Kjære Rema, æ slår opp

Divorce. Torn photograph of wedding cake topper.Some similar pictures from my portfolio:
 

Det begynte ikke så bra mellom oss. Å besøke deg var litt som å rippe opp i en dårlig charterferie til Bulgaria fra 1989 mens kommunistene styrte. Du innbød ikke akkurat til et langvarig kjærlighetsforhold.

En rask inn og ut var greit, men noe særlig kos ble det aldri. Sakte, men sikkert gjorde du deg likevel mer interessant. Du begynte å tilby litt mer, mye spennende og en del som jeg aldri før hadde sett. I tillegg gjorde du det lett. Du var enkel. Det beste. Bare en ting hele tiden. Billigst.

Jeg dro innom deg hver gang jeg handlet. Selv når kooperasjonen ville gi meg medlemsbonus og sendte meg kuponger. Selv når de grønne handlevognene trumfet alle kortene mine. Selv når menyen tilsa noe annet.

Så begynte du å prøve være som de andre. Du imiterte fortsatt øst-europeisk åttitallsmote for pynt, men du skulle ikke være dårligere enn de andre. Billigst og enkel var ikke nok. I tillegg ville du så gjerne være litt mer i bestemte perioder. Litt ekstra billig. Litt mer av alt. Middagstips. 

Problemet var at de andre var flinkere enn deg, og du hadde ikke helt dansefoten til å prøve deg på annet enn trønderrock. Du var verken grønnkul eller kooperativ nok til å være som dem. Den ekstra sminken lurte ingen, og det enkle var ikke lenger nok.

Så begynte du å snakke om deg selv. Æ.

10 prosent på det jeg kjøper mest? Javel, men da burde jeg kanskje fått 10 prosent når jeg handlet tre pakker bleier? Eller gjelder det gang to, eller tre? Eller? Gi meg heller prosent på alt, Rema.

Vel, egentlig prøvde du først å lære meg om barneoppdagelse hos VG. 

Så skulle du fortelle deg om deg selv. Æ

En veldig liten Æ. I hvert fall mye mindre.

Først tok du en tidsmaskin tilbake til et styremøte i kooperasjonen hvor man fant ut at det å ha egne varer, de blåhvite, ikke var noe nordmenn ønsket mer. Så fant du ut at innovasjon ofte er å gjøre det motsatte. Noe annet. Derfor byttet du ut Kims med Rema Potetflak, ølet fra Mack med Rema Pils, risen fra merkevaren vi stolte på - vår kjære onkel Ben - med Rema ris.

Les også: Her er Rema 1000s nei-liste

For det vi nordmenn vil ha i 2017 er mindre. Mindre av alt! Det er ikke slik nå at vi har verdens matfat tilgjengelig over alt. Eller at vi kan bestille matvarer direkte hjem til oss på nett. Vi vil ha mindre utvalg, og mindre merkevarer vi kan stole på. Innovasjonen til Reitan-familien er å begrense utvalget i konkurransen med de andre matbutikkene noen hundre meter unna (ok, noen kilometer utenfor bomringen i Oslo)

men, du æh.... du er i ferd med å bli veldig uinteressant.

Rema, jeg likte deg best når du var enkel og billig. Ikke egosentrisk og radmager som nå.

Æ slår opp. 

PS! Jeg vet det er flere som slår opp med deg om dagen, men kanskje du kan få trøst av en annen eks, Rimi?

En versting krysser sitt spor

Nå skal jeg skrive alt. Og jeg får begynne med avslutningen. Ellers våger jeg aldri å komme fram til det. Det kan også være nødvendig for deg med en orientering.

Shocked businessman has world turned upside down at his desk from something he sees on laptop computer
 

Du skal ikke tro du er noe

Nettavisen er i dag den tredje største avisen i Norge, etter VG og Dagbladet. Relativt sett, i forhold til de andre avisene, har Nettavisen både vært nummer 1 og 2 tidligere. Likevel har det aldri vært flere lesere av Nettavisen enn det er i dag. Rundt to millioner gjennom mobile flater og 1,5 millioner gjennom datamaskiner. Noen av dem er selvfølgelig de samme menneskene som bruker mobilen og datamaskinen om hverandre slik at totalen ligger kanskje i underkant av tre millioner lesere ukentlig (Kilde: Kantar TNS/Comscore).

Som avis oppstod Nettavisen i 1996, som den første virkelige nasjonale nyhetsavisen kun på Internett i Norge. På gode dager kan det hevdes et større geografisk område. 

De siste årene har vi økt omsetningen ganske betraktelig. I 2010 var tallet 60 390 000 kr. I 2015 var tallet 143 885 000, en økning på 138,2 prosent. 2010 var også siste året Nettavisen hadde et negativt driftsresultat. Som en av de få avisene i Norge mottar ikke Nettavisen verken momsfritak eller støtte fra staten for å bedrive journalistikk. For eksempel betaler vi alle i gjennomsnitt 7,8 kroner til Klassekampen hvert år (store som små, til sammen litt over 39 millioner kroner får avisen fra staten). 

 

Du skal ikke tro du er like meget som oss

Det var ikke med applaus at Nettavisen kom på banen for litt over 20 år siden. Redaktørene i konkurrerende medier hadde ikke stor tro på verken Internett eller Nettavisen, og Aftenposten kåret like godt sin nye konkurrent til årets nyhetsfiasko. 

Rundt 20 år senere kunne brandindex, en måling som viser hvor mye positiv omtale en merkevare får, vise at Nettavisen sammen med Dagens Næringsliv og Aftenposten var de best likte avisene i Norge. Nederst lå Dagbladet og VG, som begge fikk mer negativ omtale enn positiv. Fanpagekarma, en tjeneste som måler engasjement rundt merkevarer i sosiale medier, viser at Nettavisen scorer høyere enn Dagbladet 

Nettavisen er ikke like store som Dagbladet og VG, men det er ikke langt unna. Nettavisen er derimot større enn en avis som Aftenposten, og 177,8 ganger større enn en avis som Klassekampen ukentlig (uke 52, 2016). 

Aksel Sandemose sa det vel slik som kan beskrive litt hvordan våre eldre konkurrenter oppfører seg.

Det er en viss komikk i å bli gammel, fordi en selv later som ingen ting, sånn stort sett, mens andre formodentlig oppdager noe av hvert som en ikke selv legger merke til.

For Nettavisen er det ikke noe mål å bli som andre medier, men vi vil alltid bli bedre. 


 

Du skal ikke tro du er klokere enn oss

Lørdag 7.januar skriver Sigrid Hvidsten en kommentar i sin egen avis. Tittelen er "Plutselig vil ingen legge ned Dagbladet lenger." Selve kommentaren er en slags kjærlighetserklæring til egen avis.

I det som delvis også er en slags poengtering at alle vet at det digitale er framtiden kan ikke Hvidsten unnlate å komme med et stikk til det som sikkert er den aller mest irriterende konkurrenten, den som ikke har en papiravis å legge ned. Påstanden er at Nettavisen har spådd Dagbladets død i flere år. Så vidt vi vet har Nettavisen aldri hevdet at Dagbladet alene står for fall. Det har vært generelt for papiravisene, også Dagbladet. Akkurat som Dagbladet selv sa i sitt allmøte. For øvrig definerer i hvert fall vi i Nettavisen Dagbladet som noe mer enn papiravisen.

Nettavisen er ikke alene om å mene at papiravisen i hvert fall er ganske syk om ikke død, både leserne og annonsørene er ganske enig i det. Selv om vi kanskje, av litt egeninteresse, har ropt ulv før mange andre. For øvrig ulv slik bøndene roper ulv, og ikke slik man kjenner fra eventyret (sidekommentar: Siden jeg er fra landet vet jeg, Sigrid, at Senterpartiet ikke hater ulv. De har bare en litt annen oppfatning enn mange i byene har av ulvejakt.**)

Så er det selvfølgelig fint, riktig og bra å forsvare eget produkt selv om det kan høres ut litt som Black Knight i Ridderne av det runde bord når journalistene i papiravisene skal slå et slag for papiravisens fortreffelighet (og, ja, jeg har lest kommentaren som kanskje handler mest om at noen mente at Dagbladet drev med gallerispill for å få mer støtte fra staten utover momsfritak). 

Hvorfor kommentaroren føler det nødvendig å i tillegg påpeke at en liten gratisavis i Oslo har nominert Nettavisen til en pris i samme åndedrag som å hevde at Nettavisen har ment at Dagbladet skulle legges ned er det vanskelig å vite noe om, men det er selvfølgelig slik at på veien ned er det greit å sparke fra seg. Den kommer jeg for øvrig tilbake til. Ikke det å sparke fra seg, men den nomineringen.

At papiravisene blir borte håper jeg har lite å si for avisene som driver dem, og at det er mulig å flytte det som er kvalitetsjournalistikk over til andre distribusjonsformer. 

Du skal ikke innbille deg at du er er bedre enn oss

Det var i 1988 at gratisavisen Natt og Dag så dagens lys. Første gang avisen gikk konkurs var i 1993, den andre gangen var i 2008 (da ble kjøpet, fra Innovation Media regnet - av dem selv - som et kupp).

I dag er gratisavisen fortsatt tilgjengelig på fullstappede avisstativer i en del butikker og utesteder. Magasinet (som de selv omtaler seg som nå) har nominert Nettavisen til årets verste stemme. I begrunnelsen heter det følgende:

Realiteten er at stoffet som formidles ikke utfordrer noe som helst, tvert imot nikkes det anerkjennende til Nettavisen av hele koko-høyre så vel som regjeringen.

