Derfor stemmer jeg Venstre

Vingleparti. Tulleparti. Katteparti. Grandeparti.



Kjært barn. Mange navn. Stiftet 28.januar 1884. Det startet noen år før. Johan Sverdrup og Ole Gabriel Ueland (ja, der har du gatenavnene historisk plassert) startet en Reformforening i 1859. Målsetning? Norge måtte likestilles med Sverige i unionen, jury i straffesaker, årlige storting og kommunalt selvstyre. Etter hvert vokste opposisjonen i Stortinget videre. Alle de som ønsket at Norge skulle utvide stemmeretten, kontroll i Stortinget over regjering (all makt i denne sal) og lokalt selvstyre. Mange meninger, samlet ett sted: Venstre. Alle som var imot: Høyre. Først kun de to.

Det liberale partiet Venstre oppstod i en verden hvor særinteressene ikke skulle ha plass. Plassen skulle gis til folket. Demokratiet. Splittelsene kom da særinteressene kokte over. De aller mest kristne ville ha et eget parti. Bøndene mente å dele likt mellom by og land var tullball. Arbeiderne kom fra siden med sitt parti. Igjen stod det sosialliberale partiet Venstre som tidens tann har gradvis kuttet nedover, og nedover. Og hvor navnet så lenge etter kun forvirrer. Venstre? Er de ikke på rød side? Og hvorfor mener de så mye forskjellig? Partiet passer da ikke inn i formen?

Det er derfor jeg stemmer Venstre. Fordi partiet er ikke et parti for særinteresser. Det er ikke en forlengelse av LO. Det er ikke en forlengelse av kirken. Det er ikke en forlengelse av bondeorganisasjonene. Det er et sosialliberalt parti.

Fra Venstres Instagram:

BSlGV8IlXTu

Hva betyr det?

Sosialliberalisme tror på individets frihet til å ta flest mulig valg selv, men med en sosialjustis som grunnlag. Som liberalismen tror sosialliberale på markedsøkonomien (kapitalismen), men tror på at staten skal ta vare på enkeltmenneskets behov gjennom helsevesen, fattigdomshjelp og utdanning som noen eksempler. Andre partier som kan regnes som mer eller mindre sosialliberale i dag er Demokratene i USA, Liberal Democrats i Storbritannia og En Marche! (Macrons parti) i Frankrike. Historiske sosialliberale tenkere er John Maynard Keynes, John Stuart Mill, John Dewey og mange andre.

Men hva med sak den og den?

Det finnes saker som Venstre står for, eller som Venstre ikke står for som for meg personlig er mangler i partiet. Det kan litt sammenlignes med å være gift. Du velger den hele pakken, inklusive de irriterende delene som egentlig ikke er viktig i det store bildet. Selv skulle jeg ønske Venstre var for EU, men skjønner at saken som ødela partiet i 1972 fortsatt kan være vond. I tillegg at partiet klarere ga uttrykk for den økonomiske politikken man står for, for eksempel - og hadde flere kampsaker rundt personlig frihet. Ikke at partiet ikke står for det, men det er viktigere for meg enn katter.

Lurer du fortsatt på hva som er poenget med sosialliberalisme, så er det faktisk ganske enkelt forklart. Venstre synes det er topp med gründere som lager private barnehager, men har også det under som viktig sak (også fra deres Instagram):

I manges øyne, eller for de som sitter i Høyre eller Arbeiderpartiet, kan det da virke som om Venstre vingler fra høyresiden (private barnehager!) til venstresiden (gratis barnehage for de med dårlig råd!). Bare fordi partiet har to tanker i hodet samtidig.

Som ansvarlig for innovasjon i en liten privat bedrift uten statsstøtte synes jeg sakene til Venstre hjelper til på at Norge kan tenke framover, men det har ingenting med jobben min å gjøre at jeg stemmer Venstre. Grunnen til at jeg stemmer på partiet som både tror på personlig frihet og sosial hjelp er en samtale rundt et leirbål med Jan P. Syse fra Høyre. Jeg var da leder i Østre Toten Unge Høyre, og nestleder i Oppland Unge Høyre. Han sa, etter at jeg la fram mine tanker om politikk at jeg hørtes ut som en Venstre-mann. Jeg var 19, og meldte meg ut av partiet jeg var med i og meldte overgang til et nytt. Venstre.

Fordi jeg er sosialliberal. Jeg mener du og jeg skal ha størst mulig frihet til å være den vi er, til å mene det vi mener og si hva vi vil si uten at noen skal overvåke oss, bestemme at slik vi (jeg, du og oss) gjør ting er feil - eller ha noen mening om hvilke filmer vi ser. Jeg tror at i de fleste tilfeller er ikke staten flinkest til å ta avgjørelser for meg, men jeg vil betale skatt. Skatten skal gå til å hjelpe meg hvis jeg trenger det, men mest av alt hjelpe de som trenger det mest. Barn som skal ha skole, voksne som faller utenfor, og de som er syke. 

Jeg blir ofte spurt om hvilke andre partier jeg kunne vurdert å stemme på. Jeg lister først opp partiene som er helt uaktuelle. Det er interesseorganisasjonen for landbruket, som ikke godt nok klarer å ta hensyn til alle andre. Det er det religiøse partiet, fordi jeg er agnostiker og ikke tror en religion har trumfkort på sannhet. Det er selvfølgelig Rødt, fordi jeg tro kommunismen alltid har vært en dårlig idé. Det er FrP, fordi det som var det liberale Fremskrittspartiet er borte, eller i hvert fall veldig skjult. Det er SV, ikke fordi vi ikke er enige om målet (alle skal ha det fint, miljøet må reddes) - men de tror at Staten må tvinge oss. Jeg tror på deg og meg. Det er i hvert fall ikke Arbeiderpartiet, som er det mest konservative partiet i Norge med mest redsel for forandring. Det kan være Høyre, jeg kom tross alt derfra - og kommer det flere bevis på at MDG har rett så har de rett. Da har vi ikke noe valg, men da vil nok alle partier være med. Håper jeg. Foreløpig er det litt sært for meg å stemme på en kampsak. Jeg tror kanskje slik Venstre jobber med miljøsaken er smartere, men meg om det altså.

Men, uansett hvilke saker som blir viktige i valgkampen. Uansett om jeg er uenig i en sak, eller to. 

Jeg stemmer Venstre i år også. Verken taktisk eller praktisk. Jeg stemmer på Venstre fordi jeg er sosialliberal, og fordi jeg tror vi trenger flere som er det på Stortinget. 

