En versting krysser sitt spor

Nå skal jeg skrive alt. Og jeg får begynne med avslutningen. Ellers våger jeg aldri å komme fram til det. Det kan også være nødvendig for deg med en orientering.

Shocked businessman has world turned upside down at his desk from something he sees on laptop computer
 

Du skal ikke tro du er noe

Nettavisen er i dag den tredje største avisen i Norge, etter VG og Dagbladet. Relativt sett, i forhold til de andre avisene, har Nettavisen både vært nummer 1 og 2 tidligere. Likevel har det aldri vært flere lesere av Nettavisen enn det er i dag. Rundt to millioner gjennom mobile flater og 1,5 millioner gjennom datamaskiner. Noen av dem er selvfølgelig de samme menneskene som bruker mobilen og datamaskinen om hverandre slik at totalen ligger kanskje i underkant av tre millioner lesere ukentlig (Kilde: Kantar TNS/Comscore).

Som avis oppstod Nettavisen i 1996, som den første virkelige nasjonale nyhetsavisen kun på Internett i Norge. På gode dager kan det hevdes et større geografisk område. 

De siste årene har vi økt omsetningen ganske betraktelig. I 2010 var tallet 60 390 000 kr. I 2015 var tallet 143 885 000, en økning på 138,2 prosent. 2010 var også siste året Nettavisen hadde et negativt driftsresultat. Som en av de få avisene i Norge mottar ikke Nettavisen verken momsfritak eller støtte fra staten for å bedrive journalistikk. For eksempel betaler vi alle i gjennomsnitt 7,8 kroner til Klassekampen hvert år (store som små, til sammen litt over 39 millioner kroner får avisen fra staten). 

 

Du skal ikke tro du er like meget som oss

Det var ikke med applaus at Nettavisen kom på banen for litt over 20 år siden. Redaktørene i konkurrerende medier hadde ikke stor tro på verken Internett eller Nettavisen, og Aftenposten kåret like godt sin nye konkurrent til årets nyhetsfiasko. 

Rundt 20 år senere kunne brandindex, en måling som viser hvor mye positiv omtale en merkevare får, vise at Nettavisen sammen med Dagens Næringsliv og Aftenposten var de best likte avisene i Norge. Nederst lå Dagbladet og VG, som begge fikk mer negativ omtale enn positiv. Fanpagekarma, en tjeneste som måler engasjement rundt merkevarer i sosiale medier, viser at Nettavisen scorer høyere enn Dagbladet 

Nettavisen er ikke like store som Dagbladet og VG, men det er ikke langt unna. Nettavisen er derimot større enn en avis som Aftenposten, og 177,8 ganger større enn en avis som Klassekampen ukentlig (uke 52, 2016). 

Aksel Sandemose sa det vel slik som kan beskrive litt hvordan våre eldre konkurrenter oppfører seg.

Det er en viss komikk i å bli gammel, fordi en selv later som ingen ting, sånn stort sett, mens andre formodentlig oppdager noe av hvert som en ikke selv legger merke til.

For Nettavisen er det ikke noe mål å bli som andre medier, men vi vil alltid bli bedre. 


 

Du skal ikke tro du er klokere enn oss

Lørdag 7.januar skriver Sigrid Hvidsten en kommentar i sin egen avis. Tittelen er "Plutselig vil ingen legge ned Dagbladet lenger." Selve kommentaren er en slags kjærlighetserklæring til egen avis.

I det som delvis også er en slags poengtering at alle vet at det digitale er framtiden kan ikke Hvidsten unnlate å komme med et stikk til det som sikkert er den aller mest irriterende konkurrenten, den som ikke har en papiravis å legge ned. Påstanden er at Nettavisen har spådd Dagbladets død i flere år. Så vidt vi vet har Nettavisen aldri hevdet at Dagbladet alene står for fall. Det har vært generelt for papiravisene, også Dagbladet. Akkurat som Dagbladet selv sa i sitt allmøte. For øvrig definerer i hvert fall vi i Nettavisen Dagbladet som noe mer enn papiravisen.

Nettavisen er ikke alene om å mene at papiravisen i hvert fall er ganske syk om ikke død, både leserne og annonsørene er ganske enig i det. Selv om vi kanskje, av litt egeninteresse, har ropt ulv før mange andre. For øvrig ulv slik bøndene roper ulv, og ikke slik man kjenner fra eventyret (sidekommentar: Siden jeg er fra landet vet jeg, Sigrid, at Senterpartiet ikke hater ulv. De har bare en litt annen oppfatning enn mange i byene har av ulvejakt.**)

Så er det selvfølgelig fint, riktig og bra å forsvare eget produkt selv om det kan høres ut litt som Black Knight i Ridderne av det runde bord når journalistene i papiravisene skal slå et slag for papiravisens fortreffelighet (og, ja, jeg har lest kommentaren som kanskje handler mest om at noen mente at Dagbladet drev med gallerispill for å få mer støtte fra staten utover momsfritak). 