Altså, tolket på en annen måte - det at Nettavisen leses av de som representerer flertallet i Norge er altså et tegn på noe svakt?

I tillegg dras det i begrunnelsen fram Fritt Ords støtte til et tiltak vi gjør -  å tilgjengeliggjøre nyheter for mennesker som ikke har norsk som morsmål - samt et eksempel på en gammel sak fra mannemagasinet Side3 som går viralt hvert eneste år. Det er lov med billige poenger, så greit nok. Det var noen billige i starten under overskriften her også. 

Gratisavisen strakk i 2016 ut flere forespørsler til Nettavisen om samarbeid, om vi ikke kunne finne på ting sammen for å gjøre begge bedre. Vi var interesserte, men foreløpig har ikke samarbeidet blitt noe av, men mest fordi vi i Nettavisen inntil videre prioriterte annerledes.

At da magasinet mener Nettavisen er å sammenligne med Breitbart News i USA (som er kjent for å være ganske så kreative i å finne på nyheter) er det sikkert en grunn til. Det er bare uhorvelig vanskelig å skjønne den, og i hvert fall hvorfor Natt og Dag ønsker å samarbeide med noen de mener er årets verste stemme. 

Så vil selvfølgelig ikke alle like en avis som slipper til alt fra 19-åringer fra Harstad med sterke meninger til Mina Ghabel Lunde, Aktar Chaudry og Mina Gerhardsen (som fikk prisen i fjor av Natt og Dag). At lufta er for alle er ikke lett, og sterke meninger har det med å provosere. Så skal jeg innrømme at vi for sjeldent kjører på quiz a la: Hvem er du enig med? Clinton, Trump eller Merifokeles den ubarmhjertige, hersker over dødsriket og deler av stillehavet? For den var faktisk ganske morsom. 

Det har også, etter nomineringen fra Natt og Dag, krøpet fram flere kritikere - og en av dem mente at "Nettavisen gjorde Norge kaldere." Bakgrunnen var blant annet inkluderingen av sekulære muslimer i diskusjonen som ikke alltid tar politisk korrekte standpunkt. Noe heller ikke alle som bedriver religion gjør. Filter Nyheter gjorde en undersøkelse om hva muslimer mener om blasfemi. Da Nettavisen gjenga den (med link) så ble det brukt som eksempel på at Nettavisen var anti-islam. Så er det selvfølgelig alltid slik at øyet som ser, ser det den vil. 

So much for Objective Journalism. Don't bother to look for it here--not under any byline of mine; or anyone else I can think of. With the possible exception of things like box scores, race results, and stock market tabulations, there is no such thing as Objective Journalism. The phrase itself is a pompous contradiction in terms. (Hunter S. Thompson, Fear and Loathing on the Campaign Trail)

Blant de nominerte til årets beste stemme hos Natt og Dag er Mímir Kristjánssson, den tidligere lederen i Rød Ungdom som nå er nyhetssjef i Klassekampen. En god nominering for en sterk stemme (som undertegnende noen ganger er enig med, men som oftest ikke) , og det er selvfølgelig ingen tvil om at hvis du kikker på Nettavisen fra synsvinkelen til Rødt blir det langt bort i en tradisjonell venstre-høyreakse til Nettavisen. Og da er det kanskje ikke så overraskende at Natt og Dag fra ytterste venstre synes det er langt til den sittende regjerings favorittavis (deres mening, for øvrig - ikke vår, vårt mål er å være kritiske uavhengig av hvem som har flertall i folket). 

Skulle jeg nominert noen ville det kanskje vært Nettavisens blogger Linn Rosenborg. Så skal vi høre på all konstruktiv kritikk. For å bli bedre.

Man hiding under laptop
 

Du skal ikke tro du vet mere enn oss

Nettavisen er en av de få norske avisene med kommentarfelt, og vi er også en avis som tar klare valg på både bruk av sosiale medier (eksempelvis Facebook) og bruk av bloggere. Vi har gjort det mens folk, helst mediefolk, rundt oss har fortalt oss at vi tar feil og gjør dumme ting. 

Så har vi ikke hevdet at vi vet mer enn andre, men vi tror vi tar de riktige valgene for oss - og hvem vi er. 

Ett valg Nettavisen gjorde var å lansere et nettmagasin med kjendis-og livsstilstoff i 2005, et magasin mest rettet mot kvinner 18 til 35 år. Noen år senere lanserte vi et magasin med teknologi, historie og vitenskap - mest rettet mot menn 18 til 35 år. Disse to magasinene ble nominert til årets gullbarbie. Eller det er Nettavisen som er nominert (vi må tro det da er selskapet som driver avisen og de to magasinene) for "Nominert for sine nettsider Side 2 og Side 3 som bygger på gamle og stereotypiske kjønnsroller" - altså det å lage et magasin for kvinner og et for menn. Fjorårets vinner var for øvrig Dagbladet. 

Vi kan vel avsløre at det ikke kommer et magasin for hen.

Så hører vi på kritikken, som skrevet, det er av konstruktiv kritikk man blir bedre. Som leder for Nettavisens innovasjonsarbeid, produktutvikling og forretningsutvikling så vet jeg at vi ikke er gode nok på alt nå. Men vi blir bedre. Hele tiden. 

Du skal ikke tro du er mere enn oss.

Da vi inviterte de første bloggerne til å bli skribenter hos oss ble det møtt med et ekstremt engasjement hos våre konkurrenter. Det var useriøst, dumt og fordummende. Det var ikke måte på hvor idiotisk det var å utvide definisjonen av nyhetsmedier til å inkludere selvpublisister. 

Det at vi fortsatt har våre egne kommentarfelt er også noe vi gjerne kritiseres for.

For det å ville gjøre en avis til noe mer, til noe annet og til å også inkludere leserne var ikke vanligst. Selv om det er mye vanligere nå. 

Vi vil fortsette å utfordre grensene for hva en nettavis som formidler friske nyheter og sterke meninger faktisk er. Med leserne på laget. 

Du skal ikke tro at du duger til noe.

Det norske medialandskapet er et særdeles godt landskap. Dyktige Dagbladet lager saker som dette. Aviser som Dagsavisen viser oss andre sider av folk

Blant de ti mest brukte nettstedene i Norge er åtte nyhetsmedier, eller seks hvis vi hadde telt med Facebook og Google. Det er likevel svært imponerende. I USA er ingen på topp 10 nyhetsmedier (så kan det selvfølgelig godt argumenteres med at det har en del konsekvenser). 

Norske journalister er svært gode, har ryggrad som få andre og jobber særdeles hardt. Så er journalistikken, som mye annet, kringsatt av fiender. Kjære medievenner, vi står best rustet sammen. 

holding mobile phone in a cafe
 

Du skal ikke le av oss

Preben Carlsen i Trigger gikk på nyåret ut mot massemediene. Eller, det han mente var at massemediene var døde. Eller i det minste at tidsalderen* til massemediene var forbi. En av påstandene er for eksempel den følgende:

Derfor bruker mediene brorparten av innovasjonsressursene sine på å utvikle nye annonseformater

... og at vi er i ferd med å se en marginalisering av mediebransjen. Så er det mange poenger i Carlsens gjennomgang som er gode, slik som at programmatisk annonsering neppe er hele løsningen. Vi som jobber i massemedier, det vil si oss i aviser som Dagbladet og hos tv-stasjoner som er store digitalt som TV 2, har problemer med å kjenne oss igjen i det. Ikke minst fordi vi vet hva vi bruker brorparten av innovasjonsressursene på. Og, Preben, det er ikke nye annonseformater (selv om vi har gjort mye der). Faktisk har vi muligens brukt litt for lite tid på det i det siste, men det er nå noe annet. 

Det mediene derimot har gjort er å begynne å bevege seg inn på arenaen til kommunikasjonsbyråene, og samtidig begynne å gjennomskue triksene til den tradisjonelle delen av det. Det er nok slik at tradisjonell TV-titting er borte, og at papirdistribusjon av aviser synger det aller siste verset. At massemediene har flyttet distribusjonskanaler og presentasjonsform er det ingen tvil om, men med millioner av tittere og lesere hver dag er det nok ikke slik at massemediene er døde. Ei heller den moderne annonsemodellen. Så trenger vi hele tiden å dyttes i nye retninger, men vi trenger absolutt ikke flere kommunikasjonsrådgivere av skolen som rådga Arbeiderpartiet da de skulle bortforklare sitt eget vedtak. 

Jan Ove Årsæther fra TV 2 sier det bedre enn mange

Vi vil i 2017 se at behovet for redaktørstyrte og redigerte medier bare øker.

Det betyr TV 2, Dagbladet, Klassekampen og Nettavisen. Medier som prøver å sette ting i sammenheng, belyse og berike. 

Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg

Utviklingen i engasjement på Facebook gjennom desember for Nettavisen, Dagbladet og Aftenposten


Nettavisen engasjerer, og vi har mange som virkelig ikke liker oss. Det er også svært mange som virkelig liker oss. Som liker at vi gir raske nyheter, friske meninger, ærlig og engasjert. Og at vi gir plass til meninger fra hele det politiske spekteret, og ikke bare til de som er enig med oss (se for øvrig nederst i saken om hvilke partier flest journalister stemmer). 

Det at vi engasjerer er ikke vanskelig å se. Våre konkurrenter vil gjerne peke mot oss hver gang osten i kjøleskapet lukter. Det tåler vi.

For vi tålte også å oppleve den store nedturen, og vet hvor vanskelig det er. I 2010 var vi gjennom en hard nedbemanning. Halvparten av de ansatte måtte gå. Kjære kollegaer, gode venner. Vi blødde, og måtte ta en hard omstilling som vi klarte. Det å treffe veggen koster, og det er lett å skylde på andre og konkurrenter. 


