hits

Blogg

Hva skjer nr Facebook n skrur av for firmaer og medier?

 

 

 

Istanbul, Turkey - January 13, 2016: Person holding a brand new Apple iPhone 6s with Facebook profile on the screen. Facebook is a social media online service for microblogging and networking, founded in February 4, 2004.Facebook gjr enorme forandringer p sin plattform. Skal vi tro det amerikanske selskapet er mlet skape mer "meningsfulle interaksjoner," det Mark Zuckerberg selv sier Facebook ble laget for.

Han har sannsynligvis lyst til glemme at det Facebook kanskje ble laget for var et noe mindre edelt ml, men det er lov ombestemme seg som det heter.

Det Facebook gjr er forandre det slik at det vennene dine deler vil bli mye viktigere enn hva for eksempel Nettavisen eller NRK deler. Du vil mye oftere se innlegg som dine venner har likt, kommentert og likt, videoer som de har delt eller gitt en eller annen tilbakemelding p. Eventuelt ting du deler p messenger.

Facebook selv sier det vil bli mye mindre innhold fra merkevarer, publisister (slik som Nettavisen) og kjendiser. 

I praksis blir det alts slik at din Facebook i strre grad blir din vennekrets. Hvis en venn av deg deler noe, som kan vre nyheter, s regnes det som mye mer relevant enn om mange mennesker du ikke kjenner har kommentert p en side du liker. Mindre adventskalendere med lik, del og kommentarer og flere bilder fra barselsgruppa.

Mange merkevarer og leverandrer av innhold har bygget opp mye av sin markedsfring rundt sine egne pages. Det vil bli mye vanskeligere framover. Siden Facebook sier det selv er det ingen hypotese eller mening, men et meget sannsynlig faktum. I 2016 skrev jeg bloggposten "Det er livsfarlig stole p Facebook," som en slags oppflger til 14 grunner for at Facebook er livsfarlig for din bedrift. Bakgrunnen for den veldig tabloide tittelen var blant annet dette punktet oppsummert: Facebook er mest opptatt av Facebook, og hva Facebook tjener mest p. Det er selvflgelig ikke noe feil eller galt, selskapet er brsnotert og skal ha en avkastning. S lenge du styrer etter det, og ikke er avhengig av Facebook for distribusjon eller forretningsmodell s gr det nok bra.

For andre kan denne omleggingen vre veldig krevende, vanskelig og deleggende. 

1. Mer av det du gjr som bedrift eller publisist (eller kjendis) m gjres ved betale for det

2. Andre plattformer, og distribusjonskanaler m bli viktigere og mer sentrale

3. Du m satse mye hardere p engasjement, og at andre deler ditt innhold. Innholdet m engasjere s mye at andre vil dele det.

Om dette betyr at boblene blir strre blir en interessant diskusjon. For deg som bruker av Facebook vil du f mer av hva dine venner gjr og mindre generelle ting. Det betyr at du m selv oppske aviser, kjendiser eller merkevarer for f den informasjonen du trenger p andre plattformer. Samtidig kan det bli vanskeligere komme fram med meninger som er annerledes enn resten av venneflokken. Der slikt innhold kunne komme lettere fram gjennom mediekaneler eller informasjonskaneler tidligere vil det n bli trangere nlye. Hvis dine venner mener det er bedre med barneddlighet enn vaksiner for eksempel s blir det vanskeligere finne annen informasjon. Fordi dine venner liker og deler det man faktisk liker, og mener. 

Uansett blir det en ny hverdag for mange, men mest av alt for selskapene som bruker den sosiale tjenesten og i mindre grad for deg som bruker. Som etter all sannsynlighet, om Facebook faktisk har gjort ting riktig, fr en bedre opplevelse.

 

De 10 unnskyldningene for drepe nye ideer

Du starter kanskje ret med bde blanke ark og fargestifter, og en bunke med nye konsepter og tanker om innovative nye lsninger. 

Om noen uker vil du f hre en eller flere av innspillene under p hvorfor det du kommer med ikke kan gjres. Her er guiden til hvordan du skal ignorere det, og hva du skal svare.

1. For risikabelt

Si det til Elon Musk som brukte sine siste penger fra salget av Paypal for refinansiere Tesla. Du vet hvordan det gikk. Sitatetr fra en av verdens beste hockeyspillere noensinne, Wayne Gretzky, passer alltid: Du bommer p hundre prosent av skuddene du ikke tar.  Risiko brukes ofte som unnskyldning fordi noen ikke skjnner produktet, eller at man mener at markedet ikke passer. Et godt motargument mot det er peke p at under den store depresjonen i USA kte salget av kjleskap med 30 prosent. Fordi? Det var nytt, og folk ville ha det. Minn de som sier nei p at selskapene som er priset hyest p brsen i USA er selskapene som tar mest risiko med nye forretningsmodeller og lsninger, fordi det gir best avkastning. 

2. For nytt

For ville noen ha en iPad? Nei. Det var ingen som en gang tenkte p det. Ingen vil ha det, fordi det er for nytt er den dummeste unnskyldningen som finnes for ikke prve noe. 

3. For dyrt

Mange prosjekter blir stoppet fordi man mener det er for dyrt utvikle dem. Problemet er litt slik: Det er dyrt lage noe nytt som ingen har gjort fr fordi ingen har gjort det fr. Samtidig er det nettopp det faktum at hvis ingen har gjort det fr som gjr det smartest gjre det. iPad-prosjektet til Apple var utrolig dyrt, og midt i prosjektet begynte selskapet fokusere p noe annet. Det andre? iPhone. 

4. For annerledes

Da Google kom p markedet var deres markedsplan selge skelsninger til andre selskaper. Vi i Nettavisen var faktisk i samtaler (men endte med Fast) for bruke det. I 2000 lanserte Google Adwords, men da som en betalt lsning hvor Google hjalp med lage annonser. Tre r senere kom systemet du n kjenner. Resten er historie. For annerledes? Sannsynligvis for noen...

5. Mangler forretningsplan

God innovasjon vil aldri ha en forretningsplan som kan stemme, men m alltid ha en forretningsid. Hvis noen ber deg om en forretningsplan for noe som aldri fr har vrt p markedet s ppek at det er en raskere hest, eventuelt en bil. 

6. Mangler markedsunderskelser

Apropos det. Enhver markedsunderskelse vil nske en raskere hest, ikke en bil. Ikke n lenger, selvflgelig - men da. Hvem kunne tenke seg at vi ville ha iPhone? Spotify? Netflix? I 2017 kastet jeg CD-plater, ga bort alle mine DVD-filmer og solgte LP-platene mine. Du er sikkert forferdet, men hva er vitsen? Det tar bare plass.

7. Ingen andre gjr det

Nettopp. Derfor kan vi (du) vre frst. 

8. Ingen tror p det i ledelsen

Det er fordi de fleste i ledelsen beskytter sin egen hest, den markedsunderskelsen sier skal g litt raskere.

9. Vi har gjort noe lignende fr

Sannsynligvis ikke, men det er en fin unnskyldning. Kanskje det var feil tidspunkt? Den frste smarttelefonen ble laget av Nokia, for vrig... 

10. Vi driver ikke med slikt

Da br du kanskje vurdere noen andre som liker konseptet ditt? Det kan fort vre at det er mer enn godt nok... 

For: Ikke gi opp. Er iden din god nok vil veldig f skjnne den.

Slik blir 2018

Silhouette young woman enjoying on the hill and 2018 years while celebrating new year

Det er ikke lenge fr det er tid for nyttrsraketter, forsetter og blanke ark. For hjelpe deg p vei med tegnestiftene fr du her 10 spdommer om ret som kommer.

1. Det blir konomisk vekst i verden (og Norge)

Ekspertene er enige om at 2018 blir et vekstr for hele verden. Om det blir like stor vekst i Norge er ekspertene noe mer uenige om. Siden boligprisene pvirker oss spass mye kan det hende at FrP-Siv m lette litt p noen bankregler om vi skal holde tritt med verden rundt oss. Landene man tror vil vokse mest er blant annet Brasil (som har valg), Mexico (som har valg), Russland (som har valg som Putin vinner), Spania, Portugal, Hellas, Tyrkia og Saudi-Arabia (hvor man kanskje fr en ny leder). Du og jeg fr ogs mer rutte med.

2. Idrett blir (mer) politikk

Russlands politikk og doping vil pvirke idretten. Putin har et valg han vinner rett etter fotball-VM i landet, og vil bruke mesterskapet i propagandaen mot resten av verden. Hvordan USA stiller seg til det er usikkert, spesielt siden landet ikke kvalifiserte seg og Trump muligens er mer opptatt av sine egne Russland-historier. OL skal arrangeres i Sr-Korea, med en nabo i nord som er langt fra stabil. Det er nok ingen tvil om at landet vil bruke anledningen til markere seg. En indikasjon p hvordan klimaet blir kan sjekkes angende de to nordkoreanske utverne i kunstlp som er kvalifisert, men som ble pmeldt for sent. Om de fr delta eller ei kan ha strre ringvirkninger enn medaljer.

3. Data blir alt eller ingenting

Det er ikke noe nytt at norske og internasjonale selskaper satser p data, men 2018 blir ret med nye lover og regler (GDPR) samt ret hvor datastrategien gr fra presentasjoner over til strategisk dataledelse p alle niver. Mange firmaer vil f veldig drlig tid utover vren, mens andre firmaer vil satse p data som gjr de til store konkurrenter p omrder de ikke har vrt inne p tidligere. Husk 25.mai!

4. Brexit vil skape kaos for Storbritannia

Uansett hvordan det ender for Storbritannia vil 2018 vre preget av mye usikkerhet. Ikke bare for May, men for hele landet og alle de fra EU som jobber i landet (eller, landene, for vre pinlig nyaktig). Hsten 2018 er fristen, og selv om May og kompani hevder de er i god rute s er ikke alle eksperter enige om at alt er like enkelt. Ingen har noen gang forlatt EU s det er vanskelig vite konsekvensene.

5. Facebook fr et nytt annus horribilis

Det var ikke noe stort r for Facebook i 2017. konomisk klager nok ikke aksjeeierne, men omdmmet fikk et slag i trynet. Tidligere sjefer har vrt ute og advart mot selskapet og annonseproduktet deres har vrt preget av feilrapportering (Facebook har innrmmet 12 tilfeller av feil). Med nye lovforslag, land som er lei av at selskapet ikke betaler skatt og ryktene om lavere bruk s kan 2018 vre ret hvor Facebook ikke fortsetter sin enorme vekst. Det betyr ikke annet enn at selskapet fortsatt er en gigant, selvflgelig. Det er sannsynlig at flere amerikanske politikere vil rasle med antitrust-sksml, og at Facebook blir ndt til splittes i flere selskaper p sikt.

6. Stabilt ustabilt i Midt-sten

Israel skal for frste gang gi ut hemmeligstemplet informasjon fra da landet ble opprettet. Etter all sannsynlighet vil det pvirke andre land mer enn Israel. Ellers s kan det g mot ny ledelse i Saudi-Arabia, som prver utke sin innflytelse i regionen. IS ser ut til vre sltt, men kan komme tilbake i mindre terrorceller. Krigen i Syria som mange trodde ville vre helt over i 2017 ser ut til g mot en fullstendig ende i 2018. Det er 5,4 millioner syriske flyktninger registrert hos FN som kan komme til reise hjem. Valget i Irak handler om USA vs Iran.  

7. Kina blir nummer 1

Den kinesiske konomien vil vre strre enn den amerikanske i 2018, og den internasjonale ekspansjonen fra landet vil fortsette. Ikke minst er Kina ledende i den digitale verdenskonomien, og med et internt fokus p fjerne all fattigdom i ret som kommer vil landet ogs fokusere internt.

8. Putins nye "venner"

Det er signaler fra Putin, som vinner sitt eget valg hsten 2018, om samarbeid om Ukraina. Samtidig fokuseres det p Georgia og Hviterussland. Det er vel heller ingen grunn til tro at Russland vil la vre bry seg med resten av verden, slik de gjorde bde offentlig og gjennom hacking i 2017...

9. Norge fortsetter vre en trygg havn

Bor du i Norge har du allerede vunnet i Lotto, og lite vil forandre seg i 2018 angende akkurat det. Norge er kret til det tryggeste landet beske neste r, og med en stabil regjering er det ingen grunn til tro at ditt liv blir pvirket i stor grad. Oljeprisen og krona er ogs p vei opp.

10. 2018 blir legevitenskapens r

Skal vi tro ekspertene, og det er det all grunn til tro, s vil 2018 bli husket i framtiden som ret hvor legevitenskapen, medisinen, gikk opp til et nytt niv. Fra generell til personalisert, ny framgang i genterapi og RNA-medisin.

 

 

Et farvel til Side2, Side3 og blogg

De fleste har sannsynligvis ftt med seg at Nettavisen n deles i to. Den delen som er Side2, Side3 og blogg.no vil fra nyttr vre eid av Egmont. Den andre delen, avisen Nettavisen, vil vre eid av Amedia. 

Mange som flytter til Egmont har jobbet lenge med produktene som de blir med, men det er ogs mange som har jobbet med produktene som forlater Nettavisen som blir igjen i avisen. 

For deg som leser vil du ikke merke noen stor overgang i 2018. Du vil fortsatt finne stoff som ligner det du har funnet i 2017 ogs i 2018, men for alle er det sannsynligvis interessant med en kort forklaring om hva og historie om hvordan.

Her er den. 

Side2

Etter at TV 2 kjpte Nettavisen fra tyske hender i 2003 ble det en lang prosess med samordning og optimalisering av muligheter digitalt. En av tingene som raskt ble identifisert var basert p tre forskjellige analyser. Den ene var en intern analyse av produksjon og oppmerksomhet rundt underholdningsstoff. Produksjonen hos Nettavisen var tilfeldig, mens TV 2-delen av redaksjonen produserte ofte. Oppmerksomheten p Nettavisen, fra leserne, var stor (Nettavisen hadde helt siden starten hatt seksjonen Skrblikk med underholdende stoff). I tillegg ble det observert en generell digitalisering av annonsekroner fra det som var papirmagasinmarkedet. Kort oppsummert hadde vi bde produksjon og marked.

Forslaget som ble skrudd sammen het frst 2 Underholdning, men det var ingen som mente det var et svingende navn. Nettstedet vi skulle lage var planlagt  inneholde film, TV, mote, samliv og helse i tillegg til de tradisjonelle kjendisnyhetene. Et digitalt magasin. I dag virker det kanskje ikke som en revolusjon, men da vi begynte designe og utvikle fantes det ingen vi kunne bli inspirert av. Vi valgte istedenfor fokusere p hvem magasinet skulle vre for, og personifiserte dette i Bridget Jones. Sammen med TV 2s srdeles dyktige promoavdeling utviklet vi konseptet: Livet har alltid en annen side. Magasinet var den andre siden. 

Navnet som til slutt ble valgt kom i et ledermte hvor salgsdirektr Sren Eriksen omtalte stoffet som det som ikke var p frstesiden, men p side 2. Skrittene fr det hadde vrt utvikle et design som var unikt og nytt, hvor vi blant annet lagde hesteskoen som annonseformat (for frste gang). Det ble hyret inn egne redaksjonelle medarbeidere, og egne selgere.

Suksessen ble stor. Bde lesermessig og konomisk. Fra nyttr eies det som kan omtales som en av de strste mediesuksessene de siste rene av Egmont. For oss som har jobbet med utvikle det, videreutvikle det og komme p konseptet blir det en merkelig flelse sende magasinet videre til nye mennesker. 

Det har vrt mange innom redaksjonen til Side2. Fra Ole Valaker som den frste utgavesjefen til Gaute Tyssebotn, skribenter som Elisabeth Norheim, Michael Jones, Stian Fjelldal, Caroline Berg Eriksen, Guro Holmene, Thomas Olsen, Jorunn Egeland, Johanna Grnneberg, Vibeke Johnsen, Helle Nilsen og n sist Astrid-Helen Holm som redaktr og selvflgelig mange, mange flere. Sammen har de vrt med p bygge et utrolig suksessfullt produkt. Et produkt som etter nyttr forvaltes av selskapet som bringer historier til live - Egmont.

Side3

Innovasjon er noen ganger ta det helt ekstremt penbare. Bare gjre det fordi det ligger rett foran nesa, men ingen har sett det helt. Side3 var det. Det var broren til Side2. Manneversjonen. Et magasin for unge menn digitalt. S enkelt, og s stor suksess fra dag en med Lars Wrstad som redaktr. En innertier som har hatt noen helt utrolige lesertall i forhold til ressursene brukt p magasinet, som har vrt nyskapende p mange omrder.

Da vi begynte jobbingen med Side3 var det egentlig ganske enkelt planlegge, tenke og gjennomfre. Vi tok Side2, og tenkte p alt det som burde vre i et maskulint magasin. Og s lanserte vi. 

Egmont tar over hele Side3 ogs, og kan forvalte videre et rikholdig arkiv med noen av de mest leste sakene i Nettavisens historie.

Blogg

Det var ikke Nettavisen som begynte med blogg i Norge, det var Spray. Riktignok var Spray (som da bestod av Pl Nisja-Wilhelmsen (alts meg) og Gaute Tyssebotn, folk som Helge Birkelund og Jan Omdahl hadde gtt videre til andre jaktmarker) en del av Nettavisen da grnderne Rafiq Charania og Per Kleven kom med blogging til det som da var TV 2 Nettavisen, men de frste bloggene kom p Sprayblogg. S ble det nettblogg ogs (for Nettavisen) fr det gikk p tverke et sted i TV 2 og grnderne mte satse p sitt eget blogg.no. Det gikk jo, ikke overraskende, veldig bra. Noen r senere kjpte vi firmaet fra grnderne, men fr den tid hadde vi rukket etablere blogg som kommersiell plattform. 

Det startet med en mail til Ida Wulff, og fortsette med salg av de frste blogginnlegg i Norge. I skjrtekanten av det kom ogs digital content marketing p ei fjl. Uten den mailen til Ida om et mulig samarbeid er det usikkert p om vi hadde vrt der vi var i dag. Selvflgelig kom dette ogs i andre land, men Norge har lpt foran og fort.

Senere startet Gaute Tyssebotn opp det som har blitt meningsbloggerne til Nettavisen. Disse blir igjen, s skilsmissen p blogg er blogg.no og det som fjsete har blitt kalt rosabloggere av misunnelige journalister med en fjerdedel av deres inntekter. Bloggerne som er influencere, for bruke newnorwegian. 

Vi som har jobbet med de tre produktene, Side2 og Side3 fra fr fdselen av og blogg.no som en partner i mange r fr vi kjpte det, er stolte av hva vi har gjort. Designere, utviklere, innovatrer og forretningsutviklere. Vi krysser fingrene for fortsatt like stor suksess med nye foreldre!

Folkene

Det er veldig mange gode venner som gr til Egmont i fisjonen av selskapene. Venner av de som blir igjen og venner av Nettavisen. Gaute Tyssebotn forlater Nettavisen etter ha kommet inn dra sommeren 2000 til Spray for vre nettjeger, mens Hanne Aurtande Hoff allerede da hadde begynt med bde SprayDate og annet. Selgeren som har vrt ut og inn, men alltid kommet tilbake (det er en grunn til at vi har hatt prisen for rets comeback p julebord) som Annette Ross og Tone Christensen som det virker som om alltid har vrt der. Lars Wrstad kom med TV 2, og nyere venner som alle p blogg, Adrian, David og alle dere andre. Dere vil bli savnet. For som Gaute skrev i sin avskjedsmail: Nettavisen er nok det mediehuset i Norge p topp 10 der enkeltpersoner i strst grad kan prege hvordan de ulike funksjonene redaksjonelt, kommersielt, teknisk og innovasjon oppleves av folk fra utsiden.

Derfor vil hver og en av dere bli mer savnet enn de gode produktene dere tar med dere.

Dette dreper netthandelen

Multicultural group of young people men and women looking shocked at mobile phone

Butikkdden har inntatt USA for fullt, og er p vei inn i Norge om vi skal tro ekspertene. Det er ikke bare arbeidsplassene som blir borte, over 200 000 av dem sier varehandelen selv, men selve butikkene. Erstatningene lokalt og nasjonalt er nettbutikker som ikke har fysisk tilstedevrelse, men det er selvflgelig bare en versjon av sannheten. Hadde det vrt den hele sannheten ville ikke en nettgigant som Amazon etablere fysiske butikker.

Problemet er butikkene. Bde de fysiske og de digitale. For netthandel, de norske nettbutikkene, er i ferd med ta rennefart ned i egen gravet grft. Det skyldes i stor grad tre faktorer.

Den motvillige digitale butikken

P den ene siden har du de fysiske butikkene som motvillig blir dratt skrikende inn i en digital verden. Et lysende eksempel er matbutikken Meny som ikke med et smell, men med et lite klynk lanserte sin nettbutikk. En nettbutikk som har samme utvalg og samme priser som deres fysiske butikker. Det er forsvidt en helt grei ting gjre, selv om vi alle skjnner at kostnadene ved ikke ha fysisk tilstedevrelse noe sted er et poeng. Problemet er utfrelsen. Da Nettavisen testet matbutikkene i hst tapte Meny mot sine heldigitale konkurrenter. Butikken leverte gamle varer og hele den risikoen vi fler som forbrukere ved la noen andre plukke vre varer ble ett hundre prosent verifisert. Meny selv sa dette var noe som ikke skjedde, men da vi igjen testet butikken ble det nok en gang levert varer som gikk ut p dato umiddelbart etter levering (fire timer etter). 

Den idiotiske leveringen

Hvis du har bestilt fra en nettbutikk som bruker Postnord som leverandr vet du hvor ille leveranser kan vre. De fleste selskaper som driver med skalt B2B-markedsfring skryter av sine kunder p egne hjemmesider, men ikke overraskende gjr ikke Postnord det. Muligens av nske fra kundene? Kunder er i hvert fall postordreselskaper som H&M og CDon. Nr Postnord legger pakker i postkasse eller p dra vet du at risikoen er for stor. Skal nettbutikkene bli gode nok, og sikre nok for flest m leveransene vre gode nok. Slik som Apple som leverer direkte med en gang, p dren. Fordi de vet at det er dyrere ha fysisk butikk (se over), og selvflgelig fordi de kan selge direkte. I tillegg krever alt for mange nettbutikker porto. Det er p tide at vi gjr en avtale - vi bytter det faktum at vi handler utenom pningstid og fysisk butikk mot at varene sendes gratis. OK? Vi vil ogs ha varene mye raskere. P tide lre litt mer av Brdboksen og Kolonial, og litt mindre av hvordan postordre en gang var i gamle dager.

Mangelen p storsenter

Det er en grunn til at vi gr til sentrum. En grunn til at vi gr p shoppingsenter. Vi kan ordne mer enn en ting samtidig. Vi har ikke lyst til g til fjorten forskjellige nettsider for finne de femten tingene vil ha. Spesielt ikke hvis vi m hente det tolv forskjellige steder til ti forskjellige tider og med mulighet for at varene ikke fungerer som de skal. Fr du sier Amazon er selvflgelig Amazon svaret, og med en gang storbutikken kommer med sine varer p alle omrder til Norge som de n gjr i Sverige er det ingen tvil om at mange norske butikker vil bli underleverandrer, og ikke egne stoppesteder.

S, til slutt, hva med de fysiske butikkene? Hva skal vi med dem? Jo, vi vil fortsatt ha mteplasser som viser oss ting, med lokal tilhrighet. Vi vil ha levende kommersielle omrder i byer, men det kan like gjerne vre shoppingkafeer eller handelsbarer. Det er i hvert fall ikke slik vi gjr det i dag, for den sirkelen butikkene gr i blir til stadighet mindre.

Fem ting du br gjre denne julen

Man in red shirt working late night on computer with glass of wine and christmas tree behind him

Her er et forsk p fem ting du br gjre denne julen, med en oppfordring til bruke kommentarfeltet til flere forslag.

1. Sl av e-postvarsler p ferien

Skal vi tro underskelsene s skrur kun 14 prosent av ledere av e-posten p ferie. Hver eneste e-post du svarer p, sender eller sjekker er et signal til omverdenen og de du jobber med, partnere, familie, samarbeidspartnere p jobb om at din fritid ikke er viktig. Underskelser viser ogs at det er har en negativ effekt p organisasjonen om du engasjerer deg for mye fra fritiden. Ansatte fler at de ikke kan ta egne avgjrelser og at lederne ikke stoler p dem.

2. Ikke bruk ferien p klage over stress

Det kan godt vre at du har alt for mye gjre, og tidsklemma er verre enn mye. Vi klager p hvor mye vi har gjre, og hvor mye vi jobber. Hvis du bruker fritiden og juleferien p klage p det ogs s vil nok ikke det ha en direkte positiv effekt p verken arbeidet ditt eller hvor mye du slapper av, ei heller hva folkene rundt deg synes.

3. Det er lov vre kritisk ogs p fritiden

.. og du trenger ikke si noe positivt fr og etter, men spr gjerne om lov til gi kritikken fr du gir den. Husk ogs at du kan vre kritisk foran andre, og at effekten av det kan vre god s lenge du holder deg til fakta. Det gjelder like mye familie som de du jobber med eller venner. Underskelser viser faktisk at vi liker konstruktiv kritikk bedre enn ros, s du trenger heller ikke grue deg s mye fr du gjr det.

4. Ikke tro du klarer alt

Det er lov be om hjelp. Selvflgelig er du flink til mye, men gjr du for mye av det ogs kan det fort bli en svakhet.

5. Skru av telefonen

Legg den i en skuff. Spis en pepperkake. Se barna dine i ynene. Pass p at de ogs skrur av, for vrig. Det er verdt det. Mye mer enn klare et nytt niv p Candy Crush.

Har du flere forslag? (NB! Kommentarene blir godkjent fr de gr ut, s noen ganger kan de ta litt tid fr de kommer ut, se punkt 5).

Slik blir framtidens nettavis

Er det en ting som er sikkert s er det at ting vil forandres de nrmeste rene.

Da de frste digitale reklameformene kom ble de basert p visninger. Klarte du f noen til beske en nettside, generere en visning (at en nettside ble hentet fram) eller flere, kunne du vise fram en bannerannonse. Dette frte til mange mer eller mindre smarte lsninger som bildekaruseller over 50 sider og tester, quizzer og annet som ble laget kun for lage flest mulig annonser. I 2000, da Spray AB (som da eide Nettavisen) skulle g p brs ble sidevisninger satt som viktigste ml. Fordi visninger var lik penger.

Etter hvert ble medier, annonsrer og mediebyrer mer avanserte. Effekt, bde direkte p klikk og over tid p merkevare og oppmerksomhet ble mlt. Faktorer som tid brukt, in-view (om annonsen faktisk ble sett) og andre mlefaktorer ble viktige. Virkningen p produkt var et strre fokus p kvalitet og det rekruttere brukere. Samtidig vokste bde sosiale medier og influencere fram, og med de to som viktige faktorer i tillegg til strre fokus p effektmling vokste innholdsmarkedsfring fram. Nettavisenes viktigste mleparameter ble unike brukere, lesere.

De siste rene har datafokuset vrt enormt bde fra annonsrer og medier. Mest mulig data skal gi best mulig resultat med optimalisering, styring og utvalg. Effekten har blitt en kt segmentering, inndeling av stoff, samt et nske om ha innloggede brukere. Et enda strre fokus p unikheten i brukeren, leseren. Sammen med dette har abonnementsavisene digitalt ogs ftt sin naturlige plass. De lokale avisene som tilbyr sitt unike stoff til sin regionale, lokale leser. Vi kjper et abonnement p samme mte som vi ofte kjper s mye annet, fordi det ogs sier noe om oss. Er du lokal kjper du abonnement p lokalavisen. I tillegg har store nasjonale aviser lagt nytt, kvalitetsfokusert stoff bak abonnementsmur. Fordi du og jeg, vi alle, gjerne betaler for det som er veldig bra.

Aviser har ogs blitt noe mer. VG er en TV-kanal, Nettavisen er en tippekommisjonr, Dagbladet er en norsk versjon av et fotballmagasin og Aftenposten arrangerer fotballkamper.  Skillelinjene mellom hva som var TV, radio og avis forsvinner sakte, men sikkert. TV2.no er like fullt en avis som VG. mens VGs podcaster er like mye radio som P4 som mellom DAB-informasjonen har nyheter p sin hjemmeside.

De neste rene vil nettet komme gjennom mange flere dingser og flere steder enn i dag. Det som kalles tingenes Internett er nettkobling p dashboardet p bilen din, en online radio i samme bil (som kanskje like gjerne spiller Spotify som Radio Norge), et kjleskap som strmmer nyheter p sin skjerm eller en hyttaler som oppsummerer hva som har skjedd i dag basert p din unike skehistorikk (du kommer nok snart til si hei til Google Home). I tillegg jobber de strste amerikanske aktrene med lage sine egne distribusjonsplattformer (Facebook med sine lsninger, Google med sin AMP og nyheter p sveip i Android, Apple med alt de prver lukke inne).

For annonsrer og medier betyr det en helt annen hverdag enn i dag. En nyhetsleverandr blir en sentral som jobber med det viktigste - journalistikk - og distribuerer denne basert p dine, lesernes. nsker. Det kan vre i form av lyd p mobilen, som korte meldinger p kjleskapet, som lengre tekst i et digitalt papirformat som automatisk oppdateres eller i videoform p en strmmetjeneste som Facebook Shows. Der vil annonsrer ha mange typer av budskap, mye med innhold som vi nsker og lsninger optimalisert for hvert format. En slik hverdag kan virke skremmende for noen, men i praksis er det ikke det.

Annonsrer og markedsfrer skal lage gode, kreative lsninger. Disse tilpasses til distribusjonsform. Det har kreative miljer gjort i mange r. 

Journalister og redaktrer skal lage god journalistikk.

Du som leser, bruker, seer og lytter fr valgfrihet i hvilken form du vil ha budskapene.

Det vanskelige ligger i en utakt i farten. Podcast er langt mer populrt blant lyttere enn annonsrer. Video (med reklame) mer populrt hos annonsrer enn seere. Styringsmodeller m oppdateres, mlingsparametere oppdateres og nye regler lages. Det nytter ikke putte gamle, firkanta klosser i runde hull.

Framtidens digitale nyhetsleverandr er optimalisert en til en, med lyd, video og bilde. Den er en refleksjon av deg, dine interesser og det du nsker blandet med redaksjonelle vurderinger og tilpasset til de formene du nsker konsumere innholdet p. Noe vil vre basert p at du nsker betale for kvalitet, nrhet og merkevare. Noe vil vre gratis og annonsefinansiert (s lenge du skrur av annonseblokkere). 

 

Kjre Espen Egil. Jeg skriver til deg fordi jeg synes du blander reklame inn i journalistikk.

Kjre Espen Egil,

Jeg leser ikke s mye Aftenposten som jeg gjorde fr, men jeg leser avisen din i ny og ne. Jeg er direktr for innovasjon i Nettavisen, og har skrevet en bok om innholdsmarkedsfring etter at jeg bygget opp omrdet for oss. Jeg skriver dette brevet til deg fordi jeg synes avisen din blander reklame og journalistikk p redaksjonell plass.

Dere har gjort det i tidligere r, men at det gjres fortsatt er overraskende.

Saken dere har skrevet handler om en fotballkamp som er et slags revansjeoppgjr fra den gang da Norge slo Brasil 2-1. Den presenteres som toppsak p Aftenposten med Ronaldo i et eksklusivt intervju. Ved siden av inviterer dere leserne til fortelle historien om hvor de var da Norge slo Brasil (jeg var for vrig hjemme i leiligheten min i Oslo, og gikk rett ut p byen hvor jeg solgte mitt norske flagg p toalettet p et utested for 500kr). 

Jeg har ingen stor illusjon om at du kommer til lese dette. Grunnen til at jeg gjr det er likevel fordi jeg er litt urolig, litt redd kanskje og veldig, veldig skuffet - over hva du prver gjre med norsk presseetikk.

Det er kanskje ikke s rart at dere har ftt et eksklusivt intervju. Kampen som skal spilles arrangeres av Aftenposten Event, det kommersielle selskapet til Aftenposten som tjener penger p arrangementer. Det er kanskje ogs derfor dere omtaler saken slik dere gjr.

Kjre Espen, jeg har til og med omtalt deg i boken jeg skrev om innholdsmarkedsfring.

Hr her, Egil, jeg er seris. Du har vrt med p lage reglene som pressen skal flge. De er ganske klare. Jeg har s vidt nevnt de i boken om innholdsmarkedsfring fordi det var verdt ppeke at journalistikk og reklame absolutt ikke er det samme. 

Aftenposten er ledende p mye innenfor journalistikk i Norge, og noen som mange blir inspirert av og flger som eksempel. Fri og uavhengig presse er avhengig av at leserne skjnner hva som er reklame, og hva som er journalistikk. P Aftenpostens nettsider str det at Aftenposten arbeider etter Vr Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Der det blant annet heter:

Vis penhet om bakenforliggende forhold som kan vre relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.

Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal vre penbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal vre tydelig ogs ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.

Jeg kunne ha fortsatt, Espen Egil, men jeg m stoppe her. Jeg har skrevet dette fordi jeg hper avisen din tar det til seg. Det er dumt bde for pressen, reklamebransjen, annonser og markedsfringsdisiplinen innholdsmarkedsfring at det blir vanskelig for leserne av Aftenposten skjnne hva som er journalistisk motivert og hva som er motivert fordi Aftenpostens eventselskap skal selge billetter til et arrangement. Fordi jeg har jobbet med det selv, og skrevet bok om det vet jeg at det m vre klart hva som er hva. I Markedsfringsloven er det ogs klart: All markedsfring skal framst som markedsfring, og det m vre klart for den som ser reklamen at det er det. Slik som reklamen for fotballkampen som Aftenposten skal selge billetter til.

Nr alt det er sagt synes jeg dette er et morsomt kommersielt stunt, selv om jeg synes slike legendekamper er ganske kjedelig rent personlig. Jeg hadde bare hpet at Aftenposten ikke ville blande sine kommersielle budskap s mye med det redaksjonelle.

Pl Nisja-Wilhemsen Head of Business development

Med vennlig hilsen,

Pl Nisja-Wilhelmsen
Direktr for innovasjon i Nettavisen
Forfatter av boken "Praktisk innholdsmarkedsfring"

 

 

Dette er siste ret du handler i butikk og bruker kontanter

Augmented reality marketing street. Hand holding smart phone use AR application to check information

Baserer du din framtid p kontanter og fysisk butikk br planleggingshorisonten vre kort.

Det ble satt ny rekord i kortbruk p Black Friday, og fra USA meldes det om tidenes netthandelsdag. 2017 var 17 prosent hyere enn ret fr. De gode nyhetene som de fysiske butikkene ser sitt lnnlige hp i var at nedgangen kun var p en prosent for fysisk salg. kningen p 17 prosent er for vrig den samme r til r-kningen som NHO melder om her til lands.

Vi kjper stadig mer digitalt. Alt fra dagligvarer til ferske bakevarer, hvitevarer og biler (Tesla). Vi liker det kunne ha beina p sofaen mens vi shopper. Vi liker slippe k. Vi liker utvalg. Vi liker tilpasningene. 

For det er ikke en bilfri by verken i Oslo, Bergen eller San Francisco som frer til dden for de fysiske butikkene. Det er vrt handlemnster. Butikkene blir erstattet av sosiale plasser vi mtes for spise, drikke kaffe eller pop-upbutikker som skal presentere nye produkter. For vi vil fortsatt nske bli eksponert for nye ting, og vi vil ha informasjon som gjr oss til gode forbrukere.

Kontanter bruker vi ikke lenger. For to r siden brukte under 18 prosent kontanter i dagligvarebutikken, og nedgangen var p over 17 prosent r for r. Tallet er mye lavere n. Av alle pengeoverfringer er kontanter 7 promille. Administrerende direktr i NHO reiseliv sa tidligere i r at kontanter egentlig kun var en gavepakke for kriminelle. Skattemyndighetene mener kontanter delegger bekjempelsen av svart konomi. At de mter p en annen side alle som er bekymret for personvern er en god debatt, men utviklingen peker kun en vei.

Sannheten er likevel modifisert. Vi liker ha sett noe fysisk fr vi handler. Vi vil ta p ting. Vi nsker at noen viser oss en ny iPhone fr vi kjper den selv. Det er bedre ha sett en Tesla fr vi handler den p nett. Kontanter er kanskje ikke s viktig for oss som et fysisk produkt om du ikke er kriminell, men konseptet kontanter kan vre digitalt slik det er med Vipps. Det er nye ting som er pakket inn med gamle flelser. Vi ser jo TV-serier fortsatt, bare ikke nr en salgsdirektr nsker det for vise fram mest mulig reklame. 

For deg og meg, og firmaene vi jobber for, s er vi midt oppe i en enorm digital transformasjon. Det viktige er da ikke hekte alle sm forandringer vi ser p en helhet som kanskje ikke er riktig. Nr en stor norsk nringsavis omtaler Amazon som bokhandel eller markedssjefer mener at gammeldags TV er mten n et ungt publikum s kan du ppeke at verden forandrer seg fortere enn mange ser. 

Slik utviklingen er vil 2017 for mange av oss vre det siste ret vi gikk i fysiske butikker for kjpe noe, og kontanter? Nr hadde du det sist?

Lyd er framtiden digitalt

Lyd

Det er p tide kaste seg p lydkjret. Venter du kan du st igjen p perrongen.

Trendforsker Amy Webb ved Future Today Institute mener at innen 2021 vil halvparten av all samhandling med datamaskiner skje ved stemmebruk. Lyd vil om kort tid vre 30 prosent av all nettlesing om vi skal tro amerikanske underskelser.

Likevel er mange skeptiske.

Det tros ikke p det frste lydformatet som har ftt utbredelse blant folk flest, podcast. Sannsynligvis er det de samme folkene som ikke trodde p blogg. Som ikke trodde p sosiale medier. Fordi det ikke passer inn i den firkanten de er vant til putte firkantede klosser ned i.

Podcast er i dag der blogg var i 2009 da jeg kontaktet Ida Wulff, og skrev det som sannsynligvis var den frste kommersielle bloggavtalen i Norge. Det var veldig f som trodde p blogg internt, og srdeles f annonsrer som skjnte hvordan dette kunne fungere eller trodde det ville vre smart. Noen millioner kroner p konto senere har bloggerne ledd hele veien dit. Annonsrer har kjrt effektive og gode kampanjer, og i kjlvannet av deres suksess vokste ogs content marketing fram.

Skepsisen til det var ogs stor. VG skulle i hvert fall ikke drive med det. Det utfordret tradisjonelle modeller for salg, og vi som drev med det i Nettavisen og andre steder ble kalt verstinger. Vi dela bde reklamemediet og medier. 

Podcaster har brukt lang tid p komme seg til sin rettmessige plass. Teknologi, fart og innhold har ikke klart g i takt fr n. Som reklamekanal har modningstiden tatt tid, og det er fortsatt srdeles mange som holder igjen. Som venter, som ser. Som ikke tror.

Som ikke tror at lyd vi hrer p alene, fordi vi har valgt akkurat den lyden, etter all sannsynlighet med hodetelefoner mens vi er p vei til jobb eller slapper av -- er effektiv som markedskanal. Den troen vil alle f, noen senere og noen av dere fr. Noen av dere n som det er tidlig nok. For det er effektivt.

PS! Bloggforfatteren har en egen podcast. P det meste har litt over 80 000 hrt p en episode. Du finner mer digital lyd p Nettavisen Lyd

Hva skal vi egentlig med sjefer?

Skal vi tro p framtiden, eller hva de smarteste folkene sier om den s vil vi i rene som kommer mtte bli mer selvgende og lede oss selv. 

I sin rlige underskelse om arbeidslivet har Hammer & Haneborg sett p hvilke trender som pvirker oss i rene som kommer. En av de viktigste trendene er at vi alle er ledere.

Ikke sjefer. 

Ledere.

;

Fr du tenker at jeg sier pottit mens du kaller det potet s sjekk videoen over (ja, det er visst kun 27 prosent av dere som ser p slike videoer selv hvor relevante de er). For en sjef sjefer, en leder viser vei. 

For dette skjer n:

  • Organisasjoner fjerner lederniver
  • Det blir mindre administrasjon
  • Strre krav stilles til deg og meg

Det kreves noen enkle egenskaper for lykkes, om vi skal tro ekspertene. Blant de viktigste egenskapene for lede er vre entusiastisk, endringsvillig, modig, engasjert, troverdig og visjonr.

 

Hammer & Haneborg fant en slik i det som ble kret til rets innovative leder, Petter Stordalen. 

Som Stordalen sa p bokbadet for deres bok, som du kan lese gratis her, om hvordan det blir jobbe framover: Noen ganger er det sjefens jobb g inn til siden for gi plass til sine ansatte.

Dagens ansatte fr ogs et strre krav: Ny kunnskap m tilegnes selv, og nye oppgaver og ansvar tas. I et samfunn som gr s raskt framover blir utfordringene s nye at det ikke er mulig kreve at en leder, en sjef eller ei - har nok kunnskap til flge med p alt.

Kombinasjonen er en stor mulighet for den som vil, og ledere som kan g foran. Ledere som liker lede med eksempel, g foran og vre med. For medarbeidere som liker ansvar, som liker nye utfordringer og som elsker lre seg nye ting.

Det krever ledere som vet veien som skal gs, som gr den veien og viser veien. Ledere som verdsetter kunnskap i medarbeidere, og elsker initiativ. Ledere med flere sprsml enn svar. 

HIPPO*-avgjrelser blir borte. Kunnskap og innsikt rder. Samtidig er det som Aleksander den store sa:

I am not afraid of an army of lions led by a sheep; I am afraid of an army of sheep led by a lion.

Ledere m trre vre ledere, ta risiko og fordele ansvar og gi muligheter. 

*Highest Paid Persons Opinion

Hvorfor innovasjon gjr s utrolig vondt i ledergruppa

Skal vi tro ekspertene, og det er all grunn til tro at det er et godt utgangspunkt, m alle bedrifter satse enda hardere p innovasjon de neste rene.

For alle bedrifter vil det bety noen interne maktkamper som vil f rosekrigene til virke som en sandkassekrangel. Selv med padling og scones vil det vre utfordringer for omtrent alle. 

Innovasjon er nemlig ikke tilpasning. Slik ledergrupper oftest jobber. Det er ikke en justering av dagens arbeid innenfor mer eller mindre kjente rammer. Det er endring. Ofte p tvers og mot eksisterende konsepter, tanker og oppfattelser.

Store internasjonale underskelser viser at fenomenet med velge den sikreste veien, den kjente veien, er den klart vanligste. Langt foran bedriftene som utfordrer seg selv og andre. Sistnevnte er unntakene, men det er ogs blant disse du finner de virkelig store suksessene. Og, som sant skal sies, mange av bedriftene som fortest har gtt under.

Hvis du uansett kjper premisset om at innovasjon m til s er det neste steget kunne klare f gjennomfrt nyskapning. Det strste hinderet for det er verken ressurser eller muligheter, men ledergrupper og styrer. Styrer som har sine egne herrer som forventer at selskapet de skal kontrollere klarer resultatmarginene, ledergrupper som er redde for egne jobber med den kunnskapen de allerede har og resultatet de nsker levere.

God nok innovasjon er i sin egenart noe det er umulig lage et sikkert budsjett p. Mang en gang har jeg som ansvarlig for innovasjon ftt beskjed om lage forretningsplan for omrder det ikke finnes historie p. Det som er s nytt at det eneste man kan gjre er gjette. Det har vrt ved utviklingen av Side2, hvor vi riktignok visste at det var mange annonsrer p magasiner p papir - men ikke visste om det ville fungere digitalt. Fordi det ikke fantes digitale magasiner av den typen. Det var da vi begynte med innholdsmarkedsfring hvor vi ble mtt med enorm motstand fordi det ville delegge bde det kommersielle og det redaksjonelle produktet. Ja, ogs ekstern motstand. Den interne kom fra de som drev med det kommersielle og det redaksjonelle. 

For problemet med innovasjon. For deg som skal si ja til det. For deg som skal drive med det. For alle, er nemlig banalt enkelt og vanskelig p samme tid. Det er rett og slett slik at gode nok ideer vil f motstand. Da er det to mulige veier for klare det, og den beste er todelt. Den dreier seg om ha tiltro p det du driver med. S mye at selv nr alle sier at satsingen vil delegge s tror du fortsatt p det. Fordi konseptet er godt nok. Og s m du kommunisere, fortelle hva du driver med og hvorfor. Under, fr og etter. Det er enda vanskeligere forst det du ikke blir forklart. Ikke alle vil bli med p ditt lag, men du kan i hvert fall prve fortelle hvorfor du har den meningen du har. 

S fr ledergruppen lukke ynene, hoppe ut fra tieren og satse p at det du foreslo faktisk var s smart som du sa det var. Er det smart nok har de ikke skjnt det, men har du forklart hvorfor du tror p det kanskje de stoler nok p deg?

PS! Bildet er fra en intern innovasjonsprosess hos oss. Det gis ikke poeng for gjette hva den handlet om. Alt starter med noen ord p en tavle. 

Nr dr Snapchat og Twitter?

Det er begrenset hvor lenge du kan ligge i en grft og bl.

Snap Inc., selskapet som driver og eier Snapchat, hadde en omsetning p 208 millioner dollar. Det er ganske mange penger. Dog ikke s mange penger som selskapet tapte. 443 millioner dollar var tapet. Det vil si, for deg som er over gjennomsnittlig god i hoderegning at selskapet brukte 651 millioner dollar for tjene de 208 millionene. Selskapet tapte for vrig like mange penger i andre kvartal, da med lavere omsetning. 

Twitter taper ogs penger, og har ikke tjent penger i noe kvartal siden det gikk p brs. Selv om selskapet har forbedret sine resultater s blr selskapet fortsatt penger.

Det er likevel en veldig stor forskjell p de to selskapene. Eller egentlig to. Twitter er frst og fremst et amerikansk fenomen. 6 av 10 inntektskroner for Twitter kommer i USA. Det er ogs i USA at de fleste som bruker Twitter (som tvitrer og leser meldinger finnes). Slik som han her:

 

 

Snapchat har konkurrenter. En s stor at det er vanskelig se hvor det kan g. Facebook med sin Instagram Stories gikk forbi Snapchat i brukere i juni (300 millioner for Instagram Stories mot Snapchats 173 millioner). En annen stor konkurrent internasjonalt for Snapchat som er Whatsapp Status (som ogs har flere brukere enn Snapchat)

S det er ikke lenge fr det er slik for Snapchat:

 

Et innlegg delt av Joik i Norge (@joikinorge)

Twitter, derimot, kan klare snu det hele rundt. Mot mange odds, og for deg som liker aksjer med det som kan vre god pris med en viss risiko skal du ikke se bort i fra at det kan vre interessant. Spesielt om du tror p det amerikanske markedet.

 

Slutt med sytingen, Halloween er gy!

Group of children and their parents playing trick or treat on Halloween.

Da er det allehelgensaften igjen, eller Halloween som vi n kaller det. Det betyr barn som gr fra dr til dr p jakt etter godteri. Knask eller knep.

Markeringen av allehelgensaften er en gammel kristen skikk, som feires den sndagen som er den frste sndagen i november i vr tradisjon her til lands. Navnet p engelsk og norsk er det samme, halloween er en sammenstilling av all hallows eve. Gresskarene vi bruker var egentlig neper, men neper var vanskelig f tak i USA s det ble gresskar. S det ble forandet, slik som at nissen ble tjukk da han ble amerikanisert. Det er lov ikke like at vi blir pvirket av USA, men sren eller. Elvis, rock, film, TV, Coca-Cola, nisser og dverger. Alt fra USA er ikke bra, selvflgelig ikke. Ingen sier at du ikke kan vre imot alt amerikanisert, men gjennomfre det er ikke lett (trst deg med at hamburgeren egentlig er tysk).

Tradisjonen er kanskje unorsk? Slik som juletreet som kommer fra Tyskland eller fra gamle egyptiske tradisjoner? Eller hva med kristendommen? En religion fra Midt-sten? Julen p gammelnorsk var noe helt annet enn det vi feirer i dag. 

Ting forandrer seg, og det er lov vre s konservativ at det ogs er irriterende. Jogg gjerne bakover, men du blir ganske alene den veien.

Hva s med konseptet med godteri? Knasket, alts. 

Sukker, ja? Sukker, nei!

Hvis dine barn er av en slik sammenstilling at en dag med litt ekstra sukker delegger hele helsen er det alvorligere problemer enn Halloween. Om det er slik at du mener at styggedommen i verden kommer av at barn gr rundt i nabolaget for hilse p naboer kan du huske deg tilbake til julebukk-tradisjonen. Er det galt bare fordi det er annerledes? Da vil jeg bare ppeke at der jeg kom fra gikk vi 2.juledag, mens grningene i Bergen gr ved nyttr. Det er ikke likt innad i Norge engang (ok, greit nok - Bergen er litt tvilsomt en del av Norge).


Ja, barna kler seg ut. Det er en inspirasjon fra hedre de dde. De ddes dag fra Mexico. Dia de Muertos.

Ja, barna synes det er uhorvelig gy.

Ja, de skremmes. Det er bra. Det lrer barn at det er ting vre redd for i verden (les hvorfor her).

Men, mest av alt - viktigst av alt. Kortest mulig sagt:

Hvorfor er det flt med noe som er gy. Moro. Underholdende. For sm og store? Fortell meg det gjerne. Bruk kommentarfeltet.

Worst case scenario for #Halloween is that no kids come; You get a best case scenario for a normal Saturday? #WINWIN

 

 

Det er fortsatt ingen tvil om at dette er rockens konge

Gothenburg, Sweden - March 24, 2013: Elvis Presley single covers. All records are originals from the year they were released.

De siste rene har det vrt stadig mindre fokus p den virkelige kongen av rocken. Den som str over de fleste. Skulle det vre usikkerhet om hvem som egentlig er rockens konge, ubestridt og uten sidestykke s er det selvflgelig ingen tvil.

Det er Elvis Presley.

Eller som John Lennon sa det:

Before Elvis, there was nothing.

 

Elvis Aaron Presley, som var hans fulle navn, ble fdt i Tupelo i Mississippi i 1935. Han debuterte p scenen som tiring p et lokalt talentshow. Og vant.

 

via GIPHY

 

I 1953 gikk han inn i studioet til Sun Records med mlsetning om spille inn en singel. Resepsjonisten spurte hvordan han sang, og Elvis svarte historisk og riktig:

I don't sound like nobody

 

Det var og er utvilsomt sant. Da han dde den 16.august 1977 etterlot han seg et hull i rocken, og et savn hos utrolig mange.

When I first heard Elvis' voice, I just knew that I wasn?t going to work for anybody; and nobody was going to be my boss...Hearing him for the first time was like busting out of jail
- Bob Dylan

 

Elvis slo igjennom i 1956 med lten Heartbreak Hotel. Etter den kom det hit etter hit, og suksessen var unik, enestende og verdensomspennende. Selv om han aldri spilte utenfor Nord-Amerika (eneste gangen utenfor USA var en femdagers turn i Canada). 

S hvorfor er det s f artikler om Elvis? Kringer av hans beste lter eller historier om hans liv? 

Er det fordi han aldri var s kontroversiell som si at han var strre enn Jesus som Beatles? Eller ble tatt med narkotika p grensen? Eller er det fordi hans albumutgivelser er s vanskelig f oversikt over at samlere ikke nerder nok om det?

Elvis var bare veldig flink til synge. Han var aldri kontroversiell i ettertid. I sin egen tid var han det, og fr Elvis fantes ikke den ungdomskulturen som vi har i dag og fikk da. Selvflgelig var det ikke bare Elvis, han fikk hjelp av James Dean og mange andre.

Det er p tide ta Elvis tilbake. Kongen av rock. Kongen av populrmusikk.

La de unge f Elvis p hodetelefonene. Del en Elvis-lt p Facebook, eller bare del denne saken. 

Elvis var stor. Er stor. Vil fortsatt vre stor.

 

Elvis har kanskje forlatt bygningen, men han br ikke forlate vr kollektive hukommelse. Lik og del, som det heter.

Mourinho dreper fotballen

Fotball er underholdning. Det er en pause fra hverdagen. Oppturer. Sorg. Glede.

Les ogs: Derfor elsker jeg fotball

Da er det srdeles skuffende se at et menneske som fr over en kvart milliard i rslnn for skape underholdning prver alt han kan for delegge underholdningen.

Ikke bare er det deleggende, det er ogs feigt og dumt. 

Ser du bare p de kalde faktaene fra kampen mellom Liverpool og Manchester United lrdag formiddag hadde Liverpool ballen over 62 prosent av tiden. Det er kanskje ikke s viktig, men det resulterte i 19 skudd. Manchester United hadde seks.

Kampen ble omtalt i engelske medier som den strste i lpet av sesongen fr den ble spilt. Selv hadde jeg tatt med min svigerfar til Anfield for se hans frste kamp i Premier League. Han tippet kampen endte 4-2.

Fordi han, som s mange andre, vet at fotball er best nr den underholder.

Jose Mourinho gikk til kampen mot Liverpool for delegge mest mulig for motstanderen.

Som taktikk er det ofte valid hvis du er et lag langt nede i divisjonene med begrensede midler. Ikke for et lag som investerte 136 millioner pund i laget denne sommeren (Liverpool investerte for vrig 54 millioner pund). De siste fem sesongene har Manchester United kjpt spillere for over 611 millioner pund.

Det er ikke nok til at Mourinho tr angripe i en kamp som ble sett av millioner verden over. Det som alts ble kalt rets strste kamp.

Det har kun tre ganger vrt 0-0 mellom Manchester United og Liverpool i Premier League. To av de siste har vrt p Anfield etter at Jose Mourinho har gjort sitt beste for vre feig, kjedelig og deleggende for fotballen.

Det m vre utrolig flaut vre United-supporter etter en slik kamp. Det kan og m vre umulig hevde at laget er det beste i Premier League. P Anfield oppfrte laget seg som om de var et fjerdedivisjonslag p bortebane i cupen. 

Og valgene til Mourinho delegger fotball som underholdningsprodukt. For hvem tror du vil betale milliarder av kroner for at du skal plassere ti mann i forsvar? Hvem tror du vil se s feig fotball som det du presenterer? Du mener kanskje du spiller sjakk for oppn et langsiktig godt resultat i serien, men det er mer russisk rullet med fotballens sjel og egenart som den mest underholdende idretten som finnes.

Lykkes Mourinho vil produktet fotball forringes. Frre vil se p. Frre vil bli underholdt. Verdien blir mindre. Da er det ikke sikkert han fr en kvart milliard i rslnn lenger... 