Liberalism, on the other hand, regards life as an adventure in which we must take risks in new situations, in which there is no guarantee that the new will always be the good or the true, in which progress is a precarious achievement rather than inevitability. 
Morris Raphael Cohen

Når ble det greit å lyve?

Du skal ikke lyve. 

Vel, det egentlige budet er vel nå noe slik som dette:

Du skal ikke vitne falskt mot din neste

Andre religioner har samme rettledning. I Koranen heter det at Allah ikke vil rettlede den som bryter regler og lyver. I buddhismen skal man unngå ukorrekt tale. Lyver du i hinduismen kan du komme til Naraka (helvete).

Kort oppsummert: Det er, om vi skal tro religionene som har fulgt oss i tusenvis av år, ikke helt greit å lyve. 

Amerikanske Politifact sjekker fortløpende alt det Donald Trump uttaler. Av 437 avsjekkede påstander fra den amerikanske presidenten fant sjekketjenesten ut at 21 var helt sanne. 5 prosent. 1 av 20.

Det er selvfølgelig ikke noe nytt at amerikanske presidenter strekker sannheten, eller forteller en versjon av en sannhet som er ganske langt bortenfor en virkelig sannhet. Da det amerikanske spionflyet U2 ble skutt ned over Sovjetunionen uttalte president Eisenhower først at det var et værfly, men måtte senere innrømme hva som var sannheten. Denne inrømmelsen, og løgnen, plaget Eisenhower i lang tid under hans presidenttid.

Han var likevel ikke den første. Eller den som løy mest.

Da Abraham Lincoln ville bli valgt uttalte han at han ikke ville gi slavene rettigheter, Franklin Roosevelt lovet å holde USA unna andre verdenskrig i sin kampanje og Bill Clinton løy om både sigarer og andre ting.

Ingen lyver likevel som Trump.

Right now, we are one of the highest-taxed nations in the world
- Donald Trump, 21.juni

Fakta er vel at USA er godt under middels på skatt. Snittet er 27,3 prosent blant OECD-landene, mens USA har 24,8 prosent i snitt.

Trump hevder ting som at millioner av immigranter stemte på Clinton, eller at det var stort valgfusk under stemmegivningen. Han angriper media kontinuerlig i forsøk på å ødelegge for sine kritikere. Disse angrepene ødelegger igjen for at sannhet kommer fram. Hvis presidenten din, han som leder landet sier at CNN har falske nyheter må det vel være sant?

Kun fem prosent av hva Trump har uttalt etter at han ble president er helt hundre prosent sant, nesten 70 prosent er løgn. 

Norske politikere har kastet seg på toget. Kanskje ikke det aller største lyvegodstoget, men det er mange som har ment at mediene kommer med falske nyheter. De samme politikerne er enige om at det vil komme flere falske nyheter i valgkampen.

Sylvi har skjønt det

De glade amatørene har tatt over markedsføringen. Profesjonelle reklamebyråer tilbyr seg å jobbe gratis for Sylvi Listhaug, men hun sier nei kan vi lese i Dagens Næringsliv. Det er bedre at det ikke ser profesjonelt ut.

- For oss er det viktig at sendingene er ekte og direkte. Det må ha et personlig preg -  da får innholdet mye større effekt enn hvis det er iscenesatt i et studio sier hennes rådgiver til avisen.

Hennes siste video har 90 000 visninger på Facebook (se under for caset Rema 1000 for hvordan slike visninger vises).

Hva er markedsføring?

Philip Kotler har definert markedsføring som en sosial prosess der individer og grupper skaffer seg det de trenger og ønsker gjennom at det er skapt, tilbydt og fritt utvekslet med andre produkter og tjenester av verdi. Slik står det i hvert fall i den siste boken oversatt til norsk (Gyldendal Akademisk 2016, Markedsføringsledelse).

God markedsføring handler om å identifisere markedet, videreutvikle produkter og tilhørende historier. Det er å sette riktig pris, og er en viktig del av distribusjon og promotering. Reklame er en del av det, men så mye mer.

I den siste boken til Kotler er det definert noen hovedtrender. Den ene er at markedsavdelingen slik vi kjenner den forsvinner, og helhetlig markedsføring tar over. I tillegg vil det bli større avkastningskrav, mer vitenskapelig markedsføring, automatisert og mer kreativ markedsføring. Massemarkedsføringen erstattes også av presisjonsmarkedsføring (gjenfortalt på side 21 i Praktisk innholdsmarkedsføring, opprinnelig fra boken over).

Hva betyr det?

Helhetlig markedsføring betyr at markedsføring er en del av hele bedriften. Det er ikke noe en markedsavdeling gjør, men noe som gjøres av alle. Fokus på målgruppen(e) må gjennomsyre alt. Hva ønsker den, og hva vil den? Hvilke behov har den? Større avkastningskrav er den delen hvor økonomene går fra kontrollerende til utøvende, man må faktisk regne på hvilken markedsføring som lønner seg og hvordan. Selvfølgelig har det vært noe slik før, men ganske ofte har det vært sagt at "vi vet ikke helt hva som egentlig fungerer." Det vil ikke siviløkonomene godta. Ikke lenger.

Så vil ingeniørene og utviklerne hjelpe til med den vitenskapelige og automatiserte markedsføringen gjennom robotkjøp, målgrupper og datautnyttelse. Tekniske løsninger som ligger langt over forståelsesnivået til siviløkonomene som teller pengene og de fleste tradisjonelle markedsførere. På toppen av dette kommer den kreative presisjonsmarkedsføringen. Det er den Sylvis rådgiver påpeker i intervjuet i DN. Den som reklamebyråene tror de kan bedre, men som de ikke kan?

Er det slik at proffe folk, de som har jobbet med reklamen - den siste instansen av markedsføring for mange - kan dette best? Kan de bruke triksene fra tradisjonelle kanaler i nye?

Caset Rema 1000

- Vi kommer med mer innhold framover der Rema 1000 som avsender er mindre synlig, sa Mette Fossum til Kampanje i mai. 

Bakgrunnen var lanseringen av det som i markedsføringsmagasinet ble framstilt som et forsøk på å ta opp konkurransen med etablerte TV-kanaler. Produksjonen, Livet bak kassen, var laget av TV-produksjonsselskapet Rubicon.

Framvisningen av serien gjorde Rema 1000 på egne sider, Facebook og YouTube. Den første episoden har 94 000 visninger på Facebook, og litt over 4 000 visninger på YouTube - hvor også det linkes til fra Remas egne sider. 