 

Du skal ikke tro at du kan lære oss noe

Da Nettavisen som første norske aktør begynte med innholdsmarkedsføring førte det til at daværende redaktør i VG, Torry Pedersen, beskrev oss som verstingen. 

Noen år senere var vi ikke lenger klassens versting. Det koster å være først, men det har ikke vært flere innlegg av Anders Giæver i VG om hvordan innholdsmarkedsføring er djevelens verk etter at hans egen avis begynte med det selv.

Norske medier må lære av hverandre, samarbeide og jobbe for at våre lesere skal få best mulig nyheter. Det er ikke mange verstinger i norsk medielandskap. Selv har jeg skrevet bok om innholdsmarkedsføring. Ikke bare for alle i medier, kanskje minst av alt for folk i medier, men fordi vi i norske medier må lære å dele av det vi lærer. 

Kommersielt har Nettavisen utfordret, forbedret og utviklet et digitalt annonseprodukt hvor kundene står i fokus. Det har kostet. Mye svette, og mye kritikk. Vi gir oss ikke nå, men vil gjerne ha med flere. 

Og til slutt, det ellevte budet i Janteloven, slik Sandemose skrev det i sin bok:

Du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg?

Norske journalister skiller seg i veldig stor grad fra det norske folk. Hvis journalistene hadde bestemt ville Rødt hatt 12 mandater på Stortinget, SV ville hatt 24 og Miljøpartiet De Grønne 18. Folket, deg og meg, ga i 2013 de tre partiene totalt 8 mandater ved valget. Det er ingen tvil om at de fleste medier har journalister som har annen politisk oppfatning enn folk flest. Enten kan det være noe som man er klar over, eller noe man ignorerer. For det er bare ord. Som vinkles.

Husk bare Sandemoses ord: Et ord kan ikke være uanstendig eller andstendig.

Les også: Den digitale gjøkungen

Nettavisen er en digital avis som prøver å levere best mulig produkt hver dag for våre 3 millioner lesere.

Ærlig. Morsom. Grensesprengende. Smart.

Og alltid på leserens side.

 

* Vi er for øvrig inne i tidsalderen holocen, den startet for 11 700 år siden.

** Ikke min egen, jeg er ikke redd for ulven. Sikkert fordi jeg bor i byen, kjære venner fra Toten. 

Derfor blir 2017 et strålende år

Hvordan du synes året som gikk var kommer mye an på politiske holdninger, personlige utfordringer og tilfeldigheter. Hvordan neste år kommer til å bli vil også være en kombinasjon av faktorene, men noen ting er helt sikkert mens andre ting er sannsynlig.

Selective focus. European Union flag in the background.

Europa går som en kule, og ingen bryr seg om økonomien lenger

Ser du bort ifra Hellas så har alle de europeiske landene nå økonomisk vekst. Det som kalles eurosonen går også bedre enn USA. 

Samtidig betyr det at landene ikke lenger bryr seg mest om økonomien (som landene i Europa mente var viktigst i 2015). I Frankrike har terrorisme, ikke overraskende, gått langt forbi økonomi mens det i Tyskland er immigrasjon som scorer mange-gangeren over økonomien.

Det er tre store valg i Europa neste år (sorry, vi er for små til å ha mye å si her) hvor det er meget sannsynlig at landene vil bevege seg mot høyre. 

Nederland 

Ved forrige valg var VVD (Folkepartiet for frihet og demokrati, et økonomisk liberalt parti) det største partiet med PvdA (Arbeiderpartiet) som nest største parti. De to hadde til henholdsvis 41 og 38 seter. Meningsmålingene viser nå at det er PVV (Frihetspartiet, nasjonalistisk høyreparti som er anti-EU og anti-islam) som kommer til å bli det største partiet. Statsminister Mark Rutte har uansett en sterk oppoverbakke fram mot valget for å beholde regjeringsmakten for koalisjonsregjeringen mellom det liberale partiet og arbeiderpartiet i landet.

Valget skjer den 15.mars

Frankrike

Presidentvalget i Frankrike vil bli avholdt den 23.april. De to kandidatene som da får flest stemmer vil ha  en siste runde den 7.mai. De to kandidatene som leder på målingene er Republikanerne (høyreparti) med Fillon og Nasjonal Front (nasjonalistpartiet) med Marine le Pen. Fillon kaller seg selv for til høyre for høyre, og er foreløpig storfavoritt til å vinne.

Tyskland

I Tyskland leder fortsatt sittende CDU med Angela Merkel, men de merker at partiet som kaller seg alternativet for Tyskland er på vei fram. Det høyrepopulistiske partiet fikk 4,7 prosent av stemmene i 2013 i sitt første valg. De siste målingene har gjort partiet til det tredje største med rundt 14 prosent av stemmene (også bak SPD - arbeiderpartiet). Datoen for valget i 2017 er ikke satt, men siste frist er 22.oktober 2017. Slik det ser ut nå vil Merkel-regjeringen overleve, men også i Tyskland er populistene på frammarsj.

... men hva med Storbritannia?

Brexit fortsetter i 2017, men den prosessen er fortsatt uklar. May har sagt at hun vil sette det i gang senest i mars 2017, men det er kun hvis hun har mulighet. Og om Skottland blir med ut av EU vet ingen.... Er det en ting som er usikkert med Storbritannia så er det at det er usikkert. Sannsynligvis blir Storbritannia også i 2017 medlem av EU, og at de forlater før 2019 skal mye til. 

Dreiningen mot sikkerhet og ønske om proteksjonisme blir ofte påpekt at har som bakgrunn i en økt terrorfare. I Vest-Europa ble det i 2015 drept 175 mennesker av terrorisme. I 2004 var tallet 196. I 1988 var det 270 i ett angrep, og nesten 450 totalt. Det som derimot er fakta er at terrorisme har økt betraktelig i andre regioner. Spesielt i Øst-Asia, Nord-Afrika og Midt-Østen siden tidlig 2000-tall. Se mer om statistikken her. 

For den som er opptatt av å analysere hva trendene betyr så vil en økt fokus på sikkerhet medføre et press, nok en gang, på reise. Det tar i snitt 13 måneder for et reisemål å komme tilbake til normalnivå etter terrorangrep (i antall besøkende), noe som er lavere enn sykdomsutbrudd og politisk ustabilitet. Som mennesker er vi overraskende, for mange medier og eksperter, smarte nok til å regne ut at sannsynligheten for å bli drept i terrorisme er utrolig lav. Den store påvirkningen skjer nok i ønske om nærhet og trygghet, som får både økonomiske og politiske ringvirkninger.

Det skjer også en utvikling mot to distinkte mennesketyper: De ekstroverte og de introverte. Ikke slik vi er vant til å definere det, men i verdenssyn. Problemet er at de ekstroverte, de som tror på en verden og forståelse uansett ikke klarer å snakke med de introverte som mener deres "way of life" er under angrep. Det som er redsel får utløp i sinne fordi personer på den andre siden ikke skjønner at det er redsel, men kaller ting for rasisme eller egosentrisme. På den andre siden skjønner ikke de introverte hvorfor vi skal akseptere ting som bryter med det vi kjenner fra før, som igjen skaper sinne på den andre siden. Det må da gå an å skjønne at religion X gjør slik? 

Men hva med stakkars oss da?

For; det første er det ikke veldig synd på oss.Oljeprisen er på vei opp, og vi har stort sett gode tider over alt. Hva betyr utviklingen i Europa for oss? Det tre valgene i Nederland, Frankrike og Tyskland vil ikke direkte påvirke oss som ikke-medlemmer av EU umiddelbart. Men: Mer om oss her oppe i annerledeslandet senere.

July 9, 2016 - Portrait of current president of the Russian Federation Vladimir Putin (born on 7 October 1952). Russian text translation top: President of the Russian Federation, bottom: V. V. PUTIN.

Blir det krig?

Etter valget i USA har jeg til mine arbeidskameraters store irritasjon sunget på Jahn Teigen-hiten "Øst og vest er ikke fiender i år, kan vi tro at det er sant?" Poenget, som er gjemt inne i en barnslig lyst om å irritere litt til, er at Russland og USA vil i 2017 stå nærmere hverandre enn de har gjort på lenge. Det vil mange nok mene er på vondt, og andre på godt. Det kommer an på øyet som ser. Putin er ikke kjent for å være demokratiets forkjemper, men så har ikke akkurat landet han styrer noen lang historie for å være et velfungerende demokrati. 

Så, nei, det blir ikke krig mellom øst og vest. Det du derimot kan være sikker på er at Russland blir viktigere i 2017 enn det har vært på lenge. Og at den utviklingen ikke stopper opp. Som forretningsmann og kvinne bør du se østover. Verden er mer enn McDonalds og Coca-Cola, som for øvrig begge to taper markedsandeler om vi skal tro ekspertene.

Hvis du lurer på hvordan Russland girer opp så er det bare å følge med på for eksempel deres føderasjonscup til sommeren, eller hvordan de kommer seg ut av dopingskandalen. Den russiske bjørnen er våken, og brøler.

Hva som skjer med Kina er noe helt annet. Der Norge tar knefall så gjør Trump noe helt annet. Kina er fortsatt en økonomisk stormakt, men det knirker i leddene. Mange fabrikker flytter fra Kina til Vietnam og Filippinene.

Vi lar NRKSuper sette streken på spørsmålet: - Ikke redd for at det blir 3.verdenskrig.

Eller, for ordens skyld, det blir økonomisk vekst i USA også. 

