hits

Hva skjer nr Facebook n skrur av for firmaer og medier?

 

 

 

Istanbul, Turkey - January 13, 2016: Person holding a brand new Apple iPhone 6s with Facebook profile on the screen. Facebook is a social media online service for microblogging and networking, founded in February 4, 2004.Facebook gjr enorme forandringer p sin plattform. Skal vi tro det amerikanske selskapet er mlet skape mer "meningsfulle interaksjoner," det Mark Zuckerberg selv sier Facebook ble laget for.

Han har sannsynligvis lyst til glemme at det Facebook kanskje ble laget for var et noe mindre edelt ml, men det er lov ombestemme seg som det heter.

Det Facebook gjr er forandre det slik at det vennene dine deler vil bli mye viktigere enn hva for eksempel Nettavisen eller NRK deler. Du vil mye oftere se innlegg som dine venner har likt, kommentert og likt, videoer som de har delt eller gitt en eller annen tilbakemelding p. Eventuelt ting du deler p messenger.

Facebook selv sier det vil bli mye mindre innhold fra merkevarer, publisister (slik som Nettavisen) og kjendiser. 

I praksis blir det alts slik at din Facebook i strre grad blir din vennekrets. Hvis en venn av deg deler noe, som kan vre nyheter, s regnes det som mye mer relevant enn om mange mennesker du ikke kjenner har kommentert p en side du liker. Mindre adventskalendere med lik, del og kommentarer og flere bilder fra barselsgruppa.

Mange merkevarer og leverandrer av innhold har bygget opp mye av sin markedsfring rundt sine egne pages. Det vil bli mye vanskeligere framover. Siden Facebook sier det selv er det ingen hypotese eller mening, men et meget sannsynlig faktum. I 2016 skrev jeg bloggposten "Det er livsfarlig stole p Facebook," som en slags oppflger til 14 grunner for at Facebook er livsfarlig for din bedrift. Bakgrunnen for den veldig tabloide tittelen var blant annet dette punktet oppsummert: Facebook er mest opptatt av Facebook, og hva Facebook tjener mest p. Det er selvflgelig ikke noe feil eller galt, selskapet er brsnotert og skal ha en avkastning. S lenge du styrer etter det, og ikke er avhengig av Facebook for distribusjon eller forretningsmodell s gr det nok bra.

For andre kan denne omleggingen vre veldig krevende, vanskelig og deleggende. 

1. Mer av det du gjr som bedrift eller publisist (eller kjendis) m gjres ved betale for det

2. Andre plattformer, og distribusjonskanaler m bli viktigere og mer sentrale

3. Du m satse mye hardere p engasjement, og at andre deler ditt innhold. Innholdet m engasjere s mye at andre vil dele det.

Om dette betyr at boblene blir strre blir en interessant diskusjon. For deg som bruker av Facebook vil du f mer av hva dine venner gjr og mindre generelle ting. Det betyr at du m selv oppske aviser, kjendiser eller merkevarer for f den informasjonen du trenger p andre plattformer. Samtidig kan det bli vanskeligere komme fram med meninger som er annerledes enn resten av venneflokken. Der slikt innhold kunne komme lettere fram gjennom mediekaneler eller informasjonskaneler tidligere vil det n bli trangere nlye. Hvis dine venner mener det er bedre med barneddlighet enn vaksiner for eksempel s blir det vanskeligere finne annen informasjon. Fordi dine venner liker og deler det man faktisk liker, og mener. 

Uansett blir det en ny hverdag for mange, men mest av alt for selskapene som bruker den sosiale tjenesten og i mindre grad for deg som bruker. Som etter all sannsynlighet, om Facebook faktisk har gjort ting riktig, fr en bedre opplevelse.

 

De 10 unnskyldningene for drepe nye ideer

Du starter kanskje ret med bde blanke ark og fargestifter, og en bunke med nye konsepter og tanker om innovative nye lsninger. 

Om noen uker vil du f hre en eller flere av innspillene under p hvorfor det du kommer med ikke kan gjres. Her er guiden til hvordan du skal ignorere det, og hva du skal svare.

1. For risikabelt

Si det til Elon Musk som brukte sine siste penger fra salget av Paypal for refinansiere Tesla. Du vet hvordan det gikk. Sitatetr fra en av verdens beste hockeyspillere noensinne, Wayne Gretzky, passer alltid: Du bommer p hundre prosent av skuddene du ikke tar.  Risiko brukes ofte som unnskyldning fordi noen ikke skjnner produktet, eller at man mener at markedet ikke passer. Et godt motargument mot det er peke p at under den store depresjonen i USA kte salget av kjleskap med 30 prosent. Fordi? Det var nytt, og folk ville ha det. Minn de som sier nei p at selskapene som er priset hyest p brsen i USA er selskapene som tar mest risiko med nye forretningsmodeller og lsninger, fordi det gir best avkastning. 

2. For nytt

For ville noen ha en iPad? Nei. Det var ingen som en gang tenkte p det. Ingen vil ha det, fordi det er for nytt er den dummeste unnskyldningen som finnes for ikke prve noe. 

