Når er det greit å lure folk?



 

Skjult reklame går på tilliten løs.

Det er ikke min tittel. Det er en tittel fra et innlegg hos Hans-Petter Nygård-Hansen på hans blogg. Der er Forbrukerombud Gry Nergård sitert:

Regelen, at det skal fremgå klart og tydelig når det dreier seg om reklame, er lik i alle landene. Alle aktører som på et vesentlig vis medvirker til markedsføringen er ansvarlige for at reglene følges. Reglene gjelder uansett hvilket format og i hvilken kanal det kommersielle budskapet finner sted

Så blir det vanskelig. Forbrukerombudet mener samarbeidet mellom Joner, Anorak og NOAS ikke er reklame. Eller det man sier er at det er innenfor Markedsføringsloven. 

- Når det er en innsamlingsaksjon for en veldedig organisasjon, og de ikke skal selge noe, gjelder ikke reglene for reklame i markedsføringsloven, sier Øverli til NRK. (Øverli er Bente Øverli, Forbrukerombudet i dag)

I en uttalelse fra samme ombud om etikk heter det følgende: 

Markedsrådet og Forbrukerombudet har i sin praksis lagt til grunn en vid forståelse av hva som anses som næringsvirksomhet. Ulike organisasjoner, idrettslag, veldedige organisasjoner vil også kunne bli ansett som næringsdrivende i de tilfellene det dreier seg om salg av varer eller tjenes. 

De har også skrevet følgende:

Grensen mellom innsamling og salg kan være flytende og det vil måtte foretas en konkret vurdering av om pengeinnsamling utgjør næringsvirksomhet

Regjeringen/Norge har i sin uttalelse om reservasjon mot markedsføring skrevet følgende:

Den enkelte kan velge om reservasjonen skal omfatte markedsføringshenvendelser fra ideelle og humanitære organisasjoner. Datatilsynet har i praksis etter personopplysningsloven lagt til grunn at man også kan reservere seg mot henvendelser om innsamlingsaksjoner fra slike organisasjoner.

For i reservasjonen kan du nemlig også reservere deg mot kontakt, telefonsalg og reklame, fra frivillige organisasjoner (faktisk må du fjerne avkrysningen for at de skal ha lov til å kontakte deg.)


For er ikke dette reklame? 

Reklame, enhver betalt og kommersielt motivert kommunikasjon av budskap om en idé, tjeneste eller produkt, fra en identifiserbar avsender i den hensikt å vekke oppmerksomhet, skape interesse, informere eller selge.
- Store Norske Leksikon

Tilbake til det å lure folk. Saken hos Hans-Petter er basert på den såkalte Tillitsundersøkelsen til Trigger, hvor Preben Carlsen også uttaler seg om hvor farlig skjult reklame er. Tilbake til denne saken. 

- Jeg synes det er positivt når reklame- og kommunikasjonsmiljøer tar standpunkt og engasjerer seg i samfunnsspørsmål, hvilket Anorak har gjort på en strålende måte i denne sammenhengen sier Carlsen til Kampanje.

Trigger og Carlsen har selv stått bak en av de største "lurekampanjene" i Norge, eller i hvert fall den som først fikk stor oppmerksomet: Stopp Bryllupet, som ble laget i samarbeid med blogg.no og Nettavisen. Carlsen sa følgende i 2015:

? At #Stoppbryllupet blir løftet frem som fjorårets mest effektive kampanje er en stor anerkjennelse som viser at PR-bransjen skaper reelle verdier.

Les historien om kampanjen her: Slik skapte de Stopp Bryllupet

Hos Kampanje skriver redaktør Hauger at Anorak gambler med tilliten

For her kommer det en rett venstre. Ikke fra Forbrukerombudet, men fra Innsamlingskontrollen. De som sjekker hvordan innsamlinger skjer.

NOAS og Anorak kan nemlig ha brutt flere etiske regelverk. Til Kampanje sier Innsamlingskontrollen (aktørenes egen bransjeforening) at dersom «det er tvil om det er privatpersonen Kristoffer Joner eller den offentlige skuespilleren som er leid inn til en kampanje, kan det være i strid med retningslinjene.

Det vanskelige er egentlig bruken av sosialt viktige personer, og hvor grensen går mellom privatperson og offentlig person. Eller egentlig det faktum at den nye grensen er så ny at verken Markedsføringsloven eller andre regelsett klarer å tolke det. Innsamlingskontrollen kan være på kant med Forbrukerombudet, og Markedsføringsloven har vel strengt tatt ikke ment så mye om folk.

Hva med denne? En annonse fra AdCouncil. 

Er reklame greit hvis vi er enig med budskapet? Og ugreit hvis vi er uenige? Eller er det signifikante forskjeller på kampanjer som det Joner har frontet og det som har skjedd før med merking som reklame? 

Vi i Nettavisen har jobbet lenge med sosialt viktige personer. Den første vi rekrutterte inn som markedsføringspartner var Ida Wulff, i 2009. På de syv årene har vi mange ganger opplevd at bloggere og andre sosialt viktige personer (eksempelvis de som er store på YouTube eller Facebook) sier nei til kampanjer. Fordi de ikke kan stå inne for dem, og har valgt å være med. Slik Joner har gjort.

