Derfor er det så lite innovasjon i kardemommelandet vårt

Det skapes ikke mye nytt i Norge. Vi klarer ikke å utnytte at vi er en kunnskapsnasjon med god økonomi for å lage store ting utenfor det som allerede er stort (Statoil, Telenor og DnB). Mest av alt klarer vi ikke å skape de nye, små bedriftene.

Vi er langt bak våre naboland i innovasjon. Sverige er rangert som verdens nest mest innovative land av Bloomberg, mens Finland er på 5.plass og Danmark er på 8.plass. Norge er på en 14.plass. 

Den norske giften for innovasjon er en cocktail av gode intensjoner, urgamle holdninger, risikoaversjon, økonomisk fedme og inngrodde tånegler i form av jantelover. Når det kommer på toppen av for lite privat investeringskapital er det vanskelig for de nye, norske selskapene å vokse fram.

Lyset i enden av tunnelene er at det kan være indikasjoner på at noe er i ferd med å snu. Halvveis dårlige tider i oljebransjen har hjulpet på farten, men mest av alt er det kanskje mange nok innlegg i DN eller unge nok folk på vei inn i styre, stell og ledelse.

I Dagens Næringsliv 20.juli kan man lese at teknologistudentene er i ferd med å erstatte økonomer. I banker. Skolen for risikoaversjon blir byttet ut med utviklere som er vant til å prøve, feile og finne ut nye måter å løse utfordringer på istedenfor å prøve å lage sirkelen stadig mindre for å få minst mulig risiko.

Selvfølgelig vil det ta sin tid før styrene har byttet ut nok siviløkonomer med annen kunnskap, at ledere ikke bare vurderes ut fra deres evne til å redusere risiko og faste kostnader, og at forretningsplaner blir erstattet av vurderinger av forretningsidéer. 

Samtidig har vi som nasjon et problem med økonomisk fedme. Vi har det så godt at det er vanskelig å få nok sult til å måtte lage noe som ikke finnes. Støtteordningene som lages er som oftest politiske redskap for å beskytte noe eksisterende, istedenfor det helt nye. Samtidig vil aldri støtteordninger være nok siden hinderet som oftest møtes er mangel på investeringskapital. Investeringer som ikke kommer fordi det er for mange hindre. Eller har Norge for dårlige idéer? Neppe. 

Det vi har for mye av er redsel.

For å klare mer innovasjon må styre, stell og ledelse ta tre ting inn over seg:

1. Risiko må tas

For å bruke eget eksempel hadde vi en gigantisk diskusjon i Nettavisen for noen år siden. Innovasjonsavdelingen hadde sammen med andre inntekter-avdelingen utarbeidet en ny samarbeidsform med våre to største annonsørkunder. Salgsavdelingene var i harnisk. Det var for mye risiko. For farlig. Økonomi var enig, men det ble gjort likevel. Med hell. Sportspill ble en av de største suksesser. 

2. Lov å feile 

En gjennomgang av tidligere planer og forslag til ledergruppene i Nettavisen avslører at de siste ti årene har det vært foreslått mellom 60 og 70 nye prosjekter. Noen av dem har fusjonert inn i hverandre, noen har blitt redusert og blitt en del av noe eksisterende. Mesteparten har likevel vært feilslåtte ting, og de store tingene har startet som små. I en plan for noen år siden stod det følgende "Vi bør satse på shopping direkte på våre sider, samt på markedsføring gjennom tekst." I noen få linjer til var konklusjonen at det skulle settes av et halvt årsverk i noen måneder. I dag er denne avdelingen omtrent halvparten av våre inntekter. 

3. Idé, ikke plan lages av personer og ikke komiteer

Det er sjeldent det er ledergruppen på seminar eller fellesmøtet med alle ansatte som kommer opp med de gode idéene. Det kommer fra nesten hvor som helst, men fra personer som må få tid og rom til å utvikle konsepter. Så lenge det er et økonomisk fundament i idéen.

The reasonable man adapts himself to the world; the unreasonable one persists in trying to adapt the world to himself. Therefore all progress depends on the unreasonable man (George Bernard Shaw)

I unnfangelsesfasen kan man være utro med mange konsepter, og spre frø rundt omkring. Når konseptet, og idéen fødes så må den få tid til å få både opplæring, oppdragelse og vokse opp.

Vi lever i et kardemommeland hvor folk er snille, greie og gjør som de vil. Men i innovasjon må man noen ganger bryte regler for å komme fram til nye mål. Lykke tiL!

Les også: 10 bud for innovasjon

Ekstrem viktig informasjon til alle som kjører bil i sommer

driving car on highway, close up of hands on steering wheel

Ved hjelp av observasjon på norske veier er det oppdaget et stort problem som er spesielt utbredt blant en del biler. Problemet er av en slik art at det heldigvis kan løses veldig enkelt.

