Det er ikke lett å være en del av eliten

This terrified man looking out to the side through a venetian blind could be witnessing a crime, watching the suspicious behavior of neighbors, or simply a paranoid, isolated shut-in.
 

Det har vært mange diskusjoner etter at Donald Trump, for mediene og meningsmålingsinstituttene, overraskende vant valget i USA. Med 60 731 393 stemmer (i skrivende stund) fikk han faktisk færre stemmer enn da Mitt Romney tapte mot Barack Obama i 2012, og det at han er en av få valgte presidenter som ikke har fått flertall i stemmer er argumenter som slenges mot veggen. 

Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad melder følgende i en kommentar: vi bør avvise kravet om å respektere velgernes dom

I etterkant angripes han fra høyre fra Klassekampen og med en rett venstre fra Håvard Rem. Rem skriver blant annet følgende:

Demokratiskeptiske journalistar styrkar dei populistiske politikarane som journalistane i neste omgang gøymer sin demokratiskepsis bak.

Mímir Kristjánsson skrev følgende på Facebook i en heftig diskusjon:

- Sven Egil Omdal stikker hodet i sanden og gjør seg blind og dum

Hva er det egentlig som diskuteres? Hvorfor ble nyhetsredaktør Erik Stephansen den største bloggeren i Norge da han skrev: Det er Demokratene som har sviktet? 

I det vanligvis utskjelte kommentarfeltet på den bloggen kan du lese hundrevis av særdeles godt formulerte, godt argumenterte og utdypende innlegg. Både mot og for hva Erik Stephansen skrev. Kommentarer fra folk flest. De som Harvard Business Review så godt omtaler i sin sak "What So Many People Don't Get About the U.S. Working Class.

Hillary Clinton, by contrast, epitomizes the dorky arrogance and smugness of the professional elite. The dorkiness: the pantsuits. The arrogance: the email server. The smugness: the basket of deplorables. Worse, her mere presence rubs it in that even women from her class can treat working-class men with disrespect. Look at how she condescends to Trump as unfit to hold the office of the presidency and dismisses his supporters as racist, sexist, homophobic, or xenophobic.

For hvor er det eliten som gjerne diskuterer seg imellom på mer eller mindre lukkede fora får sin forakt fra? Forakten for kommentarer på saker for eksempel? I en debatt om hvor raskt Nettavisen redigerte kommentarer på Facebook ble avisen jeg jobber for møtt med påstanden om at Nettavisen er et talerør for nynazister. Som svar spurte jeg hvor man fikk det fra, og svaret var i de fleste fora (min understreking). For eliten har sine egne ekkokammere. På Twitter, som kun et fåtall av nordmenn bruker, og i sin egne nyhetsfeeder på nett hvor man får sin egen mening bekreftet. (Mer om det her: Når skal Facebook skjerpe seg?). Eliten vil ikke godta skepsis med mot egne meninger med annet enn forakt, og folkets mening som kanskje ikke alltid er like velformulert er ikke viktig og riktig. 

Felles er en totalt manglende respekt for, og ønske om å forstå "folk flest." Selv omtaler jeg dette gjerne, som opprinnelig totning, som Oslo demens. Man glemmer at mesteparten av Norge er utenfor Oslo. Slik Hillary Clinton glemte at mye av USA er utenfor Washington D.C.. 

Trenden i samfunnet, som identifisert av det britiske Trendwatching, er at vi får to menneskegrupper med stadig større avstand: 

  • De som er internasjonale i hvordan de ser på samfunnet, og alltid ser utover. En elite. Den som ble sjokkert over at Storbritannia tok en Brexit, som åpner dørene sine for det nye og det gjerne langt utenfor landegrensene.
  • De lokale som ser på familie, det nære. De som er redde for at det utenfor de faste rammene kan ødelegge det samfunnet de liker.