3. For dyrt

Mange prosjekter blir stoppet fordi man mener det er for dyrt utvikle dem. Problemet er litt slik: Det er dyrt lage noe nytt som ingen har gjort fr fordi ingen har gjort det fr. Samtidig er det nettopp det faktum at hvis ingen har gjort det fr som gjr det smartest gjre det. iPad-prosjektet til Apple var utrolig dyrt, og midt i prosjektet begynte selskapet fokusere p noe annet. Det andre? iPhone. 

4. For annerledes

Da Google kom p markedet var deres markedsplan selge skelsninger til andre selskaper. Vi i Nettavisen var faktisk i samtaler (men endte med Fast) for bruke det. I 2000 lanserte Google Adwords, men da som en betalt lsning hvor Google hjalp med lage annonser. Tre r senere kom systemet du n kjenner. Resten er historie. For annerledes? Sannsynligvis for noen...

5. Mangler forretningsplan

God innovasjon vil aldri ha en forretningsplan som kan stemme, men m alltid ha en forretningsid. Hvis noen ber deg om en forretningsplan for noe som aldri fr har vrt p markedet s ppek at det er en raskere hest, eventuelt en bil. 

6. Mangler markedsunderskelser

Apropos det. Enhver markedsunderskelse vil nske en raskere hest, ikke en bil. Ikke n lenger, selvflgelig - men da. Hvem kunne tenke seg at vi ville ha iPhone? Spotify? Netflix? I 2017 kastet jeg CD-plater, ga bort alle mine DVD-filmer og solgte LP-platene mine. Du er sikkert forferdet, men hva er vitsen? Det tar bare plass.

7. Ingen andre gjr det

Nettopp. Derfor kan vi (du) vre frst. 

8. Ingen tror p det i ledelsen

Det er fordi de fleste i ledelsen beskytter sin egen hest, den markedsunderskelsen sier skal g litt raskere.

9. Vi har gjort noe lignende fr

Sannsynligvis ikke, men det er en fin unnskyldning. Kanskje det var feil tidspunkt? Den frste smarttelefonen ble laget av Nokia, for vrig... 

10. Vi driver ikke med slikt

Da br du kanskje vurdere noen andre som liker konseptet ditt? Det kan fort vre at det er mer enn godt nok... 

For: Ikke gi opp. Er iden din god nok vil veldig f skjnne den.

Slik blir 2018

Silhouette young woman enjoying on the hill and 2018 years while celebrating new year

Det er ikke lenge fr det er tid for nyttrsraketter, forsetter og blanke ark. For hjelpe deg p vei med tegnestiftene fr du her 10 spdommer om ret som kommer.

1. Det blir konomisk vekst i verden (og Norge)

Ekspertene er enige om at 2018 blir et vekstr for hele verden. Om det blir like stor vekst i Norge er ekspertene noe mer uenige om. Siden boligprisene pvirker oss spass mye kan det hende at FrP-Siv m lette litt p noen bankregler om vi skal holde tritt med verden rundt oss. Landene man tror vil vokse mest er blant annet Brasil (som har valg), Mexico (som har valg), Russland (som har valg som Putin vinner), Spania, Portugal, Hellas, Tyrkia og Saudi-Arabia (hvor man kanskje fr en ny leder). Du og jeg fr ogs mer rutte med.

2. Idrett blir (mer) politikk

Russlands politikk og doping vil pvirke idretten. Putin har et valg han vinner rett etter fotball-VM i landet, og vil bruke mesterskapet i propagandaen mot resten av verden. Hvordan USA stiller seg til det er usikkert, spesielt siden landet ikke kvalifiserte seg og Trump muligens er mer opptatt av sine egne Russland-historier. OL skal arrangeres i Sr-Korea, med en nabo i nord som er langt fra stabil. Det er nok ingen tvil om at landet vil bruke anledningen til markere seg. En indikasjon p hvordan klimaet blir kan sjekkes angende de to nordkoreanske utverne i kunstlp som er kvalifisert, men som ble pmeldt for sent. Om de fr delta eller ei kan ha strre ringvirkninger enn medaljer.

3. Data blir alt eller ingenting

Det er ikke noe nytt at norske og internasjonale selskaper satser p data, men 2018 blir ret med nye lover og regler (GDPR) samt ret hvor datastrategien gr fra presentasjoner over til strategisk dataledelse p alle niver. Mange firmaer vil f veldig drlig tid utover vren, mens andre firmaer vil satse p data som gjr de til store konkurrenter p omrder de ikke har vrt inne p tidligere. Husk 25.mai!

4. Brexit vil skape kaos for Storbritannia

Uansett hvordan det ender for Storbritannia vil 2018 vre preget av mye usikkerhet. Ikke bare for May, men for hele landet og alle de fra EU som jobber i landet (eller, landene, for vre pinlig nyaktig). Hsten 2018 er fristen, og selv om May og kompani hevder de er i god rute s er ikke alle eksperter enige om at alt er like enkelt. Ingen har noen gang forlatt EU s det er vanskelig vite konsekvensene.