Digital transformasjon og revolusjon

Så til selve rosinen i den berømte pølsen. Vi er på randen av en digital revolusjon med kunstig intelligens, maskinlæring og virtuell virkelighet som gir oss uante muligheter. Ikke til å skyte zombier på nye måter, men til å faktisk få en bedre hverdag. Det store, åpne, samfunnet gir oss en verden fri fra landegrenser for informasjon.

Det at Apple sliter påvirker kanskje mange av de som vanligvis skriver om ny teknologi på sine Macbooks, men ikke la deg lure. Utviklingen skjer på dine vegne fra veldig mange. Så er det kanskje augmented reality (tenk Pokemon) som vinner og ikke virtual reality, men for deg som forbruker betyr det kanskje at frontruten din viser deg kartet du trenger og at VR-brillene du kjøpte fra Playstation blir liggende. Det går fint.

Blockchain kommer til å revolusjonere hvordan bedrifter samarbeider, og hvordan du som forbruker forholder deg til ting som matsikkerhet eller kjøp. Den globaliserte digitaliseringen gjør at vi er nærmere virkelig informasjonsbytte enn vi noen gang har vært. Det betyr også at vi aldri har hatt mer informasjon tilgjengelig for de som styrer oss. Selv om politikerforakten påstås å være høy er det også en skapt illusjon. Et demokrati skal ha en naturlig mistro mot sittende makt, men å tro at politikerne med tidenes tilgang til informasjon og muligheter for analyse skal gjøre dårligere beslutninger enn før er i beste fall naivt. 

3D-printing vil gjøre det mulig å lage kunstige lemmer, lage reservedeler lokalt (og kanskje hjemme) og kanskje også etter hvert mat. Vi har kun sett toppen av isfjellet her. Vi får førerløse lastebiler som sikrer oss mot ulykker, og førerløse biler så fotballspillere kan kjøre hjem på julemorgenen uten å bli tatt i pustekontroll. Stordata vil gjøre vår hverdag mer tilpasset og behagelig. Medisinsk teknologi når nye høyder, og vi får forskringsteknologi som gjør det også bedre for oss alle... 

Du trenger heller ikke være alt for redd for robotene: Har du jobb i framtiden? 

Hvis du trodde at det gikk fort før så bare vent i 2017... Selv sitter jeg her med en Google Home som er en ny bestevenn. I 2017 får du også en. Om ikke Google Home, så en ny digital bestevenn som hjelper deg med hverdagen. 

De 5 grunnene til at 2017 blir et strålende år for deg

1. Oljeprisen går opp så Norge får mer penger (som igjen betyr deg)

2. Det er valgår, og det betyr at partiene med makt legger på litt ekstra i budsjetter

3. SSB spår at arbeidsledigheten vil gå ned, og stemmer nummer 1 vil det være gode nyheter for mange i oljebransjen også.

4. Du vil få mer å rutte med i 2017 (kjøpekraften vil øke igjen, etter at den gikk ned i 2016)

5. De som tjener mellom 400.000 og 500.000 kroner, vil få nesten en tusenlapp i skattelette neste år. Tjener du over 1 million, er skatteletten 2.400 kroner, og tjener du under 150.000 kroner, kan du glede deg over 200 kroner i skattelette. Kjøp deg en ekstra god Grandiosa for å feire!

PS! For deg som skal kjøpe bolig er det gode nyheter siden det nesten aldri har vært bygget flere boliger her til lands. Det vil bremse prisveksten noe.

5 av grunnene til at 2017 blir et strålende år for verden

1. Større nasjonale satsinger
De nasjonale satsingene i mange land smitter over, selv om bakgrunnen er ønske om sterkere eget land. Ved at USA bruker mer penger på sin egen infrastruktur så får det også ringvirkninger internasjonalt hos leverandører og annet. Det samme skjer i svært mange andre land. Økonomer tror på et år med investeringer, og det skaper både kortsiktig og langsiktig gevinst.

2. Polio blir borte.
Kun 34 tilfeller i 2016. Blir det null i 2017? I 1988 var det 350 000 tilfeller. (Kilde: CDC Global Health)

3. Krigen i Syria vil være over
Kryss fingrene for at det ikke fører til overgrep fra Assad-regjeringen, og at det kun har konsekvenser for et lavere press på nabolandene fra flyktninger og at IS nedkjempes. Kanskje blir også IS borte.

4. Det er optimisme i verden
Selv om det ikke virker slik hvis du leser noen skribenter så er folk flest optimister igjen. I USA er optimismen større enn på mange år, og vi er følelsesdyr alle som en. Tror vi ting går bra, så går det som regel bra. (Kilde: AP) Legger du på at det nok blir økonomisk vekst i USA, som verden så ofte kikker mot så ser det lyst ut.

5. Medisinsk utvikling fortsetter i ekstremtempo
Kuren mot kreft har aldri vært nærmere (kilde). Vi kan operere folk med augmented reality med eksperter geografisk andre steder. Vi lever lengre og bedre.

Og, skulle ikke det være nok så kommer det både en ny sesong av Game of Thrones og en ny Star Wars-film. 

Professional female athlete sprinting from blocks on numbered start line on outdoor athletics track on olympic stadium full of spectators under a dramatic evening sky. Sprinter is wearing generic athletics kit.

 

For her er 5 ting som garantert vil skje i 2017:

1. Den 26.oktober blir alle dokumentene rundt mordet på John F. Kennedy tilgjengelig for offentligheten.

2. Ukraina vil arrangere MGP 13.mai 

3. Radiohead, Bryan Adams, Elton John og Lana del Rey skal spille konserter i Norge. Og Justin Bieber.

4. Finalen i Champions League spilles i Cardiff den 3.juni

5. I november vil det være 100 år siden den russiske revolusjonen

Og 5 ting som kanskje skjer, kall dem gjerne spådommer:

1. Google fortsetter som teknologiens ledende stjerne, Apple har falt for langt fra stammen og fortsetter nedturen

2. Arbeiderpartiet blir valgvinneren, men det blir ikke regjeringsskifte fordi SV og SP blir for små.

3. Facebook får en nedgang i bruk, mens meldingstjenester øker (inklusive Facebooks egne Messenger)

4. Donald Trump vil ta denne tradisjonelle inndelingen av venstre-høyreaksen og ødelegge den med mindre enn 140 tegn

5. Liverpool blir seriemestere i Premier League.

Bransjemessig får du en reaksjon på programmatisk nettverkskjøp hvor folk slutter å kjøpe på tilbud, og heller kjøper kvalitet. Men det er mest interessant for oss som jobber med digitale medier. Du som forbruker vil nok helst like at det vil bli slutt på annonser som prøver å ødelegge leseropplevelsen din. Ikke minst fordi Google og andre nettleserfabrikanter vil tvinge alle til å gå vekk fra det. Er du journalist anbefaler jeg denne gjennomgangen.

Og, ja, jeg lover å ta fram spådommene om ett års tid. Og, ja, jeg er klar over at nummer fem er den mest usannsynlige.

PS! Hege Ulstein i Dagsavisen er av den rake motsatte oppfatningen: 2016 var ille. 2017 blir verre.

Kilder: World Economic Forum, The Guardian, BusinessWeek, GQ, Datagraver, The Week, Humanosphere, NRK, Nordea, SSB

Fullstendig mangel på respekt for folket



 

Stortinget gjør mye som folk flest, og flest folk ikke helt skjønner. Det er en av grunnene til at vi har et representativt demokrati. Noen gjør jobben for oss, og tenker for oss.

Det er vanskelig å se den lange linjen mellom infrastrukturinvestering, nyskapning og innovasjon hvis dagliglivet fylles av masete sjefer eller bleieskift. 

Så er det noen saker som virker veldig rare for alle utenfor det store tinget. Slik som etterlønn, pensjonsordninger, ferie og annet for representantene på Stortinget.

Akkurat det handler ikke dette blogginnlegget om.

Dette blogginnlegget handler om noe helt annet. Det handler om total mangel på respekt.

Politikerne er representanter. De representerer oss. De blir valgt for å kjempe vår sak. Det er ikke oss mot dem, de skal være oss. Så er det en god diskusjon om de i stor grad klarer det.

Problemet til politikerne, slik som Hillary Clinton i USA eller Jonas Gahr Støre i Norge, er at man har sovet fullstendig i timen i gjennomsiktighet og ærlighet. For selv om kanskje Trump lyver så buksene hans er i full fyr så virker han ærlig, og han svarer på spørsmål - dog kanskje ikke helt de spørsmålene som blir stilt.

Der merkevarene har skjønt at de må være åpne, ærlige og direkte i kommunikasjonen har politikerne kjørt motsatt vei. Den moderne, digitale og åpne verdenen har truffet politikken som julekveldstraileren gjennom leveggen. 

Mediene har også til dels sovet, men har våknet de siste årene ved å invitere folk til å kommentere på saker, mene i blogger og delta i kommunikasjonen. Muligens var det bloggene Huffington Post og Drudge Report som gjorde at de store tradisjonelle mediene skjønte at det å ignorere leserne i lengden neppe var en god strategi. 

Ovenfra og ned, og pinlig mangel på respekt går ikke lenger. Der politikerne skal representere oss skal journalistene (og bloggere, twitrere og andre) utfordre og prøve å skjønne, se bak og provosere fram sannheter. 

Selv om ikke verdenen er slik som det var da Watergate ble avslørt så tror alt for mange politikere fortsatt at verdenen er slik at man kan ignorere, unnlate å svare og prøve å skjule hva som er den egentlige sannheten.