Disse to gruppene reagerer helt forskjellig på en inkluderende Solo-reklame, og skepsisen til å prøve noe nytt og spennende er mye større i den ene gruppen enn den andre. Samtidig sier begge grupper gjerne fra, men kun den ene gruppen med respekt og inkludering av den andre. For her snur det. Eliten, den internasjonale, ønsker ikke debatt og forståelse av de lokale som kanskje er skeptiske til innvandring eller er redd for samarbeid over landegrensene. Kommentarfelt er styggedom, blogger fra folk flest er tull og meningsmålinger som man ikke har betalt hundretusenvis av kroner for at skal bomme er idioti som ødelegger pressen.  I begge grupper har man ekstrovertene, som skriker sin mening (eliten gjerne på Twitter, mens de lokale bruker Facebook og kommentarfelt) og de introverte som kanskje tør å like noe i ny og ne.

For her er eliten enig med Churchill:

The best argument against democracy is a five-minute conversation with the average voter.

Den gjennomsnittlige velgeren er ikke mye verdt. Hvorfor skal vi ha respekt for flest folk?

Her kommer poenget, langt om lenge. For folk flest er flest. Skal du drive butikk må både Jørgen Hattemaker, Per Spelemann og Sven Omdal få det som er ønsket. Enten det er vitaminvann med koffein, Pizza Grandiosa eller ertesuppe. 

Skal medier overleve framover må vi være relevante for folk flest, og snakke om det som er viktig for oss alle i hverdagen. Hver dag. Skal du selge produkter og tjenester er det viktig å huske at alle dine potensielle konsumenter, kjøpere og brukere ikke er i nyhetsfeeden din på Facebook eller blant dine Twitter-venner. Verden er mye større enn det.

Så er det slik at ikke alle institusjoner vi har - og alt annet vi har - er perfekt, men det å sette seg over demokrati og folk flest er ikke spesielt smart i lengden. Styresmakter som prøver på det lever som regel på lånt tid, og gjør du det med din merkevare og ditt produkt blir også tiden svært så lånt.

Tilbake til debatten om Nettavisen og kommentarer fra Facebook igjen. Saken det var snakk om handlet om Sophie Elise. En av de mest fritt-talende unge kvinner Norge som polariserer mer enn mange. Hun snakker for mange, mot mange. En person Nettavisen tidlig ga plass, rom og et sted å være som selvpublisist på blogg.no - sammen med hundretusenvis av andre. Bloggere, som eliten aldri ville godta. Før de må.

Ta deg en tur til forsiden av blogg.no for å se hva bloggerne skriver, hva som opptar dem og hva folk flest sier. På bloggene, i kommentarene og på likes ser du folket flest. Det er tross alt som oftest folk flest som skal lese det du skriver, enten det er journalistikk eller innholdsmarkedsføring. Det er folk flest som skal kjøpe pålegg fra deg. Det er folk flest som skal handle i butikken din, kjøre bussruten din eller velge deg som tannlege.

Og, du, ikke gi opp bare fordi du havner i mindretall. Selv han på jobben som bruker smør under sjokoladepålegget gjør mye riktig. Selv om mindretallet kan ha rett så er det ikke sikkert mindretallet bestemmer. Det er ikke enden på alt.

For Churchill sa også følgende:

Democracy is the worst form of government, except for all the others.

 

10 kommentarer

Robin

14.11.2016 kl.21:44

Fint skrevet. Sitatet fra Churchill er jo noe som hadde blitt glemt.

Neitakk

14.11.2016 kl.22:37

"The best argument against democracy is a five-minute conversation with the average voter."

-Winston Churchill

Sture

15.11.2016 kl.08:08

Godt skrevet - det er den selvutnevnte elite som har et problem - ikke de som de hever seg over. De må gjerne lukke seg inn i sine fora og diskutere med hverandre men utenfor glassbollen går livet videre enten de liker det eller ikke. De gjør som strutsen -stikker hodet i sanden og later som intet skjer.

Forakten for den hardt arbeidende mann (spesielt menn) og kvinne går ikke upåaktet hen i de som stenges ute - husk det!

Kåre

15.11.2016 kl.08:45

Jeg, en av folket, føler meg latterliggjort og litt dum når den såkalte eliten gang på gang omtaler de jeg stemmer på som populister. Stakkars lille meg vet ikke bedre enn å lytte til disse demagogers enkle retorikk. Min lyst til å stemme på mobbernes partier er helt uaktuelt!