5. Facebook fr et nytt annus horribilis

Det var ikke noe stort r for Facebook i 2017. konomisk klager nok ikke aksjeeierne, men omdmmet fikk et slag i trynet. Tidligere sjefer har vrt ute og advart mot selskapet og annonseproduktet deres har vrt preget av feilrapportering (Facebook har innrmmet 12 tilfeller av feil). Med nye lovforslag, land som er lei av at selskapet ikke betaler skatt og ryktene om lavere bruk s kan 2018 vre ret hvor Facebook ikke fortsetter sin enorme vekst. Det betyr ikke annet enn at selskapet fortsatt er en gigant, selvflgelig. Det er sannsynlig at flere amerikanske politikere vil rasle med antitrust-sksml, og at Facebook blir ndt til splittes i flere selskaper p sikt.

6. Stabilt ustabilt i Midt-sten

Israel skal for frste gang gi ut hemmeligstemplet informasjon fra da landet ble opprettet. Etter all sannsynlighet vil det pvirke andre land mer enn Israel. Ellers s kan det g mot ny ledelse i Saudi-Arabia, som prver utke sin innflytelse i regionen. IS ser ut til vre sltt, men kan komme tilbake i mindre terrorceller. Krigen i Syria som mange trodde ville vre helt over i 2017 ser ut til g mot en fullstendig ende i 2018. Det er 5,4 millioner syriske flyktninger registrert hos FN som kan komme til reise hjem. Valget i Irak handler om USA vs Iran.  

7. Kina blir nummer 1

Den kinesiske konomien vil vre strre enn den amerikanske i 2018, og den internasjonale ekspansjonen fra landet vil fortsette. Ikke minst er Kina ledende i den digitale verdenskonomien, og med et internt fokus p fjerne all fattigdom i ret som kommer vil landet ogs fokusere internt.

8. Putins nye "venner"

Det er signaler fra Putin, som vinner sitt eget valg hsten 2018, om samarbeid om Ukraina. Samtidig fokuseres det p Georgia og Hviterussland. Det er vel heller ingen grunn til tro at Russland vil la vre bry seg med resten av verden, slik de gjorde bde offentlig og gjennom hacking i 2017...

9. Norge fortsetter vre en trygg havn

Bor du i Norge har du allerede vunnet i Lotto, og lite vil forandre seg i 2018 angende akkurat det. Norge er kret til det tryggeste landet beske neste r, og med en stabil regjering er det ingen grunn til tro at ditt liv blir pvirket i stor grad. Oljeprisen og krona er ogs p vei opp.

10. 2018 blir legevitenskapens r

Skal vi tro ekspertene, og det er det all grunn til tro, s vil 2018 bli husket i framtiden som ret hvor legevitenskapen, medisinen, gikk opp til et nytt niv. Fra generell til personalisert, ny framgang i genterapi og RNA-medisin.

 

 

Et farvel til Side2, Side3 og blogg

De fleste har sannsynligvis ftt med seg at Nettavisen n deles i to. Den delen som er Side2, Side3 og blogg.no vil fra nyttr vre eid av Egmont. Den andre delen, avisen Nettavisen, vil vre eid av Amedia. 

Mange som flytter til Egmont har jobbet lenge med produktene som de blir med, men det er ogs mange som har jobbet med produktene som forlater Nettavisen som blir igjen i avisen. 

For deg som leser vil du ikke merke noen stor overgang i 2018. Du vil fortsatt finne stoff som ligner det du har funnet i 2017 ogs i 2018, men for alle er det sannsynligvis interessant med en kort forklaring om hva og historie om hvordan.

Her er den. 

Side2

Etter at TV 2 kjpte Nettavisen fra tyske hender i 2003 ble det en lang prosess med samordning og optimalisering av muligheter digitalt. En av tingene som raskt ble identifisert var basert p tre forskjellige analyser. Den ene var en intern analyse av produksjon og oppmerksomhet rundt underholdningsstoff. Produksjonen hos Nettavisen var tilfeldig, mens TV 2-delen av redaksjonen produserte ofte. Oppmerksomheten p Nettavisen, fra leserne, var stor (Nettavisen hadde helt siden starten hatt seksjonen Skrblikk med underholdende stoff). I tillegg ble det observert en generell digitalisering av annonsekroner fra det som var papirmagasinmarkedet. Kort oppsummert hadde vi bde produksjon og marked.

Forslaget som ble skrudd sammen het frst 2 Underholdning, men det var ingen som mente det var et svingende navn. Nettstedet vi skulle lage var planlagt  inneholde film, TV, mote, samliv og helse i tillegg til de tradisjonelle kjendisnyhetene. Et digitalt magasin. I dag virker det kanskje ikke som en revolusjon, men da vi begynte designe og utvikle fantes det ingen vi kunne bli inspirert av. Vi valgte istedenfor fokusere p hvem magasinet skulle vre for, og personifiserte dette i Bridget Jones. Sammen med TV 2s srdeles dyktige promoavdeling utviklet vi konseptet: Livet har alltid en annen side. Magasinet var den andre siden. 

