Gratulerer med ny logo, ELITE SERIEN (og, ja, gratulasjonen er ment ironisk)




 

Det å bytte logo er ingen enkel greie, og det er lett å mene mye om noe nytt. Samtidig er det også slik at vi nesten uansett reagerer negativt på det som er nytt, annerledes og fremmed for oss. 

Da DNB lanserte sin nye logo til flerfoldige millioner i 2011 spurte Gunnar Stavrum om banken var logotomert

Denne gangen er det både ny logo og forsåvidt et nytt navn. Tippeligaen har mistet sin generalsponsor, og vil dermed gå tilbake til det trassige journalister i blant annet like statseide som Norsk Tipping - NRK - uansett har kalt Tippeligaen: Eliteserien. 

Eller, ser man på logoen har de kalt seg selv for ELITE SERIEN.

Da jeg så logoen selv for første gang humret jeg for meg selv. Å lage en ny logo basert i sin helhet på logoen til Premier League er interessant. Interessant fordi man da skal prøve å selge et dårligere produkt med samme formspråk som luksusproduktet. Det er i og for seg ingen ny strategi, og den er delvis velkjent.

Uansett fikk det hele meg til å konstruere historien om da toppfotballen snakket med designbyrået.

Hele historien, på Facebook, er som følger:

Oppdragsgiver: Lag logo som viser hva vi driver med
Designbyrå: Ok. Skal vi se fotball. Fotball.. Vent litt, her en app med fotball i appstore. Premier League. Der er det en logo. Løve. Det har sikkert noe med fotball å gjøre! Vi tar en løve. Det har denne Premier League-greia, og det har jeg hørt at har med fotball å gjøre.
Oppdragsgiver: Og, ja, vi heter for øvrig ikke Tippeligaen lenger etter at de folka på Hamar ikke synes det er så gøy med norsk fotball lenger. Bruk det gamle navnet.
Designbyrå: Ok, eliteserien høres litt kjedelig ut. Vi tar Elite Serien Nor.
Oppdragsgiver: Ikke Nor, det var litt rart?
Designbyrå. Ok, men løva er greia?
Oppdragsgiver: Ja, men synes å ha sett det før?
Designbyrå: Øh, nei? [sletter raskt PL-appen], vi har ikke sett noen logoer med løve og fotball før?
Oppdragsgiver: Ok. Elite Serien. Og en løve. Kult. Her har dere alt overskuddet fra fotballen for første halvår. Takk for jobben.
Designbyrå: Ingen årsak. Si fra når landslaget trenger nytt navn. Vi tenkte på Nor Ge Nor.

I presentasjonen, som jeg forsåvidt ikke leste alt for godt før jeg skrev det over, står det følgende:

Eliteserien har valgt å videreføre løven som et ligasymbol, noe som bygger bro fra crestet som preger brystet på de norske landslagsspillerne. Inspirasjonen til løvesymbolet er hentet fra den norske riksvåpenet. 

Videreføre løven, ja. 

Fra dette?

Hvor er løven?

Broen fra crestet (fint norsk ord) på brystet? 



Ja, hvis du ser etter der så er det to løver (fordi riksvåpenet vårt har løve(1 stk)). Ikke en slikkende løve, riktignok (tungen kommer fra riksvåpenet)... men det får være. Det er også noe annet du kan legge merke til. 

Trenger du litt hjelp?

Ja, fargene. Rødt, hvitt og blått. 

Så kan det være at det er andre som synes den brettede logoen som ser ut som om den er kvasiødelagt er fin, vakker og fungerer. Med de to blåfargene. Stabæk er sikkert ganske glade.

Kanskje vil jeg også akseptere den etter hvert, men det vil ta tid. 

PS! Heder bør gå dit den skal. Det er Scandinavian Design Group som har laget logoen. 

Her er noen andre ligaers logoer. sånn apropos:






 

Det er livsfarlig å stole på Facebook

A male face with a taped mouth and a red cross on it symbolizing censorship.
Censorship is all around.
Freedom of speech is the political right to communicate one's opinions and ideas via speech. The term freedom of expression is sometimes used synonymously, but includes any act of seeking, receiving and imparting information or ideas, regardless of the medium used. In practice, the right to freedom of speech is not absolute in any country and the right is commonly subject to limitations, as with libel, slander, obscenity, copyright violation and incitement to commit a crime.

Hvis du har vært heldig nok de siste dagene har du kanskje fått med deg en sak i nyhetsbildet om sensurering av nordmenn på Facebook. Bakgrunnen er et Pulitzerpris-vinnende bilde fra Vietnamkrigen. Et bilde som sensureres hvis du legger det ut på den amerikanske sosiale kanalen. Tom Egeland, forfatteren, gjorde det.

Sensurering på Facebook er ikke nytt. Eirik Newth skrev et glitrende innlegg om dette i 2012. Det er mange som har blitt stengt ute, og det er noen ganger vanskelig å vite hvorfor. 

Noen måtte ha baktalt Josef K., for en morgen ble han arrestert uten at han hadde gjort noe galt.
- Franz Kafka, Prosessen

Ofte blir folk utestengt fordi de rapporteres. Fordi noen har baktalt dem. Mange nok rapporter fører til utestengelse (her hevder Facebook selv at dette ikke skjer automatisk, men vi tror på at også Facebook opplever mange som skriker som mer støy enn en). Flertallet må ha rett.

CNet gikk akkurat igjennom hele det forvirrende kaoset som er sensuren til Facebook

For det første så er ikke Facebook et sted hvor alt er lov. Det er ingen åpen plass for diskusjon uten lover og regler. Den lange oversikten over deres, noe ulne, regler finner du her.  I tillegg deler Facebook gjerne informasjon med Politiet og myndighetene hvis de mener lovbrudd har skjedd eller kan skje. Over 81 prosent av ønskene fra amerikansk politi ble etterfulgt. I Norge er faktisk tallet mye lavere, kun 48 prosent

Som saken sier:

Zuckerberg was never elected to any office. But he's built one of the most important websites in the world, and he makes decisions that affect all of us. There's no way for any of us to appeal.

Han (og selskapet) vet til og med dine politiske synspunkt. Klikk bare her.

Som du kan se av bildet under er jeg visstnok interessert i både happiness og life i tillegg til Høyre (jeg har aldri stemt Høyre, for øvrig).

Det store problemet er at sensuren er tilfeldig, og den er ikke slik du kjenner den fra medieverdenen ellers. Der norske medier styres etter en plakat hvor man skal ta hensyn (Vær Varsom) så er det ingen slike hensyn får Mark og kompani. De styres etter amerikansk moral, og amerikanske regler. (Presisering på plass: Reglene til amerikanske Facebook er laget i katolske Irland).

Hva så med nyhetene du får? De er tilpasset din verden. Jeg får en klar overvekt av nyheter om Liverpool i min nyhetsfeed, og dertil mye mindre om Manchester United eller Chelsea. Det er Facebook som tilpasser den verdenen jeg ser så jeg får mer av det jeg har lest før. Mer av det jeg allerede mener, tenker, sier og gjør. Jeg får mange nyheter om hvor fortreffelig Hillary Clinton er, men lite om hvor bra Donald Trump er. 

Jeg går glipp av store hendelser om de ikke deles av venner. Jeg går glipp av ting som faller inn under Facebooks tilfeldige sensur. 

Les også: Dette vet nettet om deg

Les også: Velkommen til avisenes siste dødsdans

Et redaktørstyrt medium, som NRK eller Nettavisen, prioriterer nyheter etter viktighet. Du får det viktigste. Det du må vite (og selvfølgelig mye du egentlig ikke trenger å vite, for å være ærlige). Sensuren skjer ikke etter tilfeldigheter, eller etter om leserne faktisk liker det de ser eller ei - men etter kriterier for å ta hensyn. 