Det er to episoder ekstra av serien på YouTube mot Facebook, antall visninger per 5.august er som følger:

 

Et butikkliv - antall visninger av hver episode
  1 2 3 4 5 6 7 8
Facebook 94000 53000 50000 49000 39000 31000    
YouTube 4134 3281 1152 659 1112 907 430 587

 

En videovisning på Facebook tilsier at videoen er sett i mer enn tre sekunder, den kan være automatisk satt igang og på mobil må kun halvparten av videoen være synlig på mobilskjermen for at det telles. YouTube teller de som har satt igang videoen, og kun etter en viss prosentandel av videoen. Videoene i denne serien er på rundt 8 minutter - noe som betyr at de 4134 som telles som sett har i hvert fall et halvt minutt - helst mer. Det finnes mange variasjoner av tellemetodene, eller oppdateringer for å være nøyaktig. Det er dog slik at generelt kan man si at tallene til YouTube ligner mer på tradisjonelle seertall enn det man får på Facebook. YouTube har også en høyere gjennomføringsrate - altså folk som ser ferdig en video.

Om dette er tall som Rema 1000 kan være fornøyd med kan diskuteres. Det kommer helt an på målet, og kostnaden. Det er i hvert fall et eksempel på hvor proffe folk i en kanal (TV) skal lage noe for en annen (Facebook og YouTube)

Er bannerannonsen allerede død?

Hvis du leser hva eksperter sier til nesten uansett hvilken tid vil det være mange nok som sier at noe er dødt. Det betyr etter all sannsynlighet at populariteten har flatet ut. I boken om innholdsmarkedsføring har jeg brukt Hype Cycle som eksempel (side 60) for at den formen for markedsføring har nådd "Slope of Enlightment." Bannerannonsen på sin side er på det som kalles Plateau of productivity, altså at den har nådd sitt virkelige reelle og riktige levepunkt.

På toppen, Peak of inflated expectations, ligger nå Facebook-annonsering (på veien opp er muligens Instagram og Snapchat). Som med alle nye former for markedsføring vil man etter toppen få en nedtur før normalnivået nås.

For fakta er, for de som bruker det som er viktig i markedsføringens test av effekt, at alle former for markedsføring der hvor det er målgruppe vil ha en funksjon. TV fungerer fortsatt. Kundeservice fungerer fortsatt. At folk kommer inn i butikk og møter kundefokus fungerer. Å tilpasse produkter til folks hverdag fungerer fortsatt. Og en av de tingene som fungerer, akkurat nå, er sannsynligvis livesendinger fra det som ikke er studio.

Hva skal vi med mediebyråer og reklamebyråer da?

Hvis alle kjøper egen annonser, eller produsere egen reklame og markedsføring så har vel dagens mediebyråer og reklamebyråer ingen funksjon? Om Sylvi kan lage alt selv, så hva skal hun med profesjonelle medhjelpere (med unntak av hennes dyktige rådgiver, som Nettavisen kåret til en av de viktigste på nett i Norge)? 

Om du har hoppet over mesteparten av teksten i denne bloggposten har du ikke lest definisjonen av markedsføring, som er mye mer utførelsen av noe i et sisteledd. Markedsføring krever profesjonell og strategisk forståelse av både marked, produkt, distribusjonskanaler og mye mer. Det er en kontinuerlig prosess hvor det kreves ekspertise. Mediebyråenes tradisjonelle rolle som forhandlere av best pris på TV er nok på vei bort, og kanskje vil markedssjefene kjøpe mer direkte. Det betyr ikke at ekspertisen ikke vil kreves. Det samme med reklamebyråer, de som lager et sluttprodukt. At produktene forandrer seg er en utfordring for byråene, og de gode vil overleve fordi de har en knapphetsressurs: Kreativitet.

Profesjonalitet er å gjøre noe godt, og det er det folk misforstår når de kaller det Sylvi og kompani gjør for amatørmessig, det er snarere tvert imot. Det er profesjonell bruk av et nytt medie med klare strategiske valg.

Det må distribueres

Det Sylvi har skjønt er å gi budskapet der folk er. Folk er på Facebook og nettaviser. Nettavisene skriver om det hun gjør nesten uansett, men gjerne med vrier. Da vil hun snakke direkte, og svare direkte. Sylvi har skjønt det en vi hadde møte med i fjor hos DNB ikke hadde skjønt (uttalelsen var slik: Vi har mange besøkende på våre sider i dag, mer enn nok og trenger ikke å distribuere noe av det vi gjør). Nå skal det sies at det ikke er en holdning nok alle i banken har, men om det er det så vet jeg hvilken bank som ikke har den største merkevaren om noen år.

For Sylvi har skjønt det. Hun er større enn sitt eget parti på Facebook, og større enn Erna Solberg, Høyre, Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet sist uke - om man slår de sammen.

Et forsøk på oppsummering

Former for kommunikasjon, og hvordan det løses kommer an på produkt og målgruppe, samt hva man vil si. For noen vil en papiravisannonse være riktig, mens andre bør jobbe mest med innpakningen av produktet. Valgene som tas må tas med bakgrunn i hvem, hva og hvor.

Så selv om den polerte reklamevideoen fungerte fint på TV, og kanskje fortsatt gjør det mot de som fortsatt ser TV så vil ikke det være riktig løsning for video på Facebook. Å velge distribusjon er viktig, som man også ser i caset til Rema 1000 over. Det hjelper ikke å ha noe godt å si, og så det godt - om ingen hører eller ser det. 

Hvis et mediebyrå, en markedssjef eller en rådgiver i et selskap som skal selge deg en annonse eller en ny form for hva som helst mener det er det eneste redde bør du ta den berømte klypen med salt. Slik er det ikke. Samtidig som det aldri har forandret seg så fort som det gjør nå. Du må også forandre, og det er lurt å prøve noe nytt. At den digitale reklamebransjen, kjøp av markedsføring på Internett, nå er større enn TV - og da den største i Norge - er viktig for de fleste. Det betyr at mange smarte mennesker har valgt digital markedsføring, fordi det fungerer. Vi bombaderes med budskap hver dag, og derfor er det viktig å skille seg ut med kreativitet og levere produktet der folk er. Til den millionen som leser Nettavisen hver dag. Til de hundretusener som bruker Snapchat hver time. Til de som sitter på Instagram 24 timer i døgnet. Og til de som henter papiravisen i postkassen, sjekker ut nye produkter i hylla og som hører på hva naboen sier før alt annet.