Navnet som til slutt ble valgt kom i et ledermte hvor salgsdirektr Sren Eriksen omtalte stoffet som det som ikke var p frstesiden, men p side 2. Skrittene fr det hadde vrt utvikle et design som var unikt og nytt, hvor vi blant annet lagde hesteskoen som annonseformat (for frste gang). Det ble hyret inn egne redaksjonelle medarbeidere, og egne selgere.

Suksessen ble stor. Bde lesermessig og konomisk. Fra nyttr eies det som kan omtales som en av de strste mediesuksessene de siste rene av Egmont. For oss som har jobbet med utvikle det, videreutvikle det og komme p konseptet blir det en merkelig flelse sende magasinet videre til nye mennesker. 

Det har vrt mange innom redaksjonen til Side2. Fra Ole Valaker som den frste utgavesjefen til Gaute Tyssebotn, skribenter som Elisabeth Norheim, Michael Jones, Stian Fjelldal, Caroline Berg Eriksen, Guro Holmene, Thomas Olsen, Jorunn Egeland, Johanna Grnneberg, Vibeke Johnsen, Helle Nilsen og n sist Astrid-Helen Holm som redaktr og selvflgelig mange, mange flere. Sammen har de vrt med p bygge et utrolig suksessfullt produkt. Et produkt som etter nyttr forvaltes av selskapet som bringer historier til live - Egmont.

Side3

Innovasjon er noen ganger ta det helt ekstremt penbare. Bare gjre det fordi det ligger rett foran nesa, men ingen har sett det helt. Side3 var det. Det var broren til Side2. Manneversjonen. Et magasin for unge menn digitalt. S enkelt, og s stor suksess fra dag en med Lars Wrstad som redaktr. En innertier som har hatt noen helt utrolige lesertall i forhold til ressursene brukt p magasinet, som har vrt nyskapende p mange omrder.

Da vi begynte jobbingen med Side3 var det egentlig ganske enkelt planlegge, tenke og gjennomfre. Vi tok Side2, og tenkte p alt det som burde vre i et maskulint magasin. Og s lanserte vi. 

Egmont tar over hele Side3 ogs, og kan forvalte videre et rikholdig arkiv med noen av de mest leste sakene i Nettavisens historie.

Blogg

Det var ikke Nettavisen som begynte med blogg i Norge, det var Spray. Riktignok var Spray (som da bestod av Pl Nisja-Wilhelmsen (alts meg) og Gaute Tyssebotn, folk som Helge Birkelund og Jan Omdahl hadde gtt videre til andre jaktmarker) en del av Nettavisen da grnderne Rafiq Charania og Per Kleven kom med blogging til det som da var TV 2 Nettavisen, men de frste bloggene kom p Sprayblogg. S ble det nettblogg ogs (for Nettavisen) fr det gikk p tverke et sted i TV 2 og grnderne mte satse p sitt eget blogg.no. Det gikk jo, ikke overraskende, veldig bra. Noen r senere kjpte vi firmaet fra grnderne, men fr den tid hadde vi rukket etablere blogg som kommersiell plattform. 

Det startet med en mail til Ida Wulff, og fortsette med salg av de frste blogginnlegg i Norge. I skjrtekanten av det kom ogs digital content marketing p ei fjl. Uten den mailen til Ida om et mulig samarbeid er det usikkert p om vi hadde vrt der vi var i dag. Selvflgelig kom dette ogs i andre land, men Norge har lpt foran og fort.

Senere startet Gaute Tyssebotn opp det som har blitt meningsbloggerne til Nettavisen. Disse blir igjen, s skilsmissen p blogg er blogg.no og det som fjsete har blitt kalt rosabloggere av misunnelige journalister med en fjerdedel av deres inntekter. Bloggerne som er influencere, for bruke newnorwegian. 

Vi som har jobbet med de tre produktene, Side2 og Side3 fra fr fdselen av og blogg.no som en partner i mange r fr vi kjpte det, er stolte av hva vi har gjort. Designere, utviklere, innovatrer og forretningsutviklere. Vi krysser fingrene for fortsatt like stor suksess med nye foreldre!

Folkene

Det er veldig mange gode venner som gr til Egmont i fisjonen av selskapene. Venner av de som blir igjen og venner av Nettavisen. Gaute Tyssebotn forlater Nettavisen etter ha kommet inn dra sommeren 2000 til Spray for vre nettjeger, mens Hanne Aurtande Hoff allerede da hadde begynt med bde SprayDate og annet. Selgeren som har vrt ut og inn, men alltid kommet tilbake (det er en grunn til at vi har hatt prisen for rets comeback p julebord) som Annette Ross og Tone Christensen som det virker som om alltid har vrt der. Lars Wrstad kom med TV 2, og nyere venner som alle p blogg, Adrian, David og alle dere andre. Dere vil bli savnet. For som Gaute skrev i sin avskjedsmail: Nettavisen er nok det mediehuset i Norge p topp 10 der enkeltpersoner i strst grad kan prege hvordan de ulike funksjonene redaksjonelt, kommersielt, teknisk og innovasjon oppleves av folk fra utsiden.

Derfor vil hver og en av dere bli mer savnet enn de gode produktene dere tar med dere.

