Kan du stole på politikerne og partiene?

Businessman sleeping on monitor of computer on gray background

Det er snart valg, og det dukker opp flesk både her og der. 

Prinsipper blir kastet over bord for stemmer i riktig fylke, ideologi satt til side for mulige samarbeid og det smøres på så tykt som overhodet mulig.

Det er ikke noe nytt. Alle som har opplevd valgkamper før har sett hvordan gårsdagens sannhet ikke nødvendigvis blir helt lik dagens forslag. Dessverre har ingen prøvd om politikere kan siktes for falsk markedsføring etter Markedsføringsloven. 

Kanskje spesielt disse to paragrafene:

Påstander i markedsføring om faktiske forhold skal kunne dokumenteres (paragraf 3)

En handelspraksis er villedende dersom den, i sin konkrete sammenheng og etter en helhetsvurdering, utelater eller skjuler vesentlige opplysninger som forbrukerne ut fra sammenhengen trenger for å kunne ta en informert økonomisk beslutning eller presenterer opplysningene på en uklar, uforståelig, tvetydig eller uhensiktsmessig måte. (paragraf 8)

Det kan hevdes at politisk reklame ikke medfører noen økonomisk beslutning, men det vil være tull. Det er knapt noe som kan påvirke økonomien vår mer enn valg og hvilke politiske partier som styrer.

I en vanlig verden er det mediene, avisene, radiokanalene og TV-stasjonene som har sjekket om politikerne kommer med tull, løgn eller utelater sannheter som er viktig for folk flest. Det er Nettavisen, NRK, Oppland Arbeiderblad og lokalradioen. Vanskelige spørsmål stilles, utspill sjekkes og konsekvenser utredes.

Akkurat det kan være irriterende for politikere. Selvfølgelig. Hvis noen hele tiden sjekker at det du sier medfører ett hundre prosent sannhet så er det vanskelig å lage en versjon av sannheten - såkalte alternative fakta. 

Løsningen har nå norske politikere hentet fra USA. Fra Donald. Dessverre ikke fra Disney-Donald. 

Falske nyheter brukes av politikerne for å beskrive saker man er uenige i, saker hvor kanskje journalister har vært litt unøyaktige eller saker hvor de ikke har blitt hørt. Vel vitende om at en falsk nyhet er løgn. Det er dikting. Det er funnet på. I dag er det ingen norske aviser som har noe i nærheten av falske nyheter. Det finnes eksempler på nyheter som har vist seg å ikke være sanne, men det er ingen journalister og redaksjoner som vel vitende sitter og finner på ting. Det vet også politikerne, men som leser er det fristende å tro at politikeren du er enig i som sier en nyhet er falsk har rett. Det passer godt med egen mening.

Den andre løsningen for politikerne er å gå direkte ut med budskapet selv. Lage sine egne show på Facebook, videoer på YouTube eller annet. Uten filter. Uten spørsmål. Uten avsjekk.Selvfølgelig er det greit for en politiker, og nytt er det egentlig ikke. Det har bare blitt mye lettere. Før måtte man stort sett frakte seg selv rundt omkring fysisk for å nå ut til folk, og for å nå mange måtte det brukes massemedier. Nå har man sosiale medier med stor dekning og mange enklere muligheter til å nå direkte ut selv. Utvilsomt besnærende å kunne framlegge sin egen versjon av fakta, de alternative sannhetene direkte.

Du som mulig deltager i valget bør skaffe deg en sunn skepsis til det som kommer direkte. Det er i beste fall oftest en versjon av sannheten, og veldig ofte brudd på paragraf 9 i Markedsføringsloven - du får ikke hele sannheten. Ikke alle vesentlige opplysninger er med.

Vi går også inn i en verden hvor politiske partier lager sine egne valgkampvideoer på nett, slik som da Senterpartiet lånte bilder fra Danser med Ulver i en valgkampvideo for lov til å drepe mer ulv. Det var en ganske klar og grei video, som selvfølgelig brøt alle slags kopilover ved å bruke Kevin Costner i reklamen. Det får advokatene til Hollywood-stjernen eventuelt ta opp med partiet som fosser fram på alle målinger. Ser du flere slik brudd så tips gjerne. Politiske partier må faktisk også følge norske og internasjonale lover.

Og sånn apropos det. Partiene som mener vi skal handle mer norsk kommer sikkert også til å kjøpe annonser på amerikanske sider som ikke betaler avgifter og skatt i Norge. Kanskje dukker de som flere norske annonsører har gjort også opp på nettstedet som faktisk har falske nyheter -  Breitbart - i USA. Tips oss gjerne om det også. Hvis du lurer på ordet så er det dobbeltmoral du leter etter. 

Likevel, mest av alt, vær skeptisk til alle ting som kommer direkte. Er det virkelig sant at Arbeidpartiet står for en annen flyktningepolitikk enn FrP? Vil Senterpartiet overføre mer makt til kommunene om de kommer i regjering med et parti som ikke vil det? Hva vil Høyre egentlig med sykehusene? Hva vil egentlig Venstre? For de spørsmålene vil norske medier stille, selv om partiene så godt de kan prøver å bryte markedsføringsloven ved å ikke gi den alle konsekvensene av alt. 

For er det en ting du aldri vil få fra norske medier så er det falske nyheter.

Er det så farlig at vi er to kjønn?

Gender neutral restroom sign on a wooden door that says,
 

Redd Barnas ungdomsorganisasjon - Press - har gitt Nettavisen en pris for magasinene Side2 og Side3. Det vil si at selskapet Nettavisen, som utgir disse to magasinene i tillegg til avisen Nettavisen, fikk prisen for å ha to magasiner "som bygger på gamle og stereotypiske kjønnsroller" (sitat fra deres side). 

Magasinsjefen i Nettavisen (selskapet), Gaute Tyssebotn, svarer slik til Kampanje (som for øvrig illustrerer sin sak med en montasje fra Side2, Side3 og Nettavisen (avisen)):

- Vi er obs på at Press ikke ønsker at vi skal ha et magasin for menn og et for kvinner. Vi kommer ikke til å slå Side2 og Side3 sammen til et unisexmagasin slik som Press ønsker, og vi oppfatter heller ikke at dette er noe våre lesere har noe ønske om.

Prisen har blitt omtalt i enkelte medier som en verstingpris. En verstingpris som gis fordi vi har tilpasset stoff til hva kvinner ønsker og hva menn ønsker mest av. I en moderne digital verden hvor leserne klikker seg inn på saker de liker og ikke på saker de ikke vil lese.

Sist uke hadde Side2-magasinet 73 prosent kvinnelige lesere, det er to prosent unna målet 75 prosent (i uke 3 var tallet 80 prosent). Vi måler hver dag, hele tiden hva leserne til Side2 ønsker og hva de leser. Stoff og innhold tilpasses ut fra utgangspunktet til hva den kvinnelige redaktøren til Side2 definerer som innholdsområder sammen med sin redaksjon, og de mange partnerbloggerne vi har. Det samme skjer på Side3, som har rundt 80 prosent mannlige lesere.

For ja, selvfølgelig er det kvinner som liker det man finner på Side3 og omvendt. Slik jeg selv også har bladd gjennom magasiner som Elle og KK, og min kone har lest noen av de magasinene jeg drar inn i hus (for noen år siden, papiret kommer ikke mye inn døren lenger). Rundt regnet er en av fire lesere på de to magasinene fra det andre kjønnet som siden er rettet mot.

via GIPHY

For det er forskjeller mellom kvinner og menn. Fra vi er små hvor jentebabyer oftere liker ansikter og guttebabyer liker ting som beveger seg. Undersøkelser viser også at kvinner hører bedre enn menn, vi ser forskjellig og at menn for eksempel er flinkere til å blokkere ut støy. Kvinner kan verbalt forklare følelser bedre, mens menn lettere blir seksuelt opphisset. Og, ja, er det individuelle forskjeller? Selvfølgelig. Alle mennesker er unike.

Nettavisen har en side som er kjønnsløs - den er for alle. Nyhetssiden vår, den som bringer deg det du må vite. Så har vi laget to magasiner digitalt. En med mest av det flest menn liker og en med mest av det kvinner liker. Derfor har vi vunnet en pris. 

via GIPHY

Jeg skal innrømme at jeg stemte på oss selv. Flere ganger også. Siden det var en webavstemning var den ikke alt for vanskelig å manipulere. Fordi jeg mener vi fortjener prisen. Det er faktisk sant.

Vi har laget et produkt mest rettet mot kvinner, som leses av 75 prosent kvinner - i alderen 20 til 40 år, samt ett produkt mest rettet mot menn - som leses av opp mot 80 prosent menn - i samme aldersgruppe. 

Fordi det er forskjeller. Vi er alle individer, men det er noen grove forskjeller på kvinner og menn. Siden dette er nett er det bare å klikke seg fra ett sted til ett annet. Det er helt fritt. Jeg føler meg for eksempel ikke veldig hjemme på Costumes hjemmesider, og synes ofte det er direkte kjedelig å lese KK. Like kjedelig som jeg synes Broom med bilstoff er. 

Og, det handler ikke om at ett kjønn er bedre eller annet. Vi er bare forskjellige. Tanken om at alle er like er en hemsko uten like for at alle skal få muligheter, rettigheter og tilpasset hverdag.