Fra nå av, uansett hvilken politisk mening du har, så bør du forlange at folk svarer Ja eller Nei. Ikke begge deler, eller ingenting. Det har merkevarene, firmaene og avisene skjønt. Det er egentlig bare politikerne igjen. For den digitale verden er heldigvis alt for gjennomsiktig for å lure folk. 

Så får satiren leve så lenge.


PS! Så synes jeg synd på Torstein Solberg Tvedt som ble sendt til NRK for å være papegøye, men bare litt. 

 

7 ønsker til jul

Det er snart jul, og her er noen ting som ville gjort verden litt bedre. Kall det sju slag, kall det sju ønsker.

Christmas Child Write Letter to Santa Claus, Kid in Santa Hat Writing Wish List, unfocused lights background
Om denne listen mottas av julenissen, hvis noe slikt finnes, så er det helt greit om den oppfylles.

1. At vi bryr oss litt mer

I et samfunn hvor mye skjer samtidig, og mange ting kan virke særdeles stort og vanskelig er det også mange som faller utenfor. 

Det er noen som ikke skal feire julen sammen med familie eller venner. Det er barn som opplever ting de aldri skulle ha opplevd. 

Det er en stor verden utenfor våre egne grenser. Og mye som skjer innenfor våre egne som ikke skal skje.

Du kan kanskje ikke fikse alt, men du kan være med på å bry deg litt mer. 

Det har aldri vært enklere å møte andre. Aldri vært enklere å snakke med noen som trenger det. Aldri vært enklere å hjelpe. Teknologien har gjort verden mer åpen, så kan du være med på å gjøre den litt bedre.

2. At vi respekterer individene

Det er ikke pasient 627 som ligger på gangen på sykehuset. Det er Ingrid, som i 1957 dro på fest på lokalet som da for første gang hørte Elvis. Der møtte hun også sin mann som døde for tre år siden. De to var en gang i Memphis for å se Graceland. Hun har hatt problemer med hofta siden 1998 da hun sklei på glattisen på vei til julefest hos sin eldste datter. Hun som har skrevet en bok om pedagogikk. I tillegg hater hun skalldyr, men klarer ikke helt å forklare hvorfor.

Vi må ha mulighet for at vi har tid til individene, for vi er faktisk alle unike. Hvis ikke har ingen utvikling noe å si.

Selvfølgelig kan ikke sykepleieren som har for dårlig tid huske alt det, men det kan datamaskinen gjøre. Så kan sykepleieren sette på Elvis fra Spotify på iPaden til Ingrid.

Personalisering blir ofte omtalt som, av mediene som oftest skriver om mediene, tilpasning av nyheter. Den personaliseringen er i beste fall delvis interessant for flest folk. Den mest interessante er den personaliseringen som husker hva du liker på restauranten, hvor legen i et nytt land vet du er allergisk mot en medisin eller hvor flysetet automatisk stiller seg inn til din høyde og vekt. Og det kommer.

3. At vi tar oss tid til å logge av

Jobben min baserer seg på at folk logger seg på. Det er det som direkte betaler lønnen min ved at flest folk besøker Nettavisen for å lese nyheter, sjekker Side3 for godt lesestoff eller Side2 for å bli informert eller underholdt. Så oppfordringen er ikke av egeninteresse.

Selv logger jeg alt for sjeldent av, men jeg gjør det. Gjør det du også. Vi har godt av det. 

Lurer du på om du er for mye online? Sjekk denne listen.

Teknologien vil etter hvert bli så sømløs at vi kanskje er online hele tiden, men samtidig kan fokusere på den og de vi er sammen med - og det vi faktisk gjør. I en verden hvor kontorarbeidsplasser blir gjort med "clean desk" hvor du ikke sitter på faste plasser, personlig rom blir stadig mindre og hvor alle kan få tak i alle alltid trenger vi .... rom.

Pust. Inn og ut.


 

4. En litt snillere hverdag

Philip Kotler, mannen bak markedsføringsboken alle som har hatt en lillefinger borte i markedsføring eller reklame har lest, har skrevet en ny bok. Den heter "Et oppgjør med kapitalismen." 

Kort oppsummert vil Kotler ha en litt snillere kapitalisme. Noen har kritisert ham, og andre som hevder det samme, for å være sosialister eller kommunister (blant annet fordi de mener at milliardlønn til ledere i USA kanskje er litt overdrevet). Det han likevel sier er mange ganger kontroversielt - at vi må fordele inntekter (for oss nordmenn ikke like kontroversielt), og samtidig kreve ting tilbake (u-hjelp fungerer ikke, men innovasjonsstøtte gjør det).

Uavhengig av detaljene i hans bok (les den, klart anbefalt) så er poenget det samme: Vi trenger en litt snillere hverdag. En hverdag hvor man ikke kjører i full fart forbi gangfeltet på barneskolen, hvor man hjelper folk med å holde døra åpen, hvor det er naturlig å hjelpe andre. Ikke mistro, men medmenneskelighet.

Det er gode argumenter for at en stadig mer åpen verden, blant annet takket være ting som Google og Facebook,  gjør at vi får mer forståelse. Det er i hvert fall en start. Eller som Pink Floyd synger: Keep talking.

5. At lærere får den æren de fortjener

Det er mye feil med skolen. At Oslo-skolen ikke lar elever få fri til å besøke familie er omtrent like moderne som fast-telefon, eller at manglende midler gjør at det må brukes gamle skolebøker er omtrent like smart som å bruke sandpapir etter toalettbesøket. Det at vi ikke gir elever individuell oppfølging er i beste fall mindre smart.

Lærerne gjør en kjempejobb. En veldig viktig jobb. 



 


 

6. At vi tåler en debatt som er faktabasert og at meninger er lov 

Mange ting vi diskuterer, i hverdag og på fest, er følelser og oppfattelser. Noen liker Mayhem, andre liker Sven Ingvars. Nettet har gjort det mulig å diskutere alt hele tiden, og det er mulig å finne "bevis" på nesten hva som helst. For eksempel er hester en frukt. Sosiale nettverk forsterker ekkokammere, men gjør det også enda viktigere å være politisk korrekt. Eliten har fått det mye vanskeligere, for eksempel.

Vi er nødt til å tåle faktabaserte debatter, skjønne at ikke alle kan mene det samme og dra troll fram i lyset. For vi må slutte å bli lurt hver dag, og begynne å stole på fakta. Så må vi la folk få lov til å ha meninger basert på fakta, og diskutere disse. Det må være lov å være skeptisk til innvandring, synes at tiltakene til MDG i Oslo fungerer for å få luftforurensningen raskt ned eller at Trump er en god/dårlig kandidat uten at noen graver en skyttergrav. For det som ikke er fakta er meninger og oppfattelser. 

Les også: Du blir lurt hver eneste dag

Teknologien kan og vil hjelpe oss med faktabasering. Faktasjekk vil snart skje automatisk, og da vil for eksempel folk skjønne at vaksinering ikke er en mening. Så må bare Facebook (og Google) implementere denne faktasjekken. 

7. At vi tåler forskjeller

For å fortsette litt i samme spor som både nummer 2 og 6. Vi må tåle at folk er forskjellige. Det må være lov å tro, mene og hevde andre ting enn det du mener uten at det skal bli hat. Man er ikke automatisk A eller B hvis man tror på C eller D. Hvis du tror det er du fundamentalist. 

Bortsett fra fotball. Det kan alltid diskuteres, og der tar de som holder med det andre laget alltid feil. Det er fakta. 



Hva er dine ønsker?

Har du jobb i framtiden?

Young beautiful woman using cell phone and having fun in the kitchen

 

Hvis du virkelig vil vite om din jobb har en framtid så er dette sjekklisten du trenger.

Robotene kommer, og som jeg skrev i blogginnlegget fra november så vil mange av dagens jobber bli erstattet av roboter

Skal du vurdere om din jobb har en framtid er det viktig å tenke på hva roboter er gode på, men mest av alt hva de er skikkelig dårlige på. 

En robot, eller datamaskins, store fordel er at den aldri gjør oppgaver den ikke har forstått ett hundre prosent. Den vil ha et kontinuerlig "ønske" om opplæring og ny lærdom. Problemet er at selvlæring fungerer kun innenfor programmeringens rammer. Oppstår en helt ukjent situasjon vil ikke robotene ha noen referanseramme for å løse utfordringen.

Roboter kan ikke koble det å se fire stolper og en flat plate med at det er et bord, hvis ingen forteller roboten at det er et bord. I tillegg har ikke kunstig intelligens muligheten til å skjønne iboende menneskelige egenskaper eller sammenhenger. Selv om filmen Robocop, og mange både teoretiske og praktiske simuleringer, skulle tilsi noe annet er det ikke slik at et robotpoliti vil ha nok sunn fornuft til å skjønne om det er kriminalitet som skjer eller barn som leker politi og røver. I tillegg vil ikke den sunne fornuften kunne spille inn for å vurdere situasjoner med menneskelige agendaer.

Selv om det finnes den som tror det er ikke Michio Kaku overbevist om at jobber hvor stadig improvisasjon er mulig for roboter. Alt fra søppeltømmere som må forholde seg til vær, vind, folk, trafikk og mye annet til politi, snekkere og gartnere.

Det roboter derimot kan gjøre er alle jobbene som er det samme dag inn og ut. Fabrikkarbeidet som rett og slett er å gjøre den samme tingen om og om igjen. Robotene gjør den jobben bedre, og med mindre feil.

Det er likevel ikke bare fabrikkarbeiderne som bør være redde om vi skal tro Kaku. Jobber du som agent, megler eller det Kaku kaller kapitalismens friksjon så forsvinner din jobb. Den jobben blir erstattet av nye og effektive systemer. Slik nettbanken har erstattet personene i kassen i bankene.