Hvis du velger Facebook som din nyhetskanal så velger du bort å få vite alt. Du får mer av det du allerede tror, mener og er interessert i. Og du går glipp av alt den amerikanske moralen tilsier at du ikke bør se. 

Skal du ha oversikt må du også sjekke ut redaktørstyrte nyhetsmedier. Gjerne flere. 

Så får det være fritt valg for norske annonsører å annonsere på plattformen, men også her bør bedrifter passe på. 

Du må tro på selvskryt, det er i hvert fall ærlig

Professional female athlete sprinting from blocks on numbered start line on outdoor athletics track on olympic stadium full of spectators under a dramatic evening sky. Sprinter is wearing generic athletics kit.

Hvis du leser TV 2s pressemelding om OL så var OL i Rio en suksess. Mest sett var kvartfinalen i håndball som ble sett av 1 327 000 seere. 

Til sammenligning så 1,8 millioner mennesker VM-finalen i håndball før jul 2015.

Nå hadde TV 2 uflaks med sendetiden på semifinalen i årets OL (midt på natten). Semifinalen før jul 2015 ble ble sett av 1 468 000, mens 1 294 000 så kvartfinalen mot Montenegro. 

Litt flere så altså kvartfinalen mot vår nabo, Sverige under årets OL.

Det er ingen tvil om at det er fine tall. 

Utenom håndball var det roing i dobbeltsculler, finale, som ble mest sett, med 476 000 seere. Bryting hadde 420 000 seere på Sportskanalen opplyser TV 2, mens sykkel landevei hadde 404 000 seere (alle tall fra TV 2s pressemelding). 

Gjennomsnitt daglig brukere på TV2.no og TV 2 Sumo har vært 1.171.000 gjennom OL-perioden. Det betyr at ukentlig har TV 2 gått så vidt forbi Nettavisen på desktop, og ligger omtrent likt på mobil. Begge omtrent på nivået til Dagbladet på mobil, men litt bak VG.

Det er sommer, og før skolestart og vi var egentlig ganske dårlige i årets OL. Det var muligens en suksess, men det var også en dyr suksess for TV 2. Viktigst er kanskje: Hva skjer videre? 

Utenfor våre grenser sies det at OL er en test for framtiden for live sport og sportsrettigheter. Rating på TV i USA er ned så mye som opp mot 40 prosent (i snitt 17 prosent). Ekstra ille er det mot de unge, altså som tittergruppe. Hver fjerde titter i aldersgruppen 18 til 49 er borte. 

Kanskje er ikke sport så interessant i denne målgruppen som det engang var?

At lineær TV ikke lenger er hva det var er det ingen tvil om. De unge ser oftere på YouTube enn de gjør på enn "gammeldags" TV-kanal. Selv om DAB-entusiastene prøver å overbevise om at medisinen om å spre det samme pålegget utover flere brødskiver (flere kanaler) vil gi bedre totalopplevelse så er det nettopp det at vi ikke lenger har noen felles opplevelse lenger som er det nye.

Vi ser ikke alle sammen superløpet. Ikke alle sitter benket foran skjermen for å senere kunne snakke om det. Selv ser jeg fotball, Premier League. Liverpool. Jeg vet at uansett hvordan det går vil hundrevis av mine venner mene noe på sosiale medier, på jobben og på fritiden. Det er en del av opplevelsen, men når jeg møter folk på jobben og spør om de så det sinnsyke kastet på spyd i går - og folk sier "nei, jeg så på Stranger Things" eller "nei, da var jeg opptatt med No Man's Sky" så blir min opplevelse dårligere. 

Tilbake til selvskrytet fra TV 2. Det er ingen tvil om at etter forholdene gjorde TV 2 det bra. De er flinke til å sende håndball, og totalopplevelsen med det digitale var fin. For det er virkelig skummel lesing hvis du ser på de mest sette TV-programmene på norske TV-kanaler i uke 32 (kilde er TNS Gallup)

NRK1: Dagsrevyen 683 000
(for øvrig er Dagsrevyen på de seks første plassene foran Norge Rundt og Lotto-trekningen)

TV 2: Norge-Romania, håndball 1 208 000
(syv av ti på topp ti er håndball, mens to er nyhetssendingen klokken ni)

TVNorge: Montebello camping 112 000

TV 3: Lukusfellen Sverige 69 000

Discovery: Fast 'n Loud 26 000

NRK2: Allsang på Skansen 207 000

TV 2 Zebra: Rosenborg - Sogndal 92 000

Viasat4: Supercup, Real Madrid - Sevilla 170 000

Sport trekker altså, og er topp på mye sammen med nyheter. Sportsrettighetene er dyre som få, og det er liten grunn for mange å ha norske kommentarer og produksjon i lengden (håndball unntatt siden det er en mini-idrett utenfor noen få land). Nyheter er veldig dyrt å lage.

Og hva skjer når Facebook kjøper OL-rettighetene?

Hva skal lineær TV vise da? Folk som byr på auksjon for lager? Det er begrenset i tid hvor gøy det er.

 

Nettavisen, Aftenposten og DN knuser VG og Dagbladet

Kiev, Ukraine - February 21, 2012: A logotype collection of well-known world brand's printed on paper. Include Google, Mc'Donald's, Nike, Coca-Cola, Facebook, Apple, Yahoo, Nikon, YouTube, Adidas, Amazon.com, Unilever, Twitter, Mastercard, Samsung, Canon and Starbuck's logos.

Hvor positivt vi som mennesker oppfatter merkevarer betyr mye for hvordan vi oppfatter oss. Det er mer sannsynlig at vi handler i en butikk vi liker eller kjøper en sjokolade vi har en positiv oppfattelse av. Merkevaren er kort forklart vår magefølelse av hva vi mener om noe. Det er de grunnleggende forventninger og oppfatninger vi har av noe, assosiasjonene vi har. 

A brand for a company is like a reputation for a person. You earn reputation by trying to do hard things well. 
- Jeff Bezos

Historisk begynte merkevarebygging for å kunne kvalitetssikre leverandører, og ordet branding er et gammelt norsk ord for å brennemerke. En mulighet til å se hvem som hadde avlet fram en ku, laget et sverd eller et skjold. 

Merkevarer har høy verdi

Merkevarer har en enorm høy verdi fordi merkevaren gjør det mulig for oss som forbrukere å ta valg uten å kjenne til produktet. Apples første telefon ble automatisk godt mottatt av alle som hadde et positivt forhold til Apples datamaskiner, og når deres lesebrett kom ble det - før man hadde det i hånden - positivt oppfattet fordi brukerne likte merkevaren. 

You now have to decide what 'image' you want for your brand. Image means personality. Products, like people, have personalities, and they can make or break them in the market place. 
- David Ogilvy

Nå kommer ikke kun en oppfattelse av merkevare kun fra bruk av produkter. Den skapes av reklame, sosialt engasjement, snakk mellom mennesker, sosiale medier, kundeservice og mye annet. 

YouGov gjennomfører i svært mange land noe som kalles en Brandindex, en daglig måling av hva folk mener om merkevarer. Den måler "buzzen," altså litt hvordan vi selv nå velger TV-serier. Som oftest kommer det fra anbefalinger fra andre som vi kjenner godt (abstrakt "merkevarer" vi liker), og ikke hva TV-stasjonene har valgt skal sendes lineært til en bestemt tid. 