Dette dreper netthandelen

Multicultural group of young people men and women looking shocked at mobile phone

Butikkdden har inntatt USA for fullt, og er p vei inn i Norge om vi skal tro ekspertene. Det er ikke bare arbeidsplassene som blir borte, over 200 000 av dem sier varehandelen selv, men selve butikkene. Erstatningene lokalt og nasjonalt er nettbutikker som ikke har fysisk tilstedevrelse, men det er selvflgelig bare en versjon av sannheten. Hadde det vrt den hele sannheten ville ikke en nettgigant som Amazon etablere fysiske butikker.

Problemet er butikkene. Bde de fysiske og de digitale. For netthandel, de norske nettbutikkene, er i ferd med ta rennefart ned i egen gravet grft. Det skyldes i stor grad tre faktorer.

Den motvillige digitale butikken

P den ene siden har du de fysiske butikkene som motvillig blir dratt skrikende inn i en digital verden. Et lysende eksempel er matbutikken Meny som ikke med et smell, men med et lite klynk lanserte sin nettbutikk. En nettbutikk som har samme utvalg og samme priser som deres fysiske butikker. Det er forsvidt en helt grei ting gjre, selv om vi alle skjnner at kostnadene ved ikke ha fysisk tilstedevrelse noe sted er et poeng. Problemet er utfrelsen. Da Nettavisen testet matbutikkene i hst tapte Meny mot sine heldigitale konkurrenter. Butikken leverte gamle varer og hele den risikoen vi fler som forbrukere ved la noen andre plukke vre varer ble ett hundre prosent verifisert. Meny selv sa dette var noe som ikke skjedde, men da vi igjen testet butikken ble det nok en gang levert varer som gikk ut p dato umiddelbart etter levering (fire timer etter). 

Den idiotiske leveringen

Hvis du har bestilt fra en nettbutikk som bruker Postnord som leverandr vet du hvor ille leveranser kan vre. De fleste selskaper som driver med skalt B2B-markedsfring skryter av sine kunder p egne hjemmesider, men ikke overraskende gjr ikke Postnord det. Muligens av nske fra kundene? Kunder er i hvert fall postordreselskaper som H&M og CDon. Nr Postnord legger pakker i postkasse eller p dra vet du at risikoen er for stor. Skal nettbutikkene bli gode nok, og sikre nok for flest m leveransene vre gode nok. Slik som Apple som leverer direkte med en gang, p dren. Fordi de vet at det er dyrere ha fysisk butikk (se over), og selvflgelig fordi de kan selge direkte. I tillegg krever alt for mange nettbutikker porto. Det er p tide at vi gjr en avtale - vi bytter det faktum at vi handler utenom pningstid og fysisk butikk mot at varene sendes gratis. OK? Vi vil ogs ha varene mye raskere. P tide lre litt mer av Brdboksen og Kolonial, og litt mindre av hvordan postordre en gang var i gamle dager.

Mangelen p storsenter

Det er en grunn til at vi gr til sentrum. En grunn til at vi gr p shoppingsenter. Vi kan ordne mer enn en ting samtidig. Vi har ikke lyst til g til fjorten forskjellige nettsider for finne de femten tingene vil ha. Spesielt ikke hvis vi m hente det tolv forskjellige steder til ti forskjellige tider og med mulighet for at varene ikke fungerer som de skal. Fr du sier Amazon er selvflgelig Amazon svaret, og med en gang storbutikken kommer med sine varer p alle omrder til Norge som de n gjr i Sverige er det ingen tvil om at mange norske butikker vil bli underleverandrer, og ikke egne stoppesteder.

S, til slutt, hva med de fysiske butikkene? Hva skal vi med dem? Jo, vi vil fortsatt ha mteplasser som viser oss ting, med lokal tilhrighet. Vi vil ha levende kommersielle omrder i byer, men det kan like gjerne vre shoppingkafeer eller handelsbarer. Det er i hvert fall ikke slik vi gjr det i dag, for den sirkelen butikkene gr i blir til stadighet mindre.

Fem ting du br gjre denne julen

Man in red shirt working late night on computer with glass of wine and christmas tree behind him

Her er et forsk p fem ting du br gjre denne julen, med en oppfordring til bruke kommentarfeltet til flere forslag.

1. Sl av e-postvarsler p ferien

Skal vi tro underskelsene s skrur kun 14 prosent av ledere av e-posten p ferie. Hver eneste e-post du svarer p, sender eller sjekker er et signal til omverdenen og de du jobber med, partnere, familie, samarbeidspartnere p jobb om at din fritid ikke er viktig. Underskelser viser ogs at det er har en negativ effekt p organisasjonen om du engasjerer deg for mye fra fritiden. Ansatte fler at de ikke kan ta egne avgjrelser og at lederne ikke stoler p dem.

2. Ikke bruk ferien p klage over stress

Det kan godt vre at du har alt for mye gjre, og tidsklemma er verre enn mye. Vi klager p hvor mye vi har gjre, og hvor mye vi jobber. Hvis du bruker fritiden og juleferien p klage p det ogs s vil nok ikke det ha en direkte positiv effekt p verken arbeidet ditt eller hvor mye du slapper av, ei heller hva folkene rundt deg synes.