Foto: Scanpix/Reuters/Carl Recine (verst)
Skjermdump Twitter
Foto: Pl Nisja-Wilhelmsen

Hvert tiende minutt dr en ung jente p grunn av vold i verden

Teen woman with headache holding her head in her living room during the day

Det er p tide gjre noe. Si noe. Mene noe. 

Den 11.oktober er den internasjonale jentedagen fra FN. Eller som man sier p engelsk: The International Day of the Girl Child. Her i Norge har vi kommet langt, og de store diskusjonene handler ofte om kroppspress, mobbing og trusler. Det er alvorlige ting, og som blir gjort spesielt alvorlig av at politiet ikke flger opp trusler godt nok. Press p kropp og utseende blir sterkere av filterverdenen vi lever i, og mobbing har blitt gjort lettere av en mer gjennomsiktig, digital verden.

Nr jentene vokser opp til bli kvinner kan de mte, i mange arbeidsplasser, en verden som er mest tilrettelagt for menn. Fortsatt. Selv om McKinsey frst og fremst har sjekket USA viser deres underskelse om kvinner i arbeidsplassen mange omrder som ogs er aktuelle i Norge. 

Det er utfordringer som ogs norske jenter vil mte, og mter. Dessverre blekner disse utfordringene mot verden utenfor vre egne grenser.

I Egypt har nesten 4 av 5 unge jenter (10-14) opplevd fysisk avstraffelse for noe de har gjort feil. Over 40 prosent av jentene over 15 r har opplevd fysisk vold som straff etter at de fylte 15. 

Nesten halvparten av unge jenter (15-19 r) mener at vold mot kona i et forhold kan vre berettiget under enkelte forhold. I Midtsten mener 28 prosent av de spurte at det er greid utve vold fra mannen mot kona hvis hun nekter sex, mens nesten hver fjerde av de spurte i de srlige delene av Afrika mener det er greit hvis hun brenner maten. 

Basert p tallene fra FN er det 720 millioner kvinner som ble gift fr de fylte 18 r i verden. Det er en av fire gifte. Totalt i verden. 

Det du kan gjre er snakke om problemene, f de fram i lyset og dele. Ved fokusere p at det er et problem, samt engasjere deg p vegne av dine dtre, dine venninner eller barn i andre land s vil flere politikere, flere ledere og flere mennesker prve gjre noe. Som det har blitt sagt fr s starter enhver strre brann med en liten gnist.

#dayofthegirl on Twitter">#dayofthegirl

Kilde statistikk: UNICEF (Statistical Snapshot of Violence Against Adolescent girls) 

N knuser Google Apple p alt

Det er ingen tvil om at det er stor konkurranse mellom de forskjellige teknologigigantene. Apple har ledet klart p det som kalles hardware, alts p mobiler og datamaskiner samt alt rundt.

Etter 4.oktober 2017 er det ikke mye igjen for Apple. 

For p sin store lansering kom det s mange nyheter som viser hvorfor Google kan knuse sin store motstander. For eksempel deres Google Clips. Et digitalkamera med s mye innebygget kunstig intelligens at det tar bildene for deg, fordi den vet hva du vil ta bilder av. En hel blogg-generasjon br bestille n!

Grunnen til at Google kan gjre noe slik er fordi de har skeresultatene. De har softwaren som trengs for lage smart hardware som verden ellers ikke ser maken til. Fordi dette er et kamera som ikke er et kamera slik vi kjenner det. Det er mye smartere, bedre og kan gjre mye mer enn vi er vant til. Frst og fremst gjr det hverdagen til den som vil ta bilder p farten bedre

Slik ogs Googles telefoner gjr det med overlegen batterikapasitet, bedre kamera, strre lagringskapasitet og bedre brukervennlighet i tillegg til hyggeligere priser enn det Apple kan komme opp med i sine lukkede kosystemer.

Kameraet p Googles nye telefoner har testet til 98 hos DXO. Til sammenligning fikk Apples nye telefon 94.

Les mer om telefonene her

Undertegnende har brukt en Pixel i snart ett r, og har aldri vrt borti bedre telefon. Bde nr det gjelder brukersikkerhet (krasjing), muligheter og generell brukervennlighet. I tillegg til overlegen batterikapasitet, selvflgelig.

Du kan se alt som Google lanserte her

Det kan vre at du mener det er alt for tidlig si at Google knuser Apple, eller mene at Apple fortsatt vil vinne fordi du har jo en klokke fra Apple, og kanskje en iPad? 

Problemet er at Google har noe Apple ikke har, nemlig softwaren som gjr at den kunstige intelligensen blir s mye bedre. Google har etter alle sannsynlighet en eller flere e-poster, de har et annonsesystem som de tilpasser og de har skeresultatene dine. Alt dette koblet sammen med hardware som er bedre, og mye mer tilpasset brukerne og enklere bruke, tilpasse og lage ting for s blir det litt slik etter hvert er det ingen tvil om at Googles plass foran Apple ogs p hardware-himmelen er der.

For de hadde allerede den beste telefonen p markedet, helt til Apple lanserte sin X... men s kom deres nye telefoner i dag. Det p toppen av et supersmart kamera, Google Home (som undertegnende har brukt med hell lenge, som det bare er hpe at kommer p norsk snart (deres Google Assistant er mange ganger bedre enn Siri) og en brbar datamaskin som bruker alt det Google er bra p i skyen p best mulig mte... da er sprsmlet:

Hvorfor skal du satse videre p Apple? 

Hvem er vinnerne og taperne av norske medier?

Designer's desk with responsive web design concept.

Skrur du klokken tilbake til 2012 var mobilen en ganske ny greie for beske norske medier. Nettavisen hadde for eksempel litt over 100 000 beskende hver dag gjennom mobile flater. I dag er tallet godt over 600 000. 

En gang i lpet av 2014 eller 2015 gikk mobiltrafikken for de fleste medier forbi det som ofte omtales som "desktop"-trafikk, men som alts er trafikk fra tradisjonelle datamaskiner.

Under ser du utviklingen for Nettavisen p mobil og datamaskin for snittet for tre uker siden 2012 (uke 36, 37 og 38):

Utviklingen for de strste innholdssidene p nett har vrt ganske lik for de fleste, en delvis sterk nedgang p det som kalles desktop, og en stor oppgang p mobil. De to eneste kommersielle nettstedene med desktopvekst siden 2012 er TV 2 (+5,8 prosent) og E24 (+2,7 prosent). Strst nedgang har Klikk med -59,8 prosent og Aftenposten med -39,4 prosent. Utviklingen til Klikk p "desktop" ser du under:

Ser man p totale tall, alts en ren pluss av mobiltall og desktoptall (som da ikke hensyntar dobbeltdekning) har TV 2 en vekst p 117 prosent siden 2012, mens Nettavisen har hatt en vekst p 90,2 prosent. Lavest vekst har det vrt hos Aftenposten med 11,7 prosent. 

Hyest mobilvekst har det vrt hos TV 2 med 449 prosent, Nettavisen med 484 prosent og Klikk med 505 prosent.

I reelle tall, alts ikke prosenter har VG ftt over en million flere mobillesere siden 2012. I totale tall (en sammenlegging av desktop og mobil, som da igjen ikke hensyntar dobbeltekning har utviklingen vrt slik):

1. VG + 696 139
2. TV 2 + 645 328
3. Nettavisen + 447 973
4. Dagbladet + 213 594
5. E24 + 171 093
6. Klikk + 68 401
7. Aftenposten + 61 233

Under er utviklingen for Aftenposten og Nettavisen siden 2012:

Det er ingen tvil om at de siste rene har vrt en utfordring for norske medier p nett, og kanskje spesielt for en del av de tradisjonelle aktrene med unntak av VG som har befestet sin posisjon som sterk aktr. I tillegg har det vrt sterk trafikkvekst for E24 og TV 2, som er de to eneste som har vekst p desktop siden 2012. Som man ser av grafen over var ogs Nettavisen og Aftenposten i 2012 omtrent like store, mens det n fem r etter er strre forskjeller.

Selv om det sies at Facebook delegger for norske medier s har alts alle de kommersielle norske mediene vekst de siste fem rene, s riktig s ille er det nok ikke... 

Det er ingen grunn til oppdra jenter og gutter forskjellig

En ny underskelse viser at 6 av 10 kvinner mener at barn br oppdras s kjnnsnytralt som mulig. Tallet er noe lavere for menn, med 46 prosent av menn som mener at det er bra vre s kjnnsnytrale som mulig.

Double portrait of two boys, brothers, isolated on brown

I England har dette ftt kjeden John Lewis til fjerne avdelinger for jenteklr og gutteklr (dog ikke enda p nett, og kun i butikk). Dette er erstattet med klr for "jenter og gutter" og "gutter og jenter" i tillegg til en serie med klr for begge kjnn.

Trenden er en del av en strre utvikling vekk fra tradisjonell demografi. Mennesker over 55 r definerer seg som "eventyrlystne" og "sunne" - tradisjonelle beskrivelser p unge mennesker. I tillegg viser tall fra YouTube at det er flere menn enn kvinner som sker opp foreldrerd, mens de strste gamerne blant unge er i ferd med bli jenter. 

Vi er ikke lenger faste grupper som kan skes opp med alder, kjnn og bosted. En liten rdhret gutt fra Toten kan finne andre som ogs liker de rare tingene han liker p nett. En jente fra Nesodden kan finne andre barn som har hatt slemme foreldre som ikke har vaksinert avkommene sine for diskutere hva man skal gjre. Grensene er vekk, og det gir grenselse demografier. Vi treffer hverandre p tvers, med interesser og meninger som bakgrunn. 

Det vil nesten alltid vre mange som har de samme interessene som deg. 

Det frer selvflgelig til ekkokammere og at enkelte ting kan forsterkes, men for markedsfrere er det andre problemer og utfordringer. Kjnn, bakgrunn og alder er ikke lenger viktig. Demografien er borte. Segmentene inndeles basert p helt andre faktorer. Historiene vi leser, det vi deler og det vi liker.

Det er slik at vi er like inni, samme hvilken bakgrunn vi har. Millennials mener allerede at den gamle kjnnsinndelingen har gtt ut p mote. Greit nok at man seksuelt er tiltrukket av en type kjnnsorgan, men det behver ikke ha noe si for personlighet eller interesse.

Nr normene ikke lenger er der betyr det at det statiske budskapet ikke lenger fungerer. Kvinner sier de ikke liker avkledde kvinner i reklame (93 prosent), men det er nesten det samme hos menn (50 prosent). 

Vi blir mer personligheter, og disse personlighetene krever at budskapene er tilpasset deres hverdag med historier som jeg kan forholde meg til. Ikke noen jeg kan ha sett, ikke naboen eller min kone. Meg. Det er jeg som skal trke av kjkkenplaten. Og da fungerer det drlig lage 50 forskjellige dyre TV-reklamer s jeg skal kjenne meg igjen.

Snn hvis du lurte p hvorfor folk lager enklere og bedre annonsering med mye innhold. 

Likevel, tilbake til det kjnnsnytrale. Barn er ikke i utgangspunktet verken rasister eller har noen kjnnsfordommer. Hvis de kommer s blir de tillrt av voksne, eller andre barn. Deres fargeblindhet for alt som ikke handler om vre "snill" eller "like det jeg liker" er i ferd med bli hverdagen ogs for oss voksnere.

Vi strekker i strre grad ut hendene p tvers, til hverandre over landegrenser og gammeldagse oppfatninger av demografi.

Underskelsen om kjnn er gjennomfrt av Havas. Aldersunderskelsen er fra Mintel. Millennialsunderskelsen er eldre, fra 2015, og fra Intelligence Group.

Hvorfor grsdagens ledere skaper et stort merkevareproblem

Businessman inside of cube.

Ledelse er det klare gjre visjoner om til virkelighet. Ordene er ikke mine, men innleder kapittelet om innholdsledelse i boken Praktisk innholdsmarkedsfring. Mannen som sa ordene var Warren Bennis, en av de mest visjonre folkene innenfor moderne ledelse. 

Det britiske trendbyret Trendwatching har i sin kvartalsrapport kalt dette Glass Box Brands. Det kommer jeg tilbake til. Hvordan vi alle sitter i glasshus, men hvor grsdagens ledere kaster stein.

I en artikkel i Forbes skrev forfatteren og foredragsholderen Jacob Morgan det flgende i 2013 om kravene til en moderne leder:

Flg fra fronten
Forst teknologi
Led ved eksempel
Omfavn srbarhet
Tro p dele

I boken om innholdsledelse skriver jeg flgende:

I et samfunn hvor penhet og gjennomsiktighet er noen av de sterkeste drivkreftene som finnes, kan ikke informasjon holdes tilbake ovenfor ansatte og gruppen man skal lede. Som det sies s vil informasjon vre fri, ogs innad i organisasjoner. Det er ingenting som er mer skadelig enn at informasjon om en organisasjon kommer utenfra. Skaden ved det er mye hyere enn skaden som eventuelle lekkasjer kan medfre.

Tillit internt skaper ogs tillit eksternt, og tillit sammen med respekt er ikke noe man fr. Det er noe som m fortjenes, over tid.

Glasshusene til Uber med sine interne skandaler, eller United som dro en passasjer ut av flyet er to eksempler p hvordan sm ting blir til store merkevareproblemer. Som Trendwatching identifiserer s er den interne kulturen plutselig blitt en av de sterkeste eksterne historiene for merkevareeffekt. Den moderne lederen som er lyttende, snakkende, energioverfrende, stttende og omfavnende skaper historier som interne deler i sine kretser som fort kan bli til store saker. Som Googles brev om kvinnelige IT-ansatte. Som interne lekkasjer i norske firmaer.

Det nytter ikke ha en visjon om vre miljforkjemper nr lastebilsjfrene lar bilene st p tomgang for vente p parkeringsplasser som Norsk Gjenvinning har gjort. De fleste merkevarer er vant til at ansattes eksterne oppfrsel pvirker oppfatningen av, men ogs at den interne er for mange gammeldagse ledere nytt. 

Lsningen er vanskelig, men enkel samtidig:

1. Snakk alltid med samme stemme

2. Mer penhet

3. Vis srbarhet

Hvis man alltid snakker p samme mte bygger det tillit, hvis man er pen p problemer og svarer rlig p sprsml stoler vi p alt som sies og spesielt hvis det viser srbarhet. Vi vet at andre ogs er mennesker, og at mennesker kan gjre feil. For det var vel ikke en datamaskin som gjorde en tabbe nr NTB meldte at kongen var dd?

Har du opplevd ledere som holder igjen for mye informasjon, eller organisasjoner som hadde hatt godt av vre mer pne?

PS! (Egenreklame for egen bok) Vil du lese mer om moderne ledelse, innholdsledelse og selvflgelig den effektive formen for markedsfring med innhold kan du lese boken. Den finnes p enkelte bibliotek, i nettbutikker og bokhandler om du spr. Dem heter Praktisk Innholdsmarkedsfring. 

Nei, ditt barn er ikke spesielt

Baby in Glasses Read Books, Smart Kid Early Development and Education, Library Book Shelves

Hver gang du forteller ditt barn at det kan klare alt, f alt, bli alt og er flink til alt skaper du en taper. Du skaper et menneske med urealistiske holdninger, tro og overbevisning. 

Vi har skapt et samfunn som fjerner tabeller i fotball, prver fjerne vinnere. Idrettsforbundet vil ikke at barn under tretten r skal premieres ulikt. Alle er like. Alle er gode. Barn skal ikke f en frykt for mislykkes.

Det vi skaper er en total mangel p jakt for lykkes. Hva er vel vitsen med prve jobbe for noe bedre hvis du allerede er mer enn god nok?

Barnet ditt er sannsynligvis ikke et geni. Veldig f av oss er det.

Vi voksne skal tenke p barnas emosjonelle, psykologiske, passelig stimulerte, sunne, energibalanserte, ikke-for-mye-skjermtid, naturelskende og solkreminnsmrte hud. Hver dag. Fordi barnet ditt er spesielt.

Barnet ditt kunne lese fr det klarte g. Som seksring klarte poden takke p fire forskjellige sprk.

Hurra. Hva om barnet ditt klarer leke med andre? Skape sosiale tilknytninger eller bare lage mat selv? Ikke den veganske kologiske rettferdige bnnesalaten du har knekt sammen til ham, men et eget ostesmrbrd p loff? 

Er det en ting som er sikkert s er det at barnet ditt vil komme til g p trynet. Feile. Ikke vre god nok. Det gjr alle.

Slik Petter Northug ikke var god nok p ski. Aldri fler han er god nok p ski. Derfor ble han best.

Er det en ting som barn vil over alt annet er det ha foreldre som elsker dem, er der for dem, trster, sttter og hjelper. At de blir snakket med, lest bker for og sammen med og spilt med. 

For barnet ditt kommer til g p trynet, eller noe s enkelt som ikke klare noe. Fr eller senere. Enten s lrer du som voksen barnet hvordan det takler ikke vre best i noe som barn, eller s m ditt barn lre det som voksen. 

Hvis barnet ditt vokser opp med en tro p at det er universets sentrum blir det en ekstrem br oppvkning med en gang verden ikke er slik. For slik er ikke verden. Vi voksne vet det. Vi vet at hver dag p jobben mter vi situasjoner som krever at vi finner nye lsninger. Alt vi gjr blir ikke perfekt. Vi er ikke alle milliardrer som har funnet opp et sosialt nettverk. Rundt halvparten av oss er under middels flinke.

For du som mor kan ikke hjelpe datteren din p jobben. Du kan ikke ringe sjefen hennes for srge for at hun fr nye arbeidsoppgaver eller mer lnn. Gjr hun en feil p jobben m hun selv fikse det. Selv om hennes Instagram-filter tilsier det. For filteret lyver.

Livene vre er langt fra perfekte. Og de fleste barn er bare deilig vanlige. Som deg og meg. Alle er gode p noe, best p veldig lite. Det trenger du og jeg hre, og dine barn. Vi skal ikke grave oss ned i Janteloven, fordi det er lov vre god. Det er lov trene seg til vre best. Ditt barn fortjener belnning hvis det har gjort en innsats.

Ungt pgangsmot er strlende. Som Pippi som tror hun klarer alt. Det br underbygges. S lenge det er uten filter. S lenge det ogs er greit ikke klare noe. S lenge det er greit ikke vre spesiell. Bare helt vanlig. Som deg. 

Som meg.

DAB holder ikke ml

Hear No Evil, See No Evil, Speak No Evil!

Radio slik vi kjente det ble fdt rett etter frste verdenskrig. Det hadde vrt sporadiske forsk fr krigen, men etter at verdens befolkning ble kastet ut i meningslse kamper om meter med skyttergraver ble det fokus andre veier. 

Den 29.april i 1925 fikk Kringkastningsselskapet AS konsesjon for sende radio i Norge. tte r senere vedtok Stortinget at det var staten som skulle drive med radio i Norge. Det som vi i dag kjenner som P1 kom i 1933. 

60 r senere, i 1993, kom den frste kommersielle riksdekkende kanalen. P4 ble finansiert med reklame, og ble en umiddelbar suksess. Et dryt tir tidligere var det lokale kanaler, lokalradio fra 1982. To r senere, i 1984, kom NRKs andre kanal - P2.

I 1991 hrte vi 106 minutter radio i snitt med omtrent 71 prosent som hrte p radio hver dag. Noen r senere, i 2016 er tallet 78 minutter med 59 prosent som har hrt p radio. Nedgangen har vrt markant (tallene er fra SSB). 

Fr DAB.

via GIPHY

Det har vrt en langsom dd fr norsk radio slik vi har kjent det, men som Lasarus er det sannsynlig med en oppstandelse. Det skal jeg komme tilbake til. Frst dden. Den er klar n, onsdag 20.september. Riktignok gjenstr store geografiske omrder i Troms og Finnmark i desember, men n p onsdag er det over og ut i de mest befolkningstette omrdene i Norge. 

Om du ikke har kjpt et dyrt adapter. For de billige virker ikke godt nok, sier radiobransjen selv. Eller var s dum at du kjpte en DAB-radio tidlig. De virker jo ikke lenger. 

Riktignok kommer det noen gode rd. Har du en inngang p stereoanlegget i bilen kan du bruke mobilen som lydkilde (riktignok hrer du da p strmming, og ikke DAB. Det kommer jeg tilbake til). Ok, du mister konseptet med at forsikringen gjelder samt kan f bot, men hva gjr vel det? 

Tilbake til dden. Dden er ikke det at det er mulig kjpe seg et nytt radioapparat til bil eller annet. Det er en investering for noen. De som vil. Det koster noen tusenlapper pluss montering for et adapter du garantert ikke kommer til rive ned. Eller ny spiller til bilen, for noen gode tusenlapper. 

Problemet? Direktoratet for sikkerhet og beredskap, noen du faktisk vil gjerne hre p, mener at det er svrt stor variasjon i mottakerforholdene. Mye skyldes om antennen er montert helt riktig.

N kan du angre p at du kastet alle de CD-platene.

via GIPHY

S kommer rosin 1 i den bermte plsen, som n avgr med dden slik vi kjenner det. For de fleste av oss vil DAB bety drligere lyd enn det vi var vant til. Spesielt musikk. Du slipper skurring, men ellers er det drligere. Nummer to er at signalene ofte kan bli drligere, som inne i huset eller p banen eller p buss. Naturlige steder hre p radio. Flere rosiner enn kostnader, drligere lyd eller signaler er det selvflgelig.

Som du fortsatt vil gjre. Nesten. Bare ikke slik som fr. Det har begynt. Radiolyttingen er ned 4,5 prosent. I antall som har hrt p radio i lpet av dagen, mlet av folk med meter for sjekke radiolytting. Alts ikke deg og meg, men et utvalg. Hvor naturlig det er for en person som jobber med mle radiolytting vre mer interessert i kjpe DAB kan vi mene mye om. Vi lar vre.

Radio er dd. 

Lenge leve lyd. Lasarus gjenoppstr. 

via GIPHY

For vi hrer p enda mer lyd enn fr. Vi hrer p digitale sendinger som artistradioer p Spotify. Vi hrer p podcast. Vi hrer p NRK gjennom deres strlende app. Nr vi vil. Slik vil vil. Gjennom portaler, gjennom distribuerte lsninger og nye tilgangsmetoder. Lurer du p hvordan det blir om noen r? Sjekk en tenring som oppdaterer Instagram mens hun skriver stil, hrer p podcast og oppdaterer bloggen. 

Hjemme kan vi koble til WI-FI, hre p tusenvis av lydfiler slik som du finner p Nettavisen Lyd, og i bilen kan du hre p stadig raskere mobilnett - eller bare laste ned for offline hring. DAB blir en historisk lydparantes. En teknologi som verken er god nok eller publikumstilpasset. Et typisk eksempel p lse et problem for avsender, ikke mottager. Det gr som regel ikke bra.

Hvis de store kommersielle gigantene flger med kan de overleve, men da m de skjnne hvor strmmen brer. For NRK er det snakk om tilpasse, noe de allerede gjr. Det er verre nr du er avhengig av sende reklame mellom My Heart Will Go On. 

Men om de vil vre med er usikkert.

De 7 tingene norske merkevarer kan lre av valgkampen

Valget er over. Det ble ikke regjeringsskifte. Noen str igjen som klare vinnere. Andre som klare tapere. Mye av det skyldes brandet. Merkevaren. 

I boken "Praktisk innholdsmarkedsfring" skriver jeg om de gamle vikingene som brennemerket vpen for fortelle hvem som var opphavsmannen. Dette kalte de brandr, og derfra har du det "norske" ordet branding. P norsk merkevarebygging. Det var selvflgelig ikke bare vikingene som gjorde dette, og merkevarer har historisk vrt alt fra personer (Paven), byer (Venezia) og merker slik vi kjenner det i dag. Den britiske banken Barclays har bygd sin merkevare p innovasjon siden 1692, mens lmerket Stella ikke har skiftet logo siden 1366.

Vi har alle sannsynligvis lest mer enn nok om valget, men partiene er for oss merkevarer vi forholder oss til. En etablert sannhet, subjektivt oppfattet og personlig som gir oss noen fordommer om hva vi mener merkevaren (partiet) skal inneholde. Derfor fr du argumentene om at folk ikke forventet det som kan virke som en Hyre-mann som eksemplet p hva Arbeiderpartiet stod for, eller hvorfor merkevaren Venstre kanskje ble reddet av at det var "tilbud."

Tilbud? Ja. Litt forklart. Venstre ble reddet over sperregrensen av nok folk som egentlig kanskje ville stemte Hyre, men som stemte Venstre for beholde Erna Solberg som statsminister. Selv om Ingebrigt Steen Jensen mener det er merkelig burde, i hvert fall han, vite at vi som forbrukere faktisk oppfrer oss slik. M vi gjre A for f den B vi vil ha s gjr vi det slik. 

Ser du p partiene som relativt sett gjorde det bra under valget var det partiene som argumenterte mest for seg selv. SV framstod som et arbeidernes parti, Rdt som det enda litt mer radikale valget, Senterpartiet som distriktenes beste venn, FrP slik FrP er (var?) og Hyre med sin nye landsmor. MDG argumenterte seg bort i angrep p andre, mens de to sentrumskameratene KrF og Venstre ikke klarte vre klar p hva sin merkevare var fr det var for sent (selv om begge klarte kaste seg over grensen). Og Arbeiderpartiet? Snakket noen gang Arbeiderpartiet om seg selv?

Hvis du ikke er politisk aktiv er det ikke sikkert analysen eller debatten er noe annet enn relativt uinteressant. Om du ikke har en merkevare du jobber med. Da er det syv enkle ting lre av valget som var.

 

via GIPHY

1. Snakk om deg selv, ikke dine konkurrenter
(Hrer du ofte Kvikk Lunsj snakke om at Kex ikke str for norske verdier?)

via GIPHY

2. Srg for at budskapet ditt er klart
(Det er ikke lett selge en brus som kanskje uten sukker, eller bde uten sukker og med sukker)

 

via GIPHY

3. Hold deg til budskapet
(Et amerikansk uttrykk sier at bytte hest midt i elva er vanskelig, se heller til Stella Artois med samme logo i 700 r)

via GIPHY

4. Skal du personifisere merkevaren srg for at person=merkevare
(Selger du verkty br du bruke noen som kan bruke verktyene som personifiseringen)

via GIPHY

5. Lev opp til egne verdier
(Verden er gjennomsiktig, og hvis det kommer fram at din bedrift bare later som om den er miljvennlig kan en miljprofil sl fort tilbake)

via GIPHY

6. Pass p egen organisasjon
(Det er viktig at alle ansatte kan merkevaren, og den historien merkevaren prver fortelle. Har du egne som forteller andre historier er det vanskelig vite hva folk faktisk tror og oppfatter).

via GIPHY

7. Stol p tradisjonelle kanaler
(Ikke alt kan lses med sosiale medier og lse kanoner p dekk. Selvgjort er ikke alltid velgjort. I kombinasjon med annet kan det fungere meget bra, men kun hvis det gjres riktig.

PS! Er du interessert i markedsfring fr du hyppige tips p denne Facebook-siden. 

Mangler dere folkeskikk, Arbeiderpartiet?

Tidlig sndag fikk jeg en sms. Det skjer ikke alt for ofte lenger. De fleste bruker andre meldingstjenester i 2017. Den kom rett etter at jeg hadde bedt alle mine venner om delta i demokratiet. Uavhengig av parti.

Meldingen var fra Arbeiderpartiet. P frste valgdag fikk jeg spam fra et parti som s gjerne vil i posisjon.

Frst trodde jeg noen tullet med meg. Det er ingen hemmelighet at jeg stemmer p et annet parti. S pnet jeg Facebook. Og Twitter.

Jeg var ikke alene om f unsket budskap. Arbeiderpartiet hadde spammet en halv million mennesker.

500 000.

P grunn av krumspring i lover kan et parti komme seg unna med slik forspling. Det betyr ikke at et parti br komme seg unna med fullstendig mangel p folkeskikk.

Kanskje er jeg naiv som trodde bedre om et parti som tilsynelatende har et velfungerende maskineri. Samtidig, et lite parti hadde ikke hatt pengene til gjre noe slikt.

Arbeiderpartiet har penger nok til spamme. De burde hatt folkeskikk nok til la vre. Enhver oppegende merkevareekspert ville forklart dere at ikke alle ml helliggjr alle midler.

irritere sin mlgruppe virker alltid mest mot sin hensikt. Det br ingen gjre. Om man skal selge en id og ideologi slik som Arbeiderpartiet, eller om man skal selge leskedrikk. At loven skiller mellom de to fr vre, men folkeskikken gjr det ikke. Det delegger for god reklame, for gode budskap og god informasjon.

Selv gjentar jeg min oppfordring. Bruk stemmeretten. Gjerne p noen med folkeskikk nok. Eller Arbeiderpartiet, hvis du er mest enig med dem.

PS! Jeg har forhndstemt. Deres sppel i min Sms-bunke var derfor fullstendig bortkastet.

Oppdatering:

Siden jeg har ftt sprsml om jeg reagerer ogs p reklame i postkassen s er svaret ja. For to r siden ble dette en sak.  Forskjellen denne gangen er at jeg synes spam p mobil er verre, og at det er valgdag i dag. 

Oppdatering. Den flgende SMS ble sendt ut av KRF torsdag. Mottageren som fikk den har aldri stemt KRF eller vrt medlem av partiet.

Dette er taperne og vinnerne i valgkampen

Det selge inn et konsept eller en id er vanskeligere enn sende et konkret produkt som en bil eller en mobiltelefon. Det abstrakte fortelle hva som ligger i at alle skal med eller hva det betyr at alt begynner i skolen krever mer enn fortelle at rekkevidden p el-bilen er 400km. 

Relativt nytt av ret er den store satsingen p direkte kommunikasjon gjennom sosiale medier, det digitale svaret p st p stand eller folkemter. Eller som mediene har kalt det: omg journalistene. Skepsisen til mediene er omtrent lik som den som kom da bloggerne plutselig var de strste livsstilsmagasinene, og ikke det som kom p glanset papir.

Nettavisen har fulgt utviklingen gjennom hele valgkampen p sosiale medier, og det er helt klare paralleller med gjennomslag der og hvem som gjr det best p meningsmlinger. Sosial framgang spores i neste instans p mlingene. Vr dekning i starter i juni da Venstre var i bunnen p sosiale medier. I lpet av valgkampen var ogs Rdt forbi det som kan vre deres noe strre sengepartner, Arbeiderpartiet. Partiet som begynte p bunnen klatret seg oppover listene, og vr siste liste fr valget viste en sosial opptur for Venstre.

De siste dagene fr valget har det likevel skjedd mye, og mye som indikerer hvordan det kan komme til g p valget. Mest av alt for partiet som hper f statsminister etter valget, Arbeiderpartiet. Basert p tallene er trenden svrt negativ for det styringskte partiet.

Torsdag 7.september:
1. Hyre 2. FrP 3. SV 4. MDG 5. Rdt 6. AP 

Onsdag 6.september:
1. FrP 2. Hyre 3. MDG 4. Rdt 5. SV 6. AP

Totalt i valgkampen er dette listen (i et noe utvidet perspektiv fra 1.juni til og med 7.september):

1. FrP 2. Hyre 3. Demokratene 4. Arbeiderpartiet 5. MDG

Hvis listen kun gr fra 1.august til 7.september blir topp fem slik:

1. FrP 2. Hyre 3. Arbeiderpartiet 4. Demokratene 5. MDG

Ser vi kun p innspurten, de siste tre ukene blir listen slik:

1. FrP 2. Hyre 3. MDG 4. Arbeiderpartiet 5. Demokratene

Som den overvkne nok vil se har AP ikke vrt s langt nede som p en sjetteplass. Partiet har faktisk luktet p toppen flere ganger, men har de siste dagene vrt som en ballong noen har stukket hull p i sosiale medier. Like lite overvken er det ndvendig vre for oppdage tre andre partier med en srdeles vellykket sosial strategi rent digitalt: MDG, Rdt og Demokratene. At partier med s mye mindre grupper og generell oppslutning enn Arbeiderpartiet skal klare bedre dekning tyder for eksempel p at Rdts muligens noe ambivalente forhold til amerikanske selskapsgiganter nok ikke strekker seg til Facebook, for selv fanden leser Bibelen?

Enkelte partier har i forhold til hvor de var i starten av valgkampen, og relativt sett, gjort det srdeles svakt. Svakest har Senterpartiet gjort det, som startet ganske hyt og med god dekning. Mot slutten av kampanjen har det vrt lavt, og lite oppslutning. N har Senterpartiet uttalt at de ikke satser p digital markedsfring, som kan vre en ekstrem skivebom. Noen burde fortalt partiet at bruken av sosiale medier er strst utenfor byene, der partiet har sitt naturlige nedslagsfelt.

Med bakgrunn i utvikling siden vi startet lage listen i juni, relativ strrelse p parti og utgangspunkt i likes p Facebook har vi kret vinnere og tapere.

Vinnere: 
MDG, Rdt, Venstre, Demokratene, SV, Hyre, FrP

Tapere:
Liberalistene, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, KrF

I en rangert liste fra topp til bunn blir det slik:

1. Rdt
Har virkelig bokset i en klasse langt over egen vekt. Med srdeles effektive poster, mye delinger og stor oppmerksomhet har Rdt klart bruke Facebook p en forbilledlig mte. Skulle det ikke lykkes for partiet komme i posisjon kan de kanskje bedrive konsulentvirksomhet for andre?

2. MDG
Gode har ogs MDG vrt, men det beviser ogs at det er enklere snakke om kun en ting istedenfor veldig mye. Milj er eneste sak p agendaen, og ved snakke om kun det s fungerer det veldig bra.

3. Venstre
Startet meget svakt, men har klart krype seg oppover. Budskapene har ikke forandret seg, men hyppighet og interaksjonsrate har kt. Partiet er det som relativt sett har hatt mest vekst i lpet av valgkampen i effekt.

4. SV
De storebror i Arbeiderpartiet har gtt nedover p den sosiale rangstigen har det gtt oppover for SV. Smarte poster, uten ty til ytterpunkter i kommunikasjonen.

5. FrP
FrP er best p Facebook, og har ogs vrt det i r. Siden vi rangerer listen relativt sett fra utgangspunktet blir det en femteplass, men det er kun fordi FrP startet som vinner, og avsluttet som vinner i dekning og oppmerksomhet. Litt som at Bayern Mnchen vinner serien i Tyskland, det er som forventet. 

6. Hyre
Jevnt bra gjennom hele valgkampen, med flere topper og f daler. Var store da valgkampen startet, og har levert srdeles bra fra den posisjonen de hadde.

7. Demokratene
Begynte bedre enn det ble avsluttet, men har helt klart spilt i en annen divisjon enn stemmeantall, medlemstall og annet skulle tilsi.

8. Arbeiderpartiet
For et s stort parti, ogs p Facebook, ha den utviklingen og oppslutningen som Arbeiderpartiet har hatt m kun tilskrives at noe har vrt feil. Ikke sikkert det har vrt strategien sosialt, men partiet har vrt som snen p vren. 

9. Liberalistene
Det startet svrt effektivt for Liberalistene, men lufta gikk fullstendig ut utover i kampanjen. Har kjempet i en vektklasse godt over normalen, og det har nrmest blitt knockout de siste ukene.

10. KrF
Det er ikke det at KrF har gjort det veldig drlig, det har bare vrt delvis ineffektivt. Noe av grunnen er enkel. Mange av delingene til partiet er av den typen som ikke engasjerer, snilt og koselig og fint. Det pvirker plassen p denne listen siden det er typen av ting p Facebook som ikke helt er som plser og brus i barnebursdag. Likevel noe skuffende med engasjement p hjertesaker, som det er debatt om. 

11. Senterpartiet
Opp som en ulv, ned som en skinnfell. Det begynte hyt oppe, men s ble det veldig lite og nrmest ingenting. Har hatt srdeles drlig gjennomslagskraft mot slutten av valgkampen. 

Vi har ogs mlt De Kristne gjennom kampanjen, men partiet har ikke beveget seg fra sisteplassen s det er vanskelig rangere. 

Valgkampens mest effektive post p sosiale medier er for vrig denne:

 

 

 

 

Russiske troll, flyseter og norske annonsrer som sttter falske sider

Closeup of keys on a computer keyboard, with one bearing the Russian flag colors and a label for hacking.

Under valgkampen i USA i 2016 solgte Facebook annonser til det som kalles troll farms, eller nettsteder med falske og tildels deleggende innhold.  Annonsene pekte til falskt innhold, virkelige falske nyheter med alt fra giftvarsler og pfunnede historier om kandidater. Slike lignende sider som ogs har valgt angripe Venstre, og Trine Skei Grande i Norge med Facebookgruppen mot flyseter som er tatt over av en slik trollegrd. 

Nettstedene tjente penger p kjp i blinde. Kjp gjort av annonsrer p brser hvor annonsekjperne har kjpt mlgruppe - deg og meg - og ikke sted hvor annonsen skal vises. Det har ftt Hans-Petter Nygrd-Hansen til lage en egen oversikt over norske annonsrer som kjper p slike sider. Eksempler er annonsrer som Selvaag bolig, Komplett, Microsoft og Clas Ohlson.

Hvis du som norsk annonsr har kjpt, uten ta deg tid til tenke p hvor annonsen vises, er du alts ogs i blinde p i hvilken sammenheng annonsene vises. Dette er en av grunnene til at den strste annonsren i USA, Proctor & Gamble, reduserer budsjettene sine p steder hvor de ikke har full kontroll p sammenhengen annonsene vises i. 

Kort forklart fungerer det slik: Du som annonsr velger at du vil n kvinner mellom 20 og 25 r, bosatt i by og med en profil som tilsier at de skal vre interessert i reise. Du kjper x antall visninger av en annonse, og systemet velger hvor annonsen vises. Systemet har koblet seg opp mot en haug med nettsider, og selv om for eksempel Google har stengt ute noen (kanskje mange, om vi skal tro det Jon von Tetzchner skriver p sin blogg) s er det for en s stor aktr en umulighet flge med p alle stedene som viser annonsene deres. Sier i hvert fall Google. Uansett, annonsene vises tilfeldig p sider som er med i nettverket mot den mlgruppen annonsren har valg.

Det samme sier Facebook alts om de som kjper annonser. Det er vanskelig flge med. Fordi det er s mange som kjper. Millioner av kunder. Og selvflgelig nok, milliarder i inntekter.  I juni 2016 var det ni personer i Facebook Norge som jobbet med annonser. Facebook har milliardinntekter i Norge. Til sammenligning er det 16 som jobber i Nettavisen med annonser, med langt lavere omsetning enn det Facebook har. Det krever mennesker for flge med, kvalitetssikre og flge opp. Selvflgelig gjr ogs Facebook det til en viss grad (de har for eksempel stengt ute norske forfattere for ytre seg), men i strst mulig grad er det robotene som gjr det. Det skjer automatisk.

I USA sies det ofte i vpenkontrolldebatten at det ikke er vpen som dreper mennesker, men mennesker som dreper mennesker. Uavhengig av hva man mener det s har selvflgelig kjperne ogs et ansvar. Om du som annonsr kjper i blinde kan du vre med p sttte opp under elementer som for eksempel gjorde at Trine Skei Grande mtte ha ekstra sikkerhet. S kan du selv spekulere i om hvorfor noen har valgt angripe et parti som kan sitte i en mulig vippeposisjon for valget. Oppmerksomhet og penger, eller andre ting

Bakgrunnen for at teknologien, det automatiske, vokste fram var et system som var srdeles ineffektivt. Skulle du som annonsr kjpe en annonse tok du kontakt med et mediebyr som framforhandlet priser, sjekket dekning i mange medier ved utregninger, snakket tilbake med deg om prisene og mulighetene, bestilte, fulgte opp bookinger og bestillinger, rapporterte og mye mer. plassere alt det inn i automatikk ved at du som kunde sier du skal n 100 000 unge kvinner p en uke, uten fram og tilbake er et strlende teknisk framskritt. At du selv kan gjre noe raskere, og ofte bedre, enn det ble gjort fr skal applauderes.

Samtidig har teknologien lpt fortere enn deg og meg som kunder, og oppe i det hele glemte vi litt av det viktige med markedsfring og reklame: Det er stor forskjell bli framvist p draktene til det norske landslaget og til Brasil. Verdien er en annen (kommentar: Jeg kaller ikke det norske landslaget i fotball for falske nyheter, men det hadde kanskje vrt bedre om resultatene fra laget var det). 

For her er hele hemmeligheten: Du som kjper kan kjpe enda smartere. Du kan si at du vil n 100 000 p de nettstedene du nsker. Siden nettet er den strste kanalen, ogs for annonser, har du som kunde mye valg. Internett er strre enn TV, strre enn radio som dabber av og fungerer srdeles godt for de som investerer nok tid og ressurser i det. kjpe i blinde er ikke en ndvendighet. kjpe mlgrupper med data er smart, men ikke kjpe blindt. Som personer er vi svrt forskjellige hvis vi leser nyheter (hy konsentrasjon, oppmerksomhet) enn om vi raser forbi en tulleside med morsomme videoer. 

Hva har s automatikken med Facebook, og problemet med falske sider, troll og hackere? Nok en gang spoles det tilbake til at disse sidene kjper spredning, eller sprer seg, p Facebook og viser s annonser (fra for eksempel Google) p sine sider. Det har ftt Facebook til dra relativt drastiske skritt for stoppe nettsider fra kjpe annonser. 

Fellesnevneren er ogs at det er store selskaper som satser p automatikk, og regler for automatikken. Selskapene drar inn milliarder av kroner i inntekter i Norge, men har veldig f ansatte i Norge og betaler nesten ingen skatt (Erna betaler mer skatt enn Facebook i Norge). N er det ikke selskapenes problem at vi ikke har et godt nok system for skatt over landegrenser, men poenget er at de er f personer og mye datakraft. Det krever mye av de som kjper, og deg som bruker. Rapportering av falske annonser eller kildekritikk i hva vi deler, liker og klikker p. Og at annonsrene tenker seg om fr man kjper helt i blinde. 

Hver uke prver norske selskaper (dog oftest registrert i andre land) kjpe annonser gjennom brser (alts automatisk) for gamblingsider. Samme hva du mener om det skulle vrt lov s er det ikke lov. Disse selskapene skjuler gjerne kjpene med at de er blomsterforretning eller annet, men reklamen er egentlig for gamblingsider. Mange hundre nettsider, urler, og blandinger av ord og annet er utestengt fra oss for forhindre dette. Det krever daglig, menneskelig, oppflging. Gamblingsidene er ikke alene, for p brsene prver de fleste seg. Alt fra salg av medikamenter som enkelte ville kalt noe helt annet til ren svindel (bli rik fort!) og virusannonser.

Det er baksiden av medaljen, men den andre siden er at systemet er langt mer effektivt enn fr. Bedre. Smartere. S lenge du er smart nok.

For teknologien er smart i legge til rette for hva du ba om, men ikke smart nok til skjnne at du ikke var smart nok nr du kjpte annonsen. 

 

Derfor fungerer influencermarkedsfring

Sophie Elise Isachsen. Prebz. Dennis. Caroline Berg Eriksen. Anna Rasmussen. 

Kjre barn har flere navn. Alle har de det til felles at de er store representanter for influencermarkedsfring, sosialt viktige personer som er store markedskanaler med millionomsetning.

Det har ftt en av eierne til Nettavisen, Egmont, til kaste seg p blgen. Eller som Kampanje skriver: Gr i strupen p United Influencers. Det som tidligere het United Bloggers er et stort norsk byr som satser p disse sosialt viktige personene. Slik som Splay p video (hvor du finner Prebz og Dennis) eller United Screens. Begge de to siste med video som hovedomrde.

Det hele startet likevel i Norge i 2003 da Rafiq Charania dukket opp hos TV 2 Interaktiv med noe han kalte blogg. Et samarbeid ble startet, og de frste bloggerne begynte blogging p en norsk plattform. Samarbeidet mellom TV 2 og det som ble til blogg.no ble etter hvert ikke-eksisterende, men seks r senere inngikk Nettavisen den frste kommersielle avtalen med en blogger - Ida Wulff. Like etter skrev vi kontrakt med Annette Haga, senere ogs Caroline Berg Eriksen, Sophie Elise Isachsen og Anna Rasmussen. 

Helt siden 2009 har Nettavisen sett at markedsfring gjennom sosialt viktige personer fungerer godt. Det fungerer faktisk mer enn godt, effekten kan vre s stor at det er vanskelig sammenligne det med andre markedsfringsformer. Hvordan gjres dette?

Det flgende er utdrag fra boken jeg skrev om Praktisk Innholdsmarkedsfring, skrevet av den frste kommersielle bloggeren Nettavisen hadde avtale med - Ida Wulff.

Jeg jobber med innholdsmarkedsfring p to mter. Hovedsakelig fr jeg oppdrag fra min samarbeidspartner Nettavisen, som videreformidler et tilbud fra en kunde. La oss si at Max Factor nsker en kampanje hvor de vil pushe et nytt produkt til min mlgruppe. Jeg tester s produktet, og vurderer om det er noe jeg kan g god for og nsker formidle videre til mine lesere. Bestemmer jeg meg for ta oppdraget, fr jeg et skjema med linker og informasjon som kunden vil ha med i blogginnlegget de har kjpt. Bortsett fra det, str jeg som regel fritt til skrive hva jeg vil om produktet. Min erfaring tilsier at: jo frre retningslinjer fra kunden/merket, jo mer troverdig og effektivt blir blogginnlegget.

Vi stoler p bloggere fordi det er vre digitale venner. Vi har alltid stolt p anbefalingene vi har ftt fra venner, familie og kjente. Bloggerne, influencerne, de sosialt viktige personene er vre digitale venner. Prebz og Dennis er kameratene vre. De er vennene vre. Ikke en abstrakt avis eller TV-kanal, men noe mer.

Det betyr at det de omtaler, annonsene p deres sider og det de gjr har strre effekt enn mye annet. Igjen betyr det at vi stoler p det de gjr, og som Ida skriver under - vi tror p at de har gjort et utvalg av hva de omtaler kommersielt. Det er noe de str inne for. Slik vi stolte p Andre Agassi da han mente vi alle skulle kjpe Nike. Som et sitat fra samme bok som over:

Det er ingenting nytt i at den mest populre i venneflokken, kjendiser eller mennesker vi stoler, p kan pvirke oss til gjre kommersielle valg. I reklame, sponsorvirksomhet og events er dette grep som har blitt brukt effektivt av mange store og sm merkevarer. 

Derfor har ogs vr eier gtt inn p omrdet med sosialt viktige personer. Derfor startet United Bloggers opp som en konkurrent til Nettavisen. Derfor har vi Splay. Derfor har vi en satsing fra Aller p blogg som hentet inn Side2-redaktr Ingeborg Heldal til lede den. Fordi det er effektiv, og god markedsfring.

Tidligere Det Nye-redaktr Karine Thyness definerer det enkelt, det er mange om beinet:

- Det er flere som jobber med influencere, som Blogg.no, Nettavisen og Stylista.

Hos Nettavisen er det egne mennesker som har som heltidsjobb flge opp bloggere, jobbe med kommersielle kampanjer og hjelpe bloggere inn til lage podcaster, video, tekst og utvikle nye design. Det er en av de aller strste digitale omrdene for selskapet Nettavisen. 

Fordi det er markedsfring som fungerer, og som ansvarlig Gaute Tyssebotn sier om den nye konkurrenten:

- Vi er vel ikke de frste som har opplevd konkurranseforhold til en eller flere foreldre. 

Derfor finner du ikke P4, Misjonen eller NRJ p Nettavisen Lyd

Nettavisen har lansert en portal til den beste digitale lyden i Norge. Den har vi kalt Nettavisen Lyd (klikk her for kikke p den). 

Vrt ml er vre en slags sil, en guide og en hjelp for finne den beste digitale lyden som du kan hre p som nordmann. En smgodtblanding av de beste podcastene p norsk, musikkradio og utenlandske godbiter. Ting som er fritt tilgjengelig p nett, og som er svrt s fullgode erstatninger for bruke mobilstrmming istedenfor mtte kjpe nye dingser, adaptere eller lete rundt i nye nett. 

Alts, lyd du ikke trenger en egen skole for hre. 

P Nettavisen Lyd vil du ikke finne noe fra P4 Radio Hele Norge AS. 

Nr sant skal sies var det ikke mye der fra P4 etter at vi hadde gtt gjennom vre favoritter, tips og det vi mente var best i Norge og utlandet fr lansering (sidekommentar: Vi er fortsatt pne for nye tips. Det er nok en del vi har gtt glipp av). Det eneste vi hadde valgt var podcasten Misjonen fra Atle Antonsen og Johan Golden. Den mente vi var srdeles morsom, god og underholdende.

Siden Nettavisen Lyd har som policy kun lenke direkte til sider hvor man finner lyden automatisk valgte vi lenke podcasten til en side hvor denne kunne automatisk avspilles i en nettleser. De fleste bruker apper som iTunes p Apple-produkter eller Pocket Casts p Android gjennom mobilene sine, men fordi vi mener at det skal vre enkelt finne lyd lenker vi ogs til websider som peker videre til automatisk avspilling av de originale lydfilene. Slik alts appene iTunes og Pocket Cast gjr. Lenken vi brukte var til Acast. Alts denne. Vi peker alts til sider som har direkte peker til lyden som skal hres, for gjre det teknisk. 

Bakgrunnen for at vi valgte denne lenken var at en lenke til P4s nettsider ikke viser lydavspillingen av serien fr man scroller nederst p siden. Samme regel gjelder for all lyd vi velger ut: Du som bruker skal kun ha ett klikk fr du finner lyden. Det er for vrig nyaktig samme lydfil som spilles av p P4s egne sider, Acast (og iTunes, Pocket Cast etc). 

Nettavisen Lyd velger ut den beste lyden i Norge p vre sider. Noe av lyden er ogs vr egen, slik som Pistoklubben. For at vi som Startsiden, som peker til de beste nettsidene, og SOL - som peker til de beste nyhetene eller Google som peker til mest av alt skal vre en god guide m vi peke til ting som er bra. Det nytter ikke om du kommer inn p Nettavisen Lyd for finne alt. Det har du Google til. Det hjelper deg heller ikke om vi guider deg i nrheten av lyden vi mener er bra. Det er drlig brukervennlighet. Nettet er bygget opp p grunn av hyperlinker, at folk linker til hverandre - anbefaler ting og viser til gode andre ting du br finne p nett. Vi kopierer ingen lyd til vre servere eller redigerer noe av det vi peker til p noen som helst mte. 

Hvorfor har vi pekere siden de fleste hrer p lyden i apper? Det gjr vi rett og slett for gjre det ogs enkelt for de som kun bruker en nettleser, for eksempel p jobb hvor det ikke alltid er lett installere ting som iTunes. 

Slik som p sport hvor vi peker til lyden som er kringkastet fra to av vre strste konkurrenter. Gode, digitale leveranser med tydelige avsendere i den digitale filen til de som har laget dette. 

Omtrent samtidig som Internett, med sine lenker, ble viktigere enn avis begynte de unge virkelig falle fra tradisjonell, gammeldags radio. Etter at radiokanalene begynte med dabbing hrer vi ogs mindre enn fr p deres linere leveranser. 

Hrer vi p mindre lyd? Nei, vi gr jo med verdens kuleste brbare lydstasjon i lomma hele tiden. De fleste av oss har ogs kjpt alt for dyre hodetelefoner for hre p lyd. Vi hrer mer lyd enn fr. Musikk fra Spotify. Podcaster p Pocket Cast. Vi strmmer radioprogrammer og kanaler fra hele verden. Lydbker digitalt. 

Derfor har vi Nettavisen Lyd. Det er vrt svar p Radio Gaga. Ikke tegneserien, men det ogs Queen advarte mot i sin klassiske sang.

So don't become some background noise
A backdrop for the girls and boys
Who just don't know or just don't care
And just complain when you're not there

Det skal vre lyd det er verdt hre p.

Etter lanseringen av tjenesten vr, med guiden til den beste lyden i Norge, fikk vi en mail fra P4. De nsket at vi skulle fjerne Misjonen, samt la vre lenke til annen lyd fra P4 p tjenesten. Dette nsket har vi selvflgelig etterfulgt. S i vr guide til den beste digitale lyden i Norge vil du ikke finne noe fra P4. Det betyr slike ting som P6 Rock, Misjonen eller NRJ - om vi mente noe av det var godt nok.

Vi anbefaler likevel Misjonen som lyd. Det er morsomt og godt laget. Du finner det p Google. Kommer du til P4s sider m du huske scrolle til nederst p siden. Podcasten er lettere tilgjengelig p din favoritt-app, for eksempel. 

Ellers anbefaler vi mye godt hre p hvis du besker Nettavisen Lyd. All lyden er rett tilgjengelig. Uten adapter eller nytt utstyr. Til og med en del innhold fra skalte gammeldagse kanaler:

P4 ved digitaldirektr Rune Hafskjr forklarer P4s ststed slik:

P4-gruppen lever av investere i innhold som genererer lyttetid og derigjennom reklameinntekter. Vi nsker derfor et minimum av kjennskap til, dialog og kontroll p hvor vrt innhold havner og under hvilken forretningsmodell. Dette gjelder srlig ved innkjpt innhold, slik som i dette tilfellet en av Norges aller strste podkaster fra to av landets fremste komikere. Som grunnholdning tillater P4 i mange tilfeller tredjeparter videre distribusjon av vrt innhold, men en slik foresprsel kom aldri. Nettavisen bare tok seg til rette med systematisk viderebruk. Etter dialog nsket Nettavisen heller ikke lenke til innholdet p vre nettsider, men til en fjerdepart som heller ikke har noen avtale om bruk. P denne mten bygger Nettavisen en kommersiell tjeneste som utfordrer vr forretningsmodell, fjerner oss som tydelig avsender av vrt eget innhold og reduserer vr mulighet til kapitalisere. Det eneste vi garantert sitter igjen med er regningen. Da vi dessuten ikke s mange eller store nok positive grunner til videredistribusjon som kunne veie opp for det forestende, ba vi Nettavisen fjerne vrt innhold noe som umiddelbart ble imtekommet.

Nettavisens kommentar: Nettavisen har ikke fjernet noe innhold fra P4, men fjernet en lenke til en side som lenket videre til innholdet til P4 Radio Hele Norge AS.

Derfor stemmer jeg Venstre

Vingleparti. Tulleparti. Katteparti. Grandeparti.



Kjrt barn. Mange navn. Stiftet 28.januar 1884. Det startet noen r fr. Johan Sverdrup og Ole Gabriel Ueland (ja, der har du gatenavnene historisk plassert) startet en Reformforening i 1859. Mlsetning? Norge mtte likestilles med Sverige i unionen, jury i straffesaker, rlige storting og kommunalt selvstyre. Etter hvert vokste opposisjonen i Stortinget videre. Alle de som nsket at Norge skulle utvide stemmeretten, kontroll i Stortinget over regjering (all makt i denne sal) og lokalt selvstyre. Mange meninger, samlet ett sted: Venstre. Alle som var imot: Hyre. Frst kun de to.

