hits

Nr skal Facebook skjerpe seg?

Vi velger venner og omgangskrets basert p svrt mange faktorer som gjensidig nytte, samme interesser og meninger eller nrhet. Denne utvelgelsen har Facebook prvd overfre til hvilke nyheter, saker og arrangementer du skal vre mest interessert i. 

Algoritmen til nyhetsfeeden din p Facebook - det nesten alle av oss scroller oss gjennom hver eneste dag - viser deg hva du liker mest, sannsynligvis vil like og dele eller reagere p. 

Faksimilie fra Wall Street Journals sammenligning av to nyhetsfeeder.

Det du liker, kommenterer og klikker p fr du mer av. Derfor ser en nyhetsfeed helt forskjellig ut for person A i forhold til person B. Wall Street Journal har vist dette fram grafisk p sine sider i en interaktiv presentasjon. Du kan teste den her. 

Ditt sosiale nettverk er bare ditt, og du fr mer av hva du selv mener. Det er dette som omtales som ekkokammer.  Du fr bare mer av hva du selv tror, mener og er interessert i. Det betyr for eksempel at jeg oftere fr opp Liverpool Echo som nyhetsmedium enn jeg fr opp Aftenposten (jeg liker begge p Favebook(*som en leser ppekte skjedde det her en Freudian slip... skal vre Facebook, men Favebook passer utmerket til innlegget), fordi jeg oftere klikker p sakene til lokalavisen i Liverpool om Liverpool FC enn jeg klikker p saker fra Aftenposten (det siste fordi jeg aldri vet om jeg m betale eller ei, men det er en helt annen debatt).

Er det et problem at vi bare ser egne meninger?

Diskusjonene rundt hvor farlig det er at nyhetsoversikten p Facebook (og til dels Instagram og Twitter) domineres av tingene du selv mener har gtt som varme hvetebrd p en barneskole etter valget av Trump i USA. Selv skrev jeg i august om at det for deg som leser, forbruker, innbygger er livsfarlig stole p Facebook

Mashable gr s langt som at man mener at Facebook br drepe sin nyhetsfeed. Som de skriver selv:

Instead, the company should focus on the fact that its News Feed product is really bad. And like many bad Facebook products, the company should just kill it.

Vox p sin side mener at Facebook er deleggende for demokratiet. Og her kommer deres gode poeng:

Facebook hevder de er en teknologisk plattform, ikke et medie. De tar ingen valg p hva du ser. 

Det er beviselig feil. Og lgn.

Valget som Mark Zuckerberg og hans ansatte har gjort er overlate prioriteringene til en robot. En algoritme som velger ut hvilke nyheter du ser basert p regler som Facebook har satt selv. Det at redaktren er en robot betyr ikke at den ikke finnes.

S er det selvflgelig helt greit at det finnes en slik nyhetsfeed, selv om mange av journalistene peker p de penbare problemene med disse ekkokammerene. Slik som NYmag skriver

Of course, lies and exaggerations have always been central to real political campaigns; Facebook has simply made them easier to spread, and discovered that it suffers no particular market punishment for doing so ? humans seem to have a strong bias toward news that confirms their beliefs, and environments where those beliefs are unlikely to be challenged.

For hva er egentlig forskjellen p Facebook og for eksempel Nettavisen?

Under valgkampanjen opprettet en gjeng med makedoniske tenringer en haug med falske nyhetssider som laget lgnsaker om Hillary Clinton. Disse sakene ble delt mot Trump-supportere som delte de videre. Ingen stopper disse falske nyhetene. Tenringene tjente gode penger p annonser p sidene.

I et redaktrstyrt medie m en sak gjennom en journalist med yrkesstolthet (s er det lov diskutere gode og drlige journalister, og i hvor stor grad stoltheten finnes - det er dog en helt annen diskusjon), s en desk som ser p saken, en redaktr - falske nyheter er et enormt unntak. Det skjer, men blir i all hovedsak rettet fort opp i.

P Facebook er det bare en deling unna. Falske saker sprer seg som varmt hvetebrd. Noen ganger er det at du kan f gratis bil, andre ganger at Hillary Clinton leder en pedoring (saken er fakta, ikke innholdet i saken - men at saken ble delt p Facebook i stor grad - med en reach p over 4 millioner).

Og, neida, det skjer ikke bare p en side av politikken.

Dette sitatet av Trump har gtt sin seiersang for alle som var redde for at han skulle vinne, og i etterkant som et bevis p at han er en kalkulerende ... et eller annet.