Selv tenker jeg som under relativt ofte: 

via GIPHY

PS! Da ryktene begynte å gå om at vi kunne vinne en gull-barbie uttalte en relativt ung jente følgende til en foreldreenhet:

- Hvorfor har du ikke sagt at det finnes en gullbarbie? Det vil jeg ha.

Så, takk. 

For nye lesere har jeg gjengitt (så slipper du å klikke) et innlegg fra i fjor om "HEN"


Bilde: Svensk hen foran Malmö. Absolutt ikke tilfeldig bildebruk. Kjør debatt.

Korrektert: Sverige

Svenskene har styrt sitt eget land så inn mot den politiske korrekte midten at ytterpunktene blir det klareste vannet i Finland. Det startet ikke med hen-debatten som fikk sitt høydepunkt i 2013 da det ble tatt inn i ordlisten hos vår politiske korrekte bror, men det er muligens et foreløpig lavmålspunkt.

Ikke at noen velger å se bort fra naturens skille mellom to kjønn. Lufta er for alle. Hvis du vil kalle alle menn for manser eller kalle alle kuer og okser for samlebegrepet mømø så er det greit for meg.

Det at det er en stor debatt, og at Institut för språk och folkminnen gjør det til en greie, og drar det inn i den offisielle ordlisten. Det er et poeng. 

Hen er altså et kjønnsnøytralt pronomen som brukes istedenfor hun eller han. Bakgrunnen kommer fra Finland, som ikke har grammatiske kjønn (finsk er for øvrig et finsk-ugrisk språk. De andre språkene i samme familie er for øvrig ungarsk, estisk, amri , syrjensk og nordsamisk). Altså et låneord. Samma det, vi låner ord fra hverandre hele tiden. Kuk er visstnok egentlig svensk, men de sier det sikkert ikke lenger.

Den moderne diskusjonen om ordet oppstod da det feministiske magasinet Ful ikke lenge ville være med på at det var to kjønn, eller tokjønnsmodellen som de kaller det. En modell som enten er naturlig laget, utviklet eller skapt av en eller annen overnaturlig skikkelse (en gud, altså). Uansett, det er lov til å tro på hva man vil også.

La meg få invitere en svenske inn i argumentasjonen. Jonathan Friedman var sosialantropolog ved Universitetet i Lund. Etter en konflikt i 2008 ble arbeidsforholdet der avsluttet. Han sa følgende:

- Är det ett problem i Frankrike skriver folk böcker om det. I Sverige pratar man inte om det för det är pinsamt: man kan prata om pengar, men aldrig om den ekonomiska krisen, att pengarna försvinner. I stället pratar man om kvalitetsutveckling sa han til Lundagard i 2008.

Kritikken har fortsatt fra amerikanske Friedman og hans svenske kone på bloggen Avvikandelandet. De har blit kalt rasister, naive og at de har et fullstendig urealistisk perspektiv på innvandring. Blant annet. Mest av alt at de mangler folkeskikk i debatten.

Noe man heller ikke snakker om i Sverige. professor Pirjo Lahdenperä sa i 2014 til Utrop følgende:

- Bare se på rektorene rundt om på Sveriges sentra for voksenopplæring. Tilsynelatende har de ingen utfordringer. Det er jo merkelig! Men går man litt under overflaten, viser det seg at de ikke snakker om utfordringene fordi de er redde. Sverige er et samfunn der visse saker ikke diskuteres. Jeg kaller det et samfunnet preget av rädsla och tystnad, frykt og fortiing

Er det slik at Sverige ikke vil debattere? Vil de helst kjøre midt i veien, slippe å velge mellom han og henne?

I 2006 skrev lederskribenten i Dagens Nyheter følgende:

'Politiskt inkorrekt' har blivit en form av beröm i vårt påstått instängda debattklimat, syftande på självständigt tänkande i form av till exempel negervitsar och blondinskämt. Avsikten med PK-begreppet är i grunden att legitimera cynism; jag tror inte på växthuseffektjämställdhetbistånd, minoriteters rättigheter, sociala reformer, Amnesty ochLäkare utan gränser alltså är jag lite tuffare. (klipt rett ut fra Wikipedia, så lenkene får du med gratis).

Kulturredaktør Sarah Sørheim i Aftenposten skriver dette i 2015:

Det er en besynderlig øvelse å gå inn den delen av svensk debatt som handler om kjønn og kultur. Selv om språket og referansene er nærmest de samme som våre, oppleves den som totalt fremmedgjørende. På den ene siden preges ordskiftet av en nærmest lammende konsensus eller politisk korrekthet, samtidig som aggresjonsnivået er overraskende høyt. Hvordan havnet de her? En mulig forklaring kan være at den svenske offentligheten fungerer som et eneste stort ekkokammer, der de korrekte meningene stadig gjentas og forsterker hverandre, uten at de blir motsagt og urfordret

Det er farlig å være uenig i Sverige. Det er farlig å ha en mening som kan tolkes. Er man kritisk til innvandring er man rasist, er man opptatt av at menn skal få lov til å like jakt så er man anti-feminist (enhver oppegående tjottleik vet at kvinner også kan like jakt og menn hate jakt, slik som undertegnende). Det er ikke rart svenskene liker Skavlan, og omtaler det som et debattprogram. Det at programlederen snakker mest om seg selv må passe den svenske folkesjela godt.

Bakgrunnen for denne aggresjonen var en enkel samtale med en svenske i Stockholm. Jeg snakket om mine tvillinger som den ene elsker rosa og den andre Spider-Man. Han jeg snakker med (jeg sier han, men det kan ha vært en hen) sier følgende:

- Jäg likar bäst att leka med Lego med hen.

HEN? HEN? Hva faen mener du? Har du en datter eller en sønn, eller har du ikke sjekket? Vel, jeg sa ikke det - men jeg klarte ikke å dy meg likevel: Jeg spurte om hen satt eller stod når hen tisset.

- I min familj sitter vi alla..

Big fuckin' wohoo. Whatever. Det kan de få lov til. Folk er folk, og folk er utrolig forskjellige. Det at folk skal tvinges ned i et politisk korrekt system er å skille ut forskjeller, påpeke dem og sette søkelyset på dem. Det er å fjerne muligheten til å være individ, det er en kamp for å få flest mulig til å ta den samme MAO-uniformen på seg hver morgen. I et samfunn hvor alle er like er det å være ulik problemet.

Denis Leary sa det best: Shut the fuck up.

Hvorfor er dette et poeng i Norge? Den svenske politiske korrektheten begynner å snike seg inn her. Sakte, men sikkert skal vi inn i samme formen. Ovnene er klare, og krana er skrudd på fullt. Vi smelter sammen. Slutt med det. Det er et fritt liv, og det bør det fortsatt være.

Alle må ha samme forutsetninger. Samme muligheter og mest mulig likt utgangspunkt. Men vi er ikke hen, og det er lov til å påpeke bjelkene i samfunnets øyne. Hvis ikke dør vi av flisene.

Inntil videre: Shut the fuck up, Sweden.

Den store bølgen

Året var 2003. Fire år før iPhone. To år før Google Maps. 

Ken Alderman lanserer et fotoprosjekt for å vise erosjonen ved kystlinjen i California. Bildene er tatt fra et helikopter. 

På ett av bildene vises et hus eid av en kjendis. 



Kjendisen saksøker fotografen. Bildet kan gjøre det lettere for tyver, fans og andre å bryte seg inne. Det truer sikkerheten.

Hun krever 50 millioner dollar.

Dagen søksmålet blir levert har bildet hatt totalt 6 visninger. To av dem er fra fotografen. To er fra advokatene til kjendisen. De to siste kan fort være kjendisen selv. Som inntil søksmålet blir offentlig, altså at det er levert, er ukjent. Bildet har nemlig ikke navn på seg, men da søksmålet leveres kan fotografen legge på bildet følgende tekst:

The home of Barbra Streisand.

To uker senere hadde bildet hatt 420 000 visninger.

Streisand tapte søksmålet, og måtte betale over 150 000 dollar i saksomkostninger.

Situasjonen ga utgangspunktet for uttrykket den store bølgen. Den store bølgen er situasjoner hvor kommunikasjonen, hvor merkevarer, hvor nyheter og meninger kommer vekk fra kontrollen til avsender og blir styrt av folk flest. Flest folk.

Slik som da Æ (de heter det sant? det er jo mer Æ enn Ræma) kjørte sin store lansering om nye app, men alt det folk snakket om i sosiale medier var at Urge manglet i butikkene, eller at Mack forsvant fra hyllene i Nord-Norge. Rema møtte den støre bølgen.



Det at merkevarer kan møte utrolig raske tilbakemeldinger, og må innta en helt ny rolle har vært svært vanskelig for mange. Det å faktisk snakke med kunder har vært vondt, vanskelig og for mange nesten utenkelig. E-poster sendes ut med noreply, i et forgjeves forsøk på å få til enveiskommunikasjon i en verden som krever svar og at merkevarer lytter.

For i en moderne verden må selskapene lytte til sine kunder, de må kommunisere - snakke med og ikke til - forbrukerne, overføre sin egen energi (merkevare), støtte og være til hjelp i tillegg til å omfavne forbrukeren. Vi må føle at butikken, bilmerket, tv-kanalen faktisk bryr seg om oss.Eller i det minste at de er som oss. Slik som Wendy's i USA.