De fleste observasjoner av problemet skjer i og rundt rundkjøringer, men kan også sees med svært jevne mellomrom ved avkjøringer og på parkeringsplasser.

Fenomenet er selvfølgelig manglende blinklys. Du vet de oransje lysene på sidene av bilen, bak og foran som skal indikere retningsforandring for bilen.

Trafikkreglenes paragraf 14, del 2 sier følgende:

Ved svinging eller annen vesentlig endring av kjøretøyets plassering i sideretning skal det til veiledning for annen trafikant gis tegn

Nå er det muligens slik at nyere biler ikke har lys som tolker det som en vesentlig endring av kjøretøyets plassering å svinge inn på ny vei, ut av en rundkjøring eller inn på en parkeringsplass. Muligens er det ordet vesentlig som er vanskelig - det betyr stor eller viktig. Lysene kan kanskje ikke slå seg på? 

Det er selvfølgelig litt vanskeligere med rundkjøring (det følgende er sakset fra Statens Vegvesen):

Dersom du skal til høyre ved første avkjøring, gis tegn til høyre i god tid før du kjører inn i rundkjøringen. Når du skal ut av rundkjøringen ellers, blink til høyre når du er på høyde med siste utkjøring før du selv skal ut. Dersom du skal ut til venstre for der du kjører inn, kan det i enkelte tilfeller være til informasjon for andre trafikanter at du gir tegn til venstre før du kjører inn i rundkjøringen

Det er vel også slik at det for elektriske biler, kanskje spesielt Tesla, at det er litt lite batteri for å faktisk få lysene til å virke.  

Uansett, det er tre mulige måter å fikse problemet på - hvis dette oppstår. 

1. Fjern hånden fra mobiltelefonen, før den til spak ved siden av rattet.

2. Dra den opp eller ned

3. Gjenta 1 og 2 hver gang du kommer i en situasjon slik trafikkreglene tilsier

Støres store tabbe

Boss highlighting mistake
Licensed from: phovoir / yayimages.com

Det er ikke lurt å late som om man er noen andre enn den man er.

Jonas Gahr Støre mener han ligner på den nye franske presidenten Emmanuel Macron. Svar på påstanden kom raskt.

 

 

Ser man bort fra det politiske er problemet å sammenligne seg med noen andre i markedsføringssammenheng både vanskelig og ganske lovregulert. I forskriften om sammenlignende reklame heter det følgende i paragraf 3:

Sammenlignende reklame er bare tillatt forsåvidt gjelder sammenligningen når følgende vilkår er oppfylt

a) den ikke er villedende
f) den drar ikke urimelig fordel av den anseelse som er knyttet til en konkurrents varemerker, handelsnavn eller andre kjennetegn, eller av konkurrerende varers geografiske opprinnelsesbetegnelse (renommésnylting)
 

Godt fiske i Gryllefjord i dag🐟

Et innlegg delt av Jonas Gahr Støre (@jonasgahrs)

 

Portrait officiel. © Soazig de la Moissonnière / Présidence de la République

Et innlegg delt av Emmanuel Macron (@emmanuelmacron)

Nå er det vel greit å si at kanskje ikke sosialliberale Macron i Frankrike konkurrerer med sosialdemokraten Støre i Norge. Det er litt som å si at Peppes Pizza er en internasjonal brysom konkurrent for Pizza Hut. Det er dog to veldig forskjellige ideologier, og det er nok sannsynlig at Macron nok ville hatt mer til felles med sperregrensefantastene i Venstre.

Det er en ting. Det andre er det at å sammenligne seg med andre er vanskelig i markedsføring, selv når det gjøres riktig. Når Gahr Støre velger å sammenligne seg med en statsleder som vil kutte offentlige ansatte, redusere skatter, være aktiv i EU-medlemsskap, gjennomføre store reformer for å redusere det offentlige og mye mer virker det kanskje for kjernevelgeren til sosialdemokratiske Arbeiderpartiet noe rart.  Macron har sagt direkte at han ikke er sosialdemokrat, men liberal. Han er for et fritt marked og er en sterk miljøforkjemper. Nå kan det godt være at Jonas Gahr Støre står for alle disse tingene personlig, men hans parti gjør det ikke.

Akkurat slike sammenligninger gjøres ofte av merkevarer. I forsøk på å henge i skjørtekanten på mote, andre populære varemerker eller trender kaster man seg over det uten å tenke på at det også kan gi andre ting enn positive ringvirkninger. Slik som da Abercrombie & Fitch skulle feire det som kalles asian-pacific heritage month lanserte rasistiske t-skjorter eller da Mazda fant ut at det å slenge seg på miljøkjøret med sin nye SUV var smart og sponset filmen - Lorax - som handlet om hvordan oljeindustrien ødela verden (dog indirekte). Ekstreme eksempler? Ja, men det å sammenligne og bruke andre har ringvirkninger.

Hvis Støre virkelig er som Macron - skal da AP bryte med LO? Skal AP jobbe for mindre statlig styring? 