Det liberale partiet Venstre oppstod i en verden hvor srinteressene ikke skulle ha plass. Plassen skulle gis til folket. Demokratiet. Splittelsene kom da srinteressene kokte over. De aller mest kristne ville ha et eget parti. Bndene mente dele likt mellom by og land var tullball. Arbeiderne kom fra siden med sitt parti. Igjen stod det sosialliberale partiet Venstre som tidens tann har gradvis kuttet nedover, og nedover. Og hvor navnet s lenge etter kun forvirrer. Venstre? Er de ikke p rd side? Og hvorfor mener de s mye forskjellig? Partiet passer da ikke inn i formen?

Det er derfor jeg stemmer Venstre. Fordi partiet er ikke et parti for srinteresser. Det er ikke en forlengelse av LO. Det er ikke en forlengelse av kirken. Det er ikke en forlengelse av bondeorganisasjonene. Det er et sosialliberalt parti.

Fra Venstres Instagram:

BSlGV8IlXTu

Hva betyr det?

Sosialliberalisme tror p individets frihet til ta flest mulig valg selv, men med en sosialjustis som grunnlag. Som liberalismen tror sosialliberale p markedskonomien (kapitalismen), men tror p at staten skal ta vare p enkeltmenneskets behov gjennom helsevesen, fattigdomshjelp og utdanning som noen eksempler. Andre partier som kan regnes som mer eller mindre sosialliberale i dag er Demokratene i USA, Liberal Democrats i Storbritannia og En Marche! (Macrons parti) i Frankrike. Historiske sosialliberale tenkere er John Maynard Keynes, John Stuart Mill, John Dewey og mange andre.

Men hva med sak den og den?

Det finnes saker som Venstre str for, eller som Venstre ikke str for som for meg personlig er mangler i partiet. Det kan litt sammenlignes med vre gift. Du velger den hele pakken, inklusive de irriterende delene som egentlig ikke er viktig i det store bildet. Selv skulle jeg nske Venstre var for EU, men skjnner at saken som dela partiet i 1972 fortsatt kan vre vond. I tillegg at partiet klarere ga uttrykk for den konomiske politikken man str for, for eksempel - og hadde flere kampsaker rundt personlig frihet. Ikke at partiet ikke str for det, men det er viktigere for meg enn katter.

Lurer du fortsatt p hva som er poenget med sosialliberalisme, s er det faktisk ganske enkelt forklart. Venstre synes det er topp med grndere som lager private barnehager, men har ogs det under som viktig sak (ogs fra deres Instagram):

I manges yne, eller for de som sitter i Hyre eller Arbeiderpartiet, kan det da virke som om Venstre vingler fra hyresiden (private barnehager!) til venstresiden (gratis barnehage for de med drlig rd!). Bare fordi partiet har to tanker i hodet samtidig.

Som ansvarlig for innovasjon i en liten privat bedrift uten statssttte synes jeg sakene til Venstre hjelper til p at Norge kan tenke framover, men det har ingenting med jobben min gjre at jeg stemmer Venstre. Grunnen til at jeg stemmer p partiet som bde tror p personlig frihet og sosial hjelp er en samtale rundt et leirbl med Jan P. Syse fra Hyre. Jeg var da leder i stre Toten Unge Hyre, og nestleder i Oppland Unge Hyre. Han sa, etter at jeg la fram mine tanker om politikk at jeg hrtes ut som en Venstre-mann. Jeg var 19, og meldte meg ut av partiet jeg var med i og meldte overgang til et nytt. Venstre.

Fordi jeg er sosialliberal. Jeg mener du og jeg skal ha strst mulig frihet til vre den vi er, til mene det vi mener og si hva vi vil si uten at noen skal overvke oss, bestemme at slik vi (jeg, du og oss) gjr ting er feil - eller ha noen mening om hvilke filmer vi ser. Jeg tror at i de fleste tilfeller er ikke staten flinkest til ta avgjrelser for meg, men jeg vil betale skatt. Skatten skal g til hjelpe meg hvis jeg trenger det, men mest av alt hjelpe de som trenger det mest. Barn som skal ha skole, voksne som faller utenfor, og de som er syke. 

Jeg blir ofte spurt om hvilke andre partier jeg kunne vurdert stemme p. Jeg lister frst opp partiene som er helt uaktuelle. Det er interesseorganisasjonen for landbruket, som ikke godt nok klarer ta hensyn til alle andre. Det er det religise partiet, fordi jeg er agnostiker og ikke tror en religion har trumfkort p sannhet. Det er selvflgelig Rdt, fordi jeg tro kommunismen alltid har vrt en drlig id. Det er FrP, fordi det som var det liberale Fremskrittspartiet er borte, eller i hvert fall veldig skjult. Det er SV, ikke fordi vi ikke er enige om mlet (alle skal ha det fint, miljet m reddes) - men de tror at Staten m tvinge oss. Jeg tror p deg og meg. Det er i hvert fall ikke Arbeiderpartiet, som er det mest konservative partiet i Norge med mest redsel for forandring. Det kan vre Hyre, jeg kom tross alt derfra - og kommer det flere bevis p at MDG har rett s har de rett. Da har vi ikke noe valg, men da vil nok alle partier vre med. Hper jeg. Forelpig er det litt srt for meg stemme p en kampsak. Jeg tror kanskje slik Venstre jobber med miljsaken er smartere, men meg om det alts.

Men, uansett hvilke saker som blir viktige i valgkampen. Uansett om jeg er uenig i en sak, eller to. 

Jeg stemmer Venstre i r ogs. Verken taktisk eller praktisk. Jeg stemmer p Venstre fordi jeg er sosialliberal, og fordi jeg tror vi trenger flere som er det p Stortinget. 

Liberalism, on the other hand, regards life as an adventure in which we must take risks in new situations, in which there is no guarantee that the new will always be the good or the true, in which progress is a precarious achievement rather than inevitability. 
Morris Raphael Cohen

Nr ble det greit lyve?

Du skal ikke lyve. 

Vel, det egentlige budet er vel n noe slik som dette:

Du skal ikke vitne falskt mot din neste

Andre religioner har samme rettledning. I Koranen heter det at Allah ikke vil rettlede den som bryter regler og lyver. I buddhismen skal man unng ukorrekt tale. Lyver du i hinduismen kan du komme til Naraka (helvete).

Kort oppsummert: Det er, om vi skal tro religionene som har fulgt oss i tusenvis av r, ikke helt greit lyve. 

Amerikanske Politifact sjekker fortlpende alt det Donald Trump uttaler. Av 437 avsjekkede pstander fra den amerikanske presidenten fant sjekketjenesten ut at 21 var helt sanne. 5 prosent. 1 av 20.

Det er selvflgelig ikke noe nytt at amerikanske presidenter strekker sannheten, eller forteller en versjon av en sannhet som er ganske langt bortenfor en virkelig sannhet. Da det amerikanske spionflyet U2 ble skutt ned over Sovjetunionen uttalte president Eisenhower frst at det var et vrfly, men mtte senere innrmme hva som var sannheten. Denne inrmmelsen, og lgnen, plaget Eisenhower i lang tid under hans presidenttid.

Han var likevel ikke den frste. Eller den som ly mest.

Da Abraham Lincoln ville bli valgt uttalte han at han ikke ville gi slavene rettigheter, Franklin Roosevelt lovet holde USA unna andre verdenskrig i sin kampanje og Bill Clinton ly om bde sigarer og andre ting.

Ingen lyver likevel som Trump.

Right now, we are one of the highest-taxed nations in the world
- Donald Trump, 21.juni

Fakta er vel at USA er godt under middels p skatt. Snittet er 27,3 prosent blant OECD-landene, mens USA har 24,8 prosent i snitt.

Trump hevder ting som at millioner av immigranter stemte p Clinton, eller at det var stort valgfusk under stemmegivningen. Han angriper media kontinuerlig i forsk p delegge for sine kritikere. Disse angrepene delegger igjen for at sannhet kommer fram. Hvis presidenten din, han som leder landet sier at CNN har falske nyheter m det vel vre sant?

Kun fem prosent av hva Trump har uttalt etter at han ble president er helt hundre prosent sant, nesten 70 prosent er lgn. 

Norske politikere har kastet seg p toget. Kanskje ikke det aller strste lyvegodstoget, men det er mange som har ment at mediene kommer med falske nyheter. De samme politikerne er enige om at det vil komme flere falske nyheter i valgkampen.

Sylvi har skjnt det

De glade amatrene har tatt over markedsfringen. Profesjonelle reklamebyrer tilbyr seg jobbe gratis for Sylvi Listhaug, men hun sier nei kan vi lese i Dagens Nringsliv. Det er bedre at det ikke ser profesjonelt ut.

- For oss er det viktig at sendingene er ekte og direkte. Det m ha et personlig preg -  da fr innholdet mye strre effekt enn hvis det er iscenesatt i et studio sier hennes rdgiver til avisen.

Hennes siste video har 90 000 visninger p Facebook (se under for caset Rema 1000 for hvordan slike visninger vises).

Hva er markedsfring?

Philip Kotler har definert markedsfring som en sosial prosess der individer og grupper skaffer seg det de trenger og nsker gjennom at det er skapt, tilbydt og fritt utvekslet med andre produkter og tjenester av verdi. Slik str det i hvert fall i den siste boken oversatt til norsk (Gyldendal Akademisk 2016, Markedsfringsledelse).

God markedsfring handler om identifisere markedet, videreutvikle produkter og tilhrende historier. Det er sette riktig pris, og er en viktig del av distribusjon og promotering. Reklame er en del av det, men s mye mer.

I den siste boken til Kotler er det definert noen hovedtrender. Den ene er at markedsavdelingen slik vi kjenner den forsvinner, og helhetlig markedsfring tar over. I tillegg vil det bli strre avkastningskrav, mer vitenskapelig markedsfring, automatisert og mer kreativ markedsfring. Massemarkedsfringen erstattes ogs av presisjonsmarkedsfring (gjenfortalt p side 21 i Praktisk innholdsmarkedsfring, opprinnelig fra boken over).

Hva betyr det?

Helhetlig markedsfring betyr at markedsfring er en del av hele bedriften. Det er ikke noe en markedsavdeling gjr, men noe som gjres av alle. Fokus p mlgruppen(e) m gjennomsyre alt. Hva nsker den, og hva vil den? Hvilke behov har den? Strre avkastningskrav er den delen hvor konomene gr fra kontrollerende til utvende, man m faktisk regne p hvilken markedsfring som lnner seg og hvordan. Selvflgelig har det vrt noe slik fr, men ganske ofte har det vrt sagt at "vi vet ikke helt hva som egentlig fungerer." Det vil ikke sivilkonomene godta. Ikke lenger.

S vil ingenirene og utviklerne hjelpe til med den vitenskapelige og automatiserte markedsfringen gjennom robotkjp, mlgrupper og datautnyttelse. Tekniske lsninger som ligger langt over forstelsesnivet til sivilkonomene som teller pengene og de fleste tradisjonelle markedsfrere. P toppen av dette kommer den kreative presisjonsmarkedsfringen. Det er den Sylvis rdgiver ppeker i intervjuet i DN. Den som reklamebyrene tror de kan bedre, men som de ikke kan?

Er det slik at proffe folk, de som har jobbet med reklamen - den siste instansen av markedsfring for mange - kan dette best? Kan de bruke triksene fra tradisjonelle kanaler i nye?

Caset Rema 1000

- Vi kommer med mer innhold framover der Rema 1000 som avsender er mindre synlig, sa Mette Fossum til Kampanje i mai. 

Bakgrunnen var lanseringen av det som i markedsfringsmagasinet ble framstilt som et forsk p ta opp konkurransen med etablerte TV-kanaler. Produksjonen, Livet bak kassen, var laget av TV-produksjonsselskapet Rubicon.

Framvisningen av serien gjorde Rema 1000 p egne sider, Facebook og YouTube. Den frste episoden har 94 000 visninger p Facebook, og litt over 4 000 visninger p YouTube - hvor ogs det linkes til fra Remas egne sider. 

Det er to episoder ekstra av serien p YouTube mot Facebook, antall visninger per 5.august er som flger:

 

Et butikkliv - antall visninger av hver episode
  1 2 3 4 5 6 7 8
Facebook 94000 53000 50000 49000 39000 31000    
YouTube 4134 3281 1152 659 1112 907 430 587

 

En videovisning p Facebook tilsier at videoen er sett i mer enn tre sekunder, den kan vre automatisk satt igang og p mobil m kun halvparten av videoen vre synlig p mobilskjermen for at det telles. YouTube teller de som har satt igang videoen, og kun etter en viss prosentandel av videoen. Videoene i denne serien er p rundt 8 minutter - noe som betyr at de 4134 som telles som sett har i hvert fall et halvt minutt - helst mer. Det finnes mange variasjoner av tellemetodene, eller oppdateringer for vre nyaktig. Det er dog slik at generelt kan man si at tallene til YouTube ligner mer p tradisjonelle seertall enn det man fr p Facebook. YouTube har ogs en hyere gjennomfringsrate - alts folk som ser ferdig en video.

Om dette er tall som Rema 1000 kan vre fornyd med kan diskuteres. Det kommer helt an p mlet, og kostnaden. Det er i hvert fall et eksempel p hvor proffe folk i en kanal (TV) skal lage noe for en annen (Facebook og YouTube)

Er bannerannonsen allerede dd?

Hvis du leser hva eksperter sier til nesten uansett hvilken tid vil det vre mange nok som sier at noe er ddt. Det betyr etter all sannsynlighet at populariteten har flatet ut. I boken om innholdsmarkedsfring har jeg brukt Hype Cycle som eksempel (side 60) for at den formen for markedsfring har ndd "Slope of Enlightment." Bannerannonsen p sin side er p det som kalles Plateau of productivity, alts at den har ndd sitt virkelige reelle og riktige levepunkt.

P toppen, Peak of inflated expectations, ligger n Facebook-annonsering (p veien opp er muligens Instagram og Snapchat). Som med alle nye former for markedsfring vil man etter toppen f en nedtur fr normalnivet ns.

For fakta er, for de som bruker det som er viktig i markedsfringens test av effekt, at alle former for markedsfring der hvor det er mlgruppe vil ha en funksjon. TV fungerer fortsatt. Kundeservice fungerer fortsatt. At folk kommer inn i butikk og mter kundefokus fungerer. tilpasse produkter til folks hverdag fungerer fortsatt. Og en av de tingene som fungerer, akkurat n, er sannsynligvis livesendinger fra det som ikke er studio.

Hva skal vi med mediebyrer og reklamebyrer da?

Hvis alle kjper egen annonser, eller produsere egen reklame og markedsfring s har vel dagens mediebyrer og reklamebyrer ingen funksjon? Om Sylvi kan lage alt selv, s hva skal hun med profesjonelle medhjelpere (med unntak av hennes dyktige rdgiver, som Nettavisen kret til en av de viktigste p nett i Norge)? 

Om du har hoppet over mesteparten av teksten i denne bloggposten har du ikke lest definisjonen av markedsfring, som er mye mer utfrelsen av noe i et sisteledd. Markedsfring krever profesjonell og strategisk forstelse av bde marked, produkt, distribusjonskanaler og mye mer. Det er en kontinuerlig prosess hvor det kreves ekspertise. Mediebyrenes tradisjonelle rolle som forhandlere av best pris p TV er nok p vei bort, og kanskje vil markedssjefene kjpe mer direkte. Det betyr ikke at ekspertisen ikke vil kreves. Det samme med reklamebyrer, de som lager et sluttprodukt. At produktene forandrer seg er en utfordring for byrene, og de gode vil overleve fordi de har en knapphetsressurs: Kreativitet.

Profesjonalitet er gjre noe godt, og det er det folk misforstr nr de kaller det Sylvi og kompani gjr for amatrmessig, det er snarere tvert imot. Det er profesjonell bruk av et nytt medie med klare strategiske valg.

Det m distribueres

Det Sylvi har skjnt er gi budskapet der folk er. Folk er p Facebook og nettaviser. Nettavisene skriver om det hun gjr nesten uansett, men gjerne med vrier. Da vil hun snakke direkte, og svare direkte. Sylvi har skjnt det en vi hadde mte med i fjor hos DNB ikke hadde skjnt (uttalelsen var slik: Vi har mange beskende p vre sider i dag, mer enn nok og trenger ikke distribuere noe av det vi gjr). N skal det sies at det ikke er en holdning nok alle i banken har, men om det er det s vet jeg hvilken bank som ikke har den strste merkevaren om noen r.

For Sylvi har skjnt det. Hun er strre enn sitt eget parti p Facebook, og strre enn Erna Solberg, Hyre, Jonas Gahr Stre og Arbeiderpartiet sist uke - om man slr de sammen.

Et forsk p oppsummering

Former for kommunikasjon, og hvordan det lses kommer an p produkt og mlgruppe, samt hva man vil si. For noen vil en papiravisannonse vre riktig, mens andre br jobbe mest med innpakningen av produktet. Valgene som tas m tas med bakgrunn i hvem, hva og hvor.

S selv om den polerte reklamevideoen fungerte fint p TV, og kanskje fortsatt gjr det mot de som fortsatt ser TV s vil ikke det vre riktig lsning for video p Facebook. velge distribusjon er viktig, som man ogs ser i caset til Rema 1000 over. Det hjelper ikke ha noe godt si, og s det godt - om ingen hrer eller ser det. 

Hvis et mediebyr, en markedssjef eller en rdgiver i et selskap som skal selge deg en annonse eller en ny form for hva som helst mener det er det eneste redde br du ta den bermte klypen med salt. Slik er det ikke. Samtidig som det aldri har forandret seg s fort som det gjr n. Du m ogs forandre, og det er lurt prve noe nytt. At den digitale reklamebransjen, kjp av markedsfring p Internett, n er strre enn TV - og da den strste i Norge - er viktig for de fleste. Det betyr at mange smarte mennesker har valgt digital markedsfring, fordi det fungerer. Vi bombaderes med budskap hver dag, og derfor er det viktig skille seg ut med kreativitet og levere produktet der folk er. Til den millionen som leser Nettavisen hver dag. Til de hundretusener som bruker Snapchat hver time. Til de som sitter p Instagram 24 timer i dgnet. Og til de som henter papiravisen i postkassen, sjekker ut nye produkter i hylla og som hrer p hva naboen sier fr alt annet.

Markedsfring fungerer p Facebook, p Google og i en sikker og seris kontekst hos norske medier. Bare du velger gjre det riktig. Sylvi Listhaug lever like godt av oppslagene i VG, Nettavisen og Aftenposten som har flere lesere/seere enn hennes livesendinger, men hun gjr begge deler. 

Markedsfring er en helhetlig prosess. Hvor prosess kanskje er det viktigste ordet. Hos SNL defineres det slik:

forlp, utvikling; naturlig utvikling gjennom flere stadier

 

 

Derfor elsker jeg fotball

On the foreground a group of cheering fans watch a sport championship on stadium. One girl stands with his hands up to the sky. People are dressed in casual cloth.

Fotball. 11 spillere p to lag. En ball. En bane. Herlighet. Oppturer. Absolutt sorg. Fullstendig glede. 

Vi er mange. Oss som elsker fotball. Noen av oss elsker kun ett lag, og ignorerer alt annet. Noen liker en serie, og flger den i tykt og tynt. Andre elsker alt av fotball, og er like altspisende som en gjennomsnittlig gris. Uten sammenligning for vrig, selv om folk prver ofte nok p det.

Er du som meg har du hrt de forferdeligste av uttalelser: Det er bare en kamp. Det er bare et spill. Det er bare fotball.

Som med barn som vi frst lrer g og snakke fr vi sier de magiske ordene: Sitt ned og hold kjeft - s skal jeg forklare hvorfor, hvis du kan sitte ned og holde kjeft helt til kommentarfeltet. Hvorfor det har seg at vi elsker dette vidunderlige spillet. For det er greit vite, greit skjnne og greit ta inn over seg. 

Frst skal jeg likevel fortelle en kort historie. Den inneholder en fotballkamp, men den kan likevel for deg som ikke helt skjnner fotball vre et slags bilde som gir deg kontekst. 

Onsdag 25.mai 2005

I etterkant husker jeg ikke om vi landet p morgenen eller om vi kom p samme dag. Det eneste jeg husker godt er den endelse taxituren opp til stadion. I en stappfull taxi med en sjfr som i Norge ville mistet lappen fortere enn du kan smelte en is i Sahara var vi p vei til Atatrk stadion i sneglefart. Det som p norsk kalles mesterligafinalen skulle spilles. Lagene var Liverpool og Milan. Nettavisens grnder, Odd Harald Hauge, spurte meg om tippe resultatet. Jeg tippet med hjertet utenp brystet - Liverpool ville vinne 3-2. Han lo. Milan var klare favoritter, Liverpool skulle ikke ha noen sjanse.

Det fotballmessige skal du slippe f vre en del av. Alle oss som liker fotball husker den finalen, samme om vi liker Liverpool eller ikke. Det jeg vil fortelle om er hva som skjedde i pausen, og etter kampen. Litt fotball m du ha med. Liverpool s ut til g p tidenes flaueste tap da pausen kom. Man l under 0-3, og alt hp var ute. Man hadde blitt rundspilt, og da spurte Odd Harald om flgende: Hva ville du ofret for at Liverpool skulle vinne? Jeg svarte: Huset, jobben og karrieren. Samtidig nsket jeg g, det var for flaut. Jeg ble overbevist om bli.

Historiens slutt er at Liverpool vant. Det ble 3-3, og til slutt straffesparkkonkurranse. Etter kampen sa Odd Harald til meg: Du skal slippe ofre alt det, men du var nok ikke den eneste.

Hva er det som fr godt voksne mennesker til vre s fullstendig irrasjonelle?  

Flelser
Ved at vi kan leve oss fullstendig inn i noe som ikke er viktig kan vi f ut flelsene vi har inne i oss. Du grter kanskje av en skikkelig god film, eller blir revet med av en bok? Det samme skjer med oss som ser fotball. Som en kvinne jeg en gang kjente bedre enn n sa: Det er vel eneste gangen jeg ser menn klemme andre menn i s stor grad. Og da inkluderte hun pride-paradene.

Fare og spenning
Vi kan leve ut nsket om fare og spenning gjennom fotballen. Det gir oss en mulighet til ta en pause fra hverdagen med noe som vi - opplevd - fler som en fare for oss selv. Laget vrt kan tape. 

Historiene
Vi hrer p historier, forteller historier og bryr oss om historiene til spillere, til oss som s p og til og med p historiene til de som har spilt fotballspill. Historiefortelling er en eldgammel skikk, men fortelle nok en historie om hvor kjedelig avdelingsmtet var blekner mot mlet som Ben Woodburn nesten scoret. Det er rett og slett bedre historier hre og fortelle.

Underholdning
Vi trenger alle en pause fra hverdagen. Du ogs. 

Samhold
Det er oss mot dem. Mter du noen som liker det samme laget som deg er du automatisk kompis, venn eller venninne. Det er noen du kan forholde deg til, som er med i din stamme. Ryktene skal ha det til at vi har utviklet oss langt fra steinalderen, men vi er ikke s veldig langt unna. P tribunen finnes ikke landegrenser, religioner eller hudfarge. Du er med, eller mot.

Hjernebruk
Spr en fotballfan om hjemmestatistikken til laget den holder med s vil du sannsynligvis f utregninger som er langt over det du normalt ville f fram samme person. Fotballfans leser oftere nyheter enn andre er en annen interessant fakta. Og, ja, vi fr med seg de andre nyhetene ogs.

Inspirasjon
Fotballspillerne som leverer ekstreme ferdigheter under press er inspirerende for oss. Vi ser opp til dem, og vi blir motivert av se mennesker - som oss - klare det vi ikke kunne ha klart i fotball, men kanskje i vr egen jobb eller vrt eget liv? Kanskje vi kan klare snu familien fra 0-3 til seier? Kanskje vi kan snu bedriften vi startet fra absolutt konkurs til suksess?

Det finnes ogs flere grunner, og noen av dem blir kanskje delt i kommentarfeltet under av folk som ogs elsker fotball?

Uansett - liker du ogs fotball? Lik og del, da vel? Greit forklare folk at Premier League, La Liga, Serie A, innspurten i eliteserien, Champions League og mye mer starter n rett etter sommerferien.

Vil skjulte annonser avgjre valget?

Hacker lurking in the internet at dark

Det kan g mot et srdeles jevnt valg, og noen f stemmer kan komme til avgjre om partier kommer over eller under den magiske sperregrensen. Disse f stemmene kan bli pvirket av nye og moderne markedsfringstriks.

Nye underskelser viser at det som kalles dark ads p engelsk kan pvirke meninger, og f folk til skifte politiske standpunkt. P norsk er det enkelt oversette til mrke annonser, eventuelt mrklagte annonser. Men hva er det?

Tradisjonelt blir de fleste annonser publisert. Det vil si at de direkte eller indirekte er tilgjengelig for de fleste av oss.

Disse mrklagte annonsene er ikke allment publisert.

Annonsene p sosiale nettverk bruker ofte dine psykografiske data, det du mener og liker, deler og klikker p for tilpasse budskap helt ned til kun deg og bare for deg. Annonsene vises s ogs kun for deg. Ingen andre ser budskapet, det som p engelsk kalles unlisted post (eller upublisert p norsk). Ikke alle disse mrklagte annonsene bruker kun en person som mlgruppe, noen bruker strre mlgrupper (kvinner i Oslo under 30 r), mens andre igjen gr helt bredt ut (det sistnevnte er nok det aller sjeldneste). 

Konseptet brukes i stor grad av mange norske annonsrer p sosiale medier, i nesten alle tilfeller Facebook. Det kan vre s enkelt som t-skjorter med personaliserte budskap (I am a proud dad and Liverpool-supporter) til politikk. 

Det sistnevnte ble brukt i stor grad under valget i England. Kombinasjonen av disse annonsene, hvor budskapet ikke blir allment tilgjengelig - og dermed ikke kan faktasjekkes av noen andre enn kun den som fr annonsen, og falske nyheter og falske grupper slik som gruppen som brukes av utenlandske krefter for sverte Trine Skei Grande (hun er for eksempel nektet innreise til Russland, og var i norske nyheter rundt vedtaket om flyplassavgift som muligens ble brukt for kunne tjene penger p en slik falsk gruppe) gjr valgkampen vanskeligere sjekke. 

De mest lrde strides om hvor mye dette pvirker valget for eksempel i USA. Enkelte hevder at grunnen til at Trump vant var smarte nettkampanjer, mens andre tilskriver det helt andre ting. Det som er sikkert er at mrklagte annonser er et problem for reguleringsmyndighetene i Norge. Hvordan kan det sjekkes om annonser som kun mottager ser strider mot norsk Markedsfringslov? Det vil kun vre mottageren som ser annonsen, og da mottager som eventuelt m melde den til myndigheter. 

I Norge er det for eksempel ulovlig annonsere for gambling, men denne annonsen kom opp i bloggforfatterens feed i sommer. Samme hva man mener om spillmonopol i Norge s er det et eksempel p hvordan norske regler kan omgs, bde fordi man kun har en mlretting - muligens en til en (at kun jeg s annonsen) eller at annonsen kjres fra utlandet (slik de norske TV-kanalene med gamblingreklame gjr). Facebook har en pen dr for annonser, og det er ikke vanskelig manipulere for f ut det budskapet man nsker.

Hva skjer hvis et norsk parti gjr det samme? Eller noen med samme hjemland som Putin nsker f regjeringsskifte i Norge? Det vil verken vre mulig for norske reguleringsmyndigheter oppdage direkte, eller greit f en oversikt for noen eksterne. 

Norske (og utenlandske) annonsrer bruker allerede dette trikset, men de aller fleste norske annonsrer styrer sine kampanjer med relativt hye etiske retningslinjer. Om mlet ikke er selge deg mer lettmelk, men srge for en mer vennlig regjering for politiske standpunkt fra et land uten demokratiske prinsipper slik vi kjenner det i Norge er det ikke sikkert etikken like hyt.

Russiske myndigheter brukte sosiale medier for spionere p Macron i Frankrike, og det har ogs vrt mange problemer med falske annonser som prver hente ut enda mer informasjon om deg fra Facebook. De mrklagte annonsene kan vre forsk p skalt fishing, alts stjele informasjon om deg (slik de mange falske profilene kan vre). Enten det er kuponger for gratis kaffe, en ny tjeneste som er bedre enn Netflix som tilfeldigvis har litt thailandsk beskrivelse eller hacking slik russiske myndigheter gjorde. 

S br du vre skeptisk til annonser p sosiale medier? Utvilsomt. I hvert fall annonsene som virker litt for gode til vre sanne. Hovedregelen er ogs p Facebook at det som er for godt til vre sant som regel er det. De mrklagte annonsene kan hende ikke kun pvirker din mening, men kan ogs gi deg alt fra virus til datatyveri. S m norske myndigheter jobbe med en oppdatert markedsfringslov for ta inn over seg nye hverdager i en stadig mindre oversiktlig verden med kt antall internasjonale aktrer med andre spilleregler enn det vi er vant til her til lands.

 

Les ogs: De 10 tingene som kan delegge Facebook

 

Kjre bestefar i Asker som nsker at min familie skal utsettes for terror

Portrait of a senior man on a white background. http://s3.amazonaws.com/drbimages/m/rl.jpg

Tidligere i sommer skrev jeg et innlegg hvor jeg ba folk som ikke var ekstreme p venstre eller hyre side om oftere si hva de mente, og slo ogs et slag for at flere burde si fra. Du kan lese innlegget her: Du skal ikke godta alt

Innlegget har hatt nrmere 25 000 lesere, men en del ble forarget.

En av kommentarene var en bestefar fra Asker. Han mente jeg ikke skjnte hva som egentlig var i ferd med skje. Blant annet at svenske tilstander var at festivaler i Sverige ble avlyst fordi "muslimene rett foran senen flokker seg rundt 13-16 rige jenter og voldtar de slik at ingen andre kan se hva som skjer" (direkte sitat). Det er en ytring som du kan f st for. Jeg anbefaler deg lese denne kommentaren jeg skrev om definisjon av fakta i DN tidligere i sommer.

Det er i det videre avsnittet det gr for langt for bestefaren:

S syns jeg du og dine likesinnede eller noen i din familie burde bli det neste offeret 

Sannsynligvis hjemme huset sitt s mener bestefaren at min familie burde voldtas eller utsettes for terror fordi jeg tror det er smart at vi hrer litt p de som er veldig sinte, redde (som du nok er ogs) og at vi ikke dmmer folk p bare en ting. Det er for eksempel mene nikab er feil uten at man er rasist, og at vi samtidig ikke skal godta noen form for diskriminering. Leser du innlegget mitt p nytt, lurer jeg p hvorfor du ble s sint at du mente at min familie burde voldtas.

Du kan trste deg med at akkurat som jeg ikke vil akseptere at noen ikke flger lovene vi har vedtatt i Norge om man velger bo i Norge s mener jeg den regelen ogs passer for deg. Derfor vurderer jeg  anmelde din kommentar til politiet som en trussel. 

Det kan vre du ikke mente det med at min familie burde voldtas. Likevel er det ikke sikkert at alle som leser det skjnner det. Noen som lar seg pvirke litt for lett. Som ogs bryter norsk lov, slik du gjorde da du gikk alt for langt over streken. Som er s sinnsforvirret at de mener at det er en god ide.

A chi fa male, mai mancano scuse

Jeg str for vrig for det som innlegget opprinnelig skrev: Vi som ikke har de ekstreme meningene m ta kommentarfelt og debatter tilbake. Vi m like og dele de tingene vi faktisk mener. Hvis ikke vinner kun de mest ekstreme meningene fram.  Les mer om det her: De 10 tingene som kan delegge Facebook

Les ogs: Hatet mot Trine br opprre oss alle (Adresseavisen)

De 10 tingene som kan delegge Facebook

Astanbul, Turkey - July 23, 2011: Hands holding a smartphone with mobile version of Facebook site. Facebook is a social networking website, owned by Facebook, Inc., for free access. It is the second most visited site in the world, preceded only by Google. The smartphone is a Sony Ericsson XPERIA arc.

Etter en helg med flere titalls falske venneforesprsler med nske om spre porno og virus er det greit ta en liten pust i bakken. Det er ikke bare de falske venneforesprslene som kan delegge for godstoget Facebook.

Les ogs: Se opp for falske venner p Facebook

1. Svindel, porno og virus

En stor lekeplass vil alltid kunne bli delagt av at noen ikke flger spillereglene, eller prver utnytte denne. Snudd litt i en slags virkelighetens liv-scenario: Med en gang noen begynner selge narkotika p lekeplassen er det ikke like interessant sende barna dit for leke. Facebook har et stort problem med svindel, porno og virus spredt gjennom falske venner, falske profiler.

2. Falske nyheter og konspirasjoner

Det at Facebook er en yngleplass hvor alle kan publisere, dele og like medfrer at mye rart ogs blir delt, og likt. Slik som konspirasjonsteorier om 11.september eller vaksinetull fra folk med litt for mye aluminiumsfolie p hodet. Fordi Facebook er en demokratisk plass, hvor alle stemmer i utgangspunktet er likt (eller som de n sier: En plass for nre venner og familie) s kan Washington Poster f like mye fart som Washington Post...

3. Det ekstreme belnnes

Ser du p Nettavisens ukentlige oversikt over partienes gjennomslagskraft i sosiale medier er det ikke vanskelig se at det ekstreme, det som er litt p sidene, belnnes mest. Hvis det alltid er de harde ja og de harde nei som vises, s er det vanskelig for folk flest - som befinner seg mer i midten - fle seg hjemme.

4. Nyhetsfeed uten interesse

Stadig flere prver komme seg best mulig i din nyhetsfeed. Lik og del. Kommenter! Frre deler det Facebook nsker seg mer av: Ting med nrhet til venner og familie. Hvis hele feeden blir bare uinteressant dill fra organisasjoner og selskaper, kommer vi ikke da til heller snakke med hverandre? (Ikke at det er noe problem, selvflgelig)

5. Hacking og manipulasjon

Fordi stadig flere forholder seg til Facebook som nyhetskanal blir det fristende for folk misbruke plassen til legge ut sensitiv informasjon, manipulere likinger og delinger og annet for oppn politiske fordeler. Slik som da, etter all sannsynlighet russiske hackere, prvde pvirke valget i Frankrike. Da var Facebook raskt ute med mange filter, men hva med mindre land? Hva med det som ikke er s enkelt oppdage?

6. Strrelsen betyr angrep fra myndighetene

Google har ftt sine bter fra EU, og store selskaper blir gjerne brutt opp. Enten de vil eller ikke. Med s mye data som Facebook samler om oss, bde nr vi er p deres nettverk og utenfor s vil myndighetene med press fra mange prve kontrollere, og redusere makten.

7. Vi engasjerer oss stadig mindre

... og det er helt naturlig, skal vi tro psykologer. Vi selvsensurer, og bidrar mindre. Alts er mindre sosiale. Er vi mindre sosiale blir det ikke et veldig sosialt nettverk etter hvert. 

8. En inngjerding hvor du er plattformen

Facebook bruker deg som sin gratis plattform for vise reklame. Det er dine private bilder og din verden. Der nettet ellers er pent, er Facebook en walled garden.

9. Vi lever ikke i 1 verden

N er ikke Facebook det frste selskapet som driver business i mange land, men Facebook er det frste selskapet som har kontroll p den strste distribusjonskanalen av innhold i mange land. Som det sies i filmen med edderkoppmannen: With great power comes great responsibility. Problemet til Facebook er at selskapet ikke nsker ta rollen som FN, selvflgelig nok. Det klarer knapt FN selv, men det operere samme plattform i et land hvor kvinner ikke fr lov til kjre bil som et liberalt land som Norge er nesten umulig.  

10. Det neste store

Microsofts neste store revolusjon er ikke et brukergrensesnitt, men ikke noe brukergrensesnitt. Slik vi bruker datamaskiner, kunstig intelligens og annet n er ikke slik det er i morgen. Facebook passer for i dag, og kan selvflgelig ogs klare bli det neste store. Med den makten selskapet har n har selskapet alle muligheter. Det har ogs selskap Y. Det neste Facebook startet av en nerdete fyr p en eller annen skole med delvis gode sosiale antenner.

Les ogs:

14 grunner til at Facebook er livsfarlig for din bedrift

Det er livsfarlig stole p Facebook

Nr skal Facebook skjerpe seg? 

 

Se opp for falske venner p Facebook

Falske profiler er et stort problem for Facebook, men kanskje mest av alt for deg.

Du fr stadig nye venneforesprsler, men de som s gjerne vil vre din venn er falske profiler. Falske profiler som gjerne vil lokke deg inn p sider du ikke br inn p eller hente ut informasjon om deg. Oppdatert: Problemet er sterkt kende. Kommentar fra Facebook nederst i innlegget. 

Etter et sprsml p gruppen Stort og smtt om sosiale medier om flere opplevde f falske venneforesprsler ble det over 100 svar raskt. Problemet var noe flere opplevde, gjerne daglig.

- Jeg fr mest fra menn fra arabiske land og unge jenter med tvilsomme profiler

- Minst en i dgnet.. 

- Jeg fr ogs flere hver uke. Bde av porraktige ungjenteprofiler og av pensjonerte militrmenn. 

De vanligste henvendelsene er fra relativt lettkledde kvinner, eller for en del kvinner - lettkledde menn. 

Hvorfor?

En av grunnene kan vre det som p engelsk kalles catfishing. Mlet er komme i kontakt med personer som drmmer om en partner. Etter hvert brukes kontakten for svindle. Varianten er variasjoner av det som flere kjenner som Nigeria-svindler, lovnader om at du kan tjene masse. En annen grunn er ren reklame for nettsider, gjerne av delvis tvilsom art. Den fjerde gruppen er store nettverk som selge falske likes til Facebook-sider og pages. 

Falske profiler brukes ogs for promotere politiske agendaer, slik det har blitt oppdaget i Serbia. Mange av disse profilene er roboter, bots, som opprettes for   like spesielle budskap.

Tall fra Facebook selv sier at mellom 5 og 6 prosent av profilene p deres nettverk er falske. Det vil si, om man ogs bruker Facebooks tall for antall ploggede daglig, at det er nesten 120 millioner profiler som ser ut som aktive hver dag som er falske. Eller rundt befolkningen til Japan.

I april mente Facebook at de hadde lansert nye verkty for stoppe falske profiler. Det var ogs bakgrunnen for sprsmlet: Var problemet borte? 

Falsk profil som nsker f trafikk inn p side som promoterer dating av ymse slag.

Svaret er nei. Sannsynligvis vil du ogs oppleve dette, og her er noen ting du br sjekke:

Begynn med det enkleste sprsmlet: Er dette noen jeg faktisk har mtt?

Er svaret nei br du virkelig vurdere om dette er noen du br vre venn med. 

Klikk inn p profilen. Er dette en profil som har vrt oppdatert over tid, eller er det bare noen f ganske like bilder? Hvis det siste er det etter all sannsynlighet falsk.

Hvor mange profilbilder har den som spr om bli venn? Er det bare ett kan du dobbeltsjekke dette bildet ved ta et bildesk p bildet. Falske profiler har som regel stjlet bildet fra et sted. Slik tar du et bildesk: Lagre bildet p din egen telefon eller datamaskin, dra det opp i skevinduet til Google eller klikk p bildeikonet i skevinduet. 

De siste tingene du kan bruke som test er sjekke vennene profilen har. Er dette folk du kjenner? Er det kun noen f? I tillegg kan du sjekke tagging, er personen tagget i bilder fra andre? En siste test er google navnet. Med disse sjekkpunktene skal du klare finne ut om en profil er falsk, og er den det br du rapportere den til Facebook. Uansett br du alltid avsl foresprselen, og slette den.

De som sender deg venneforesprsler ser ikke hele din profil, for vrig, kun det du har valg dele offentlig. Det du likevel kan vurdere er gjre din egen venneliste skjult. Det gjr du ved klikke p venner, og s p blyanten og velge at kun du ser din egen venneliste. Det hjelper deg om noen prver n deg med venner samtidig (fordi du lettere takker ja til en profil som har felles venner). 

Under skrivingen av denne bloggposten har problemet eskalert. I lpet av fem minutter har tre falske profiler prvd bli venn. Av den type som under: 

Det problemet er ogs meldt inn av flere i den store gruppen om sosiale medier p Facebook, og enkelte melder inn opp mot 20-30 falske venneforesprsler kun sndag 23.juli. Mandag morgen er det stadig like stort problem, og selv om det kanskje kan vre greit finne ut hvem som er falske ved flge rdene over kan det for mange vre svrt plagsomt.

Oppdatert: Ett tips kan vre begrense venneforesprsler til kun "venner av venner"

Facebook er kontaktet om problemet, og det ventes p svar om det er skjedd noe som skulle tilsi en kning i falske henvendelser. I svaret henviser Facebook til en skepsis til at "mange melder om et problem," men sier at falske profiler er noe Facebook tar alvorlig. Presstalsmann, John Mnster, svarer slik i en mail (direkte fra hans dansk):

- Det korte af det lange er, at falske profiler selvflgelig er noget vi tager alvorligt. Vi har en politik, der tilsiger, at folk skal bruge deres rigtige navn p Facebook, og vi stiller vrktjer til rdighed, s det er let for vores brugere at rapportere profiler, som de vurderer er falske.
 

 

Hva er godt innhold som har effekt i markedsfring?

God innholdsmarkedsfring treffer mlgruppen i riktig modus med riktig innhold. Slik Hakkebakkeskogen Filmstudio i Dyreparken. En tretti minutters "reklame" for hvordan filmen ble laget som oppleves for alle som srdeles god underholdning, informasjon og noe man gjerne vil se igjen.

Innhold i seg selv gir ikke nsket effekt, her er noen tips for velge riktig innhold for markedsfring.

Dette er del 3 av sommerkurs i innholdsmarkedsfring. Kurset er en sttte for boken Praktisk innholdsmarkedsfring, men kan selvflgelig leses uten boken med utbytte.

Les del 1: Hvordan starte med content marketing?

Les del 2: 17 tips for visuell content marketing

Vi mennesker er ikke samme person 24 timer i dgnet. For det frste, og mest penbare, sover vi en del av det dgnet. For det andre skifter vi modus, interesse og fokus flere ganger i lpet av en og samme dag. Vi har ogs svrt forskjellige interesser i lpet av en uke, en mned og ett r. P ferie er vi noen andre enn vi er p jobb, i familiesammenheng noen andre enn den vi er sammen med venner. Selv om personen er den samme vil effektive markedsfringsbudskap vre forskjellige basert p modus.

Frste steg i velge riktig innhold er fokusere p person. Hva er det mlgruppen nsker, trenger og tenker p? 

Klatremus forteller om filmen Dyrene i Hakkebakkeskogen
Nr Klatremus forteller hvordan Qvist laget filmen s er det god reklame for firmaet og filmen, men ogs god informasjon som er underholdende presentert.

Kort oppsummert er vi relativt egoistiske i vr tankegang som mennesker. Fokus er som regel eget liv, arbeid, familie, fritid og p jobb oftest vr egen posisjon. Har du boken kan du kikke p side 222 for en oversikt over hvordan vi mennesker tenker. Har du ikke boken s er det like greit bare tenke at det er egosentrisk.

S nr Venstre drar Norge rundt sommeren 2017 som et ledd i valgkampen med fokus p grndere er det ikke noe som appellerer til oss p feriemodus. Selv de av oss (dere som eventuelt leser dette) som faktisk kanskje driver en liten bedrift, eller starter noe selv, har feriemodus. Vi har satt over p familiemodus, egen tid og selv med egen bedrift er det langt unna hovedfokuset vrt. Ikke det at budskapet ikke kan fungere, men det er en lengre jobb f oppmerksomhet.

Helt omvendt kan en sak om hvordan barn kan sove lengre med riktig bleie vre perfekt innhold p sndag morgen. Mlgruppen som er vken, for eksempel fra 05.00-07.00 p en sndag morgen er som regel ikke frivillig i gang med mating, skifting og trilleturer. En time ekstra svn er ikke langt fra noen hovedfokus.

Etter ha kartlagt modus er det smart sjekke hva slags innhold som mlgruppen i dag konsumerer, og i hvilken form. Det finnes utallige former for innholdsmarkedsfring (det er bare kikke p side 123-192 i boken eller bare registrere at det er en del sider), og ikke alle former fungerer like bra til alle.

Skal du n en mlgruppe som leser mye blogg er kanskje blogg riktig, men skal du n mlgruppen som fortsatt lever i en villfarelse om at blogg kun er noe 19 r gamle kvinner skriver br du muligens velge en annen form.

Er din mlgruppe avislesere (det vil i praksis si pensjonister) p papir s bruker du papir, og papiraviser. I tillegg etter at presentasjonsvalg er gjort, alts om det er en blogg, Instagram, papiravis, lyd eller noe annet, s er det smart sjekke hva slags innhold p disse formene som mlgruppen liker. Sagt p en annen mte er det like mye variasjon p YouTube som i verden ellers. En video p YouTube er ikke svaret, man m ogs svare hva slags video.

Det siste er at innholdet m passe med merkevarestrategien. Ikke alt innhold er direkte omtalende av bedrift, produkt eller tjenester - men alt innhold m passe inn i merkevarens kommunikasjonsstrategi. Er den familievennlig er det dumt lage korte skrekkfilmer, for eksempel. 

Lykke til med innholdsmarkedsfringen. Du fr oppdaterte tips p denne Facebook-siden. 

Derfor er det s lite innovasjon i kardemommelandet vrt

Det skapes ikke mye nytt i Norge. Vi klarer ikke utnytte at vi er en kunnskapsnasjon med god konomi for lage store ting utenfor det som allerede er stort (Statoil, Telenor og DnB). Mest av alt klarer vi ikke skape de nye, sm bedriftene.

Vi er langt bak vre naboland i innovasjon. Sverige er rangert som verdens nest mest innovative land av Bloomberg, mens Finland er p 5.plass og Danmark er p 8.plass. Norge er p en 14.plass. 

Den norske giften for innovasjon er en cocktail av gode intensjoner, urgamle holdninger, risikoaversjon, konomisk fedme og inngrodde tnegler i form av jantelover. Nr det kommer p toppen av for lite privat investeringskapital er det vanskelig for de nye, norske selskapene vokse fram.

Lyset i enden av tunnelene er at det kan vre indikasjoner p at noe er i ferd med snu. Halvveis drlige tider i oljebransjen har hjulpet p farten, men mest av alt er det kanskje mange nok innlegg i DN eller unge nok folk p vei inn i styre, stell og ledelse.

I Dagens Nringsliv 20.juli kan man lese at teknologistudentene er i ferd med erstatte konomer. I banker. Skolen for risikoaversjon blir byttet ut med utviklere som er vant til prve, feile og finne ut nye mter lse utfordringer p istedenfor prve lage sirkelen stadig mindre for f minst mulig risiko.

Selvflgelig vil det ta sin tid fr styrene har byttet ut nok sivilkonomer med annen kunnskap, at ledere ikke bare vurderes ut fra deres evne til redusere risiko og faste kostnader, og at forretningsplaner blir erstattet av vurderinger av forretningsider. 

Samtidig har vi som nasjon et problem med konomisk fedme. Vi har det s godt at det er vanskelig f nok sult til mtte lage noe som ikke finnes. Sttteordningene som lages er som oftest politiske redskap for beskytte noe eksisterende, istedenfor det helt nye. Samtidig vil aldri sttteordninger vre nok siden hinderet som oftest mtes er mangel p investeringskapital. Investeringer som ikke kommer fordi det er for mange hindre. Eller har Norge for drlige ider? Neppe. 

Det vi har for mye av er redsel.

For klare mer innovasjon m styre, stell og ledelse ta tre ting inn over seg:

1. Risiko m tas

For bruke eget eksempel hadde vi en gigantisk diskusjon i Nettavisen for noen r siden. Innovasjonsavdelingen hadde sammen med andre inntekter-avdelingen utarbeidet en ny samarbeidsform med vre to strste annonsrkunder. Salgsavdelingene var i harnisk. Det var for mye risiko. For farlig. konomi var enig, men det ble gjort likevel. Med hell. Sportspill ble en av de strste suksesser. 

2. Lov feile 

En gjennomgang av tidligere planer og forslag til ledergruppene i Nettavisen avslrer at de siste ti rene har det vrt foresltt mellom 60 og 70 nye prosjekter. Noen av dem har fusjonert inn i hverandre, noen har blitt redusert og blitt en del av noe eksisterende. Mesteparten har likevel vrt feilsltte ting, og de store tingene har startet som sm. I en plan for noen r siden stod det flgende "Vi br satse p shopping direkte p vre sider, samt p markedsfring gjennom tekst." I noen f linjer til var konklusjonen at det skulle settes av et halvt rsverk i noen mneder. I dag er denne avdelingen omtrent halvparten av vre inntekter. 

3. Id, ikke plan lages av personer og ikke komiteer

Det er sjeldent det er ledergruppen p seminar eller fellesmtet med alle ansatte som kommer opp med de gode idene. Det kommer fra nesten hvor som helst, men fra personer som m f tid og rom til utvikle konsepter. S lenge det er et konomisk fundament i iden.

The reasonable man adapts himself to the world; the unreasonable one persists in trying to adapt the world to himself. Therefore all progress depends on the unreasonable man (George Bernard Shaw)

I unnfangelsesfasen kan man vre utro med mange konsepter, og spre fr rundt omkring. Nr konseptet, og iden fdes s m den f tid til f bde opplring, oppdragelse og vokse opp.

Vi lever i et kardemommeland hvor folk er snille, greie og gjr som de vil. Men i innovasjon m man noen ganger bryte regler for komme fram til nye ml. Lykke tiL!

Les ogs: 10 bud for innovasjon

Ekstrem viktig informasjon til alle som kjrer bil i sommer

driving car on highway, close up of hands on steering wheel

Ved hjelp av observasjon p norske veier er det oppdaget et stort problem som er spesielt utbredt blant en del biler. Problemet er av en slik art at det heldigvis kan lses veldig enkelt.

De fleste observasjoner av problemet skjer i og rundt rundkjringer, men kan ogs sees med svrt jevne mellomrom ved avkjringer og p parkeringsplasser.

Fenomenet er selvflgelig manglende blinklys. Du vet de oransje lysene p sidene av bilen, bak og foran som skal indikere retningsforandring for bilen.

Trafikkreglenes paragraf 14, del 2 sier flgende:

Ved svinging eller annen vesentlig endring av kjretyets plassering i sideretning skal det til veiledning for annen trafikant gis tegn

N er det muligens slik at nyere biler ikke har lys som tolker det som en vesentlig endring av kjretyets plassering svinge inn p ny vei, ut av en rundkjring eller inn p en parkeringsplass. Muligens er det ordet vesentlig som er vanskelig - det betyr stor eller viktig. Lysene kan kanskje ikke sl seg p? 

Det er selvflgelig litt vanskeligere med rundkjring (det flgende er sakset fra Statens Vegvesen):

Dersom du skal til hyre ved frste avkjring, gis tegn til hyre i god tid fr du kjrer inn i rundkjringen. Nr du skal ut av rundkjringen ellers, blink til hyre nr du er p hyde med siste utkjring fr du selv skal ut. Dersom du skal ut til venstre for der du kjrer inn, kan det i enkelte tilfeller vre til informasjon for andre trafikanter at du gir tegn til venstre fr du kjrer inn i rundkjringen

Det er vel ogs slik at det for elektriske biler, kanskje spesielt Tesla, at det er litt lite batteri for faktisk f lysene til virke.  

Uansett, det er tre mulige mter fikse problemet p - hvis dette oppstr. 

1. Fjern hnden fra mobiltelefonen, fr den til spak ved siden av rattet.

2. Dra den opp eller ned

3. Gjenta 1 og 2 hver gang du kommer i en situasjon slik trafikkreglene tilsier

Stres store tabbe

Boss highlighting mistake
Licensed from: phovoir / yayimages.com

Det er ikke lurt late som om man er noen andre enn den man er.

Jonas Gahr Stre mener han ligner p den nye franske presidenten Emmanuel Macron. Svar p pstanden kom raskt.

 

 

Ser man bort fra det politiske er problemet sammenligne seg med noen andre i markedsfringssammenheng bde vanskelig og ganske lovregulert. I forskriften om sammenlignende reklame heter det flgende i paragraf 3:

Sammenlignende reklame er bare tillatt forsvidt gjelder sammenligningen nr flgende vilkr er oppfylt

a) den ikke er villedende
f) den drar ikke urimelig fordel av den anseelse som er knyttet til en konkurrents varemerker, handelsnavn eller andre kjennetegn, eller av konkurrerende varers geografiske opprinnelsesbetegnelse (renommsnylting)
 

Godt fiske i Gryllefjord i dag🐟

Et innlegg delt av Jonas Gahr Stre (@jonasgahrs)

 

Portrait officiel. Soazig de la Moissonnire / Prsidence de la Rpublique

Et innlegg delt av Emmanuel Macron (@emmanuelmacron)

N er det vel greit si at kanskje ikke sosialliberale Macron i Frankrike konkurrerer med sosialdemokraten Stre i Norge. Det er litt som si at Peppes Pizza er en internasjonal brysom konkurrent for Pizza Hut. Det er dog to veldig forskjellige ideologier, og det er nok sannsynlig at Macron nok ville hatt mer til felles med sperregrensefantastene i Venstre.

Det er en ting. Det andre er det at sammenligne seg med andre er vanskelig i markedsfring, selv nr det gjres riktig. Nr Gahr Stre velger sammenligne seg med en statsleder som vil kutte offentlige ansatte, redusere skatter, vre aktiv i EU-medlemsskap, gjennomfre store reformer for redusere det offentlige og mye mer virker det kanskje for kjernevelgeren til sosialdemokratiske Arbeiderpartiet noe rart.  Macron har sagt direkte at han ikke er sosialdemokrat, men liberal. Han er for et fritt marked og er en sterk miljforkjemper. N kan det godt vre at Jonas Gahr Stre str for alle disse tingene personlig, men hans parti gjr det ikke.

Akkurat slike sammenligninger gjres ofte av merkevarer. I forsk p henge i skjrtekanten p mote, andre populre varemerker eller trender kaster man seg over det uten tenke p at det ogs kan gi andre ting enn positive ringvirkninger. Slik som da Abercrombie & Fitch skulle feire det som kalles asian-pacific heritage month lanserte rasistiske t-skjorter eller da Mazda fant ut at det slenge seg p miljkjret med sin nye SUV var smart og sponset filmen - Lorax - som handlet om hvordan oljeindustrien dela verden (dog indirekte). Ekstreme eksempler? Ja, men det sammenligne og bruke andre har ringvirkninger.