 

 

 

For i en moderne verden er ikke autosvar som

"Tilbudet i dagens dagligvaremarked er i stor grad begrenset til produkter fra et fåtall store leverandører. Det ønsker REMA 1000 å endre ved å rydde plass til mindre, lokale leverandører. Det betyr flere valgmuligheter for deg som kunde gjennom et mer spennende utvalg av unike produkter, i tillegg til kjente og kjære merkevarer. Vi vil fortsatt ha de aller fleste leverandørene og produktene vi har i dag, men har valgt å ta ut noen nasjonale leverandører for å gjøre plass til flere unike produkter som kundene kun vil finne hos oss" (klippet fra Remas Facebook-side).

Der Wendy's snakker som sine kunder snakker REMA som de alltid, tidligere, har gjort. Hva med:

"Vi har kastet ut noen varer for å gjøre de andre billigere. Det kan du like eller ikke like, men det vil uansett koste deg mindre å handle på Rema."

 

 

For den store bølgen kan du ikke kødde med. Spør bare Donald Trump. Han, eller mer sannsynlig hans rådgivere, skjønte at det kan lønne seg å tilpasse kommunikasjonen med målgruppen.

 

Derfor skal du ikke ta et møte på det



 

Hvor mange ganger har du sittet i et møte hvor du har brukt mesteparten av tiden på å tenke på hva du skal ha til middag?

I en kronikk på forskning.no skriver førsteamanuensis Mats Persson følgende

Når vi deltar på møter så er det like mye for å vise omgivelsene at vi er svært viktige og uunnværlige personer. Møtet blir en symbolsk handling for å bekrefte posisjonen til møtedeltakerne. Tilsynelatende er det få ting som hever status til en leder mer enn å se vedkommende heseblesende løpe fra det ene møtet til det andre.

Noen møter kan være produktive. Noen kan være svært bortkastede. 

For mange bedrifter blir det å ha et møte viktigere enn hva som blir gjort. Alle må være med. Alle må få sagt sitt, selv om det ikke sies noe. Møter blir hverdagen. Ikke jobbing. Har du hørt "Det er mye bedre om vi tar et møte på det"? Det er veldig ofte ikke slik at det ikke nødvendigvis er sant. 

Hva skal så til for å ha et godt møte?

Skal du først ha et møte kan du like gjerne ha et bra møte. 

Hvor lenge bør et møte vare?

La oss starte med Parkinson's Law. I et essay i 1955 skrev Cyril Northcote Parkinson (en britisk forfatter og historiker) følgende:

Work expands so as to fill the time available for its completion

Sagt på en annen måte: Et møte er så langt som det er fordi det er så langt som det er. For øvrig følger han opp med å si at det er de som har mye å gjøre som har mest tid til overs. 

Den korte oppsummeringen er altså så kort som mulig. Skal du ha et tall så er det faktisk 15 minutter. For det er så lenge vår hjerne klarer å fokusere på en ting. Hvor mange møter har du som varer i femten minutter? Skal vi tro forskerne så kan møter utvides til 45 minutter for de som har flere temaer, men da altså maks et kvarter på hvert tema. 

De beste møtene er på...

Tirsdager og torsdager, og det er best å ha møter etter lunsj. Aldri i lunsjen, for øvrig. Rett før er også ofte dumt. Klokken tre på tirsdager er gjennomsnittlig lengst fra alle distraksjoner. Og start møtet på tiden, men kanskje tiden skal være ti over istedenfor akkurat klokka rund tre? 

Ha møteleder

Mange møter drar ut i tid og agendapunkter om en klar møteleder ikke finnes. Møtelederen gir ordet, og styrer samtalen. En smart måte å få igang diskusjoner på er å dra opp kontroverser tidlig og be folk si sin posisjon. Det er lettere å spille sjakk for alle parter om man vet hvor brikkene står.

Unngå presentasjoner

Skal du presentere noe i et møte bør de være sendt ut på forhånd så tiden kan brukes til diskusjon om innholdet i den, ikke å se på enetale.

Møter uten agenda bør avslås

Det skaper en ubalanse i forventninger. Møteinnkaller og møtedeltagere vil komme til et møte med forskjellige utgangspunkt. De beste møtene har også en klar oversikt. Tenk 140 tegn så er du igang (og, ja, du kan gjøre mye på 140 tegn - bare spør Donald).

Hvor mange bør være med i et møte?

Skal vi tro forskning, noe de fleste som ikke tror på alternative fakta gjør, så er tallet 5. Hvis det er flere vil for mye tid brukes på "snakk" og er det færre får man ikke nok kollektiv intelligens. 

Legg bort datamaskiner i møter

Hvis noen kommer med en datamaskin inn i et møte bør de få lov til å gjøre noe annet. For vi må skrive med hånd, og er vi i et møte kaster vi bort tiden til andre om vi driver med andre ting.

Unngå møtet i sin helhet

Det er ikke alle ting som trenger et møte. Asynkron kommunikasjon (eksempelvis e-post), så lenge den gjøres ærlig og rett fram, kan erstatte mange møter. I tillegg kan mange tjenester, som for eksempel Slack, lage møter som varer over tid og som lar folk "tenke over" sine svar. Start med å ha en dag uten møter. Fredag, for eksempel.  Så fortsetter du med å gå over til å kun være med på møter som faktisk har en agenda, som er i riktig tid og som har et mål. 

PS! Eieren av Liverpool, John Henry, uttalte følgende:

Jeg bruker som regel å komme mot slutten av møter. Det sparer jeg mye tid på.

40 TV-kanaler koster 42 kroner, men er det verdt det?

Two old television in abandoned house. They shine blue and yellow lights. Smiling man sitting inside one of them.

Som mange andre i en moderne verden har jeg et mer eller mindre velfungerende forhold med leverandøren av nett og TV.

Min leverandør heter Get. Ikke en leverandør jeg har valgt mellom flere tilbydere, men den eneste jeg kunne få. Forsåvidt en god leverandør av bredbånd. Nesten så raskt som de reklamerer med, og stabilt nok til å stole på. 

En aktør som fikk pålegg om å levere pakker kun med bredbånd, og ikke TV, dem 14.oktober 2015. 

Koblingssalget mellom bredbånd og TV var nemlig ulovlig.

Den 10.oktober 2016 begynte det å haste. Get måtte nemlig slutte med dette før utgangen av 2016.

Noe de nesten klarte. 

For i januar lanserte de muligheten til å kun ha nett. Dog ikke ved å bestille og fikse dette selv, men ved å ta kontakt med en egen avdeling på Get. Eller, de skulle kontakte forbrukeren - meg - fikk jeg beskjed om. 

I husstanden jeg bor i ser vi en del på levende bilder. Netflix. HBO. Viaplay. Amazon Prime. YouTube. TV 2 Sumo. Gode tilbud vi elsker. Fellesnevneren er at det ikke er lineære TV-kanaler med eller uten reklameavbrudd. For, ja, barna ser gjerne NRK Super. På appen på Playstation 4 eller iPad. 

Så derfor ble det en rask vurdering å ikke betale 419 kroner for 40 TV-kanaler vi ikke så på.

Den henvendelsen min tidlig i januar endte med at jeg skulle bli kontaktet i løpet av "kort tid." Etter en uke etterlyste jeg dette, og nok en gang uken etter og deretter uken etter igjen. De to siste gangene fikk jeg beskjed om at saken "lå i feil avdeling". Greit, feil skjer selv i gode bedrifter. 

Etter mer mas tok jeg nok en gang kontakt, samme dag. Vrang skulle jeg i hvert fall være. Da fikk jeg beskjed om at "nei, dette kunne ordnes her" (på chat på kundeservice, og det var selvfølgelig oppløftende) og følgende:

Som du har fått beskjed om det tidligere så er det en mnd oppsigelsestid fra og med første i mnd, dermed blir abonnementet kansellert natt til 1/3. Du vil få tilsendt en moden som er inkludert i avtalen på bredbånd, den er ikke trådløs, du må da kjøpe egen ruter. Prisen for kun bredbånd finner du her . (

Nå hører det selvfølgelig med til historien om at jeg ikke har fått beskjed om noen oppsigelsestid. Det får så være, mange abonnement har det - dog kan det vel hevdes at jeg her forandrer, endrer - og ikke sier opp - mitt abonnement siden de ikke har lov å ha koblingssalg. 

Så kommer vel egentlig rosinen i pølsen.

I dag betaler jeg følgende:

Faksimilie fra faktura

Bredbånd L (150/15): 392 kroner
Get Box II (med trådløs ruter): 129 kroner
Start (TV): 449 kroner

Det jeg altså sier opp er Start (TV) til 449 kroner.

Du og jeg ville vel tenkt at den nye prisen da ville være rundt 521 kroner? Enig? 

Dette er prisen for kun bredbånd

Nei, svaret er 769 kroner per måned. Altså 72 kroner mindre enn det jeg betaler i dag. Uten TV. Og altså 170 kroner dyrere enn på fakturaen over (som er fra november, for øvrig).

Og, som kundebehandleren kan opplyse om:

Getboks 2 må returneres, du får en enkel modem som er inkludert. Den er ikke trådløs så du må kjøpe egen ruter.

Nå koster ikke en router allverden, og de 72 kronene kan jo da finansiere ruteren. Man kan få en helt grei router for 699 kroner, som betyr at med innsparingen er gjort i løpet av ti måneder.