Problemet er at vi mennesker ofte legger mer i sammenligninger, og mer i hvem og hva folk er enn det som kan skinne gjennom på overflaten. Hvis en merkevare, i dette tilfellet Støre, sammenligner seg med en annen merkevare, i dette tilfellet Macron, så vil vi nesten alle ha individuelle tolkninger av det. Derfor prøver de fleste merkevarer å bygge et unikt fotavtrykk, og kun de aller minste prøver å sammenligne seg ved å kopiere innpakning, smaker eller utseende. Å kaste seg etter andre er trikset de mest useriøse og kopiene velger å gjøre, og som regel ikke med særdeles godt utfall. 

Finnes det gode markedsføringseksempler på folk som har klart slike sammenligninger? Jada, men da oftest ved å være noe helt annet. Slik Wendys gjorde med sine burgerkonkurrenter i Burger King og McDonalds. 

 

 

17 tips for å lykkes med visuell content marketing

Girl standing on the Trolltunga and laughing
Foto: Istockphoto, Oleh_Slobodeniuk

Ett bilde kan si mer enn tusen ord. Her er sytten tips for å lykkes på Instagram og andre plattformer med visuell content marketing.

Dette er del 2 av sommerkurs i innholdsmarkedsføring. Du kan lese del 1 her: Hvordan starte med content marketing?

Serien er laget som støtte til boken Praktisk innholdsmarkedsføring, men kan fint leses uten å ha boken. 

1. Sørg for at du kjenner kjernen til merkevaren

Uansett hva slags innhold du skal lage er det viktig å kjenne til merkevarens kjerne, hva er ryggraden og historien bak. Et godt eksempel er Burberry Brit på Instagram som bruker sin britiske kjerne, ryggrad og tankemåte for å kommunisere visuelt. Bildet over er fra deres Burberrysummertime, sommeren 2017. Burberry er gjennomført britiske i sin væremåte, ryggrad og kjerne. Fra de første jakkene de lagde for britiske militære som ble brukt i skyttergraver til vesker, skjerf og annet. 

2.  Bruk riktige farger

Vi mennesker reagerer forskjellig på forskjellige farger. Disse reaksjonene er også kulturelt betinget da forskjellige farger har forskjellig betydning basert på hvor du er i verden. Fargene påvirker også i hvor stor grad vi stopper opp, gjør handlinger og bringer til bords forskjellige følelser for det vi ser. Rød er for eksempel en emosjonell farge som gjør at vi tar avgjørelser raskere. (Har du boken kan du kikke på side 243 for en oversikt over hvordan vi reagerer på de vanligste fargene).

3. Ikke velg kun vakkert

Det er ikke nødvendigvis slik at vakre bilder er det som gir best effekt. Dog med unntak for sosiale medier som er laget kun for vakre bilder (ja, vi snakker Instagram). Vi husker ting vi har sett før, og ting som er spesielt og annerledes. Og ett av de naturlige målene til markedsføring er at det huskes.

4. Bruk kjente situasjoner

Vi elsker å se ting vi er kjent med, og bilder som gir oss en eller annen form for gjenkjenning - kanskje aller helst gjenkjenning av den vi tror vi er eller den verdenen vi tror vi lever i vil være bildene med mest effekt.

Bilde av Vladimir Putin som ser ut som om han er på en seddel som kan være amerikansk dollar.
Bildetekst bør indirekte beskrive bildet, men også gi litt ekstra informasjon. Slik som at bilder i svart/hvitt oftest sees på som pynt.

5. Bruk tekniske finesser og fakta

Bilder på digitale medier bør tagges, alt-beskrives og bilder nesten uansett hvor må ha bildetekst og fotograf. Sjekk ut mulighetene der ditt bilde skal publiseres, og gjør det skikkelig. 

6. Husk mennesker

Vi elsker mennesker på bilde. Enkelt forklart fordi vi selv etter all sannsynlighet er det. Om du da ikke er Googles robot som leser dette for å indeksere dette i en søkemotor. I så fall: Hei, robot. Mennesker i situasjoner som vi kan kjenne oss igjen i er to fluer i samme smekk.

7. Bruk drama

Bilder med innebygget drama, der noe skjer fungerer særdeles godt. Vi er iboende historiefortellere i hodet vårt, og ser vi et bilde vi kan skape en historie til vil vi lettere huske bildet. 

8. Husk følelser

Hvis et bilde, en video eller en grafikk får oss til å føle noe blir det mer reaksjon.

9. Unngå bilder alle bruker

Såkalte stock-fotos. Det må alltid være siste utvei. 

10. Ikke stjel bilder fra andre

Sjekk at du har lov til å bruke bildene du bruker

11. Husk hvor du er visuell

Det er forskjellige regler og kutymer på forskjellige sosiale medier. Tilpass innholdet til der du publiserer.