Hvorfor kommentaroren føler det nødvendig å i tillegg påpeke at en liten gratisavis i Oslo har nominert Nettavisen til en pris i samme åndedrag som å hevde at Nettavisen har ment at Dagbladet skulle legges ned er det vanskelig å vite noe om, men det er selvfølgelig slik at på veien ned er det greit å sparke fra seg. Den kommer jeg for øvrig tilbake til. Ikke det å sparke fra seg, men den nomineringen.

At papiravisene blir borte håper jeg har lite å si for avisene som driver dem, og at det er mulig å flytte det som er kvalitetsjournalistikk over til andre distribusjonsformer. 

Du skal ikke innbille deg at du er er bedre enn oss

Det var i 1988 at gratisavisen Natt og Dag så dagens lys. Første gang avisen gikk konkurs var i 1993, den andre gangen var i 2008 (da ble kjøpet, fra Innovation Media regnet - av dem selv - som et kupp).

I dag er gratisavisen fortsatt tilgjengelig på fullstappede avisstativer i en del butikker og utesteder. Magasinet (som de selv omtaler seg som nå) har nominert Nettavisen til årets verste stemme. I begrunnelsen heter det følgende:

Realiteten er at stoffet som formidles ikke utfordrer noe som helst, tvert imot nikkes det anerkjennende til Nettavisen av hele koko-høyre så vel som regjeringen.

Altså, tolket på en annen måte - det at Nettavisen leses av de som representerer flertallet i Norge er altså et tegn på noe svakt?

I tillegg dras det i begrunnelsen fram Fritt Ords støtte til et tiltak vi gjør -  å tilgjengeliggjøre nyheter for mennesker som ikke har norsk som morsmål - samt et eksempel på en gammel sak fra mannemagasinet Side3 som går viralt hvert eneste år. Det er lov med billige poenger, så greit nok. Det var noen billige i starten under overskriften her også. 

Gratisavisen strakk i 2016 ut flere forespørsler til Nettavisen om samarbeid, om vi ikke kunne finne på ting sammen for å gjøre begge bedre. Vi var interesserte, men foreløpig har ikke samarbeidet blitt noe av, men mest fordi vi i Nettavisen inntil videre prioriterte annerledes.

At da magasinet mener Nettavisen er å sammenligne med Breitbart News i USA (som er kjent for å være ganske så kreative i å finne på nyheter) er det sikkert en grunn til. Det er bare uhorvelig vanskelig å skjønne den, og i hvert fall hvorfor Natt og Dag ønsker å samarbeide med noen de mener er årets verste stemme. 

Så vil selvfølgelig ikke alle like en avis som slipper til alt fra 19-åringer fra Harstad med sterke meninger til Mina Ghabel Lunde, Aktar Chaudry og Mina Gerhardsen (som fikk prisen i fjor av Natt og Dag). At lufta er for alle er ikke lett, og sterke meninger har det med å provosere. Så skal jeg innrømme at vi for sjeldent kjører på quiz a la: Hvem er du enig med? Clinton, Trump eller Merifokeles den ubarmhjertige, hersker over dødsriket og deler av stillehavet? For den var faktisk ganske morsom. 

Det har også, etter nomineringen fra Natt og Dag, krøpet fram flere kritikere - og en av dem mente at "Nettavisen gjorde Norge kaldere." Bakgrunnen var blant annet inkluderingen av sekulære muslimer i diskusjonen som ikke alltid tar politisk korrekte standpunkt. Noe heller ikke alle som bedriver religion gjør. Filter Nyheter gjorde en undersøkelse om hva muslimer mener om blasfemi. Da Nettavisen gjenga den (med link) så ble det brukt som eksempel på at Nettavisen var anti-islam. Så er det selvfølgelig alltid slik at øyet som ser, ser det den vil. 

So much for Objective Journalism. Don't bother to look for it here--not under any byline of mine; or anyone else I can think of. With the possible exception of things like box scores, race results, and stock market tabulations, there is no such thing as Objective Journalism. The phrase itself is a pompous contradiction in terms. (Hunter S. Thompson, Fear and Loathing on the Campaign Trail)

Blant de nominerte til årets beste stemme hos Natt og Dag er Mímir Kristjánssson, den tidligere lederen i Rød Ungdom som nå er nyhetssjef i Klassekampen. En god nominering for en sterk stemme (som undertegnende noen ganger er enig med, men som oftest ikke) , og det er selvfølgelig ingen tvil om at hvis du kikker på Nettavisen fra synsvinkelen til Rødt blir det langt bort i en tradisjonell venstre-høyreakse til Nettavisen. Og da er det kanskje ikke så overraskende at Natt og Dag fra ytterste venstre synes det er langt til den sittende regjerings favorittavis (deres mening, for øvrig - ikke vår, vårt mål er å være kritiske uavhengig av hvem som har flertall i folket). 