3. Det er lov vre kritisk ogs p fritiden

.. og du trenger ikke si noe positivt fr og etter, men spr gjerne om lov til gi kritikken fr du gir den. Husk ogs at du kan vre kritisk foran andre, og at effekten av det kan vre god s lenge du holder deg til fakta. Det gjelder like mye familie som de du jobber med eller venner. Underskelser viser faktisk at vi liker konstruktiv kritikk bedre enn ros, s du trenger heller ikke grue deg s mye fr du gjr det.

4. Ikke tro du klarer alt

Det er lov be om hjelp. Selvflgelig er du flink til mye, men gjr du for mye av det ogs kan det fort bli en svakhet.

5. Skru av telefonen

Legg den i en skuff. Spis en pepperkake. Se barna dine i ynene. Pass p at de ogs skrur av, for vrig. Det er verdt det. Mye mer enn klare et nytt niv p Candy Crush.

Har du flere forslag? (NB! Kommentarene blir godkjent fr de gr ut, s noen ganger kan de ta litt tid fr de kommer ut, se punkt 5).

Slik blir framtidens nettavis

Er det en ting som er sikkert s er det at ting vil forandres de nrmeste rene.

Da de frste digitale reklameformene kom ble de basert p visninger. Klarte du f noen til beske en nettside, generere en visning (at en nettside ble hentet fram) eller flere, kunne du vise fram en bannerannonse. Dette frte til mange mer eller mindre smarte lsninger som bildekaruseller over 50 sider og tester, quizzer og annet som ble laget kun for lage flest mulig annonser. I 2000, da Spray AB (som da eide Nettavisen) skulle g p brs ble sidevisninger satt som viktigste ml. Fordi visninger var lik penger.

Etter hvert ble medier, annonsrer og mediebyrer mer avanserte. Effekt, bde direkte p klikk og over tid p merkevare og oppmerksomhet ble mlt. Faktorer som tid brukt, in-view (om annonsen faktisk ble sett) og andre mlefaktorer ble viktige. Virkningen p produkt var et strre fokus p kvalitet og det rekruttere brukere. Samtidig vokste bde sosiale medier og influencere fram, og med de to som viktige faktorer i tillegg til strre fokus p effektmling vokste innholdsmarkedsfring fram. Nettavisenes viktigste mleparameter ble unike brukere, lesere.

De siste rene har datafokuset vrt enormt bde fra annonsrer og medier. Mest mulig data skal gi best mulig resultat med optimalisering, styring og utvalg. Effekten har blitt en kt segmentering, inndeling av stoff, samt et nske om ha innloggede brukere. Et enda strre fokus p unikheten i brukeren, leseren. Sammen med dette har abonnementsavisene digitalt ogs ftt sin naturlige plass. De lokale avisene som tilbyr sitt unike stoff til sin regionale, lokale leser. Vi kjper et abonnement p samme mte som vi ofte kjper s mye annet, fordi det ogs sier noe om oss. Er du lokal kjper du abonnement p lokalavisen. I tillegg har store nasjonale aviser lagt nytt, kvalitetsfokusert stoff bak abonnementsmur. Fordi du og jeg, vi alle, gjerne betaler for det som er veldig bra.

Aviser har ogs blitt noe mer. VG er en TV-kanal, Nettavisen er en tippekommisjonr, Dagbladet er en norsk versjon av et fotballmagasin og Aftenposten arrangerer fotballkamper.  Skillelinjene mellom hva som var TV, radio og avis forsvinner sakte, men sikkert. TV2.no er like fullt en avis som VG. mens VGs podcaster er like mye radio som P4 som mellom DAB-informasjonen har nyheter p sin hjemmeside.

De neste rene vil nettet komme gjennom mange flere dingser og flere steder enn i dag. Det som kalles tingenes Internett er nettkobling p dashboardet p bilen din, en online radio i samme bil (som kanskje like gjerne spiller Spotify som Radio Norge), et kjleskap som strmmer nyheter p sin skjerm eller en hyttaler som oppsummerer hva som har skjedd i dag basert p din unike skehistorikk (du kommer nok snart til si hei til Google Home). I tillegg jobber de strste amerikanske aktrene med lage sine egne distribusjonsplattformer (Facebook med sine lsninger, Google med sin AMP og nyheter p sveip i Android, Apple med alt de prver lukke inne).

For annonsrer og medier betyr det en helt annen hverdag enn i dag. En nyhetsleverandr blir en sentral som jobber med det viktigste - journalistikk - og distribuerer denne basert p dine, lesernes. nsker. Det kan vre i form av lyd p mobilen, som korte meldinger p kjleskapet, som lengre tekst i et digitalt papirformat som automatisk oppdateres eller i videoform p en strmmetjeneste som Facebook Shows. Der vil annonsrer ha mange typer av budskap, mye med innhold som vi nsker og lsninger optimalisert for hvert format. En slik hverdag kan virke skremmende for noen, men i praksis er det ikke det.

Annonsrer og markedsfrer skal lage gode, kreative lsninger. Disse tilpasses til distribusjonsform. Det har kreative miljer gjort i mange r. 

