Er det forskjell på content marketing og journalistikk?

Reporter. Taking notes. Media interview.

 

Vær varsom, det er mer enn plakater det tråkkes på i dette blogginnlegget.

Mye av debatten som har blitt ført om innholdsmarkedsføring har blitt gjort på medienes premisser i norske medier. Til og med så langt at en førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus mener at innholdsmarkedsføring kan forveksles med falske nyheter. Selve problemet ligger i en hypotese om at innholdsmarkedsføring har noe i seg selv med medier å gjøre, noe det selvfølgelig ikke har. Medier kan ha innholdsmarkedsføring, og distribuere innholdsmarkedsføring. Problemet, om det virkelig eksisterer i den grad enkelte hevder, handler om medienes bruk, merking og oppfølging av innholdsmarkedsføring. Et tema godt diskutert i boken med Jens Barland som redaktør.

Dette blogginnlegget handler derimot om forskjellene og likhetene mellom journalistikk - det medier og journalister stort sett driver med, og innholsmarkedsføring - som markedsførere driver med.

Den grunnleggende forskjellen

Innholdsmarkedsføring er innhold som lages fordi det direkte eller indireke skal ha en markedsføringseffekt for en merkevare, et produkt, et konsept, en person eller en organisasjon. Journalistikk bedrives aldri med en slik agenda. Like viktig er det å huske at innholdsmarkedsføring uten noen slik effekt ei heller kan kalles innholdsmarkedsføring.

Les også: Hva er egentlig content marketing?

Den slående likheten

Den store likheten mellom journalistikk og innholdsmarkedsføring er historiefortelling, det gode innholdet som er relevant, meningsfylt for andre personer enn avsenderen. 

Hva er det så markedsføringen kan lære av journalistikken?

Ser man på det som er definert som journalistikkens ryggmarg av Kovach/Rosenstiel er det et fint utgangspunkt. Markedsføring som forteller sannheten vil ha den langvarige effekten som er positiv nok for merkevaren. Å overdrive, eller direkte lyve, i reklame er både ulovlig og dumt. En lojalitet mot forbrukeren, og det å se ting fra målgruppens side vil også skape et bedre innhold som blir bedre likt. Innholdet som produseres bør kunne verifiseres og underbygges med fakta. 

Der skillene kommer er at journalistikk skal være uavhengige, det motsatte er det riktige for god innholdsmarkedsføring. Å vite hvem man skriver om og hvorfor gjør at innholdet passer til merkevarestrategi og plassering. De samfunnsmessige delene ved journalistikken gjenskapes ikke i markedsføringen, selv om merkevarer med sosialt engasjement ofte har mest suksess.

Når det gjelder prinsippet om å være relevant og viktig så er det også noe som markedsføringen bør ta inn over seg. Relevant informasjon til målgruppen i riktig tid er det som fungerer best. Det samme gjelder å tilpasse lengde, form og faktisk innhold for å formidle godt nok - og formidle alt - vil fungere også for markedsføringen. 

Likevel, selv om det er innholdsmarkedsføring en markedsføringsdisiplin. Det er ikke journalistikk, og det er heller ikke sikkert at journalister har god nok kunnskap om markedsføring, merkevarebygging og kundelojalitet, produktfokus eller andre grunnleggende markedsføringsprinsipper til å produsere best mulig markedsføring. Selv om alt selvfølgelig kan læres.

Dette er tredje del i ti deler i forbindelse med boken Praktisk innholdsmarkedsføring.

Del 1: Hva er content marketing?

Del 2: Hvorfor virker content marketing?

Ã?n kommentar

Bjørn-Erik

23.04.2017 kl.21:23

Tja, om journalistene faktisk utførte journalistikk, istedet for cut&paste+google translate, for å finne gode clickbaits, ville nyhetsmedia bedre kunne adskille hva som er innholdsmarkedsføring. Idag er det vanskelig å se forskjellen mellom nyheter, cut&paste-syndromet, og anonnser. -Faktisk, om anonnsene ikke hadde spesifikt tilføjet 'dette er en annonse', ville det ofte være umulig å se forskjellen mellom nyhetsartikkel, reklame, og annen reklame.

Hvor har journalistene tatt veien?

Skriv en ny kommentar

Følg Pål Nisja her!
hits