Scott Johansen

15.11.2016 kl.09:12

En meget god artikkel som viser strømningene i den vestlige verden, hvor folk flest er lei elitens tyrani og vil ha makten og det ekte demokratiet tilbake. Norge har over 40 statlige- og kommunale tilsyn med definisjonmakt og et mandat til å opptre som en stat i staten og hvor rettsikkerheten for den private part er fraværende i en sak med en av disse som motpart. Tilsyn styrt og kontrollert av en byråkratisk og akademisk elite. Dette vil folk flest ha slutt på. Kan vi også i "det demokratiske Norge" få en Trump som fronter folk flest og som får oppsluttning nok til å gjennomføre radikale endringer til det beste for folk flest ?

Dag

15.11.2016 kl.09:15

En (stor) del av venstresiden ser på seg selv som "rettenkende".

Det kontroversielle med denne tanken er at den skal være inkluderende, men bare så lenge de ikke må inkludere de som ikke er "rettenkende".

Og da ender de opp i den situasjonen at de er så inkluderende mot sitt eget mindretall,at de ekskluderer flertallet.

Som et Møbius bånd, så har de gått fra innsiden til utsiden uten å finne ut at de faktisk har gjort dette.

Og slik må det også føles etter valgresultatet:

"Hvordan havnet vi her ?"

Når Churchill sitt fantastiske sitat trekkes frem, så kan jeg komme med et annet som er like passende, hvor de rettenkende tydligvis skal ha eiendomsrett på "sannheten":

?Never argue with an idiot. They will only bring you down to their level and beat you with experience.?

- George Carlin

Så er det ett annet sitat fra samme person som er ufattelig passende i disse valg tider:

"When you're born you get a ticket to the freak show. When you're born in America, you get a front row seat."

- George Carlin

Sture

15.11.2016 kl.09:58

Den politisk korrekte eliten som dominerer norsk presse og som stenger folk ute fra diskusjon har våknet i kraftig bakrus etter at de undervurderte amerikanske velgere.

Det virker som om eliten ønsker seg tilbake til det opplyste eneveldet - før demokratiet vokste frem i USA og Europa. Den tid skulle ikke folket tenke eller mene selv - de skulle lydig følge herskerens innfall eller utfall - og nåde den som sa herskerklassen imot. De var i praksis rettsløse.

Norsk presse og politikk er dominert av venstresidens elitister - ofte med feministisk vinkling (alle menn er onde). De vil styre våre liv, bestemme hva som er riktig og galt, hvem som er gode og onde og dømme dem som våger si dem imot (helst uten lov og dom). De vil ha diskusjonene for seg selv og lukker seg inne i grupper hvor ingen andre har adgang. Noen mener faktisk at vi ikke skal respektere demokrati og frie valg - siden de dumme velgerne ikke stemte som de ønsket. De våknet med skallebank dagen etter valget i USA.

Etter at de gikk på en smell med Trump er det en smule selvransakelse å spore, men den vil neppe vare. Eliten i media er som orkesteret på Titanic - de spiller musikk mens skuta går ned.

Bjørn Tore

15.11.2016 kl.12:42

Besserwissere på venstresiden dvs media, journalister og kultureliten tror de er verdens navle og mener at det eneste sanne demokrati er deres eget. Det er direkte kvalmende og nører opp en forakt og hat for disse her som mildt sagt ikke er "heldig!!"

Marchus Stensrud

15.11.2016 kl.13:35

Godt skrevet.

Leffy

15.11.2016 kl.20:28

To parter som glir fra hverandre er i det minste begge ansvarlige. I Norge har vi en veldig liten elite, og etter hva jeg ser er det relativt politisk nøytral. Jeg er over gjennomsnittet interessert i politikk og leser en del hver eneste dag, også kommentarfelt. Jeg greier ikke se at eliten har en større forakt for folk flest, enn motsatt. Er det egentlig ikke slik at folk flest forakter eliten, uansett?

Jeg vet ikke helt hva som stemmer, men forakt er en kritisk følelse over tid. ALLE er medansvarlig for å verne om demokratiet med alle kjennetegnene. De viktigste er kanskje; frihet med ansvar, majoriteten verner om minoritetene og ytringsfrihet og vid forstand. Normer som saklighet og høflighet (vanlig folkeskikk) er kanskje også å nevne. Ble jeg nå stemplet som elite?

Skriv en ny kommentar

Følg Pål Nisja her!
hits