Journalister og redaktrer skal lage god journalistikk.

Du som leser, bruker, seer og lytter fr valgfrihet i hvilken form du vil ha budskapene.

Det vanskelige ligger i en utakt i farten. Podcast er langt mer populrt blant lyttere enn annonsrer. Video (med reklame) mer populrt hos annonsrer enn seere. Styringsmodeller m oppdateres, mlingsparametere oppdateres og nye regler lages. Det nytter ikke putte gamle, firkanta klosser i runde hull.

Framtidens digitale nyhetsleverandr er optimalisert en til en, med lyd, video og bilde. Den er en refleksjon av deg, dine interesser og det du nsker blandet med redaksjonelle vurderinger og tilpasset til de formene du nsker konsumere innholdet p. Noe vil vre basert p at du nsker betale for kvalitet, nrhet og merkevare. Noe vil vre gratis og annonsefinansiert (s lenge du skrur av annonseblokkere). 

 

Kjre Espen Egil. Jeg skriver til deg fordi jeg synes du blander reklame inn i journalistikk.

Kjre Espen Egil,

Jeg leser ikke s mye Aftenposten som jeg gjorde fr, men jeg leser avisen din i ny og ne. Jeg er direktr for innovasjon i Nettavisen, og har skrevet en bok om innholdsmarkedsfring etter at jeg bygget opp omrdet for oss. Jeg skriver dette brevet til deg fordi jeg synes avisen din blander reklame og journalistikk p redaksjonell plass.

Dere har gjort det i tidligere r, men at det gjres fortsatt er overraskende.

Saken dere har skrevet handler om en fotballkamp som er et slags revansjeoppgjr fra den gang da Norge slo Brasil 2-1. Den presenteres som toppsak p Aftenposten med Ronaldo i et eksklusivt intervju. Ved siden av inviterer dere leserne til fortelle historien om hvor de var da Norge slo Brasil (jeg var for vrig hjemme i leiligheten min i Oslo, og gikk rett ut p byen hvor jeg solgte mitt norske flagg p toalettet p et utested for 500kr). 

Jeg har ingen stor illusjon om at du kommer til lese dette. Grunnen til at jeg gjr det er likevel fordi jeg er litt urolig, litt redd kanskje og veldig, veldig skuffet - over hva du prver gjre med norsk presseetikk.

Det er kanskje ikke s rart at dere har ftt et eksklusivt intervju. Kampen som skal spilles arrangeres av Aftenposten Event, det kommersielle selskapet til Aftenposten som tjener penger p arrangementer. Det er kanskje ogs derfor dere omtaler saken slik dere gjr.

Kjre Espen, jeg har til og med omtalt deg i boken jeg skrev om innholdsmarkedsfring.

Hr her, Egil, jeg er seris. Du har vrt med p lage reglene som pressen skal flge. De er ganske klare. Jeg har s vidt nevnt de i boken om innholdsmarkedsfring fordi det var verdt ppeke at journalistikk og reklame absolutt ikke er det samme. 

Aftenposten er ledende p mye innenfor journalistikk i Norge, og noen som mange blir inspirert av og flger som eksempel. Fri og uavhengig presse er avhengig av at leserne skjnner hva som er reklame, og hva som er journalistikk. P Aftenpostens nettsider str det at Aftenposten arbeider etter Vr Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Der det blant annet heter:

Vis penhet om bakenforliggende forhold som kan vre relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.

Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal vre penbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal vre tydelig ogs ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.

Jeg kunne ha fortsatt, Espen Egil, men jeg m stoppe her. Jeg har skrevet dette fordi jeg hper avisen din tar det til seg. Det er dumt bde for pressen, reklamebransjen, annonser og markedsfringsdisiplinen innholdsmarkedsfring at det blir vanskelig for leserne av Aftenposten skjnne hva som er journalistisk motivert og hva som er motivert fordi Aftenpostens eventselskap skal selge billetter til et arrangement. Fordi jeg har jobbet med det selv, og skrevet bok om det vet jeg at det m vre klart hva som er hva. I Markedsfringsloven er det ogs klart: All markedsfring skal framst som markedsfring, og det m vre klart for den som ser reklamen at det er det. Slik som reklamen for fotballkampen som Aftenposten skal selge billetter til.

Nr alt det er sagt synes jeg dette er et morsomt kommersielt stunt, selv om jeg synes slike legendekamper er ganske kjedelig rent personlig. Jeg hadde bare hpet at Aftenposten ikke ville blande sine kommersielle budskap s mye med det redaksjonelle.

Pl Nisja-Wilhemsen Head of Business development

Med vennlig hilsen,

Pl Nisja-Wilhelmsen
Direktr for innovasjon i Nettavisen
Forfatter av boken "Praktisk innholdsmarkedsfring"

 

 

Dette er siste ret du handler i butikk og bruker kontanter

Augmented reality marketing street. Hand holding smart phone use AR application to check information

Baserer du din framtid p kontanter og fysisk butikk br planleggingshorisonten vre kort.