Les også: TV er død, lenge leve levende bilder

Nettavisen, Aftenposten og Dagens Næringsliv best likt blant aviser

Blant de norske avisene ligger Nettavisen på en tredjeplass på hvilke aviser og magasiner man snakker positivt om. Det er kun Aftenposten og Dagens Næringsliv som ligger foran 20-åringen. 

Listen ser slik ut:

1. Aftenposten 8,7
2. Dagens Næringsliv 6,6 
3. Nettavisen 3,5
4. Finansavisen 2,7
5. E24 2,0
6. KK 0,4
7. VG -0,9
8. Dagbladet -3,3
9. Se og Hør -9,2

I tillegg er "din lokalavis" (altså folks lokale avis) rangert med en positiv buzz på 4,4. 

For Nettavisen som ble grunnlagt i 1996 er det kun to veteraner foran. Dagens Næringsliv ble grunnlagt i 1889, Aftenposten i 1860. 

Kiwi forbi Rema

Tidligere i høst kunne vi lese i Kampanje at Kiwi hadde fosset forbi Rema på merkevareindeksen i Kampanje. Faktisk gikk dagligvarebutikken som i fjor vant kåringen helt ned til en fjerdeplass etter kamp om søndagsåpne butikker samt deres kontroversielle samarbeid med VG om den kvasiredaksjonelle Famileliv.

Rema hadde midtveis i 2015 en positiv buzz på 30,7 i YouGovs ranking mens selskapet nå er nede på 22,7. Fortsatt i positiv buzz, men altså ned 26,1 prosent.

Les også: - Feil innhold skader merkevaren din (Kampanje)

Ellers på listen ligger Finn.no på en andreplass med Samsung som den nye store vinneren. Selskapet med den største økningen fra fjoråret er Norwegian. 

Internasjonalt knuser Google alle

Øverst på listen for hele verden ligger Google foran sin egen merkevare YouTube. En av de store taperne samtidig er Apple som går ned på totallisten og som har halvert antall topp ti-lister merkevaren er på nasjonalt.

I USA er det for øvrig Amazon som topper listen, mens i vårt naboland så klamrer våre søte brødre seg til gammel storhet: Volvo er nummer 1. I Sverige er for øvrig Samsung også høyt på listen mens Apple ikke lenger er på topp 10. 


 

 

Slik blir framtidens butikk

Internet Shopping and fast Delivery young Woman makes Order at Computer and Hand of Agent appears from Screen instantly completing the Deal on white Background

Du vil fortsatt gå i butikk, men ikke slike butikker du er vant til.

Ikea har åpnet et nytt varehus i Oslo. Eller, varehus og varehus. Som kommunikasjonssjefen i Ikea sier:

- Dette er ikke et fullskala IKEA-varehus, men en hybrid mellom nettbutikk og varehus

Netthandelen øker fortsatt kraftig. Internasjonal, konservativ, statistikk, anslår vekst på mellom 15 og 30 prosent i 2017 mot året før. Kid melder om at deres største enkeltbutikk nå er deres nettbutikk

I mars skrev Harvard Business Review at framtiden i handel var at vi ville "never not shopping." De tre viktige delene av det er at vi vil ha ting nå, med en gang. At vi ønsker automatisert handling, og gjerne abonnementsbasert. 

La meg sitere Queen: I want it all, and I want it now!

Konklusjonen til HBR er at vi i framtiden ikke har så stort behov for butikker slik vi kjenner det.

Eller tar de litt feil. Er det faktisk slik at vi får butikker slik vi kjente det? 

De gamle apotekene var like mye en opplevelse som det var et sted du fikk noe. Som oftest måtte du vente.



Se for deg de klassiske apotekene. En disk, en opplevelse, varer som er på bakrommet eller som leveres senere. Nå er konseptet senere blitt relativt mye kortere enn den gang da disse apotekene kom. 77 prosent av de spurte i en amerikansk undersøkelse i 2015 sa de ville betale ekstra for å få varer levert hjem innen en time. Apple-butikkene er like mye en opplevelse som en tradisjonell butikk (her sammenlignet med USAs Elkjøp - Best Buy):


De aller rikeste, eller de som har brukt mye penger, har ofte brukt det som kalles personal shoppers. Det vil si at de har med seg en mer eller mindre oppegående person rundt i butikker. Poser og innkjøp bæres ikke rundt, men sendes tilbake til hus, yacht eller suite på hotell. Da Saks Fifth Avenue presenterte suksessraten for deres system med personal shoppers var det ikke så mye kunnskapen til den som var med rundt som var viktigst (selv om det var viktig at de kunne finne riktig vare, en ting roboter og datasystemer er skapt for). Det viktigste var at den som shoppet slapp å bære. 

I England leverer Net-A-Porter, som riktignok er en nettbutikk, på en time hjem til deg i London. Hva om du kunne gå på en H&M rett ved der du bor for å ta på varene du ønsker, gå til en touchskjerm ved utgangen, velge varene du ønsker, bestille dem og betale dem med å sveipe, gå på kafé og når du kom hjem en time senere så kom varene levert til deg? Hvis du bor litt lengre unna sentrallageret til H&M tar det kanskje noen timer ekstra, men H&M kan samtidig åpne flere, mindre butikker nærmere deg.

For butikkene vil bli mindre.

Hvis IKEA kunne hadde det selvfølgelig vært perfekt med et gigantisk varehus omtrent der hvor Universitetet i Oslo ligger i dag i sentrum av byen. Problemet er at vi stadig flytter tettere sammen inn i byer - noe som gjør kvadratmeterprisen mye høyere, noe for øvrig IKEA vet så godt - aldri har rommene vært mindre i deres katalog enn i årets versjon. Vi får mindre plass og presset på boliger i byer blir større. Å ha et gigantisk varehus blir for dyrt fordi det er så mye mer å tjene på å gjøre det til boliger. Det er mye lurere å ha en mindre butikk med lager der det er billigst, i hvert fall mye billigere, for kvadratmeteren.

Så hva blir digital shopping, kalt netthandel, og hva er tradisjonell handel? Hva er knappen som Amazon har laget? Hvis du på dashboardet på din Tesla har en knapp som gjør at du kan forhåndsbestille din vanlige meny på McVegan som er klar akkurat når du kommer (siden datamaskinen i bilen har sagt ifra hvor langt unna du er) er det netthandel?

Det største poenget er at handel blir digitalisert. Vi bruker i dag smarttelefonen vår i butikken for å gjøre research på produkter, for å lese tester og høre hva venner sier. I framtiden får du den informasjonen automatisk, og så snart folk som eier butikkene skjønner at brukeranmeldelser er så smart som det er - også inne i butikken - vil du se at kjøleskapet du kikker på faktisk er anbefalt av en venn av naboen din. I tillegg er det ingen grunn til at du ikke skal kunne gå på Elkjøp Ullevaal for å kjøpe en vare de har tilgjengelig på Elkjøp Hammerfest, og få den levert fem timer senere (hvis du er heldig med flytidene). For butikkene vil de faktisk tilby deg en tjeneste ved at varene ikke er i butikk, men leveres hjem til deg - der du vil ha dem (hjem kan altså også være hotellet du bor på). Skillet mellom "netthandel" og "fysisk handel" vil viskes ut. Det er ingen grunn til at Zalando ikke skal ha en motebutikk med storskjermer, touchpads og noen få utvalgte varer i Oslo sentrum - som i kvadratmeter vil være mye mindre enn det du er vant til fra klesbutikker, men som reelt sett vil ha mye større utvalg. 