Slik som da Sophie Elise Isachsen sa ja til Norsk Folkehjelp for en kampanje for å ta førstehjelpskurs, en indirekte innsamling til deres arbeid. 

Den gangen sa forbrukerombudet følgende til Dagbladet. Forbrukerombudet sier det hadde blitt det samme om en annen næringsdrivende skulle betalt for en reklamekampanje, men bare hadde betalt og merket det aller siste innlegget i kampanjen som reklame. 

- Da er alle innleggene en del av den samme kampanjen. Generelt sett så kan ikke det frita dem for at innleggene er markedsføring, sier Nergård den gangen.

Så når er reklame markedsføring og når er innsamling ikke reklame? Når er en privatperson reklamestativ? Problemet er at reglene vi har ikke passer til hverdagen vi lever i hvor det skapes reklame på løpende bånd på sosiale medier, hvor grensene er klarere mellom kjøpt og ikke-kjøpt mange steder og hvor PR-bransjen ikke lenger har like mange leketøy for å pushe ting ut... men kaller seg kommunikasjonsbyråer og lager lurekampanjer selv.

Uansett hva man mener så bør Markedsføringsloven oppdateres til å tenke på sosialt viktige personer, sosiale medier og innsamling vs reklame. For dette er nok ikke siste gang vi blir lurt av følelser.

Og hva er det greit å bruke følelser for å markedsføre?  Se videoen under og bestem deg etterpå. 

For å sitere Joner (fra hans Facebook)

Så, la meg si et par ting. Har jeg fått hjelp til å skrelle bort noen av mine verste ukvemsord og skrivefeil? Visst faen. Skrev jeg absolutt alt i gårsdagens post helt mutters alene hjemme i sofaen? Selvsagt ikke. Har jeg opprettet en svartjeneste per SMS med innbetalingsgreier helt selv? Nei. Står jeg inne for den posten som ble lagt ut i går? Ja, visst faen gjør jeg det. Begge to. Har jeg vært hands on på dette prosjektet? Helt klart.

Akkurat som da Sophie Elise var med på Norsk Folkehjelp-kampanjen, Trigger og Nettavisen laget Stopp Bryllupet på blogg.no og så mange andre kampanjer på sosiale medier sammen med sosialt viktige personer.

Så kan det ikke være kampanjens innhold som avgjør om det er innenfor eller utenfor. Meningspoliti er farlig, og meninger er ulike. Noen synes det er riktig å kaste ut familier fra Norge som ikke har rett på opphold etter våre regler, andre synes det er forkastelig. Debatten er viktig, og god - men hva hadde skjedd om noen laget en innsamlingsaksjon for å støtte utkastelse av flyktninger? Hadde den også vært OK? 

 

5 kommentarer

Richard

23.11.2016 kl.11:26

Her har Joner & Co åpnet dørene for at extreme partier, folk og alt som har med slikt å gjøre, frivillighet (bra og dårlig) kan benytte samme skitne metoder.

Dette vil si at dersom et venstre/høyre ekstremt parti trenger penger til å forsterke støvlene sine, for å sparke motstandere i hodet så det knaser, så kan de samle inn penger ved å si at de skal sko sine medlemmer som er fattige og trenger det.

Som det blir skrevet her, og som altfor få forstår, når man benytter skitne metoder, vil "de andre" kunne gjøre det samme tilbake.

Skvatt

23.11.2016 kl.12:37

Det som lyt avgjera kva som er ofseleg reklame og kva som er folkjeuppljosing lyt vêre kvar avsendaren stend politisk og um bodskapen er på politisk korrekt side. Og då lyt det vêre lett å trekkja konklusjonen at kampanja åt Jonar, anorakk og NOAS ikkje er reklame, ikkje på vilkår, men at med eit so politisk korrekt bodskap lyt istaden alle bidraga verte trukkje frå på skatten. Jau!

Sture

23.11.2016 kl.14:28

Det er ikke greit å lure folk - selv om hensikten er god. Det er derfor vi har lov om markedsføring og tilhørende etiske regler. Media har selv klaget på tekstreklame der det ikke går tydelig frem at det hele er et markedsføringsstunt. På Facebook skal man i tillegg betale for reklame - ikke snike slik NOAS gjør. Det er uetisk!

At en eller annen "kjendis" fronter et produkt er en eldgammel greie - men her snakker vi om en bystyrerepresentant fra Arbeiderpartiet og med hjelp fra et reklamebyrå.

Og folk biter på stuntet som sultne gjedder om våren - og spesielt siden det hele hausses opp om Listhaug som forøvrig praktiserer en politikk våre folkevalgte har vedtatt - men som venstresidens media er uenige i og vil ha omkamp. Trist og ukritisk - og som en folkemobb.

Et skittent lurvete stunt og NOAS bør gi pengene tilbake til alle givere. Bedre lykke neste gang og spill med rene og åpne kort.

M. Tvedt

23.11.2016 kl.15:02

Når en er selvbesatt, ignorant og det ser bra ut sosialt.

23.11.2016 kl.16:39

Fikk helt avsmak for noas og joner etter dette. Greit om alt er åpent, men dette var grovt politisk lureri fra godhetstyrannene. Ville nok bli ramaskrik om det hadde gått til de "slemme". 😎

Skriv en ny kommentar

Følg Pål Nisja her!
hits