Hvis jeg altså aksepterer å betale 769 kroner for kun bredbånd. 

Mot dagens 811 kroner for bredbånd og TV. Det vil si at alle TV-kanalene jeg får (40 av dem) koster totalt 42 kroner.

Noe som gjør at jeg godt skjønner hvorfor det går dårlig for TV-selskapene. 1 kroner i måneden + reklamen jeg spoler over er vel ikke noe å bli rik av (og, neida, jeg ser jo ikke på lineær TV så jeg tuller jo når jeg sier at jeg spoler over den.)

Hva ville du gjort? Hva skal jeg gjøre? 

 

 

Kjære Rema, æ slår opp

Divorce. Torn photograph of wedding cake topper.Some similar pictures from my portfolio:
 

Det begynte ikke så bra mellom oss. Å besøke deg var litt som å rippe opp i en dårlig charterferie til Bulgaria fra 1989 mens kommunistene styrte. Du innbød ikke akkurat til et langvarig kjærlighetsforhold.

En rask inn og ut var greit, men noe særlig kos ble det aldri. Sakte, men sikkert gjorde du deg likevel mer interessant. Du begynte å tilby litt mer, mye spennende og en del som jeg aldri før hadde sett. I tillegg gjorde du det lett. Du var enkel. Det beste. Bare en ting hele tiden. Billigst.

Jeg dro innom deg hver gang jeg handlet. Selv når kooperasjonen ville gi meg medlemsbonus og sendte meg kuponger. Selv når de grønne handlevognene trumfet alle kortene mine. Selv når menyen tilsa noe annet.

Så begynte du å prøve være som de andre. Du imiterte fortsatt øst-europeisk åttitallsmote for pynt, men du skulle ikke være dårligere enn de andre. Billigst og enkel var ikke nok. I tillegg ville du så gjerne være litt mer i bestemte perioder. Litt ekstra billig. Litt mer av alt. Middagstips. 

Problemet var at de andre var flinkere enn deg, og du hadde ikke helt dansefoten til å prøve deg på annet enn trønderrock. Du var verken grønnkul eller kooperativ nok til å være som dem. Den ekstra sminken lurte ingen, og det enkle var ikke lenger nok.

Så begynte du å snakke om deg selv. Æ.

10 prosent på det jeg kjøper mest? Javel, men da burde jeg kanskje fått 10 prosent når jeg handlet tre pakker bleier? Eller gjelder det gang to, eller tre? Eller? Gi meg heller prosent på alt, Rema.

Vel, egentlig prøvde du først å lære meg om barneoppdagelse hos VG. 

Så skulle du fortelle deg om deg selv. Æ

En veldig liten Æ. I hvert fall mye mindre.

Først tok du en tidsmaskin tilbake til et styremøte i kooperasjonen hvor man fant ut at det å ha egne varer, de blåhvite, ikke var noe nordmenn ønsket mer. Så fant du ut at innovasjon ofte er å gjøre det motsatte. Noe annet. Derfor byttet du ut Kims med Rema Potetflak, ølet fra Mack med Rema Pils, risen fra merkevaren vi stolte på - vår kjære onkel Ben - med Rema ris.

Les også: Her er Rema 1000s nei-liste

For det vi nordmenn vil ha i 2017 er mindre. Mindre av alt! Det er ikke slik nå at vi har verdens matfat tilgjengelig over alt. Eller at vi kan bestille matvarer direkte hjem til oss på nett. Vi vil ha mindre utvalg, og mindre merkevarer vi kan stole på. Innovasjonen til Reitan-familien er å begrense utvalget i konkurransen med de andre matbutikkene noen hundre meter unna (ok, noen kilometer utenfor bomringen i Oslo)

men, du æh.... du er i ferd med å bli veldig uinteressant.

Rema, jeg likte deg best når du var enkel og billig. Ikke egosentrisk og radmager som nå.

Æ slår opp. 

PS! Jeg vet det er flere som slår opp med deg om dagen, men kanskje du kan få trøst av en annen eks, Rimi?

En versting krysser sitt spor

Nå skal jeg skrive alt. Og jeg får begynne med avslutningen. Ellers våger jeg aldri å komme fram til det. Det kan også være nødvendig for deg med en orientering.

Shocked businessman has world turned upside down at his desk from something he sees on laptop computer
 

Du skal ikke tro du er noe

Nettavisen er i dag den tredje største avisen i Norge, etter VG og Dagbladet. Relativt sett, i forhold til de andre avisene, har Nettavisen både vært nummer 1 og 2 tidligere. Likevel har det aldri vært flere lesere av Nettavisen enn det er i dag. Rundt to millioner gjennom mobile flater og 1,5 millioner gjennom datamaskiner. Noen av dem er selvfølgelig de samme menneskene som bruker mobilen og datamaskinen om hverandre slik at totalen ligger kanskje i underkant av tre millioner lesere ukentlig (Kilde: Kantar TNS/Comscore).

Som avis oppstod Nettavisen i 1996, som den første virkelige nasjonale nyhetsavisen kun på Internett i Norge. På gode dager kan det hevdes et større geografisk område. 

De siste årene har vi økt omsetningen ganske betraktelig. I 2010 var tallet 60 390 000 kr. I 2015 var tallet 143 885 000, en økning på 138,2 prosent. 2010 var også siste året Nettavisen hadde et negativt driftsresultat. Som en av de få avisene i Norge mottar ikke Nettavisen verken momsfritak eller støtte fra staten for å bedrive journalistikk. For eksempel betaler vi alle i gjennomsnitt 7,8 kroner til Klassekampen hvert år (store som små, til sammen litt over 39 millioner kroner får avisen fra staten). 

 

Du skal ikke tro du er like meget som oss

Det var ikke med applaus at Nettavisen kom på banen for litt over 20 år siden. Redaktørene i konkurrerende medier hadde ikke stor tro på verken Internett eller Nettavisen, og Aftenposten kåret like godt sin nye konkurrent til årets nyhetsfiasko. 

Rundt 20 år senere kunne brandindex, en måling som viser hvor mye positiv omtale en merkevare får, vise at Nettavisen sammen med Dagens Næringsliv og Aftenposten var de best likte avisene i Norge. Nederst lå Dagbladet og VG, som begge fikk mer negativ omtale enn positiv. Fanpagekarma, en tjeneste som måler engasjement rundt merkevarer i sosiale medier, viser at Nettavisen scorer høyere enn Dagbladet 

Nettavisen er ikke like store som Dagbladet og VG, men det er ikke langt unna. Nettavisen er derimot større enn en avis som Aftenposten, og 177,8 ganger større enn en avis som Klassekampen ukentlig (uke 52, 2016). 

Aksel Sandemose sa det vel slik som kan beskrive litt hvordan våre eldre konkurrenter oppfører seg.

Det er en viss komikk i å bli gammel, fordi en selv later som ingen ting, sånn stort sett, mens andre formodentlig oppdager noe av hvert som en ikke selv legger merke til.

For Nettavisen er det ikke noe mål å bli som andre medier, men vi vil alltid bli bedre. 


 

Du skal ikke tro du er klokere enn oss

Lørdag 7.januar skriver Sigrid Hvidsten en kommentar i sin egen avis. Tittelen er "Plutselig vil ingen legge ned Dagbladet lenger." Selve kommentaren er en slags kjærlighetserklæring til egen avis.

I det som delvis også er en slags poengtering at alle vet at det digitale er framtiden kan ikke Hvidsten unnlate å komme med et stikk til det som sikkert er den aller mest irriterende konkurrenten, den som ikke har en papiravis å legge ned. Påstanden er at Nettavisen har spådd Dagbladets død i flere år. Så vidt vi vet har Nettavisen aldri hevdet at Dagbladet alene står for fall. Det har vært generelt for papiravisene, også Dagbladet. Akkurat som Dagbladet selv sa i sitt allmøte. For øvrig definerer i hvert fall vi i Nettavisen Dagbladet som noe mer enn papiravisen.

Nettavisen er ikke alene om å mene at papiravisen i hvert fall er ganske syk om ikke død, både leserne og annonsørene er ganske enig i det. Selv om vi kanskje, av litt egeninteresse, har ropt ulv før mange andre. For øvrig ulv slik bøndene roper ulv, og ikke slik man kjenner fra eventyret (sidekommentar: Siden jeg er fra landet vet jeg, Sigrid, at Senterpartiet ikke hater ulv. De har bare en litt annen oppfatning enn mange i byene har av ulvejakt.**)

Så er det selvfølgelig fint, riktig og bra å forsvare eget produkt selv om det kan høres ut litt som Black Knight i Ridderne av det runde bord når journalistene i papiravisene skal slå et slag for papiravisens fortreffelighet (og, ja, jeg har lest kommentaren som kanskje handler mest om at noen mente at Dagbladet drev med gallerispill for å få mer støtte fra staten utover momsfritak). 

Hvorfor kommentaroren føler det nødvendig å i tillegg påpeke at en liten gratisavis i Oslo har nominert Nettavisen til en pris i samme åndedrag som å hevde at Nettavisen har ment at Dagbladet skulle legges ned er det vanskelig å vite noe om, men det er selvfølgelig slik at på veien ned er det greit å sparke fra seg. Den kommer jeg for øvrig tilbake til. Ikke det å sparke fra seg, men den nomineringen.