Markedsføring fungerer på Facebook, på Google og i en sikker og seriøs kontekst hos norske medier. Bare du velger å gjøre det riktig. Sylvi Listhaug lever like godt av oppslagene i VG, Nettavisen og Aftenposten som har flere lesere/seere enn hennes livesendinger, men hun gjør begge deler. 

Markedsføring er en helhetlig prosess. Hvor prosess kanskje er det viktigste ordet. Hos SNL defineres det slik:

forløp, utvikling; naturlig utvikling gjennom flere stadier

 

 

Derfor elsker jeg fotball

On the foreground a group of cheering fans watch a sport championship on stadium. One girl stands with his hands up to the sky. People are dressed in casual cloth.

Fotball. 11 spillere på to lag. En ball. En bane. Herlighet. Oppturer. Absolutt sorg. Fullstendig glede. 

Vi er mange. Oss som elsker fotball. Noen av oss elsker kun ett lag, og ignorerer alt annet. Noen liker en serie, og følger den i tykt og tynt. Andre elsker alt av fotball, og er like altspisende som en gjennomsnittlig gris. Uten sammenligning for øvrig, selv om folk prøver ofte nok på det.

Er du som meg har du hørt de forferdeligste av uttalelser: Det er bare en kamp. Det er bare et spill. Det er bare fotball.

Som med barn som vi først lærer å gå og snakke før vi sier de magiske ordene: Sitt ned og hold kjeft - så skal jeg forklare hvorfor, hvis du kan sitte ned og holde kjeft helt til kommentarfeltet. Hvorfor det har seg at vi elsker dette vidunderlige spillet. For det er greit å vite, greit å skjønne og greit å ta inn over seg. 

Først skal jeg likevel fortelle en kort historie. Den inneholder en fotballkamp, men den kan likevel for deg som ikke helt skjønner fotball være et slags bilde som gir deg kontekst. 

Onsdag 25.mai 2005

I etterkant husker jeg ikke om vi landet på morgenen eller om vi kom på samme dag. Det eneste jeg husker godt er den endeløse taxituren opp til stadion. I en stappfull taxi med en sjåfør som i Norge ville mistet lappen fortere enn du kan smelte en is i Sahara var vi på vei til Atatürk stadion i sneglefart. Det som på norsk kalles mesterligafinalen skulle spilles. Lagene var Liverpool og Milan. Nettavisens gründer, Odd Harald Hauge, spurte meg om å tippe resultatet. Jeg tippet med hjertet utenpå brystet - Liverpool ville vinne 3-2. Han lo. Milan var klare favoritter, Liverpool skulle ikke ha noen sjanse.

Det fotballmessige skal du slippe å få være en del av. Alle oss som liker fotball husker den finalen, samme om vi liker Liverpool eller ikke. Det jeg vil fortelle om er hva som skjedde i pausen, og etter kampen. Litt fotball må du ha med. Liverpool så ut til å gå på tidenes flaueste tap da pausen kom. Man lå under 0-3, og alt håp var ute. Man hadde blitt rundspilt, og da spurte Odd Harald om følgende: Hva ville du ofret for at Liverpool skulle vinne? Jeg svarte: Huset, jobben og karrieren. Samtidig ønsket jeg å gå, det var for flaut. Jeg ble overbevist om å bli.

Historiens slutt er at Liverpool vant. Det ble 3-3, og til slutt straffesparkkonkurranse. Etter kampen sa Odd Harald til meg: Du skal slippe å ofre alt det, men du var nok ikke den eneste.

Hva er det som får godt voksne mennesker til å være så fullstendig irrasjonelle?  

Følelser
Ved at vi kan leve oss fullstendig inn i noe som ikke er viktig kan vi få ut følelsene vi har inne i oss. Du gråter kanskje av en skikkelig god film, eller blir revet med av en bok? Det samme skjer med oss som ser fotball. Som en kvinne jeg en gang kjente bedre enn nå sa: Det er vel eneste gangen jeg ser menn klemme andre menn i så stor grad. Og da inkluderte hun pride-paradene.

Fare og spenning
Vi kan leve ut ønsket om fare og spenning gjennom fotballen. Det gir oss en mulighet til å ta en pause fra hverdagen med noe som vi - opplevd - føler som en fare for oss selv. Laget vårt kan tape. 

Historiene
Vi hører på historier, forteller historier og bryr oss om historiene til spillere, til oss som så på og til og med på historiene til de som har spilt fotballspill. Historiefortelling er en eldgammel skikk, men å fortelle nok en historie om hvor kjedelig avdelingsmøtet var blekner mot målet som Ben Woodburn nesten scoret. Det er rett og slett bedre historier å høre og fortelle.

Underholdning
Vi trenger alle en pause fra hverdagen. Du også. 

Samhold
Det er oss mot dem. Møter du noen som liker det samme laget som deg er du automatisk kompis, venn eller venninne. Det er noen du kan forholde deg til, som er med i din stamme. Ryktene skal ha det til at vi har utviklet oss langt fra steinalderen, men vi er ikke så veldig langt unna. På tribunen finnes ikke landegrenser, religioner eller hudfarge. Du er med, eller mot.

Hjernebruk
Spør en fotballfan om hjemmestatistikken til laget den holder med så vil du sannsynligvis få utregninger som er langt over det du normalt ville få fram samme person. Fotballfans leser oftere nyheter enn andre er en annen interessant fakta. Og, ja, vi får med seg de andre nyhetene også.

Inspirasjon
Fotballspillerne som leverer ekstreme ferdigheter under press er inspirerende for oss. Vi ser opp til dem, og vi blir motivert av å se mennesker - som oss - klare det vi ikke kunne ha klart i fotball, men kanskje i vår egen jobb eller vårt eget liv? Kanskje vi kan klare å snu familien fra 0-3 til seier? Kanskje vi kan snu bedriften vi startet fra absolutt konkurs til suksess?

Det finnes også flere grunner, og noen av dem blir kanskje delt i kommentarfeltet under av folk som også elsker fotball?

Uansett - liker du også fotball? Lik og del, da vel? Greit å forklare folk at Premier League, La Liga, Serie A, innspurten i eliteserien, Champions League og mye mer starter nå rett etter sommerferien.

Vil skjulte annonser avgjøre valget?

Hacker lurking in the internet at dark

Det kan gå mot et særdeles jevnt valg, og noen få stemmer kan komme til å avgjøre om partier kommer over eller under den magiske sperregrensen. Disse få stemmene kan bli påvirket av nye og moderne markedsføringstriks.

Nye undersøkelser viser at det som kalles dark ads på engelsk kan påvirke meninger, og få folk til å skifte politiske standpunkt. På norsk er det enkelt å oversette til mørke annonser, eventuelt mørklagte annonser. Men hva er det?