I Nettavisen har vi begynt med personlig shopping i vår guiding. Det var det første steget. Nå har vi også utvidet satsingen til å være lokalbasert med Pindem, og uavhengig av lagerstatus i felles pakking med Shoplink

... men er ikke Nettavisen en avis? Jo, men det er også et varehus. Fordi det er millioner av mennesker innom. Slik som at jernbanestasjonen blir et sted for å spise er også Nettavisen et sted for å shoppe, spille Lotto og bli inspirert. Fordi folkene er der, og folk vil fortsatt være i sentrale deler av byene - men fordi plassen blir dyrere blir butikkene mindre. Og mye mer digitale.

TV er død. Lenge leve levende bilder.



Hva er egentlig TV? Emmy, det som har blitt kalt TV-prisene i USA, nominerte HBO, FX og Netflix flest ganger foran sin utdeling i år. HBO er riktignok en kabelstasjon, men er også svært langt framme digitalt. FX er en kabelstasjon med FXNow som en stor tjeneste og Netflix er digital on-demand. Det vil si at for første gang ble ingen av de store, vanlige og tradisjonelle tv-stasjonene, nominert på topp 3 i antall nominasjoner. Netflix fikk 54 nomineringer i år, mot 14 i 2013.

Globalwebindex sjekket hvordan folk så på Premier League tidligere i år. Riktignok tall fra 2014, men de viser at blant de yngste er digitalt (online) svært høyt. En nyere undersøkelse gjort av samme kilde, GlobalWebIndex, viser at 7 av 10 fans av OL ser på OL online. Halvparten ser på OL på mobil. Samme undersøkelse viser også at 83 prosent bruker en såkalt second screen hvis de ser på lineær TV. 

Hva er egentlig TV? 

Skal vi tro TNS Gallup så ser vi ikke noe særlig mindre TV. For 2015 var den totale nedgangen på ett minutt. Den daglige seertiden var på 173 minutter i 2015 mot for eksempel 154 minutter i 2006. Samtidig skyldes det i stor grad metodikken. I 2014 begynte man å regne med seing utenfor hjemmet (som økte antall minutter man "så" TV). I 1994 var for øvrig tallet 140 minutter, men da med annen metodikk. Undersøkelsen viste samtidig sterkest nedgang i de yngste gruppene (ned 13,4 prosent 12-19, ned 7,6 prosent i gruppen 20-29 år). Tror vi på at vi ser opp til en halv time mer TV hver dag mot 1994? 

Uansett hvordan man ser på det (medieutviklingen 1960-2014) viser at TV er på 76 prosent daglig oppslutning, internett på 87 prosent, radio 67 prosent og papiraviser 58 prosent. Den amerikanske undersøkelsen som Mary Meeker bruker viser døgnet oppdelt. Papir 4 prosent, radio 13 prosent, TV 36 prosent, Internett 22 prosent og mobil 25 prosent. Digitalt samlet altså 47 prosent. Av det er veldig mye video, eller "TV."

Hva skjer så med "TV" framover?

Hvis man begynner ett sted, naturlig nok for bloggforfatteren, med nyheter så har Reuters laget en rapport om The Future of Online News Video. Den viser at nyhetsvideo har liten etterspørsel utover ved store hendelser. Den store veksten skjer også på andre sider enn egne (eksempelvis YouTube og Facebook), de korte videoene ses mest og ikke overraskende er det største problemet inntjeningen på nyhetsvideoer (folk flest liker ikke reklamen som kommer før nyhetsinnslag). Konklusjonen deres er enkel - nyhetsvideo i seg selv vil ikke være sterkt nok digitalt (kombinasjon med tekst kan fungere). Hva betyr det for nyhetskanaler som CNN eller TV 2 Nyhetskanalen hvis stadig mer tidsbruk skjer digitalt?

Video is clearly going to be a much bigger part of the future news landscape, but it is unlikely to replace text. We should also not expect a new format like video to solve the fundamental problems of the news industry anytime soon

Hva så med serier? Premieren av forrige sesong av Game of Thrones i USA hadde 7,3 millioner seere mens 2,5 millioner så serien på HBO Now/Go. Det er fortsatt et klart flertall som ser det på "TV" (selv om kabel kan argumenteres for at er like digitalt som mye annet). Hva så med det faktum at 7 av 10 Netflix-brukere ser mer enn 3 episoder av en serie hver gang de starter å se en? 42 prosent av de mellom 12 og 25 sier de ser en hel serie flere ganger i måneden i i løpet av en tredagersperiode. Hva betyr det for modellen med en episode hver uke? Hva skjer med TV-annonsene? En rask utregning har vist at Netflix-brukere "mister" 160 timer med annonser hvert år. TV-serier har ofte vært trekkplaster for TV-kanalene, men hva skjer når seriene sees digitalt? Og hva med serier som faktisk bruker digitalt aktivt som Skam, hvor den digitale delen er en viktig del av totalen. Og hvor digitale seere konsumerer annerledes? Ekspertene spår en enda større målgruppeorientering, hvor tv-serier overlever lengre på grunn av nye økonomiske modeller med lavere seertall. Der de to store TV-kanalene måtte ha enorm høy rating så kan en serie på Netflix eller Amazon overleve lengre med lavere tall fordi man har abonnementsmodellen.

Hva sitter egentlig TV igjen med da? Live sport? Reality shows? Talkshows? Det som er direkte og tilnærmet direkte har foreløpig ikke funnet sin digitale plass. Selv om det også er en sannhet med modifikasjoner, som tallene om Premier League viser. 

Og, du, er ikke egentlig YouTube en gigantisk realitykanal? 

Hvorfor kan ikke en robot melde været?

Futuristic image of a cyberspace tunnel with technology related images resembling a scientific broadcasting concept. Hundreds of video stills projected in the space as a metaphor of technology achievements and global business communications. All images are part of my portfolio.

Det hjelper heller ikke å ha hundrevis av kanaler tilgjengelig hvis ingen av dem gir deg noe du ønsker å se, og det er jo nettopp derfor vi oppsøker ting som Netflix eller YouTube - vi kan velge det vi ønsker og får mer av det vi liker. Ser du på TV så må du forholde deg til programmeringen gjort for å tekkes "folk flest," og det en ting ingen av oss er så er det nettopp folk flest.

Og når YouTube kjøper OL, Twitter viser deg tennis og Facebook har fotballen så hva gjør du da? 

Det farlige: Å spå

1. I framtiden vil du ha din unike "TV-kanal" når du skrur på skjermen for å konsumere levende bilder, tilpasset dine ønsker og dine behov - også inkludert live sport. 

2. Kommersielle budskap blir en del av det du konsumerer fordi innholdet er så godt at du vil ha det (Red Bull Extreme Sports for eksempel)

3. Nyhetsreportasjen blir en blanding av dokumentar/podcast, og konsumeres på en annen måte enn hendelsenyheter, eksempelvis kan det argumenteres for at Making a Murderer er en nyhetsreportasje i tv-serieform. 

4. Stadig flere vil lage "TV-innhold" og det innholdet vil konsumeres av flere. Åpning av leketøy er en hit på YouTube, laget av glade amatører - det er reality på høyeste (som kanskje betyr laveste) nivå. Når kommer amatørenes Paradise Hotel?

5. Skiftet av kvalitet fra film til serier vil fortsette, men kanskje i større grad flyte over i hverandre. Hvorfor kan ikke premieren av en ny serie sees på stor skjerm (kino) før den følges opp på mindre skjerm digitalt? 

6. TV-kanalenes murvegg vil være mye hardere å treffe for TV-kanalene enn utforbakken til papiravisene.

Og om levende bilder har forandret seg? Å, ja...

 

Den digitale revolusjonen har så vidt begynt

En kjent kanadisk (rettet fra amerikansk, takk for kommentaren!) gruppe skrev på 70-tallet en låt som var ment for å varme opp utstyret deres før de skulle spille inn musikk eller ha konsert. Da de skulle spille inn sin tredje plate manglet de en låt, og produsenten valgte å ta med det som var en kladd av en sang: You ain't seen nothing yet. Akkurat den tittelen passer veldig godt for den neste delen av den digitale revolusjonen.