12. Stay on target

Som man sier i Star Wars. Ikke alle ting du gjør vil få mange likes, men husk å fortsett med din visuelle strategi. Enten det er på papir eller annet.

13. Skal bildene være levende må du tenke storyboarding

Oppmerksomhet må skaffes fort og direkte

14. Vær personlig om du kan

15. Bruk infografikk for fakta

16. Bruk tekst rundt det visuelle

Hvis ett bilde sier tusen ord kan ett ord ekstra bli enda bedre.

17. Gjenbruk

Det siste tipset er det som kanskje glemmes oftest. Throwback your content, bruk det igjen hvis det fungerer godt. Oppdater det som må oppdateres.

Dette er del 2 av sommerkurs i innholdsmarkedsføring. Du kan lese del 1 her: Hvordan starte med content marketing?

Serien er laget som støtte til boken Praktisk innholdsmarkedsføring, men kan fint leses uten å ha boken. 

13 turister vi alle hater

wainting for a siesta

Det er endelig sommer. Vi kler på oss shortsen fra i fjor i håp om at livvidden ikke har økt, og at solen skal dukke opp. Feriepengene er kanskje allerede brukt opp på den utsatte regningen fra bilverkstedet, men du øyner likevel håp om at kredittkortet skal holde helt ut til lønnen kommer alt for sent i august. 

Livet er såpass solfylt at du må bruke solbriller. Det er bare ett problem, eller snarere 13 problemer. De tretten turisttypene som kan ødelegge selv den herligste solnedgang på Bali, rekeaften i Grimstad eller utepils på Bryggen. 

1. Sykkelturister

Disse folka som sykler rundt med partiboka til MDG mens de prøver å redde verden ved å sykle fra A til Å okkuperer både flere bilplasser på ferjene samt halve veien i sin higen etter å ha noe fint å vise fram på sosiale medier. Den andre typen sykkelturistene er de gjøkene med tolv sykler teipet til taket på bilen som alltid forviller seg inn på veiene med makshøyde 2,5 meter og må snu i køen. Kan dere ikke bare sykle i egen hage eller i skogen?

2. Tyske bobilturister

Vi skal ikke gjøre som Basil Fawlty i Hotell i Særklasse. Det vi skal nevne er hvordan de monstrene av noen biler okkuperer veiene våre, hvordan føreren av bilen bruker egne lover og regler ved dasstømming og hvordan de kriger seg til plass på hver rasteplass som om det er en del av deres lebensraum. Raus, raus!

3. Svensker

Her er greia: Vi drar til Sverige for billig bacon og sprit. Byttet er at dere ikke pakker med dere nok Wasa-knekkebrød til å overleve en okkupasjon (ja, vi vet dere ikke vet hva det er) når dere besøker oss. Greit? Som mini-tyskere bør dere være flinke nok til å følge våre regler, søteste bror.

4. Japanere

Trenger dere å ta bilde av og filme absolutt alt som finnes mellom jord og himmel? Må dere alltid gå i flokker så store at det virker som en fuglemigrasjon? All ære til dere for å dra så langt, men så morsomt å se på hjemmefilmer er det vel ikke?

5. Backpackere

Skal vi gjøre en avtale? Hvis du ikke har råd til å dra på ordentlig ferie så la være. Vi andre som har betalt billett på samme tog, må gå i samme butikk som deg eller være i nærheten av din noe interessante lukt skulle ønske vi ikke var det. Klipp deg og få deg jobb.

6. Småbarnsfamilier

Dine utrolige snørrunger trenger ikke en dannelsesreise til Roma, og har ikke noe behov for enda flere leker på et allerede overfylt barnerom fra Hamleys i London. Siden du verken har vurdert å gi de verken barneoppdragelse eller lære de konseptet innestemme er det mye bedre om du velger å dra på ferie et annet sted. I hagen, for eksempel. 

7. Miljønisser

Hvis du må ha vegansk kortreist fair-trade kongle på togturen til Roma så kan du vel egentlig smøre matpakken din selv? Dine fnys over mot oss som nyter en skikkelig deilig hamburger med avokadomos kan du holde deg for god for. 

8. Miljøsvin

Du trenger ikke å la bilen stå på tomgang mens du fyller diesel, kjøper engangsgrill og litt mer Cola på bensinstasjonen. Det er heller ikke slik at alt utenfor vinduet er søppelkasse.

9. Bygdefolk

Å bli vettaskremt av Fjordkraft-selgere, stirre forundret på folk som ikke går i helt samme Felleskjøp-dress eller aldri vurdere å gå utenfor Karl Johan i Oslo. Bygdefolket i byen på ferie er en prøvelse for alle som faktisk bor i byen. Kjøp billett på mobilen, din inngrodde sauebonde! 

10. Byfolk

Å plukke all moltekarten, kjøre rett gjennom beiteområdet eller parkere utpå nysådd jorde. Det er ingenting som kan ødelegge mer enn byfolk på vei eller på hytta. Hvis alt utenfor sentrum virker kjedelig, tørt og dumt så hold deg hjemme på asfalten!