Hvis Stre virkelig er som Macron - skal da AP bryte med LO? Skal AP jobbe for mindre statlig styring? 

Problemet er at vi mennesker ofte legger mer i sammenligninger, og mer i hvem og hva folk er enn det som kan skinne gjennom p overflaten. Hvis en merkevare, i dette tilfellet Stre, sammenligner seg med en annen merkevare, i dette tilfellet Macron, s vil vi nesten alle ha individuelle tolkninger av det. Derfor prver de fleste merkevarer bygge et unikt fotavtrykk, og kun de aller minste prver sammenligne seg ved kopiere innpakning, smaker eller utseende. kaste seg etter andre er trikset de mest userise og kopiene velger gjre, og som regel ikke med srdeles godt utfall. 

Finnes det gode markedsfringseksempler p folk som har klart slike sammenligninger? Jada, men da oftest ved vre noe helt annet. Slik Wendys gjorde med sine burgerkonkurrenter i Burger King og McDonalds. 

 

 

17 tips for lykkes med visuell content marketing

Girl standing on the Trolltunga and laughing
Foto: Istockphoto, Oleh_Slobodeniuk

Ett bilde kan si mer enn tusen ord. Her er sytten tips for lykkes p Instagram og andre plattformer med visuell content marketing.

Dette er del 2 av sommerkurs i innholdsmarkedsfring. Du kan lese del 1 her: Hvordan starte med content marketing?

Serien er laget som sttte til boken Praktisk innholdsmarkedsfring, men kan fint leses uten ha boken. 

1. Srg for at du kjenner kjernen til merkevaren

Uansett hva slags innhold du skal lage er det viktig kjenne til merkevarens kjerne, hva er ryggraden og historien bak. Et godt eksempel er Burberry Brit p Instagram som bruker sin britiske kjerne, ryggrad og tankemte for kommunisere visuelt. Bildet over er fra deres Burberrysummertime, sommeren 2017. Burberry er gjennomfrt britiske i sin vremte, ryggrad og kjerne. Fra de frste jakkene de lagde for britiske militre som ble brukt i skyttergraver til vesker, skjerf og annet. 

2.  Bruk riktige farger

Vi mennesker reagerer forskjellig p forskjellige farger. Disse reaksjonene er ogs kulturelt betinget da forskjellige farger har forskjellig betydning basert p hvor du er i verden. Fargene pvirker ogs i hvor stor grad vi stopper opp, gjr handlinger og bringer til bords forskjellige flelser for det vi ser. Rd er for eksempel en emosjonell farge som gjr at vi tar avgjrelser raskere. (Har du boken kan du kikke p side 243 for en oversikt over hvordan vi reagerer p de vanligste fargene).

3. Ikke velg kun vakkert

Det er ikke ndvendigvis slik at vakre bilder er det som gir best effekt. Dog med unntak for sosiale medier som er laget kun for vakre bilder (ja, vi snakker Instagram). Vi husker ting vi har sett fr, og ting som er spesielt og annerledes. Og ett av de naturlige mlene til markedsfring er at det huskes.

4. Bruk kjente situasjoner

Vi elsker se ting vi er kjent med, og bilder som gir oss en eller annen form for gjenkjenning - kanskje aller helst gjenkjenning av den vi tror vi er eller den verdenen vi tror vi lever i vil vre bildene med mest effekt.

Bilde av Vladimir Putin som ser ut som om han er p en seddel som kan vre amerikansk dollar.
Bildetekst br indirekte beskrive bildet, men ogs gi litt ekstra informasjon. Slik som at bilder i svart/hvitt oftest sees p som pynt.

5. Bruk tekniske finesser og fakta

Bilder p digitale medier br tagges, alt-beskrives og bilder nesten uansett hvor m ha bildetekst og fotograf. Sjekk ut mulighetene der ditt bilde skal publiseres, og gjr det skikkelig. 

6. Husk mennesker

Vi elsker mennesker p bilde. Enkelt forklart fordi vi selv etter all sannsynlighet er det. Om du da ikke er Googles robot som leser dette for indeksere dette i en skemotor. I s fall: Hei, robot. Mennesker i situasjoner som vi kan kjenne oss igjen i er to fluer i samme smekk.

7. Bruk drama

Bilder med innebygget drama, der noe skjer fungerer srdeles godt. Vi er iboende historiefortellere i hodet vrt, og ser vi et bilde vi kan skape en historie til vil vi lettere huske bildet. 

8. Husk flelser

Hvis et bilde, en video eller en grafikk fr oss til fle noe blir det mer reaksjon.

9. Unng bilder alle bruker

Skalte stock-fotos. Det m alltid vre siste utvei. 

10. Ikke stjel bilder fra andre

Sjekk at du har lov til bruke bildene du bruker

11. Husk hvor du er visuell

Det er forskjellige regler og kutymer p forskjellige sosiale medier. Tilpass innholdet til der du publiserer.

12. Stay on target

Som man sier i Star Wars. Ikke alle ting du gjr vil f mange likes, men husk fortsett med din visuelle strategi. Enten det er p papir eller annet.

13. Skal bildene vre levende m du tenke storyboarding

Oppmerksomhet m skaffes fort og direkte

14. Vr personlig om du kan

15. Bruk infografikk for fakta

16. Bruk tekst rundt det visuelle

Hvis ett bilde sier tusen ord kan ett ord ekstra bli enda bedre.

17. Gjenbruk

Det siste tipset er det som kanskje glemmes oftest. Throwback your content, bruk det igjen hvis det fungerer godt. Oppdater det som m oppdateres.

Dette er del 2 av sommerkurs i innholdsmarkedsfring. Du kan lese del 1 her: Hvordan starte med content marketing?

Serien er laget som sttte til boken Praktisk innholdsmarkedsfring, men kan fint leses uten ha boken. 

13 turister vi alle hater

wainting for a siesta

Det er endelig sommer. Vi kler p oss shortsen fra i fjor i hp om at livvidden ikke har kt, og at solen skal dukke opp. Feriepengene er kanskje allerede brukt opp p den utsatte regningen fra bilverkstedet, men du yner likevel hp om at kredittkortet skal holde helt ut til lnnen kommer alt for sent i august. 

Livet er spass solfylt at du m bruke solbriller. Det er bare ett problem, eller snarere 13 problemer. De tretten turisttypene som kan delegge selv den herligste solnedgang p Bali, rekeaften i Grimstad eller utepils p Bryggen. 

1. Sykkelturister

Disse folka som sykler rundt med partiboka til MDG mens de prver redde verden ved sykle fra A til okkuperer bde flere bilplasser p ferjene samt halve veien i sin higen etter ha noe fint vise fram p sosiale medier. Den andre typen sykkelturistene er de gjkene med tolv sykler teipet til taket p bilen som alltid forviller seg inn p veiene med makshyde 2,5 meter og m snu i ken. Kan dere ikke bare sykle i egen hage eller i skogen?

2. Tyske bobilturister

Vi skal ikke gjre som Basil Fawlty i Hotell i Srklasse. Det vi skal nevne er hvordan de monstrene av noen biler okkuperer veiene vre, hvordan freren av bilen bruker egne lover og regler ved dasstmming og hvordan de kriger seg til plass p hver rasteplass som om det er en del av deres lebensraum. Raus, raus!

3. Svensker

Her er greia: Vi drar til Sverige for billig bacon og sprit. Byttet er at dere ikke pakker med dere nok Wasa-knekkebrd til overleve en okkupasjon (ja, vi vet dere ikke vet hva det er) nr dere besker oss. Greit? Som mini-tyskere br dere vre flinke nok til flge vre regler, steste bror.

4. Japanere

Trenger dere ta bilde av og filme absolutt alt som finnes mellom jord og himmel? M dere alltid g i flokker s store at det virker som en fuglemigrasjon? All re til dere for dra s langt, men s morsomt se p hjemmefilmer er det vel ikke?

5. Backpackere

Skal vi gjre en avtale? Hvis du ikke har rd til dra p ordentlig ferie s la vre. Vi andre som har betalt billett p samme tog, m g i samme butikk som deg eller vre i nrheten av din noe interessante lukt skulle nske vi ikke var det. Klipp deg og f deg jobb.

6. Smbarnsfamilier

Dine utrolige snrrunger trenger ikke en dannelsesreise til Roma, og har ikke noe behov for enda flere leker p et allerede overfylt barnerom fra Hamleys i London. Siden du verken har vurdert gi de verken barneoppdragelse eller lre de konseptet innestemme er det mye bedre om du velger dra p ferie et annet sted. I hagen, for eksempel. 

7. Miljnisser

Hvis du m ha vegansk kortreist fair-trade kongle p togturen til Roma s kan du vel egentlig smre matpakken din selv? Dine fnys over mot oss som nyter en skikkelig deilig hamburger med avokadomos kan du holde deg for god for. 

8. Miljsvin

Du trenger ikke la bilen st p tomgang mens du fyller diesel, kjper engangsgrill og litt mer Cola p bensinstasjonen. Det er heller ikke slik at alt utenfor vinduet er sppelkasse.

9. Bygdefolk

bli vettaskremt av Fjordkraft-selgere, stirre forundret p folk som ikke gr i helt samme Felleskjp-dress eller aldri vurdere g utenfor Karl Johan i Oslo. Bygdefolket i byen p ferie er en prvelse for alle som faktisk bor i byen. Kjp billett p mobilen, din inngrodde sauebonde! 

10. Byfolk

plukke all moltekarten, kjre rett gjennom beiteomrdet eller parkere utp nysdd jorde. Det er ingenting som kan delegge mer enn byfolk p vei eller p hytta. Hvis alt utenfor sentrum virker kjedelig, trt og dumt s hold deg hjemme p asfalten!

11. Dansker

Det er mye pent si om dansker, i Danmark. Det er ikke s mye pent si om dansker i Norge som skal klage konstant over alkoholprisene. Jada, vi vet det er dyrt. Det er derfor vi reiser til dere!

12. Pensjonister

Ikke alle har s god tid at vi kan se gresset gro. Noen av oss har en ferje, et fly eller en lekepark rekke. I tillegg foretar dere en okkupasjon av kafeer, benker og alt annet vi andre kunne tenke seg ta en pause p, i time etter time. 

13. Tesla-eiere

Ja, dere ja, med egne trafikkregler. Vi tler de dere lekebilene som ser ut som drlige Legosett. Ikke dere p utsiden av oss i ken, rasende forbi. 

Og, ja, dette er bare turistene her til lands. Drar man utenfor Norge m man forholde seg til alle de som bor der ogs. 

Egentlig hadde det vel greiest om man var alene p ferie? Eller blitt hjemme?

I tilfelle det ikke helt har blitt oppfattet:

#humor

Ferier er klart best hvis du og jeg, vi alle, klarer la vre irritere oss over andre. Alle de andre. For det er klart flest av dem. Andre folk, alts.

Du skal ikke godta alt

A young woman screaming uncontrollably while isolated on a black background
 

I en verden hvor det st for noe, mene et eller annet kan angripes s fort med noen f tastetrykk og emojis er det viktig huske at selv hva mange sier er det ikke slik at du skal godta alt.

Du skal ikke godta at noen setter seg til overdommer for det som er riktig og galt for deg. Det bestemmer du. Din frihet er din s lenge den ikke gr utover andre. Som Thea Klingenberg skriver s godt i sin blogg om at alle ikke fortjener vre p stranden som en reaksjon p bloggen til Lotte som fikk beskjed at hun ikke skulle vre p stranden fordi hun hadde stromiHvis du ikke liker andre mennesker i det hele tatt; bli hjemme.

For det er en del mennesker som kanskje burde bli hjemme, eller i hvert fall holde seg litt roligere.

Det er lov vre skeptisk til mennesker, kulturer og vremter du ikke er vant til. Det er ikke bare lov, det er naturlig for de aller fleste. Du er ikke rasist bare fordi du synes det er rart at noen velger bruke nikab.

Du er ikke en uflsom idiot hvis du mener at det meditere virker noe nytteslst. Kommentarfeltene er ikke bare mennesker som ikke fortjener si noe, men det er vanskelig hre dem over sinnet. 

Samtidig er du heller ikke en inngrodd uintelligent nisse hvis du er blir bekymret over hva folk sier p et sprk du ikke skjnner.

At vi mter redsel, frykt og mangel p kjennskap og forstelse med skjellsord skaper ikke grobunn for noe som kan bli bedre. Integrering kan ikke g bare en vei, men den m g begge veier. De fleste mennesker er skeptiske for det ukjente, men det som er kjent er som regel ikke s skummelt. 

Like lov er det ha en total mangel p forstelse for at et norsk parti nsker stoppe bilkjring i sentrum av den strste byen i Norge. Det er ikke lett skjnne hvordan det kan lses hvis du kommer fra en norsk bygd med en bussrute som gr en gang daglig, eller hvor avstandene er strre enn fra Holmenkollen til Grnerlkka  - i hvert fall i kilometer. Det er samtidig like vanskelig skjnne for mennesker med gangavstand til restauranter, kino og kaf at verden utenfor ikke ser at alle burde sykle s folk fr puste og planeten overlever.

Les ogs: Det er ikke lett vre en del av eliten

At noen er redd ulv er ikke fordi de er inngrodde bondetamper fra skylapp-land. Det ville redde ulven er ikke naive miljnisser, men mennesker som er opptatt av redde en dyrerase.

At vi reagerer p at det tafses p festival er selvflgelig. At kvinner ikke har samme lnn som menn er en falitterklring der det er sant, samtidig som det skjnne at kvinner og menn er forskjellige i arbeidslivet og at ingenting kun kan tilpasses kun ett kjnn ogs m vre en sannhet.

Vi skal ikke godta alt.

Det er lov si fra.

Svenske tilstander er ikke at biler tennes p. Det er det at det ikke er lov til reagere og mene. Den stoiske svensken venter p alt skal ordne seg, men alt ordner seg ikke av seg selv.

Vi skal ikke godta diskrimnering av kvinner, bakgrunner, hudfarge, religioner eller seksualitet. Vi m si fra.

Vi skal ikke godta at vi er redde for vr egen sikkerhet hvis vi gr ut fra en konsert. Vi skal ikke bekymre oss for barna vre til og fra skoleveien fordi noen kjrer for fort. Vi skal ikke godta alt.

Du skal ikke godta alt. Du m si fra, og gjre noe med det. Det kan du gjre ved ta tilbake kommentarfeltet. Fra de ekstreme. Du kan diskutere miljpolitikk uten stemme MDG. Du kan kildesortere OG ha diesel-bil uten dyrke dine egne kologiske krydderurter. Det er lov mene at vi skal ta i mot flere flyktninger som trenger komme seg vekk fra krigsomrder, men samtidig mene at folk som kommer til Norge m lre seg norsk sprk og kultur. Hvis du som verken er ytterst til hyre eller ytterst til venstre begynner si din mening vil den stille majoriteten, menneskene det er flest av, like og dele, mene og delta de ogs. Siden de aller frreste stemmer p partiene ytterst p sidene s er det mest sannsynlig at de fleste er enig i med deg. I hvert fall mange nok.

Les ogs: Redselen for forandringer skaper ekstreme reaksjoner

Du m si fra, og dele din mening. 

S lover jeg gjre det samme. 

Les ogs: Hvorfor delgger vi for oss selv?

Dette er direkte flaut, Marcus & Martinus


Sndag kveld var det festivalstemning i Oslo. Tusenvis av norske barn var mtt fram i det delvis gode sommervret for overvre sine helter i Sval, Isaac Elliot og Marcus & Martinus.

To dager etter festivalen mtte arrangren, Atomic Soul, ta avstand fra noen av uttalelsene fra scenen. Til Dagsavisen sier Peer Osmundsvaag flgende:

- Vi tar avstand fra det som ikke er i trd med vre retningslinjer.

Hva er problemet? 

I noen minutter fra scenen gjennomfrer de to femtenringene utstrakt reklame og markedsfring for kjp av diverse produkter i butikkene lenger ned p Voldslkka:

- Der kan du kjpe t-skjorter, armbnd og mye annet. Lp og kjp!

Loven p dette punktet er srdeles enkel, og kan ikke misforsts. Under er et direkte sitat fra Markedsfringsloven:

Det er forbudt ta med i reklame direkte oppfordringer til barn om kjpe annonserte ytelser eller overtale foreldrene eller andre voksne til kjpe de annonserte ytelsene til dem.

Oppfordringen til de to guttene p scenen er utvilsomt et brudd p loven, og da hjelper det lite at pressekontakten til gutta ikke vil ta ansvar. Til Dagsavisen sier Marte Schei i Anti absolutt ingenting om saken, og vil ikke si noe fr Forbrukerombudet har sagt noe.

Marte, dette er enkelt. Hvis Anti skal ha noe som helst med markedsfring gjre i Norge m loven flges. Loven er krystallklar. Hvis man som manager for Sophie Elise Isachsen, pressetalskvinne for det som kanskje er det strste bandet i Norge og en millionindustri s er det greit kunne loven.

Ken for kjpe merchandise under festivalen p Voldslkka skulle tilsi at det ikke var noe problem f solgt nok

Hvis det er slik at Marcus & Martinus ikke tjener nok penger p konserter og salg av diverse overpriset merchandise (og, neida, der er ikke M&M unike) s er det likevel ikke slik at det er greit bedrive slik pvirkning. De fleste av oss hadde allerede betalt mye penger for konsertbillett, sttt i lang k for popcorn og plser som ogs koster penger - og hadde en del merchandise fra fr. Det er nok press om ikke det skal skje s direkte og mot loven som dette.

S er det p sin plass si at guttene, utover det, er utrolig profesjonelle og at festivalen var godt gjennomfrt ogs. Bare med en veldig, veldig stygg flekk. Et klart brutt p Markedsfringsloven. Det br et s stort byr som Anti vite om, og srge for at artistene vet. Det blir litt som om en regnskapsfrer som ikke kan regnskapsloven. Eller en advokat som ikke har den store rde boken hvor det str Norges Lover p utsiden av. 

PS! Det var ikke bare Marcus & Martinus som gjennomfrte reklame p scenen. Finske Isaac Elliot gjorde det samme. 

(Og, Marte Schei - om du nsker skrive din egen kommentar om dette er det selvflgelig helt greit).

Hvordan starte med content marketing?

vite at det er noe som skal gjres er ikke ndvendigvis det samme som vite hvordan det skal startes. Her er en rask guide til hvordan du, din bedrift, din organisasjon eller merkevare kan starte med innholdsmarkedsfring. Enten du skal gjre det selv eller gjre det for noen andre.

Sommerkurs i content marketing, del 1 av 5

Dette er frste del av fem deler publisert i juli 2017 som et kort sommerkurs i content marketing, eller innholdsmarkedsfring p norsk.

Slik starter du p 1-2-3

Innholdsmarkedsfring er relevant og nyttig innhold som er tilgjengeliggjort og distribuert for oppn en markedsfringseffekt. For f det til dette, og for starte er det tre enkle sprsml som m besvares. Likevel, selv om sprsmlene er enkle s er ikke ndvendigvis svarene like enkle.

Four Australian friends walking in the street of Sydney on a sunny day.

Hvem?

Det vite hvem som skal ns avgjr det meste om innholdet som skal lages. Selv om vi lever i en skalt postdemografisk verden, alts en verden hvor de tradisjonelle inndelingene i kjnn og alder ikke lenger stemmer, s finnes det fortsatt segmenter - grupperinger av mennesker med like holdninger, nsker og tanker. Det vite hvem kan si mye om hva slags innhold disse vanligvis konsumeres, hvor lenge og nr. Det vite at vi er forskjellige mennesker i lpet av dagen, i hvert fall forskjellige typer, er ogs en innsikt som gir fringer. Kanskje er vi familiefar p morgenen, forretningsmann p dagen og fotballfan p kvelden? De tre situasjonene, typene, krever forskjellig innholdstyper og kommunikasjonsformer. Start med definere hvem.

Hva?

Skrittet etter er definere hva. Her snur du frst alt innover. Skal du skrive innhold for en ekstern oppdragsgiver eller for egen merkevare er innsikt i egenskapene til merkevaren, til produktet eller kommunikasjonsnskene frende for innholdet. La oss si du skal skrive innhold for Q-meieriene, som er innovative og nyskapende. Det vil sannsynligvis bety at innholdet m skille seg veldig fra om du skal produsere innhold for en noe mer konservativ konkurrent. En av de strste problemene i produksjon av innhold er for lite kjennskap til hva. Fortsatt med vite alt om hva. 

Woman taking photo of pumpkin soup with smartphone

Hvor?

Nesten like avgjrende for innholdet som hvem og hva er hvor. Skal du legge ut video p Facebook m den tekstes, skal du lage native innhold for Natt&Dag m du tilpasse deg deres halvserise sprkdrakt og uttrykksform. Hvor avgjr sprk, form og ogs innhold. Avslutt med hvor. 

De tre sprsmlene har likevel en hypotese om at noe annet er gjennomtenkt p forhnd. Det er ingen vits i sprre om verken hvem, hva eller hvor om du ikke har besvart HVORFOR frst.

Enten du skal jobbe for eksterne eller interne er det greit alltid ha sprsmlene klare. Spr hvorfor, s du vet den egentlige grunnen til hva som skal lages s du kan plassere riktig i content marketing-pyramiden (kommer i del 5) og fortsett med hvem, hva og hvor. Da skal du ha nok grunnlag til i hvert fall bygge fundamentet til en god nok grunnmur. 

Vil du lre mer om innholdsmarkedsfring? I juni kom boken "Praktisk innholdsmarkedsfring" p Gyldendal Akademisk. Du kan kjpe den i din nrmeste bokhandel eller bestille den p nett. Du finner den offisielle hjemmesiden her. 

De 7 strste sosiale trendene

Istanbul, Turkey - January 13, 2016: Person holding a brand new Apple iPhone 6s with Facebook profile on the screen. Facebook is a social media online service for microblogging and networking, founded in February 4, 2004.
 

Skal du n ut med et budskap er det viktig flge med p utviklingen. Stadig ny utvikling, nye spilleregler og nye trender pvirker bde hvordan mottager oppfatter budskap og hvordan avsender m pakke inn budskapet.

1. Kampen mot fake intensiveres

Det strste problemet med sosiale medier er at det gir deg mer av det du allerede har, har ftt og tror du vil ha. Som David Streitfeld skriver i New York Times er problemet at algoritmen belnner det ekstreme. Facebook oppfatter det at du kikker p en bilulykke som at du vil ha flere bilulykker. Det som har blitt kalt ekkokammere er en forsterker av det som er i ytterkantene av hva vi selv og andre liker, og vil ha. Falske nyheter, ekstreme nyheter, pseudo-vitenskap som kanskje understreker noe vi tror og ikke vet og ekstreme holdninger blir sendt gjennom en forsterker i en slyfe. De sosiale mediene er klar over problemet, og Facebook lager alternative nyhetsfeeder samt jobber med lsninger for forbedre faktabasert informasjon. Om det er nok, eller om de sosiale mediene fortsatt vil vre grobunn for hatefulle ytringer, ekstremisme og falsk rapportering er usikkert. 

2. AR

Det nye ble ikke VR, selv om VR nok vil finnes i spill og muligens noen opplevelsessenter. AR, tenkt Pokmon. Vi bruker geofilter for fortelle oss hvor vi er, og mobilens kamera kan bli vr viktigste informasjonskanal. At vi midlertidig n bruker det mest for morsomme filter p bilder er en midlertidig greie.

3.Sosial shopping

Det at netthandel er gigantisk er fakta. Med de sosiale plattformene er det et srdeles godt utgangspunkt for alle som vil selge produkter direkte. Etter at den fysiske butikken kunne kuttes fordi man fikk nettbutikken er kanskje nettbutikken det neste som kuttes? 

4. Podkaster er den nye bloggen

Det kan vre sterke argumenter for at utviklingen p podkast ligner veldig p utviklingen p skrevne blogger i sin spede begynnelse. Spesielt n som verktyene har blitt fritt og gratis tilgjengelig for lage, laste opp og tilgjengeliggjre podkaster (blant annet her p blogg.no). Samtidig kan det argumenteres for at podkaster bare er en versjon av blogger for mange, men det er semantikk.

Det viktige er lyd, og at lyd er en effektiv sosial kommunikasjonskanal ogs. Vi kan hre p lyd i mange situasjoner hvor vi gjr andre ting (kjrer bil eller gr), og spesielt her i Norge hvor vi vil trenge nye dingser for hre p radio framover vil lyd p mobilen vre gull for mange. S kan det vre de som sier at podkaster har vrt er lenge, men det er fortsatt et stort mindretall som hrer p og enda frre som produserer. N kommer annonsrene, og med strre muligheter for inntjening vil flere ogs produsere.

5. Annonsene kommer tilbake

Det har vrt en kortvarig liten blge hvor merkevarene skulle bli mediehus, og selv om det fortsatt er like aktuelt lage godt innhold for markedsfre er det mange som vil oppdage at det tar litt tid bygge et stort nok grunnfjell.

Noen ganger skal bare en kampanje avvikles, noen ekstra varer selges eller merkevaren trenger noe mer fokus. Du har sikkert hrt mange nettskaller pst at banneren er dd, men det er noen millioner kroner som tilsier at det er feil. Den m utvikles, som alt annet digitalt, men dd er den ikke. Den har hatt en liten influensa, men har n ftt nok vitaminer til et comeback. S ser nok framtidens annonse litt annerledes ut enn dagens. 

Annonser kommer i livesendinger p Facebook, i strmmen p Instagram, p videoer bde her og der - og er allerede der som brudd i dine Snaps. 

Betalt innhold, innholdsmarkedsfring, vil vokse videre - men merkevarene vil trenge flere skudd i kammeret. 

6. Innholdet blir proffere

Alt det sosiale innholdet som folk skaper selv har blitt bedre, og det er p tide at merkevarer og andre som skaper innhold ogs flger etter. En sosialt viktig person har i flere r vrt flinkere til ha egen tone of voice som skaper buzz (vareprat) enn mange firmaer og bedrifter. Innholdet har ogs ofte vrt proffere laget, gjennomfrt og fulgt opp. Nr verktyene n er s rimelige s er det enda flere som skaper profesjonelt innhold. 

Les mer om innhold i boken om praktisk innholdsmarkedsfring.

7. Robotene kommer

Chatbottene som noen har prvd med suksess vil kommer i sterkere grad, men ikke bare som chatbots p messenger. Vi vil f roboter flere steder som vil fungere som automatiske hjelpere. Med god nok kunstig intelligens vil robotene besvare sprsml ofte fr du har stilt dem ved hjelp av kontekst (hvor du er, hva du gjr) og historikk.

Strategi spiser ikke nok frokost

Casual business woman working at a creative office and looking at a wall chart
 

Det kan godt vre at du ikke er interessert i strategi, men det er ingen tvil om at strategi er interessert i deg. Ordene tilhrer Lev Trotskij. 

Strategi er lederes plan for n mlsetninger. Det er hva som skal gjres, som kanskje senere blir til hvordan. Slike mlsetninger skal vre langsiktige, selv om langsiktighet i tid kan variere sterkt fra bransje til bransje og bedrift til bedrift.

Gode strategier skrives oftere enn de blir satt ut i live.

Problemet er nemlig overbevise. Det selge inn strategien. Andre m skjnne det du vil, hvordan du vil gjre ting og den veien du vil dit.

Mt de som skal jobbe med strategien i etterkant fr du presenterer den. Selg inn dine konsepter, juster for innspill. Fokuser p fordelene strategien vil gi bde for kunder og mlgrupper, men ogs internt. Besvar sprsml konsist og direkte. 

Du m ikke tro at alle andre skjnner din id og din strategi. Sannsynligvis gjr folk ikke det. I hvert fall ikke med en gang. Ikke vr for detaljert eller spesifikk. Detaljer kan vre tilgjengelig, men br ikke vre tunge lodd rundt beina p strategien. 

Samtidig: Du m tro p dine egne forslag. Ikke bli defensiv hvis noen stiller sprsml ved det du foreslr. Stol p deg selv.

Og nr du setter i gang...

Uansett hvor kreativ strategien din er, br du ogs noen ganger sjekke resultatene sa Winston Churchill en gang. Det er greit justere for virkeligheten... 

 

Er TV 2 desperate, eller bare veldig smarte?

Liner TV er steinddt. De unge ser ikke TV slik man s det fr. Ikke de voksne heller. Det hrer med til sjeldenhetene at en kveld planlegges rundt et program til en bestemt tid for hele familien med middagen i fanget. Det vet TV 2 godt, men sitter med et eget ess - og en joker? 

Dagens voksne som satt i sofaen med mor og far i lenestoler med middagen p bordet har ftt egne barn. Egne barn som bruker YouTube som sin hovedkanal og Netflix som alternativ. De ser mye p NRK, men mest p nett nr de vil. 

Med Kjendis-Farmen fikk TV 2 en for mange overraskende stor suksess. Serien ble den mest sette for TV 2. Noensinne. Ekstremt god produksjon kombinert med et lag av kjendiser som appellerte godt til en voksen mlgruppe med tidligere toppmodell Vendela Kirsebom, Paradis-Petter, Ayar Lie og Linni Meister samt Jarl "Ta en potet" Goli. Hadde jeg spurt noen under en viss alder om hvem det var ville de ikke hatt peiling. Muligens kanskje med unntak av Petter Pilgaard, for noen f.

Uansett, TV 2 fikk de godt voksne og de voksne til se p Farmen-Kjendis. For overleve som TV-kanal m de likevel bli relevante for en ny og yngre mlgruppe. Derfor har man rekruttert smart og godt for sesong 2.

Dennis Vareide - en av de strste kjendisene i Norge. Om du er ung nok. Som en halvdel av Prebz og Dennis er han en av de fyrene som den oppvoksende generasjonen, i mangel av et smartere uttrykk, har som toppkjendis. Han vil trekke mange unge, spesielt gutter, til serien.

Stian Sand - programlederen for Newton, programmet kidsa elsker streame fra NRK Super. Ikke bare vet de godt hvem han er, men han er underholdende som f. 

Staysman - kjent fra det meste som de unge ser p, blant annet VG-lista og selvflgelig musikken...

I tillegg jegertvillingene som fr hele SP-land til sl p, modellen Maiken Nilssen som fr blogg-generasjonen til skru p og Erlend Elias som garanterer underholdning. Og Aune Sand da. Kanskje ikke for kidsa, men alle programmer trenger en full sjmann p dekk (det er ment positivt, Aune)

Se hele deltagerlisten her (som ogs inneholder flere godbiter for den kjendiselskende)

Det er ingen tvil om at forsket fra TV 2 er utvide mlgruppen fra de som s sist til de som vanligvis streamer. Kanskje for f Sumo til virke enda bedre. 
For skal liner TV ha en sjanse m de tenke annerledes og nytt. De samme kjendisene kan ikke danse, synge og delta i de samme talkshowene. Helter forandrer seg.

S sprs det om det er desperasjon eller genialt. Jeg lener meg mot det siste, for med suksessen man hadde sist var det bare en vei g. Nedover i alder, for   f med de yngste. Kanskje ikke kjendisene som gr i sirkel p alle programmene som den linere generasjonen er vant til, men de kommer vel til se programmet likevel?

Hvem vet? Kanskje samles hele familien igjen foran skjermen.

Eller s streamer vi programmet i hver vr sofa. 

Uansett. rets utgave av kjendis-Farmen har et bedre A-lag enn forrige utgave. Betyr det strre suksess? Og klarer man f de unge til se p liner TV?

Les ogs: TV er dd, lenge leve levende bilder

 

 

 

Hverdagens uutholdelige vanskelighet


 

Mandag kveld tok flyet av fra Manchester. Fire dager i Liverpool var over. Beatles-museum, seier til Liverpool og den gode len som Frank Strandli drakk s mye av - pinten

P veien over kom et pushvarsel midt i relativt heftig turbulens. Eksplosjon ved konsert i Manchester. Ved landing var det klart at det var mer enn en eksplosjon.

Taxfree. Hjem. En snn p 8 mneder som snakker i vei - dadda, dadda, dadda. Vil ikke sove. Vil kose med pappa. Pappa vil ogs kose med Jonas. Hverdagen. 

Den deilige hverdagen. Normaliteten. Ingen ndtelefon. Ingen melding p Facebook om at man er i sikkerhet. Bare en snn som ikke vil sove. Herlig normal hverdag.

Fire timer senere er det alarm. Ny dag. Ny hverdag. Barn skal ha skolemat. Klr. Brste hr. Tenner. Vaske ansikt. Selv skal man dusje. Drikke kaffe. Mate snn. Flge barn p skolen. Nyhetsvarsel. 22 dde.

Rekker ikke shoppe morgenkaffe. P vei til seminar. Om nyheter. Om digitale nyheter. Hopper over flere nyhetsvarsler. Glemmer grsdagens morsomheter hvor man gratulerte Unitedfansen med en sjetteplass. Ikke viktig n. Hverdagen.

Seminaret gr. Valg i lunsjen. Nestleder i NONA. Meldinger for koordinere avslutning p SFO. Star Wars-dans og kor. Fr fiolinundervisning. Blir spurt om vre med p utdeling av NONA-prisene hvis leder m stikke.

Mer seminar. Melding fra forlaget om at boken som skulle vre klar i dag er makulert. Kvalitetskontroll hos trykkeriet. Nytt opplag trykkes. Hverdag. Ikke s viktig. Kommer. Irriterende. 

Godt seminar. Digitale medier skal skrive langt. Ikke lure med titler. rlige med leserne. Nyhetsvarsel. ISIS tar p seg ansvaret. Vil ha tilbake hverdagen. Frst utdeling av priser. Side3 vinner. Kult.

Netthodepris. rets netthode 2017. Kul pris. Skal g til en fyr som har jobbet digitalt i 20 r. Ser meg rundt, mange veteraner som fortjener. S begynner pulsen ke. Mye. Skjnner at dette er noe som ikke er hver dag. Ikke hverdag. Det er meg.

Fr pris. Holder p tisse p meg. For mye kaffe. Blir bedt om si to ord. Sier to ord. Tusen takk

Har drlig tid. Skal rekke kor og skuespill p avslutning. Lper til t-banen. Hverdag. 

Bilen parkert ved skolen. Rekker avslutning ved kjre dieselbilen noen f hundre meter opp en bakke. Miljsvin. Familie frst. Nyhetsvarsler. Ignorerer. 

Rett fra avslutning til fiolinundervisning med barna. Is p veien. Ikke spist. Glemt. S hjem. Til den deilige hverdagen. Middag. Legge barn som ikke vil sove fordi det er sol. Varmt. Hver dag. 

Leser nyheter. En ttering er drept. Kan ikke ta det inn over meg. Kan ikke. Hverdag er viktigere. I hvert fall i dag. Hver dag. 

Hverdagen hver dag framfor frykt, mistro. Nr ble en gjenglemt bag p t-banen noe du er redd for, og ikke noe du tar tak i og lper etter hun som glemte den? 

Mer hverdag. 

Til dagens unge

Caucasian woman looking at the view from train window

Livet er en reise. Her er noen reisetips. 

Er det en ting alle eldre mennesker elsker gjre s er det fortelle yngre mennesker hva de burde, og aller helst ikke burde gjre.Rd, regler, vink, trre vitser, forbud, pbud og visdomsord saltet med sarkasme, ironi og aldersarroganse. Inne i alle voksne er det noen som vet bedre, og i mange noen som vet best. S her er noen tips fra noen som er omtrent halvveis i livet. Husk bare at du br ta de med en klype salt og litt sukker. 

Nyt at du er ung.

Vr glad og likeglad mens du fortsatt kan. Tid er det eneste du har, og som er helt sikkert at du vil miste.

Ikke vr redd for stille sprsml, eller besvare andres. tro at du har alle svarene er aldri riktig, men de gangene du fler du har rett uansett hva andre sier s hold p egen mening. Det er ingen andre mter at storhet skapes p.

Le s mye du kan. Av s mye du klarer. S ofte som mulig. 

Husk at jobb m vre motivert av at du har det gy. Hvis du velger jobb kun motivert av penger vil du etter hvert dette ned i en grft som overfylles av vann fortere enn du klarer se unna. Vi trenger alle penger for gjre tingene vi har lyst til gjre, men hvis du bare gjr ting du har lyst til gjre i helger og i ferier har du et mye kjedeligere liv enn hvis du gjr ting du har lyst til hver eneste dag. Ta utdannelsen som gir deg jobben du ville hatt hvis pengene ikke betydde noe, og la pengene vre bonus. 

Flytt hjemmefra. Ikke bare fra mor og far. Fra stedet du vokste opp. Landet du ble fdt i. Opplev noe nytt, spennende og annerledes. Det synet p livet du fr ved oppleve andre mennesker, samfunn og vremter vil hjelpe deg mer enn du aner. Det betyr ikke at du m leve et halvt r med en stamme i Amazonas. Noen ganger er det nok flytte fra en kant til en annen.

Spar penger. Det er noe av det kjedeligste som finnes tenke p som ung. Det er selvflgelig morsommere vre med p festen i dag enn den som kanskje kommer om en mned. Samtidig fr du nesten bare tro oss p at det ha litt ekstra p en konto gir deg en trygghet, en sikkerhet og noe du vil vre umtelig glad for nr det uventede skjer.

Ikke gi opp om alt du har planlagt, tenkt ut og satt som utgangspunkt plutselig forsvinner fortere enn en norsk sommer. Livet har en egen evne til sjokkere, overraske, overrumple og ta deg p senga. Det du trodde var sant i gr kan bli morgendagens lgn.

Din tid er din, men dele den med noen gjr den bedre. Likevel m du aldri la noen kontrollere deg, eller misbruke din tillit i kjrlighet eller vennskap. Livet er for kort til bruke p idioter.

Tilgi. G videre. Med eller uten den du har tilgitt. bruke tiden p det som har vrt betyr bare at du ikke bruker tiden p i dag. 

Mter du noen du vil ha i livet s gjr alt du kan for at han eller hun skal vre der. De beste menneskene i ditt liv er de som ler av de samme tingene som du ler av.

Det er ingen vits i sammenligne deg selv med andre. Andre folk har andre utfordringer enn deg. Bruker du tiden p sammenligning kommer du uansett drlig ut fordi du som oftest kun ser overflaten fra andre.

Husk at de fleste ganger folk er sinte, sure eller irriterte s er det ikke deg. Det er situasjonen.

Gi ting tid. Som oftest ordner ting seg.

G til legen. Noen ting m ha hjelp for bli ordnet.

Prv hr p hva andre folk sier uten tenke p hva du skal si selv. De fleste mennesker forstr mer og aksepterer mer med en gang en samtale er satt i gang. Kanskje er de tingene du er redd for ikke noe du egentlig burde vre redd for. 

Gjr noe nytt s ofte du kan. Livet ditt er ikke uendelig langt, og du vet faktisk ikke om du liker fallskjermhopping fr du har prvd det.

Ikke tro at du vet alt.

Ikke tro at du vet for lite.

Du kan ikke leve et liv uten vre skeptisk, men ikke vr skeptisk til alt. Les. Lr. Se. Lytt. Spr.

Ikke sov bort sommernettene. Eller vinternettene. Sov s mye du m, men ikke sov bare for sove. Kom deg opp. Ut.

Friskt luft er ikke overvurdert.

Du har ikke drlig tid. Stan Lee var 39 da han laget sin frste tegneserie. Vera Wang begynte i moteindustrien da hun var 40. Colonel Sanders var i 60-rene da han startet KFC.

Ikke spis for mye junk food.

Sannsynligvis har du ikke talent eller mulighet til gjre alt du kan tenke deg. Vi er ikke alle skapt for bli skuespillere, forfattere, musikere eller millionrer p aksjehandel. Det betyr ikke at du ikke skal prve. Prv p alt du har lyst til, bare ikke gi fullstendig opp fordi du ikke bli den neste Kanye West.

Alle mennesker lrer hele livet. Ingen kan alt. 

Ikke stol p mennesker som sier at de unge rene er de beste i livet, eller at deres egen alder er best. Eller noen som helst annen alder. Alle aldre har sin sjarm, sine fordeler og nedturer. 

Ikke gi opp. Prv igjen.

Til slutt: Rd er noe vi oftest ikke tenker p at vi har ftt, eller burde ha fulgt, fr det er for sent. Du er ikke alene om det. 

Lykke til med resten av livet!

Les ogs: Kan du fatte og begripe hvor forferdelig ungdommen er?

Hvorfor stoler vi p bloggere?

Vintage toned image of a young tourist woman, taking a selfie photo with her smartphone on the beautiful Greek seaside, standing on top of the Cape Sounion, on the most southern part of the Attica. She is wearing a casual street style outfit, a hat and a backpack, enjoying a sunny day by the Mediterranean sea, snapping some photos for her social networks or just personal collection.

Det er ingen nyhet at den mest populre i venneflokken, kjendiser eller mennesker vi av en eller annen grunn stoler p eller ser opp til kan pvirke oss til ta valg. Vi hrer mest og oftest p de som str oss nrmest, om det er familie eller vre adopterte familier p jobb eller i vennekrets. 

Med framveksten av digitale medier har vi ftt flere sosialt viktige personer gjennom forskjellige nye plattformer. De frste var bloggere som ble store gjennom publisere tekst og bilder selv p plattformer som for eksempel blogg.no. En av de frste store, som fortsatt er blant de strste, var Ida Wulff.

leve av blogg er en todelt jobb. Du skal lage godt innhold, oppdatere hyppig og tilfredsstille leserne dine, men ogs tjene til livets opphold for forsvare all tiden du bruker p dele selfies og interirtips. 
- Ida Wulff i boken "Praktisk innholdsmarkedsfring"

De norske bloggerne velger ut hvilke kommersielle budskap de vil ha, de som passer med dem selv. Det er personlig og unikt for hver blogger.

Bloggerne er oss, det er personen nr oss. Disse personene skriver ikke bare blogger slik vi kjenner det, men "blogger" ogs p Instagram med bilder, p YouTube med video eller lager podcaster, snapper p Snapchat eller er aktive p Musical.ly. Personene har blitt forskt gi en merkelapp som influencer p new norwegian. En annen engelsk definisjon er socially important persons, eller sosialt viktige personer. 

Disse pvirkerne finnes i fire grupper, som alle pvirker oss p forskjellige mter. 

Mentor - den som hjelper til, forklarer og lrer bort

Motivatoren - den som er stttende for hjelpe deg til klare ting selv, ofte personlig.

Evangelist - den som pvirker deg til ta spesielle valg

Utdanneren - en som tar for seg ett emne, og prver gjre deg bedre i det

De fleste store bloggerne som vi kjenner gjennom media i Norge, fra tradisjonell blogging er motivatorer. Folk som er personlige, og som gjennom vre det pvirker oss til mle vre egne liv mot disse. Indirekte eller direkte oppfattes de som vre venner, som en del av en utvidet familie. Nr en slik person omtaler et produkt, en tjeneste eller noe annet s stoler vi p disse slik vi stoler p et medlem i familien eller en god venn.

For mentorer, de som lrer bort (tenk deg Youtubere som lager generelle spillvideoer som et eksempel), s pvirker de deg og meg fordi vi vet at de kan lre oss noe. Snakker de om et produkt s vil vi koble det sammen slik som vi hrer p en lrer.

Evangelistene er de som mest sjeldent kommer med kommersielle budskap, om de i det hele tatt gjr det. I seg selv selger evangelister en id, og overfrer engasjement. Om det er redaktrer i nettaviser, politikere eller andre. Skulle disse komme med kommersielle budskap vil det som oftest passe med det man prver overbevise om. 

Det som skiller utdanneren fra mentoren er bredden p emner, en utdanner er som oftest kun innenfor et emne (eksempelvis en Instagram-konto kun om kjkken). Her vil kommersielt innhold som passer til emnet ha effekt fordi vi som mlgruppe oppfatte budskapet som en del av den vrige historien med en etablert oppfattelse av kvalitet og kunnskap.

Som oftest vil ogs det kommersielle innholdet vre en naturlig del av flyten, tilpasset plattformene og avsender. Dette gjr at leserne enklere fr med seg budskap som er gode og tilpasset. 

Vi stoler alts p de forskjellige sosialt viktige personene, bloggerne med forskjellige plattformer, fordi de snakker til oss som personer vi stoler p. De personlige bloggerne er vre venner. De som snakker om smale emner blir lrere og evangelistene ekspertene. De sosiale rollene hentes inn i vrt virkelige liv fra en virtuell digital publisering.

Derfor stoler man ofte like mye p det kommersielle som det kreative, i hvert fall nr bloggeren gjr det riktig. 

Dette blogginnlegget er delvis hentet fra boken Praktisk Innholdsmarkedsfring av bloggens forfatter.

Er det forskjell p content marketing og journalistikk?

Reporter. Taking notes. Media interview.

 

Vr varsom, det er mer enn plakater det trkkes p i dette blogginnlegget.

Mye av debatten som har blitt frt om innholdsmarkedsfring har blitt gjort p medienes premisser i norske medier. Til og med s langt at en frsteamanuensis ved Hgskolen i Oslo og Akershus mener at innholdsmarkedsfring kan forveksles med falske nyheter. Selve problemet ligger i en hypotese om at innholdsmarkedsfring har noe i seg selv med medier gjre, noe det selvflgelig ikke har. Medier kan ha innholdsmarkedsfring, og distribuere innholdsmarkedsfring. Problemet, om det virkelig eksisterer i den grad enkelte hevder, handler om medienes bruk, merking og oppflging av innholdsmarkedsfring. Et tema godt diskutert i boken med Jens Barland som redaktr.

Dette blogginnlegget handler derimot om forskjellene og likhetene mellom journalistikk - det medier og journalister stort sett driver med, og innholsmarkedsfring - som markedsfrere driver med.

Den grunnleggende forskjellen

Innholdsmarkedsfring er innhold som lages fordi det direkte eller indireke skal ha en markedsfringseffekt for en merkevare, et produkt, et konsept, en person eller en organisasjon. Journalistikk bedrives aldri med en slik agenda. Like viktig er det huske at innholdsmarkedsfring uten noen slik effekt ei heller kan kalles innholdsmarkedsfring.

Les ogs: Hva er egentlig content marketing?

Den slende likheten

Den store likheten mellom journalistikk og innholdsmarkedsfring er historiefortelling, det gode innholdet som er relevant, meningsfylt for andre personer enn avsenderen. 

Hva er det s markedsfringen kan lre av journalistikken?

Ser man p det som er definert som journalistikkens ryggmarg av Kovach/Rosenstiel er det et fint utgangspunkt. Markedsfring som forteller sannheten vil ha den langvarige effekten som er positiv nok for merkevaren. overdrive, eller direkte lyve, i reklame er bde ulovlig og dumt. En lojalitet mot forbrukeren, og det se ting fra mlgruppens side vil ogs skape et bedre innhold som blir bedre likt. Innholdet som produseres br kunne verifiseres og underbygges med fakta. 

Der skillene kommer er at journalistikk skal vre uavhengige, det motsatte er det riktige for god innholdsmarkedsfring. vite hvem man skriver om og hvorfor gjr at innholdet passer til merkevarestrategi og plassering. De samfunnsmessige delene ved journalistikken gjenskapes ikke i markedsfringen, selv om merkevarer med sosialt engasjement ofte har mest suksess.

Nr det gjelder prinsippet om vre relevant og viktig s er det ogs noe som markedsfringen br ta inn over seg. Relevant informasjon til mlgruppen i riktig tid er det som fungerer best. Det samme gjelder tilpasse lengde, form og faktisk innhold for formidle godt nok - og formidle alt - vil fungere ogs for markedsfringen. 

Likevel, selv om det er innholdsmarkedsfring en markedsfringsdisiplin. Det er ikke journalistikk, og det er heller ikke sikkert at journalister har god nok kunnskap om markedsfring, merkevarebygging og kundelojalitet, produktfokus eller andre grunnleggende markedsfringsprinsipper til produsere best mulig markedsfring. Selv om alt selvflgelig kan lres.

Dette er tredje del i ti deler i forbindelse med boken Praktisk innholdsmarkedsfring.

Del 1: Hva er content marketing?

Del 2: Hvorfor virker content marketing?

Smarttelefonen er allerede dd

Woman taking photo of pumpkin soup with smartphone

Sjefen selv i Facebook, Mark Zuckerberg, kom nylig med sine visjoner for de neste rene for utviklingen for Facebook. Med tanken p strrelsen, og makten, selskapet har i verden betyr selskapets visjoner mye for hvordan alt annet utvikler seg. 

Som han selv sa: Skal du ta en ting med deg er det augmented reality. Dette newnorske uttrykket er kanskje kjent for noen, men for de fleste litt vanskelig skjnne. Helt til det forklares kanskje slik: Pokmon Go.



Den lange tanken er at du og jeg, vi, skal g med briller som gir oss denne hverdagen hvor verden vi ser blir forbedret med spill, informasjon og annet - og hold deg fast: Skriver med hjernen uten tastatur. Fr du begynner kjpe hermetikk for lagre i kjelleren for beskytte deg mot Facebooks hjernekontroll s er det greit ta med seg hvor de starter: Med kameraet p smart-telefonen, og lydstyring med din stemme. Det samme som Siri og Ok, Google.

Det er bare inntil videre. Smarttelefonen fr leve litt lenger, men er allerede dd. Selv om den utrolig kraftige datamaskinen du brer med deg i dag kanskje er ditt viktigste verkty s tror ikke Mark og kompani p at det er langsiktig slik det blir. Om det blir briller, kontaktlinser eller en prosessor ekstra i hjernen fr framtiden vise. 

Sagt p en annen mte - jobber du med mobilstrategi n br du kanskje kalle det taktikk.

Reddest for den nye hverdagen br nok de klassiske TV-stasjonene vre. For selv om de pstr, med basis i de f utvalgte som gr med TV-mlere, at flere og flere ser mer p liner TV er de fleste av oss ganske sikre p at det ikke stemmer. Det er farlig bruke seg selv som eksempel, men da jeg vokste opp stod TV'n p fra klokken 18.00 til mine foreldre la seg. Hver dag. Sist jeg s p liner TV, og den eneste gangen i r, var da jeg halvkikket p det tragikomiske Melodi Grand Prix p NRK. (Rettelse: Jeg s ogs halve frste Mandagsklubben p TVNorge). Jeg tror ikke jeg er helt alene om en slik hverdag hvor det strmmes mer enn de kopes.

Uansett, for TV-kanalene som ikke gir deg noe kontekstuelt eller on-demand blir det vanskelig. Veldig vanskelig. Vanskelig blir det ogs for alle som satser p egen teknologi for distribuere sitt innhold. Jada, jeg snakker om DAB. La det bli med det.

Krise? Ikke for alle. For mediene vil kunne overleve fordi man fortsatt m produsere innhold som programmer, nyheter, serier. De vil bare distribueres annerledes.

Hva s med alle som selger varer? En butikk kan bli mye bedre med augmented reality. Hva om hvert plagg har en blockchain (viser hvor og hvordan den ble produsert?)? Hva om du kan flytte butikken hjem til folk i deres egne stuer? 

For alle som jobber praktisk kan instruksjoner, planer og tegninger vise hva man jobber med mens man jobber. Hva med leger som faktisk kan f se hva de opererer i luften foran seg med 3D-kamera og projisering? 

I tillegg til TV-stasjonene br nok tradisjonelle distribusjonskanaler bli reddere. Kanskje ikke Telenor som selger datatrafikk, men hva vi i framtiden skal med kabelselskaper er det lov sprre seg om. 

Les ogs: Har du en jobb i framtiden?

Mulighetene er mange, men om fem r leser du dette kanskje i lse luften eller fr det opplest av en robotstemme mens du ligger i baksetet p din selvkjrende Tesla... 

Du kan se mer her: 

 

Hvorfor virker content marketing?

Antique (1895) photography-derived dot print illustration: people in Naples (Italy)

Det var en av de sommerdagene som verken var varm nok for stranden eller som hadde drlig nok vr til forsvare legge innendrsplaner. Srlandsbyen Grimstad hadde like mye p programmet som en gjennomsnittlig bygdekino. Barna underholdt seg med TV, noen voksne leste lette nok bker utendrs hvis solen s sitt snitt til snike seg fram. 

Selv satte jeg med ned foran datamaskinen uten noen srlig plan enn samle opp noen erfaringer fra en del r med innholdsmarkedsfring. Avdelingen jeg hadde ledet fra omsette 30 000 per mned til over 2 millioner skulle over i normal drift, til linjen. Avdelingen for innovasjon skulle fokusere p nye prosjekter, og som avslutning var tanken lag en manual med de beste tipsene. Noen titalls sider for overfre kunnskap. Med en godt nok avkjlt Ngne , en pose med chips fra srlandet og tid var tanken skrive en times tid.

Etter en dag med unngelse av den delvise solen var det tti sider nedskrevet. tti sider som vokste videre utover hsten, og til slutt ble til en bok om innholdsmarkedsfring som utgis p Gyldendal Akademisk.

Vi mennesker elsker historier. Hjernen vr liker informasjon, men vi elsker informasjon pakket inn i en historie. Derfor er de beste lrerne historiefortellere som pakker inn informasjonen som leveres i noe mer enn bare rene faktabiter. Istedenfor at vi bare bruker en eller to deler av hjernen vr fr historier oss til bruke hele.

Det er derfor reklamefilmer som appellerer til noe i oss, som forteller historier vi kan kjenne oss igjen i, fungerer s godt.

Vi reagerer sterkest p unike historier. Det vi ikke visste fra fr av, og kanskje spesielt det vi ikke visste fra fr av om ting vi i utgangspunktet er interessert eller enig i. En god historie, en god fortelling, noe unikt gjr at mlgruppen flger med, lager sine egne bilder og sammenhenger, motiverer til handling fordi det har satt igang vre flelser og gjr oss mer lojale.

God innholdsmarkedsfring forteller sm og store historier som vi forholder oss til. Enten det er den lange historien bak en film som kommer, en beskrivelse av verdens beste biltur eller en kampanje for f oppmerksomhet rundt en viktig sak. 

Innholdsmarkedsfring er interessant, meningsfylt og relevant for mottagerne. Det gir informasjon, skaper interaksjon og setter hjernen til mottageren igang. Det virker fordi de som leser, ser en video eller hrer p lyd blir engasjerte og investerer tid og flelser i noe som direkte eller indirekte har en markedsfringseffekt. Jo mer tid vi mennesker bruker p noe, jo mer overbeviser vi oss selv om viktigheten av det. Historier gjenfortelles, spres av de som hrer dem og det som oppfattes som fakta danner grunnlag for nye historier.