Things aren't different. Things are things.
- William Gibson, Neuromancer

Dette blogginnlegget peker på de tre områdene hvor vi fortsatt har til gode å se den virkelig store revolusjonen, men den er rett rundt hjørnet: Finans/bank, media og helse.



1. Medierevolusjonen er ikke over, den starter for alvor nå

Netflix startet sin strømmetjeneste i 2007. Facebook ble lansert i 2004. Google kom i 1998. For en relativt ung person, og mange ikke fullt så unge, er dette de tre viktigste mediekanalene i dag. Snittseertallene for Fuller House på Netflix i USA var 14,4 millioner per episode (i såkalte rating points fikk serien 10,4), det var likt som den siste episode i den siste viste sesongen av Walking Dead (den mest populære serien på vanlig TV i USA).

Det er over en milliard Facebook-brukere. Daglig. 

Så selv om Google i dag har 30 prosent av verdens digitale annonseinntekter (ned fra 35 prosent i 2014, kilde:emarketer) så bruker vi Google nesten like mye som før. Flere bruker mobil enn det vi kaller desktop nå, og der søker vi mindre. Samtidig får Google mye penger fra sin YouTube - den største TV-kanalen i verden.



Vi får stadig færre aviser - eller i hvert fall papiraviser, og enda færre leser dem daglig. I 1994 var opplaget til VG 386 137. I 2015 var tallet 112 716. 

Selv om TV melder om stadig flere seere skyldes det i større grad flere nye kanaler, større utgifter og forsøk på bredere dekning enn at flere faktisk setter seg ned for å se på den samme lineære TV-kanalen over tid. En analyse gjort av Marketingwatch i USA viser en nedgang på rundt 35 prosent i antall minutter på kun årene 2011 til 2016. I sin analyse av trendene på nett viste Mary Meeker at det fortsatt brukes mer penger på TV enn mediet fortjener, og enda skjevere er det når det gjelder papir. For mobil bruker vi hvert fjerde medieminutt, men kun rundt hver tiende mediekrone brukes der på annonsering.

I Norge diskuterer vi radio fram og tilbake, men vi tar ikke inn over oss at allerede i 2011 var penetrasjonen for musikkstrømming i Norge på 48 prosent. Den er høyere nå.

De største nye heltene dyrkes fram i egne mediekanaler på blogg eller YouTube. Hadde du hørt om Sophie Elise Isachsen i 2010? 

Hva skjer så i media, med unntak av det meget sannsynlige at stadig flere annonsekroner blir digitale?

Remiks - musikk ble til sanger istedenfor symfonier, media er i dag i en symbiose med leserne hvor alt innhold kan analyseres og gjenbrukes. Fifty Shades of Grey startet som en fanhyllest til Twilight. Hva skjer med media når leserne blir like viktig som journalistene? Eller blir det en miks hvor redaktørene er kokkene som blander det sammen? Hvor Netflix-kinoene tilbyr en interaktivitet slik vi ikke kjenner i dag? Hvor du kan se oppfølgeren med en gang? En remiks er mye av det samme vi har, men mikset sammen på nytt. Nye aktører tar over, men kanskje sammen med eksisterende. Facebook inviterer media, foreløpig, til å leke. Kanskje leken varer lenger? 

Tilbake til fremtiden - dette kan sammenlignes med trendene hvor folk går tilbake til det gamle (slik som den overhypede tilbakegangen til LP). Fordi vi får så alt for mye hele tiden går vi tilbake til lineær TV, papiraviser (eventuelt utgaver i digitalt format) og radio bare med bedre lyd og flere kanaler så radio blir som TV:

Implodering - media slik vi kjenner det i dag imploderer og blir borte. Nyheter meldes fra folk flest der de er. Algoritmer, kunstig intelligens og datamaskiner bestemmer hva vi får. Du søker opp informasjon, og alt tilpasses deg med big data.

Sannsynligvis ser vi en blanding av alle tre, men at det blir digitalt er det ingen tvil om...



2. Du vil ikke tro hvor syk helsebransjen kommer til å bli

Da tippoldefaren din pløyde jordene hadde han ikke pulsklokke og skritt-teller, og den gjennomsnittlige levealderen var enormt mye kortere.

Det som i hvert fall ikke skjedde var at noen 3D-printet en lever, eller at man kan fjernhjerteopereres med kunstig intelligens. Eller hva med at Google jobber for å lage kunstige hjerner? Har du sett Futurama så skjønner du konsepter - hjernen din lever videre etter at kroppen din gir opp...

For noen år siden var det science fiction at vi hadde robotarmer (cyborger). Nå er det om ikke akkurat på hjørnet, så rett bak, at robotfingre kan føle (DARPA meldte om gjennombrudd denne sommeren).

Så kan folk le av Pokemon Go, men det får folk til å bevege seg. Vi spiller oss til bedre helse. 

Analyser om vi har kreftceller kan gjøres ved fødsel, helsesjekk kan skje gjennom tastaturet på datamaskinen vår mens vi jobber (forskere har allerede laget en slagtester som skal kunne si fra om noe som ikke skal skje er på vei).

Over 70 prosent av oss sjekker nett før lege i dag, og hvorfor skal ikke Google gi oss avanserte nok svar gjennom at vi tar på ting? 

Legen din vil ha kontinuerlig oversikt over din helse gjennom din helsemåler (enten det er en Apple-klokke eller en Fitbit (mest sannsynlig noe som i dag ikke finnes), dataene analyseres av kunstig intelligens og legen gir deg resept som du 3D-printer hjemme? Hvis du trenger å snakke med legen gjør dere det ved videokonferanse. Skjer det noe akutt begynner behandlingen med en gang ved hjelp av augmented reality (utvidet virkelighet).



 

Så hva blir fremtidens lege? Kanskje Thomas A. Edison hadde rett?

?The doctor of the future will give no medication, but will interest his patients in the care of the human frame, diet and in the cause and prevention of disease.?

3. Hva er penger? Hva er en bank?

Da USA gikk over fra å tilby å veksle inn alle penger til gull (som da oppfattet hadde en reell verdi i motsetning til dollaren) til også å tilby det man kalte greenbacks (penger som ikke kunne veksles inn i gull) vokste også spekulasjoner og den moderne banken fram samtidig. Etter den store i brannen i San Francisco begynte Bank of Italy (som var en amerikansk bank startet av en innvandrer fra Italia) å låne ut penger til vanlige folk til huskjøp (og bygging) i håp om framtidig tilbakebetaling basert på mulig lønn og verdi av hva de skulle kjøpe. Det som senere ble Bank of America begynte med det vi i dag kjenner som moderne lån. 

Banken du kjenner i dag må ha det som kalles en kjernekapital på 11,5 prosent av hva de låner ut. Den overforenklede måten å se det på er at nesten 9 av 10 kroner du låner er penger banken ikke har før lån tilbakebetales. I praksis betyr det også at hvis man har store beholdninger av penger er veien ikke lang til å bli en bank, om man får godkjennelser og alt annet er ok. Ikke at det er noe nytt. I 1850 startet en ekspressbudservice i New York av blant annet Henry Wells og William G.Fargo. Selskapet kalte de enkelt nok American Express. Da det selskapets styre ikke ville utvide ekspress-servicen til California da gullrushet kom startet de enda et nytt budselskap: Wells Fargo. 