Er jobben derimot mer kreativ, krever analyse og kontinuerlig tilpasning vil jobben bevares.

Så hva betyr alt det i praksis?

Her er en liste over jobbene som garantert ikke forsvinner, og som etter all sannsynlighet blir viktigere for samfunnet (og forhåpentligvis dertil tilhørende lønnsøkninger)

Lærere - kravene vil bli større til å kunne mer ettersom barna også har Google, men lærere vil bli fortsatt viktige, om ikke viktigere.

Utviklere - lær barna å kode så fort som mulig. Jeg spår at om femti år vil "alle" være utviklere, og utvikling vil være en del av de fleste jobber. Dog med enklere språk enn det vi i dag kjenner.

Systemansvarlige - noen må sørge for at robotene fungerer... 

Leger - vi blir eldre, og oftere sykere fordi vi er eldre samtidig som medisinvitenskapen utvikler seg med enorm fart.

Sykepleiere og pleiere - vi blir stadig eldre, medisinforskningen går framover og mye av "legestellet" kan gjøres med systemer som sykepleiere og andre pleiere vil ha tilgang til. 

Analytikere - datamaskiner er gode "siviløkonomer," eller revisorer, de kan se feil og se på historie for å si noe om framtiden. Det de er litt dårligere til å lage hypoteser basert på mange sett data om en ny framtid. Datamaskinene kan regne det ut, men noen må fortelle dem hva de skal regne ut. 

Elektrikere - alt det nye vi driver med krever strøm, og alt det nye vil måtte fikses. Det klarer ikke roboter godt nok (tilpasning til nye situasjoner).

Advokat - mellommenn blir borte, og datamaskinene tar over for eksempel kjøp og salg av annonser, men hva skjer når avtaler brytes? Velkommen, fru advokat.

Ledere - roboter uten ledere er ikke mye å spare på, og det vil uansett hvordan du snur på det være behov for moderne ledere som klarer å kommunisere med sine ansatte, og si hva robotene skal gjøre.

Snekkere, rørleggere og andre som jobber med å bygge, reparere og fikse - stadig mer avanserte bygg og bygninger, stadig flere utfordringer

Hva med journalister og markedsfolk? Hvem vet.... Kanskje tar Facebook over alt :-) 

Les også: Når er det greit å lure folk?

Les også: Slik blir framtidens butikk

Er du redd for din jobb?

10 bud for innovasjon

Woman Silhouette at sunset on hill

 

Innovasjon kan være vanskelig, men det er alt for mange bedrifter som gjør det unødvendig alt for vanskelig. Her er 10 bud for innovasjon for å gjøre det litt bedre, lettere og smartere. 

1. Ikke gi opp etter feil

Det er ingen tvil om at ny teknologi vil ha utfordringer. De første syklene med pedaler hadde veldig store forhjul for å øke farten ved å bruke pedalene, noe som også økte antall velt relativt dramatisk. En plattform som Facebook har problemer med både overrapporteringer av annonsevisninger og spredning av falske nyheter. Det første har den sosiale plattformen identifisert, og prøver å gjøre noe med. Det andre er garantert et emne selskapet tar mer enn bare litt alvorlig.

I en verden hvor den teknologiske utviklingen er like rask som en Lamborghini så vil det være mange avveier og bakgater. Feil vil bli gjort, og mange av dem også. Å diskutere feil internt kan være nyttig så lenge det ikke medfører at noen finner fram Excel-arket for å bedrive risikoaversjon. Å diskutere feil eksternt kan hjelpe andre, og også gi svært så nyttige tilbakemeldinger. 

Det viktigste er å lage et miljø hvor det er lov å feile, og ikke gi opp etter at feil oppstår samt at det er rom til å innrømme feil. En organisasjon som tåler at de ansatte gjør feil vil også ha tillit nok til å kunne lansere produkter tidlig nok og ofte nok, klare å henge med på trender før de er gjennomanalysert og over samt klare å se at alle trærne er en skog selv om det ene treet er råttent. 

Det er veldig lite i verden som er perfekt første gangen.

2. Ikke gi opp etter tilbakeslag

Facebook har i år, sammen med Snapchat og Twitter, opplevd en relativt dramatisk nedgang i tid brukt på deres plattformer. Et finsk spillselskap ga ut 51 - femtien - spill som feilet før det fikk en hit - Angry Birds. Det som ikke direkte var feil var tilbakeslag. De vil det være mange av. 

Kanskje vil det være feil som gir tilbakeslag, kanskje er det markedet som utvikler seg på en midlertidig merkelig måte eller kanskje rett og slett du er for tidlig ute. Slik som da Rene Descartes fant opp kontaktlinsene i 1632. 

Det vil være mange tilbakeslag på veien til mål, i mange forskjellige former. Alt fra budsjetter som ikke nås til målgrupper som ikke forstår eller bruker.

Ingen risiko. Ingen gevinst.

3. Stol på delegering og ansvar

Hvis du ikke stoler på personene du ansetter til å gjøre en god nok jobb er du en forferdelig dårlig ansetter. Klarer du ikke å delegere oppgaver til riktige personer som du er sikre på at kan gjennomføre de visjonene du, din bedrift og organisasjonen har med ansvar nok så er du en dårlig leder.

Satt på spissen? Kanskje, men du er avhengig av hjelp for å komme fram til mål. Noen ting kan du kanskje klare helt alene, men hvis du ikke stoler på at folk rundt deg gjør jobb god nok kan du heller ikke delegere. Hvis du ber noen gjøre en jobb, men føler behov for å følge opp jobben kontinuerlig er det sikkert best at du gjør den selv.

Det vil være mange situasjoner hvor dine ansatte ikke gjør en god nok jobb, hvor det delegerte ansvaret ikke helt fungerer eller hvor prosjekter trenger litt ekstra styring. Da må du ta grep, med din stil som er naturlig for deg. Skal du inspirere må du være tilstede, men skal du også klare å være en inspirasjon må du gå foran samtidig som du lar folk rundt deg blomstre.

Samtidig: Du må ha gode nok folk rundt deg som både kan få ansvar og delegert myndighet. Bygg et lag, gjerne med individer - men med individer som stoler på personen ved siden av seg og lederen over seg.

En av de største utfordringene for å få til rask og god nok innovasjon er sentralisert beslutningstaking sammen med hierarki og fokus på overrapportering, forretningsplaner og budsjettering. 

For delegering kan fungere godt som innovasjonsbrikke

4. Ikke la det daglige brød ødelegge for høstens avling

Det er ikke alt for mange yrker hvor det å bry seg om i dag, i morgen og fram i tid er like viktig. Ett av dem er å være jordbruker. Det å dyrke mark, så, gjødsle, luke, stelle, passe på og planlegge krever å bry seg både om i dag, i morgen og fram i tid. En avgjørelse i dag vil ha konsekvenser langt fram.

Dessverre er det ikke alle som i sitt daglige arbeid vil ha muligheten eller evnen til å se den lengre horisonten. Bilselgeren med ansvar for dieselbilene vil ha vanskeligheter med å vurdere satsing på elektriske biler, og en person som måles på budsjettet neste uke vil ikke ha nok kapasitet til å tenke på om fem år

Å skille mellom å måle i morgen og i dag mot framtidig potensial er enormt viktig for innovasjon. Hvis du lar personene med ansvar for i dag bestemme hva som skal skje i morgen vil du for evig tid, til selskapet går konkurs, være fastlåst i gårsdagen.

For selv om innovasjon ikke bare gjelder nye produkter, selvfølgelig ikke, bør det være ikke være dagens ansvarlige som tar ansvaret for å videreutvikle eller erstatte. Det er rett og slett for mye forlangt.

Eller sagt på en enda spissere måte: Why Budgeting Kills Your Company

5. Sett rammer og begrensninger

Innovasjon med ubegrensede ressurser er ikke løsningen. Mennesket skapte ild fordi man frøs. Vi begynte å spise det som kom ut av rumpa på ei høne sannsynligvis fordi var sultne. Det går rykter om at sjefen i Coca-Cola en gang på åtti-tallet ble lei av å bli sammenlignet med Pepsi (Coca-Cola var mange ganger større) og ba markedsfolkene sammenligne seg med vann istedet.

Innovasjon er en kamp for noe nytt, og en kamp med ubegrensede midler fører sannsynligvis veldig lite nytt med seg. Selv bruker vi følgende tre mantra:

Hvem

Hva

Hvor

Hvem er det for? En begrensning i målgruppen. Hva skal det løse? Hvilket problem er dette løsningen på. Hvor skal det brukes? Er det for eksempel hjemme, på jobb? 

Og etter at de er svart kommer det begrensende om man gjør det eller ei: Hvorfor?

Innovation has nothing to do with how many R&D dollars you have... It's not about money. It's about the people you have, how you're led, and how much you get from it. (Steve Jobs)

6. Bygg et lag av individer

Skal du klare å få til innovasjon kan du ikke ansette ti siviløkonomer, eller ti ingeniører eller ti markedsfolk. Du kan ikke ha ti introverte utviklere eller ti utadvente selgere. Du må ha et lag med individer. En polakk. En kurder. En master i pedagogikk. En markedsutdannet. En nerd. En geek. En sint. En blid. Kvinner. Menn. Nordmenn. Utlendinger. Totninger. Bergensere.

Hvorfor? Da får du god nok diskusjon og debatt om hva dere driver med - og gode nok ideer.

It takes all sorts to make Bassets all sorts...