Vi eksponeres for hundrevis, kanskje tusenvis av reklamebudskap hver dag. Vi hopper over reklamer p YouTube, tar tissepause i reklamepausene p TV, blar forbi annonser i papiraviser og gr forbi utendrsreklame. For at vi som mennesker skal bli pvirket m vi investere tid. En trigger m gi oss interesse, om det er et bilde eller en overskrift, videre m det fre til handling hos brukeren s man skaper investering (klikking, starte en video - fungerer fordi mlgruppen gjr noe, i motsetning til budskap som ptvinges), en investering i tid og en belnning i noe vi opplever som relevant, interessant og meningsfylt. Helst litt overraskende, noe som skaper forventning - vi forventer mye, fr mer og noe som gjr at vi ikke opplever det som annonse, men som markedsfring - informasjon.

Selvflgelig ogs det som gjr at presseorganisasjonene fr vondt i ryggmargen, fordi det nettopp er godt innhold og derfor i en subjektiv oppfattelse av en innholdsverden gjr det litt vanskelig. Samtidig er det viktig huske at i produksjon av innholdsmarkedsfring huske at det som lages er markedsfring. Det er en senere historie p bloggen.

Innholdsmarkedsfring fungerer fordi vi som mlgruppe selv velger, fordi det gir oss en belnning og fordi vi oppfatter det som informasjon, som relevant og meningsfylt.

Les ogs: Hva er content marketing?

Dette er del 2 av 10 i en serie om praktisk innholdsmarkedsfring med bakgrunn i boken med samme navn.



 

Hva er egentlig content marketing?

Happy woman travels in Tokyo, Shibuya crossing at night.

Den moderne markedsfringen har sitt utspring i bde framveksten av moderne reklame, slik vi kjenner det fra Mad Men samt en utvikling i forstelsen av en symbiose mellom merkevarer, produkt og konsumenter. Der man tidligere averterte for produkter hvis de var tilgjengelig utviklet den moderne markedsfringsteorien seg mot slutten av 60-tallet: Produktet og merkevaren skulle tilpasse seg mlgruppene som skulle konsumere produktet - konsumentene.

Avertering (annonse) i 1922. Innholdet i annonsen er rett og slett hva som er tilgjengelig, verken mer eller mindre. Modne bananer er nedsatt i pris er ren informasjon, uten noe innsalg p hvorfor banan er bra og smart.

I den australske reklamen over framstilles banan som noe mer enn hva man spiser. Det viser bruksomrder, men ogs mye mer. 

At kommersielle budskap har innhold som har verdi utover det rent salgsmessige - f mlgruppen til reagere p noe, gjre noe eller kjpe noe - ved bruke 

Det er ikke noe nytt at reklame har hatt mye innhold hvor innholdet har hatt egenverdi. Om det brukes eksemplet fra Michelinguiden, traktormagasinet til John Deere eller annet var poenget det samme: Oppn en effekt for avsenderen. Samtidig kom ikke den moderne markedsfringsteorien fr mot slutten av 60-tallet, som var lenge etter at Michelin ogs ble restaurantanmeldere i tillegg til dekkprodusenter. Om det da ble gjort en analyse som tilsa at mennesker med ekstra interesse for god mat var de som kjpte flest dekk var det sannsynligvis et unntak da Michelinguiden for frste gang kom. I tillegg er det lite sannsynlig at konseptet ble tatt med som en helhetlig markedsfringsstrategi.

I boken Praktisk innholdsmarkedsfring har jeg flgende definisjon:

Innholdsmarkedsfring (content marketing) er innhold som er produsert, tilgjengeliggjort, distribuert, og som skal oppn en markedsfringseffekt for avsenderen. 

I tillegg er innhold videre definert som noe som er interessant, meningsfylt og relevant for andre personer enn avsender.

Selve poenget er alts, uavhengig om innholdet brukes som en del av kundeservice, produktstrategi, kundeledelse, sosial markedsfring, integrert kommunikasjon eller annet, s m det vre interessant og meningsfylt i seg selv. Det vil si - i et bananeksempel - at oppskrift p en dessert med banan.

Kvalitetskrav til innhold er subjektive og individuelle, og m i en markedsfringsteori tilpasses mlgruppen. Hvem er det som skal konsumere innholdet, hva er det viktig at de fr med seg og hvor skal innholdet konsumeres? 

Ett case i boken som viser innholdsmarkedsfring i kundeservice



 



Dette er del 1 av 10 deler om praktisk innholdsmarkedsfring, med basis i boken med samme navn.

Sic Transit Gloria Media

Gentleman who is oblivious to the risks around him.

Massemedienes tid er forbi. Det er ikke en pstand, men en sannhet. 

Leser du norske papiraviser er du blant mindretallet. Ser du p linere nyhetssendinger s er det mer sannsynlig at du liker Mokkabnner og ikke Smash App App App. Hvis du er en av dem som har fortet deg kjpe en DAB-radio for f med deg radionytt er du en del av den oppvoksende slekten.

Det er likevel ikke det faktum at mediene blir digitale, at konsumet av siste nytt skjer p mobilen og ikke dde trr, ved hjelp av radiosignaler eller p en enveisskjerm i stua som er grunnen til at massemediene har gtt og hengt seg.

Da Mark var litt ensom p Harvard hadde han nok ikke tenkt seg at hans forsk p en slags sjekketjeneste skulle vre med og spenne bein p massekommunikasjonen fra mediemastodonter. Da Jack Dorsey laget en internt meldingssystem for selskapet sitt trodde han nok ikke det ville bli den foretrukne kanalen for verdens mektigste mann for n ut til folket. 

Fra en verden hvor enkelte redaksjoner var de eneste med nklene for n ut til folk flest, og flest folk, har vi en verden hvor alle kan n ut til alle med hva som helst. Helst samtidig. 

Medier, og journalister, er i ferd med bli like mye mislikt som reklamefolk, politikere og advokater. Fra vre hverdagshelter blir journalistene n hengt ut, gjerne s ofte som mulig ogs av sine egne. I en fullstendig gjennomsiktig verden kan bde virkelige og alternative feil komme rett ut, uredigert som bomeranger. 

Selvflgelig har mediene sovet i timen. Store avisredaksjoner ble s redde sine egne lesere at de ikke nsker kommentarer p saker. TV-hus av det aller strste slaget hutret p tanken om la folk publisere selv. Og som elven som fr en demning et sted begynte folk g andre steder. Hvis man stenger en dr for noen som vil fram leter man etter nye. 

De nye ble sosiale medier, blogger og direktekanaler. Samtidig begynte distribusjonskanalene kun velge ut det du likte mest, og laget ekkokammer av dine egne meninger og det du gjorde. Fra massemedie ble det en filtrert hverdag hvor person A ser en ting og hrer en ting samtidig som person B ser noe helt annet. Der vi fr alle s Dagsrevyen ser vi n alle hver vr unike nyhetsfeed.

Mediene p toppen vknet ogs til en hverdag hvor deres dagsorden, verdenssyn og psttte objektivitet ikke lenger var automatisk godkjent som den fulle sannhet. Folk fant andre sannheter, bde de alternative og virkelige faktaene - og en vinkling som var annerledes. Var ikke glasset halvfullt? Det var kanskje halvveis tomt? 

I tillegg har annonsrene oppdaget at de like gjerne kan publisere ting selv, og bruker aller ndigst massemediene som distribusjonskanal. Pengene trues ogs.

S, med alt p tverke og alt som det ikke en gang var - hva skjer? Massemedienes tid er forbi, men de redaktrstyrte mediene som bruker sil for velge ut hva du br f med deg lever videre. Lokalaviser, segmenterte publikasjoner og mediene som lar deg vre med og pvirke, delta og hvor journalistene oppdager at de m skrive med - ikke til - leserne - vil overleve. 

Det som ikke skjer er at noen millioner av oss vil se den samme nyhetssendingen direkte igjen. Skal media overleve m media tilpasse seg til en ny hverdag, og ikke sitte med papiravisen i fanget p togsporet mens verden kommer i full fart. Det vil kreve en del harde valg:

1. Hunter S. Thompson skrev i sin bok om kampanjen til Nixon i 1972 at objektiv journalistikk kun var en pomps beskrivelse journalister la p eget verk, det fantes ikke. Han hadde rett. Det betyr ikke at journalister ikke skriver sannhetene (og, ja, her er det bevisst ikke bruke uttrykket som er brukt ihjel) - men de sannhetene er subjektive beskrivelser.  Det er bra, og s lenge man vet det - som leser, redaktr og journalist er det bra. Jeg vil gjerne lese bde Minerva og Klassekampens versjon av Senterpartiets program.

2. Man m skrive med leserne, ikke til. Leserne er en del av verket, og kan berike og gjre ting bedre. Leserne er ikke farlige.

3. Meninger m respekteres. Frykt skaper sinne. Det sinnet m forsts. Hvis mediene ikke klarer skjnne egen verden mister mediene fullstendig sin rolle.

4. Digitaliser alt, og riv ned gjerdene. Hvem vet hvor innholdet konsumeres? Det har skjedd flere forandringer de siste fem rene enn de foregende femti - og farten fortsetter.

5. Tro p egne ferdigheter. Vi har en haug med svrt dyktige lokalaviser, redaksjoner og nasjonale helter i media-Norge. Skal vi, mediene og leserne, f en ekstra statsmakt som fungerer m det mye Northug-selvtillit til.

Lykke til. Det trenger vi. 

Hvorfor delegger vi for oss selv?

Prohibited Signs

 

Skolen der mine barn gr har akkurat montert en bom ved innkjrselen til skoleplassen hvor barna leker. En bom som er plassert der kun av den grunnen at foreldre ikke har hrt p gjentatte meldinger p SMS, e-post, oppslag eller muntlige beskjeder om ikke kjre inn i skolegrden. 

Der kanskje flertallet ser p det som penbart at biltrafikk inn der hvor barn leker, lper, sykler, sparker og annet er noe som skal unngs er det alltid noen som mener at de har litt drligere tid, litt mer rett til tye strikken og litt flere grunner til bryte reglene.

I sentrum av Oslo har det blitt mye vanskeligere ferdes, og det er innstramminger mange steder p parkering og annet. For bilister er det en utfordring, og den utfordringen blir ofte fra enkelte mtt med tye strikken. Rett utenfor vrt lokale skapte en bilist som nok bare skulle inn for handle litt kologisk frukt p Matkroken fullstendig kaos da en leverandr skulle stoppe p plassen som kun er pen for varelevering. Trikken stoppet, trafikken stoppet og det ble et timeslangt kaos. Bilisten reagerte med trekke p skulderen da han kom ut. Reglene gjaldt nok ikke for han.

Det beste for oss alle er et samfunn som ikke trenger regler. Et samfunn som ikke trenger parkering forbudt-skilt eller bommer. Et samfunn som ikke m gi bter til syklister som tar snarvei p rdt lys eller bilister som ikke har p lys bak i tken (kjre dere med nye biler, husk at lysene bak ikke slr seg p automatisk). Dessverre er vi bde slve og egoistiske, og m derfor forholde oss til en rekke med lover, regler og forbud.

Fordi det er jo greit at du snyter p skatten s andre m betale mer?

Eller at du sniker p T-banen s andre m betale mer?

Og du kan vel egentlig kjre litt fortere siden du har bedre kontroll enn andre p veien?

Den enkle lresetningen er s enkel at den glemmes: Hvis vi flger de uskrevne reglene, oppfrer oss og tar hensyn slipper vi forbud, bommer og bter. Nr vi ikke gjr det fr vi flere. 

Kan det vre s vanskelig? M vi fortsette med delegge for oss selv?

Kan det vre ndvendig vre s sint?

A furiously angry man driving a car yells and shakes his fist through the car window in a bout of uncontrollable road rage! He looks pretty scary!
 

Sinne har alltid en grunn, men sjeldent en god grunn. Ordene er etter sigende uttalt av Benjamin Franklin. 

Tar du en titt i kommentarfeltene til avisene som fortsatt har det eller kikker litt etter p Facebook, Kvinneguiden, blogger, YouTube eller andre steder hvor vi som hvem som helst kan skrive hva som helst s er det utrolig mye sinne. Med veldig mange grunner. Veldig ofte fordi noen har bygget noe.

Et hn mot dem som har vrt med bygge landet!

Sinnet er sterkest mot innvandring, mot politiske partier og mot pressen. Det er ofte litt tilfeldig hvem av dem som fr brodden, og i hvilke saker. 

Det aner meg at Stavrum har ftt en kortslutning i hjernen eller hva alt tullpratet han har produsert i det siste kommer av. Stakkars enfoldige mann. Sk hjelp.

Eller som en av kommentarene (som jeg slettet for vrig) p en blogg om mobbing av Paradise Hotel-deltagere:

Trkk p en Lego-kloss hver morgen ditt rasshl.

Som oftest er det vanskelig se relevansen mellom sinnet og hva en sak egentlig handler om. 

Sinne er en naturlig, normal menneskelig reaksjon. Vi blir oftest sinte hvis vi er trtte, slitne, nervse eller redde. Sinnet kommer til uttrykk fordi vi opplever en eller flere situasjoner som urettferdige, klandreverdige, straffbare eller moralsk feil. Psykologer vil gjerne ppeke at for personen som blir sint er det ingenting feil med bli sint, og i en objektiv vurdering av situasjonen som grunnlag for ikke bli det. 

Kvalmene. Dette er nok unnalurte skattepenger 

Skal vi tro folkene som har studert dette er den vanligste situasjonen som sinne oppstr fra en oppfattelse av at noe er urettferdig. Det er en defensiv, frustrert sinne. 

Kommentarfeltet. Forferdeligheten som det reageres s sterkt p er et uttrykk for frustrasjon, redsel, oppfattelse av urettferdighet, klandreverdige forhold, utrygghet og at det ses ting som man reagerer p innenfor sitt eget moralske kompass. 

S i en fortsatt redsel for ende opp som en idiot som flt f av 'befolkningen' gidder hre p, prver du deg p en eller annen form for offentlig mastrubering i egen selvgodhet. Problemet er at nr det gr for deg, blir det bare mye gris som folk finner uappetittelig og ekkelt

Nr noen skriker ut i et kommentarfelt i aggresjon mot fremmed kultur og oppfrsel oppfattes det gjerne som noe fullstendig negativt, men den iboende grunnen som sannsynligvis er redsel for miste det man er glad i eller kanskje en oppfattet urettferdighet over noe s enkelt som et vedtak hos det offentlige - den egentlige grunnen - den sees ikke.

Det er komisk se hvordan norske myndigheter legger seg p ryggen for islam !

Pressen har heller ikke skjnt det. Sjokket over at Donald Trump, og hans valgkamp med eller uten sttte fra Putin, s at denne redselen fantes i USA lagde grobunnen for en svrt vellykket valgkampanje. Senterpartiet har skjnt det i Norge med lettbeinte, overfladiske saker (ULV!) som betyr mye mer enn selve saken fordi den sier noe om "Oss mot Dem" og snakker til sinnet. For hvorfor skal folk som drikker varm skummet melk i kaffen sin bestemme om man skal skyte ulv eller ikke? (Anmerkning: De fleste i Oslo drikker svart kaffe fordi de fleste i Oslo er fra utenfor Oslo). 

Nei, n gidder jeg ikke mer. Det er s utrolig mange idioter i dette landet!

Nettavisen har et pent kommentarfelt p egne sider. Vil du si noe mer, lengre, kan du lage en gratis blogg p blogg.no eller du kan sende inn innlegg til vr debattredaktr. S kan vi som mange andre ikke alltid hre. Det m vre lov vre sint, si fra og prve forandre ting. 

Var du enten full, pvirket av stoff eller i en ustabil tilstand nr du skrev dette?

Likevel - dere som blir sinte - dere skal f et lite tips: Fortell hvorfor du er sint, ikke bare reaksjonen p den enkelte saken. Da er det lettere skjnne, forst og vre med p forandre. For alle de kommentarene som du leser i denne saken er enten skrevet p saker hos oss, Facebook eller kommet p mail. De har en grunn, og en bakgrunn. Det er bare alt for lett kalle det man ikke skjnner for idioti, og det gjelder i like stor grad de som ser ned p sinnet fra kommentarfeltet til kommentarfeltet selv. 

S svaret p sprsmlet om det er ndvendig vre s sint s er svaret dessverre ja. Helt til vi begynner hre hva som egentlig sies, og hva som menes.

Hvorfor er det greit mobbe Paradise-deltagere?



 

Vi mennesker er forskjellige, og vi har forskjellige interesser.

Noen av oss er interessert i politikk. Andre er veldig flinke til skru p bil. Noen liker matte, andre liker bygge ting.

Det at vi har forskjellige evner og muligheter skaper det samfunnet vi lever i. Hadde du tatt alle doktorgradsstudentene p Blindern for legge rr i et nytt bygg hadde byggherren nok vurdert eksperthjelp i etterkant.

Selv er jeg ekstremt upraktisk. Jeg kan sette opp en prosjektplan for et nytt digitalt produkt, skjnne hva utviklingssjefen sier og implementere nye konsepter i operativ drift i Nettavisen. Ber du meg skru sammen et IKEA-mbel s gjr jeg det sannsynligvis feil.

Det mobbe det som er annerledes enn oss selv er mobbingen i et ntteskall. Som ung, yngre, hadde jeg rdt hr og fregner. Og jeg var en pingle. Det rde hret har n blitt hvitere og jeg har drukket for mye l til bli kalt en pingle lenger. Jeg ble mobbet fordi jeg var annerledes, fordi jeg hadde rdt hr. 

Store Norske Leksikon skriver det slik:

Vondsinna erting som vert gjentatt mange gonger, kan vere mobbing. Samstundes kan episodar som skjer berre in gong ha karakter av mobbing. Sjlv om faglitteraturen nyttar avgrensinga in gong i veka eller oftare, skal ogs mobbing som skjer sjeldnare medfre at ein grip inn.

Selv ser jeg ikke Paradise Hotel. Det er ikke et forsk p virke smart eller interessant at jeg sier det. Det er bare at jeg som person ikke prioriterer se realityshow. Jeg liker det rett og slett ikke fordi noe av det verste jeg ser er mennesker i flaue situasjoner. Jeg blir flau selv. S jeg kjenner ikke personene som VG har intervjuet over. Det kan vre at de synes det er greit at en slik video blir laget, og det er ogs et poeng at de har valgt oppmerksomhet. De har valgt eget fokus. De har valgt vre i skelyset. I programmet og det som skjer der, og i den konteksten programmet er. De ukorrekte situasjonene som de selv setter seg i foregr innenfor rammene der. 

Likevel: Det er helt greit ikke vite hva jobben til Sylvi Listhaug er, eller hvem som er finansminister i Norge. Eller hva PI er og hvem som var den frste kvinnelige statsministeren i Norge.

Mobbing, derimot, er ikke kult.

Eller som man sier p Toten: Dom som sier at dom er domme, dom er domme dom.

Hvorfor brenner det ikke p toalettet til Nettavisen?

People icons: a variety of common accidents involving office equipment and fixtures. Electrocution, items caught in equipment, fire, stuck elevator, compactus crush, etc.

 

Det er mange steder du kan tle en god brann, som p keren eller ved flambering. P toalettet derimot s er det greit at det ikke brenner.

Dagens Nringsliv har offentliggjort resultatet til Nettavisen for 2016. P nett med den klingende tittelen - Tidligere var det sex-artikler og artikler med lettkledde bilder som klikket mest. De er tabloide i hvert fall, det skal de ha (for ordens skyld: Den typen saker klikker alltid mest i alle medier, derfor har DN den tittelen fordi folk klikker p den fordi den har sex i seg). Poenget med saken var et overskudd p 24 millioner i 2016.

Uttrykket med at det brenner p dass (eller toalettet som man sier innenfor latte-ring 3) skal peke p noe slik at det er mange interne problemer som m lses. For mediebransjen generelt er nyheten, som mediebransjen generelt melder selv, at det gr til et veldig varmt sted. Som sannsynligvis toaletter som brenner er. 

Hvorfor brenner det ikke hos Nettavisen?

For etablere det frst: Det har vrt branner i Nettavisen. Til dels svrt store. Da skilsmissen med TV 2 ble gjennomfrt fikk vi med oss alt som TV-kanalen ikke helt forstod, og alt de kunne laste over i vr sekk. Det ble nedbemanninger, oppsigelser og veldig drlige tider. 

De siste rene har vi hatt stor suksess med innholdsmarkedsfring, n gjennom det vi kaller Spray (som for vrig, for de som er gamle nok i gamet, er et navn vi har plukket fram fra glemselen). legge all skyld for vr unngelse av bruke brannslukningsapparater istedenfor toalettpapir er likevel ikke den hele og fulle sannheten. 

Da vi feiret 20 r som avis i fjor hst inviterte vi alt vi kom over av tidligere ansatte. Mange av dem sa det samme: Nettavisen er et sted hvor alle sitter i en bt, og alle ror. Det er hemmeligheten. S vanskelig. S lett. S unikt. 

Det koblet sammen med mot nok til prve nye ting, det vre grensesprengende - og med det ogs ha spass tykk hud og drlig hrsel at man tler at sjefer i store konkurrenter kaller oss "verstinger" gjr at vi tr der andre ikke prver. Og lykkes der folk enda ikke har vrt.

I sjelen vr ligger det ogs en rlighet. I forhandlinger med samarbeidspartnere spiller vi med pne kort, og vi forteller rett fram hva vi vil og hva vi nsker. Det gjr at vi samarbeider godt med bde giganter fra Hamar og mindre oppstartsbedrifter fra Bergen. 

S har vi det morsomt, og vi underholder. En veldig vis mann sa for noen mneder siden til oss at jobb er 80 prosent moro og 20 prosent jobb. Den holdningen gjennomsyrer oss. Vi leverer p det ha det gy. 

Og vi tar smarte valg. Vi er ingen teknologibedrift. Vi inngr samarbeid med teknologibedrifter. Ingen i Nettavisen har noen gang trodd vi har svar p alt. Vi lyter, og tilpasser oss og er pne for det som skjer. Der andre bygger tankskip bygger vi sm piratskip. 

Vi finner hele tiden noe nytt. Noe bedre. Noe annerledes. Noe innovativt. Noe spennende. 

S hva er lsningen for mediene?

telle p nytt? 

Det telle er noe av det frste vi lrer som sm, men det er fortsatt veldig vanskelig for veldig mange. Det telle er en egen vitenskap, hvor det telle nytt er den mest brukte. 

Dagens Nringsliv fikk underkjent sin rapportering av opplagstall fra de offisielle tallene for 2016. Det siste tallet DN har er alts fra 2015 (74 629, ned fra 79 637 fra 2014). I en kommentar sier DN selv flgende om tallene fra 2016:

-  Vi har levert tall basert p vr forretningsmodell, og hvordan vi teller selv.

Da jeg var fjorten ble jeg spurt om hvor mange jenter jeg hadde kysset av en klassekamerat. Svaret mitt var syv. Fem av dem var i Sverige p ferie, pstod jeg. Det var basert p min egen modell, og hvordan jeg telte selv. Geitekillinger teller ogs gjerne selv. 

VG, p sin side, har brukt reglene som MBL har laget. Deres tall for 2016 var 93 833. For fem r siden var tallet 211 588. For f noen andre tall mles ogs det som kalles lesertall, det vil si antallet som faktisk leser avisene som blir solgt. For VG er dette tallet 342 000 p hverdag og litt over en halv million i helg. Eller kanskje ikke? Det er en ny mte telle p. For papiravisene. For det som var hovedproduktet vi som lesere brukte for det som n er en godt stund siden.... et forsk p ny medisin for en gammel lsning. 

Lsningen for medier er uansett ikke finne en ny mte telle p. Hvis du vil hre p oss s er hemmeligheten, lsningen - finne noe nytt telle. Det kan vre grensesprengende nok for mange...

Dette er det neste store i markedsfring

via GIPHY

Det neste store er egentlig ikke nytt, men er utrolig effektivt og relativt enkelt. 

- Det gir oss en ny verktykasse som lar oss ta del i nettkulturen hvor folk ikke vil se p reklame, forteller Dean McBeth til Adweek. Han er til vanlig strategisjef hos CP+B, som lager digitalarbeidet for pizzakjeden Domino's. 

S hva er det Dean McBeth snakker om? Jo, det er dette:

Gif. Animerte giffer. 

Du vet de sm klippene som gr i rotasjon som ofte sendes med i Messenger eller legges ut p sosiale medier? Ja. Dem.

via GIPHY

Sm, enkle beskjeder som sier s mye. Klippet over er ett av de mest populre p giphy i USA. Og, ja, det er fra Skam.

Hva skal s til for kunne bli en del av dette?

Vel, for det frste kan du lage en animert gif p 1-2-3 av allerede eksisterende materiale p for eksempel Giphy. (Prv her). Det bare lage noe uten tenke p hva, er ogs her omtrent like smart som tisse i buksene for holde varmen. Det er i beste fall kortsiktig.

S, her er fem tips:

1. F folk til hjelpe deg

Brukergenerert innhold er smart, spesielt siden dette nok er et omrde hvor mange av dine unge brukere kanskje har en del mer erfaring enn reklamebyret ditt. Om ikke reklamebyret ditt har begynt hyre inn veldig ungt...

via GIPHY

2. Finn ut hvem som skal bruke din giffer

Animerte giffer brukes mest av unge folk, men det brukes ogs av de som opplevde at det kun var en TV-kanal i Norge. Skal du n eldre kan det vre smart bruke mennesker og situasjoner som er kjent for disse... 

via GIPHY

3. Tenk fort

En gif kan ikke vre en hel reklamefilm. Alt du skal si m du si veldig, veldig fort.

via GIPHY

4. Velg riktig kategori

Skal du selge forsikringer kan du for eksempel velge ulykke, men det er mange skeord som har mange giffer. Heldigvis, om du er norsk, kan du n vre tidlig ute med "eie" mange norske kategorinavn. Det finnes ikke mye norsk innhold. Enda.

via GIPHY

5. Bruk humor

Humor er det som gr best, og som flest bruker. Klarer du vre morsom ligger du godt an.

via GIPHY

PS! Bildet under er tatt med s Facebook skal klare skrape et bilde for deling... s helt gjennomfrt er ikke giffer... enda.

Young female traveler in blue jacket photographing Santa Cruz city standing on the top of the mountain on La Palma island in the morning

 

Kan du fatte og begripe hvor forferdelig ungdommen er?

Multicultural group of friends using cellphones - Students sitting in a row and typing on the smartphones
 

Ungdommen n for tiden foretrekker luksus, har drlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker, prater nr de egentlig burde arbeide, motsier foreldrene sine og tyranniserer sine lrere.

Ungdommen ntildags.

De ryker hasj. En av fire p stkanten i Oslo selger det.

S spiller de dataspill. Hele tiden. Det er et enda strre problem enn rus

Men, du....

Skal vi tro p forskning. Ja, du vet fakta og slik. Ikke de alternative greiene, men virkelige fakta. Sannhet. Da blir alt litt annerledes. De bedriver ikke bare med russelter, ryker hasj og spiller Counter-Strike.

- De ryker, snuser og drikker mindre.

- De er mer hjemme hos hverandre istedenfor ute i gatene og henger.

- Foreldrene kjenner venner og omgangskrets bedre enn fr.

Skal vi tro media, der de som ikke er ungdom jobber, s er unge egentlig opptatt av dyre vesker. De leser bare rosablogger. Sikkert mens de spiller voldelige dataspill, ryker hasj og er mer opptatt av verden rundt seg enn noen ungdommer noen gang har vrt.

Vil du vite litt mer hva ungdommen faktisk gjr kan du for eksempel lese denne gode kommentaren. Eller sprre dem. Eller lese bloggene deres. For det har aldri vrt en situasjon som n hvor unge snakker mer med oss gamlinger, er mer pne p hva de mener og gjr enn n.

Problemet er at det ikke er noe nytt vre forferdet over ungdom. Vi som n er rundt 40 skriver kritiske Facebook-poster om russelter med tekster som

Jeg har en poppis jente her som vil hjelpe meg
Lar henne gjr alle min lekser
og kanskje etterp s voldtar jeg henne

Nei, forresten. Det var Bobby Brown Goes Down med Frank Zappa. Som bde i 1979 og 1991 var en stor hit i Norge.

Neste gang vi blir enormt forferdet s husk at vi bare flger historien, og de faste fotspor vre foreldre gikk i. Mine foreldre uttalte at Kiss var enormt brkete da jeg hrte p det i 1980. Verden forandrer seg, men ikke s mye som vi tror nr vi blir gamlinger. 

2400 r etter at Sokrates (rettet) uttalte ordene i introduksjonen her er vi fortsatt p samme sted.

7 svrt gode sitater om kvinner

Little child girl plays superhero. Child on the background of sunset sky. Girl power concept

 

Noen ganger har andre faktisk sagt det best.

Mary Shelley levde et liv ofte i skyggen av sin mer bermte mann, fordi hun var kvinne. Pstandene om at hennes mest bermte verk, Frankenstein, var skrevet av hennes mann heftet ved henne langt fram til 1970-tallet - over hundre r etter hennes dd. Shelley var selv bde en god forfatter og en pdriver for f gitt ut sin manns bker, uten henne ville nok ikke mange av Percy Shelleys verk vre utgitt. Hun sa de flgende vise ord:

Jeg nsker ikke at kvinner skal ha makt over menn, men makt over seg selv.

Coco Chanel ble fdt p et fattighus, livnrte seg ved sy kostymer og ble til en av rhundrets viktigste personer (The Times) i det forrige rhundre. Hennes lille sorte og parfyme er velkjent. Hun sa det flgende:

Kvinner har alltid vrt de sterke i verden. Menns nsker fra kvinner er en pute de kan legge hodet p. De savner hele livet sin mors favn.

Susan B. Anthony sa det enkelt:

Menn, deres rettigheter og ikke mer. Kvinner, deres rettigheter og ikke mindre. 

(Hun var en av de viktigste i amerikansk kvinnekamp, og den frste kvinnen i USA som ble avbildet p penger (dollarmynt)).

Gloria Steinem var en av de viktigste i feminisme-bevegelsen i USA p 70-tallet, og jobber fortsatt med kvinnerettigheter. Hun har sagt det flgende:

Ingenting forandrer likestillingen mellom kjnnene mer enn kvinners konomiske frihet

Forfatteren Anas Nin opplevde mye i sitt liv, og mye ble kommunisert ut i bokform. Hun var ogs klar i sin tale:

Hvor feil er det ikke for en kvinne forvente at en mann skal bygge den verden hun vil bo i nr hun br bygge den selv.

Den amerikanske advokaten Gloria Allred er kjent for sin jobb for kvinner rettigheter i USA. Hun har sagt det flgende:

Det er fortsatt menn som fler seg truet av en sterk kvinne. Det er deres problem, ikke mitt.

Og til slutt, Frida og Sara p tte r, p sprsmlet om det er noe menn er flinkere til enn kvinner:

Nei, egentlig ingenting. Kvinner er bedre i hndball, men i fotball er de omtrent like gode.

God kvinnedag.

Tidenes kupp av eliteserien

Det strste problemet til eliteserien er at den for ofte er grr kjedelig. Det er litt for ofte som den bermte trkende malingen. Du venter p noe, men det er ikke s gy det du venter p heller.

Selv hadde jeg tenkt gi rets serie et langt gjesp. Muligens med noen unntak for spasere bort for se en kamp eller to med Vlerenga utp hsten p deres nye stadion. Mest for se hvordan den var.

S kom lynnedslaget. Et PR-kupp s stort for eliteserien at man skulle tro at det var kjpt og betalt av fotballforbundet. Markedsfring slik du knapt kan kjpe det. 

Niklas - Lord - Bendtner signerer for Rosenborg. 

Mens Nils Arne Eggen spinner i sofaen s smiler jeg fra re til re. Endelig skjer det noe. Endelig blir det gy glede seg til de rundene hvor han ikke er suspendert, skadet eller ikke mter til kamp. Hurra!

Dansken Bendtner ble kjpt til Arsenal som unggutt fra Kjbenhavns Boldklubb. Der ble han i mange r fr han ble lnt til Sunderland og Juventus, spilte for Wolfsburg og n sist for Nottingham Forest. Skal vi tro Wikipedia har han 233 seriekamper og 48 ml p 12 sesonger. Og, nei, det er ikke mange. 

Det er nettopp grunnen.

For er det en ting som eliteserien trenger s er det noen som skaper overskrifter og oppmerksomhet. 

Det fr man med en mann som tiltrekker seg skandaler som fluepapir tiltrekker seg... fluer. 

Var det en ting eliteserien trengte s var det dette. Et trekkplaster.

Og han lager ogs ml...

D8zQzR2MrFw
Hva tror du? Blir Nicklas Bendtner en suksess for Rosenborg eller for eliteserien? 

Hva er det Rema ikke skjnner?



 

Frste gangen jeg kom i kontakt med Rema var p besk hos min tante i Asker. Da ble det fortalt om en butikk som bare hadde tusen varer, men de var skikkelig billige. Senere vokste jeg opp med en butikk som bare hadde lave priser, og senere kuttet prisene hele tiden.

Det skjnte jeg.

S ville man gjre alt for vre billigst. Bare at det ikke var Rema. Det var Kiwi. Og det er n.

Rema taper markedsandeler. Oversatt til vanlig samtalesprk betyr det at du og jeg handler mindre p Rema. Spesielt ille er det i enkelte omrder hvor man har avsluttet samarbeid med lokale hjrnesteinsbryggerier. 

I all hypen om , s glemte Rema snakke med m og d. For poengtere det frst, -konseptet er bedre enn Coops medlemsbonus og Trumf-latesompengene. Det er ikke der skoen trykker. 

Mitt problem er at jeg ikke lenger vet hva Rema er, eller vil vre. 

For forklare det med musikk.

Slik var REMA i mine yne:

Men for meg er Rema mer slik n:

Hvis du ikke gidder klikke p videoene er det enkelt verst Freddy Kalas Jovial, men lten under er Sterk Naken og Biltyvenes sytende lt "Hva med stakkars meg da?"

S hva er det Rema ikke skjnner? 

Jo, vi vil ha billige varer. Vi vil ha rabatt, tilbud og gjre kupp. Samtidig vil vi ikke at noen flytter p osten vr. Vi er forskjellige, men vi elsker vaner. Vi elsker vr Mack-l, Kims-chips og Cola Zero. Tror vi, i hvert fall. Og den troen er nok. Og da er det ikke noe srlig f beskjed om at "marginene er lavere" - fordi marginene til butikken er ikke vrt problem. Derimot er fredagskosen med l og potetgull det. 

For overleve i en moderne verden m man snakke med, og ikke til. Lyttende. Snakkende. Energioverfrende. Stttende. Omfavnende. En merkevare, en Reitan, en Rema - som er med oss, en del av familien og som vi stoler p. Rema har blitt truffet av den store blgen. Deg og meg. 

Eller enkelt nok: Snakk rlig til oss. Dere klarte det fr. 

For det flytte osten er ikke lurt (Les boken med det engelske navnet Who moved my cheese, eller se videoen under). 


 

13 tips for skrive din egen bok

 


 

Hvis du ogs har en bok i magen eller oppe i hjernen er dette 13 tips for komme litt raskere til mlet: bli forfatter og gi ut en bok.

For meg startet det med nske om skrive en guide for intern bruk i Nettavisen, de beste tipsene og rdene for lage effektiv innholdsmarkedsfring - content marketing. Det skulle vre en manual som skulle brukes praktisk.

Drmmen om gi ut bok var mye eldre, og mlsetninger om f skrevet bok fr bde 30-rsdag og 40-rsdag hadde lpt forbi som de bermte bilene i motsatt fil. Anledningen var litt drlig sommervr, litt ekstra tid og skrivekle. I to perioder ble det skrevet og i januar 2016 skrev jeg til en gammel kjent i Gyldendal, Peder Skou, om han visste hvem som kunne motta et manus om content marketing. Det gjorde han, og etter mter og maildialog med Knut Andr Karlstad startet ett r med arbeid som endte opp i boken: Praktisk innholdsmarkedsfring

I lpet av de ett og et halvt rene med arbeid ble det gjort mange erfaringer, og disse prver jeg dele under. 

1. Bestem deg for hva du egentlig vil si

Om det er fagbok br du ha mlsetninger om hva du vil lre bort, men i alle bker er det viktig ha en skisse klar nr du begynner. Hva er emnene, omrdene, historiene som skal fortelles. Skriv det ned p et ark og bruk det som utgangspunkt. 

2. Ikke hopp fram og tilbake

Det er lett f ider til andre kapitler mens du skriver, men ikke fall for fristelsen for hoppe for mye fram og tilbake. Problemet er alltid begynne p igjen der du var, beholde struktur og f oversikt. Skriv heller ned alt som faller deg inn som ikke passer inn i en notisbok, og ta det fram ved riktig anledning.

3. Skriv ned alle kilder nyaktig, med en gang

Det tar veldig, veldig lang tid finne fram alle igjen. 

4. Les gjennom alt

Det hres kanskje naturlig ut, men ta deg tid til lese det du har skrevet selv. Ofte. Rett deg selv fr du sender ting videre. Selv skrev jeg ut manuset flere ganger, la meg p sengen og brukte rd penn p meg selv. De fleste rettelsene i boken kom fra meg selv... 

5. Ikke gi opp

Det vil vre mange ganger du vil nske gi opp, ikke orker mer og ikke fler du kan tvinge ut mer. Du vil f nei, mte veggen og m begynne p nytt. 

6. Tl kritikk

Et godt forlag gir mange innspill og 99 av 100 er gode. Etter at manuset mitt var sendt inn ble det lest av en fagkonsulent. Det var den 8.mars 2016 at jeg fikk manuset tilbake fra fagkonsulent med tilbakemeldinger fra "litt tungvinn og kronglete setning" til "dette stemmer ikke, i beste fall er det upresist" og "her tar forfatteren feil" (for vrig oppe til diskusjon p det siste, og min opprinnelige pstand str faktisk i boken). Uansett det tok et glass god single malt whiskey og mot for g gjennom alle tilbakemeldingene. Nr det var gjort var det litt som ha vrt hos tannlegen med hull. Litt vondt nr det foregr, men ikke s ille som du trodde og veldig mye bedre etterp.

7. Ikke glem folkene rundt deg

skrive bok krever konsentrasjon, og tid. Det tar mye mer tid enn du aner. Selv brukte jeg for mye tid i perioder p boken, og det var de dagene hvor jeg prioriterte familien frst jeg skrev best. S ta rdet - bruk mer tid p alt det andre, s vil inspirasjonen komme enklere til boken.

8. Vr tlmodig

En god bok tar tid. skrive og jobbe ferdig hos forlag. Som nettmann hvor ting gr fra 0 til ferdig raskere enn Fantomet lper fra sin egen skygge s har det vrt mye smurt tlmodighet p veien. Ting tar tid, og ting blir bedre av at de tar nok tid.

9. Ta backup

Fire ganger mistet jeg mange sider fordi jeg ikke lagret eller tok backup. Det er lite som er s irriterende som akkurat det. 

10. Skriv p nytt

Hvis det er noe du ikke er fornyd med s skriv det p nytt. Det er lite som er verre enn mtte forsvare ovenfor forlag eller - kjpere - det du ikke selv er fornyd med.

11. Bruk god nok tid

Det tar tid skrive godt, og det skrive riktig. Hastverk er lastverk, og hvis du ikke klarer formulere deg helt riktig s er det best vente litt for finne de riktige ... ordene.

12. Vr rlig og be om hjelp

Det kan vre ting du fler du ikke fr helt kontroll p, og det er noe forlaget eller venner rundt deg kan hjelpe deg med. Spr om hjelp, og i de aller fleste tilfeller fr du god hjelp. Det kan vre hjelpen ikke er akkurat det du er enig i, men det gir deg dytten du trenger i en eller annen retning. 

13. Vr sosial

Lag en Facebookside, del det du gjr og prv f med deg folk fr du gir den ut. Og vr sosial p ordentlig. Ikke bare liksom-sosial p sosiale medier.

Hvis du vil lese mer om boken jeg skrev s kan du kikke p dens offisielle side her. 

Ett minutt unna diktatur

Det var en relativt varm vrdag. Turen fra Sehestedsplass til Mllergata tok ikke mange minuttene, men p veien s jeg en tidligere landslagsmlvakt i hndball (Cecilie Leganger) p vei inn p Bristol sammen med landslagstreneren i hndball og Frode Kyvg (som da trente Bkkelaget). Jeg var p vei til jobbintervju p Nettavisen, og vel framme tipset jeg Odd Harald Hauge om hva jeg hadde sett. Han sendte sportsjournalist Carsten Skjelbreid ut som fant mlvakten, og det ble til en sak. Den tidligere landslagsmlvakten var p vei tilbake til landslaget.

N forandret ikke den saken verden, og viktighet av sport er alltid noe som kan diskuteres. Det var likevel mitt frste mte med den arbeidsplassen jeg har hatt siden 1998.

Det var likevel ikke mitt frste mte med media. Som ung laget jeg nabolagsavis, skoleavis p ungdomsskole og videregende og senere p hyskolen samt jobbet som frilansjournalist for lokalavisen Samhold p Gjvik. Fra de frste reportasjene om en ny nabo til skoleavisen som satte fokus p den viktige jobben vaktmestrene gjorde, til humoren med ekstra brodd p videregende og reportasjen om salg av hasj p ungdomsskole i lokalavisen fikk jeg smaken og innsikten i medias viktigste rolle: Sette ting i sammenheng, forklare, utdype, velge ut.

I mange sammenhenger bruker jeg beskrivelsen kakofoni om den tidsalderen vi lever i. Uttrykket beskriver det som kan kalles et virvar av lyd, usammenhengende og meningslst. Vi lever i en verden hvor den mektigste verdenslederen kan sende ut meldinger direkte til tusenvis med mer eller mindre forstelige pstander, meninger og variasjoner av sannheter, det gjr han sammen med millioner av andre hver eneste dag. Demokratiseringen av samtalen har frt til at mange snakker samtidig, i munnen p hverandre om ofte svrt forskjellige ting. I ett blogginnlegg for noen uker siden tok jeg opp debatten om vi kan stole p det politikerne sier direkte.I litt over hundre kommentarer fikk jeg svar p tiltale, hvor mange mente problemet var media.

Det er selvflgelig problemer med media, men det er media som m avslre tkeprat nr politikerne ikke har noen respekt for folk flest og det er media som gir deg en verden som er lik for alle - og hvor det du fr ikke er ditt eget ekkokammer.

De redaktrstyrte mediene tar kakofonien, siler den gjennom sitt syn og sine kriterier for gi deg det redaktrene mener er det viktigste og setter det i sammenheng for deg. Aviser som Nettavisen, Dagbladet, Klassekampen, Nationen eller Sarpsborg Arbeiderblad prver titte bak gardinene for finne ut hva som egentlig skjer. Nyhetsmedier som NRK og TV 2 tar noen kikk ekstra i kortene som prves holdes skjult.

Pressefrihet er en direkte konsekvens, og en direkte grunn for at vi kan ha demokrati. Det er en ren umulighet ikke ha begge. Landene med minst pressefrihet - Eritrea, Nord-Korea, Turkmenistan, Syria og Kina er ikke landene hvor demokratiet str sterkest. I vr moderne verden er pressefrihet at du og jeg kan ytre oss selv, med blogger eller p Twitter - men det m ogs vre noen som hjelper oss til se sammenhenger, avslrer og siler ut det du er ndt til f med deg. Hvis vi ikke har fri presse kan vi vre bare ett minutt unna diktatur.

#ettminutt

Hvilke medier mener hva?

Fake and True News - Conceptual Signpost

 

Trump-nyheter har blitt varme hvetebrd for bde usosiale og sosiale medier. Det samme har diskusjoner rundt falske nyheter, politiske ststed til medier og hva journalister egentlig prver oppn.

Kildene for nyhetene varierer i norske avishus og nyhetsmedier. Mye brukt er aviser som New York Times eller nyhetsmediet CNN (som er store bde p TV og nett). 

Pew Research Center har underskt det de kaller den ideologiske plasseringen av menneskene som fr nyhetene fra de forskjellige nyhetsmediene. Det vil si at de har ikke underskt om mediene har en ideologisk holdning eller bakgrunn, men hvilke meninger leserne har. Sannsynligvis er det likevel greit ta som et utgangspunkt for hvordan nyheter vinkles og framstr.

Lengst til venstre p deres skala ligger New Yorker og Slate. Det som er viktig ppeke er at skalaen for Pew ikke gr fra "rdt" til "bltt" som vi er vant til fra Norge - men fra liberal til konservativ. Det vil si at New Yorker regnes som den mest liberale avisen i USA.

I Norge definerer for eksempel Fremskrittspartiet seg slik: Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti. (Kilde: Frp.no). Venstre definerer seg ogs som et liberalt parti (sosialt og liberalt). Konservative partier i Norge vil vre Hyre, KrF og Senterpartiet. Derfor er det viktig se det opp mot en vurdering av skalaen fra USA som beveger seg p en litt annen akse. Samtidig er det som kan kalles amerikansk liberalisme litt annerledes enn den liberalismen vi kjenner fra FrP og Venstre i Norge, i og med at den kjennetegnes av den del elementer vi i Norge kjenner fra sosialdemokratiet. Demokratene kan kalles et sosialliberalt parti, og den mest lignende ideologien for det er fra Venstre i Norge. 

Videre p venstre side, mot liberal side, finner du New York Times, The Guardian (britisk, men ogs ganske stor i USA), Buzzfeed, Huffington Post og Politico, Washington Post og The Economist. Mot midten kommer MSNBC, CNN, NBC, CBS og ABC (i den rekkeflgen). Nrmest nytral er brukerne av Wall Street Journal.

S er det et relativt langt hopp mot konservativ side med Fox News (som er omtrent like langt mot konservativ side som New York Times er mot liberal side). Lengst til hyre, mest konservativ, er Breitbart. 

Hva med Norge?

Hvis den samme logikken, alts at brukerne (leserne/titterne) av et nyhetsmedie reflekterer en vridning p mediet s kan det vre greit begynne med seg selv. Alts - hvor str Nettavisens lesere politisk?

Underskelsen Forbruker & Media har det de kaller en indeks. En indeks sier noe om hvor stor grad et medie, i dette tilfellet, har flere enn normalen i folket som ville stemt p parti, eller frre. Eksempelvis har Nettavisen klart frre lesere som ville stemt p Miljpartiet De grnne enn befolkningen ellers. Det samme gjelder for Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og KrF. For Arbeiderpartiet er det ganske likt som i befolkningen ellers, mens det for partiene Hyre. Venstre og FrP er strre blant leserne av Nettavisen enn i befolkningen ellers.

Grafen under viser noen av de strste nyhetsmediene i Norge. 



Grafen er sammenlignet med snittet for februar p norske meningsmlingene (kilde: pollofpolls). 

Selv med en slik graf som er relativt vanskelig sammenligne er det noen klare forskjeller, men det er kanskje lettere se hvis man ser det parti for parti. 



For Arbeiderpartiet er det alts slik at det er frre enn i befolkningen av leserne til Aftenposten og Nettavisen som stemmer p partiet, mens det er flere enn i befolkningen ellers som stemmer p AP som leser/bruker NRK, VG og Dagbladet. Under vises det samme for partiet Hyre. Her er det bare NRK som har frre som bruker nyhetsmediet av sine brukere enn det er velgere i prosent i befolkningen. Dette kan skyldes at Hyre-velgere flest er strre nyhetsbrukere enn befolkningen ellers (men alts i mindre grad bruker NRK). Hyest prosentandel - 28,7 prosent - er blant Nettavisens lesere.

For Fremskrittspartiet er det slik at det er flere av leserne av VG, Dagbladet og Nettavisen som stemmer FrP enn i befolkningen ellers.

Hva s med de mindre partiene? Du finner flest prosentvis SV-velgere blant de som velger Aftenposten med NRK som en nummer to. Frrest hos Nettavisen.



For KrF er det Aftenposten og NRK som har flere KRF-velgere enn i befolkningen med Dagbladet og Nettavisen nederst. Senterpartiet ligger under hos alle mediene, som nok skyldes strre bruk av lokale medier. NRK er nrmest, med Nettavisen og Aftenposten med frrest Senterpartiet-velgere. Hos Venstre ligger alle mediene over snittet. MDG har hyest dekning hos NRK og Aftenposten, og lavest hos Nettavisen og VG. 

Hva s med partiet Rdt? Du finner flest Rdt-velgere hos Aftenposten. Frrest hos Nettavisen og VG.



Hvis man vekter partiene i den tradisjonelle aksen fra rdt til bltt, og ser s p avisene s vil NRK vre lengst til venstre p aksen og Nettavisen lengst til hyre p aksen. VG er til hyre for midten, og Dagbladet litt til venstre for midten. Aftenposten har en ganske schizofren lesergruppe med stor overrepresentasjon hos Rdt, MDG og SV samtidig som man ser det samme hos Hyre og Venstre, men med frre FrP-lesere enn i befolkningen ellers.

Metodikken over som er brukt er alts se p totale lesere for hver avis, som er forskjellige (VG er for eksempel landets strste avis) opp mot snittet av velgere i februar. Det er brukt indeksen som utgangspunkt mot dette snittet. Eksempelvis hvis en avis har 100 i indeks (som er likt som befolkningen) har snittet (landet) blitt likt for avisen. En indeks p 105 gir 5 prosent hyere (eksempelvis fra 1 prosent til 1,05 prosent). 

 

Kan du stole p politikerne og partiene?

Businessman sleeping on monitor of computer on gray background

Det er snart valg, og det dukker opp flesk bde her og der. 

Prinsipper blir kastet over bord for stemmer i riktig fylke, ideologi satt til side for mulige samarbeid og det smres p s tykt som overhodet mulig.

Det er ikke noe nytt. Alle som har opplevd valgkamper fr har sett hvordan grsdagens sannhet ikke ndvendigvis blir helt lik dagens forslag. Dessverre har ingen prvd om politikere kan siktes for falsk markedsfring etter Markedsfringsloven. 

Kanskje spesielt disse to paragrafene:

Pstander i markedsfring om faktiske forhold skal kunne dokumenteres (paragraf 3)

En handelspraksis er villedende dersom den, i sin konkrete sammenheng og etter en helhetsvurdering, utelater eller skjuler vesentlige opplysninger som forbrukerne ut fra sammenhengen trenger for kunne ta en informert konomisk beslutning eller presenterer opplysningene p en uklar, uforstelig, tvetydig eller uhensiktsmessig mte. (paragraf 8)

Det kan hevdes at politisk reklame ikke medfrer noen konomisk beslutning, men det vil vre tull. Det er knapt noe som kan pvirke konomien vr mer enn valg og hvilke politiske partier som styrer.

I en vanlig verden er det mediene, avisene, radiokanalene og TV-stasjonene som har sjekket om politikerne kommer med tull, lgn eller utelater sannheter som er viktig for folk flest. Det er Nettavisen, NRK, Oppland Arbeiderblad og lokalradioen. Vanskelige sprsml stilles, utspill sjekkes og konsekvenser utredes.

Akkurat det kan vre irriterende for politikere. Selvflgelig. Hvis noen hele tiden sjekker at det du sier medfrer ett hundre prosent sannhet s er det vanskelig lage en versjon av sannheten - skalte alternative fakta. 

Lsningen har n norske politikere hentet fra USA. Fra Donald. Dessverre ikke fra Disney-Donald. 

Falske nyheter brukes av politikerne for beskrive saker man er uenige i, saker hvor kanskje journalister har vrt litt unyaktige eller saker hvor de ikke har blitt hrt. Vel vitende om at en falsk nyhet er lgn. Det er dikting. Det er funnet p. I dag er det ingen norske aviser som har noe i nrheten av falske nyheter. Det finnes eksempler p nyheter som har vist seg ikke vre sanne, men det er ingen journalister og redaksjoner som vel vitende sitter og finner p ting. Det vet ogs politikerne, men som leser er det fristende tro at politikeren du er enig i som sier en nyhet er falsk har rett. Det passer godt med egen mening.

Den andre lsningen for politikerne er g direkte ut med budskapet selv. Lage sine egne show p Facebook, videoer p YouTube eller annet. Uten filter. Uten sprsml. Uten avsjekk.Selvflgelig er det greit for en politiker, og nytt er det egentlig ikke. Det har bare blitt mye lettere. Fr mtte man stort sett frakte seg selv rundt omkring fysisk for n ut til folk, og for n mange mtte det brukes massemedier. N har man sosiale medier med stor dekning og mange enklere muligheter til n direkte ut selv. Utvilsomt besnrende kunne framlegge sin egen versjon av fakta, de alternative sannhetene direkte.

Du som mulig deltager i valget br skaffe deg en sunn skepsis til det som kommer direkte. Det er i beste fall oftest en versjon av sannheten, og veldig ofte brudd p paragraf 9 i Markedsfringsloven - du fr ikke hele sannheten. Ikke alle vesentlige opplysninger er med.

Vi gr ogs inn i en verden hvor politiske partier lager sine egne valgkampvideoer p nett, slik som da Senterpartiet lnte bilder fra Danser med Ulver i en valgkampvideo for lov til drepe mer ulv. Det var en ganske klar og grei video, som selvflgelig brt alle slags kopilover ved bruke Kevin Costner i reklamen. Det fr advokatene til Hollywood-stjernen eventuelt ta opp med partiet som fosser fram p alle mlinger. Ser du flere slik brudd s tips gjerne. Politiske partier m faktisk ogs flge norske og internasjonale lover.

Og snn apropos det. Partiene som mener vi skal handle mer norsk kommer sikkert ogs til kjpe annonser p amerikanske sider som ikke betaler avgifter og skatt i Norge. Kanskje dukker de som flere norske annonsrer har gjort ogs opp p nettstedet som faktisk har falske nyheter -  Breitbart - i USA. Tips oss gjerne om det ogs. Hvis du lurer p ordet s er det dobbeltmoral du leter etter. 

Likevel, mest av alt, vr skeptisk til alle ting som kommer direkte. Er det virkelig sant at Arbeidpartiet str for en annen flyktningepolitikk enn FrP? Vil Senterpartiet overfre mer makt til kommunene om de kommer i regjering med et parti som ikke vil det? Hva vil Hyre egentlig med sykehusene? Hva vil egentlig Venstre? For de sprsmlene vil norske medier stille, selv om partiene s godt de kan prver bryte markedsfringsloven ved ikke gi den alle konsekvensene av alt. 

For er det en ting du aldri vil f fra norske medier s er det falske nyheter.

Er det s farlig at vi er to kjnn?

Gender neutral restroom sign on a wooden door that says,
 

Redd Barnas ungdomsorganisasjon - Press - har gitt Nettavisen en pris for magasinene Side2 og Side3. Det vil si at selskapet Nettavisen, som utgir disse to magasinene i tillegg til avisen Nettavisen, fikk prisen for ha to magasiner "som bygger p gamle og stereotypiske kjnnsroller" (sitat fra deres side). 