Hva er problemet med den? Det er ikke et riktig sitat. Det ble motbevist allerede i desember 2015

S br Facebook sjekke alt som publiseres p den sosiale plattformen? Nei, det ville vrt en umulighet. Likevel kunne det vrt mulig sjekke noe mer.

Facebook sjekker allerede mye, og sensurerer gjerne ting redaktrstyrte medier mener er klart innenfor. Som igjen har frt til at forfattere, redaktrer og andre blir utestengt fra det sosiale mediet. S, joda, Facebook driver sensur og redaktrstyring av sin distribusjonsplattform.

Spr du Mark og kompani sier de ogs gjerne at du bare kan rapportere postinger (klikke p den nrmest usynlige trekanten oppe i hjrnet, velge report post, velge I think it shouldn't be on Facebook og s velge It's a false news story). Problemet med det er at rapporteringer oftest skjer fra radikale miljer p meningsmotstandere. Der hevder samme selskap at det ikke pvirker om de stenger folk ute, men det er nok beviselig feil. 

Facebook lanserte ogs sine instant articles. Frst for utvalgte medier, men etter hvert for andre. Det som kunne vrt stempel for "godkjent leverandr" ble plutselig ikke det.

Det er forsk, men ikke noe som fungerer optimalt.

Niemanlab: The forces that drove this election's media failure are likely to get worse

S er det mulig mene hva man vil om et amerikansk selskap, reglene de flger og hvilke konsekvenser det har. Distribusjonskanalen Facebook fungerer enormt for mange. Nettavisen kan n millioner av nordmenn hver eneste uke gjennom en page, og artikler som kanskje ikke ville blitt sett fordi folk ikke besker oss kan bli oppdaget av andre fordi den er delt p det sosiale mediet. Som distribusjonskanal for nyhetsartikler er siden uovertruffen. 

... men om man ser bort fra det rent redaksjonelle. Hva med det kommersielle?  Adage skriver i sin artikkel om samme fenomen flgende:

Facebook will have to contend with mounting dissatisfaction over its role as the most widely used news filter in history. 

For mange eksperter, som gjerne er de samme som selger deg annonsering p Facebook direkte og indirekte, betyr det at Facebook vant valget. Det var mediet som gjorde alt. Hvor du br annonsere, selvflgelig. 

Hva s med filteret p annonser?

Der det ikke finnes en kontroll av falske nyheter finnes det heller ingen kontroll av falske annonser p Facebook (annonsen over fikk jeg i min feed i gr). Annonsen peker til en side som omtaler filmen Kongens Nei fr den tar deg videre til en side som prver fiske kredittkortet. Falskt som bare det.

En venn av meg som var grisebonde sa en gang noe han ikke mente mer enn bokstavelig: Pl, du kn itte g inn i grisehuset tru at du itte blir mkkete. I samme nyhetsfeed som annonsen over fikk jeg ogs en annonse for en annen aktr. En mer seris aktr.



Fordelen for Kolonial.no er at jeg allerede er kunde, og at jeg dermed kan stole p deres budskap. For vrig et budskap som har kommet til meg gjennom andre kanaler, og hvor tryggheten er bygget over en merkevarebygging over tid. Hadde dette kommet opp sammen med den thailandske siden som prver fiske kredittkortet mitt uten at jeg visste om kolonial.no hadde jeg vrt i grisebingen. Mkka hadde smittet over p kolonial.no.

Den som er uten synd skal kaste den frste steinen str det i en mye omtalt bok, og problemet med userise annonsrer er ikke unikt for Facebook. Det er bare mye unikt, spesielt og mlrettet. Google gjr det ogs. Der dukker det opp tilsynelatende reklame for italienske biler som egentlig er skjult reklame for norske casinohaier som prver lure norske regler. 

S kan skattesvikerne fra de store amerikanske selskapene gjre noe med det?

Selvflgelig. Det koster bare penger.

Forskjellen p redaktrstyrte medier er penbar her ogs. Annonsene du finner i VG, p Aftenposten eller hos Dagbladet har ogs gtt gjennom en kontroll. S sprekker den kontrollen noe med nettverksannonsrer fra de samme aktrene, men det er tilfeldige sprekker som blir ordnet opp i. 

S nr du er i ditt politiske ekkokammer er du ogs i et annonsekammer hvor du ikke helt vet om du kan stole p avsenderne, og som annonsr mangler du mulighetene til n alle effektivt. Verdens strste annonsr har sluttet mlrette sine Facebook-kampanjer fordi effekten var for lav. Facebook har prvd svare p dette ved lage en ny algortime. I tillegg gjemme sine annonser for adblocking. 