7. Hør på markedet, ikke på kundene

Hadde du spurt kundene før den første smart-telefonen kom på markedet hva de ville ha i en telefon ville svaret den gangen kanskje vært bedre SMS. Kunder, om det er direkte eller indirekte, ber om inkrementelle forandringer. Litt variasjon av hva som allerede finnes.

Kundene ba aldri om en iPad. De ba aldri om en bil (selv om sitatet som sier at Henry Ford mente at folk ville bedt om raskere hester hvis de ville blitt spurt er et falskt sitat). De ba ikke om Internett. 

Markedet gjorde det. Behovene som fantes der. Klarer du å identifisere behov, og noe som kan tilfredsstille de behovene har du grunnlaget for innovasjon.

Det samme gjelder testing. For i 1996 var Internett en flopp.  Testing kan vise deg om et produkt kan forstås og brukes, men ikke nødvendigvis om det er riktig å utvikle og lansere. 

Husk det Oscar Wilde sa: Be yourself; everyone else is already taken

Det er veldig sjeldent du skal lage noe flest folk skal like, eller alle. Det at noen misliker det du gjør betyr ikke at du tar feil. Skal du bli elsket må du også regne med å bli hatet av noen. 

8. Sørg for intern forankring 

Det er alltid vanskelig å kjempe utenfor dørene til firmaet, organisasjonen eller eget hjem. Det nye skal forsvares, og vil bli angrepet. Det er ingenting verre enn om du samtidig som du kjemper på bortebane får en kniv i egen rygg.

Få med deg interne heiagjenger, og så langt som det er mulig - for det er sjeldent fullstendig mulig - få med deg så mange som mulig som kan kjempe med deg. Eller i det minste ikke motarbeide deg.

9. Mål og sett mål

Det å måle er viktig, men bruk for all del noe annet enn de tradisjonelle målemetodene. Tips: Innovation accounting.

Minst like viktig er å sette mål, og feire små og store seire. Skal du skape en suksesshistorie må du stå bak mye av historiefortellingen selv. 

10. Følg visjonen

Hva er det Google egentlig gjør? De demokratiserer informasjon. Altså gjør informasjon mer tilgjengelig. Det skal gjennomsyre alt de gjør. Nye produkter følger visjonen og skal bygge opp under visjonen. Hva er det bedriften egentlig driver med? Kodak er et utbrukt eksempel, men Kodak definerte seg som filmmaker og kameramaker til film og fant opp digitalkameraet uten å bruke det. Hadde visjonen vært at Kodak laget minner så ville de gjort hva?

Selv satte jeg meg ned for ett år siden for å definere hva jeg selv egentlig drev med som direktør for produkt-og forretningsutvikling i Nettavisen. Definisjonen ble til slutt å prøve å lage medier som kan overleve i en moderne verden. En av tingene som kom ut av det var å skrive en bok om innholdsmarkedsføring. Ikke fordi jeg mente at det var noe som kun tilhørte medier (snarere tvert imot), men at reklameformen passer godt til å bruke medier som distribusjonsform (og i tillegg til å ha drevet med det i over 15 år kunne være et godt grunnlag for å dele informasjon.) Boken kommer i 2017, og bortsett fra det åpenbare salgstrikset det er å nevne den for å skape etterspørsel i bokhandlere så de kanskje tar den inn så er poenget som følger: Visjoner gjelder også personer, og hvis personlige visjoner går sammen med bedriftens visjoner er det god match.

Skamløs egenreklame. Boken kommer i 2017.

Det finnes svært mange visjoner der ute som hjelper bedrifter å styre hvilke retninger man tar innovasjonsskritt. 

Noen oversettes til merkevaremantraer.

Disney sitt er Fun Family Entertainment.

Vet du hva Coca-Cola sin er?

Refresh the world

Det betyr nok at innovasjon innenfor møbelindustrien for Coca-Cola er utenfor.

For å avslutte, her er mine favorittsitater om innovasjon:

Our wretched species is so made that those who walk on the well-trodden path always throw stones at those who are showing a new road (Voltaire)

In a world of change, the learners shall inherit the earth, while the learned shall find themselves perfectly suited for a world that no longer exists.(Eric Hoffer)

The creation of something new is not accomplished by the intellect, but by the play instinct arising from inner necessity. The creative mind plays with the object it loves. (Carl Jung)

I can't understand why people are frightened of new ideas. I'm frightened of the old ones. (John Cage)

Microsoft is always two years away from failure. (Bill Gates)

The ultimate creative thinking technique is to think like God. If you're an atheist, pretend how God would do it. (Frank Lloyd Wright)

Og mitt eget mantra:

The reasonable man adapts himself to the world; the unreasonable one persists in trying to adapt the world to himself. Therefore all progress depends on the unreasonable man (George Bernard Shaw)

Hvorfor twitrer UDI?

funny evil gray striped cat on the table

Utlendingsdirektoratet får tyn i sosiale og asosiale medier etter et forsøk på humor.

Les saken: UDI la ut Twitter-melding om sjakk og familiegjenforening

UDI er Utlendingsdirektoratet. Som de selv sier på Twitter: Utlendingsdirektoratet er det sentrale fagorganet innen utlendingsfeltet og iverksetter innvandringspolitikken. Underlagt @justisdep. Pressegruppen tvitrer.

UDI er altså det organet som skal bedrive den aktive innvandringspolitikken. Fram til 2006 hadde UDI ansvaret for integreringen, men dette skjer nå i eget direktorat. Direktoratet har ansvar for behandling av søknader om visum, oppholdstillatelse, statsborgerskap, reisedokumenter for utlendinger og beskyttelse (asyl) og for driften av asylmottak (takk, Wikipedia).

Så hva er det UDI vanligvis twitrer til sine 11 800 følgere (litt færre mulige lesere hver dag enn det blogger Ida Wulff har). 

Jo, det er eksempelvis saker fra VG som over. Og altså forsøk på humor.

Så tilbake til spørsmålet: Hvorfor twitrer UDI? 

Målet er å komme raskere ut med meninger, innhold og fakta mot folk, men kanskje aller helst medier og journalister. Det er altså PR-virksomhet for UDIs arbeid. 

Det betyr at UDI vil raskt ut med sitt innhold for å skape omtale, slik som Rema som skal bygge sitt eget mediehus. 

Som enhver blogger som har noen år på baken vil fortelle deg så er det vanskelig å være selvpublisist uten redaktør. Det er ikke alltid ideen er så god når en har blitt kvernet litt ekstra. Så er det sikkert besnærende at det som kanskje hadde blitt en ulest pressemelding istedenfor havner ut hos noen få (rent hypotetisk) flere ved direkte publisering, men det er ingen tvil om at det også er vanskelig. Twitter er svært lite, og publiseringer på Facebook blir ikke alltid like godt lest. Og, ja, det kan være at pressemeldingen ville havnet i søpla. Der den hadde fortjent å være.

Noen aktører behersker sosiale medier særdeles godt, mens andre sliter. 

Det er fortsatt veldig tidlig i den nye verdenen med innholdsmarkedsføring og selvpublisering, og mange vil tråkke feil. 

Så tilbake til humoren, eller det som noen vil kalle et forsøk på humor. Det kan diskuteres om UDI skal drive med humor (eller, de skal ikke det på Twitter hvor humor er veldig vanskelig (selv Ellen sliter der)), men det må kanskje også være slutt på å definere humor basert på hva de fire andre på kaffebaren på Grünerløkka i Oslo mener er innafor (og, nei, selvfølgelig ikke Espresso House - det skal man hate). En liten tur til Nord-Norge eller til områdene rundt Mjøsa kan kanskje hjelpe de fleste som har grodd fast i hipsterskjegget. 

Så kan vi lære noe av de gode trenerne i fotball: Ta ballen. Ikke mannen. Eller kvinnen. Mener du A eller B så ta saken, det er mest effektivt i lengden.

Snart er det jul også. 

Når er det greit å lure folk?



 

Skjult reklame går på tilliten løs.

Det er ikke min tittel. Det er en tittel fra et innlegg hos Hans-Petter Nygård-Hansen på hans blogg. Der er Forbrukerombud Gry Nergård sitert:

Regelen, at det skal fremgå klart og tydelig når det dreier seg om reklame, er lik i alle landene. Alle aktører som på et vesentlig vis medvirker til markedsføringen er ansvarlige for at reglene følges. Reglene gjelder uansett hvilket format og i hvilken kanal det kommersielle budskapet finner sted

Så blir det vanskelig. Forbrukerombudet mener samarbeidet mellom Joner, Anorak og NOAS ikke er reklame. Eller det man sier er at det er innenfor Markedsføringsloven. 

- Når det er en innsamlingsaksjon for en veldedig organisasjon, og de ikke skal selge noe, gjelder ikke reglene for reklame i markedsføringsloven, sier Øverli til NRK. (Øverli er Bente Øverli, Forbrukerombudet i dag)

I en uttalelse fra samme ombud om etikk heter det følgende: 

Markedsrådet og Forbrukerombudet har i sin praksis lagt til grunn en vid forståelse av hva som anses som næringsvirksomhet. Ulike organisasjoner, idrettslag, veldedige organisasjoner vil også kunne bli ansett som næringsdrivende i de tilfellene det dreier seg om salg av varer eller tjenes. 

De har også skrevet følgende:

Grensen mellom innsamling og salg kan være flytende og det vil måtte foretas en konkret vurdering av om pengeinnsamling utgjør næringsvirksomhet

Regjeringen/Norge har i sin uttalelse om reservasjon mot markedsføring skrevet følgende:

Den enkelte kan velge om reservasjonen skal omfatte markedsføringshenvendelser fra ideelle og humanitære organisasjoner. Datatilsynet har i praksis etter personopplysningsloven lagt til grunn at man også kan reservere seg mot henvendelser om innsamlingsaksjoner fra slike organisasjoner.