Magasinsjefen i Nettavisen (selskapet), Gaute Tyssebotn, svarer slik til Kampanje (som for vrig illustrerer sin sak med en montasje fra Side2, Side3 og Nettavisen (avisen)):

- Vi er obs p at Press ikke nsker at vi skal ha et magasin for menn og et for kvinner. Vi kommer ikke til sl Side2 og Side3 sammen til et unisexmagasin slik som Press nsker, og vi oppfatter heller ikke at dette er noe vre lesere har noe nske om.

Prisen har blitt omtalt i enkelte medier som en verstingpris. En verstingpris som gis fordi vi har tilpasset stoff til hva kvinner nsker og hva menn nsker mest av. I en moderne digital verden hvor leserne klikker seg inn p saker de liker og ikke p saker de ikke vil lese.

Sist uke hadde Side2-magasinet 73 prosent kvinnelige lesere, det er to prosent unna mlet 75 prosent (i uke 3 var tallet 80 prosent). Vi mler hver dag, hele tiden hva leserne til Side2 nsker og hva de leser. Stoff og innhold tilpasses ut fra utgangspunktet til hva den kvinnelige redaktren til Side2 definerer som innholdsomrder sammen med sin redaksjon, og de mange partnerbloggerne vi har. Det samme skjer p Side3, som har rundt 80 prosent mannlige lesere.

For ja, selvflgelig er det kvinner som liker det man finner p Side3 og omvendt. Slik jeg selv ogs har bladd gjennom magasiner som Elle og KK, og min kone har lest noen av de magasinene jeg drar inn i hus (for noen r siden, papiret kommer ikke mye inn dren lenger). Rundt regnet er en av fire lesere p de to magasinene fra det andre kjnnet som siden er rettet mot.

via GIPHY

For det er forskjeller mellom kvinner og menn. Fra vi er sm hvor jentebabyer oftere liker ansikter og guttebabyer liker ting som beveger seg. Underskelser viser ogs at kvinner hrer bedre enn menn, vi ser forskjellig og at menn for eksempel er flinkere til blokkere ut sty. Kvinner kan verbalt forklare flelser bedre, mens menn lettere blir seksuelt opphisset. Og, ja, er det individuelle forskjeller? Selvflgelig. Alle mennesker er unike.

Nettavisen har en side som er kjnnsls - den er for alle. Nyhetssiden vr, den som bringer deg det du m vite. S har vi laget to magasiner digitalt. En med mest av det flest menn liker og en med mest av det kvinner liker. Derfor har vi vunnet en pris. 

via GIPHY

Jeg skal innrmme at jeg stemte p oss selv. Flere ganger ogs. Siden det var en webavstemning var den ikke alt for vanskelig manipulere. Fordi jeg mener vi fortjener prisen. Det er faktisk sant.

Vi har laget et produkt mest rettet mot kvinner, som leses av 75 prosent kvinner - i alderen 20 til 40 r, samt ett produkt mest rettet mot menn - som leses av opp mot 80 prosent menn - i samme aldersgruppe. 

Fordi det er forskjeller. Vi er alle individer, men det er noen grove forskjeller p kvinner og menn. Siden dette er nett er det bare klikke seg fra ett sted til ett annet. Det er helt fritt. Jeg fler meg for eksempel ikke veldig hjemme p Costumes hjemmesider, og synes ofte det er direkte kjedelig lese KK. Like kjedelig som jeg synes Broom med bilstoff er. 

Og, det handler ikke om at ett kjnn er bedre eller annet. Vi er bare forskjellige. Tanken om at alle er like er en hemsko uten like for at alle skal f muligheter, rettigheter og tilpasset hverdag.

Selv tenker jeg som under relativt ofte: 

via GIPHY

PS! Da ryktene begynte g om at vi kunne vinne en gull-barbie uttalte en relativt ung jente flgende til en foreldreenhet:

- Hvorfor har du ikke sagt at det finnes en gullbarbie? Det vil jeg ha.

S, takk. 

For nye lesere har jeg gjengitt (s slipper du klikke) et innlegg fra i fjor om "HEN"


Bilde: Svensk hen foran Malm. Absolutt ikke tilfeldig bildebruk. Kjr debatt.

Korrektert: Sverige

Svenskene har styrt sitt eget land s inn mot den politiske korrekte midten at ytterpunktene blir det klareste vannet i Finland. Det startet ikke med hen-debatten som fikk sitt hydepunkt i 2013 da det ble tatt inn i ordlisten hos vr politiske korrekte bror, men det er muligens et forelpig lavmlspunkt.

Ikke at noen velger se bort fra naturens skille mellom to kjnn. Lufta er for alle. Hvis du vil kalle alle menn for manser eller kalle alle kuer og okser for samlebegrepet mm s er det greit for meg.

Det at det er en stor debatt, og at Institut fr sprk och folkminnen gjr det til en greie, og drar det inn i den offisielle ordlisten. Det er et poeng. 

Hen er alts et kjnnsnytralt pronomen som brukes istedenfor hun eller han. Bakgrunnen kommer fra Finland, som ikke har grammatiske kjnn (finsk er for vrig et finsk-ugrisk sprk. De andre sprkene i samme familie er for vrig ungarsk, estisk, amri , syrjensk og nordsamisk). Alts et lneord. Samma det, vi lner ord fra hverandre hele tiden. Kuk er visstnok egentlig svensk, men de sier det sikkert ikke lenger.

Den moderne diskusjonen om ordet oppstod da det feministiske magasinet Ful ikke lenge ville vre med p at det var to kjnn, eller tokjnnsmodellen som de kaller det. En modell som enten er naturlig laget, utviklet eller skapt av en eller annen overnaturlig skikkelse (en gud, alts). Uansett, det er lov til tro p hva man vil ogs.

La meg f invitere en svenske inn i argumentasjonen. Jonathan Friedman var sosialantropolog ved Universitetet i Lund. Etter en konflikt i 2008 ble arbeidsforholdet der avsluttet. Han sa flgende:

- r det ett problem i Frankrike skriver folk bcker om det. I Sverige pratar man inte om det fr det r pinsamt: man kan prata om pengar, men aldrig om den ekonomiska krisen, att pengarna frsvinner. I stllet pratar man om kvalitetsutveckling sa han til Lundagard i 2008.

Kritikken har fortsatt fra amerikanske Friedman og hans svenske kone p bloggen Avvikandelandet. De har blit kalt rasister, naive og at de har et fullstendig urealistisk perspektiv p innvandring. Blant annet. Mest av alt at de mangler folkeskikk i debatten.

Noe man heller ikke snakker om i Sverige. professor Pirjo Lahdenper sa i 2014 til Utrop flgende:

- Bare se p rektorene rundt om p Sveriges sentra for voksenopplring. Tilsynelatende har de ingen utfordringer. Det er jo merkelig! Men gr man litt under overflaten, viser det seg at de ikke snakker om utfordringene fordi de er redde. Sverige er et samfunn der visse saker ikke diskuteres. Jeg kaller det et samfunnet preget av rdsla och tystnad, frykt og fortiing

Er det slik at Sverige ikke vil debattere? Vil de helst kjre midt i veien, slippe velge mellom han og henne?

I 2006 skrev lederskribenten i Dagens Nyheter flgende:

'Politiskt inkorrekt' har blivit en form av berm i vrt psttt instngda debattklimat, syftande p sjlvstndigt tnkande i form av till exempel negervitsar och blondinskmt. Avsikten med PK-begreppet r i grunden att legitimera cynism; jag tror inte p vxthuseffektjmstlldhetbistnd, minoriteters rttigheter, sociala reformer, Amnesty ochLkare utan grnser allts r jag lite tuffare. (klipt rett ut fra Wikipedia, s lenkene fr du med gratis).

Kulturredaktr Sarah Srheim i Aftenposten skriver dette i 2015:

Det er en besynderlig velse g inn den delen av svensk debatt som handler om kjnn og kultur. Selv om sprket og referansene er nrmest de samme som vre, oppleves den som totalt fremmedgjrende. P den ene siden preges ordskiftet av en nrmest lammende konsensus eller politisk korrekthet, samtidig som aggresjonsnivet er overraskende hyt. Hvordan havnet de her? En mulig forklaring kan vre at den svenske offentligheten fungerer som et eneste stort ekkokammer, der de korrekte meningene stadig gjentas og forsterker hverandre, uten at de blir motsagt og urfordret

Det er farlig vre uenig i Sverige. Det er farlig ha en mening som kan tolkes. Er man kritisk til innvandring er man rasist, er man opptatt av at menn skal f lov til like jakt s er man anti-feminist (enhver oppegende tjottleik vet at kvinner ogs kan like jakt og menn hate jakt, slik som undertegnende). Det er ikke rart svenskene liker Skavlan, og omtaler det som et debattprogram. Det at programlederen snakker mest om seg selv m passe den svenske folkesjela godt.

Bakgrunnen for denne aggresjonen var en enkel samtale med en svenske i Stockholm. Jeg snakket om mine tvillinger som den ene elsker rosa og den andre Spider-Man. Han jeg snakker med (jeg sier han, men det kan ha vrt en hen) sier flgende:

- Jg likar bst att leka med Lego med hen.

HEN? HEN? Hva faen mener du? Har du en datter eller en snn, eller har du ikke sjekket? Vel, jeg sa ikke det - men jeg klarte ikke dy meg likevel: Jeg spurte om hen satt eller stod nr hen tisset.

- I min familj sitter vi alla..

Big fuckin' wohoo. Whatever. Det kan de f lov til. Folk er folk, og folk er utrolig forskjellige. Det at folk skal tvinges ned i et politisk korrekt system er skille ut forskjeller, ppeke dem og sette skelyset p dem. Det er fjerne muligheten til vre individ, det er en kamp for f flest mulig til ta den samme MAO-uniformen p seg hver morgen. I et samfunn hvor alle er like er det vre ulik problemet.

Denis Leary sa det best: Shut the fuck up.

Hvorfor er dette et poeng i Norge? Den svenske politiske korrektheten begynner snike seg inn her. Sakte, men sikkert skal vi inn i samme formen. Ovnene er klare, og krana er skrudd p fullt. Vi smelter sammen. Slutt med det. Det er et fritt liv, og det br det fortsatt vre.

Alle m ha samme forutsetninger. Samme muligheter og mest mulig likt utgangspunkt. Men vi er ikke hen, og det er lov til ppeke bjelkene i samfunnets yne. Hvis ikke dr vi av flisene.

Inntil videre: Shut the fuck up, Sweden.

Den store blgen

ret var 2003. Fire r fr iPhone. To r fr Google Maps. 

Ken Alderman lanserer et fotoprosjekt for vise erosjonen ved kystlinjen i California. Bildene er tatt fra et helikopter. 

P ett av bildene vises et hus eid av en kjendis. 



Kjendisen saksker fotografen. Bildet kan gjre det lettere for tyver, fans og andre bryte seg inne. Det truer sikkerheten.

Hun krever 50 millioner dollar.

Dagen sksmlet blir levert har bildet hatt totalt 6 visninger. To av dem er fra fotografen. To er fra advokatene til kjendisen. De to siste kan fort vre kjendisen selv. Som inntil sksmlet blir offentlig, alts at det er levert, er ukjent. Bildet har nemlig ikke navn p seg, men da sksmlet leveres kan fotografen legge p bildet flgende tekst:

The home of Barbra Streisand.

To uker senere hadde bildet hatt 420 000 visninger.

Streisand tapte sksmlet, og mtte betale over 150 000 dollar i saksomkostninger.

Situasjonen ga utgangspunktet for uttrykket den store blgen. Den store blgen er situasjoner hvor kommunikasjonen, hvor merkevarer, hvor nyheter og meninger kommer vekk fra kontrollen til avsender og blir styrt av folk flest. Flest folk.

Slik som da (de heter det sant? det er jo mer enn Rma) kjrte sin store lansering om nye app, men alt det folk snakket om i sosiale medier var at Urge manglet i butikkene, eller at Mack forsvant fra hyllene i Nord-Norge. Rema mtte den stre blgen.



Det at merkevarer kan mte utrolig raske tilbakemeldinger, og m innta en helt ny rolle har vrt svrt vanskelig for mange. Det faktisk snakke med kunder har vrt vondt, vanskelig og for mange nesten utenkelig. E-poster sendes ut med noreply, i et forgjeves forsk p f til enveiskommunikasjon i en verden som krever svar og at merkevarer lytter.

For i en moderne verden m selskapene lytte til sine kunder, de m kommunisere - snakke med og ikke til - forbrukerne, overfre sin egen energi (merkevare), sttte og vre til hjelp i tillegg til omfavne forbrukeren. Vi m fle at butikken, bilmerket, tv-kanalen faktisk bryr seg om oss.Eller i det minste at de er som oss. Slik som Wendy's i USA.

 

 

 

For i en moderne verden er ikke autosvar som

"Tilbudet i dagens dagligvaremarked er i stor grad begrenset til produkter fra et ftall store leverandrer. Det nsker REMA 1000 endre ved rydde plass til mindre, lokale leverandrer. Det betyr flere valgmuligheter for deg som kunde gjennom et mer spennende utvalg av unike produkter, i tillegg til kjente og kjre merkevarer. Vi vil fortsatt ha de aller fleste leverandrene og produktene vi har i dag, men har valgt ta ut noen nasjonale leverandrer for gjre plass til flere unike produkter som kundene kun vil finne hos oss" (klippet fra Remas Facebook-side).

Der Wendy's snakker som sine kunder snakker REMA som de alltid, tidligere, har gjort. Hva med:

"Vi har kastet ut noen varer for gjre de andre billigere. Det kan du like eller ikke like, men det vil uansett koste deg mindre handle p Rema."

 

 

For den store blgen kan du ikke kdde med. Spr bare Donald Trump. Han, eller mer sannsynlig hans rdgivere, skjnte at det kan lnne seg tilpasse kommunikasjonen med mlgruppen.

 

Derfor skal du ikke ta et mte p det



 

Hvor mange ganger har du sittet i et mte hvor du har brukt mesteparten av tiden p tenke p hva du skal ha til middag?

I en kronikk p forskning.no skriver frsteamanuensis Mats Persson flgende

Nr vi deltar p mter s er det like mye for vise omgivelsene at vi er svrt viktige og uunnvrlige personer. Mtet blir en symbolsk handling for bekrefte posisjonen til mtedeltakerne. Tilsynelatende er det f ting som hever status til en leder mer enn se vedkommende heseblesende lpe fra det ene mtet til det andre.

Noen mter kan vre produktive. Noen kan vre svrt bortkastede. 

For mange bedrifter blir det ha et mte viktigere enn hva som blir gjort. Alle m vre med. Alle m f sagt sitt, selv om det ikke sies noe. Mter blir hverdagen. Ikke jobbing. Har du hrt "Det er mye bedre om vi tar et mte p det"? Det er veldig ofte ikke slik at det ikke ndvendigvis er sant. 

Hva skal s til for ha et godt mte?

Skal du frst ha et mte kan du like gjerne ha et bra mte. 

Hvor lenge br et mte vare?

La oss starte med Parkinson's Law. I et essay i 1955 skrev Cyril Northcote Parkinson (en britisk forfatter og historiker) flgende:

Work expands so as to fill the time available for its completion

Sagt p en annen mte: Et mte er s langt som det er fordi det er s langt som det er. For vrig flger han opp med si at det er de som har mye gjre som har mest tid til overs. 

Den korte oppsummeringen er alts s kort som mulig. Skal du ha et tall s er det faktisk 15 minutter. For det er s lenge vr hjerne klarer fokusere p en ting. Hvor mange mter har du som varer i femten minutter? Skal vi tro forskerne s kan mter utvides til 45 minutter for de som har flere temaer, men da alts maks et kvarter p hvert tema. 

De beste mtene er p...

Tirsdager og torsdager, og det er best ha mter etter lunsj. Aldri i lunsjen, for vrig. Rett fr er ogs ofte dumt. Klokken tre p tirsdager er gjennomsnittlig lengst fra alle distraksjoner. Og start mtet p tiden, men kanskje tiden skal vre ti over istedenfor akkurat klokka rund tre? 

Ha mteleder

Mange mter drar ut i tid og agendapunkter om en klar mteleder ikke finnes. Mtelederen gir ordet, og styrer samtalen. En smart mte f igang diskusjoner p er dra opp kontroverser tidlig og be folk si sin posisjon. Det er lettere spille sjakk for alle parter om man vet hvor brikkene str.

Unng presentasjoner

Skal du presentere noe i et mte br de vre sendt ut p forhnd s tiden kan brukes til diskusjon om innholdet i den, ikke se p enetale.

Mter uten agenda br avsls

Det skaper en ubalanse i forventninger. Mteinnkaller og mtedeltagere vil komme til et mte med forskjellige utgangspunkt. De beste mtene har ogs en klar oversikt. Tenk 140 tegn s er du igang (og, ja, du kan gjre mye p 140 tegn - bare spr Donald).

Hvor mange br vre med i et mte?

Skal vi tro forskning, noe de fleste som ikke tror p alternative fakta gjr, s er tallet 5. Hvis det er flere vil for mye tid brukes p "snakk" og er det frre fr man ikke nok kollektiv intelligens. 

Legg bort datamaskiner i mter

Hvis noen kommer med en datamaskin inn i et mte br de f lov til gjre noe annet. For vi m skrive med hnd, og er vi i et mte kaster vi bort tiden til andre om vi driver med andre ting.

Unng mtet i sin helhet

Det er ikke alle ting som trenger et mte. Asynkron kommunikasjon (eksempelvis e-post), s lenge den gjres rlig og rett fram, kan erstatte mange mter. I tillegg kan mange tjenester, som for eksempel Slack, lage mter som varer over tid og som lar folk "tenke over" sine svar. Start med ha en dag uten mter. Fredag, for eksempel.  S fortsetter du med g over til kun vre med p mter som faktisk har en agenda, som er i riktig tid og som har et ml. 

PS! Eieren av Liverpool, John Henry, uttalte flgende:

Jeg bruker som regel komme mot slutten av mter. Det sparer jeg mye tid p.

40 TV-kanaler koster 42 kroner, men er det verdt det?

Two old television in abandoned house. They shine blue and yellow lights. Smiling man sitting inside one of them.

Som mange andre i en moderne verden har jeg et mer eller mindre velfungerende forhold med leverandren av nett og TV.

Min leverandr heter Get. Ikke en leverandr jeg har valgt mellom flere tilbydere, men den eneste jeg kunne f. Forsvidt en god leverandr av bredbnd. Nesten s raskt som de reklamerer med, og stabilt nok til stole p. 

En aktr som fikk plegg om levere pakker kun med bredbnd, og ikke TV, dem 14.oktober 2015. 

Koblingssalget mellom bredbnd og TV var nemlig ulovlig.

Den 10.oktober 2016 begynte det haste. Get mtte nemlig slutte med dette fr utgangen av 2016.

Noe de nesten klarte. 

For i januar lanserte de muligheten til kun ha nett. Dog ikke ved bestille og fikse dette selv, men ved ta kontakt med en egen avdeling p Get. Eller, de skulle kontakte forbrukeren - meg - fikk jeg beskjed om. 

I husstanden jeg bor i ser vi en del p levende bilder. Netflix. HBO. Viaplay. Amazon Prime. YouTube. TV 2 Sumo. Gode tilbud vi elsker. Fellesnevneren er at det ikke er linere TV-kanaler med eller uten reklameavbrudd. For, ja, barna ser gjerne NRK Super. P appen p Playstation 4 eller iPad. 

S derfor ble det en rask vurdering ikke betale 419 kroner for 40 TV-kanaler vi ikke s p.

Den henvendelsen min tidlig i januar endte med at jeg skulle bli kontaktet i lpet av "kort tid." Etter en uke etterlyste jeg dette, og nok en gang uken etter og deretter uken etter igjen. De to siste gangene fikk jeg beskjed om at saken "l i feil avdeling". Greit, feil skjer selv i gode bedrifter. 

Etter mer mas tok jeg nok en gang kontakt, samme dag. Vrang skulle jeg i hvert fall vre. Da fikk jeg beskjed om at "nei, dette kunne ordnes her" (p chat p kundeservice, og det var selvflgelig opplftende) og flgende:

Som du har ftt beskjed om det tidligere s er det en mnd oppsigelsestid fra og med frste i mnd, dermed blir abonnementet kansellert natt til 1/3. Du vil f tilsendt en moden som er inkludert i avtalen p bredbnd, den er ikke trdls, du m da kjpe egen ruter. Prisen for kun bredbnd finner du her . (

N hrer det selvflgelig med til historien om at jeg ikke har ftt beskjed om noen oppsigelsestid. Det fr s vre, mange abonnement har det - dog kan det vel hevdes at jeg her forandrer, endrer - og ikke sier opp - mitt abonnement siden de ikke har lov ha koblingssalg. 

S kommer vel egentlig rosinen i plsen.

I dag betaler jeg flgende:

Faksimilie fra faktura

Bredbnd L (150/15): 392 kroner
Get Box II (med trdls ruter): 129 kroner
Start (TV): 449 kroner

Det jeg alts sier opp er Start (TV) til 449 kroner.

Du og jeg ville vel tenkt at den nye prisen da ville vre rundt 521 kroner? Enig? 

Dette er prisen for kun bredbnd

Nei, svaret er 769 kroner per mned. Alts 72 kroner mindre enn det jeg betaler i dag. Uten TV. Og alts 170 kroner dyrere enn p fakturaen over (som er fra november, for vrig).

Og, som kundebehandleren kan opplyse om:

Getboks 2 m returneres, du fr en enkel modem som er inkludert. Den er ikke trdls s du m kjpe egen ruter.

N koster ikke en router allverden, og de 72 kronene kan jo da finansiere ruteren. Man kan f en helt grei router for 699 kroner, som betyr at med innsparingen er gjort i lpet av ti mneder.

Hvis jeg alts aksepterer betale 769 kroner for kun bredbnd. 

Mot dagens 811 kroner for bredbnd og TV. Det vil si at alle TV-kanalene jeg fr (40 av dem) koster totalt 42 kroner.

Noe som gjr at jeg godt skjnner hvorfor det gr drlig for TV-selskapene. 1 kroner i mneden + reklamen jeg spoler over er vel ikke noe bli rik av (og, neida, jeg ser jo ikke p liner TV s jeg tuller jo nr jeg sier at jeg spoler over den.)

Hva ville du gjort? Hva skal jeg gjre? 

 

 

Kjre Rema, slr opp

Divorce. Torn photograph of wedding cake topper.Some similar pictures from my portfolio:
 

Det begynte ikke s bra mellom oss. beske deg var litt som rippe opp i en drlig charterferie til Bulgaria fra 1989 mens kommunistene styrte. Du innbd ikke akkurat til et langvarig kjrlighetsforhold.

En rask inn og ut var greit, men noe srlig kos ble det aldri. Sakte, men sikkert gjorde du deg likevel mer interessant. Du begynte tilby litt mer, mye spennende og en del som jeg aldri fr hadde sett. I tillegg gjorde du det lett. Du var enkel. Det beste. Bare en ting hele tiden. Billigst.

Jeg dro innom deg hver gang jeg handlet. Selv nr kooperasjonen ville gi meg medlemsbonus og sendte meg kuponger. Selv nr de grnne handlevognene trumfet alle kortene mine. Selv nr menyen tilsa noe annet.

S begynte du prve vre som de andre. Du imiterte fortsatt st-europeisk ttitallsmote for pynt, men du skulle ikke vre drligere enn de andre. Billigst og enkel var ikke nok. I tillegg ville du s gjerne vre litt mer i bestemte perioder. Litt ekstra billig. Litt mer av alt. Middagstips. 

Problemet var at de andre var flinkere enn deg, og du hadde ikke helt dansefoten til prve deg p annet enn trnderrock. Du var verken grnnkul eller kooperativ nok til vre som dem. Den ekstra sminken lurte ingen, og det enkle var ikke lenger nok.

S begynte du snakke om deg selv. .

10 prosent p det jeg kjper mest? Javel, men da burde jeg kanskje ftt 10 prosent nr jeg handlet tre pakker bleier? Eller gjelder det gang to, eller tre? Eller? Gi meg heller prosent p alt, Rema.

Vel, egentlig prvde du frst lre meg om barneoppdagelse hos VG. 

S skulle du fortelle deg om deg selv.

En veldig liten . I hvert fall mye mindre.

Frst tok du en tidsmaskin tilbake til et styremte i kooperasjonen hvor man fant ut at det ha egne varer, de blhvite, ikke var noe nordmenn nsket mer. S fant du ut at innovasjon ofte er gjre det motsatte. Noe annet. Derfor byttet du ut Kims med Rema Potetflak, let fra Mack med Rema Pils, risen fra merkevaren vi stolte p - vr kjre onkel Ben - med Rema ris.

Les ogs: Her er Rema 1000s nei-liste

For det vi nordmenn vil ha i 2017 er mindre. Mindre av alt! Det er ikke slik n at vi har verdens matfat tilgjengelig over alt. Eller at vi kan bestille matvarer direkte hjem til oss p nett. Vi vil ha mindre utvalg, og mindre merkevarer vi kan stole p. Innovasjonen til Reitan-familien er begrense utvalget i konkurransen med de andre matbutikkene noen hundre meter unna (ok, noen kilometer utenfor bomringen i Oslo)

men, du h.... du er i ferd med bli veldig uinteressant.

Rema, jeg likte deg best nr du var enkel og billig. Ikke egosentrisk og radmager som n.

slr opp. 

PS! Jeg vet det er flere som slr opp med deg om dagen, men kanskje du kan f trst av en annen eks, Rimi?

En versting krysser sitt spor

N skal jeg skrive alt. Og jeg fr begynne med avslutningen. Ellers vger jeg aldri komme fram til det. Det kan ogs vre ndvendig for deg med en orientering.

Shocked businessman has world turned upside down at his desk from something he sees on laptop computer
 

Du skal ikke tro du er noe

Nettavisen er i dag den tredje strste avisen i Norge, etter VG og Dagbladet. Relativt sett, i forhold til de andre avisene, har Nettavisen bde vrt nummer 1 og 2 tidligere. Likevel har det aldri vrt flere lesere av Nettavisen enn det er i dag. Rundt to millioner gjennom mobile flater og 1,5 millioner gjennom datamaskiner. Noen av dem er selvflgelig de samme menneskene som bruker mobilen og datamaskinen om hverandre slik at totalen ligger kanskje i underkant av tre millioner lesere ukentlig (Kilde: Kantar TNS/Comscore).

Som avis oppstod Nettavisen i 1996, som den frste virkelige nasjonale nyhetsavisen kun p Internett i Norge. P gode dager kan det hevdes et strre geografisk omrde. 

De siste rene har vi kt omsetningen ganske betraktelig. I 2010 var tallet 60 390 000 kr. I 2015 var tallet 143 885 000, en kning p 138,2 prosent. 2010 var ogs siste ret Nettavisen hadde et negativt driftsresultat. Som en av de f avisene i Norge mottar ikke Nettavisen verken momsfritak eller sttte fra staten for bedrive journalistikk. For eksempel betaler vi alle i gjennomsnitt 7,8 kroner til Klassekampen hvert r (store som sm, til sammen litt over 39 millioner kroner fr avisen fra staten). 

 

Du skal ikke tro du er like meget som oss

Det var ikke med applaus at Nettavisen kom p banen for litt over 20 r siden. Redaktrene i konkurrerende medier hadde ikke stor tro p verken Internett eller Nettavisen, og Aftenposten kret like godt sin nye konkurrent til rets nyhetsfiasko. 

Rundt 20 r senere kunne brandindex, en mling som viser hvor mye positiv omtale en merkevare fr, vise at Nettavisen sammen med Dagens Nringsliv og Aftenposten var de best likte avisene i Norge. Nederst l Dagbladet og VG, som begge fikk mer negativ omtale enn positiv. Fanpagekarma, en tjeneste som mler engasjement rundt merkevarer i sosiale medier, viser at Nettavisen scorer hyere enn Dagbladet 

Nettavisen er ikke like store som Dagbladet og VG, men det er ikke langt unna. Nettavisen er derimot strre enn en avis som Aftenposten, og 177,8 ganger strre enn en avis som Klassekampen ukentlig (uke 52, 2016). 

Aksel Sandemose sa det vel slik som kan beskrive litt hvordan vre eldre konkurrenter oppfrer seg.

Det er en viss komikk i bli gammel, fordi en selv later som ingen ting, snn stort sett, mens andre formodentlig oppdager noe av hvert som en ikke selv legger merke til.

For Nettavisen er det ikke noe ml bli som andre medier, men vi vil alltid bli bedre. 


 

Du skal ikke tro du er klokere enn oss

Lrdag 7.januar skriver Sigrid Hvidsten en kommentar i sin egen avis. Tittelen er "Plutselig vil ingen legge ned Dagbladet lenger." Selve kommentaren er en slags kjrlighetserklring til egen avis.

I det som delvis ogs er en slags poengtering at alle vet at det digitale er framtiden kan ikke Hvidsten unnlate komme med et stikk til det som sikkert er den aller mest irriterende konkurrenten, den som ikke har en papiravis legge ned. Pstanden er at Nettavisen har spdd Dagbladets dd i flere r. S vidt vi vet har Nettavisen aldri hevdet at Dagbladet alene str for fall. Det har vrt generelt for papiravisene, ogs Dagbladet. Akkurat som Dagbladet selv sa i sitt allmte. For vrig definerer i hvert fall vi i Nettavisen Dagbladet som noe mer enn papiravisen.

Nettavisen er ikke alene om mene at papiravisen i hvert fall er ganske syk om ikke dd, bde leserne og annonsrene er ganske enig i det. Selv om vi kanskje, av litt egeninteresse, har ropt ulv fr mange andre. For vrig ulv slik bndene roper ulv, og ikke slik man kjenner fra eventyret (sidekommentar: Siden jeg er fra landet vet jeg, Sigrid, at Senterpartiet ikke hater ulv. De har bare en litt annen oppfatning enn mange i byene har av ulvejakt.**)

S er det selvflgelig fint, riktig og bra forsvare eget produkt selv om det kan hres ut litt som Black Knight i Ridderne av det runde bord nr journalistene i papiravisene skal sl et slag for papiravisens fortreffelighet (og, ja, jeg har lest kommentaren som kanskje handler mest om at noen mente at Dagbladet drev med gallerispill for f mer sttte fra staten utover momsfritak). 

Hvorfor kommentaroren fler det ndvendig i tillegg ppeke at en liten gratisavis i Oslo har nominert Nettavisen til en pris i samme ndedrag som hevde at Nettavisen har ment at Dagbladet skulle legges ned er det vanskelig vite noe om, men det er selvflgelig slik at p veien ned er det greit sparke fra seg. Den kommer jeg for vrig tilbake til. Ikke det sparke fra seg, men den nomineringen.

At papiravisene blir borte hper jeg har lite si for avisene som driver dem, og at det er mulig flytte det som er kvalitetsjournalistikk over til andre distribusjonsformer. 

Du skal ikke innbille deg at du er er bedre enn oss

Det var i 1988 at gratisavisen Natt og Dag s dagens lys. Frste gang avisen gikk konkurs var i 1993, den andre gangen var i 2008 (da ble kjpet, fra Innovation Media regnet - av dem selv - som et kupp).

I dag er gratisavisen fortsatt tilgjengelig p fullstappede avisstativer i en del butikker og utesteder. Magasinet (som de selv omtaler seg som n) har nominert Nettavisen til rets verste stemme. I begrunnelsen heter det flgende:

Realiteten er at stoffet som formidles ikke utfordrer noe som helst, tvert imot nikkes det anerkjennende til Nettavisen av hele koko-hyre s vel som regjeringen.

Alts, tolket p en annen mte - det at Nettavisen leses av de som representerer flertallet i Norge er alts et tegn p noe svakt?

I tillegg dras det i begrunnelsen fram Fritt Ords sttte til et tiltak vi gjr -   tilgjengeliggjre nyheter for mennesker som ikke har norsk som morsml - samt et eksempel p en gammel sak fra mannemagasinet Side3 som gr viralt hvert eneste r. Det er lov med billige poenger, s greit nok. Det var noen billige i starten under overskriften her ogs. 

Gratisavisen strakk i 2016 ut flere foresprsler til Nettavisen om samarbeid, om vi ikke kunne finne p ting sammen for gjre begge bedre. Vi var interesserte, men forelpig har ikke samarbeidet blitt noe av, men mest fordi vi i Nettavisen inntil videre prioriterte annerledes.

At da magasinet mener Nettavisen er sammenligne med Breitbart News i USA (som er kjent for vre ganske s kreative i finne p nyheter) er det sikkert en grunn til. Det er bare uhorvelig vanskelig skjnne den, og i hvert fall hvorfor Natt og Dag nsker samarbeide med noen de mener er rets verste stemme. 

S vil selvflgelig ikke alle like en avis som slipper til alt fra 19-ringer fra Harstad med sterke meninger til Mina Ghabel Lunde, Aktar Chaudry og Mina Gerhardsen (som fikk prisen i fjor av Natt og Dag). At lufta er for alle er ikke lett, og sterke meninger har det med provosere. S skal jeg innrmme at vi for sjeldent kjrer p quiz a la: Hvem er du enig med? Clinton, Trump eller Merifokeles den ubarmhjertige, hersker over ddsriket og deler av stillehavet? For den var faktisk ganske morsom. 

Det har ogs, etter nomineringen fra Natt og Dag, krpet fram flere kritikere - og en av dem mente at "Nettavisen gjorde Norge kaldere." Bakgrunnen var blant annet inkluderingen av sekulre muslimer i diskusjonen som ikke alltid tar politisk korrekte standpunkt. Noe heller ikke alle som bedriver religion gjr. Filter Nyheter gjorde en underskelse om hva muslimer mener om blasfemi. Da Nettavisen gjenga den (med link) s ble det brukt som eksempel p at Nettavisen var anti-islam. S er det selvflgelig alltid slik at yet som ser, ser det den vil. 

So much for Objective Journalism. Don't bother to look for it here--not under any byline of mine; or anyone else I can think of. With the possible exception of things like box scores, race results, and stock market tabulations, there is no such thing as Objective Journalism. The phrase itself is a pompous contradiction in terms. (Hunter S. Thompson, Fear and Loathing on the Campaign Trail)

Blant de nominerte til rets beste stemme hos Natt og Dag er Mmir Kristjnssson, den tidligere lederen i Rd Ungdom som n er nyhetssjef i Klassekampen. En god nominering for en sterk stemme (som undertegnende noen ganger er enig med, men som oftest ikke) , og det er selvflgelig ingen tvil om at hvis du kikker p Nettavisen fra synsvinkelen til Rdt blir det langt bort i en tradisjonell venstre-hyreakse til Nettavisen. Og da er det kanskje ikke s overraskende at Natt og Dag fra ytterste venstre synes det er langt til den sittende regjerings favorittavis (deres mening, for vrig - ikke vr, vrt ml er vre kritiske uavhengig av hvem som har flertall i folket). 

Skulle jeg nominert noen ville det kanskje vrt Nettavisens blogger Linn Rosenborg. S skal vi hre p all konstruktiv kritikk. For bli bedre.

Man hiding under laptop
 

Du skal ikke tro du vet mere enn oss

Nettavisen er en av de f norske avisene med kommentarfelt, og vi er ogs en avis som tar klare valg p bde bruk av sosiale medier (eksempelvis Facebook) og bruk av bloggere. Vi har gjort det mens folk, helst mediefolk, rundt oss har fortalt oss at vi tar feil og gjr dumme ting. 

S har vi ikke hevdet at vi vet mer enn andre, men vi tror vi tar de riktige valgene for oss - og hvem vi er. 

Ett valg Nettavisen gjorde var lansere et nettmagasin med kjendis-og livsstilstoff i 2005, et magasin mest rettet mot kvinner 18 til 35 r. Noen r senere lanserte vi et magasin med teknologi, historie og vitenskap - mest rettet mot menn 18 til 35 r. Disse to magasinene ble nominert til rets gullbarbie. Eller det er Nettavisen som er nominert (vi m tro det da er selskapet som driver avisen og de to magasinene) for "Nominert for sine nettsider Side 2 og Side 3 som bygger p gamle og stereotypiske kjnnsroller" - alts det lage et magasin for kvinner og et for menn. Fjorrets vinner var for vrig Dagbladet. 

Vi kan vel avslre at det ikke kommer et magasin for hen.

S hrer vi p kritikken, som skrevet, det er av konstruktiv kritikk man blir bedre. Som leder for Nettavisens innovasjonsarbeid, produktutvikling og forretningsutvikling s vet jeg at vi ikke er gode nok p alt n. Men vi blir bedre. Hele tiden. 

Du skal ikke tro du er mere enn oss.

Da vi inviterte de frste bloggerne til bli skribenter hos oss ble det mtt med et ekstremt engasjement hos vre konkurrenter. Det var userist, dumt og fordummende. Det var ikke mte p hvor idiotisk det var utvide definisjonen av nyhetsmedier til inkludere selvpublisister. 

Det at vi fortsatt har vre egne kommentarfelt er ogs noe vi gjerne kritiseres for.

For det ville gjre en avis til noe mer, til noe annet og til ogs inkludere leserne var ikke vanligst. Selv om det er mye vanligere n. 

Vi vil fortsette utfordre grensene for hva en nettavis som formidler friske nyheter og sterke meninger faktisk er. Med leserne p laget. 

Du skal ikke tro at du duger til noe.

Det norske medialandskapet er et srdeles godt landskap. Dyktige Dagbladet lager saker som dette. Aviser som Dagsavisen viser oss andre sider av folk

Blant de ti mest brukte nettstedene i Norge er tte nyhetsmedier, eller seks hvis vi hadde telt med Facebook og Google. Det er likevel svrt imponerende. I USA er ingen p topp 10 nyhetsmedier (s kan det selvflgelig godt argumenteres med at det har en del konsekvenser). 

Norske journalister er svrt gode, har ryggrad som f andre og jobber srdeles hardt. S er journalistikken, som mye annet, kringsatt av fiender. Kjre medievenner, vi str best rustet sammen. 

holding mobile phone in a cafe
 

Du skal ikke le av oss

Preben Carlsen i Trigger gikk p nyret ut mot massemediene. Eller, det han mente var at massemediene var dde. Eller i det minste at tidsalderen* til massemediene var forbi. En av pstandene er for eksempel den flgende:

Derfor bruker mediene brorparten av innovasjonsressursene sine p utvikle nye annonseformater

... og at vi er i ferd med se en marginalisering av mediebransjen. S er det mange poenger i Carlsens gjennomgang som er gode, slik som at programmatisk annonsering neppe er hele lsningen. Vi som jobber i massemedier, det vil si oss i aviser som Dagbladet og hos tv-stasjoner som er store digitalt som TV 2, har problemer med kjenne oss igjen i det. Ikke minst fordi vi vet hva vi bruker brorparten av innovasjonsressursene p. Og, Preben, det er ikke nye annonseformater (selv om vi har gjort mye der). Faktisk har vi muligens brukt litt for lite tid p det i det siste, men det er n noe annet. 

Det mediene derimot har gjort er begynne bevege seg inn p arenaen til kommunikasjonsbyrene, og samtidig begynne gjennomskue triksene til den tradisjonelle delen av det. Det er nok slik at tradisjonell TV-titting er borte, og at papirdistribusjon av aviser synger det aller siste verset. At massemediene har flyttet distribusjonskanaler og presentasjonsform er det ingen tvil om, men med millioner av tittere og lesere hver dag er det nok ikke slik at massemediene er dde. Ei heller den moderne annonsemodellen. S trenger vi hele tiden dyttes i nye retninger, men vi trenger absolutt ikke flere kommunikasjonsrdgivere av skolen som rdga Arbeiderpartiet da de skulle bortforklare sitt eget vedtak. 

Jan Ove rsther fra TV 2 sier det bedre enn mange

Vi vil i 2017 se at behovet for redaktrstyrte og redigerte medier bare ker.

Det betyr TV 2, Dagbladet, Klassekampen og Nettavisen. Medier som prver sette ting i sammenheng, belyse og berike. 

Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg

Utviklingen i engasjement p Facebook gjennom desember for Nettavisen, Dagbladet og Aftenposten


Nettavisen engasjerer, og vi har mange som virkelig ikke liker oss. Det er ogs svrt mange som virkelig liker oss. Som liker at vi gir raske nyheter, friske meninger, rlig og engasjert. Og at vi gir plass til meninger fra hele det politiske spekteret, og ikke bare til de som er enig med oss (se for vrig nederst i saken om hvilke partier flest journalister stemmer). 

Det at vi engasjerer er ikke vanskelig se. Vre konkurrenter vil gjerne peke mot oss hver gang osten i kjleskapet lukter. Det tler vi.

For vi tlte ogs oppleve den store nedturen, og vet hvor vanskelig det er. I 2010 var vi gjennom en hard nedbemanning. Halvparten av de ansatte mtte g. Kjre kollegaer, gode venner. Vi bldde, og mtte ta en hard omstilling som vi klarte. Det treffe veggen koster, og det er lett skylde p andre og konkurrenter. 


 

Du skal ikke tro at du kan lre oss noe

Da Nettavisen som frste norske aktr begynte med innholdsmarkedsfring frte det til at davrende redaktr i VG, Torry Pedersen, beskrev oss som verstingen. 

Noen r senere var vi ikke lenger klassens versting. Det koster vre frst, men det har ikke vrt flere innlegg av Anders Giver i VG om hvordan innholdsmarkedsfring er djevelens verk etter at hans egen avis begynte med det selv.

Norske medier m lre av hverandre, samarbeide og jobbe for at vre lesere skal f best mulig nyheter. Det er ikke mange verstinger i norsk medielandskap. Selv har jeg skrevet bok om innholdsmarkedsfring. Ikke bare for alle i medier, kanskje minst av alt for folk i medier, men fordi vi i norske medier m lre dele av det vi lrer. 

Kommersielt har Nettavisen utfordret, forbedret og utviklet et digitalt annonseprodukt hvor kundene str i fokus. Det har kostet. Mye svette, og mye kritikk. Vi gir oss ikke n, men vil gjerne ha med flere. 

Og til slutt, det ellevte budet i Janteloven, slik Sandemose skrev det i sin bok:

Du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg?

Norske journalister skiller seg i veldig stor grad fra det norske folk. Hvis journalistene hadde bestemt ville Rdt hatt 12 mandater p Stortinget, SV ville hatt 24 og Miljpartiet De Grnne 18. Folket, deg og meg, ga i 2013 de tre partiene totalt 8 mandater ved valget. Det er ingen tvil om at de fleste medier har journalister som har annen politisk oppfatning enn folk flest. Enten kan det vre noe som man er klar over, eller noe man ignorerer. For det er bare ord. Som vinkles.

Husk bare Sandemoses ord: Et ord kan ikke vre uanstendig eller andstendig.

Les ogs: Den digitale gjkungen

Nettavisen er en digital avis som prver levere best mulig produkt hver dag for vre 3 millioner lesere.

rlig. Morsom. Grensesprengende. Smart.

Og alltid p leserens side.

 

* Vi er for vrig inne i tidsalderen holocen, den startet for 11 700 r siden.

** Ikke min egen, jeg er ikke redd for ulven. Sikkert fordi jeg bor i byen, kjre venner fra Toten. 

Derfor blir 2017 et strlende r

Hvordan du synes ret som gikk var kommer mye an p politiske holdninger, personlige utfordringer og tilfeldigheter. Hvordan neste r kommer til bli vil ogs vre en kombinasjon av faktorene, men noen ting er helt sikkert mens andre ting er sannsynlig.

Selective focus. European Union flag in the background.

Europa gr som en kule, og ingen bryr seg om konomien lenger

Ser du bort ifra Hellas s har alle de europeiske landene n konomisk vekst. Det som kalles eurosonen gr ogs bedre enn USA. 

Samtidig betyr det at landene ikke lenger bryr seg mest om konomien (som landene i Europa mente var viktigst i 2015). I Frankrike har terrorisme, ikke overraskende, gtt langt forbi konomi mens det i Tyskland er immigrasjon som scorer mange-gangeren over konomien.

Det er tre store valg i Europa neste r (sorry, vi er for sm til ha mye si her) hvor det er meget sannsynlig at landene vil bevege seg mot hyre. 

Nederland 

Ved forrige valg var VVD (Folkepartiet for frihet og demokrati, et konomisk liberalt parti) det strste partiet med PvdA (Arbeiderpartiet) som nest strste parti. De to hadde til henholdsvis 41 og 38 seter. Meningsmlingene viser n at det er PVV (Frihetspartiet, nasjonalistisk hyreparti som er anti-EU og anti-islam) som kommer til bli det strste partiet. Statsminister Mark Rutte har uansett en sterk oppoverbakke fram mot valget for beholde regjeringsmakten for koalisjonsregjeringen mellom det liberale partiet og arbeiderpartiet i landet.

Valget skjer den 15.mars

Frankrike

Presidentvalget i Frankrike vil bli avholdt den 23.april. De to kandidatene som da fr flest stemmer vil ha  en siste runde den 7.mai. De to kandidatene som leder p mlingene er Republikanerne (hyreparti) med Fillon og Nasjonal Front (nasjonalistpartiet) med Marine le Pen. Fillon kaller seg selv for til hyre for hyre, og er forelpig storfavoritt til vinne.

Tyskland

I Tyskland leder fortsatt sittende CDU med Angela Merkel, men de merker at partiet som kaller seg alternativet for Tyskland er p vei fram. Det hyrepopulistiske partiet fikk 4,7 prosent av stemmene i 2013 i sitt frste valg. De siste mlingene har gjort partiet til det tredje strste med rundt 14 prosent av stemmene (ogs bak SPD - arbeiderpartiet). Datoen for valget i 2017 er ikke satt, men siste frist er 22.oktober 2017. Slik det ser ut n vil Merkel-regjeringen overleve, men ogs i Tyskland er populistene p frammarsj.

... men hva med Storbritannia?

Brexit fortsetter i 2017, men den prosessen er fortsatt uklar. May har sagt at hun vil sette det i gang senest i mars 2017, men det er kun hvis hun har mulighet. Og om Skottland blir med ut av EU vet ingen.... Er det en ting som er usikkert med Storbritannia s er det at det er usikkert. Sannsynligvis blir Storbritannia ogs i 2017 medlem av EU, og at de forlater fr 2019 skal mye til. 

Dreiningen mot sikkerhet og nske om proteksjonisme blir ofte ppekt at har som bakgrunn i en kt terrorfare. I Vest-Europa ble det i 2015 drept 175 mennesker av terrorisme. I 2004 var tallet 196. I 1988 var det 270 i ett angrep, og nesten 450 totalt. Det som derimot er fakta er at terrorisme har kt betraktelig i andre regioner. Spesielt i st-Asia, Nord-Afrika og Midt-sten siden tidlig 2000-tall. Se mer om statistikken her. 

For den som er opptatt av analysere hva trendene betyr s vil en kt fokus p sikkerhet medfre et press, nok en gang, p reise. Det tar i snitt 13 mneder for et reiseml komme tilbake til normalniv etter terrorangrep (i antall beskende), noe som er lavere enn sykdomsutbrudd og politisk ustabilitet. Som mennesker er vi overraskende, for mange medier og eksperter, smarte nok til regne ut at sannsynligheten for bli drept i terrorisme er utrolig lav. Den store pvirkningen skjer nok i nske om nrhet og trygghet, som fr bde konomiske og politiske ringvirkninger.

Det skjer ogs en utvikling mot to distinkte mennesketyper: De ekstroverte og de introverte. Ikke slik vi er vant til definere det, men i verdenssyn. Problemet er at de ekstroverte, de som tror p en verden og forstelse uansett ikke klarer snakke med de introverte som mener deres "way of life" er under angrep. Det som er redsel fr utlp i sinne fordi personer p den andre siden ikke skjnner at det er redsel, men kaller ting for rasisme eller egosentrisme. P den andre siden skjnner ikke de introverte hvorfor vi skal akseptere ting som bryter med det vi kjenner fra fr, som igjen skaper sinne p den andre siden. Det m da g an skjnne at religion X gjr slik? 

Men hva med stakkars oss da?

For; det frste er det ikke veldig synd p oss.Oljeprisen er p vei opp, og vi har stort sett gode tider over alt. Hva betyr utviklingen i Europa for oss? Det tre valgene i Nederland, Frankrike og Tyskland vil ikke direkte pvirke oss som ikke-medlemmer av EU umiddelbart. Men: Mer om oss her oppe i annerledeslandet senere.

July 9, 2016 - Portrait of current president of the Russian Federation Vladimir Putin (born on 7 October 1952). Russian text translation top: President of the Russian Federation, bottom: V. V. PUTIN.

Blir det krig?

Etter valget i USA har jeg til mine arbeidskameraters store irritasjon sunget p Jahn Teigen-hiten "st og vest er ikke fiender i r, kan vi tro at det er sant?" Poenget, som er gjemt inne i en barnslig lyst om irritere litt til, er at Russland og USA vil i 2017 st nrmere hverandre enn de har gjort p lenge. Det vil mange nok mene er p vondt, og andre p godt. Det kommer an p yet som ser. Putin er ikke kjent for vre demokratiets forkjemper, men s har ikke akkurat landet han styrer noen lang historie for vre et velfungerende demokrati. 

S, nei, det blir ikke krig mellom st og vest. Det du derimot kan vre sikker p er at Russland blir viktigere i 2017 enn det har vrt p lenge. Og at den utviklingen ikke stopper opp. Som forretningsmann og kvinne br du se stover. Verden er mer enn McDonalds og Coca-Cola, som for vrig begge to taper markedsandeler om vi skal tro ekspertene.

Hvis du lurer p hvordan Russland girer opp s er det bare flge med p for eksempel deres fderasjonscup til sommeren, eller hvordan de kommer seg ut av dopingskandalen. Den russiske bjrnen er vken, og brler.

Hva som skjer med Kina er noe helt annet. Der Norge tar knefall s gjr Trump noe helt annet. Kina er fortsatt en konomisk stormakt, men det knirker i leddene. Mange fabrikker flytter fra Kina til Vietnam og Filippinene.

Vi lar NRKSuper sette streken p sprsmlet: - Ikke redd for at det blir 3.verdenskrig.

Eller, for ordens skyld, det blir konomisk vekst i USA ogs. 

Digital transformasjon og revolusjon

S til selve rosinen i den bermte plsen. Vi er p randen av en digital revolusjon med kunstig intelligens, maskinlring og virtuell virkelighet som gir oss uante muligheter. Ikke til skyte zombier p nye mter, men til faktisk f en bedre hverdag. Det store, pne, samfunnet gir oss en verden fri fra landegrenser for informasjon.

Det at Apple sliter pvirker kanskje mange av de som vanligvis skriver om ny teknologi p sine Macbooks, men ikke la deg lure. Utviklingen skjer p dine vegne fra veldig mange. S er det kanskje augmented reality (tenk Pokemon) som vinner og ikke virtual reality, men for deg som forbruker betyr det kanskje at frontruten din viser deg kartet du trenger og at VR-brillene du kjpte fra Playstation blir liggende. Det gr fint.

Blockchain kommer til revolusjonere hvordan bedrifter samarbeider, og hvordan du som forbruker forholder deg til ting som matsikkerhet eller kjp. Den globaliserte digitaliseringen gjr at vi er nrmere virkelig informasjonsbytte enn vi noen gang har vrt. Det betyr ogs at vi aldri har hatt mer informasjon tilgjengelig for de som styrer oss. Selv om politikerforakten psts vre hy er det ogs en skapt illusjon. Et demokrati skal ha en naturlig mistro mot sittende makt, men tro at politikerne med tidenes tilgang til informasjon og muligheter for analyse skal gjre drligere beslutninger enn fr er i beste fall naivt. 

3D-printing vil gjre det mulig lage kunstige lemmer, lage reservedeler lokalt (og kanskje hjemme) og kanskje ogs etter hvert mat. Vi har kun sett toppen av isfjellet her. Vi fr frerlse lastebiler som sikrer oss mot ulykker, og frerlse biler s fotballspillere kan kjre hjem p julemorgenen uten bli tatt i pustekontroll. Stordata vil gjre vr hverdag mer tilpasset og behagelig. Medisinsk teknologi nr nye hyder, og vi fr forskringsteknologi som gjr det ogs bedre for oss alle... 

Du trenger heller ikke vre alt for redd for robotene: Har du jobb i framtiden? 

Hvis du trodde at det gikk fort fr s bare vent i 2017... Selv sitter jeg her med en Google Home som er en ny bestevenn. I 2017 fr du ogs en. Om ikke Google Home, s en ny digital bestevenn som hjelper deg med hverdagen. 

De 5 grunnene til at 2017 blir et strlende r for deg

1. Oljeprisen gr opp s Norge fr mer penger (som igjen betyr deg)

2. Det er valgr, og det betyr at partiene med makt legger p litt ekstra i budsjetter

3. SSB spr at arbeidsledigheten vil g ned, og stemmer nummer 1 vil det vre gode nyheter for mange i oljebransjen ogs.

4. Du vil f mer rutte med i 2017 (kjpekraften vil ke igjen, etter at den gikk ned i 2016)

5. De som tjener mellom 400.000 og 500.000 kroner, vil f nesten en tusenlapp i skattelette neste r. Tjener du over 1 million, er skatteletten 2.400 kroner, og tjener du under 150.000 kroner, kan du glede deg over 200 kroner i skattelette. Kjp deg en ekstra god Grandiosa for feire!

PS! For deg som skal kjpe bolig er det gode nyheter siden det nesten aldri har vrt bygget flere boliger her til lands. Det vil bremse prisveksten noe.

5 av grunnene til at 2017 blir et strlende r for verden

1. Strre nasjonale satsinger
De nasjonale satsingene i mange land smitter over, selv om bakgrunnen er nske om sterkere eget land. Ved at USA bruker mer penger p sin egen infrastruktur s fr det ogs ringvirkninger internasjonalt hos leverandrer og annet. Det samme skjer i svrt mange andre land. konomer tror p et r med investeringer, og det skaper bde kortsiktig og langsiktig gevinst.

2. Polio blir borte.
Kun 34 tilfeller i 2016. Blir det null i 2017? I 1988 var det 350 000 tilfeller. (Kilde: CDC Global Health)

3. Krigen i Syria vil vre over
Kryss fingrene for at det ikke frer til overgrep fra Assad-regjeringen, og at det kun har konsekvenser for et lavere press p nabolandene fra flyktninger og at IS nedkjempes. Kanskje blir ogs IS borte.