Konsulentselskapet Bain&Company har publisert en analyse av det de kaller framtidens bankvirksomhet. Fokuset har vært på områdene med høy risiko og avkastning (betalingssystemer, forbrukslån og kredittkort) og områdene med lavere risiko og avkastning (innskudd og lån mot sikkerhet til firmaer (personlige lån er middels på både risiko og avkastning). De har konkludert med at det finnes flere mulige scenarioer for hva som vil skje med bankene slik vi kjenner dem framover. 

Den korte oppsummeringen er som følger:

Disrupsjon - bankene fortsetter stort sett som nå, men må forholde seg til nye aktører og nye partnere på marginprodukter. 

Et nytt økosystem - store forandringer i måten vi gjør bankvirksomhet på, eksempelvis kan kreditt gis direkte fra tjenester og butikker

Banker blir backend - bankene tilbyr kun systemer mens det er aktørene med mange kunder som i all praksis er banker for folk flest (Apple, Starbucks, Google)

Full bytte - bankene tilbyr ikke en gang backend, alt blir byttet ut med nye aktører

Oppsummert betyr det uansett store forandringer, og fintech (finansiell teknologi) er det området hvor det er nest mest utvikling. Tenk bare på tjenester som PayPal, Vipps eller for den sakens skyld mobilbanken...



Lykke til!

Det er på tide å fornye deg eller dø

A sign warns of an impasse ahead on a gravel road in central Colorado.

Hvis du skal tro på dommedagsprofetene vil vi snart alle miste jobbene til roboter eller kunstig intelligens.

Samtidig vil den jobben du har nå forsvinne fortere enn du aner fordi kostnadene må kuttes for å øke overskuddet. 

Er det virkelig slik det er? 

En ny verden igjen

My personal friends, when they take such grounds as they did, I am afraid of. I am not afraid of my enemies, but, my God, you must look out when you get among your friends

- Cornelius Vanderbilt 

Det som har vært historiens nest rikeste mann i USA gjennom tidene uttalte ordene over i en høring rundt konkurranse mellom to jernbaneselskaper. Selskapene hadde gått vekk fra sine inngåtte avtaler for å tjene mer hver for seg, noe som førte til starten på det som har blitt kalt den store jernbanekrigen i USA. For alvor tok selskaper over fra enkeltmennesker, fra det som var venner og fiender. 

Vanderbilt hadde bygget seg opp i den nye økonomien i USA som vokste fram rett før borgerkrigen. En økonomi hvor selskaper ikke lenger var eid av enkeltpersoner, men av aksjeeiere og hvor disse aksjene ble kjøpt og solgt på et mer eller mindre åpent marked. 

Den revolusjonerende utviklingen ble sterkt motarbeidet av etablerte økonomer, av konservative politikere og av de med makten. Hvordan kunne et selskap ha livets rett? Kunne et selskap være noe annet enn eierne? Aksjer førte med seg spekulering, investering, planlegging og en rivende utvikling. 

Der Adam Smith hadde ment at produksjonen oftest ville være basert på selvinteresse - slakteren slakter ikke fordi du skal ha kjøtt, men for å tjene penger - så jobbet selskapene for noe mer indirekte. Dette poenget har også Tim O'Reilly i sin gjennomgang av de nye reglene for den moderne økonomien. 

The key question, expressed in the true language of Adam Smith's invisible hand, is who gets more, and who gets less. Capital, labor, consumers, taxpayer?

I den økonomiske modellen som så lenge vært hovedregelen for økonomer så kuttes kostnader for kortsiktig (og forhåpentligvis langsiktig) overskudd, en ROI uten I (Return on Investment). Får ikke selskapet, som oppstod som konsept  for rundt 150 år siden, riktig og godt nok overskudd må kostnadene kuttes. Kapitalen, investorene eller eierne, får ikke mindre. Ikke minst fordi kapitalen så ofte flyttes. Roosevelt Institute skrev i sin rapport om å de nye reglene som måtte komme at i 1940 ble aksjer holdt i snitt i syv år. I 1987 var tallet redusert til to. I 2007 var tallet syv måneder. I praksis betyr det at et selskap ofte har dårlig oversikt over hvem som er sine eiere, og at eierne vil være opptatt av en ting: Utbytte. Da må kostnadene reduseres. 

Og den største kostnaden for mange selskaper er folk. Folk som kan erstattes. 

Robotene tar over

Undersøkelser har vist at nesten halvparten av jobbene i USA kan være truet av automatisk produksjon eller roboter. En norsk undersøkelse viser at én av tre norske jobber kan være i faresonen. Samtidig tror vi som norske arbeidstagere ikke på at det vil skje: Mindre ti prosent frykter automatiseringen. 

Utviklingen har allerede vært igang i mange år, og til og med i yrker hvor man i utgangspunktet ville tror at automatisering og roboter ikke kunne være aktuelt. NTB (nyhetsbyrået som leverer mange saker til norske medier) har for eksempel har begynt å dekke Tippeligaen (Eliteserien) med robotjournalist. Byrået vil også vurdere å bruke roboten på stortingsvalg, boligpris-saker og værmeldinger. Den menneskelige journalisten fjernes fra referatsaker hvor fakta skal framstilles enklest mulig. 

Industriroboter har vært der lenge, men interessen og utviklingen startet ikke for alvor før på 1970-tallet. De senere årene har utviklingen skutt fart: 



I tillegg til industrirobotene har du datamaskinbaserte roboter med kunstig intelligens, slik som NTBs journalistrobot eller bankenes automatiske intelligente systemer for å oppdage kredittkortsvindel. 

... men Du blir ikke erstattet

Det er ikke slik at selskaper lenger er kun finansielle institusjoner uten tilhørighet til annet enn aksjemarkedene, om det noen gang har vært slik. Store selskaper tar sosialt ansvar, og selv om det kan føles slik kortsiktig vil aldri vi som mennesker ha som utgangspunkt - selv i selskapsformer - å bytte ut ansatte med roboter og kunstig intelligens. Tanken er å få roboter og kunstig intelligens til å hjelpe oss. I tillegg til alle yrkene hvor mennesker aldri kan erstattes har du alle yrkene hvor den menneskelige faktoren faktisk gjør ting mye bedre. 

For der roboter og kunstig intelligens er flinke til å løse ligninger er de ikke like gode til å komme opp med ligningene. Samtidig går ikke de såkalte økonomiske lovene opp. Det er ikke mulig å kutte seg til langsiktig overskudd, og kun bruke tilbud/etterspørsel som utgangspunkt for planlegging. Vi tar ikke bare rasjonelle valg. 

Ta de enkle eksemplene. Det er mest sannsynlig at du handler på den nærmeste dagligvarebutikken, ikke den billigste. Et fåtall av oss er såpass rasjonelle, men vi er såpass rasjonelle at når vi igjen får muligheten til å få matvarer levert hjem slik våre besteforeldre fikk så gjør vi det. Betyr det at folk i dagligvarebutikker mister jobben? Vel, det betyr at færre folk vil sitte i kassen - men noen må levere matvarene også. Kanskje droner på sikt? Vil du ha maten din av en drone eller en smilende sjåfør? Minibanker og nettbanker gjør bankfilialer overflødige, men det er flere ansatte i banker. Vi snakker oftere med kundeservice enn vi gjorde før, men løser de mest trivielle tingene selv. 

Der økonomene regner feil er i alle regnestykker hvor mennesker og produkt (oppfattet kvalitet) ikke er med. På vei til jobb er den korteste veien til en kaffesjappe å gå på Kaffebrenneriet, men jeg går noen ekstra hundre meter for å gå på Stockfleth's. Det er av to grunner: Oppfattet kvalitet og menneskelig service. Kaffen på Matkroken er billigere og automatisk fra en maskin (og den på jobben er vel for meg personlig enda billigere), men jeg kjøper også en opplevelse. Den menneskelige kontakten.