11. Dansker

Det er mye pent å si om dansker, i Danmark. Det er ikke så mye pent å si om dansker i Norge som skal klage konstant over alkoholprisene. Jada, vi vet det er dyrt. Det er derfor vi reiser til dere!

12. Pensjonister

Ikke alle har så god tid at vi kan se gresset gro. Noen av oss har en ferje, et fly eller en lekepark å rekke. I tillegg foretar dere en okkupasjon av kafeer, benker og alt annet vi andre kunne tenke seg å ta en pause på, i time etter time. 

13. Tesla-eiere

Ja, dere ja, med egne trafikkregler. Vi tåler de dere lekebilene som ser ut som dårlige Legosett. Ikke dere på utsiden av oss i køen, rasende forbi. 

Og, ja, dette er bare turistene her til lands. Drar man utenfor Norge må man forholde seg til alle de som bor der også. 

Egentlig hadde det vel greiest om man var alene på ferie? Eller blitt hjemme?

I tilfelle det ikke helt har blitt oppfattet:

#humor

Ferier er klart best hvis du og jeg, vi alle, klarer å la være å irritere oss over andre. Alle de andre. For det er klart flest av dem. Andre folk, altså.

Du skal ikke godta alt

A young woman screaming uncontrollably while isolated on a black background
 

I en verden hvor det å stå for noe, å mene et eller annet kan angripes så fort med noen få tastetrykk og emojis er det viktig å huske at selv hva mange sier er det ikke slik at du skal godta alt.

Du skal ikke godta at noen setter seg til overdommer for det som er riktig og galt for deg. Det bestemmer du. Din frihet er din så lenge den ikke går utover andre. Som Thea Klingenberg skriver så godt i sin blogg om at alle ikke fortjener å være på stranden som en reaksjon på bloggen til Lotte som fikk beskjed at hun ikke skulle være på stranden fordi hun hadde stromiHvis du ikke liker andre mennesker i det hele tatt; bli hjemme.

For det er en del mennesker som kanskje burde bli hjemme, eller i hvert fall holde seg litt roligere.

Det er lov å være skeptisk til mennesker, kulturer og væremåter du ikke er vant til. Det er ikke bare lov, det er naturlig for de aller fleste. Du er ikke rasist bare fordi du synes det er rart at noen velger å bruke nikab.

Du er ikke en ufølsom idiot hvis du mener at det å meditere virker noe nyttesløst. Kommentarfeltene er ikke bare mennesker som ikke fortjener å si noe, men det er vanskelig å høre dem over sinnet. 

Samtidig er du heller ikke en inngrodd uintelligent nisse hvis du er blir bekymret over hva folk sier på et språk du ikke skjønner.

At vi møter redsel, frykt og mangel på kjennskap og forståelse med skjellsord skaper ikke grobunn for noe som kan bli bedre. Integrering kan ikke gå bare en vei, men den må gå begge veier. De fleste mennesker er skeptiske for det ukjente, men det som er kjent er som regel ikke så skummelt. 

Like lov er det å ha en total mangel på forståelse for at et norsk parti ønsker å stoppe bilkjøring i sentrum av den største byen i Norge. Det er ikke lett å skjønne hvordan det kan løses hvis du kommer fra en norsk bygd med en bussrute som går en gang daglig, eller hvor avstandene er større enn fra Holmenkollen til Grünerløkka  - i hvert fall i kilometer. Det er samtidig like vanskelig å skjønne for mennesker med gangavstand til restauranter, kino og kafé at verden utenfor ikke ser at alle burde sykle så folk får puste og planeten overlever.

Les også: Det er ikke lett å være en del av eliten

At noen er redd ulv er ikke fordi de er inngrodde bondetamper fra skylapp-land. Det å ville redde ulven er ikke naive miljønisser, men mennesker som er opptatt av å redde en dyrerase.

At vi reagerer på at det tafses på festival er selvfølgelig. At kvinner ikke har samme lønn som menn er en falitterklæring der det er sant, samtidig som det å skjønne at kvinner og menn er forskjellige i arbeidslivet og at ingenting kun kan tilpasses kun ett kjønn også må være en sannhet.

Vi skal ikke godta alt.

Det er lov å si fra.

Svenske tilstander er ikke at biler tennes på. Det er det at det ikke er lov til å reagere og mene. Den stoiske svensken venter på alt skal ordne seg, men alt ordner seg ikke av seg selv.

Vi skal ikke godta diskrimnering av kvinner, bakgrunner, hudfarge, religioner eller seksualitet. Vi må si fra.

Vi skal ikke godta at vi er redde for vår egen sikkerhet hvis vi går ut fra en konsert. Vi skal ikke bekymre oss for barna våre til og fra skoleveien fordi noen kjører for fort. Vi skal ikke godta alt.