At papiravisene blir borte håper jeg har lite å si for avisene som driver dem, og at det er mulig å flytte det som er kvalitetsjournalistikk over til andre distribusjonsformer. 

Du skal ikke innbille deg at du er er bedre enn oss

Det var i 1988 at gratisavisen Natt og Dag så dagens lys. Første gang avisen gikk konkurs var i 1993, den andre gangen var i 2008 (da ble kjøpet, fra Innovation Media regnet - av dem selv - som et kupp).

I dag er gratisavisen fortsatt tilgjengelig på fullstappede avisstativer i en del butikker og utesteder. Magasinet (som de selv omtaler seg som nå) har nominert Nettavisen til årets verste stemme. I begrunnelsen heter det følgende:

Realiteten er at stoffet som formidles ikke utfordrer noe som helst, tvert imot nikkes det anerkjennende til Nettavisen av hele koko-høyre så vel som regjeringen.

Altså, tolket på en annen måte - det at Nettavisen leses av de som representerer flertallet i Norge er altså et tegn på noe svakt?

I tillegg dras det i begrunnelsen fram Fritt Ords støtte til et tiltak vi gjør -  å tilgjengeliggjøre nyheter for mennesker som ikke har norsk som morsmål - samt et eksempel på en gammel sak fra mannemagasinet Side3 som går viralt hvert eneste år. Det er lov med billige poenger, så greit nok. Det var noen billige i starten under overskriften her også. 

Gratisavisen strakk i 2016 ut flere forespørsler til Nettavisen om samarbeid, om vi ikke kunne finne på ting sammen for å gjøre begge bedre. Vi var interesserte, men foreløpig har ikke samarbeidet blitt noe av, men mest fordi vi i Nettavisen inntil videre prioriterte annerledes.

At da magasinet mener Nettavisen er å sammenligne med Breitbart News i USA (som er kjent for å være ganske så kreative i å finne på nyheter) er det sikkert en grunn til. Det er bare uhorvelig vanskelig å skjønne den, og i hvert fall hvorfor Natt og Dag ønsker å samarbeide med noen de mener er årets verste stemme. 

Så vil selvfølgelig ikke alle like en avis som slipper til alt fra 19-åringer fra Harstad med sterke meninger til Mina Ghabel Lunde, Aktar Chaudry og Mina Gerhardsen (som fikk prisen i fjor av Natt og Dag). At lufta er for alle er ikke lett, og sterke meninger har det med å provosere. Så skal jeg innrømme at vi for sjeldent kjører på quiz a la: Hvem er du enig med? Clinton, Trump eller Merifokeles den ubarmhjertige, hersker over dødsriket og deler av stillehavet? For den var faktisk ganske morsom. 

Det har også, etter nomineringen fra Natt og Dag, krøpet fram flere kritikere - og en av dem mente at "Nettavisen gjorde Norge kaldere." Bakgrunnen var blant annet inkluderingen av sekulære muslimer i diskusjonen som ikke alltid tar politisk korrekte standpunkt. Noe heller ikke alle som bedriver religion gjør. Filter Nyheter gjorde en undersøkelse om hva muslimer mener om blasfemi. Da Nettavisen gjenga den (med link) så ble det brukt som eksempel på at Nettavisen var anti-islam. Så er det selvfølgelig alltid slik at øyet som ser, ser det den vil. 

So much for Objective Journalism. Don't bother to look for it here--not under any byline of mine; or anyone else I can think of. With the possible exception of things like box scores, race results, and stock market tabulations, there is no such thing as Objective Journalism. The phrase itself is a pompous contradiction in terms. (Hunter S. Thompson, Fear and Loathing on the Campaign Trail)

Blant de nominerte til årets beste stemme hos Natt og Dag er Mímir Kristjánssson, den tidligere lederen i Rød Ungdom som nå er nyhetssjef i Klassekampen. En god nominering for en sterk stemme (som undertegnende noen ganger er enig med, men som oftest ikke) , og det er selvfølgelig ingen tvil om at hvis du kikker på Nettavisen fra synsvinkelen til Rødt blir det langt bort i en tradisjonell venstre-høyreakse til Nettavisen. Og da er det kanskje ikke så overraskende at Natt og Dag fra ytterste venstre synes det er langt til den sittende regjerings favorittavis (deres mening, for øvrig - ikke vår, vårt mål er å være kritiske uavhengig av hvem som har flertall i folket). 

Skulle jeg nominert noen ville det kanskje vært Nettavisens blogger Linn Rosenborg. Så skal vi høre på all konstruktiv kritikk. For å bli bedre.

Man hiding under laptop
 

Du skal ikke tro du vet mere enn oss

Nettavisen er en av de få norske avisene med kommentarfelt, og vi er også en avis som tar klare valg på både bruk av sosiale medier (eksempelvis Facebook) og bruk av bloggere. Vi har gjort det mens folk, helst mediefolk, rundt oss har fortalt oss at vi tar feil og gjør dumme ting. 

Så har vi ikke hevdet at vi vet mer enn andre, men vi tror vi tar de riktige valgene for oss - og hvem vi er. 

Ett valg Nettavisen gjorde var å lansere et nettmagasin med kjendis-og livsstilstoff i 2005, et magasin mest rettet mot kvinner 18 til 35 år. Noen år senere lanserte vi et magasin med teknologi, historie og vitenskap - mest rettet mot menn 18 til 35 år. Disse to magasinene ble nominert til årets gullbarbie. Eller det er Nettavisen som er nominert (vi må tro det da er selskapet som driver avisen og de to magasinene) for "Nominert for sine nettsider Side 2 og Side 3 som bygger på gamle og stereotypiske kjønnsroller" - altså det å lage et magasin for kvinner og et for menn. Fjorårets vinner var for øvrig Dagbladet. 

Vi kan vel avsløre at det ikke kommer et magasin for hen.

Så hører vi på kritikken, som skrevet, det er av konstruktiv kritikk man blir bedre. Som leder for Nettavisens innovasjonsarbeid, produktutvikling og forretningsutvikling så vet jeg at vi ikke er gode nok på alt nå. Men vi blir bedre. Hele tiden. 

Du skal ikke tro du er mere enn oss.

Da vi inviterte de første bloggerne til å bli skribenter hos oss ble det møtt med et ekstremt engasjement hos våre konkurrenter. Det var useriøst, dumt og fordummende. Det var ikke måte på hvor idiotisk det var å utvide definisjonen av nyhetsmedier til å inkludere selvpublisister. 

Det at vi fortsatt har våre egne kommentarfelt er også noe vi gjerne kritiseres for.

For det å ville gjøre en avis til noe mer, til noe annet og til å også inkludere leserne var ikke vanligst. Selv om det er mye vanligere nå. 

Vi vil fortsette å utfordre grensene for hva en nettavis som formidler friske nyheter og sterke meninger faktisk er. Med leserne på laget. 

Du skal ikke tro at du duger til noe.

Det norske medialandskapet er et særdeles godt landskap. Dyktige Dagbladet lager saker som dette. Aviser som Dagsavisen viser oss andre sider av folk

Blant de ti mest brukte nettstedene i Norge er åtte nyhetsmedier, eller seks hvis vi hadde telt med Facebook og Google. Det er likevel svært imponerende. I USA er ingen på topp 10 nyhetsmedier (så kan det selvfølgelig godt argumenteres med at det har en del konsekvenser). 

Norske journalister er svært gode, har ryggrad som få andre og jobber særdeles hardt. Så er journalistikken, som mye annet, kringsatt av fiender. Kjære medievenner, vi står best rustet sammen. 

holding mobile phone in a cafe
 

Du skal ikke le av oss

Preben Carlsen i Trigger gikk på nyåret ut mot massemediene. Eller, det han mente var at massemediene var døde. Eller i det minste at tidsalderen* til massemediene var forbi. En av påstandene er for eksempel den følgende:

Derfor bruker mediene brorparten av innovasjonsressursene sine på å utvikle nye annonseformater

... og at vi er i ferd med å se en marginalisering av mediebransjen. Så er det mange poenger i Carlsens gjennomgang som er gode, slik som at programmatisk annonsering neppe er hele løsningen. Vi som jobber i massemedier, det vil si oss i aviser som Dagbladet og hos tv-stasjoner som er store digitalt som TV 2, har problemer med å kjenne oss igjen i det. Ikke minst fordi vi vet hva vi bruker brorparten av innovasjonsressursene på. Og, Preben, det er ikke nye annonseformater (selv om vi har gjort mye der). Faktisk har vi muligens brukt litt for lite tid på det i det siste, men det er nå noe annet. 

Det mediene derimot har gjort er å begynne å bevege seg inn på arenaen til kommunikasjonsbyråene, og samtidig begynne å gjennomskue triksene til den tradisjonelle delen av det. Det er nok slik at tradisjonell TV-titting er borte, og at papirdistribusjon av aviser synger det aller siste verset. At massemediene har flyttet distribusjonskanaler og presentasjonsform er det ingen tvil om, men med millioner av tittere og lesere hver dag er det nok ikke slik at massemediene er døde. Ei heller den moderne annonsemodellen. Så trenger vi hele tiden å dyttes i nye retninger, men vi trenger absolutt ikke flere kommunikasjonsrådgivere av skolen som rådga Arbeiderpartiet da de skulle bortforklare sitt eget vedtak. 