Det som er sikkert er at for mlretting er Facebook ett av de beste stedene annonsere, det samme gjelder Google. Mediene har svart p dette ved tilby programmatiske kjp av mlgrupper, som ogs fungerer godt. For massemarkedskampanjer strides de lrde, og vil man vre et sted hvor kvalitetskriterier og avsjekk er p hyeste niv leder mediene forelpig klart.

I praksis betyr falske og userise annonsrer og falske nyheter i blanding p nyhetsfeeden at i seg selv blir feeden vanskelig forholde seg til. Kan du virkelig stole p kommersielle og kanskje redaksjonelle budskap? Det problemet er stort for det som 44 prosent av amerikanerne foretrekker som sin hovednyhetskanal.

Les ogs: How sites like Google and Facebook put you in a Political Echo Chamber

Hva m skje?

1. Facebook m skille mellom serise og ikke fullt s serise avsendere. Redaksjonelt og kommersielt. Det er ikke vanskelig lage slike whitelister. Det vil koste penger, og kanskje p kort sikt g utover noen uavhengige publisister (som ogs br f samme whitelisting, men det vil ta lengre tid.)

2. Facebook br variere nyhetsfeeden med "conflicting opinons" - fordi det vil gjre den bedre. Vi har godt av bli utfordret som mennesker.

3. Du m fortsette velge noen kilder for nyheter og informasjon som ikke kun reflekterer egne meninger. Det betyr ogs g ut fra komforsonen p redaktrstyrte medier. Leser du bare Klassekampen kan du ta turen innom Finansavisen i ny og ne. Selv fanden leser Bibelen.

4. Vr litt mer forsiktig med hva du deler. Kildekritikk br lres i skolen. Still sprsmlstegn ved det folk deler og sannheten i det.

5. Du m fortsette velge redaktrstyrte medier med uavhengige journalister. Som American Press Institute skriver:

News is that part of communication that keeps us informed of the changing events, issues, and characters in the world outside. Though it may be interesting or even entertaining, the foremost value of news is as a utility to empower the informed.

The purpose of journalism is thus to provide citizens with the information they need to make the best possible decisions about their lives, their communities, their societies, and their governments.

..... Og s m vi puste inn og ut. Facebook (og sosiale medier) og Google er - om algoritmer og styring blir bedre - verdens sterkeste verkty for debatt, demokratisering og sosialisering. Med alle nye ting er det ikke perfekt, og det m g seg til. Nettavisen har eksistert i 20 r, Facebook kom i 2004.  

8 kommentarer

Kan man ikke bare avslutte sitt Facebook-medlemskap?

optimalskilsmisse: Selvsagt ikke, det er jo der alle er. Ingenting er mer irriterende enn lage en event for venner og kjente, men i tillegg mtte sende sms eller telegram/fax til han ene sringen som nekter vre p FB.

Kveg-folket er p fremmarsj. "han ene sringen som nekter" ja, he he, kveget lper som vanlig i takt utenfor mot stupet, og tror de er teknologisk avanserte fordi de blotter privatlivet med tillatelse fra et amerikansk firma de ikke kan kontakte.

optimalskilsmisse, jeg har slettet min facebook profil. Og for si det slik Tran, at min x antall venner p Facebook som jeg aldri ser eller ser bare et par ganger i ret og som viser frem sine uinteressante hobbyer og sitt "perfekte" liv som skaper misunnelse der en nesten forplikter seg klikke "likes" for ikke bli sett p som sring, og i tillegg oppgir du informasjon om deg som Facebook tjener fett p og som senere kan bli brukt mot deg! Nei Takk! Ikke noe mer Facebook for meg.

Orsak, men lyt ikkje alle hj Noregs Mllag krevje at dessa amerikanaradn omset namnet p sida si t norsk for alle oss i Noreg? Til dmes kan dei kalla ho Andletbokji, eller kva med Fjsbokji? Kva tykkjer dykk? Jau, eg berre spyr.

Andletbokji stemmer jeg for!

Aldri hatt FB konto, og dess mere jeg leser om FB sine udemokratisk og usosiale sider, dess klarere blir jeg p at jeg klarer meg fint uten dette fjaset.

Jeg trenger ikke vite hva en "venn" jeg ikke kjenner har hatt til middag.

S fr jeg heller klare meg med at det bare er Google som filterer nyheter ihht til mine interesser.

Men der er det bare slette cookies innimellom, og ikke minst ikke vre innlogget p Google+ (Har forresten ikke konto der heller)....

Folk KAN tenke selv,de fleste er KLAR over greia.

Skriv en ny kommentar