Du skal ikke godta alt. Du må si fra, og gjøre noe med det. Det kan du gjøre ved å ta tilbake kommentarfeltet. Fra de ekstreme. Du kan diskutere miljøpolitikk uten å stemme MDG. Du kan kildesortere OG ha diesel-bil uten å dyrke dine egne økologiske krydderurter. Det er lov å mene at vi skal ta i mot flere flyktninger som trenger å komme seg vekk fra krigsområder, men samtidig mene at folk som kommer til Norge må lære seg norsk språk og kultur. Hvis du som verken er ytterst til høyre eller ytterst til venstre begynner å si din mening vil den stille majoriteten, menneskene det er flest av, like og dele, mene og delta de også. Siden de aller færreste stemmer på partiene ytterst på sidene så er det mest sannsynlig at de fleste er enig i med deg. I hvert fall mange nok.

Les også: Redselen for forandringer skaper ekstreme reaksjoner

Du må si fra, og dele din mening. 

Så lover jeg å gjøre det samme. 

Les også: Hvorfor ødelgger vi for oss selv?

Dette er direkte flaut, Marcus & Martinus


Søndag kveld var det festivalstemning i Oslo. Tusenvis av norske barn var møtt fram i det delvis gode sommerværet for å overvære sine helter i Sval, Isaac Elliot og Marcus & Martinus.

To dager etter festivalen måtte arrangøren, Atomic Soul, ta avstand fra noen av uttalelsene fra scenen. Til Dagsavisen sier Peer Osmundsvaag følgende:

- Vi tar avstand fra det som ikke er i tråd med våre retningslinjer.

Hva er problemet? 

I noen minutter fra scenen gjennomfører de to femtenåringene utstrakt reklame og markedsføring for kjøp av diverse produkter i butikkene lenger ned på Voldsløkka:

- Der kan du kjøpe t-skjorter, armbånd og mye annet. Løp og kjøp!

Loven på dette punktet er særdeles enkel, og kan ikke misforstås. Under er et direkte sitat fra Markedsføringsloven:

Det er forbudt å ta med i reklame direkte oppfordringer til barn om å kjøpe annonserte ytelser eller overtale foreldrene eller andre voksne til å kjøpe de annonserte ytelsene til dem.

Oppfordringen til de to guttene på scenen er utvilsomt et brudd på loven, og da hjelper det lite at pressekontakten til gutta ikke vil ta ansvar. Til Dagsavisen sier Marte Schei i Anti absolutt ingenting om saken, og vil ikke si noe før Forbrukerombudet har sagt noe.

Marte, dette er enkelt. Hvis Anti skal ha noe som helst med markedsføring å gjøre i Norge må loven følges. Loven er krystallklar. Hvis man som manager for Sophie Elise Isachsen, pressetalskvinne for det som kanskje er det største bandet i Norge og en millionindustri så er det greit å kunne loven.

Køen for å kjøpe merchandise under festivalen på Voldsløkka skulle tilsi at det ikke var noe problem å få solgt nok

Hvis det er slik at Marcus & Martinus ikke tjener nok penger på konserter og salg av diverse overpriset merchandise (og, neida, der er ikke M&M unike) så er det likevel ikke slik at det er greit å bedrive slik påvirkning. De fleste av oss hadde allerede betalt mye penger for konsertbillett, stått i lang kø for popcorn og pølser som også koster penger - og hadde en del merchandise fra før. Det er nok press om ikke det skal skje så direkte og mot loven som dette.

Så er det på sin plass å si at guttene, utover det, er utrolig profesjonelle og at festivalen var godt gjennomført også. Bare med en veldig, veldig stygg flekk. Et klart brutt på Markedsføringsloven. Det bør et så stort byrå som Anti vite om, og sørge for at artistene vet. Det blir litt som om en regnskapsfører som ikke kan regnskapsloven. Eller en advokat som ikke har den store røde boken hvor det står Norges Lover på utsiden av. 

PS! Det var ikke bare Marcus & Martinus som gjennomførte reklame på scenen. Finske Isaac Elliot gjorde det samme. 

(Og, Marte Schei - om du ønsker å skrive din egen kommentar om dette er det selvfølgelig helt greit).

Hvordan starte med content marketing?

Å vite at det er noe som skal gjøres er ikke nødvendigvis det samme som å vite hvordan det skal startes. Her er en rask guide til hvordan du, din bedrift, din organisasjon eller merkevare kan starte med innholdsmarkedsføring. Enten du skal gjøre det selv eller gjøre det for noen andre.

Sommerkurs i content marketing, del 1 av 5

Dette er første del av fem deler publisert i juli 2017 som et kort sommerkurs i content marketing, eller innholdsmarkedsføring på norsk.