Tradisjonelt blir de fleste annonser publisert. Det vil si at de direkte eller indirekte er tilgjengelig for de fleste av oss.

Disse mørklagte annonsene er ikke allment publisert.

Annonsene på sosiale nettverk bruker ofte dine psykografiske data, det du mener og liker, deler og klikker på for å tilpasse budskap helt ned til kun deg og bare for deg. Annonsene vises så også kun for deg. Ingen andre ser budskapet, det som på engelsk kalles unlisted post (eller upublisert på norsk). Ikke alle disse mørklagte annonsene bruker kun en person som målgruppe, noen bruker større målgrupper (kvinner i Oslo under 30 år), mens andre igjen går helt bredt ut (det sistnevnte er nok det aller sjeldneste). 

Konseptet brukes i stor grad av mange norske annonsører på sosiale medier, i nesten alle tilfeller Facebook. Det kan være så enkelt som t-skjorter med personaliserte budskap (I am a proud dad and Liverpool-supporter) til politikk. 

Det sistnevnte ble brukt i stor grad under valget i England. Kombinasjonen av disse annonsene, hvor budskapet ikke blir allment tilgjengelig - og dermed ikke kan faktasjekkes av noen andre enn kun den som får annonsen, og falske nyheter og falske grupper slik som gruppen som brukes av utenlandske krefter for å sverte Trine Skei Grande (hun er for eksempel nektet innreise til Russland, og var i norske nyheter rundt vedtaket om flyplassavgift som muligens ble brukt for å kunne tjene penger på en slik falsk gruppe) gjør valgkampen vanskeligere å sjekke. 

De mest lærde strides om hvor mye dette påvirker valget for eksempel i USA. Enkelte hevder at grunnen til at Trump vant var smarte nettkampanjer, mens andre tilskriver det helt andre ting. Det som er sikkert er at mørklagte annonser er et problem for reguleringsmyndighetene i Norge. Hvordan kan det sjekkes om annonser som kun mottager ser strider mot norsk Markedsføringslov? Det vil kun være mottageren som ser annonsen, og da mottager som eventuelt må melde den til myndigheter. 

I Norge er det for eksempel ulovlig å annonsere for gambling, men denne annonsen kom opp i bloggforfatterens feed i sommer. Samme hva man mener om spillmonopol i Norge så er det et eksempel på hvordan norske regler kan omgås, både fordi man kun har en målretting - muligens en til en (at kun jeg så annonsen) eller at annonsen kjøres fra utlandet (slik de norske TV-kanalene med gamblingreklame gjør). Facebook har en åpen dør for annonser, og det er ikke vanskelig å manipulere for å få ut det budskapet man ønsker.

Hva skjer hvis et norsk parti gjør det samme? Eller noen med samme hjemland som Putin ønsker å få regjeringsskifte i Norge? Det vil verken være mulig for norske reguleringsmyndigheter å oppdage direkte, eller greit å få en oversikt for noen eksterne. 

Norske (og utenlandske) annonsører bruker allerede dette trikset, men de aller fleste norske annonsører styrer sine kampanjer med relativt høye etiske retningslinjer. Om målet ikke er å selge deg mer lettmelk, men sørge for en mer vennlig regjering for politiske standpunkt fra et land uten demokratiske prinsipper slik vi kjenner det i Norge er det ikke sikkert etikken like høyt.

Russiske myndigheter brukte sosiale medier for å spionere på Macron i Frankrike, og det har også vært mange problemer med falske annonser som prøver å hente ut enda mer informasjon om deg fra Facebook. De mørklagte annonsene kan være forsøk på såkalt fishing, altså å stjele informasjon om deg (slik de mange falske profilene kan være). Enten det er kuponger for gratis kaffe, en ny tjeneste som er bedre enn Netflix som tilfeldigvis har litt thailandsk beskrivelse eller hacking slik russiske myndigheter gjorde. 

Så bør du være skeptisk til annonser på sosiale medier? Utvilsomt. I hvert fall annonsene som virker litt for gode til å være sanne. Hovedregelen er også på Facebook at det som er for godt til å være sant som regel er det. De mørklagte annonsene kan hende ikke kun påvirker din mening, men kan også gi deg alt fra virus til datatyveri. Så må norske myndigheter jobbe med en oppdatert markedsføringslov for å ta inn over seg nye hverdager i en stadig mindre oversiktlig verden med økt antall internasjonale aktører med andre spilleregler enn det vi er vant til her til lands.

 

Les også: De 10 tingene som kan ødelegge Facebook

 

Kjære bestefar i Asker som ønsker at min familie skal utsettes for terror

Portrait of a senior man on a white background. http://s3.amazonaws.com/drbimages/m/rl.jpg

Tidligere i sommer skrev jeg et innlegg hvor jeg ba folk som ikke var ekstreme på venstre eller høyre side om å oftere si hva de mente, og slo også et slag for at flere burde si fra. Du kan lese innlegget her: Du skal ikke godta alt

Innlegget har hatt nærmere 25 000 lesere, men en del ble forarget.

En av kommentarene var en bestefar fra Asker. Han mente jeg ikke skjønte hva som egentlig var i ferd med å skje. Blant annet at svenske tilstander var at festivaler i Sverige ble avlyst fordi "muslimene rett foran senen flokker seg rundt 13-16 årige jenter og voldtar de slik at ingen andre kan se hva som skjer" (direkte sitat). Det er en ytring som du kan få stå for. Jeg anbefaler deg å lese denne kommentaren jeg skrev om definisjon av fakta i DN tidligere i sommer.

Det er i det videre avsnittet det går for langt for bestefaren:

Så syns jeg du og dine likesinnede eller noen i din familie burde bli det neste offeret 

Sannsynligvis hjemme huset sitt så mener bestefaren at min familie burde voldtas eller utsettes for terror fordi jeg tror det er smart at vi hører litt på de som er veldig sinte, redde (som du nok er også) og at vi ikke dømmer folk på bare en ting. Det er for eksempel å mene nikab er feil uten at man er rasist, og at vi samtidig ikke skal godta noen form for diskriminering. Leser du innlegget mitt på nytt, lurer jeg på hvorfor du ble så sint at du mente at min familie burde voldtas.

Du kan trøste deg med at akkurat som jeg ikke vil akseptere at noen ikke følger lovene vi har vedtatt i Norge om man velger å bo i Norge så mener jeg den regelen også passer for deg. Derfor vurderer jeg å anmelde din kommentar til politiet som en trussel. 