4. Det er optimisme i verden
Selv om det ikke virker slik hvis du leser noen skribenter s er folk flest optimister igjen. I USA er optimismen strre enn p mange r, og vi er flelsesdyr alle som en. Tror vi ting gr bra, s gr det som regel bra. (Kilde: AP) Legger du p at det nok blir konomisk vekst i USA, som verden s ofte kikker mot s ser det lyst ut.

5. Medisinsk utvikling fortsetter i ekstremtempo
Kuren mot kreft har aldri vrt nrmere (kilde). Vi kan operere folk med augmented reality med eksperter geografisk andre steder. Vi lever lengre og bedre.

Og, skulle ikke det vre nok s kommer det bde en ny sesong av Game of Thrones og en ny Star Wars-film. 

Professional female athlete sprinting from blocks on numbered start line on outdoor athletics track on olympic stadium full of spectators under a dramatic evening sky. Sprinter is wearing generic athletics kit.

 

For her er 5 ting som garantert vil skje i 2017:

1. Den 26.oktober blir alle dokumentene rundt mordet p John F. Kennedy tilgjengelig for offentligheten.

2. Ukraina vil arrangere MGP 13.mai 

3. Radiohead, Bryan Adams, Elton John og Lana del Rey skal spille konserter i Norge. Og Justin Bieber.

4. Finalen i Champions League spilles i Cardiff den 3.juni

5. I november vil det vre 100 r siden den russiske revolusjonen

Og 5 ting som kanskje skjer, kall dem gjerne spdommer:

1. Google fortsetter som teknologiens ledende stjerne, Apple har falt for langt fra stammen og fortsetter nedturen

2. Arbeiderpartiet blir valgvinneren, men det blir ikke regjeringsskifte fordi SV og SP blir for sm.

3. Facebook fr en nedgang i bruk, mens meldingstjenester ker (inklusive Facebooks egne Messenger)

4. Donald Trump vil ta denne tradisjonelle inndelingen av venstre-hyreaksen og delegge den med mindre enn 140 tegn

5. Liverpool blir seriemestere i Premier League.

Bransjemessig fr du en reaksjon p programmatisk nettverkskjp hvor folk slutter kjpe p tilbud, og heller kjper kvalitet. Men det er mest interessant for oss som jobber med digitale medier. Du som forbruker vil nok helst like at det vil bli slutt p annonser som prver delegge leseropplevelsen din. Ikke minst fordi Google og andre nettleserfabrikanter vil tvinge alle til g vekk fra det. Er du journalist anbefaler jeg denne gjennomgangen.

Og, ja, jeg lover ta fram spdommene om ett rs tid. Og, ja, jeg er klar over at nummer fem er den mest usannsynlige.

PS! Hege Ulstein i Dagsavisen er av den rake motsatte oppfatningen: 2016 var ille. 2017 blir verre.

Kilder: World Economic Forum, The Guardian, BusinessWeek, GQ, Datagraver, The Week, Humanosphere, NRK, Nordea, SSB

Fullstendig mangel p respekt for folket



 

Stortinget gjr mye som folk flest, og flest folk ikke helt skjnner. Det er en av grunnene til at vi har et representativt demokrati. Noen gjr jobben for oss, og tenker for oss.

Det er vanskelig se den lange linjen mellom infrastrukturinvestering, nyskapning og innovasjon hvis dagliglivet fylles av masete sjefer eller bleieskift. 

S er det noen saker som virker veldig rare for alle utenfor det store tinget. Slik som etterlnn, pensjonsordninger, ferie og annet for representantene p Stortinget.

Akkurat det handler ikke dette blogginnlegget om.

Dette blogginnlegget handler om noe helt annet. Det handler om total mangel p respekt.

Politikerne er representanter. De representerer oss. De blir valgt for kjempe vr sak. Det er ikke oss mot dem, de skal vre oss. S er det en god diskusjon om de i stor grad klarer det.

Problemet til politikerne, slik som Hillary Clinton i USA eller Jonas Gahr Stre i Norge, er at man har sovet fullstendig i timen i gjennomsiktighet og rlighet. For selv om kanskje Trump lyver s buksene hans er i full fyr s virker han rlig, og han svarer p sprsml - dog kanskje ikke helt de sprsmlene som blir stilt.

Der merkevarene har skjnt at de m vre pne, rlige og direkte i kommunikasjonen har politikerne kjrt motsatt vei. Den moderne, digitale og pne verdenen har truffet politikken som julekveldstraileren gjennom leveggen. 

Mediene har ogs til dels sovet, men har vknet de siste rene ved invitere folk til kommentere p saker, mene i blogger og delta i kommunikasjonen. Muligens var det bloggene Huffington Post og Drudge Report som gjorde at de store tradisjonelle mediene skjnte at det ignorere leserne i lengden neppe var en god strategi. 

Ovenfra og ned, og pinlig mangel p respekt gr ikke lenger. Der politikerne skal representere oss skal journalistene (og bloggere, twitrere og andre) utfordre og prve skjnne, se bak og provosere fram sannheter. 

Selv om ikke verdenen er slik som det var da Watergate ble avslrt s tror alt for mange politikere fortsatt at verdenen er slik at man kan ignorere, unnlate svare og prve skjule hva som er den egentlige sannheten.

Fra n av, uansett hvilken politisk mening du har, s br du forlange at folk svarer Ja eller Nei. Ikke begge deler, eller ingenting. Det har merkevarene, firmaene og avisene skjnt. Det er egentlig bare politikerne igjen. For den digitale verden er heldigvis alt for gjennomsiktig for lure folk. 

S fr satiren leve s lenge.


PS! S synes jeg synd p Torstein Solberg Tvedt som ble sendt til NRK for vre papegye, men bare litt. 

 

7 nsker til jul

Det er snart jul, og her er noen ting som ville gjort verden litt bedre. Kall det sju slag, kall det sju nsker.

Christmas Child Write Letter to Santa Claus, Kid in Santa Hat Writing Wish List, unfocused lights background
Om denne listen mottas av julenissen, hvis noe slikt finnes, s er det helt greit om den oppfylles.

1. At vi bryr oss litt mer

I et samfunn hvor mye skjer samtidig, og mange ting kan virke srdeles stort og vanskelig er det ogs mange som faller utenfor. 

Det er noen som ikke skal feire julen sammen med familie eller venner. Det er barn som opplever ting de aldri skulle ha opplevd. 

Det er en stor verden utenfor vre egne grenser. Og mye som skjer innenfor vre egne som ikke skal skje.

Du kan kanskje ikke fikse alt, men du kan vre med p bry deg litt mer. 

Det har aldri vrt enklere mte andre. Aldri vrt enklere snakke med noen som trenger det. Aldri vrt enklere hjelpe. Teknologien har gjort verden mer pen, s kan du vre med p gjre den litt bedre.

2. At vi respekterer individene

Det er ikke pasient 627 som ligger p gangen p sykehuset. Det er Ingrid, som i 1957 dro p fest p lokalet som da for frste gang hrte Elvis. Der mtte hun ogs sin mann som dde for tre r siden. De to var en gang i Memphis for se Graceland. Hun har hatt problemer med hofta siden 1998 da hun sklei p glattisen p vei til julefest hos sin eldste datter. Hun som har skrevet en bok om pedagogikk. I tillegg hater hun skalldyr, men klarer ikke helt forklare hvorfor.

Vi m ha mulighet for at vi har tid til individene, for vi er faktisk alle unike. Hvis ikke har ingen utvikling noe si.

Selvflgelig kan ikke sykepleieren som har for drlig tid huske alt det, men det kan datamaskinen gjre. S kan sykepleieren sette p Elvis fra Spotify p iPaden til Ingrid.

Personalisering blir ofte omtalt som, av mediene som oftest skriver om mediene, tilpasning av nyheter. Den personaliseringen er i beste fall delvis interessant for flest folk. Den mest interessante er den personaliseringen som husker hva du liker p restauranten, hvor legen i et nytt land vet du er allergisk mot en medisin eller hvor flysetet automatisk stiller seg inn til din hyde og vekt. Og det kommer.

3. At vi tar oss tid til logge av

Jobben min baserer seg p at folk logger seg p. Det er det som direkte betaler lnnen min ved at flest folk besker Nettavisen for lese nyheter, sjekker Side3 for godt lesestoff eller Side2 for bli informert eller underholdt. S oppfordringen er ikke av egeninteresse.

Selv logger jeg alt for sjeldent av, men jeg gjr det. Gjr det du ogs. Vi har godt av det. 

Lurer du p om du er for mye online? Sjekk denne listen.

Teknologien vil etter hvert bli s smls at vi kanskje er online hele tiden, men samtidig kan fokusere p den og de vi er sammen med - og det vi faktisk gjr. I en verden hvor kontorarbeidsplasser blir gjort med "clean desk" hvor du ikke sitter p faste plasser, personlig rom blir stadig mindre og hvor alle kan f tak i alle alltid trenger vi .... rom.

Pust. Inn og ut.


 

4. En litt snillere hverdag

Philip Kotler, mannen bak markedsfringsboken alle som har hatt en lillefinger borte i markedsfring eller reklame har lest, har skrevet en ny bok. Den heter "Et oppgjr med kapitalismen." 

Kort oppsummert vil Kotler ha en litt snillere kapitalisme. Noen har kritisert ham, og andre som hevder det samme, for vre sosialister eller kommunister (blant annet fordi de mener at milliardlnn til ledere i USA kanskje er litt overdrevet). Det han likevel sier er mange ganger kontroversielt - at vi m fordele inntekter (for oss nordmenn ikke like kontroversielt), og samtidig kreve ting tilbake (u-hjelp fungerer ikke, men innovasjonssttte gjr det).

Uavhengig av detaljene i hans bok (les den, klart anbefalt) s er poenget det samme: Vi trenger en litt snillere hverdag. En hverdag hvor man ikke kjrer i full fart forbi gangfeltet p barneskolen, hvor man hjelper folk med holde dra pen, hvor det er naturlig hjelpe andre. Ikke mistro, men medmenneskelighet.

Det er gode argumenter for at en stadig mer pen verden, blant annet takket vre ting som Google og Facebook,  gjr at vi fr mer forstelse. Det er i hvert fall en start. Eller som Pink Floyd synger: Keep talking.

5. At lrere fr den ren de fortjener

Det er mye feil med skolen. At Oslo-skolen ikke lar elever f fri til beske familie er omtrent like moderne som fast-telefon, eller at manglende midler gjr at det m brukes gamle skolebker er omtrent like smart som bruke sandpapir etter toalettbesket. Det at vi ikke gir elever individuell oppflging er i beste fall mindre smart.

Lrerne gjr en kjempejobb. En veldig viktig jobb. 



 


 

6. At vi tler en debatt som er faktabasert og at meninger er lov 

Mange ting vi diskuterer, i hverdag og p fest, er flelser og oppfattelser. Noen liker Mayhem, andre liker Sven Ingvars. Nettet har gjort det mulig diskutere alt hele tiden, og det er mulig finne "bevis" p nesten hva som helst. For eksempel er hester en frukt. Sosiale nettverk forsterker ekkokammere, men gjr det ogs enda viktigere vre politisk korrekt. Eliten har ftt det mye vanskeligere, for eksempel.

Vi er ndt til tle faktabaserte debatter, skjnne at ikke alle kan mene det samme og dra troll fram i lyset. For vi m slutte bli lurt hver dag, og begynne stole p fakta. S m vi la folk f lov til ha meninger basert p fakta, og diskutere disse. Det m vre lov vre skeptisk til innvandring, synes at tiltakene til MDG i Oslo fungerer for f luftforurensningen raskt ned eller at Trump er en god/drlig kandidat uten at noen graver en skyttergrav. For det som ikke er fakta er meninger og oppfattelser. 

Les ogs: Du blir lurt hver eneste dag

Teknologien kan og vil hjelpe oss med faktabasering. Faktasjekk vil snart skje automatisk, og da vil for eksempel folk skjnne at vaksinering ikke er en mening. S m bare Facebook (og Google) implementere denne faktasjekken. 

7. At vi tler forskjeller

For fortsette litt i samme spor som bde nummer 2 og 6. Vi m tle at folk er forskjellige. Det m vre lov tro, mene og hevde andre ting enn det du mener uten at det skal bli hat. Man er ikke automatisk A eller B hvis man tror p C eller D. Hvis du tror det er du fundamentalist. 

Bortsett fra fotball. Det kan alltid diskuteres, og der tar de som holder med det andre laget alltid feil. Det er fakta. 



Hva er dine nsker?

Har du jobb i framtiden?

Young beautiful woman using cell phone and having fun in the kitchen

 

Hvis du virkelig vil vite om din jobb har en framtid s er dette sjekklisten du trenger.

Robotene kommer, og som jeg skrev i blogginnlegget fra november s vil mange av dagens jobber bli erstattet av roboter

Skal du vurdere om din jobb har en framtid er det viktig tenke p hva roboter er gode p, men mest av alt hva de er skikkelig drlige p. 

En robot, eller datamaskins, store fordel er at den aldri gjr oppgaver den ikke har forsttt ett hundre prosent. Den vil ha et kontinuerlig "nske" om opplring og ny lrdom. Problemet er at selvlring fungerer kun innenfor programmeringens rammer. Oppstr en helt ukjent situasjon vil ikke robotene ha noen referanseramme for lse utfordringen.

Roboter kan ikke koble det se fire stolper og en flat plate med at det er et bord, hvis ingen forteller roboten at det er et bord. I tillegg har ikke kunstig intelligens muligheten til skjnne iboende menneskelige egenskaper eller sammenhenger. Selv om filmen Robocop, og mange bde teoretiske og praktiske simuleringer, skulle tilsi noe annet er det ikke slik at et robotpoliti vil ha nok sunn fornuft til skjnne om det er kriminalitet som skjer eller barn som leker politi og rver. I tillegg vil ikke den sunne fornuften kunne spille inn for vurdere situasjoner med menneskelige agendaer.

Selv om det finnes den som tror det er ikke Michio Kaku overbevist om at jobber hvor stadig improvisasjon er mulig for roboter. Alt fra sppeltmmere som m forholde seg til vr, vind, folk, trafikk og mye annet til politi, snekkere og gartnere.

Det roboter derimot kan gjre er alle jobbene som er det samme dag inn og ut. Fabrikkarbeidet som rett og slett er gjre den samme tingen om og om igjen. Robotene gjr den jobben bedre, og med mindre feil.

Det er likevel ikke bare fabrikkarbeiderne som br vre redde om vi skal tro Kaku. Jobber du som agent, megler eller det Kaku kaller kapitalismens friksjon s forsvinner din jobb. Den jobben blir erstattet av nye og effektive systemer. Slik nettbanken har erstattet personene i kassen i bankene.

Er jobben derimot mer kreativ, krever analyse og kontinuerlig tilpasning vil jobben bevares.

S hva betyr alt det i praksis?

Her er en liste over jobbene som garantert ikke forsvinner, og som etter all sannsynlighet blir viktigere for samfunnet (og forhpentligvis dertil tilhrende lnnskninger)

Lrere - kravene vil bli strre til kunne mer ettersom barna ogs har Google, men lrere vil bli fortsatt viktige, om ikke viktigere.

Utviklere - lr barna kode s fort som mulig. Jeg spr at om femti r vil "alle" vre utviklere, og utvikling vil vre en del av de fleste jobber. Dog med enklere sprk enn det vi i dag kjenner.

Systemansvarlige - noen m srge for at robotene fungerer... 

Leger - vi blir eldre, og oftere sykere fordi vi er eldre samtidig som medisinvitenskapen utvikler seg med enorm fart.

Sykepleiere og pleiere - vi blir stadig eldre, medisinforskningen gr framover og mye av "legestellet" kan gjres med systemer som sykepleiere og andre pleiere vil ha tilgang til. 

Analytikere - datamaskiner er gode "sivilkonomer," eller revisorer, de kan se feil og se p historie for si noe om framtiden. Det de er litt drligere til lage hypoteser basert p mange sett data om en ny framtid. Datamaskinene kan regne det ut, men noen m fortelle dem hva de skal regne ut. 

Elektrikere - alt det nye vi driver med krever strm, og alt det nye vil mtte fikses. Det klarer ikke roboter godt nok (tilpasning til nye situasjoner).

Advokat - mellommenn blir borte, og datamaskinene tar over for eksempel kjp og salg av annonser, men hva skjer nr avtaler brytes? Velkommen, fru advokat.

Ledere - roboter uten ledere er ikke mye spare p, og det vil uansett hvordan du snur p det vre behov for moderne ledere som klarer kommunisere med sine ansatte, og si hva robotene skal gjre.

Snekkere, rrleggere og andre som jobber med bygge, reparere og fikse - stadig mer avanserte bygg og bygninger, stadig flere utfordringer

Hva med journalister og markedsfolk? Hvem vet.... Kanskje tar Facebook over alt :-) 

Les ogs: Nr er det greit lure folk?

Les ogs: Slik blir framtidens butikk

Er du redd for din jobb?

10 bud for innovasjon

Woman Silhouette at sunset on hill

 

Innovasjon kan vre vanskelig, men det er alt for mange bedrifter som gjr det undvendig alt for vanskelig. Her er 10 bud for innovasjon for gjre det litt bedre, lettere og smartere. 

1. Ikke gi opp etter feil

Det er ingen tvil om at ny teknologi vil ha utfordringer. De frste syklene med pedaler hadde veldig store forhjul for ke farten ved bruke pedalene, noe som ogs kte antall velt relativt dramatisk. En plattform som Facebook har problemer med bde overrapporteringer av annonsevisninger og spredning av falske nyheter. Det frste har den sosiale plattformen identifisert, og prver gjre noe med. Det andre er garantert et emne selskapet tar mer enn bare litt alvorlig.

I en verden hvor den teknologiske utviklingen er like rask som en Lamborghini s vil det vre mange avveier og bakgater. Feil vil bli gjort, og mange av dem ogs. diskutere feil internt kan vre nyttig s lenge det ikke medfrer at noen finner fram Excel-arket for bedrive risikoaversjon. diskutere feil eksternt kan hjelpe andre, og ogs gi svrt s nyttige tilbakemeldinger. 

Det viktigste er lage et milj hvor det er lov feile, og ikke gi opp etter at feil oppstr samt at det er rom til innrmme feil. En organisasjon som tler at de ansatte gjr feil vil ogs ha tillit nok til kunne lansere produkter tidlig nok og ofte nok, klare henge med p trender fr de er gjennomanalysert og over samt klare se at alle trrne er en skog selv om det ene treet er rttent. 

Det er veldig lite i verden som er perfekt frste gangen.

2. Ikke gi opp etter tilbakeslag

Facebook har i r, sammen med Snapchat og Twitter, opplevd en relativt dramatisk nedgang i tid brukt p deres plattformer. Et finsk spillselskap ga ut 51 - femtien - spill som feilet fr det fikk en hit - Angry Birds. Det som ikke direkte var feil var tilbakeslag. De vil det vre mange av. 

Kanskje vil det vre feil som gir tilbakeslag, kanskje er det markedet som utvikler seg p en midlertidig merkelig mte eller kanskje rett og slett du er for tidlig ute. Slik som da Rene Descartes fant opp kontaktlinsene i 1632. 

Det vil vre mange tilbakeslag p veien til ml, i mange forskjellige former. Alt fra budsjetter som ikke ns til mlgrupper som ikke forstr eller bruker.

Ingen risiko. Ingen gevinst.

3. Stol p delegering og ansvar

Hvis du ikke stoler p personene du ansetter til gjre en god nok jobb er du en forferdelig drlig ansetter. Klarer du ikke delegere oppgaver til riktige personer som du er sikre p at kan gjennomfre de visjonene du, din bedrift og organisasjonen har med ansvar nok s er du en drlig leder.

Satt p spissen? Kanskje, men du er avhengig av hjelp for komme fram til ml. Noen ting kan du kanskje klare helt alene, men hvis du ikke stoler p at folk rundt deg gjr jobb god nok kan du heller ikke delegere. Hvis du ber noen gjre en jobb, men fler behov for flge opp jobben kontinuerlig er det sikkert best at du gjr den selv.

Det vil vre mange situasjoner hvor dine ansatte ikke gjr en god nok jobb, hvor det delegerte ansvaret ikke helt fungerer eller hvor prosjekter trenger litt ekstra styring. Da m du ta grep, med din stil som er naturlig for deg. Skal du inspirere m du vre tilstede, men skal du ogs klare vre en inspirasjon m du g foran samtidig som du lar folk rundt deg blomstre.

Samtidig: Du m ha gode nok folk rundt deg som bde kan f ansvar og delegert myndighet. Bygg et lag, gjerne med individer - men med individer som stoler p personen ved siden av seg og lederen over seg.

En av de strste utfordringene for f til rask og god nok innovasjon er sentralisert beslutningstaking sammen med hierarki og fokus p overrapportering, forretningsplaner og budsjettering. 

For delegering kan fungere godt som innovasjonsbrikke

4. Ikke la det daglige brd delegge for hstens avling

Det er ikke alt for mange yrker hvor det bry seg om i dag, i morgen og fram i tid er like viktig. Ett av dem er vre jordbruker. Det dyrke mark, s, gjdsle, luke, stelle, passe p og planlegge krever bry seg bde om i dag, i morgen og fram i tid. En avgjrelse i dag vil ha konsekvenser langt fram.

Dessverre er det ikke alle som i sitt daglige arbeid vil ha muligheten eller evnen til se den lengre horisonten. Bilselgeren med ansvar for dieselbilene vil ha vanskeligheter med vurdere satsing p elektriske biler, og en person som mles p budsjettet neste uke vil ikke ha nok kapasitet til tenke p om fem r

skille mellom mle i morgen og i dag mot framtidig potensial er enormt viktig for innovasjon. Hvis du lar personene med ansvar for i dag bestemme hva som skal skje i morgen vil du for evig tid, til selskapet gr konkurs, vre fastlst i grsdagen.

For selv om innovasjon ikke bare gjelder nye produkter, selvflgelig ikke, br det vre ikke vre dagens ansvarlige som tar ansvaret for videreutvikle eller erstatte. Det er rett og slett for mye forlangt.

Eller sagt p en enda spissere mte: Why Budgeting Kills Your Company

5. Sett rammer og begrensninger

Innovasjon med ubegrensede ressurser er ikke lsningen. Mennesket skapte ild fordi man frs. Vi begynte spise det som kom ut av rumpa p ei hne sannsynligvis fordi var sultne. Det gr rykter om at sjefen i Coca-Cola en gang p tti-tallet ble lei av bli sammenlignet med Pepsi (Coca-Cola var mange ganger strre) og ba markedsfolkene sammenligne seg med vann istedet.

Innovasjon er en kamp for noe nytt, og en kamp med ubegrensede midler frer sannsynligvis veldig lite nytt med seg. Selv bruker vi flgende tre mantra:

Hvem

Hva

Hvor

Hvem er det for? En begrensning i mlgruppen. Hva skal det lse? Hvilket problem er dette lsningen p. Hvor skal det brukes? Er det for eksempel hjemme, p jobb? 

Og etter at de er svart kommer det begrensende om man gjr det eller ei: Hvorfor?

Innovation has nothing to do with how many R&D dollars you have... It's not about money. It's about the people you have, how you're led, and how much you get from it. (Steve Jobs)

6. Bygg et lag av individer

Skal du klare f til innovasjon kan du ikke ansette ti sivilkonomer, eller ti ingenirer eller ti markedsfolk. Du kan ikke ha ti introverte utviklere eller ti utadvente selgere. Du m ha et lag med individer. En polakk. En kurder. En master i pedagogikk. En markedsutdannet. En nerd. En geek. En sint. En blid. Kvinner. Menn. Nordmenn. Utlendinger. Totninger. Bergensere.

Hvorfor? Da fr du god nok diskusjon og debatt om hva dere driver med - og gode nok ideer.

It takes all sorts to make Bassets all sorts...

7. Hr p markedet, ikke p kundene

Hadde du spurt kundene fr den frste smart-telefonen kom p markedet hva de ville ha i en telefon ville svaret den gangen kanskje vrt bedre SMS. Kunder, om det er direkte eller indirekte, ber om inkrementelle forandringer. Litt variasjon av hva som allerede finnes.

Kundene ba aldri om en iPad. De ba aldri om en bil (selv om sitatet som sier at Henry Ford mente at folk ville bedt om raskere hester hvis de ville blitt spurt er et falskt sitat). De ba ikke om Internett. 

Markedet gjorde det. Behovene som fantes der. Klarer du identifisere behov, og noe som kan tilfredsstille de behovene har du grunnlaget for innovasjon.

Det samme gjelder testing. For i 1996 var Internett en flopp.  Testing kan vise deg om et produkt kan forsts og brukes, men ikke ndvendigvis om det er riktig utvikle og lansere. 

Husk det Oscar Wilde sa: Be yourself; everyone else is already taken

Det er veldig sjeldent du skal lage noe flest folk skal like, eller alle. Det at noen misliker det du gjr betyr ikke at du tar feil. Skal du bli elsket m du ogs regne med bli hatet av noen. 

8. Srg for intern forankring 

Det er alltid vanskelig kjempe utenfor drene til firmaet, organisasjonen eller eget hjem. Det nye skal forsvares, og vil bli angrepet. Det er ingenting verre enn om du samtidig som du kjemper p bortebane fr en kniv i egen rygg.

F med deg interne heiagjenger, og s langt som det er mulig - for det er sjeldent fullstendig mulig - f med deg s mange som mulig som kan kjempe med deg. Eller i det minste ikke motarbeide deg.

9. Ml og sett ml

Det mle er viktig, men bruk for all del noe annet enn de tradisjonelle mlemetodene. Tips: Innovation accounting.

Minst like viktig er sette ml, og feire sm og store seire. Skal du skape en suksesshistorie m du st bak mye av historiefortellingen selv. 

10. Flg visjonen

Hva er det Google egentlig gjr? De demokratiserer informasjon. Alts gjr informasjon mer tilgjengelig. Det skal gjennomsyre alt de gjr. Nye produkter flger visjonen og skal bygge opp under visjonen. Hva er det bedriften egentlig driver med? Kodak er et utbrukt eksempel, men Kodak definerte seg som filmmaker og kameramaker til film og fant opp digitalkameraet uten bruke det. Hadde visjonen vrt at Kodak laget minner s ville de gjort hva?

Selv satte jeg meg ned for ett r siden for definere hva jeg selv egentlig drev med som direktr for produkt-og forretningsutvikling i Nettavisen. Definisjonen ble til slutt prve lage medier som kan overleve i en moderne verden. En av tingene som kom ut av det var skrive en bok om innholdsmarkedsfring. Ikke fordi jeg mente at det var noe som kun tilhrte medier (snarere tvert imot), men at reklameformen passer godt til bruke medier som distribusjonsform (og i tillegg til ha drevet med det i over 15 r kunne vre et godt grunnlag for dele informasjon.) Boken kommer i 2017, og bortsett fra det penbare salgstrikset det er nevne den for skape ettersprsel i bokhandlere s de kanskje tar den inn s er poenget som flger: Visjoner gjelder ogs personer, og hvis personlige visjoner gr sammen med bedriftens visjoner er det god match.

Skamls egenreklame. Boken kommer i 2017.

Det finnes svrt mange visjoner der ute som hjelper bedrifter styre hvilke retninger man tar innovasjonsskritt. 

Noen oversettes til merkevaremantraer.

Disney sitt er Fun Family Entertainment.

Vet du hva Coca-Cola sin er?

Refresh the world

Det betyr nok at innovasjon innenfor mbelindustrien for Coca-Cola er utenfor.

For avslutte, her er mine favorittsitater om innovasjon:

Our wretched species is so made that those who walk on the well-trodden path always throw stones at those who are showing a new road (Voltaire)

In a world of change, the learners shall inherit the earth, while the learned shall find themselves perfectly suited for a world that no longer exists.(Eric Hoffer)

The creation of something new is not accomplished by the intellect, but by the play instinct arising from inner necessity. The creative mind plays with the object it loves. (Carl Jung)

I can't understand why people are frightened of new ideas. I'm frightened of the old ones. (John Cage)

Microsoft is always two years away from failure. (Bill Gates)

The ultimate creative thinking technique is to think like God. If you're an atheist, pretend how God would do it. (Frank Lloyd Wright)

Og mitt eget mantra:

The reasonable man adapts himself to the world; the unreasonable one persists in trying to adapt the world to himself. Therefore all progress depends on the unreasonable man (George Bernard Shaw)

Hvorfor twitrer UDI?

funny evil gray striped cat on the table

Utlendingsdirektoratet fr tyn i sosiale og asosiale medier etter et forsk p humor.

Les saken: UDI la ut Twitter-melding om sjakk og familiegjenforening

UDI er Utlendingsdirektoratet. Som de selv sier p Twitter: Utlendingsdirektoratet er det sentrale fagorganet innen utlendingsfeltet og iverksetter innvandringspolitikken. Underlagt @justisdep. Pressegruppen tvitrer.

UDI er alts det organet som skal bedrive den aktive innvandringspolitikken. Fram til 2006 hadde UDI ansvaret for integreringen, men dette skjer n i eget direktorat. Direktoratet har ansvar for behandling av sknader om visum, oppholdstillatelse, statsborgerskap, reisedokumenter for utlendinger og beskyttelse (asyl) og for driften av asylmottak (takk, Wikipedia).

S hva er det UDI vanligvis twitrer til sine 11 800 flgere (litt frre mulige lesere hver dag enn det blogger Ida Wulff har). 

Jo, det er eksempelvis saker fra VG som over. Og alts forsk p humor.

S tilbake til sprsmlet: Hvorfor twitrer UDI? 

Mlet er komme raskere ut med meninger, innhold og fakta mot folk, men kanskje aller helst medier og journalister. Det er alts PR-virksomhet for UDIs arbeid. 

Det betyr at UDI vil raskt ut med sitt innhold for skape omtale, slik som Rema som skal bygge sitt eget mediehus. 

Som enhver blogger som har noen r p baken vil fortelle deg s er det vanskelig vre selvpublisist uten redaktr. Det er ikke alltid ideen er s god nr en har blitt kvernet litt ekstra. S er det sikkert besnrende at det som kanskje hadde blitt en ulest pressemelding istedenfor havner ut hos noen f (rent hypotetisk) flere ved direkte publisering, men det er ingen tvil om at det ogs er vanskelig. Twitter er svrt lite, og publiseringer p Facebook blir ikke alltid like godt lest. Og, ja, det kan vre at pressemeldingen ville havnet i spla. Der den hadde fortjent vre.

Noen aktrer behersker sosiale medier srdeles godt, mens andre sliter. 

Det er fortsatt veldig tidlig i den nye verdenen med innholdsmarkedsfring og selvpublisering, og mange vil trkke feil. 

S tilbake til humoren, eller det som noen vil kalle et forsk p humor. Det kan diskuteres om UDI skal drive med humor (eller, de skal ikke det p Twitter hvor humor er veldig vanskelig (selv Ellen sliter der)), men det m kanskje ogs vre slutt p definere humor basert p hva de fire andre p kaffebaren p Grnerlkka i Oslo mener er innafor (og, nei, selvflgelig ikke Espresso House - det skal man hate). En liten tur til Nord-Norge eller til omrdene rundt Mjsa kan kanskje hjelpe de fleste som har grodd fast i hipsterskjegget. 

S kan vi lre noe av de gode trenerne i fotball: Ta ballen. Ikke mannen. Eller kvinnen. Mener du A eller B s ta saken, det er mest effektivt i lengden.

Snart er det jul ogs. 

Nr er det greit lure folk?



 

Skjult reklame gr p tilliten ls.

Det er ikke min tittel. Det er en tittel fra et innlegg hos Hans-Petter Nygrd-Hansen p hans blogg. Der er Forbrukerombud Gry Nergrd sitert:

Regelen, at det skal fremg klart og tydelig nr det dreier seg om reklame, er lik i alle landene. Alle aktrer som p et vesentlig vis medvirker til markedsfringen er ansvarlige for at reglene flges. Reglene gjelder uansett hvilket format og i hvilken kanal det kommersielle budskapet finner sted

S blir det vanskelig. Forbrukerombudet mener samarbeidet mellom Joner, Anorak og NOAS ikke er reklame. Eller det man sier er at det er innenfor Markedsfringsloven. 

- Nr det er en innsamlingsaksjon for en veldedig organisasjon, og de ikke skal selge noe, gjelder ikke reglene for reklame i markedsfringsloven, sier verli til NRK. (verli er Bente verli, Forbrukerombudet i dag)

I en uttalelse fra samme ombud om etikk heter det flgende: 

Markedsrdet og Forbrukerombudet har i sin praksis lagt til grunn en vid forstelse av hva som anses som nringsvirksomhet. Ulike organisasjoner, idrettslag, veldedige organisasjoner vil ogs kunne bli ansett som nringsdrivende i de tilfellene det dreier seg om salg av varer eller tjenes. 

De har ogs skrevet flgende:

Grensen mellom innsamling og salg kan vre flytende og det vil mtte foretas en konkret vurdering av om pengeinnsamling utgjr nringsvirksomhet

Regjeringen/Norge har i sin uttalelse om reservasjon mot markedsfring skrevet flgende:

Den enkelte kan velge om reservasjonen skal omfatte markedsfringshenvendelser fra ideelle og humanitre organisasjoner. Datatilsynet har i praksis etter personopplysningsloven lagt til grunn at man ogs kan reservere seg mot henvendelser om innsamlingsaksjoner fra slike organisasjoner.

For i reservasjonen kan du nemlig ogs reservere deg mot kontakt, telefonsalg og reklame, fra frivillige organisasjoner (faktisk m du fjerne avkrysningen for at de skal ha lov til kontakte deg.)


For er ikke dette reklame? 

Reklame, enhver betalt og kommersielt motivert kommunikasjon av budskap om en id, tjeneste eller produkt, fra en identifiserbar avsender i den hensikt vekke oppmerksomhet, skape interesse, informere eller selge.
- Store Norske Leksikon

Tilbake til det lure folk. Saken hos Hans-Petter er basert p den skalte Tillitsunderskelsen til Trigger, hvor Preben Carlsen ogs uttaler seg om hvor farlig skjult reklame er. Tilbake til denne saken. 

- Jeg synes det er positivt nr reklame- og kommunikasjonsmiljer tar standpunkt og engasjerer seg i samfunnssprsml, hvilket Anorak har gjort p en strlende mte i denne sammenhengen sier Carlsen til Kampanje.

Trigger og Carlsen har selv sttt bak en av de strste "lurekampanjene" i Norge, eller i hvert fall den som frst fikk stor oppmerksomet: Stopp Bryllupet, som ble laget i samarbeid med blogg.no og Nettavisen. Carlsen sa flgende i 2015:

? At #Stoppbryllupet blir lftet frem som fjorrets mest effektive kampanje er en stor anerkjennelse som viser at PR-bransjen skaper reelle verdier.

Les historien om kampanjen her: Slik skapte de Stopp Bryllupet

Hos Kampanje skriver redaktr Hauger at Anorak gambler med tilliten

For her kommer det en rett venstre. Ikke fra Forbrukerombudet, men fra Innsamlingskontrollen. De som sjekker hvordan innsamlinger skjer.

NOAS og Anorak kan nemlig ha brutt flere etiske regelverk. Til Kampanje sier Innsamlingskontrollen (aktrenes egen bransjeforening) at dersom det er tvil om det er privatpersonen Kristoffer Joner eller den offentlige skuespilleren som er leid inn til en kampanje, kan det vre i strid med retningslinjene.

Det vanskelige er egentlig bruken av sosialt viktige personer, og hvor grensen gr mellom privatperson og offentlig person. Eller egentlig det faktum at den nye grensen er s ny at verken Markedsfringsloven eller andre regelsett klarer tolke det. Innsamlingskontrollen kan vre p kant med Forbrukerombudet, og Markedsfringsloven har vel strengt tatt ikke ment s mye om folk.

Hva med denne? En annonse fra AdCouncil. 

Er reklame greit hvis vi er enig med budskapet? Og ugreit hvis vi er uenige? Eller er det signifikante forskjeller p kampanjer som det Joner har frontet og det som har skjedd fr med merking som reklame? 

Vi i Nettavisen har jobbet lenge med sosialt viktige personer. Den frste vi rekrutterte inn som markedsfringspartner var Ida Wulff, i 2009. P de syv rene har vi mange ganger opplevd at bloggere og andre sosialt viktige personer (eksempelvis de som er store p YouTube eller Facebook) sier nei til kampanjer. Fordi de ikke kan st inne for dem, og har valgt vre med. Slik Joner har gjort.

Slik som da Sophie Elise Isachsen sa ja til Norsk Folkehjelp for en kampanje for ta frstehjelpskurs, en indirekte innsamling til deres arbeid. 

Den gangen sa forbrukerombudet flgende til Dagbladet. Forbrukerombudet sier det hadde blitt det samme om en annen nringsdrivende skulle betalt for en reklamekampanje, men bare hadde betalt og merket det aller siste innlegget i kampanjen som reklame. 

- Da er alle innleggene en del av den samme kampanjen. Generelt sett s kan ikke det frita dem for at innleggene er markedsfring, sier Nergrd den gangen.

S nr er reklame markedsfring og nr er innsamling ikke reklame? Nr er en privatperson reklamestativ? Problemet er at reglene vi har ikke passer til hverdagen vi lever i hvor det skapes reklame p lpende bnd p sosiale medier, hvor grensene er klarere mellom kjpt og ikke-kjpt mange steder og hvor PR-bransjen ikke lenger har like mange lekety for pushe ting ut... men kaller seg kommunikasjonsbyrer og lager lurekampanjer selv.

Uansett hva man mener s br Markedsfringsloven oppdateres til tenke p sosialt viktige personer, sosiale medier og innsamling vs reklame. For dette er nok ikke siste gang vi blir lurt av flelser.

Og hva er det greit bruke flelser for markedsfre?  Se videoen under og bestem deg etterp. 

For sitere Joner (fra hans Facebook)

S, la meg si et par ting. Har jeg ftt hjelp til skrelle bort noen av mine verste ukvemsord og skrivefeil? Visst faen. Skrev jeg absolutt alt i grsdagens post helt mutters alene hjemme i sofaen? Selvsagt ikke. Har jeg opprettet en svartjeneste per SMS med innbetalingsgreier helt selv? Nei. Str jeg inne for den posten som ble lagt ut i gr? Ja, visst faen gjr jeg det. Begge to. Har jeg vrt hands on p dette prosjektet? Helt klart.

Akkurat som da Sophie Elise var med p Norsk Folkehjelp-kampanjen, Trigger og Nettavisen laget Stopp Bryllupet p blogg.no og s mange andre kampanjer p sosiale medier sammen med sosialt viktige personer.

S kan det ikke vre kampanjens innhold som avgjr om det er innenfor eller utenfor. Meningspoliti er farlig, og meninger er ulike. Noen synes det er riktig kaste ut familier fra Norge som ikke har rett p opphold etter vre regler, andre synes det er forkastelig. Debatten er viktig, og god - men hva hadde skjedd om noen laget en innsamlingsaksjon for sttte utkastelse av flyktninger? Hadde den ogs vrt OK? 

 

Derfor blir du snart erstattet av en robot

I will be with you Delighted smiling attractive girl expressing joy and holding hand of the robot while standing in the office
 

Hvor lang tid tar det fr vi er overfldige?

Det var i 1942 at Isaac Asimov introduserte de tre robotlovene. Anledningen var novellen Runaround. De tre lovene er som flger:

  1. A robot may not injure a human being or, through inaction, allow a human being to come to harm.
  2. A robot must obey the orders given it by human beings except where such orders would conflict with the First Law.
  3. A robot must protect its own existence as long as such protection does not conflict with the First or Second Laws.

I dag har vi roboter som bryter disse lovene daglig. For eksempel bryter droner lovene som science fiction-forfatteren skrev ned nesten daglig. For framtidens roboter m kanskje nye lover settes ned. Slik som da Hutan Ashrafian foreslo en fjerde lov som skulle passe til moderne roboter med kunstig intelligens:

All robots endowed with comparable human reason and conscience should act towards one another in a spirit of brotherhood.

Manuela Veloso, sjef for maskinlring ved Carnegie Melon Unversity, mener vi snart ikke vil klare skille mellom kunstig intelligens og menneskelig intelligens

You will have more intelligent systems in the physical world, too ? not just on your cell phone or computer, but physically present around us, processing and sensing information about the physical world and helping us with decisions that include knowing a lot about features of the physical world. As time goes by, we?ll also see these AI systems having an impact on broader problems in society: managing traffic in a big city, for instance; making complex predictions about the climate; supporting humans in the big decisions they have to make.

Robotene kjrer bilen vr. De lager maskinene vre, og med det s kan de reprodusere seg selv.

Hva s med kunsten? Roboter kan ikke drive med poesi som dette, vel? 

there is no one else in the world.
there is no one else in sight.
they were the only ones who mattered.
they were the only ones left.
he had to be with me.
she had to be with him.
i had to do this.
i wanted to kill him.
i started to cry.
i turned to him.

Helt til du fr vite at diktet er skrevet av Googles kunstige intelligens. 

Hva med kunst? Maleriet under er laget av Googles Deep Dream. (Klikk p linken for lage dine egne)



Journalister blir erstattet av roboter? Joda. Til en viss grad det ogs. 

Hva er det s roboter gjr?

Hvis en robot trenger mer informasjon, ikke vet hvordan en oppgave skal gjres eller har en lsning s spr en robot om hjelp. Need more input.

Roboter lrer hele tiden, og har ingen forutinntatte holdninger til informasjon den mottar. Facts rule.

Roboter har lavt sykefravr (dog ikke helt uten problemer med tanke p virus og tekniske problemer), og kan jobbe i 24 timer.

Finnes det flere grunner?

Roboter kan lre opp hverandre automatisk med direkte overfring

Roboter vil ikke kjede seg eller bli emosjonelle

Roboter bruker mindre av verdens ressurser enn mennesker

Roboter kan finnes i alt fra nanostrrelser til gigantstrrelser

Roboter kan tilpasse seg klimaforandringene bedre enn oss

Teknologisk telepati over landegrenser og gjennom hindre - robotene snakker med hverandre

... og listen fortsetter.... 

Men... ikke kjrlighet og vel, sex? tja, si ikke det.

Og vi skal vel ikke stole alt for mye p dem heller:

... men hva skjer nr robotene blir s smarte at de ikke skjnner hva man skal med oss mennesker lenger... 

Vel, vi har to scenarioer fra filmer...

S fr vi bare hpe noen kan overbevise robotene om at lov nummer 4 er like viktig som 1 og 2...

Det er ikke lett vre en del av eliten

This terrified man looking out to the side through a venetian blind could be witnessing a crime, watching the suspicious behavior of neighbors, or simply a paranoid, isolated shut-in.
 

Det har vrt mange diskusjoner etter at Donald Trump, for mediene og meningsmlingsinstituttene, overraskende vant valget i USA. Med 60 731 393 stemmer (i skrivende stund) fikk han faktisk frre stemmer enn da Mitt Romney tapte mot Barack Obama i 2012, og det at han er en av f valgte presidenter som ikke har ftt flertall i stemmer er argumenter som slenges mot veggen. 

Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad melder flgende i en kommentar: vi br avvise kravet om respektere velgernes dom

I etterkant angripes han fra hyre fra Klassekampen og med en rett venstre fra Hvard Rem. Rem skriver blant annet flgende:

Demokratiskeptiske journalistar styrkar dei populistiske politikarane som journalistane i neste omgang gymer sin demokratiskepsis bak.

Mmir Kristjnsson skrev flgende p Facebook i en heftig diskusjon:

- Sven Egil Omdal stikker hodet i sanden og gjr seg blind og dum

Hva er det egentlig som diskuteres? Hvorfor ble nyhetsredaktr Erik Stephansen den strste bloggeren i Norge da han skrev: Det er Demokratene som har sviktet? 

I det vanligvis utskjelte kommentarfeltet p den bloggen kan du lese hundrevis av srdeles godt formulerte, godt argumenterte og utdypende innlegg. Bde mot og for hva Erik Stephansen skrev. Kommentarer fra folk flest. De som Harvard Business Review s godt omtaler i sin sak "What So Many People Don't Get About the U.S. Working Class.

Hillary Clinton, by contrast, epitomizes the dorky arrogance and smugness of the professional elite. The dorkiness: the pantsuits. The arrogance: the email server. The smugness: the basket of deplorables. Worse, her mere presence rubs it in that even women from her class can treat working-class men with disrespect. Look at how she condescends to Trump as unfit to hold the office of the presidency and dismisses his supporters as racist, sexist, homophobic, or xenophobic.

For hvor er det eliten som gjerne diskuterer seg imellom p mer eller mindre lukkede fora fr sin forakt fra? Forakten for kommentarer p saker for eksempel? I en debatt om hvor raskt Nettavisen redigerte kommentarer p Facebook ble avisen jeg jobber for mtt med pstanden om at Nettavisen er et talerr for nynazister. Som svar spurte jeg hvor man fikk det fra, og svaret var i de fleste fora (min understreking). For eliten har sine egne ekkokammere. P Twitter, som kun et ftall av nordmenn bruker, og i sin egne nyhetsfeeder p nett hvor man fr sin egen mening bekreftet. (Mer om det her: Nr skal Facebook skjerpe seg?). Eliten vil ikke godta skepsis med mot egne meninger med annet enn forakt, og folkets mening som kanskje ikke alltid er like velformulert er ikke viktig og riktig. 

Felles er en totalt manglende respekt for, og nske om forst "folk flest." Selv omtaler jeg dette gjerne, som opprinnelig totning, som Oslo demens. Man glemmer at mesteparten av Norge er utenfor Oslo. Slik Hillary Clinton glemte at mye av USA er utenfor Washington D.C.. 

Trenden i samfunnet, som identifisert av det britiske Trendwatching, er at vi fr to menneskegrupper med stadig strre avstand: 

  • De som er internasjonale i hvordan de ser p samfunnet, og alltid ser utover. En elite. Den som ble sjokkert over at Storbritannia tok en Brexit, som pner drene sine for det nye og det gjerne langt utenfor landegrensene.
  • De lokale som ser p familie, det nre. De som er redde for at det utenfor de faste rammene kan delegge det samfunnet de liker.

Disse to gruppene reagerer helt forskjellig p en inkluderende Solo-reklame, og skepsisen til prve noe nytt og spennende er mye strre i den ene gruppen enn den andre. Samtidig sier begge grupper gjerne fra, men kun den ene gruppen med respekt og inkludering av den andre. For her snur det. Eliten, den internasjonale, nsker ikke debatt og forstelse av de lokale som kanskje er skeptiske til innvandring eller er redd for samarbeid over landegrensene. Kommentarfelt er styggedom, blogger fra folk flest er tull og meningsmlinger som man ikke har betalt hundretusenvis av kroner for at skal bomme er idioti som delegger pressen.  I begge grupper har man ekstrovertene, som skriker sin mening (eliten gjerne p Twitter, mens de lokale bruker Facebook og kommentarfelt) og de introverte som kanskje tr like noe i ny og ne.

For her er eliten enig med Churchill:

The best argument against democracy is a five-minute conversation with the average voter.

Den gjennomsnittlige velgeren er ikke mye verdt. Hvorfor skal vi ha respekt for flest folk?

Her kommer poenget, langt om lenge. For folk flest er flest. Skal du drive butikk m bde Jrgen Hattemaker, Per Spelemann og Sven Omdal f det som er nsket. Enten det er vitaminvann med koffein, Pizza Grandiosa eller ertesuppe. 

Skal medier overleve framover m vi vre relevante for folk flest, og snakke om det som er viktig for oss alle i hverdagen. Hver dag. Skal du selge produkter og tjenester er det viktig huske at alle dine potensielle konsumenter, kjpere og brukere ikke er i nyhetsfeeden din p Facebook eller blant dine Twitter-venner. Verden er mye strre enn det.

S er det slik at ikke alle institusjoner vi har - og alt annet vi har - er perfekt, men det sette seg over demokrati og folk flest er ikke spesielt smart i lengden. Styresmakter som prver p det lever som regel p lnt tid, og gjr du det med din merkevare og ditt produkt blir ogs tiden svrt s lnt.

Tilbake til debatten om Nettavisen og kommentarer fra Facebook igjen. Saken det var snakk om handlet om Sophie Elise. En av de mest fritt-talende unge kvinner Norge som polariserer mer enn mange. Hun snakker for mange, mot mange. En person Nettavisen tidlig ga plass, rom og et sted vre som selvpublisist p blogg.no - sammen med hundretusenvis av andre. Bloggere, som eliten aldri ville godta. Fr de m.

Ta deg en tur til forsiden av blogg.no for se hva bloggerne skriver, hva som opptar dem og hva folk flest sier. P bloggene, i kommentarene og p likes ser du folket flest. Det er tross alt som oftest folk flest som skal lese det du skriver, enten det er journalistikk eller innholdsmarkedsfring. Det er folk flest som skal kjpe plegg fra deg. Det er folk flest som skal handle i butikken din, kjre bussruten din eller velge deg som tannlege.

Og, du, ikke gi opp bare fordi du havner i mindretall. Selv han p jobben som bruker smr under sjokoladeplegget gjr mye riktig. Selv om mindretallet kan ha rett s er det ikke sikkert mindretallet bestemmer. Det er ikke enden p alt.

For Churchill sa ogs flgende:

Democracy is the worst form of government, except for all the others.

 

Nr skal Facebook skjerpe seg?

Vi velger venner og omgangskrets basert p svrt mange faktorer som gjensidig nytte, samme interesser og meninger eller nrhet. Denne utvelgelsen har Facebook prvd overfre til hvilke nyheter, saker og arrangementer du skal vre mest interessert i. 

Algoritmen til nyhetsfeeden din p Facebook - det nesten alle av oss scroller oss gjennom hver eneste dag - viser deg hva du liker mest, sannsynligvis vil like og dele eller reagere p. 

Faksimilie fra Wall Street Journals sammenligning av to nyhetsfeeder.

Det du liker, kommenterer og klikker p fr du mer av. Derfor ser en nyhetsfeed helt forskjellig ut for person A i forhold til person B. Wall Street Journal har vist dette fram grafisk p sine sider i en interaktiv presentasjon. Du kan teste den her. 

Ditt sosiale nettverk er bare ditt, og du fr mer av hva du selv mener. Det er dette som omtales som ekkokammer.  Du fr bare mer av hva du selv tror, mener og er interessert i. Det betyr for eksempel at jeg oftere fr opp Liverpool Echo som nyhetsmedium enn jeg fr opp Aftenposten (jeg liker begge p Favebook(*som en leser ppekte skjedde det her en Freudian slip... skal vre Facebook, men Favebook passer utmerket til innlegget), fordi jeg oftere klikker p sakene til lokalavisen i Liverpool om Liverpool FC enn jeg klikker p saker fra Aftenposten (det siste fordi jeg aldri vet om jeg m betale eller ei, men det er en helt annen debatt).

Er det et problem at vi bare ser egne meninger?

Diskusjonene rundt hvor farlig det er at nyhetsoversikten p Facebook (og til dels Instagram og Twitter) domineres av tingene du selv mener har gtt som varme hvetebrd p en barneskole etter valget av Trump i USA. Selv skrev jeg i august om at det for deg som leser, forbruker, innbygger er livsfarlig stole p Facebook

Mashable gr s langt som at man mener at Facebook br drepe sin nyhetsfeed. Som de skriver selv:

Instead, the company should focus on the fact that its News Feed product is really bad. And like many bad Facebook products, the company should just kill it.

Vox p sin side mener at Facebook er deleggende for demokratiet. Og her kommer deres gode poeng:

Facebook hevder de er en teknologisk plattform, ikke et medie. De tar ingen valg p hva du ser. 

Det er beviselig feil. Og lgn.

Valget som Mark Zuckerberg og hans ansatte har gjort er overlate prioriteringene til en robot. En algoritme som velger ut hvilke nyheter du ser basert p regler som Facebook har satt selv. Det at redaktren er en robot betyr ikke at den ikke finnes.

S er det selvflgelig helt greit at det finnes en slik nyhetsfeed, selv om mange av journalistene peker p de penbare problemene med disse ekkokammerene. Slik som NYmag skriver

Of course, lies and exaggerations have always been central to real political campaigns; Facebook has simply made them easier to spread, and discovered that it suffers no particular market punishment for doing so ? humans seem to have a strong bias toward news that confirms their beliefs, and environments where those beliefs are unlikely to be challenged.

For hva er egentlig forskjellen p Facebook og for eksempel Nettavisen?

Under valgkampanjen opprettet en gjeng med makedoniske tenringer en haug med falske nyhetssider som laget lgnsaker om Hillary Clinton. Disse sakene ble delt mot Trump-supportere som delte de videre. Ingen stopper disse falske nyhetene. Tenringene tjente gode penger p annonser p sidene.

I et redaktrstyrt medie m en sak gjennom en journalist med yrkesstolthet (s er det lov diskutere gode og drlige journalister, og i hvor stor grad stoltheten finnes - det er dog en helt annen diskusjon), s en desk som ser p saken, en redaktr - falske nyheter er et enormt unntak. Det skjer, men blir i all hovedsak rettet fort opp i.

P Facebook er det bare en deling unna. Falske saker sprer seg som varmt hvetebrd. Noen ganger er det at du kan f gratis bil, andre ganger at Hillary Clinton leder en pedoring (saken er fakta, ikke innholdet i saken - men at saken ble delt p Facebook i stor grad - med en reach p over 4 millioner).

Og, neida, det skjer ikke bare p en side av politikken.

Dette sitatet av Trump har gtt sin seiersang for alle som var redde for at han skulle vinne, og i etterkant som et bevis p at han er en kalkulerende ... et eller annet.



Hva er problemet med den? Det er ikke et riktig sitat. Det ble motbevist allerede i desember 2015

S br Facebook sjekke alt som publiseres p den sosiale plattformen? Nei, det ville vrt en umulighet. Likevel kunne det vrt mulig sjekke noe mer.

Facebook sjekker allerede mye, og sensurerer gjerne ting redaktrstyrte medier mener er klart innenfor. Som igjen har frt til at forfattere, redaktrer og andre blir utestengt fra det sosiale mediet. S, joda, Facebook driver sensur og redaktrstyring av sin distribusjonsplattform.

Spr du Mark og kompani sier de ogs gjerne at du bare kan rapportere postinger (klikke p den nrmest usynlige trekanten oppe i hjrnet, velge report post, velge I think it shouldn't be on Facebook og s velge It's a false news story). Problemet med det er at rapporteringer oftest skjer fra radikale miljer p meningsmotstandere. Der hevder samme selskap at det ikke pvirker om de stenger folk ute, men det er nok beviselig feil. 

Facebook lanserte ogs sine instant articles. Frst for utvalgte medier, men etter hvert for andre. Det som kunne vrt stempel for "godkjent leverandr" ble plutselig ikke det.

Det er forsk, men ikke noe som fungerer optimalt.