Slik starter du på 1-2-3

Innholdsmarkedsføring er relevant og nyttig innhold som er tilgjengeliggjort og distribuert for å oppnå en markedsføringseffekt. For å få det til dette, og for å starte er det tre enkle spørsmål som må besvares. Likevel, selv om spørsmålene er enkle så er ikke nødvendigvis svarene like enkle.

Four Australian friends walking in the street of Sydney on a sunny day.

Hvem?

Det å vite hvem som skal nås avgjør det meste om innholdet som skal lages. Selv om vi lever i en såkalt postdemografisk verden, altså en verden hvor de tradisjonelle inndelingene i kjønn og alder ikke lenger stemmer, så finnes det fortsatt segmenter - grupperinger av mennesker med like holdninger, ønsker og tanker. Det å vite hvem kan si mye om hva slags innhold disse vanligvis konsumeres, hvor lenge og når. Det å vite at vi er forskjellige mennesker i løpet av dagen, i hvert fall forskjellige typer, er også en innsikt som gir føringer. Kanskje er vi familiefar på morgenen, forretningsmann på dagen og fotballfan på kvelden? De tre situasjonene, typene, krever forskjellig innholdstyper og kommunikasjonsformer. Start med å definere hvem.

Hva?

Skrittet etter er å definere hva. Her snur du først alt innover. Skal du skrive innhold for en ekstern oppdragsgiver eller for egen merkevare er innsikt i egenskapene til merkevaren, til produktet eller kommunikasjonsønskene førende for innholdet. La oss si du skal skrive innhold for Q-meieriene, som er innovative og nyskapende. Det vil sannsynligvis bety at innholdet må skille seg veldig fra om du skal produsere innhold for en noe mer konservativ konkurrent. En av de største problemene i produksjon av innhold er for lite kjennskap til hva. Fortsatt med å vite alt om hva. 

Woman taking photo of pumpkin soup with smartphone

Hvor?

Nesten like avgjørende for innholdet som hvem og hva er hvor. Skal du legge ut video på Facebook må den tekstes, skal du lage native innhold for Natt&Dag må du tilpasse deg deres halvseriøse språkdrakt og uttrykksform. Hvor avgjør språk, form og også innhold. Avslutt med hvor. 

De tre spørsmålene har likevel en hypotese om at noe annet er gjennomtenkt på forhånd. Det er ingen vits i å spørre om verken hvem, hva eller hvor om du ikke har besvart HVORFOR først.

Enten du skal jobbe for eksterne eller interne er det greit å alltid ha spørsmålene klare. Spør hvorfor, så du vet den egentlige grunnen til hva som skal lages så du kan plassere riktig i content marketing-pyramiden (kommer i del 5) og fortsett med hvem, hva og hvor. Da skal du ha nok grunnlag til i hvert fall å bygge fundamentet til en god nok grunnmur. 

Vil du lære mer om innholdsmarkedsføring? I juni kom boken "Praktisk innholdsmarkedsføring" på Gyldendal Akademisk. Du kan kjøpe den i din nærmeste bokhandel eller bestille den på nett. Du finner den offisielle hjemmesiden her. 

De 7 største sosiale trendene

Istanbul, Turkey - January 13, 2016: Person holding a brand new Apple iPhone 6s with Facebook profile on the screen. Facebook is a social media online service for microblogging and networking, founded in February 4, 2004.
 

Skal du nå ut med et budskap er det viktig å følge med på utviklingen. Stadig ny utvikling, nye spilleregler og nye trender påvirker både hvordan mottager oppfatter budskap og hvordan avsender må pakke inn budskapet.

1. Kampen mot fake intensiveres

Det største problemet med sosiale medier er at det gir deg mer av det du allerede har, har fått og tror du vil ha. Som David Streitfeld skriver i New York Times er problemet at algoritmen belønner det ekstreme. Facebook oppfatter det at du kikker på en bilulykke som at du vil ha flere bilulykker. Det som har blitt kalt ekkokammere er en forsterker av det som er i ytterkantene av hva vi selv og andre liker, og vil ha. Falske nyheter, ekstreme nyheter, pseudo-vitenskap som kanskje understreker noe vi tror og ikke vet og ekstreme holdninger blir sendt gjennom en forsterker i en sløyfe. De sosiale mediene er klar over problemet, og Facebook lager alternative nyhetsfeeder samt jobber med løsninger for å forbedre faktabasert informasjon. Om det er nok, eller om de sosiale mediene fortsatt vil være grobunn for hatefulle ytringer, ekstremisme og falsk rapportering er usikkert. 

2. AR

Det nye ble ikke VR, selv om VR nok vil finnes i spill og muligens noen opplevelsessenter. AR, tenkt Pokémon. Vi bruker geofilter for å fortelle oss hvor vi er, og mobilens kamera kan bli vår viktigste informasjonskanal. At vi midlertidig nå bruker det mest for morsomme filter på bilder er en midlertidig greie.

