noe som gjør at vi ikke opplever det som annonse, men som markedsføring - informasjon.

Selvfølgelig også det som gjør at presseorganisasjonene får vondt i ryggmargen, fordi det nettopp er godt innhold og derfor i en subjektiv oppfattelse av en innholdsverden gjør det litt vanskelig. Samtidig er det viktig å huske at i produksjon av innholdsmarkedsføring å huske at det som lages er markedsføring. Det er en senere historie på bloggen.

Innholdsmarkedsføring fungerer fordi vi som målgruppe selv velger, fordi det gir oss en belønning og fordi vi oppfatter det som informasjon, som relevant og meningsfylt.

Les også: Hva er content marketing?

Dette er del 2 av 10 i en serie om praktisk innholdsmarkedsføring med bakgrunn i boken med samme navn.



 

Hva er egentlig content marketing?

Happy woman travels in Tokyo, Shibuya crossing at night.

Den moderne markedsføringen har sitt utspring i både framveksten av moderne reklame, slik vi kjenner det fra Mad Men samt en utvikling i forståelsen av en symbiose mellom merkevarer, produkt og konsumenter. Der man tidligere averterte for produkter hvis de var tilgjengelig utviklet den moderne markedsføringsteorien seg mot slutten av 60-tallet: Produktet og merkevaren skulle tilpasse seg målgruppene som skulle konsumere produktet - konsumentene.

Avertering (annonse) i 1922. Innholdet i annonsen er rett og slett hva som er tilgjengelig, verken mer eller mindre. Modne bananer er nedsatt i pris er ren informasjon, uten noe innsalg på hvorfor banan er bra og smart.

I den australske reklamen over framstilles banan som noe mer enn hva man spiser. Det viser bruksområder, men også mye mer. 

At kommersielle budskap har innhold som har verdi utover det rent salgsmessige - å få målgruppen til å reagere på noe, gjøre noe eller kjøpe noe - ved å bruke 

Det er ikke noe nytt at reklame har hatt mye innhold hvor innholdet har hatt egenverdi. Om det brukes eksemplet fra Michelinguiden, traktormagasinet til John Deere eller annet var poenget det samme: Oppnå en effekt for avsenderen. Samtidig kom ikke den moderne markedsføringsteorien før mot slutten av 60-tallet, som var lenge etter at Michelin også ble restaurantanmeldere i tillegg til dekkprodusenter. Om det da ble gjort en analyse som tilsa at mennesker med ekstra interesse for god mat var de som kjøpte flest dekk var det sannsynligvis et unntak da Michelinguiden for første gang kom. I tillegg er det lite sannsynlig at konseptet ble tatt med som en helhetlig markedsføringsstrategi.

I boken Praktisk innholdsmarkedsføring har jeg følgende definisjon:

Innholdsmarkedsføring (content marketing) er innhold som er produsert, tilgjengeliggjort, distribuert, og som skal oppnå en markedsføringseffekt for avsenderen. 

I tillegg er innhold videre definert som noe som er interessant, meningsfylt og relevant for andre personer enn avsender.

Selve poenget er altså, uavhengig om innholdet brukes som en del av kundeservice, produktstrategi, kundeledelse, sosial markedsføring, integrert kommunikasjon eller annet, så må det være interessant og meningsfylt i seg selv. Det vil si - i et bananeksempel - at oppskrift på en dessert med banan.

Kvalitetskrav til innhold er subjektive og individuelle, og må i en markedsføringsteori tilpasses målgruppen. Hvem er det som skal konsumere innholdet, hva er det viktig at de får med seg og hvor skal innholdet konsumeres? 

Ett case i boken som viser innholdsmarkedsføring i kundeservice



 



Dette er del 1 av 10 deler om praktisk innholdsmarkedsføring, med basis i boken med samme navn.

Følg Pål Nisja her!
hits