Jan Ove Årsæther fra TV 2 sier det bedre enn mange

Vi vil i 2017 se at behovet for redaktørstyrte og redigerte medier bare øker.

Det betyr TV 2, Dagbladet, Klassekampen og Nettavisen. Medier som prøver å sette ting i sammenheng, belyse og berike. 

Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg

Utviklingen i engasjement på Facebook gjennom desember for Nettavisen, Dagbladet og Aftenposten


Nettavisen engasjerer, og vi har mange som virkelig ikke liker oss. Det er også svært mange som virkelig liker oss. Som liker at vi gir raske nyheter, friske meninger, ærlig og engasjert. Og at vi gir plass til meninger fra hele det politiske spekteret, og ikke bare til de som er enig med oss (se for øvrig nederst i saken om hvilke partier flest journalister stemmer). 

Det at vi engasjerer er ikke vanskelig å se. Våre konkurrenter vil gjerne peke mot oss hver gang osten i kjøleskapet lukter. Det tåler vi.

For vi tålte også å oppleve den store nedturen, og vet hvor vanskelig det er. I 2010 var vi gjennom en hard nedbemanning. Halvparten av de ansatte måtte gå. Kjære kollegaer, gode venner. Vi blødde, og måtte ta en hard omstilling som vi klarte. Det å treffe veggen koster, og det er lett å skylde på andre og konkurrenter. 


 

Du skal ikke tro at du kan lære oss noe

Da Nettavisen som første norske aktør begynte med innholdsmarkedsføring førte det til at daværende redaktør i VG, Torry Pedersen, beskrev oss som verstingen. 

Noen år senere var vi ikke lenger klassens versting. Det koster å være først, men det har ikke vært flere innlegg av Anders Giæver i VG om hvordan innholdsmarkedsføring er djevelens verk etter at hans egen avis begynte med det selv.

Norske medier må lære av hverandre, samarbeide og jobbe for at våre lesere skal få best mulig nyheter. Det er ikke mange verstinger i norsk medielandskap. Selv har jeg skrevet bok om innholdsmarkedsføring. Ikke bare for alle i medier, kanskje minst av alt for folk i medier, men fordi vi i norske medier må lære å dele av det vi lærer. 

Kommersielt har Nettavisen utfordret, forbedret og utviklet et digitalt annonseprodukt hvor kundene står i fokus. Det har kostet. Mye svette, og mye kritikk. Vi gir oss ikke nå, men vil gjerne ha med flere. 

Og til slutt, det ellevte budet i Janteloven, slik Sandemose skrev det i sin bok:

Du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg?

Norske journalister skiller seg i veldig stor grad fra det norske folk. Hvis journalistene hadde bestemt ville Rødt hatt 12 mandater på Stortinget, SV ville hatt 24 og Miljøpartiet De Grønne 18. Folket, deg og meg, ga i 2013 de tre partiene totalt 8 mandater ved valget. Det er ingen tvil om at de fleste medier har journalister som har annen politisk oppfatning enn folk flest. Enten kan det være noe som man er klar over, eller noe man ignorerer. For det er bare ord. Som vinkles.

Husk bare Sandemoses ord: Et ord kan ikke være uanstendig eller andstendig.

Les også: Den digitale gjøkungen

Nettavisen er en digital avis som prøver å levere best mulig produkt hver dag for våre 3 millioner lesere.

Ærlig. Morsom. Grensesprengende. Smart.

Og alltid på leserens side.

 

* Vi er for øvrig inne i tidsalderen holocen, den startet for 11 700 år siden.

** Ikke min egen, jeg er ikke redd for ulven. Sikkert fordi jeg bor i byen, kjære venner fra Toten. 

Derfor blir 2017 et strålende år

Hvordan du synes året som gikk var kommer mye an på politiske holdninger, personlige utfordringer og tilfeldigheter. Hvordan neste år kommer til å bli vil også være en kombinasjon av faktorene, men noen ting er helt sikkert mens andre ting er sannsynlig.

Selective focus. European Union flag in the background.

Europa går som en kule, og ingen bryr seg om økonomien lenger

Ser du bort ifra Hellas så har alle de europeiske landene nå økonomisk vekst. Det som kalles eurosonen går også bedre enn USA. 

Samtidig betyr det at landene ikke lenger bryr seg mest om økonomien (som landene i Europa mente var viktigst i 2015). I Frankrike har terrorisme, ikke overraskende, gått langt forbi økonomi mens det i Tyskland er immigrasjon som scorer mange-gangeren over økonomien.

Det er tre store valg i Europa neste år (sorry, vi er for små til å ha mye å si her) hvor det er meget sannsynlig at landene vil bevege seg mot høyre. 

Nederland 

Ved forrige valg var VVD (Folkepartiet for frihet og demokrati, et økonomisk liberalt parti) det største partiet med PvdA (Arbeiderpartiet) som nest største parti. De to hadde til henholdsvis 41 og 38 seter. Meningsmålingene viser nå at det er PVV (Frihetspartiet, nasjonalistisk høyreparti som er anti-EU og anti-islam) som kommer til å bli det største partiet. Statsminister Mark Rutte har uansett en sterk oppoverbakke fram mot valget for å beholde regjeringsmakten for koalisjonsregjeringen mellom det liberale partiet og arbeiderpartiet i landet.

Valget skjer den 15.mars

Frankrike

Presidentvalget i Frankrike vil bli avholdt den 23.april. De to kandidatene som da får flest stemmer vil ha  en siste runde den 7.mai. De to kandidatene som leder på målingene er Republikanerne (høyreparti) med Fillon og Nasjonal Front (nasjonalistpartiet) med Marine le Pen. Fillon kaller seg selv for til høyre for høyre, og er foreløpig storfavoritt til å vinne.

Tyskland

I Tyskland leder fortsatt sittende CDU med Angela Merkel, men de merker at partiet som kaller seg alternativet for Tyskland er på vei fram. Det høyrepopulistiske partiet fikk 4,7 prosent av stemmene i 2013 i sitt første valg. De siste målingene har gjort partiet til det tredje største med rundt 14 prosent av stemmene (også bak SPD - arbeiderpartiet). Datoen for valget i 2017 er ikke satt, men siste frist er 22.oktober 2017. Slik det ser ut nå vil Merkel-regjeringen overleve, men også i Tyskland er populistene på frammarsj.

... men hva med Storbritannia?

Brexit fortsetter i 2017, men den prosessen er fortsatt uklar. May har sagt at hun vil sette det i gang senest i mars 2017, men det er kun hvis hun har mulighet. Og om Skottland blir med ut av EU vet ingen.... Er det en ting som er usikkert med Storbritannia så er det at det er usikkert. Sannsynligvis blir Storbritannia også i 2017 medlem av EU, og at de forlater før 2019 skal mye til. 

Dreiningen mot sikkerhet og ønske om proteksjonisme blir ofte påpekt at har som bakgrunn i en økt terrorfare. I Vest-Europa ble det i 2015 drept 175 mennesker av terrorisme. I 2004 var tallet 196. I 1988 var det 270 i ett angrep, og nesten 450 totalt. Det som derimot er fakta er at terrorisme har økt betraktelig i andre regioner. Spesielt i Øst-Asia, Nord-Afrika og Midt-Østen siden tidlig 2000-tall. Se mer om statistikken her. 

For den som er opptatt av å analysere hva trendene betyr så vil en økt fokus på sikkerhet medføre et press, nok en gang, på reise. Det tar i snitt 13 måneder for et reisemål å komme tilbake til normalnivå etter terrorangrep (i antall besøkende), noe som er lavere enn sykdomsutbrudd og politisk ustabilitet. Som mennesker er vi overraskende, for mange medier og eksperter, smarte nok til å regne ut at sannsynligheten for å bli drept i terrorisme er utrolig lav. Den store påvirkningen skjer nok i ønske om nærhet og trygghet, som får både økonomiske og politiske ringvirkninger.

Det skjer også en utvikling mot to distinkte mennesketyper: De ekstroverte og de introverte. Ikke slik vi er vant til å definere det, men i verdenssyn. Problemet er at de ekstroverte, de som tror på en verden og forståelse uansett ikke klarer å snakke med de introverte som mener deres "way of life" er under angrep. Det som er redsel får utløp i sinne fordi personer på den andre siden ikke skjønner at det er redsel, men kaller ting for rasisme eller egosentrisme. På den andre siden skjønner ikke de introverte hvorfor vi skal akseptere ting som bryter med det vi kjenner fra før, som igjen skaper sinne på den andre siden. Det må da gå an å skjønne at religion X gjør slik? 

Men hva med stakkars oss da?

For; det første er det ikke veldig synd på oss.Oljeprisen er på vei opp, og vi har stort sett gode tider over alt. Hva betyr utviklingen i Europa for oss? Det tre valgene i Nederland, Frankrike og Tyskland vil ikke direkte påvirke oss som ikke-medlemmer av EU umiddelbart. Men: Mer om oss her oppe i annerledeslandet senere.

July 9, 2016 - Portrait of current president of the Russian Federation Vladimir Putin (born on 7 October 1952). Russian text translation top: President of the Russian Federation, bottom: V. V. PUTIN.

Blir det krig?