Skulle jeg nominert noen ville det kanskje vært Nettavisens blogger Linn Rosenborg. Så skal vi høre på all konstruktiv kritikk. For å bli bedre.

Man hiding under laptop
 

Du skal ikke tro du vet mere enn oss

Nettavisen er en av de få norske avisene med kommentarfelt, og vi er også en avis som tar klare valg på både bruk av sosiale medier (eksempelvis Facebook) og bruk av bloggere. Vi har gjort det mens folk, helst mediefolk, rundt oss har fortalt oss at vi tar feil og gjør dumme ting. 

Så har vi ikke hevdet at vi vet mer enn andre, men vi tror vi tar de riktige valgene for oss - og hvem vi er. 

Ett valg Nettavisen gjorde var å lansere et nettmagasin med kjendis-og livsstilstoff i 2005, et magasin mest rettet mot kvinner 18 til 35 år. Noen år senere lanserte vi et magasin med teknologi, historie og vitenskap - mest rettet mot menn 18 til 35 år. Disse to magasinene ble nominert til årets gullbarbie. Eller det er Nettavisen som er nominert (vi må tro det da er selskapet som driver avisen og de to magasinene) for "Nominert for sine nettsider Side 2 og Side 3 som bygger på gamle og stereotypiske kjønnsroller" - altså det å lage et magasin for kvinner og et for menn. Fjorårets vinner var for øvrig Dagbladet. 

Vi kan vel avsløre at det ikke kommer et magasin for hen.

Så hører vi på kritikken, som skrevet, det er av konstruktiv kritikk man blir bedre. Som leder for Nettavisens innovasjonsarbeid, produktutvikling og forretningsutvikling så vet jeg at vi ikke er gode nok på alt nå. Men vi blir bedre. Hele tiden. 

Du skal ikke tro du er mere enn oss.

Da vi inviterte de første bloggerne til å bli skribenter hos oss ble det møtt med et ekstremt engasjement hos våre konkurrenter. Det var useriøst, dumt og fordummende. Det var ikke måte på hvor idiotisk det var å utvide definisjonen av nyhetsmedier til å inkludere selvpublisister. 

Det at vi fortsatt har våre egne kommentarfelt er også noe vi gjerne kritiseres for.

For det å ville gjøre en avis til noe mer, til noe annet og til å også inkludere leserne var ikke vanligst. Selv om det er mye vanligere nå. 

Vi vil fortsette å utfordre grensene for hva en nettavis som formidler friske nyheter og sterke meninger faktisk er. Med leserne på laget. 

Du skal ikke tro at du duger til noe.

Det norske medialandskapet er et særdeles godt landskap. Dyktige Dagbladet lager saker som dette. Aviser som Dagsavisen viser oss andre sider av folk

Blant de ti mest brukte nettstedene i Norge er åtte nyhetsmedier, eller seks hvis vi hadde telt med Facebook og Google. Det er likevel svært imponerende. I USA er ingen på topp 10 nyhetsmedier (så kan det selvfølgelig godt argumenteres med at det har en del konsekvenser). 

Norske journalister er svært gode, har ryggrad som få andre og jobber særdeles hardt. Så er journalistikken, som mye annet, kringsatt av fiender. Kjære medievenner, vi står best rustet sammen. 

holding mobile phone in a cafe
 

Du skal ikke le av oss

Preben Carlsen i Trigger gikk på nyåret ut mot massemediene. Eller, det han mente var at massemediene var døde. Eller i det minste at tidsalderen* til massemediene var forbi. En av påstandene er for eksempel den følgende:

Derfor bruker mediene brorparten av innovasjonsressursene sine på å utvikle nye annonseformater

... og at vi er i ferd med å se en marginalisering av mediebransjen. Så er det mange poenger i Carlsens gjennomgang som er gode, slik som at programmatisk annonsering neppe er hele løsningen. Vi som jobber i massemedier, det vil si oss i aviser som Dagbladet og hos tv-stasjoner som er store digitalt som TV 2, har problemer med å kjenne oss igjen i det. Ikke minst fordi vi vet hva vi bruker brorparten av innovasjonsressursene på. Og, Preben, det er ikke nye annonseformater (selv om vi har gjort mye der). Faktisk har vi muligens brukt litt for lite tid på det i det siste, men det er nå noe annet. 