Det ble satt ny rekord i kortbruk p Black Friday, og fra USA meldes det om tidenes netthandelsdag. 2017 var 17 prosent hyere enn ret fr. De gode nyhetene som de fysiske butikkene ser sitt lnnlige hp i var at nedgangen kun var p en prosent for fysisk salg. kningen p 17 prosent er for vrig den samme r til r-kningen som NHO melder om her til lands.

Vi kjper stadig mer digitalt. Alt fra dagligvarer til ferske bakevarer, hvitevarer og biler (Tesla). Vi liker det kunne ha beina p sofaen mens vi shopper. Vi liker slippe k. Vi liker utvalg. Vi liker tilpasningene. 

For det er ikke en bilfri by verken i Oslo, Bergen eller San Francisco som frer til dden for de fysiske butikkene. Det er vrt handlemnster. Butikkene blir erstattet av sosiale plasser vi mtes for spise, drikke kaffe eller pop-upbutikker som skal presentere nye produkter. For vi vil fortsatt nske bli eksponert for nye ting, og vi vil ha informasjon som gjr oss til gode forbrukere.

Kontanter bruker vi ikke lenger. For to r siden brukte under 18 prosent kontanter i dagligvarebutikken, og nedgangen var p over 17 prosent r for r. Tallet er mye lavere n. Av alle pengeoverfringer er kontanter 7 promille. Administrerende direktr i NHO reiseliv sa tidligere i r at kontanter egentlig kun var en gavepakke for kriminelle. Skattemyndighetene mener kontanter delegger bekjempelsen av svart konomi. At de mter p en annen side alle som er bekymret for personvern er en god debatt, men utviklingen peker kun en vei.

Sannheten er likevel modifisert. Vi liker ha sett noe fysisk fr vi handler. Vi vil ta p ting. Vi nsker at noen viser oss en ny iPhone fr vi kjper den selv. Det er bedre ha sett en Tesla fr vi handler den p nett. Kontanter er kanskje ikke s viktig for oss som et fysisk produkt om du ikke er kriminell, men konseptet kontanter kan vre digitalt slik det er med Vipps. Det er nye ting som er pakket inn med gamle flelser. Vi ser jo TV-serier fortsatt, bare ikke nr en salgsdirektr nsker det for vise fram mest mulig reklame. 

For deg og meg, og firmaene vi jobber for, s er vi midt oppe i en enorm digital transformasjon. Det viktige er da ikke hekte alle sm forandringer vi ser p en helhet som kanskje ikke er riktig. Nr en stor norsk nringsavis omtaler Amazon som bokhandel eller markedssjefer mener at gammeldags TV er mten n et ungt publikum s kan du ppeke at verden forandrer seg fortere enn mange ser. 

Slik utviklingen er vil 2017 for mange av oss vre det siste ret vi gikk i fysiske butikker for kjpe noe, og kontanter? Nr hadde du det sist?

Lyd er framtiden digitalt

Lyd

Det er p tide kaste seg p lydkjret. Venter du kan du st igjen p perrongen.

Trendforsker Amy Webb ved Future Today Institute mener at innen 2021 vil halvparten av all samhandling med datamaskiner skje ved stemmebruk. Lyd vil om kort tid vre 30 prosent av all nettlesing om vi skal tro amerikanske underskelser.

Likevel er mange skeptiske.

Det tros ikke p det frste lydformatet som har ftt utbredelse blant folk flest, podcast. Sannsynligvis er det de samme folkene som ikke trodde p blogg. Som ikke trodde p sosiale medier. Fordi det ikke passer inn i den firkanten de er vant til putte firkantede klosser ned i.

Podcast er i dag der blogg var i 2009 da jeg kontaktet Ida Wulff, og skrev det som sannsynligvis var den frste kommersielle bloggavtalen i Norge. Det var veldig f som trodde p blogg internt, og srdeles f annonsrer som skjnte hvordan dette kunne fungere eller trodde det ville vre smart. Noen millioner kroner p konto senere har bloggerne ledd hele veien dit. Annonsrer har kjrt effektive og gode kampanjer, og i kjlvannet av deres suksess vokste ogs content marketing fram.

Skepsisen til det var ogs stor. VG skulle i hvert fall ikke drive med det. Det utfordret tradisjonelle modeller for salg, og vi som drev med det i Nettavisen og andre steder ble kalt verstinger. Vi dela bde reklamemediet og medier. 

Podcaster har brukt lang tid p komme seg til sin rettmessige plass. Teknologi, fart og innhold har ikke klart g i takt fr n. Som reklamekanal har modningstiden tatt tid, og det er fortsatt srdeles mange som holder igjen. Som venter, som ser. Som ikke tror.

Som ikke tror at lyd vi hrer p alene, fordi vi har valgt akkurat den lyden, etter all sannsynlighet med hodetelefoner mens vi er p vei til jobb eller slapper av -- er effektiv som markedskanal. Den troen vil alle f, noen senere og noen av dere fr. Noen av dere n som det er tidlig nok. For det er effektivt.

PS! Bloggforfatteren har en egen podcast. P det meste har litt over 80 000 hrt p en episode. Du finner mer digital lyd p Nettavisen Lyd