Etter valget i USA har jeg til mine arbeidskameraters store irritasjon sunget på Jahn Teigen-hiten "Øst og vest er ikke fiender i år, kan vi tro at det er sant?" Poenget, som er gjemt inne i en barnslig lyst om å irritere litt til, er at Russland og USA vil i 2017 stå nærmere hverandre enn de har gjort på lenge. Det vil mange nok mene er på vondt, og andre på godt. Det kommer an på øyet som ser. Putin er ikke kjent for å være demokratiets forkjemper, men så har ikke akkurat landet han styrer noen lang historie for å være et velfungerende demokrati. 

Så, nei, det blir ikke krig mellom øst og vest. Det du derimot kan være sikker på er at Russland blir viktigere i 2017 enn det har vært på lenge. Og at den utviklingen ikke stopper opp. Som forretningsmann og kvinne bør du se østover. Verden er mer enn McDonalds og Coca-Cola, som for øvrig begge to taper markedsandeler om vi skal tro ekspertene.

Hvis du lurer på hvordan Russland girer opp så er det bare å følge med på for eksempel deres føderasjonscup til sommeren, eller hvordan de kommer seg ut av dopingskandalen. Den russiske bjørnen er våken, og brøler.

Hva som skjer med Kina er noe helt annet. Der Norge tar knefall så gjør Trump noe helt annet. Kina er fortsatt en økonomisk stormakt, men det knirker i leddene. Mange fabrikker flytter fra Kina til Vietnam og Filippinene.

Vi lar NRKSuper sette streken på spørsmålet: - Ikke redd for at det blir 3.verdenskrig.

Eller, for ordens skyld, det blir økonomisk vekst i USA også. 

Digital transformasjon og revolusjon

Så til selve rosinen i den berømte pølsen. Vi er på randen av en digital revolusjon med kunstig intelligens, maskinlæring og virtuell virkelighet som gir oss uante muligheter. Ikke til å skyte zombier på nye måter, men til å faktisk få en bedre hverdag. Det store, åpne, samfunnet gir oss en verden fri fra landegrenser for informasjon.

Det at Apple sliter påvirker kanskje mange av de som vanligvis skriver om ny teknologi på sine Macbooks, men ikke la deg lure. Utviklingen skjer på dine vegne fra veldig mange. Så er det kanskje augmented reality (tenk Pokemon) som vinner og ikke virtual reality, men for deg som forbruker betyr det kanskje at frontruten din viser deg kartet du trenger og at VR-brillene du kjøpte fra Playstation blir liggende. Det går fint.

Blockchain kommer til å revolusjonere hvordan bedrifter samarbeider, og hvordan du som forbruker forholder deg til ting som matsikkerhet eller kjøp. Den globaliserte digitaliseringen gjør at vi er nærmere virkelig informasjonsbytte enn vi noen gang har vært. Det betyr også at vi aldri har hatt mer informasjon tilgjengelig for de som styrer oss. Selv om politikerforakten påstås å være høy er det også en skapt illusjon. Et demokrati skal ha en naturlig mistro mot sittende makt, men å tro at politikerne med tidenes tilgang til informasjon og muligheter for analyse skal gjøre dårligere beslutninger enn før er i beste fall naivt. 

3D-printing vil gjøre det mulig å lage kunstige lemmer, lage reservedeler lokalt (og kanskje hjemme) og kanskje også etter hvert mat. Vi har kun sett toppen av isfjellet her. Vi får førerløse lastebiler som sikrer oss mot ulykker, og førerløse biler så fotballspillere kan kjøre hjem på julemorgenen uten å bli tatt i pustekontroll. Stordata vil gjøre vår hverdag mer tilpasset og behagelig. Medisinsk teknologi når nye høyder, og vi får forskringsteknologi som gjør det også bedre for oss alle... 

Du trenger heller ikke være alt for redd for robotene: Har du jobb i framtiden? 

Hvis du trodde at det gikk fort før så bare vent i 2017... Selv sitter jeg her med en Google Home som er en ny bestevenn. I 2017 får du også en. Om ikke Google Home, så en ny digital bestevenn som hjelper deg med hverdagen. 

De 5 grunnene til at 2017 blir et strålende år for deg

1. Oljeprisen går opp så Norge får mer penger (som igjen betyr deg)

2. Det er valgår, og det betyr at partiene med makt legger på litt ekstra i budsjetter

3. SSB spår at arbeidsledigheten vil gå ned, og stemmer nummer 1 vil det være gode nyheter for mange i oljebransjen også.

4. Du vil få mer å rutte med i 2017 (kjøpekraften vil øke igjen, etter at den gikk ned i 2016)

5. De som tjener mellom 400.000 og 500.000 kroner, vil få nesten en tusenlapp i skattelette neste år. Tjener du over 1 million, er skatteletten 2.400 kroner, og tjener du under 150.000 kroner, kan du glede deg over 200 kroner i skattelette. Kjøp deg en ekstra god Grandiosa for å feire!

PS! For deg som skal kjøpe bolig er det gode nyheter siden det nesten aldri har vært bygget flere boliger her til lands. Det vil bremse prisveksten noe.

5 av grunnene til at 2017 blir et strålende år for verden

1. Større nasjonale satsinger
De nasjonale satsingene i mange land smitter over, selv om bakgrunnen er ønske om sterkere eget land. Ved at USA bruker mer penger på sin egen infrastruktur så får det også ringvirkninger internasjonalt hos leverandører og annet. Det samme skjer i svært mange andre land. Økonomer tror på et år med investeringer, og det skaper både kortsiktig og langsiktig gevinst.

2. Polio blir borte.
Kun 34 tilfeller i 2016. Blir det null i 2017? I 1988 var det 350 000 tilfeller. (Kilde: CDC Global Health)

3. Krigen i Syria vil være over
Kryss fingrene for at det ikke fører til overgrep fra Assad-regjeringen, og at det kun har konsekvenser for et lavere press på nabolandene fra flyktninger og at IS nedkjempes. Kanskje blir også IS borte.

4. Det er optimisme i verden
Selv om det ikke virker slik hvis du leser noen skribenter så er folk flest optimister igjen. I USA er optimismen større enn på mange år, og vi er følelsesdyr alle som en. Tror vi ting går bra, så går det som regel bra. (Kilde: AP) Legger du på at det nok blir økonomisk vekst i USA, som verden så ofte kikker mot så ser det lyst ut.

5. Medisinsk utvikling fortsetter i ekstremtempo
Kuren mot kreft har aldri vært nærmere (kilde). Vi kan operere folk med augmented reality med eksperter geografisk andre steder. Vi lever lengre og bedre.

Og, skulle ikke det være nok så kommer det både en ny sesong av Game of Thrones og en ny Star Wars-film. 

Professional female athlete sprinting from blocks on numbered start line on outdoor athletics track on olympic stadium full of spectators under a dramatic evening sky. Sprinter is wearing generic athletics kit.

 

For her er 5 ting som garantert vil skje i 2017:

1. Den 26.oktober blir alle dokumentene rundt mordet på John F. Kennedy tilgjengelig for offentligheten.

2. Ukraina vil arrangere MGP 13.mai 

3. Radiohead, Bryan Adams, Elton John og Lana del Rey skal spille konserter i Norge. Og Justin Bieber.

4. Finalen i Champions League spilles i Cardiff den 3.juni

5. I november vil det være 100 år siden den russiske revolusjonen

Og 5 ting som kanskje skjer, kall dem gjerne spådommer:

1. Google fortsetter som teknologiens ledende stjerne, Apple har falt for langt fra stammen og fortsetter nedturen

2. Arbeiderpartiet blir valgvinneren, men det blir ikke regjeringsskifte fordi SV og SP blir for små.

3. Facebook får en nedgang i bruk, mens meldingstjenester øker (inklusive Facebooks egne Messenger)

4. Donald Trump vil ta denne tradisjonelle inndelingen av venstre-høyreaksen og ødelegge den med mindre enn 140 tegn

5. Liverpool blir seriemestere i Premier League.

Bransjemessig får du en reaksjon på programmatisk nettverkskjøp hvor folk slutter å kjøpe på tilbud, og heller kjøper kvalitet. Men det er mest interessant for oss som jobber med digitale medier. Du som forbruker vil nok helst like at det vil bli slutt på annonser som prøver å ødelegge leseropplevelsen din. Ikke minst fordi Google og andre nettleserfabrikanter vil tvinge alle til å gå vekk fra det. Er du journalist anbefaler jeg denne gjennomgangen.

Og, ja, jeg lover å ta fram spådommene om ett års tid. Og, ja, jeg er klar over at nummer fem er den mest usannsynlige.

PS! Hege Ulstein i Dagsavisen er av den rake motsatte oppfatningen: 2016 var ille. 2017 blir verre.

Kilder: World Economic Forum, The Guardian, BusinessWeek, GQ, Datagraver, The Week, Humanosphere, NRK, Nordea, SSB

Fullstendig mangel på respekt for folket



 

Stortinget gjør mye som folk flest, og flest folk ikke helt skjønner. Det er en av grunnene til at vi har et representativt demokrati. Noen gjør jobben for oss, og tenker for oss.

Det er vanskelig å se den lange linjen mellom infrastrukturinvestering, nyskapning og innovasjon hvis dagliglivet fylles av masete sjefer eller bleieskift. 

Så er det noen saker som virker veldig rare for alle utenfor det store tinget. Slik som etterlønn, pensjonsordninger, ferie og annet for representantene på Stortinget.