En amerikansk undersøkelse viste at 55 prosent ville anbefale et produkt eller et selskap basert på opplevd service, og at det var viktigere enn både produkt og pris. I tillegg var 85 prosent villige til å betale mer for bedre service. Fra mennesker. 

Ikke nok med det, vi forlanger også nå at selskaper tar sosialt ansvar. Et selskap skal være mer enn noe som gir oss vare Y. Selskapet skal også ta vare på de ansatte, miljøet og verden rundt seg. 

Krise? Hvilken krise?

Alle krisene som kommer er oftest basert på at noe nytt tar over for noe gammelt. Krisen for papiraviser har aldri vært noen krise for Nettavisen. Krisen for TV har absolutt ikke vært noen krise for Netflix. Vi vil slutte å ringe med tellerskritt (som knapt noen under 25 år vet hva er), men vil forsette å kommunisere. Vi vil fortsatt se TV-serier, selv om ikke en "TV-kanal" viser dem. At vi må fra A til B er irrelevant om det skjer fra en sjåfør på Uber eller fra Oslo Taxi. 

Problemet er å stappe den samme gamle firkantede klossen ned i det som har blitt et rundt hull. Selv om forretningsplanen sier at det er det man skal gjøre så må forandringer til. Hvis vi som mennesker ikke overlever i jobb X så må vi lage jobb Y, og det må vil tilrettelegge for gjennom innovasjon, produktutvikling og la både de gode og dårlige idéer gro. Det vanskelige med det er å la det være plass nok i selskaper til I, investeringen, og til mennesker som får tid til å utvikle og lage nye ting. 

Der Vanderbilt så korrekt sa at de farligste er dine venner i overgangstider, så er det farlige nå at du ikke utvikler deg. Dine venner, selskapet og folkene rundt deg, er kanskje ikke der du skal være om noen år eller de du skal jobbe sammen med- eller bedre: Hvor selskapet er om noen år? Fornyelse må skje, men ikke på bekostning av verden rundt eller mennesker i den. For hva er vel vitsen for oss å overlate verden til roboter? 

For Vanderbilt sa også følgende:

I have always served the public to the best of my ability. Why? Because, like every other man, it is my interest to do so.

Les også: 10 råd for innovasjon og produktutvikling

Kilder:
Computerization and the Future of Jobs in Norway - Mika Pajarinen, Petri Rouvinen og Anders Ekeland

The Future of Employment: How Susceptible are Jobs to Computerisation? - Carl Benedikt Frey og Michael A. Osborne

Aftenposten: Nordmenn tror ikke roboter vil ta jobbene deres (Jeanette Sjøberg og Fredrik Hager-Thoresen) 

Journalisten: NTB dekker Eliteserien med robotjournalist (Glenn Slydal Johansen)

IFR: History of Industrial Robots

The First Tycoon - T.J. Stiles

Adam Smith: The Wealth of Nations 

Tim O'Reilly: To Survive, the game of business needs to update its rules

Roosevelt Institute: Rewrite Rules

Aftenposten: Færre filialer, men flere ansatte i bankene

Bigcommerce: Customer service for online shoppers

10 råd for innovasjon og produktutvikling

A male nerd is envious of the inspiration his female counterpart has received.

 

For å feire 18 år i Nettavisen har jeg samlet 10 råd og tips for innovasjon og produktutvikling. Likevel litt historie først. 

1.august, 1998

Presidenten i USA er Bill Clinton. Nummer 1 på VG-lista var Ghetto Superstar. Den store nyheten var at Irak hadde stoppet samarbeidet med våpeninspektørene fra FN. I USA hadde TV-stasjonene begynt digitale sendinger i 10 markeder. I amerikanske medier, dog ikke like mye rapportert i Norge, ble det hevdet at kronprinsesse Märtha hadde hatt lignende relasjoner til Roosevelt som Lewinsky hadde hatt til Clinton. I Norge var vi fortsatt høye på oss selv etter seieren mot Brasil den sommeren.

Selv hadde jeg den sommeren gjort meg klar for å begynne i ny jobb. Etter å ha flyttet til Oslo i 1995 for å jobbe i Gyldendal Norsk Forlag (nærmere bestemt i Gyldendal Fakta) hadde jeg etter hvert begynt å få ansvar for nettsidene til forlaget. Det oppdaget Odd Harald Hauge (og forsåvidt også Kjetil Siem, men det er en annen historie om Norske Sportsprofiler) da han ga ut bok på Gyldendal om Drillo. Etter et jobbintervju, hvor jeg på veien til jobb oppdaget at Cecilie Leganger var i møte med håndball-landslaget og ga tipset til Carsten Skjelbreid (som da jobbet i Nettavisen), fikk jeg jobb i avisen som prosjektleder. 



Det var altså, som klippet fra Digi over viser, mine kunnskaper om design og html som var de viktige årsakene. Sammen med Kristian Kjølner satt jeg i en avdeling som skulle jobbe med nye ting. Blant de nye tingene var for eksempel de første annonsebannerne med animasjoner, det første stillingsmarkedet på nett - Nettjobb og svært mye annet.

Den offisielle startdatoen var 1.august 1998, men det var altså en lørdag så egentlig begynte jeg ikke før to dager etter. Vel på jobb møtte det meg det samme problemet som har møtt mange som har begynt i Nettavisen: Det var ingen datamaskin til meg. Knut Ivar Skeid hadde nemlig i Nettavisens barndom valgt at avisen skulle bruke Mac, men jeg hadde forlangt å få en Windows-maskin. Det betydde at teknisk redaktør Lars Eirik Hauge måtte spesialbestille, og den bestillingen var ikke klar.

Etter noen måneder fikk jeg en forfremmelse til avdelingsleder, altså som sjef for Kristian. Det var nok mest med å gjøre at jeg brukte bukser på jobb, mens Kristian stort sett - uansett vær - kom i shorts.



Blant journalistene den gangen var det folk som Ole Berthelsen, Erling Dokk Holm, Ingvild Jensen og mange flere som ikke lenger er å finne i Nettavisens lokaler med unntak av en av vaktsjefene, vår nåværende personalsjef: Per Gunnar Sværen (som er den eneste som er igjen fra Nettavisen ble lansert 1.november 1996, men det er en annen historie). 

Den lange historien etter gjøres etter dette kort: Det har vært mange oppturer, og mange nedturer. Mange suksesser, og mye som ikke har gått like bra. Stillingen er i dag direktør for produkt-og forretningsutvikling, og på mange måter omtrent akkurat der jeg var for 18 år siden (med unntak av at vi nå har egen avdeling for design/utvikling). På disse årene er det likevel en del ting som har blitt lært, og som kan være greit å dele.

1. Ikke undervurder ny teknologi

Det er lett å tro at nye ting tar tid før det blir stort, og at det vil ta tid før folk gjør A eller B. Er det noe disse årene med ny teknologi har lært meg så er det at det skjer stort sett fortere enn man tror. Enten det er nye nettlesere, flash, smarte telefoner eller lesebrett. Få hendene dine på det nye så snart du kan. Lær deg å bruke det, og finn løsninger som passer til den nye teknologien. Neida, du kommer kanskje ikke til å VR eller Pokemon Go så mye selv - men uten å vite hva det er så taper du. 