Det kan være du ikke mente det med at min familie burde voldtas. Likevel er det ikke sikkert at alle som leser det skjønner det. Noen som lar seg påvirke litt for lett. Som også bryter norsk lov, slik du gjorde da du gikk alt for langt over streken. Som er så sinnsforvirret at de mener at det er en god ide.

A chi fa male, mai mancano scuse

Jeg står for øvrig for det som innlegget opprinnelig skrev: Vi som ikke har de ekstreme meningene må ta kommentarfelt og debatter tilbake. Vi må like og dele de tingene vi faktisk mener. Hvis ikke vinner kun de mest ekstreme meningene fram.  Les mer om det her: De 10 tingene som kan ødelegge Facebook

Les også: Hatet mot Trine bør opprøre oss alle (Adresseavisen)

De 10 tingene som kan ødelegge Facebook

Astanbul, Turkey - July 23, 2011: Hands holding a smartphone with mobile version of Facebook site. Facebook is a social networking website, owned by Facebook, Inc., for free access. It is the second most visited site in the world, preceded only by Google. The smartphone is a Sony Ericsson XPERIA arc.

Etter en helg med flere titalls falske venneforespørsler med ønske om å spre porno og virus er det greit å ta en liten pust i bakken. Det er ikke bare de falske venneforespørslene som kan ødelegge for godstoget Facebook.

Les også: Se opp for falske venner på Facebook

1. Svindel, porno og virus

En stor lekeplass vil alltid kunne bli ødelagt av at noen ikke følger spillereglene, eller prøver å utnytte denne. Snudd litt i en slags virkelighetens liv-scenario: Med en gang noen begynner å selge narkotika på lekeplassen er det ikke like interessant å sende barna dit for å leke. Facebook har et stort problem med svindel, porno og virus spredt gjennom falske venner, falske profiler.

2. Falske nyheter og konspirasjoner

Det at Facebook er en yngleplass hvor alle kan publisere, dele og like medfører at mye rart også blir delt, og likt. Slik som konspirasjonsteorier om 11.september eller vaksinetull fra folk med litt for mye aluminiumsfolie på hodet. Fordi Facebook er en demokratisk plass, hvor alle stemmer i utgangspunktet er likt (eller som de nå sier: En plass for nære venner og familie) så kan Washington Poster få like mye fart som Washington Post...

3. Det ekstreme belønnes

Ser du på Nettavisens ukentlige oversikt over partienes gjennomslagskraft i sosiale medier er det ikke vanskelig å se at det ekstreme, det som er litt på sidene, belønnes mest. Hvis det alltid er de harde ja og de harde nei som vises, så er det vanskelig for folk flest - som befinner seg mer i midten - å føle seg hjemme.

4. Nyhetsfeed uten interesse

Stadig flere prøver å komme seg best mulig i din nyhetsfeed. Lik og del. Kommenter! Færre deler det Facebook ønsker seg mer av: Ting med nærhet til venner og familie. Hvis hele feeden blir bare uinteressant dill fra organisasjoner og selskaper, kommer vi ikke da til å heller snakke med hverandre? (Ikke at det er noe problem, selvfølgelig)

5. Hacking og manipulasjon

Fordi stadig flere forholder seg til Facebook som nyhetskanal blir det fristende for folk å misbruke plassen til å legge ut sensitiv informasjon, manipulere likinger og delinger og annet for å oppnå politiske fordeler. Slik som da, etter all sannsynlighet russiske hackere, prøvde å påvirke valget i Frankrike. Da var Facebook raskt ute med mange filter, men hva med mindre land? Hva med det som ikke er så enkelt å oppdage?

6. Størrelsen betyr angrep fra myndighetene

Google har fått sine bøter fra EU, og store selskaper blir gjerne brutt opp. Enten de vil eller ikke. Med så mye data som Facebook samler om oss, både når vi er på deres nettverk og utenfor så vil myndighetene med press fra mange prøve å kontrollere, og redusere makten.

7. Vi engasjerer oss stadig mindre

... og det er helt naturlig, skal vi tro psykologer. Vi selvsensurer, og bidrar mindre. Altså er mindre sosiale. Er vi mindre sosiale blir det ikke et veldig sosialt nettverk etter hvert. 

8. En inngjerding hvor du er plattformen

Facebook bruker deg som sin gratis plattform for å vise reklame. Det er dine private bilder og din verden. Der nettet ellers er åpent, er Facebook en walled garden.

9. Vi lever ikke i 1 verden

Nå er ikke Facebook det første selskapet som driver business i mange land, men Facebook er det første selskapet som har kontroll på den største distribusjonskanalen av innhold i mange land. Som det sies i filmen med edderkoppmannen: With great power comes great responsibility. Problemet til Facebook er at selskapet ikke ønsker å ta rollen som FN, selvfølgelig nok. Det klarer knapt FN selv, men det å operere samme plattform i et land hvor kvinner ikke får lov til å kjøre bil som et liberalt land som Norge er nesten umulig.  

10. Det neste store

Microsofts neste store revolusjon er ikke et brukergrensesnitt, men ikke noe brukergrensesnitt. Slik vi bruker datamaskiner, kunstig intelligens og annet nå er ikke slik det er i morgen. Facebook passer for i dag, og kan selvfølgelig også klare å bli det neste store. Med den makten selskapet har nå har selskapet alle muligheter. Det har også selskap Y. Det neste Facebook startet av en nerdete fyr på en eller annen skole med delvis gode sosiale antenner.

Les også:

14 grunner til at Facebook er livsfarlig for din bedrift

Det er livsfarlig å stole på Facebook

Når skal Facebook skjerpe seg? 

 

Se opp for falske venner på Facebook

Falske profiler er et stort problem for Facebook, men kanskje mest av alt for deg.

Du får stadig nye venneforespørsler, men de som så gjerne vil være din venn er falske profiler. Falske profiler som gjerne vil lokke deg inn på sider du ikke bør inn på eller hente ut informasjon om deg. Oppdatert: Problemet er sterkt økende. Kommentar fra Facebook nederst i innlegget. 

Etter et spørsmål på gruppen Stort og smått om sosiale medier om flere opplevde å få falske venneforespørsler ble det over 100 svar raskt. Problemet var noe flere opplevde, gjerne daglig.

- Jeg får mest fra menn fra arabiske land og unge jenter med tvilsomme profiler

- Minst en i døgnet.. 

- Jeg får også flere hver uke. Både av porraktige ungjenteprofiler og av pensjonerte militærmenn. 