For i reservasjonen kan du nemlig også reservere deg mot kontakt, telefonsalg og reklame, fra frivillige organisasjoner (faktisk må du fjerne avkrysningen for at de skal ha lov til å kontakte deg.)


For er ikke dette reklame? 

Reklame, enhver betalt og kommersielt motivert kommunikasjon av budskap om en idé, tjeneste eller produkt, fra en identifiserbar avsender i den hensikt å vekke oppmerksomhet, skape interesse, informere eller selge.
- Store Norske Leksikon

Tilbake til det å lure folk. Saken hos Hans-Petter er basert på den såkalte Tillitsundersøkelsen til Trigger, hvor Preben Carlsen også uttaler seg om hvor farlig skjult reklame er. Tilbake til denne saken. 

- Jeg synes det er positivt når reklame- og kommunikasjonsmiljøer tar standpunkt og engasjerer seg i samfunnsspørsmål, hvilket Anorak har gjort på en strålende måte i denne sammenhengen sier Carlsen til Kampanje.

Trigger og Carlsen har selv stått bak en av de største "lurekampanjene" i Norge, eller i hvert fall den som først fikk stor oppmerksomet: Stopp Bryllupet, som ble laget i samarbeid med blogg.no og Nettavisen. Carlsen sa følgende i 2015:

? At #Stoppbryllupet blir løftet frem som fjorårets mest effektive kampanje er en stor anerkjennelse som viser at PR-bransjen skaper reelle verdier.

Les historien om kampanjen her: Slik skapte de Stopp Bryllupet

Hos Kampanje skriver redaktør Hauger at Anorak gambler med tilliten

For her kommer det en rett venstre. Ikke fra Forbrukerombudet, men fra Innsamlingskontrollen. De som sjekker hvordan innsamlinger skjer.

NOAS og Anorak kan nemlig ha brutt flere etiske regelverk. Til Kampanje sier Innsamlingskontrollen (aktørenes egen bransjeforening) at dersom «det er tvil om det er privatpersonen Kristoffer Joner eller den offentlige skuespilleren som er leid inn til en kampanje, kan det være i strid med retningslinjene.

Det vanskelige er egentlig bruken av sosialt viktige personer, og hvor grensen går mellom privatperson og offentlig person. Eller egentlig det faktum at den nye grensen er så ny at verken Markedsføringsloven eller andre regelsett klarer å tolke det. Innsamlingskontrollen kan være på kant med Forbrukerombudet, og Markedsføringsloven har vel strengt tatt ikke ment så mye om folk.

Hva med denne? En annonse fra AdCouncil. 

Er reklame greit hvis vi er enig med budskapet? Og ugreit hvis vi er uenige? Eller er det signifikante forskjeller på kampanjer som det Joner har frontet og det som har skjedd før med merking som reklame? 

Vi i Nettavisen har jobbet lenge med sosialt viktige personer. Den første vi rekrutterte inn som markedsføringspartner var Ida Wulff, i 2009. På de syv årene har vi mange ganger opplevd at bloggere og andre sosialt viktige personer (eksempelvis de som er store på YouTube eller Facebook) sier nei til kampanjer. Fordi de ikke kan stå inne for dem, og har valgt å være med. Slik Joner har gjort.

Slik som da Sophie Elise Isachsen sa ja til Norsk Folkehjelp for en kampanje for å ta førstehjelpskurs, en indirekte innsamling til deres arbeid. 

Den gangen sa forbrukerombudet følgende til Dagbladet. Forbrukerombudet sier det hadde blitt det samme om en annen næringsdrivende skulle betalt for en reklamekampanje, men bare hadde betalt og merket det aller siste innlegget i kampanjen som reklame. 

- Da er alle innleggene en del av den samme kampanjen. Generelt sett så kan ikke det frita dem for at innleggene er markedsføring, sier Nergård den gangen.

Så når er reklame markedsføring og når er innsamling ikke reklame? Når er en privatperson reklamestativ? Problemet er at reglene vi har ikke passer til hverdagen vi lever i hvor det skapes reklame på løpende bånd på sosiale medier, hvor grensene er klarere mellom kjøpt og ikke-kjøpt mange steder og hvor PR-bransjen ikke lenger har like mange leketøy for å pushe ting ut... men kaller seg kommunikasjonsbyråer og lager lurekampanjer selv.

Uansett hva man mener så bør Markedsføringsloven oppdateres til å tenke på sosialt viktige personer, sosiale medier og innsamling vs reklame. For dette er nok ikke siste gang vi blir lurt av følelser.

Og hva er det greit å bruke følelser for å markedsføre?  Se videoen under og bestem deg etterpå. 

For å sitere Joner (fra hans Facebook)

Så, la meg si et par ting. Har jeg fått hjelp til å skrelle bort noen av mine verste ukvemsord og skrivefeil? Visst faen. Skrev jeg absolutt alt i gårsdagens post helt mutters alene hjemme i sofaen? Selvsagt ikke. Har jeg opprettet en svartjeneste per SMS med innbetalingsgreier helt selv? Nei. Står jeg inne for den posten som ble lagt ut i går? Ja, visst faen gjør jeg det. Begge to. Har jeg vært hands on på dette prosjektet? Helt klart.

Akkurat som da Sophie Elise var med på Norsk Folkehjelp-kampanjen, Trigger og Nettavisen laget Stopp Bryllupet på blogg.no og så mange andre kampanjer på sosiale medier sammen med sosialt viktige personer.

Så kan det ikke være kampanjens innhold som avgjør om det er innenfor eller utenfor. Meningspoliti er farlig, og meninger er ulike. Noen synes det er riktig å kaste ut familier fra Norge som ikke har rett på opphold etter våre regler, andre synes det er forkastelig. Debatten er viktig, og god - men hva hadde skjedd om noen laget en innsamlingsaksjon for å støtte utkastelse av flyktninger? Hadde den også vært OK? 

 

Derfor blir du snart erstattet av en robot

I will be with you Delighted smiling attractive girl expressing joy and holding hand of the robot while standing in the office
 

Hvor lang tid tar det før vi er overflødige?

Det var i 1942 at Isaac Asimov introduserte de tre robotlovene. Anledningen var novellen Runaround. De tre lovene er som følger:

  1. A robot may not injure a human being or, through inaction, allow a human being to come to harm.
  2. A robot must obey the orders given it by human beings except where such orders would conflict with the First Law.
  3. A robot must protect its own existence as long as such protection does not conflict with the First or Second Laws.

I dag har vi roboter som bryter disse lovene daglig. For eksempel bryter droner lovene som science fiction-forfatteren skrev ned nesten daglig. For framtidens roboter må kanskje nye lover settes ned. Slik som da Hutan Ashrafian foreslo en fjerde lov som skulle passe til moderne roboter med kunstig intelligens:

All robots endowed with comparable human reason and conscience should act towards one another in a spirit of brotherhood.

Manuela Veloso, sjef for maskinlæring ved Carnegie Melon Unversity, mener vi snart ikke vil klare å skille mellom kunstig intelligens og menneskelig intelligens

You will have more intelligent systems in the physical world, too ? not just on your cell phone or computer, but physically present around us, processing and sensing information about the physical world and helping us with decisions that include knowing a lot about features of the physical world. As time goes by, we?ll also see these AI systems having an impact on broader problems in society: managing traffic in a big city, for instance; making complex predictions about the climate; supporting humans in the big decisions they have to make.

Robotene kjører bilen vår. De lager maskinene våre, og med det så kan de reprodusere seg selv.

Hva så med kunsten? Roboter kan ikke drive med poesi som dette, vel? 

there is no one else in the world.
there is no one else in sight.
they were the only ones who mattered.
they were the only ones left.
he had to be with me.
she had to be with him.
i had to do this.
i wanted to kill him.
i started to cry.
i turned to him.

Helt til du får vite at diktet er skrevet av Googles kunstige intelligens. 

Hva med kunst? Maleriet under er laget av Googles Deep Dream. (Klikk på linken for å lage dine egne)



Journalister blir erstattet av roboter? Joda. Til en viss grad det også. 

Hva er det så roboter gjør?

Hvis en robot trenger mer informasjon, ikke vet hvordan en oppgave skal gjøres eller har en løsning så spør en robot om hjelp. Need more input.

Roboter lærer hele tiden, og har ingen forutinntatte holdninger til informasjon den mottar. Facts rule.

Roboter har lavt sykefravær (dog ikke helt uten problemer med tanke på virus og tekniske problemer), og kan jobbe i 24 timer.

Finnes det flere grunner?

Roboter kan lære opp hverandre automatisk med direkte overføring

Roboter vil ikke kjede seg eller bli emosjonelle

Roboter bruker mindre av verdens ressurser enn mennesker

Roboter kan finnes i alt fra nanostørrelser til gigantstørrelser

Roboter kan tilpasse seg klimaforandringene bedre enn oss

Teknologisk telepati over landegrenser og gjennom hindre - robotene snakker med hverandre

... og listen fortsetter.... 

Men... ikke kjærlighet og vel, sex? tja, si ikke det.

Og vi skal vel ikke stole alt for mye på dem heller:

... men hva skjer når robotene blir så smarte at de ikke skjønner hva man skal med oss mennesker lenger... 

Vel, vi har to scenarioer fra filmer...

Så får vi bare håpe noen kan overbevise robotene om at lov nummer 4 er like viktig som 1 og 2...

Følg Pål Nisja her!
hits