3.Sosial shopping

Det at netthandel er gigantisk er fakta. Med de sosiale plattformene er det et særdeles godt utgangspunkt for alle som vil selge produkter direkte. Etter at den fysiske butikken kunne kuttes fordi man fikk nettbutikken er kanskje nettbutikken det neste som kuttes? 

4. Podkaster er den nye bloggen

Det kan være sterke argumenter for at utviklingen på podkast ligner veldig på utviklingen på skrevne blogger i sin spede begynnelse. Spesielt nå som verktøyene har blitt fritt og gratis tilgjengelig for å lage, laste opp og tilgjengeliggjøre podkaster (blant annet her på blogg.no). Samtidig kan det argumenteres for at podkaster bare er en versjon av blogger for mange, men det er semantikk.

Det viktige er lyd, og at lyd er en effektiv sosial kommunikasjonskanal også. Vi kan høre på lyd i mange situasjoner hvor vi gjør andre ting (kjører bil eller går), og spesielt her i Norge hvor vi vil trenge nye dingser for å høre på radio framover vil lyd på mobilen være gull for mange. Så kan det være de som sier at podkaster har vært er lenge, men det er fortsatt et stort mindretall som hører på og enda færre som produserer. Nå kommer annonsørene, og med større muligheter for inntjening vil flere også produsere.

5. Annonsene kommer tilbake

Det har vært en kortvarig liten bølge hvor merkevarene skulle bli mediehus, og selv om det fortsatt er like aktuelt å lage godt innhold for å markedsføre er det mange som vil oppdage at det tar litt tid å bygge et stort nok grunnfjell.

Noen ganger skal bare en kampanje avvikles, noen ekstra varer selges eller merkevaren trenger noe mer fokus. Du har sikkert hørt mange nettskaller påstå at banneren er død, men det er noen millioner kroner som tilsier at det er feil. Den må utvikles, som alt annet digitalt, men død er den ikke. Den har hatt en liten influensa, men har nå fått nok vitaminer til et comeback. Så ser nok framtidens annonse litt annerledes ut enn dagens. 

Annonser kommer i livesendinger på Facebook, i strømmen på Instagram, på videoer både her og der - og er allerede der som brudd i dine Snaps. 

Betalt innhold, innholdsmarkedsføring, vil vokse videre - men merkevarene vil trenge flere skudd i kammeret. 

6. Innholdet blir proffere

Alt det sosiale innholdet som folk skaper selv har blitt bedre, og det er på tide at merkevarer og andre som skaper innhold også følger etter. En sosialt viktig person har i flere år vært flinkere til å ha egen tone of voice som skaper buzz (vareprat) enn mange firmaer og bedrifter. Innholdet har også ofte vært proffere laget, gjennomført og fulgt opp. Når verktøyene nå er så rimelige så er det enda flere som skaper profesjonelt innhold. 

Les mer om innhold i boken om praktisk innholdsmarkedsføring.

7. Robotene kommer

Chatbottene som noen har prøvd med suksess vil kommer i sterkere grad, men ikke bare som chatbots på messenger. Vi vil få roboter flere steder som vil fungere som automatiske hjelpere. Med god nok kunstig intelligens vil robotene besvare spørsmål ofte før du har stilt dem ved hjelp av kontekst (hvor du er, hva du gjør) og historikk.

Strategi spiser ikke nok frokost

Casual business woman working at a creative office and looking at a wall chart
 

Det kan godt være at du ikke er interessert i strategi, men det er ingen tvil om at strategi er interessert i deg. Ordene tilhører Lev Trotskij. 

Strategi er lederes plan for å nå målsetninger. Det er hva som skal gjøres, som kanskje senere blir til hvordan. Slike målsetninger skal være langsiktige, selv om langsiktighet i tid kan variere sterkt fra bransje til bransje og bedrift til bedrift.

Gode strategier skrives oftere enn de blir satt ut i live.

Problemet er nemlig å overbevise. Det å selge inn strategien. Andre må skjønne det du vil, hvordan du vil gjøre ting og den veien du vil dit.

Møt de som skal jobbe med strategien i etterkant før du presenterer den. Selg inn dine konsepter, juster for innspill. Fokuser på fordelene strategien vil gi både for kunder og målgrupper, men også internt. Besvar spørsmål konsist og direkte. 

Du må ikke tro at alle andre skjønner din idé og din strategi. Sannsynligvis gjør folk ikke det. I hvert fall ikke med en gang. Ikke vær for detaljert eller spesifikk. Detaljer kan være tilgjengelig, men bør ikke være tunge lodd rundt beina på strategien. 

Samtidig: Du må tro på dine egne forslag. Ikke bli defensiv hvis noen stiller spørsmål ved det du foreslår. Stol på deg selv.

Og når du setter i gang...

Uansett hvor kreativ strategien din er, bør du også noen ganger sjekke resultatene sa Winston Churchill en gang. Det er greit å justere for virkeligheten... 

 

Følg Pål Nisja her!
hits