De vanligste henvendelsene er fra relativt lettkledde kvinner, eller for en del kvinner - lettkledde menn. 

Hvorfor?

En av grunnene kan være det som på engelsk kalles catfishing. Målet er å komme i kontakt med personer som drømmer om en partner. Etter hvert brukes kontakten for å svindle. Varianten er variasjoner av det som flere kjenner som Nigeria-svindler, lovnader om at du kan tjene masse. En annen grunn er ren reklame for nettsider, gjerne av delvis tvilsom art. Den fjerde gruppen er store nettverk som selge falske likes til Facebook-sider og pages. 

Falske profiler brukes også for å promotere politiske agendaer, slik det har blitt oppdaget i Serbia. Mange av disse profilene er roboter, bots, som opprettes for  å like spesielle budskap.

Tall fra Facebook selv sier at mellom 5 og 6 prosent av profilene på deres nettverk er falske. Det vil si, om man også bruker Facebooks tall for antall påloggede daglig, at det er nesten 120 millioner profiler som ser ut som aktive hver dag som er falske. Eller rundt befolkningen til Japan.

I april mente Facebook at de hadde lansert nye verktøy for å stoppe falske profiler. Det var også bakgrunnen for spørsmålet: Var problemet borte? 

Falsk profil som ønsker å få trafikk inn på side som promoterer dating av ymse slag.

Svaret er nei. Sannsynligvis vil du også oppleve dette, og her er noen ting du bør sjekke:

Begynn med det enkleste spørsmålet: Er dette noen jeg faktisk har møtt?

Er svaret nei bør du virkelig vurdere om dette er noen du bør være venn med. 

Klikk inn på profilen. Er dette en profil som har vært oppdatert over tid, eller er det bare noen få ganske like bilder? Hvis det siste er det etter all sannsynlighet falsk.

Hvor mange profilbilder har den som spør om å bli venn? Er det bare ett kan du dobbeltsjekke dette bildet ved å ta et bildesøk på bildet. Falske profiler har som regel stjålet bildet fra et sted. Slik tar du et bildesøk: Lagre bildet på din egen telefon eller datamaskin, dra det opp i søkevinduet til Google eller klikk på bildeikonet i søkevinduet. 

De siste tingene du kan bruke som test er å sjekke vennene profilen har. Er dette folk du kjenner? Er det kun noen få? I tillegg kan du sjekke tagging, er personen tagget i bilder fra andre? En siste test er å google navnet. Med disse sjekkpunktene skal du klare å finne ut om en profil er falsk, og er den det bør du rapportere den til Facebook. Uansett bør du alltid avslå forespørselen, og slette den.

De som sender deg venneforespørsler ser ikke hele din profil, for øvrig, kun det du har valg å dele offentlig. Det du likevel kan vurdere er å gjøre din egen venneliste skjult. Det gjør du ved å klikke på venner, og så på blyanten og velge at kun du ser din egen venneliste. Det hjelper deg om noen prøver å nå deg med venner samtidig (fordi du lettere takker ja til en profil som har felles venner). 

Under skrivingen av denne bloggposten har problemet eskalert. I løpet av fem minutter har tre falske profiler prøvd å bli venn. Av den type som under: 

Det problemet er også meldt inn av flere i den store gruppen om sosiale medier på Facebook, og enkelte melder inn opp mot 20-30 falske venneforespørsler kun søndag 23.juli. Mandag morgen er det stadig like stort problem, og selv om det kanskje kan være greit å finne ut hvem som er falske ved å følge rådene over kan det for mange være svært plagsomt.

Oppdatert: Ett tips kan være å begrense venneforespørsler til kun "venner av venner"

Facebook er kontaktet om problemet, og det ventes på svar om det er skjedd noe som skulle tilsi en økning i falske henvendelser. I svaret henviser Facebook til en skepsis til at "mange melder om et problem," men sier at falske profiler er noe Facebook tar alvorlig. Presstalsmann, John Münster, svarer slik i en mail (direkte fra hans dansk):

- Det korte af det lange er, at falske profiler selvfølgelig er noget vi tager alvorligt. Vi har en politik, der tilsiger, at folk skal bruge deres rigtige navn på Facebook, og vi stiller værktøjer til rådighed, så det er let for vores brugere at rapportere profiler, som de vurderer er falske.
 

 

Hva er godt innhold som har effekt i markedsføring?

God innholdsmarkedsføring treffer målgruppen i riktig modus med riktig innhold. Slik Hakkebakkeskogen Filmstudio i Dyreparken. En tretti minutters "reklame" for hvordan filmen ble laget som oppleves for alle som særdeles god underholdning, informasjon og noe man gjerne vil se igjen.

Innhold i seg selv gir ikke ønsket effekt, her er noen tips for å velge riktig innhold for markedsføring.

Dette er del 3 av sommerkurs i innholdsmarkedsføring. Kurset er en støtte for boken Praktisk innholdsmarkedsføring, men kan selvfølgelig leses uten boken med utbytte.

Les del 1: Hvordan starte med content marketing?

Les del 2: 17 tips for visuell content marketing

Vi mennesker er ikke samme person 24 timer i døgnet. For det første, og mest åpenbare, sover vi en del av det døgnet. For det andre skifter vi modus, interesse og fokus flere ganger i løpet av en og samme dag. Vi har også svært forskjellige interesser i løpet av en uke, en måned og ett år. På ferie er vi noen andre enn vi er på jobb, i familiesammenheng noen andre enn den vi er sammen med venner. Selv om personen er den samme vil effektive markedsføringsbudskap være forskjellige basert på modus.

Første steg i å velge riktig innhold er å fokusere på person. Hva er det målgruppen ønsker, trenger og tenker på? 

Klatremus forteller om filmen Dyrene i Hakkebakkeskogen
Når Klatremus forteller hvordan Qvist laget filmen så er det god reklame for firmaet og filmen, men også god informasjon som er underholdende presentert.

Kort oppsummert er vi relativt egoistiske i vår tankegang som mennesker. Fokus er som regel eget liv, arbeid, familie, fritid og på jobb oftest vår egen posisjon. Har du boken kan du kikke på side 222 for en oversikt over hvordan vi mennesker tenker. Har du ikke boken så er det like greit å bare tenke at det er egosentrisk.

Så når Venstre drar Norge rundt sommeren 2017 som et ledd i valgkampen med fokus på gründere er det ikke noe som appellerer til oss på feriemodus. Selv de av oss (dere som eventuelt leser dette) som faktisk kanskje driver en liten bedrift, eller starter noe selv, har feriemodus. Vi har satt over på familiemodus, egen tid og selv med egen bedrift er det langt unna hovedfokuset vårt. Ikke det at budskapet ikke kan fungere, men det er en lengre jobb å få oppmerksomhet.