Det mediene derimot har gjort er å begynne å bevege seg inn på arenaen til kommunikasjonsbyråene, og samtidig begynne å gjennomskue triksene til den tradisjonelle delen av det. Det er nok slik at tradisjonell TV-titting er borte, og at papirdistribusjon av aviser synger det aller siste verset. At massemediene har flyttet distribusjonskanaler og presentasjonsform er det ingen tvil om, men med millioner av tittere og lesere hver dag er det nok ikke slik at massemediene er døde. Ei heller den moderne annonsemodellen. Så trenger vi hele tiden å dyttes i nye retninger, men vi trenger absolutt ikke flere kommunikasjonsrådgivere av skolen som rådga Arbeiderpartiet da de skulle bortforklare sitt eget vedtak. 

Jan Ove Årsæther fra TV 2 sier det bedre enn mange

Vi vil i 2017 se at behovet for redaktørstyrte og redigerte medier bare øker.

Det betyr TV 2, Dagbladet, Klassekampen og Nettavisen. Medier som prøver å sette ting i sammenheng, belyse og berike. 

Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg

Utviklingen i engasjement på Facebook gjennom desember for Nettavisen, Dagbladet og Aftenposten


Nettavisen engasjerer, og vi har mange som virkelig ikke liker oss. Det er også svært mange som virkelig liker oss. Som liker at vi gir raske nyheter, friske meninger, ærlig og engasjert. Og at vi gir plass til meninger fra hele det politiske spekteret, og ikke bare til de som er enig med oss (se for øvrig nederst i saken om hvilke partier flest journalister stemmer). 

Det at vi engasjerer er ikke vanskelig å se. Våre konkurrenter vil gjerne peke mot oss hver gang osten i kjøleskapet lukter. Det tåler vi.

For vi tålte også å oppleve den store nedturen, og vet hvor vanskelig det er. I 2010 var vi gjennom en hard nedbemanning. Halvparten av de ansatte måtte gå. Kjære kollegaer, gode venner. Vi blødde, og måtte ta en hard omstilling som vi klarte. Det å treffe veggen koster, og det er lett å skylde på andre og konkurrenter. 


 

Du skal ikke tro at du kan lære oss noe

Da Nettavisen som første norske aktør begynte med innholdsmarkedsføring førte det til at daværende redaktør i VG, Torry Pedersen, beskrev oss som verstingen. 

Noen år senere var vi ikke lenger klassens versting. Det koster å være først, men det har ikke vært flere innlegg av Anders Giæver i VG om hvordan innholdsmarkedsføring er djevelens verk etter at hans egen avis begynte med det selv.

Norske medier må lære av hverandre, samarbeide og jobbe for at våre lesere skal få best mulig nyheter. Det er ikke mange verstinger i norsk medielandskap. Selv har jeg skrevet bok om innholdsmarkedsføring. Ikke bare for alle i medier, kanskje minst av alt for folk i medier, men fordi vi i norske medier må lære å dele av det vi lærer. 

Kommersielt har Nettavisen utfordret, forbedret og utviklet et digitalt annonseprodukt hvor kundene står i fokus. Det har kostet. Mye svette, og mye kritikk. Vi gir oss ikke nå, men vil gjerne ha med flere. 

Og til slutt, det ellevte budet i Janteloven, slik Sandemose skrev det i sin bok:

Du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg?

Norske journalister skiller seg i veldig stor grad fra det norske folk. Hvis journalistene hadde bestemt ville Rødt hatt 12 mandater på Stortinget, SV ville hatt 24 og Miljøpartiet De Grønne 18. Folket, deg og meg, ga i 2013 de tre partiene totalt 8 mandater ved valget. Det er ingen tvil om at de fleste medier har journalister som har annen politisk oppfatning enn folk flest. Enten kan det være noe som man er klar over, eller noe man ignorerer. For det er bare ord. Som vinkles.

Husk bare Sandemoses ord: Et ord kan ikke være uanstendig eller andstendig.

Les også: Den digitale gjøkungen

Nettavisen er en digital avis som prøver å levere best mulig produkt hver dag for våre 3 millioner lesere.

Ærlig. Morsom. Grensesprengende. Smart.

Og alltid på leserens side.

 

* Vi er for øvrig inne i tidsalderen holocen, den startet for 11 700 år siden.

** Ikke min egen, jeg er ikke redd for ulven. Sikkert fordi jeg bor i byen, kjære venner fra Toten. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Følg Pål Nisja her!
hits