2. Ikke overvurder ny teknologi

Å kaste alle ressurser over en ny teknologi er ikke bare dumt, det er kostbart og en tidstyv av dimensjoner. Det er ikke om å gjøre å være først ute av svingen på alt, og i hvert fall ikke alltid å utvikle for det neste store. Det er alltid noe neste stort, og storsatsinger bør komme når forretningsmodellene er klare. Lag enkle og gode nok løsninger først, og så tar du det derfra, Hvor mange år tok det egentlig før podcast ble bra? TV 2 Sumo var et produkt lenge før det ble et produkt som faktisk fungerte godt. 

3. Få ting ut av utvikling

Hva er den raskeste veien til MVP - Minimum Viable Product? Du kan analysere, undersøke og teste produkter til evig tid - og med en gang du lanserer så er det plutselig noe helt annet som gjelder. Vi har gjort det, vi analyserte oss ihjel med produktet ME - et community hvor du skulle være deg selv, være venner med dine egentlige venner og oppdatere venneflokken med hva de gjorde. Vi brukte så lang tid i utvikling på å legge til nye funksjoner at vi fikk omtrent så vidt lansert det før noen i USA kom med noe mye, mye bedre. Kan produktet lanseres så bør du lansere det, og pass på å kutte ut alt som egentlig bare er veldig nice to have. Det er stort sett bare fett du ikke trenger. 

4. Ikke vær redd for å gjøre feil

Skal du klare produktutvikling må du gjøre mange feil. Det kan du gjøre ved å gjøre mange små nok ting. Små ting som kan bli store. Styret vårt spurte en gang hvor mange fiaskoer vi hadde hatt. Mitt svar? Ingen. Alle førte til noe annet. Skal du jobbe med nyutvikling kan du ikke telle feil. 

5. Finn forretningsmodellen først

Jada, fin app. Jada, fin nettside. Jada, god idé. Hvordan skal du tjene penger på det? Samme hvor god tanken er så må noen få betalt for å gjøre A eller B. Hvis du tror det er en selvfølgelighet har du ikke vært med på alle møtene vi har hatt med folk med Det Neste Store som vi har. For øvrig kan du godt hoppe over forretningsplanen. Den blir nok feil, men har du ingen forretningsmodell har du ikke noe produkt, tjeneste eller konsept. Bruk tiden på beskrive den istedet. 

6. Ta i mot med åpne armer

Not Invented Here sier enkelte firmaer og gjør heller ting selv enn å samarbeide. Vel, det er begrenset hvor mange gründere du kan ha i egen bedrift. Eksterne folk som brenner for sine konsepter er gull verdt. Ikke lås deg til en måte å samarbeide på, finn alltid nye og vær åpen for det meste. Du vet faktisk ikke hva som kommer til å bli bra eller ei. Så vil du noen ganger kutte samarbeidet for tidlig, slik som da vi sa opp vår eksklusive samarbeidsavtale med King rett før de lanserte Candy Crush. 

7. Ansett talenter

Du kan gjøre som United og kjøpe stjerner, det fungerer det. Eller så kan du ansette talenter som utvikler deg, bedriften og seg selv. Sats på det siste. Mange talenter vil forsvinne, men da vil du plutselig ha - forhåpentligvis - mange venner i andre viktige firmaer. I tillegg - det vil ofte være slik at folkene du ansetter vil ha mye bedre konsepter enn deg selv. Det betyr at du er flink til å ansette folk, ikke at du må ta æren for prosjektet.

8. Bygg lag med personligheter

Å bare ansette like folk betyr ikke nok dynamikk. Ansett personligheter med forskjellige bakgrunner, utdannelser og talenter. Et lag med bare siviløkonomer vil ikke gi deg veldig mye risikabelt. Et lag med bare kreative tenkere gir ikke mye substans.

9. Kom deg ut

Hvis du aldri opplever hverdagen for folk flest vil du aldri klare å skjønne hva du bør utvikle. Hver dag bør du oppleve hverdag, og mye oftere bør du observere vanlig hverdagsliv enn du leser innsiktsrapporter. Sistnevnte er fint og flott, men ingenting mot å kunne kjenne på det å bestille på nett, bruke nett-tjenester eller rett og slett bare oppleve hverdagen slik den er for den målgruppen du skal kommunisere til. Du kan ikke mene noe om blogging uten å ha prøvd å blogge, for eksempel. 

10. Start med blanke ark så ofte du kan

De gamle planene dine er gamle. Start så ofte du kan med blanke ark. Det gjør du ved å få unna mail (les Getting Things Done) og møter så fort du kan (og aldri ha møter over 45 minutter, er man ikke enige eller har kommet til poenget da kan man like gjerne hoppe over). Gi oppgaver videre, svar fort og finn tid for de viktigste tingene. Så tar du fram et nytt blankt ark, og tegner på nytt. Selv om du tror du er i mål. 

Og, for å feire 18 år:


PS! Det skal påpekes at jeg faktisk hørte mer på den under:


 

Dear American Friends

American Constitution with US Flag. Focus on document with stars and stripes in background.
 

On November 8th you will once again decide what kind of world we will live in for the coming years. The sheer magnitude of the power of the President of the USA resonates all through the world. 

In many of your elections, and make no mistake the election and choice is yours, the outcome has significantly affected lives of people all over the world. 

When Nixon won in 1972 the war in Vietnam continued longer than it should have, and when Roosevelt won in 1940 the world was saved from fascism and japanese imperialism. Reagan had a significant impact on the fall of the soviet bloc, and George W. Bush led the world into a world of us against them. 

Maybe some of it was circumstances, maybe some of their choices were not choices at all. But the men in power had their say of how, when and what not only for the United States of America, but also the rest of the world.

Once again the world awaits your choice. We are on a brink of a buildup of a new Russian power in the world. Totalitarian leaders are crawling back into the spotlight, and the growing force of terrorist groups are felt all over the world. 

Your choice of either a diplomat or a gun-slinging cowboy will impact us. The rest of the world. 

We know of your domestic issues. For some of us, like Great Britain and the Scandinavian countries, your healthcare-squabbling is almost impossible to understand since we live in countries with government sponsored healthcare which we pay for through our taxes. For other countries, like Iran and Saudi-Arabia, they perfectly understand why some of you want to ban abortions and same-sex marriage. And there are many countries that have civil wars that understand why you need assault rifles to protect your homes. 

Your domestic issues are yours, and of course some of us can point to that a country where all men are created equal should maybe try to make that equality more, well, real, that is for you to decide. It's your country.

And make no mistake. We really like you.

We love your Google, your Apple, your Tesla, your Microsoft, your Coca-Cola, your Marvel, your Star Wars, your HBO and your Netflix. And, boy, you're quite friendly. At least a lot of you.

But we also love our own homes, and our own countries. We do not want to live in a world where we have to be afraid of world wars, or that you - the USA - will have a president that will use atom bombs. It's scary enough to have nightmares of North Korea where you also have a leader that hates press freedom, or countries where women are looked upon negatively because of their sex. 

Your choice is yours to make, in the country where you hold many truths to be self-evident. Just remember if you ban muslims coming from countries with a lot of terrorism you have to do what Michael Jackson once said: Take a look at the Man in the Mirror. Your country has a lot of what we in the rest of the world would classify as terror, and it's not based on religion. And if you say no and goodbye to NATO you're basically saying to your closest friends that you cannot be trusted. 

It takes sadly more than 140 characters to perfectly articulate how scared we are.

It's almost like when your cool uncle suddenly transforms into something sinister, or that friendly dog really is biting. 

And we know, nobody likes to be told what to do. That's why we won't. We're just telling you that we trust you to not let the world down. And, you know, by casting your vote for one of the candidates in the election you can tell your grandchildren that you were part of making history in the US. How cool is that? And. no, we're not talking about the grumpy man. Not that we are telling you what to do. 

It's your country. Your choice.

And it's our world.

Følg Pål Nisja her!
hits