Helt omvendt kan en sak om hvordan barn kan sove lengre med riktig bleie være perfekt innhold på søndag morgen. Målgruppen som er våken, for eksempel fra 05.00-07.00 på en søndag morgen er som regel ikke frivillig i gang med mating, skifting og trilleturer. En time ekstra søvn er ikke langt fra noen hovedfokus.

Etter å ha kartlagt modus er det smart å sjekke hva slags innhold som målgruppen i dag konsumerer, og i hvilken form. Det finnes utallige former for innholdsmarkedsføring (det er bare å kikke på side 123-192 i boken eller bare registrere at det er en del sider), og ikke alle former fungerer like bra til alle.

Skal du nå en målgruppe som leser mye blogg er kanskje blogg riktig, men skal du nå målgruppen som fortsatt lever i en villfarelse om at blogg kun er noe 19 år gamle kvinner skriver bør du muligens velge en annen form.

Er din målgruppe avislesere (det vil i praksis si pensjonister) på papir så bruker du papir, og papiraviser. I tillegg etter at presentasjonsvalg er gjort, altså om det er en blogg, Instagram, papiravis, lyd eller noe annet, så er det smart å sjekke hva slags innhold på disse formene som målgruppen liker. Sagt på en annen måte er det like mye variasjon på YouTube som i verden ellers. En video på YouTube er ikke svaret, man må også svare hva slags video.

Det siste er at innholdet må passe med merkevarestrategien. Ikke alt innhold er direkte omtalende av bedrift, produkt eller tjenester - men alt innhold må passe inn i merkevarens kommunikasjonsstrategi. Er den familievennlig er det dumt å lage korte skrekkfilmer, for eksempel. 

Lykke til med innholdsmarkedsføringen. Du får oppdaterte tips på denne Facebook-siden. 

Derfor er det så lite innovasjon i kardemommelandet vårt

Det skapes ikke mye nytt i Norge. Vi klarer ikke å utnytte at vi er en kunnskapsnasjon med god økonomi for å lage store ting utenfor det som allerede er stort (Statoil, Telenor og DnB). Mest av alt klarer vi ikke å skape de nye, små bedriftene.

Vi er langt bak våre naboland i innovasjon. Sverige er rangert som verdens nest mest innovative land av Bloomberg, mens Finland er på 5.plass og Danmark er på 8.plass. Norge er på en 14.plass. 

Den norske giften for innovasjon er en cocktail av gode intensjoner, urgamle holdninger, risikoaversjon, økonomisk fedme og inngrodde tånegler i form av jantelover. Når det kommer på toppen av for lite privat investeringskapital er det vanskelig for de nye, norske selskapene å vokse fram.

Lyset i enden av tunnelene er at det kan være indikasjoner på at noe er i ferd med å snu. Halvveis dårlige tider i oljebransjen har hjulpet på farten, men mest av alt er det kanskje mange nok innlegg i DN eller unge nok folk på vei inn i styre, stell og ledelse.

I Dagens Næringsliv 20.juli kan man lese at teknologistudentene er i ferd med å erstatte økonomer. I banker. Skolen for risikoaversjon blir byttet ut med utviklere som er vant til å prøve, feile og finne ut nye måter å løse utfordringer på istedenfor å prøve å lage sirkelen stadig mindre for å få minst mulig risiko.

Selvfølgelig vil det ta sin tid før styrene har byttet ut nok siviløkonomer med annen kunnskap, at ledere ikke bare vurderes ut fra deres evne til å redusere risiko og faste kostnader, og at forretningsplaner blir erstattet av vurderinger av forretningsidéer. 

Samtidig har vi som nasjon et problem med økonomisk fedme. Vi har det så godt at det er vanskelig å få nok sult til å måtte lage noe som ikke finnes. Støtteordningene som lages er som oftest politiske redskap for å beskytte noe eksisterende, istedenfor det helt nye. Samtidig vil aldri støtteordninger være nok siden hinderet som oftest møtes er mangel på investeringskapital. Investeringer som ikke kommer fordi det er for mange hindre. Eller har Norge for dårlige idéer? Neppe. 

Det vi har for mye av er redsel.

For å klare mer innovasjon må styre, stell og ledelse ta tre ting inn over seg:

1. Risiko må tas

For å bruke eget eksempel hadde vi en gigantisk diskusjon i Nettavisen for noen år siden. Innovasjonsavdelingen hadde sammen med andre inntekter-avdelingen utarbeidet en ny samarbeidsform med våre to største annonsørkunder. Salgsavdelingene var i harnisk. Det var for mye risiko. For farlig. Økonomi var enig, men det ble gjort likevel. Med hell. Sportspill ble en av de største suksesser. 

2. Lov å feile 

En gjennomgang av tidligere planer og forslag til ledergruppene i Nettavisen avslører at de siste ti årene har det vært foreslått mellom 60 og 70 nye prosjekter. Noen av dem har fusjonert inn i hverandre, noen har blitt redusert og blitt en del av noe eksisterende. Mesteparten har likevel vært feilslåtte ting, og de store tingene har startet som små. I en plan for noen år siden stod det følgende "Vi bør satse på shopping direkte på våre sider, samt på markedsføring gjennom tekst." I noen få linjer til var konklusjonen at det skulle settes av et halvt årsverk i noen måneder. I dag er denne avdelingen omtrent halvparten av våre inntekter. 

3. Idé, ikke plan lages av personer og ikke komiteer

Det er sjeldent det er ledergruppen på seminar eller fellesmøtet med alle ansatte som kommer opp med de gode idéene. Det kommer fra nesten hvor som helst, men fra personer som må få tid og rom til å utvikle konsepter. Så lenge det er et økonomisk fundament i idéen.

The reasonable man adapts himself to the world; the unreasonable one persists in trying to adapt the world to himself. Therefore all progress depends on the unreasonable man (George Bernard Shaw)

I unnfangelsesfasen kan man være utro med mange konsepter, og spre frø rundt omkring. Når konseptet, og idéen fødes så må den få tid til å få både opplæring, oppdragelse og vokse opp.

Vi lever i et kardemommeland hvor folk er snille, greie og gjør som de vil. Men i innovasjon må man noen ganger bryte regler for å komme fram til nye mål. Lykke tiL!

Les også: 10 bud for innovasjon

Følg Pål Nisja her!
hits