Akkurat det handler ikke dette blogginnlegget om.

Dette blogginnlegget handler om noe helt annet. Det handler om total mangel på respekt.

Politikerne er representanter. De representerer oss. De blir valgt for å kjempe vår sak. Det er ikke oss mot dem, de skal være oss. Så er det en god diskusjon om de i stor grad klarer det.

Problemet til politikerne, slik som Hillary Clinton i USA eller Jonas Gahr Støre i Norge, er at man har sovet fullstendig i timen i gjennomsiktighet og ærlighet. For selv om kanskje Trump lyver så buksene hans er i full fyr så virker han ærlig, og han svarer på spørsmål - dog kanskje ikke helt de spørsmålene som blir stilt.

Der merkevarene har skjønt at de må være åpne, ærlige og direkte i kommunikasjonen har politikerne kjørt motsatt vei. Den moderne, digitale og åpne verdenen har truffet politikken som julekveldstraileren gjennom leveggen. 

Mediene har også til dels sovet, men har våknet de siste årene ved å invitere folk til å kommentere på saker, mene i blogger og delta i kommunikasjonen. Muligens var det bloggene Huffington Post og Drudge Report som gjorde at de store tradisjonelle mediene skjønte at det å ignorere leserne i lengden neppe var en god strategi. 

Ovenfra og ned, og pinlig mangel på respekt går ikke lenger. Der politikerne skal representere oss skal journalistene (og bloggere, twitrere og andre) utfordre og prøve å skjønne, se bak og provosere fram sannheter. 

Selv om ikke verdenen er slik som det var da Watergate ble avslørt så tror alt for mange politikere fortsatt at verdenen er slik at man kan ignorere, unnlate å svare og prøve å skjule hva som er den egentlige sannheten.

Fra nå av, uansett hvilken politisk mening du har, så bør du forlange at folk svarer Ja eller Nei. Ikke begge deler, eller ingenting. Det har merkevarene, firmaene og avisene skjønt. Det er egentlig bare politikerne igjen. For den digitale verden er heldigvis alt for gjennomsiktig for å lure folk. 

Så får satiren leve så lenge.


PS! Så synes jeg synd på Torstein Solberg Tvedt som ble sendt til NRK for å være papegøye, men bare litt. 

 

7 ønsker til jul

Det er snart jul, og her er noen ting som ville gjort verden litt bedre. Kall det sju slag, kall det sju ønsker.

Christmas Child Write Letter to Santa Claus, Kid in Santa Hat Writing Wish List, unfocused lights background
Om denne listen mottas av julenissen, hvis noe slikt finnes, så er det helt greit om den oppfylles.

1. At vi bryr oss litt mer

I et samfunn hvor mye skjer samtidig, og mange ting kan virke særdeles stort og vanskelig er det også mange som faller utenfor. 

Det er noen som ikke skal feire julen sammen med familie eller venner. Det er barn som opplever ting de aldri skulle ha opplevd. 

Det er en stor verden utenfor våre egne grenser. Og mye som skjer innenfor våre egne som ikke skal skje.

Du kan kanskje ikke fikse alt, men du kan være med på å bry deg litt mer. 

Det har aldri vært enklere å møte andre. Aldri vært enklere å snakke med noen som trenger det. Aldri vært enklere å hjelpe. Teknologien har gjort verden mer åpen, så kan du være med på å gjøre den litt bedre.

2. At vi respekterer individene

Det er ikke pasient 627 som ligger på gangen på sykehuset. Det er Ingrid, som i 1957 dro på fest på lokalet som da for første gang hørte Elvis. Der møtte hun også sin mann som døde for tre år siden. De to var en gang i Memphis for å se Graceland. Hun har hatt problemer med hofta siden 1998 da hun sklei på glattisen på vei til julefest hos sin eldste datter. Hun som har skrevet en bok om pedagogikk. I tillegg hater hun skalldyr, men klarer ikke helt å forklare hvorfor.

Vi må ha mulighet for at vi har tid til individene, for vi er faktisk alle unike. Hvis ikke har ingen utvikling noe å si.

Selvfølgelig kan ikke sykepleieren som har for dårlig tid huske alt det, men det kan datamaskinen gjøre. Så kan sykepleieren sette på Elvis fra Spotify på iPaden til Ingrid.

Personalisering blir ofte omtalt som, av mediene som oftest skriver om mediene, tilpasning av nyheter. Den personaliseringen er i beste fall delvis interessant for flest folk. Den mest interessante er den personaliseringen som husker hva du liker på restauranten, hvor legen i et nytt land vet du er allergisk mot en medisin eller hvor flysetet automatisk stiller seg inn til din høyde og vekt. Og det kommer.

3. At vi tar oss tid til å logge av

Jobben min baserer seg på at folk logger seg på. Det er det som direkte betaler lønnen min ved at flest folk besøker Nettavisen for å lese nyheter, sjekker Side3 for godt lesestoff eller Side2 for å bli informert eller underholdt. Så oppfordringen er ikke av egeninteresse.

Selv logger jeg alt for sjeldent av, men jeg gjør det. Gjør det du også. Vi har godt av det. 

Lurer du på om du er for mye online? Sjekk denne listen.

Teknologien vil etter hvert bli så sømløs at vi kanskje er online hele tiden, men samtidig kan fokusere på den og de vi er sammen med - og det vi faktisk gjør. I en verden hvor kontorarbeidsplasser blir gjort med "clean desk" hvor du ikke sitter på faste plasser, personlig rom blir stadig mindre og hvor alle kan få tak i alle alltid trenger vi .... rom.

Pust. Inn og ut.


 

4. En litt snillere hverdag

Philip Kotler, mannen bak markedsføringsboken alle som har hatt en lillefinger borte i markedsføring eller reklame har lest, har skrevet en ny bok. Den heter "Et oppgjør med kapitalismen." 

Kort oppsummert vil Kotler ha en litt snillere kapitalisme. Noen har kritisert ham, og andre som hevder det samme, for å være sosialister eller kommunister (blant annet fordi de mener at milliardlønn til ledere i USA kanskje er litt overdrevet). Det han likevel sier er mange ganger kontroversielt - at vi må fordele inntekter (for oss nordmenn ikke like kontroversielt), og samtidig kreve ting tilbake (u-hjelp fungerer ikke, men innovasjonsstøtte gjør det).

Uavhengig av detaljene i hans bok (les den, klart anbefalt) så er poenget det samme: Vi trenger en litt snillere hverdag. En hverdag hvor man ikke kjører i full fart forbi gangfeltet på barneskolen, hvor man hjelper folk med å holde døra åpen, hvor det er naturlig å hjelpe andre. Ikke mistro, men medmenneskelighet.

Det er gode argumenter for at en stadig mer åpen verden, blant annet takket være ting som Google og Facebook,  gjør at vi får mer forståelse. Det er i hvert fall en start. Eller som Pink Floyd synger: Keep talking.

5. At lærere får den æren de fortjener

Det er mye feil med skolen. At Oslo-skolen ikke lar elever få fri til å besøke familie er omtrent like moderne som fast-telefon, eller at manglende midler gjør at det må brukes gamle skolebøker er omtrent like smart som å bruke sandpapir etter toalettbesøket. Det at vi ikke gir elever individuell oppfølging er i beste fall mindre smart.

Lærerne gjør en kjempejobb. En veldig viktig jobb. 



 


 

6. At vi tåler en debatt som er faktabasert og at meninger er lov 

Mange ting vi diskuterer, i hverdag og på fest, er følelser og oppfattelser. Noen liker Mayhem, andre liker Sven Ingvars. Nettet har gjort det mulig å diskutere alt hele tiden, og det er mulig å finne "bevis" på nesten hva som helst. For eksempel er hester en frukt. Sosiale nettverk forsterker ekkokammere, men gjør det også enda viktigere å være politisk korrekt. Eliten har fått det mye vanskeligere, for eksempel.

Vi er nødt til å tåle faktabaserte debatter, skjønne at ikke alle kan mene det samme og dra troll fram i lyset. For vi må slutte å bli lurt hver dag, og begynne å stole på fakta. Så må vi la folk få lov til å ha meninger basert på fakta, og diskutere disse. Det må være lov å være skeptisk til innvandring, synes at tiltakene til MDG i Oslo fungerer for å få luftforurensningen raskt ned eller at Trump er en god/dårlig kandidat uten at noen graver en skyttergrav. For det som ikke er fakta er meninger og oppfattelser. 

Les også: Du blir lurt hver eneste dag

Teknologien kan og vil hjelpe oss med faktabasering. Faktasjekk vil snart skje automatisk, og da vil for eksempel folk skjønne at vaksinering ikke er en mening. Så må bare Facebook (og Google) implementere denne faktasjekken. 

7. At vi tåler forskjeller

For å fortsette litt i samme spor som både nummer 2 og 6. Vi må tåle at folk er forskjellige. Det må være lov å tro, mene og hevde andre ting enn det du mener uten at det skal bli hat. Man er ikke automatisk A eller B hvis man tror på C eller D. Hvis du tror det er du fundamentalist. 

Bortsett fra fotball. Det kan alltid diskuteres, og der tar de som holder med det andre laget alltid feil. Det er fakta. 



Hva er dine ønsker?

Følg Pål Nisja her!
hits