Niemanlab: The forces that drove this election's media failure are likely to get worse

S er det mulig mene hva man vil om et amerikansk selskap, reglene de flger og hvilke konsekvenser det har. Distribusjonskanalen Facebook fungerer enormt for mange. Nettavisen kan n millioner av nordmenn hver eneste uke gjennom en page, og artikler som kanskje ikke ville blitt sett fordi folk ikke besker oss kan bli oppdaget av andre fordi den er delt p det sosiale mediet. Som distribusjonskanal for nyhetsartikler er siden uovertruffen. 

... men om man ser bort fra det rent redaksjonelle. Hva med det kommersielle?  Adage skriver i sin artikkel om samme fenomen flgende:

Facebook will have to contend with mounting dissatisfaction over its role as the most widely used news filter in history. 

For mange eksperter, som gjerne er de samme som selger deg annonsering p Facebook direkte og indirekte, betyr det at Facebook vant valget. Det var mediet som gjorde alt. Hvor du br annonsere, selvflgelig. 

Hva s med filteret p annonser?

Der det ikke finnes en kontroll av falske nyheter finnes det heller ingen kontroll av falske annonser p Facebook (annonsen over fikk jeg i min feed i gr). Annonsen peker til en side som omtaler filmen Kongens Nei fr den tar deg videre til en side som prver fiske kredittkortet. Falskt som bare det.

En venn av meg som var grisebonde sa en gang noe han ikke mente mer enn bokstavelig: Pl, du kn itte g inn i grisehuset tru at du itte blir mkkete. I samme nyhetsfeed som annonsen over fikk jeg ogs en annonse for en annen aktr. En mer seris aktr.



Fordelen for Kolonial.no er at jeg allerede er kunde, og at jeg dermed kan stole p deres budskap. For vrig et budskap som har kommet til meg gjennom andre kanaler, og hvor tryggheten er bygget over en merkevarebygging over tid. Hadde dette kommet opp sammen med den thailandske siden som prver fiske kredittkortet mitt uten at jeg visste om kolonial.no hadde jeg vrt i grisebingen. Mkka hadde smittet over p kolonial.no.

Den som er uten synd skal kaste den frste steinen str det i en mye omtalt bok, og problemet med userise annonsrer er ikke unikt for Facebook. Det er bare mye unikt, spesielt og mlrettet. Google gjr det ogs. Der dukker det opp tilsynelatende reklame for italienske biler som egentlig er skjult reklame for norske casinohaier som prver lure norske regler. 

S kan skattesvikerne fra de store amerikanske selskapene gjre noe med det?

Selvflgelig. Det koster bare penger.

Forskjellen p redaktrstyrte medier er penbar her ogs. Annonsene du finner i VG, p Aftenposten eller hos Dagbladet har ogs gtt gjennom en kontroll. S sprekker den kontrollen noe med nettverksannonsrer fra de samme aktrene, men det er tilfeldige sprekker som blir ordnet opp i. 

S nr du er i ditt politiske ekkokammer er du ogs i et annonsekammer hvor du ikke helt vet om du kan stole p avsenderne, og som annonsr mangler du mulighetene til n alle effektivt. Verdens strste annonsr har sluttet mlrette sine Facebook-kampanjer fordi effekten var for lav. Facebook har prvd svare p dette ved lage en ny algortime. I tillegg gjemme sine annonser for adblocking. 

Det som er sikkert er at for mlretting er Facebook ett av de beste stedene annonsere, det samme gjelder Google. Mediene har svart p dette ved tilby programmatiske kjp av mlgrupper, som ogs fungerer godt. For massemarkedskampanjer strides de lrde, og vil man vre et sted hvor kvalitetskriterier og avsjekk er p hyeste niv leder mediene forelpig klart.

I praksis betyr falske og userise annonsrer og falske nyheter i blanding p nyhetsfeeden at i seg selv blir feeden vanskelig forholde seg til. Kan du virkelig stole p kommersielle og kanskje redaksjonelle budskap? Det problemet er stort for det som 44 prosent av amerikanerne foretrekker som sin hovednyhetskanal.

Les ogs: How sites like Google and Facebook put you in a Political Echo Chamber

Hva m skje?

1. Facebook m skille mellom serise og ikke fullt s serise avsendere. Redaksjonelt og kommersielt. Det er ikke vanskelig lage slike whitelister. Det vil koste penger, og kanskje p kort sikt g utover noen uavhengige publisister (som ogs br f samme whitelisting, men det vil ta lengre tid.)

2. Facebook br variere nyhetsfeeden med "conflicting opinons" - fordi det vil gjre den bedre. Vi har godt av bli utfordret som mennesker.

3. Du m fortsette velge noen kilder for nyheter og informasjon som ikke kun reflekterer egne meninger. Det betyr ogs g ut fra komforsonen p redaktrstyrte medier. Leser du bare Klassekampen kan du ta turen innom Finansavisen i ny og ne. Selv fanden leser Bibelen.

4. Vr litt mer forsiktig med hva du deler. Kildekritikk br lres i skolen. Still sprsmlstegn ved det folk deler og sannheten i det.

5. Du m fortsette velge redaktrstyrte medier med uavhengige journalister. Som American Press Institute skriver:

News is that part of communication that keeps us informed of the changing events, issues, and characters in the world outside. Though it may be interesting or even entertaining, the foremost value of news is as a utility to empower the informed.

The purpose of journalism is thus to provide citizens with the information they need to make the best possible decisions about their lives, their communities, their societies, and their governments.

..... Og s m vi puste inn og ut. Facebook (og sosiale medier) og Google er - om algoritmer og styring blir bedre - verdens sterkeste verkty for debatt, demokratisering og sosialisering. Med alle nye ting er det ikke perfekt, og det m g seg til. Nettavisen har eksistert i 20 r, Facebook kom i 2004.  

Redselen for forandring skaper ekstreme reaksjoner

A businesswoman stands at the edge of a cliff holding a ladder that's too short to reach the taller cliff above her. Room for text.
Trump vant valget i USA fordi han lovte forandring. Slik Barack Obama lovte for tte r siden. 

Ser man p bakgrunnstallene fra valgdagsmlingene s var det verken den politiske plattformen, murer mot Mexico eller noe annet som var s sterkt som nsket om forandring. Noe skal gjres. Noe m gjres. Outsideren kan gjre det.

Den oransje outsideren som skal dra fra gulltrnet sitt i New York til det som fort kan bli det hviteste huset i hele USA, og ingen av de som kjemper s innbitt for bevare skjnner noe som helst.  

For nok en gang har populismen vunnet. De som lover noe nytt. Som med Brexit. Som med Miljpartiet De Grnne i Oslo. Som med alle andre som lover forandre mye, gjre ting bedre ved gjre ting veldig annerledes. Forandring. 

Ok, noen i MDG satte kanskje vegansmrbrdet i halsen - og forter seg ned til kommentarfeltet for ppeke at de slettes ikke er slik som verken Farage eller Trump. Neida, det er vi helt enige om.

Likheten er enkel: Man lover radikal forandring for en mlgruppe man snakker direkte til.

S er det opp til demokratiet, velgerne, velge sakene det er viktig f politikere til kjempe for. I Oslo var det 8,1 prosent som mente det var miljsaken som krevde radikale forandringer. I USA har et lite mindretall i antall mennesker, men et flertall i riktige stater, sagt det er den generelle politikken - de som bestemmer - det er noe feil med. For lite gjres. For lite forandres. Mlingene gjort p valgdagen viser at de stemte p Trump selv om de mente han kanskje ikke passet som president, men fordi han ville forandre p ting. 

S tilbake til en relevans med hva vi alle driver med. Hverdagen vr. Jobb. Fritid. Skole. Familie. Barn. 

Vr hverdag er i strst mulig grad i dag styrt av folk som jobber mot forandring. Revisorer (med all mulig respekt for revisjonsjobben revisorer gjr, dette er brukt som et bilde) som flytter kommaer. Radikale forandringer skaper for mange konsekvenser, og det er bedre med status quo enn gjre noe nytt som kan gjre at bten nesten alle sitter i lager blger. Det bilfrie sentrum blir til et bilredusert sentrum, og det blir litt av det samme vi hadde. Det er bedre kutte noen ansatte for spare kostnader istedenfor satse p noe nytt vi ikke helt vet hva er. Det skjer ikke noe. I politikken er det livsfarlig ta langsiktige valg som er riktige fordi kortsiktig fr du ekstremreaksjoner som blir forsterket av ekkokammer (Redd Rygge! Redd Andya! Nei til Dieselslakten! Redd Oslo fra miljfascistene!). I bedrifter sitter et styre som styrer etter neste ukes bunnlinje. 

I jobben mter vi alle motstand for nye tanker. Det finnes ikke ressurser. Man kan ikke risikere det vi allerede har bygget opp. Slik har vi alltid gjort det. Det krasjer totalt med det iboende nsket i s mange om forandring. Bde kunder og internt. Noe nytt. Risikoen er likevel for stor. Bedre gjre det slik det alltid har vrt.

Helt til noen kommer flytende forbi p en tapet flte med en halv re og pgangsmot som Evinrude ville brukt for lage motorer. Heisann, Google. Heisann, Facebook. Heisann, neste start-up.

Redselen for forandring skader innovasjonen bedriften du jobber i, eller kanskje en gang fr jobb i, er avhengig av for overleve. Det skader demokratiet vet at folk blir lei av at ting aldri skjer. Hvis noe skjer s er det ingen risiko, ingen nsker om gamble. konomene og statistikerne tar feil uke etter uke, mned etter mned - men konsekvensene er s mye lavere enn for de som gjr som faren som tvang sine svigersnner sl sammen to selskaper hvor det ene drev med spe og den andre med stearinlys fordi begge to kjpte dyrefett. Verken Proctor eller Gamble angrer p det i dag, men forandringen var de livredd for.

S da reiser vi heller jorda rundt. Tar med familien p eventyr. Bygger p huset. Skaper egen spenning. Og s kommer vre demokratiske valg.

Noen utenfra lover at de skal gjre det p en helt annen mte. Stort sett er det de som er holdt utenfor. Slik FrP en gang var. Slik Sverigedemokratene blir holdt utenfor. Slik Le Pen lover i Frankrike. Historisk har det vrt venstreradikale (SV, NKP, RV) , men de venstreradikale er i dag de venstrekonservative. Vi vet at forandringen m skje, og vi blir s desperate at vi til slutt bare griper de som sier de skal forandre. Samme hvem. Samme hva. 

I politikken betyr det at populister vinner. I arbeidslivet og konomien vil de som faktisk ikke trenger forandre seg fordi de er nye, eller kanskje har forandret seg vinne. Trump br vre en lrdom for hva vi som mennesker trenger, nsker og tror p. For bedrifter er utviklingstakten enorm viktig. Hva vi vil, forandre oss til og gjre. Innovasjonen, nyskapningen - forandringen. Vi holder det nye utenfor, fordi vi synes det virker litt skummelt med alt det nye - og det forandre seg er farlig og vanskelig.

Eller som Clinton sa det, han som ble president: Change is always painful. For ogs han vant p at han skulle forandre ting.

I neste ledermte eller p neste avdelingsmte s er det greit definere Trumpen i rommet. Faren ingen egentlig tr snakke om, det ingen tror vil skje. Det ingen har noe som helst tro p. Det nye som virker s fjernt at det ikke kan vre virkelig. Selskapet som vil forandre noe, som gjr noe nytt og annerledes.

For vet du, verken meningsmlingsinstituttet som lager fokusgrupper eller spr noen hundre personer, han som lager modellen for konomisk utvikling eller hun som setter strategien for hvordan ting ble fr har rett. De tar feil. De ogs. Og akkurat som populisten som lover forandring s kommer det hele som julekvelden p hun med kontantsttte. Hva var det som akkurat skjedde? Hvor ble det av fasttelefonen? Liner-TV? Papiravisen? Filmruller? Filmutleie? Reisebyrer? Hvorfor passer ikke alt vi gjorde fr med hvordan det blir i morgen? 

Vi definerer alle verden ut fra hvor vi sitter, og hvor mye vi ser baserer seg p kanskje hvor gode briller vi har. De fleste av oss har skylapper. Ogs nr vi jobber med nyskaping. Det er lettest bare svinge litt til hyre eller litt til venstre. 

Linken mellom love forandring i politikk og det gjennomg forandringer kontinuerlig er ikke lengre enn du selv vil at den skal vre. Vi nsker det. Vi krever det. Jo reddere du er nyskaping, jo mindre vil du skjnne hvordan noen som lover noe nytt kan virke appellerende. For der man i politikken fr folkebevegelser fr man i konomien selskaper som forsvinner.

S er det selvflgelig en helt annen sak om Donald, ikke han som er en and, vil klare forandre noe som helst. Viljen har han, men evnen fr de neste fire rene vise. 

Og ble du ikke provosert n - velkommen p laget. Hva skal vi forandre i dag? 

20 r med digital innovasjon for annonser


 

I 1998 fikk design-og produktavdelingen i Nettavisen et oppdrag fra en ganske nystartet bank. Den het NOR24. Selv om de skulle vre en delvis digital bank s trodde de ikke helt p at nettet kunne vre en god markedsfringskanal.

Designer Kristian Kjlner og undertegnende fikk oppdrag fra salgsdirektren om finne p noe revolusjonerende. Noe som kunne overbevise banken om at nettet ville virke, og frst og fremst ga mange lnesknader. Kall det marketing med performance, om du vil.

Som sagt, s gjort. Vi laget en annonse som s ut som en advarsel i Windows som fortalte brukeren at man kunne f lavere rente.

Etter fire timer p nett ringte banken for be oss fjerne annonsen. Ikke fordi den ikke virket, men fordi kapasiteten var sprengt hos folkene som behandlet sknader.

Redaksjonen kunne i tillegg fortelle oss at vi hadde ftt mange klager p annonsen fra leserne som synes den forstyrret leseopplevelsen p Nettavisen. Da vi viste den fram til mediebyrene i etterkant var de skeptiske. Spesielt til den versjonen som hadde animasjon og bevegelse, det trodde man ikke alt for mye p.

rene gikk og det digitale markedet kte. Bare ikke p det som tradisjonelt hadde vrt store TV-annonsrer: Klr, sminke, skjnnhet og produkter for personlig pleie. De krevde mer enn 468x60 pixler. Oppgaven ble gitt til designer Lise Strandlien ? hva kan vi gjre? Sammen med avdelingen ble resultatet hesteskoen ? en annonse som gikk rundt hele innholdet.

Vi lanserte den med Side2, og bde annonse og redaksjonelt produkt ble en suksess. Annonsrene var fornyd, men leserne mente den var litt forstyrrende.

Skepsisen var denne gangen strst hos ekspertene. Det var ikke ndvendig med s store annonser. Det dela alt med produktet. Alt digitalt. Mye bedre med tekstannonser p Google. Vi prvde fortelle disse skalte ekspertene at merkevarebygging kanskje ogs var greit.

Historien gjentar seg gang etter gang, og ekspertene er stort sett enig i at det som finnes ikke er godt nok. Det er bra alltid bli dyttet videre, til gjre nye og bedre ting. Samtidig er det ingen tvil om at det digitale markedsfringsproduktet er svrt effektivt.

Det strste problemet er at alt for mange mter seg selv i egen svingdr. TV-mediene blir digitale, og mter sin egen nedsnakking av digitale medier som julekvelden p de fleste. Papiravisene ser opplaget stupe i avgrunnen og m begynne snakke opp det de har snakket ned i s mange r.

I 20 r har Nettavisen prvd skape den beste digitale markedsfringskanalen mulig mot vr mlgruppe, uten bindinger til annet enn vre lesere eller kunder. Vi lover vre grensesprengende og rlige p det i minst 20 r til.

Pl Nisja

Direktr for produkt-og forretningsutvikling 

Den digitale gjkungen



 

Egg fra gjk er funnet i reirene til over 125 andre arter, og eggene legges sent p ettermiddagen for at det ikke skal oppdages. Gjken har i tillegg utviklet seg til produsere egg som ligner p eggene andre arter legger.

Da Nettavisen ble lansert den 1.november 1996 var det nesten ti grader i Oslo med et skiftende skydekke. Solen tittet ikke fram fra de konkurrerende medier som reagerte p lanseringen med vantro, skuldertrekk og hoderist. Redaktr i Dagbladet den gangen, Harald Stanghelle, uttalte til egen avis at han ikke mente nyvinningen ville vre en reell konkurrent til papiravisene:

- Jeg har ikke noen srlig tro p prosjektet, sa han den gangen og fortsatte: Det er en misforstelse tro at alt vil skje foran en skjerm i framtiden.

Kun tretten dager etter lanseringen kret den gamle papirtanten Aftenposten nystartede Nettavisen til rets nyhetsflopp. Den 12.desember var Nettavisen forbi den skeptiske tanten i antall nettbrukere, noe som ogs er faktum 20 r senere.

Februar 1997 var det Ski-VM i Trondheim. Som frste avis fulgte Nettavisen begivenhetene direkte og live, eller minutt for minutt som det het denne gangen. Det frte til at p den offisielle Webtoppen for februar var Nettavisen ogs forbi VG, og var dermed den strste nettsiden i Norge.

ret etter lanserte Nettavisen det frste digitale rubrikkmarkedet i Norge sammen med Dagbladet, dog etter at et digitalt stillingsmarked som det frste i Norge hadde vokst seg relativt stort. Noen mneder etter kom Schibsted med sin lansering som de lanserte, av en eller annen grunn, som det frste rubrikkmarkedet i Norge.


 

Da svenske Spray kjpte Norge utviklet Nettavisen en datingtjeneste sammen med eierne for det norske og svenske markedet, SprayDate. Tjenesten ble den frste av sitt slag i Norge, og hadde over 350 000 brukere p en tid hvor trafikken p nett var langt lavere enn den er i dag. For lansere den begynte Nettavisen produsere kommersielle innholdstunge saker om nettdating og dating. Kritikken mot det kom ikke fr mange r senere.

Etter kun ett r p svenske hender ble Nettavisen tysk. Bertelsmann-gruppen bladde opp noen Euro for hele Spray, og i Norge lanserte Nettavisen skekatalogen Nettguide. Katalogen ble raskt en av de strste i Norge, og oppndde en trafikk som var hyere enn det Schibsted klarte da de brukte en halv milliard kroner p lansere Sesam.

I 2001 kom Per Edgar Kokkvold fra Norsk Presseforbund p banen med sterk kritikk til Nettavisen som refererte direkte fra en rettssak. Saken var Orderud-saken, og trafikken ble srdeles god p det som direkte ble sendt ut til hundretusenvis av interesserte.

Desember 2002 ble det mange lange forhandlinger med norske aktrer, samt en strre dansk som prvde bde se og hre p tilbudet, fr TV 2 tok over Nettavisen. Samtidig tok Nettavisens organisasjon over tv2.no og i lpet av seks mneder ble trafikken p TV-sidene firedoblet. Samme r lanserte ogs Nettavisen som frste norske medier muligheten for leserne publisere egne artikler, gjennom et bloggverkty utviklet av Rafiq Charania og Per Kleven. Verktyet ble senere grunnlaget for det som ble blogg.no, men dessverre nsket ikke TV 2 satse p blogg s de frste bloggene i Norge ble tilbakefrt til blogg.no.


 

Da Nettavisen i januar 2005 lanserte et nytt livstils-og underholdningsmagasin som ble starten p ukebladenes fall i Norge. P under ett r fikk Side2 over en million lesere, og ble det strste kvinnemagasinet i Norge.

I 2006 ble Nettavisen skilt ut fra TV 2, noe som betydde en strre frihet til satse p digitale nyvinninger uten be om lov fra den linere TV-kanalen. Det frte til den frste oppdragstjenesten i Norge, MittOppdrag, og ikke minst p det frste strategiske samarbeidet mellom en kommersiell aktr og en redaksjonell aktr i Norge- Sportspill. Nettavisen ble den frste digitale tippekommisjonren i Norge, og er fortsatt i dag -  ti r senere -  den strste kommisjonren.

NA24 ble lansert i mars 2006, og det ble ogs i disse rene lansert en tjeneste for reforhandle rente og lnebetingelser, minrente, som Schibsted senere kopierte i penger.no, dog etter at de laget en kopi av MittOppdrag i MittAnbud.

Da Nettavisen inviterte bloggerne inn som redaksjonelle bidragsytere i 2009 ble et nytt kapittel skrevet, som fikk ett av mange hydepunkt da blogg.no ble kjpt tilbake i 2012. Bloggere som Annette Haga, Caroline Berg Eriksen (Fotballfrue) og Komikerfrue i tillegg til Sophie Elise Isachsen, Mamma til Michelle (Anna Rasmussen) og mange andre debuterte som bloggere gjennom Nettavisen og blogg.no.

Nettavisen lanserte sin egen satsing p innholdsmarkedsfring i full skala i 2012. Det tok noen r fr resten av mediebransjen skjnte hva som skjedde, og VGs egen Torry Pedersen hadde allerede kalt Nettavisen for verstingen i klassen samt at Anders Giver p kommentarplass i samme avis hadde kalt innholdsmarkedsfringen for en redaksjonell gjkunge. ret var 2014, og Kampanje mente at Dagbladet var den eneste med egen avdeling for denne type markedsfring som Nettavisen hadde begynt med i 1999, viderefrt i 2006 med Sportspill og satset ytterligere p 2012. Gjkungverstingen var kanskje s irriterende at man prvde overse.

Det hrer med til den digitale historien at VG opprettet sin egen avdeling for innholdsmarkedsfring kort tid etter angrepene fra Giver og Pedersen, og ble felt for sine frste forsk p formen i PFU.

I 2016 lanserer Nettavisen en folkefinansieringsplattform for journalistikk, leverer saker p flere sprk for n enda bredere og vil fortsette arbeidet med levere det komplette digitale produktet.

En gjkunge legger kanskje egg i andre reir, og tilpasser seg til produsere ting som ligner. Kanskje er Nettavisen en digital gjkunge? En som har lagt egg i andre reir, og gjort det andre gjr? Eller gjorde vi det frst, og opplevde stadig flere kopister i eget reir? Som gjerne lner vre egg?

Vi er en digital nettavis som prver levere best mulig produkt hver dag for vre 3 millioner lesere. rlig. Morsom. Grensesprengende. Smart. Og alltid p leserens side.



 

De kalte oss klassens versting. N gjr alle det samme som oss

Nettavisen 20 rs jubileum. Foto: Robert S. Eik
Nettavisens avdeling for innholdsmarkedsfring har levert solide resultater de senere rene og har dannet skole for resten av mediebransjen. Fra venstre: Aleksandra Cybulska, Annette Ross, Tone Christensen, Anette Hellem, Sara Narvhus Oksdl, Gunnar Stavrum, Hanne Aurtande Hoff, Martin Wenstad Janssen, Anna-Marie Augustin, Daniel Bratterud, Ingrid Louise Kvam, Sondre Rype Paulsen.

Selv om det kan spores tilbake til John Deere i det 19.rhundret, s kom innholdsmarkedsfring som julekvelden p visse hjemmevrende da VGs Torry Pedersen omtalte Nettavisen som verstingen i Norge i 2013.

ret etter omtalte hans kommentator Anders Giver i bde papir og digitalt at det hele var en redaksjonell gjkunge. Det var journalistikk p tilbud. Den sikre dden for journalistikken.

Det forhindret ikke at VG selv kastet seg over med egen avdeling, PFU-fellelser og kritikk fra bde st og vest ett dryt r etter med sitt eget partnerstudio. Nrmere femten r etter at Nettavisen hadde egne ansatte som skrev innholdsmarkedsfring for Coca-Cola, Match.com og senere Lypsyl, Norsk Tipping og andre store norske aktrer.

Det hele starter nemlig med dating, og en ansatt i Nettavisen som mente at det ikke ville vre nok bare legge ut bannere for f folk til teste nettdating. Seksten r senere jobber Hanne Hoff fortsatt med innholdsmarkedsfring for Nettavisen. Det ble ogs kring av nye gorker for Coca-Cola, kring av beste kyss med Lypsyl og mange andre store innholdssamarbeid.

Noen r senere lanserte Nettavisen det strste samarbeidet med en kommersiell aktr p innholdsmarkedsfring som har vrt gjennomfrt i Norge som frste digitale tippekommisjonr for Norsk Rikstoto og Norsk Tipping i Sportspill. ret var 2006. Det var syv r fr VG oppdaget hva Nettavisen drev med.

De strategiske samarbeidene har blitt vekslet med taktiske produksjoner for eksterne kunder, markedsplanlegging med norske og internasjonale byrer og markedsavdelinger og stadig strre satsing p innholdsmarkedsfring.

Innholdsmarkedsfringen gir informasjon, bakgrunn og ikke minst innhold som mlgruppen til Nettavisen nsker. Det er en effektiv, ikke ptrengende og nsket form for kommunikasjon som sammen med god bannerannonsering frer til at Nettavisen kan overleve som avis uten verken momsfritak som VG eller direkte sttte som s mange andre norske medier.

Per 24. oktober 2016 jobber over 25 personer fast og innleid med konsepter, innholdsmarkedsfring for Nettavisen under merkevaren Spray. Ikke som versting, men i stadig kommunikasjon med forbrukermyndigheter, Pressens faglige utvalg og markedsfringsbransjen for finne nye, spennende og effektive mter kommunisere budskap ut til kunder p. Du fr profesjonell hjelp av de mest erfarne i bransjen med mange r bak seg for utvikle noe som bde kunde og vi kan vre stolte av.

Hvis det hres ut som selvskryt s er det nettopp det, samtidig som det er rlig.

10 suksesser fra Nettavisen som ble borte

I lpet av 20 r gjr en bedrift mange ting, og etter ha gtt gjennom vre strste tabber ble listen over de tingene som bare ble borte ogs naturlig dele. Her flger det 10 tjenester, konsepter og lsninger vi lanserte p Nettavisen som av grunner utenfor vr kontroll forsvant. 

Les ogs: De 10 strste tabbene til Nettavisen

1. Fight Club

Det var danske Jubii som stod bak den frste utgaven av dette nettspillet, og vi ble med p utviklingen av de neste versjonene. Senere kom ogs Quiz Show p samme mal. Fenomenet var gigantisk i Norge, og hadde opp mot 150 000 daglige spillere p det meste (p strrelse med gulesider.no i dag). Det var til og med penger tjene p dette, men tyskerne som kjpte Spray/Jubii og Nettavisen synes ikke spill var noe sannsynlig framtid p nett. Etter at vi jobbet med danskene med versjon to av Krogl Prydl som det het p originalsprket i noen mneder troppet noen tyskere opp p det danske kontoret for heller kreve enn ny Excelrapport enn noe som ga penger, brukere og underholdning.

Slik s det ut

2. Radiator

Helseutvalget for Homofile var vr samarbeidspartner p denne datingtjenesten for lesbiske og homofile. Som det strste av sitt slag i Norge hadde siden en konkurrent i den noe mindre Gaysir, men utviklingen var svrt positiv til vr samarbeidspartner mistet sin statssttte og tyskerne nok engang mente det var utenfor kjernen drive med ting faktisk folk likte. Mot vr vilje ble Radiator lagt ned. 

3. Test deg selv

Da Spray.no lanserte tester p nett var det ingen andre som hadde det. Selv om det i dag virker nesten som en selvflge s var det bare ett sted man fant dette, og det igjen frte til at over 350 000 tok testen "Hvem er du i Friends" i lpet av noen f uker. I tillegg kunne folk lage egne tester, og mye mer. Da en annen avis kopierte tjenesten fortsatte vi, men etter kjpet av TV 2 ble testene lagt p en ny server. Den serveren beholdt TV 2 da vi ble skilt ut. Test deg selv, som fortsatt var veldig populrt ble borte p null, komma svisj.

4. Kjendiskort

Du husker slike bilkort du hadde som liten? Eller fotballkort med poeng for de litt yngre? Vi laget et nettspill med kjendiser som hadde rating p utseende, popularitet og mye annet. Populrt ble det ogs, og spillet ligger sikkert p en eller annen svensk server fortsatt...

5. Den levende barnebyen

I samarbeid med SOS Barnebyer bygget vi en virtuell barneby p nett. Med spill, interaktivitet og mye annet. Serveren den l p er nok sikkert et eller annet sted fortsatt... 

6. Nettguide

Denne skemotoren, eller katalogen, hadde flere beskende enn det Sesam klarte hoste opp. Teknologien kom fra Lycos, men det var dyktige nettjegere som fylte inn innholdet som gjorde at den ble brukt. Nettjegerne har i dag sentrale jobber i norsk mediebransje. Guiden derimot er borte. Sannsynligvis p en server langt inne i en tysk skog. Sjekk hvordan det s ut her.  

Eller se her



 

7. FXT.no

Denne nettsiden var en startside for norsk fotball i samarbeid med norsk toppfotball. Startside for klubber, fotballen generelt og nyheter. Masse innhold, godt likt og med god trafikk. Hvor den ble av? Spr TV 2.

Av mange versjoner s var det en stund det s slik ut

8. Nemi

Den frste faste kontrakten til denne tegneserien var hos Nettavisen. Sjekk hvordan det s ut her. 

(Vi sier ikke at Nemi ble borte alts, men Nemi valgte en annen partner enn oss etter hvert...)

9. Spraychat

Gruppechat for opp til 100 personer ad gangen. Hvor det ble av? Tja, si det... men populrt var det.

10. Spray Netthjelp

Vel, det var en suksess og grunnen til at det ble borte var vel egentlig at folk skte selv. Sjekk hvordan det s ut her. 

De 10 strste tabbene til Nettavisen

Neste uke feirer Nettavisen 20 r. Datoen er 1.november. Norsk mediebransjes l'enfant terrible sjenerer, provoserer og irriterer fortsatt. Den engelske definisjonen av uttrykket er nrmest som en strategiplan for hva Nettavisen har gjort siden unnfangelsen.

A child who embarrasses his elders by untimely remarks; transf. a person who compromises his associates or his party by unorthodox or ill-considered speech or behaviour; loosely, one who acts unconventionally.

Nettavisen har kommet med lsningene vre eldre tanter ikke ville vite om, vi har vrt kompromisslse i hvordan vi har gtt til angrep p det etalberte og vi har hele tiden vrt ukonvensjonelle. Vi har bare vrt digitale. VI har aldri ftt statssttte. Vi har ikke noe momsfritak. Vi har ingen hender bundet p armene for ta hensyn til noe annet. Uansett hva vi gjr er fokuset p levere best mulig for vre digitale lesere og samarbeidspartnere.

Og vi har gjort mange feil. Eller laget ting som aldri ble den suksessen vi trodde. Dette er historien til 10 av disse. 


 

1. Me

Vi hadde hatt stor suksess med SprayDate, som bde hadde mange brukere og som vi tjente gode penger p (rundt 300 000kr i mneden). Dessverre for den tjenesten (men absolutt ikke for bedriften) solgte vre tyske eiere oss til TV 2, og da ble ikke SprayDate med p lasset. Vi mtte lage noe nytt. Tanken var en community, et sosialt medie, hvor du var deg selv. Der du p andre tjenester laget nicks (falske navn) skulle du her ha et navn som var mer likt ditt eget, vre venner med dine virkelige venner samtidig som du fant nye, og oppdatere dine venner p interesser og annet. ret var 2003 da vi begynte p prosjektet, og vi fikk med bde nasjonale (Gaute Grtta Grav blant annet) og internasjonale kjendiser (Gwen Stefani) som lanseringspersoner. TV-reklame ble laget. Heftig design. Og stadig flere avanserte funksjoner som fullverdig e-postklient, et forum hvor man kunne poste hemmelig, muligheten til diskutere interesser i grupper, sider for merkevarer og mye annet. 

Lanseringen skjv vi foran oss. Vi skulle gjre alt riktig, og alt skulle vre veldig bra. Domenet fikk vi ikke slik vi ville s det ble www.meside.no, men vi var sikre p suksess likevel. TV 2 var jo med, og det fantes ikke noe slik p markedet. 

Hva skjedde? Det skjedde tre ting samtidig. En intern. En delvis intern. Og en ekstern. Den siste klarer du gjette. 4.februar 2004 lanserte Mark Zuckerberg Facebook. Det var likevel ikke noe annet enn spikeren i kista vr da den kom til Norge. For den delvise interne og den interne dela. La oss ta den frste, den delvise. Vi skulle samarbeide med TV 2. Med TV. TV skulle bli digitalt. Vi skulle f God Morgen. Norge til ha profil! Som de skulle oppdatere, og henvise til. Det skjedde ikke. TV-reklame fikk vi ogs, men kun p natta da Sonen ble vist. Og det var bare en programleder som oppdaterte siden sin. Gaute Grtta Grav. Resten gjorde det ikke. TV-folkene likte ikke bygge opp det man s p som en irriterende mygg av en konkurrent. 

Likevel var det verken TV 2-ansatte eller Mark som virkelig dela produktet. Det gjorde vi selv. Produktet var verken fugl eller fisk, og vi klarte ikke fortelle brukerne godt nok hva det var. Joda, du kan date der men, neida det er ikke en datingside var ikke noen god forklaring. I tillegg hadde vi slengt inn alt vi fant av funksjoner som vi kom p inn i ett og samme skall, som riktignok fungerte delvis godt enkelte ganger. Teknologien var ogs for treg, for drlig og ikke fleksibel nok til tle de antall brukere vi faktisk fikk. S selv om vi hadde tenkt mye av det samme som en Harvard-student hadde vi tullet det til p veien s det virkelig ljomet.

2. Blogg

Fr du sier h??!? s fortjener vi at du hrer litt historie. Noen f uker etter at TV 2 kjpte Nettavisen kom en norsk-inder til oss i lokalene i Karl Johan. I tillegg til en nrmest utmmelig mengde med spraytan-flasker han ville selge hadde han et konsept han mente var genialt. Folk som laget innhold selv gjennom et superenkelt publiseringssystem. De to i mtet fra oss, Gaute Tyssebotn og undertegnende, ble overbevist. Ikke minst p grunn av den nrmest ustoppelige energien fra Rafiq Charania. Vi bare mtte satse p blogg. Og det gjorde vi. Vi lanserte Sprayblogg, nettblogg og skulle igang med TV 2-blogg da plutselig noen fant ut at nei, dette ville vi ikke. Det var drlig inntjeningsmodell, og kanskje ingen penger tjene p det. Og var det s inderlig smart la folk publisere selv? Nei, denne avtalen mtte sies opp.

Og det ble gjort. Rafiq starter blogg.no sammen med Per Kleven. Og solgte det til Nettavisen for noen millioner en del r senere.

Hva var feilen? Ikke alle produkter vokser til inntjeningshimmelen med en gang, og det er vanskelig kommunisere til konomi at ting kan tjene penger p sikt. VI var rett og slett alt for utlmodige. Rafiq, uansett hvor du er, du hadde rett. Noen hos oss tok veldig feil.

3. 2Play

VI lagde en YouTube-klone. Som skulle konkurrere med YouTube. Og fr du ler, vi arrangerte faktisk den frste digitale Idol med over 2000 deltagere. Vinneren fikk spille inn musikkvideo og greier. 

Men vi lagde en YouTube-klone. 

Til vrt forsvar var tanken at man ogs skulle laste opp videoer til TV 2s programmer.

Men TV 2 ville ikke ha digitale videoer i 2007 og 2008. S da ble ogs 2play lagt ned. 

Det kan for vrig nevnes at videoreklame ikke kom fr noen r senere, s vi tjente ikke akkurat mange penger p f video... 

Hva lrte vi? Skal du konkurrere med noen s ikke velg de strste i verden. 

4. YeYe

Vi kjpte Biip, men p armlengdes avstand. De hadde earnout s vi kunne ikke la de komme for enkelt til herligheten. Eller om det var bare underbevisstheten vrt tenkte, eller om det var noe vi faktisk gjorde skal jeg rlig talt ikke si noe om. Vi lagde likevel et magasin for ungdom som het yeye.no. 

Det tok biipfolkene etter hvert over. Og ville lage innhold fra kommersielle aktrer blandet med journalistisk under navnet Biipmag. 

Da var armlengden enda lengre. For lang. 

PS! Yeye het frst Fyrogflamme. S kan du vurdere hvilket av navnene som er best - biipmag, yeye eller fyrogflamme

Hva lrte vi? Skal du n en ny mlgruppe m du ha mye is i magen.

5. Nettbasar og nettjobb

Lenge fr Schibsted etter egne ord lanserte det frste rubrikkmarkedet p nett hadde vi lansert bde nettjobb - det frste digitale stillingsmarkedet til en avis og den gratis rubrikktjeneste nettbasar. Enkle og greie tjenester som hadde bde fin inntjening og god trafikk.

S prvde vi et samarbeid med Dagbladet som skiftet redaktrer og direktrer like ofte som vi skiftet toppsak i denne perioden. Samarbeidet ble avsluttet, og vi ble kjpt av svensker som ville satse p radio og rosa sjiraffer, senere tyskere som mente skemotorer var manna fra himmelen. Rubrikk trodde de ikke p.

Feilen er enkel - skomaker bli ved hesten som gjr jobben sin. Uansett hva sjefene sier. 

Hva lrte vi? Stol p egne suksesser og trumf de igjennom. 

6. Biip

Om det var feil kjpe Biip? Nei.

Var det feil ikke ta Biip langt inn i varmen hos Nettavisen? Ja

Ble Biip offer for at Nettavisen ble skilt ut fra TV 2? Ja.

Synd, men sant. Det vi gjorde feil var kjpe en suksess med mange brukere, og ikke la grnderne fortsette med det de var gode p. I tillegg var det mange ting som skjedde samtidig med oppsigelser, lik i lasten fra TV 2 og annet som pvirket. Heldigvis lrte vi av det til vi gjenkjpte blogg noen r senere.

Hva lrte vi? La selskaper du kjper fortsette med det de er gode p 

7. MittOppdrag

Nettavisen lanserte sammen med Thomas Granhaug anbudstjeneste lenge fr Schibsted kopierte alt. Det ble penger av det. Fornyde kunder. 

S begynte en enorm lang kjpsprosess. Vi ville ta over hele firmaet.

Det endte i at MittOppdrag ble grnderens eiendom fullt ut, og vi hadde en markedsfringsavtale.

Lang historie kort, men lrdommen? Nr noe gr bra s bruk minst 30 prosent av hva du tjener p utvikle produktet og srg for at alle avtaler er gode for begge parter hele tiden. 

Det samme gjelder for vrig Minrente (som Schibsted kopierte med penger.no) og mininntekt (som ingen enda har kopiert, selv ikke oss selv).

Hva lrte vi? Invester i nyutvikling av eksisterende melkekuer. Hele tiden. 

8. Nettavisen live

Norges frste virkelig gode livetjeneste for fotball. Avansert statistikk. Brukervennlig. Annonsemuligheter. Samarbeid med TV 2. Samarbeid med norsk toppfotball med fxt.no. Alt p en gang.

ALT p en gang.

Spill med en ball. Det hadde gtt s mye bedre. 

Den gode tjenesten skulle vre alt, og alt for mye. Og kom aldri p lufta fordi vi la p nye ting hele tiden.

S laget VG den glitrende VGlive, og vi samarbeidet frst med Apressen og senere NTB. 

Hva lrte vi av det? MVP - minimum viable product. Lanser frst og lag nye ting etterp, ikke fr du lanserer. (Se ogs Me)

9. King

Nettavisen hadde enerett p markedsfring av spillene til et selskap som het King i Norge. Selskapet laget digitale spill av varierende kvalitet. Vi hadde en tjeneste som markedsfrte deres spill. Ingen av dem var skikkelig populre, bare snn middels ok.

S vi sa opp avtalen. For mye jobb. For lite penger.

S lanserte de Candy Crush.

Hva lrte vi? Ha tlmodighet med dine partnere. 

10. Habbo Hotel

Akkurat som med King hadde vi enerett. Vi hjalp de inn i det norske markedet, og hjalp til og med p rekrutteringen av norsk sjef. Avtalen mtte fornyes hvert r, og vi tjente opp mot 200 000kr i mneden. 

S glemte vi fornye. Og Habbo Hotel hadde to r til med glitrende suksess. 

Hva lrte vi av det? Pminnelser i Outlook.

 

Gratulerer med ny logo, ELITE SERIEN (og, ja, gratulasjonen er ment ironisk)




 

Det bytte logo er ingen enkel greie, og det er lett mene mye om noe nytt. Samtidig er det ogs slik at vi nesten uansett reagerer negativt p det som er nytt, annerledes og fremmed for oss. 

Da DNB lanserte sin nye logo til flerfoldige millioner i 2011 spurte Gunnar Stavrum om banken var logotomert

Denne gangen er det bde ny logo og forsvidt et nytt navn. Tippeligaen har mistet sin generalsponsor, og vil dermed g tilbake til det trassige journalister i blant annet like statseide som Norsk Tipping - NRK - uansett har kalt Tippeligaen: Eliteserien. 

Eller, ser man p logoen har de kalt seg selv for ELITE SERIEN.

Da jeg s logoen selv for frste gang humret jeg for meg selv. lage en ny logo basert i sin helhet p logoen til Premier League er interessant. Interessant fordi man da skal prve selge et drligere produkt med samme formsprk som luksusproduktet. Det er i og for seg ingen ny strategi, og den er delvis velkjent.

Uansett fikk det hele meg til konstruere historien om da toppfotballen snakket med designbyret.

Hele historien, p Facebook, er som flger:

Oppdragsgiver: Lag logo som viser hva vi driver med
Designbyr: Ok. Skal vi se fotball. Fotball.. Vent litt, her en app med fotball i appstore. Premier League. Der er det en logo. Lve. Det har sikkert noe med fotball gjre! Vi tar en lve. Det har denne Premier League-greia, og det har jeg hrt at har med fotball gjre.
Oppdragsgiver: Og, ja, vi heter for vrig ikke Tippeligaen lenger etter at de folka p Hamar ikke synes det er s gy med norsk fotball lenger. Bruk det gamle navnet.
Designbyr: Ok, eliteserien hres litt kjedelig ut. Vi tar Elite Serien Nor.
Oppdragsgiver: Ikke Nor, det var litt rart?
Designbyr. Ok, men lva er greia?
Oppdragsgiver: Ja, men synes ha sett det fr?
Designbyr: h, nei? [sletter raskt PL-appen], vi har ikke sett noen logoer med lve og fotball fr?
Oppdragsgiver: Ok. Elite Serien. Og en lve. Kult. Her har dere alt overskuddet fra fotballen for frste halvr. Takk for jobben.
Designbyr: Ingen rsak. Si fra nr landslaget trenger nytt navn. Vi tenkte p Nor Ge Nor.

I presentasjonen, som jeg forsvidt ikke leste alt for godt fr jeg skrev det over, str det flgende:

Eliteserien har valgt viderefre lven som et ligasymbol, noe som bygger bro fra crestet som preger brystet p de norske landslagsspillerne. Inspirasjonen til lvesymbolet er hentet fra den norske riksvpenet. 

Viderefre lven, ja. 

Fra dette?

Hvor er lven?

Broen fra crestet (fint norsk ord) p brystet? 



Ja, hvis du ser etter der s er det to lver (fordi riksvpenet vrt har lve(1 stk)). Ikke en slikkende lve, riktignok (tungen kommer fra riksvpenet)... men det fr vre. Det er ogs noe annet du kan legge merke til. 

Trenger du litt hjelp?

Ja, fargene. Rdt, hvitt og bltt. 

S kan det vre at det er andre som synes den brettede logoen som ser ut som om den er kvasidelagt er fin, vakker og fungerer. Med de to blfargene. Stabk er sikkert ganske glade.

Kanskje vil jeg ogs akseptere den etter hvert, men det vil ta tid. 

PS! Heder br g dit den skal. Det er Scandinavian Design Group som har laget logoen. 

Her er noen andre ligaers logoer. snn apropos:






 

Det er livsfarlig stole p Facebook

A male face with a taped mouth and a red cross on it symbolizing censorship.
Censorship is all around.
Freedom of speech is the political right to communicate one's opinions and ideas via speech. The term freedom of expression is sometimes used synonymously, but includes any act of seeking, receiving and imparting information or ideas, regardless of the medium used. In practice, the right to freedom of speech is not absolute in any country and the right is commonly subject to limitations, as with libel, slander, obscenity, copyright violation and incitement to commit a crime.

Hvis du har vrt heldig nok de siste dagene har du kanskje ftt med deg en sak i nyhetsbildet om sensurering av nordmenn p Facebook. Bakgrunnen er et Pulitzerpris-vinnende bilde fra Vietnamkrigen. Et bilde som sensureres hvis du legger det ut p den amerikanske sosiale kanalen. Tom Egeland, forfatteren, gjorde det.

Sensurering p Facebook er ikke nytt. Eirik Newth skrev et glitrende innlegg om dette i 2012. Det er mange som har blitt stengt ute, og det er noen ganger vanskelig vite hvorfor. 

Noen mtte ha baktalt Josef K., for en morgen ble han arrestert uten at han hadde gjort noe galt.
- Franz Kafka, Prosessen

Ofte blir folk utestengt fordi de rapporteres. Fordi noen har baktalt dem. Mange nok rapporter frer til utestengelse (her hevder Facebook selv at dette ikke skjer automatisk, men vi tror p at ogs Facebook opplever mange som skriker som mer sty enn en). Flertallet m ha rett.

CNet gikk akkurat igjennom hele det forvirrende kaoset som er sensuren til Facebook

For det frste s er ikke Facebook et sted hvor alt er lov. Det er ingen pen plass for diskusjon uten lover og regler. Den lange oversikten over deres, noe ulne, regler finner du her.  I tillegg deler Facebook gjerne informasjon med Politiet og myndighetene hvis de mener lovbrudd har skjedd eller kan skje. Over 81 prosent av nskene fra amerikansk politi ble etterfulgt. I Norge er faktisk tallet mye lavere, kun 48 prosent

Som saken sier:

Zuckerberg was never elected to any office. But he's built one of the most important websites in the world, and he makes decisions that affect all of us. There's no way for any of us to appeal.

Han (og selskapet) vet til og med dine politiske synspunkt. Klikk bare her.

Som du kan se av bildet under er jeg visstnok interessert i bde happiness og life i tillegg til Hyre (jeg har aldri stemt Hyre, for vrig).

Det store problemet er at sensuren er tilfeldig, og den er ikke slik du kjenner den fra medieverdenen ellers. Der norske medier styres etter en plakat hvor man skal ta hensyn (Vr Varsom) s er det ingen slike hensyn fr Mark og kompani. De styres etter amerikansk moral, og amerikanske regler. (Presisering p plass: Reglene til amerikanske Facebook er laget i katolske Irland).

Hva s med nyhetene du fr? De er tilpasset din verden. Jeg fr en klar overvekt av nyheter om Liverpool i min nyhetsfeed, og dertil mye mindre om Manchester United eller Chelsea. Det er Facebook som tilpasser den verdenen jeg ser s jeg fr mer av det jeg har lest fr. Mer av det jeg allerede mener, tenker, sier og gjr. Jeg fr mange nyheter om hvor fortreffelig Hillary Clinton er, men lite om hvor bra Donald Trump er. 

Jeg gr glipp av store hendelser om de ikke deles av venner. Jeg gr glipp av ting som faller inn under Facebooks tilfeldige sensur. 

Les ogs: Dette vet nettet om deg

Les ogs: Velkommen til avisenes siste ddsdans

Et redaktrstyrt medium, som NRK eller Nettavisen, prioriterer nyheter etter viktighet. Du fr det viktigste. Det du m vite (og selvflgelig mye du egentlig ikke trenger vite, for vre rlige). Sensuren skjer ikke etter tilfeldigheter, eller etter om leserne faktisk liker det de ser eller ei - men etter kriterier for ta hensyn. 

Hvis du velger Facebook som din nyhetskanal s velger du bort f vite alt. Du fr mer av det du allerede tror, mener og er interessert i. Og du gr glipp av alt den amerikanske moralen tilsier at du ikke br se. 

Skal du ha oversikt m du ogs sjekke ut redaktrstyrte nyhetsmedier. Gjerne flere. 

S fr det vre fritt valg for norske annonsrer annonsere p plattformen, men ogs her br bedrifter passe p. 

Du m tro p selvskryt, det er i hvert fall rlig

Professional female athlete sprinting from blocks on numbered start line on outdoor athletics track on olympic stadium full of spectators under a dramatic evening sky. Sprinter is wearing generic athletics kit.

Hvis du leser TV 2s pressemelding om OL s var OL i Rio en suksess. Mest sett var kvartfinalen i hndball som ble sett av 1 327 000 seere. 

Til sammenligning s 1,8 millioner mennesker VM-finalen i hndball fr jul 2015.

N hadde TV 2 uflaks med sendetiden p semifinalen i rets OL (midt p natten). Semifinalen fr jul 2015 ble ble sett av 1 468 000, mens 1 294 000 s kvartfinalen mot Montenegro. 

Litt flere s alts kvartfinalen mot vr nabo, Sverige under rets OL.

Det er ingen tvil om at det er fine tall. 

Utenom hndball var det roing i dobbeltsculler, finale, som ble mest sett, med 476 000 seere. Bryting hadde 420 000 seere p Sportskanalen opplyser TV 2, mens sykkel landevei hadde 404 000 seere (alle tall fra TV 2s pressemelding). 

Gjennomsnitt daglig brukere p TV2.no og TV 2 Sumo har vrt 1.171.000 gjennom OL-perioden. Det betyr at ukentlig har TV 2 gtt s vidt forbi Nettavisen p desktop, og ligger omtrent likt p mobil. Begge omtrent p nivet til Dagbladet p mobil, men litt bak VG.

Det er sommer, og fr skolestart og vi var egentlig ganske drlige i rets OL. Det var muligens en suksess, men det var ogs en dyr suksess for TV 2. Viktigst er kanskje: Hva skjer videre? 

Utenfor vre grenser sies det at OL er en test for framtiden for live sport og sportsrettigheter. Rating p TV i USA er ned s mye som opp mot 40 prosent (i snitt 17 prosent). Ekstra ille er det mot de unge, alts som tittergruppe. Hver fjerde titter i aldersgruppen 18 til 49 er borte. 

Kanskje er ikke sport s interessant i denne mlgruppen som det engang var?

At liner TV ikke lenger er hva det var er det ingen tvil om. De unge ser oftere p YouTube enn de gjr p enn "gammeldags" TV-kanal. Selv om DAB-entusiastene prver overbevise om at medisinen om spre det samme plegget utover flere brdskiver (flere kanaler) vil gi bedre totalopplevelse s er det nettopp det at vi ikke lenger har noen felles opplevelse lenger som er det nye.

Vi ser ikke alle sammen superlpet. Ikke alle sitter benket foran skjermen for senere kunne snakke om det. Selv ser jeg fotball, Premier League. Liverpool. Jeg vet at uansett hvordan det gr vil hundrevis av mine venner mene noe p sosiale medier, p jobben og p fritiden. Det er en del av opplevelsen, men nr jeg mter folk p jobben og spr om de s det sinnsyke kastet p spyd i gr - og folk sier "nei, jeg s p Stranger Things" eller "nei, da var jeg opptatt med No Man's Sky" s blir min opplevelse drligere. 

Tilbake til selvskrytet fra TV 2. Det er ingen tvil om at etter forholdene gjorde TV 2 det bra. De er flinke til sende hndball, og totalopplevelsen med det digitale var fin. For det er virkelig skummel lesing hvis du ser p de mest sette TV-programmene p norske TV-kanaler i uke 32 (kilde er TNS Gallup)

NRK1: Dagsrevyen 683 000
(for vrig er Dagsrevyen p de seks frste plassene foran Norge Rundt og Lotto-trekningen)

TV 2: Norge-Romania, hndball 1 208 000
(syv av ti p topp ti er hndball, mens to er nyhetssendingen klokken ni)

TVNorge: Montebello camping 112 000

TV 3: Lukusfellen Sverige 69 000

Discovery: Fast 'n Loud 26 000

NRK2: Allsang p Skansen 207 000

TV 2 Zebra: Rosenborg - Sogndal 92 000

Viasat4: Supercup, Real Madrid - Sevilla 170 000

Sport trekker alts, og er topp p mye sammen med nyheter. Sportsrettighetene er dyre som f, og det er liten grunn for mange ha norske kommentarer og produksjon i lengden (hndball unntatt siden det er en mini-idrett utenfor noen f land). Nyheter er veldig dyrt lage.

Og hva skjer nr Facebook kjper OL-rettighetene?

Hva skal liner TV vise da? Folk som byr p auksjon for lager? Det er begrenset i tid hvor gy det er.

 

Nettavisen, Aftenposten og DN knuser VG og Dagbladet

Kiev, Ukraine - February 21, 2012: A logotype collection of well-known world brand's printed on paper. Include Google, Mc'Donald's, Nike, Coca-Cola, Facebook, Apple, Yahoo, Nikon, YouTube, Adidas, Amazon.com, Unilever, Twitter, Mastercard, Samsung, Canon and Starbuck's logos.

Hvor positivt vi som mennesker oppfatter merkevarer betyr mye for hvordan vi oppfatter oss. Det er mer sannsynlig at vi handler i en butikk vi liker eller kjper en sjokolade vi har en positiv oppfattelse av. Merkevaren er kort forklart vr mageflelse av hva vi mener om noe. Det er de grunnleggende forventninger og oppfatninger vi har av noe, assosiasjonene vi har. 

A brand for a company is like a reputation for a person. You earn reputation by trying to do hard things well. 
- Jeff Bezos

Historisk begynte merkevarebygging for kunne kvalitetssikre leverandrer, og ordet branding er et gammelt norsk ord for brennemerke. En mulighet til se hvem som hadde avlet fram en ku, laget et sverd eller et skjold. 

Merkevarer har hy verdi

Merkevarer har en enorm hy verdi fordi merkevaren gjr det mulig for oss som forbrukere ta valg uten kjenne til produktet. Apples frste telefon ble automatisk godt mottatt av alle som hadde et positivt forhold til Apples datamaskiner, og nr deres lesebrett kom ble det - fr man hadde det i hnden - positivt oppfattet fordi brukerne likte merkevaren. 

You now have to decide what 'image' you want for your brand. Image means personality. Products, like people, have personalities, and they can make or break them in the market place. 
- David Ogilvy

N kommer ikke kun en oppfattelse av merkevare kun fra bruk av produkter. Den skapes av reklame, sosialt engasjement, snakk mellom mennesker, sosiale medier, kundeservice og mye annet. 

YouGov gjennomfrer i svrt mange land noe som kalles en Brandindex, en daglig mling av hva folk mener om merkevarer. Den mler "buzzen," alts litt hvordan vi selv n velger TV-serier. Som oftest kommer det fra anbefalinger fra andre som vi kjenner godt (abstrakt "merkevarer" vi liker), og ikke hva TV-stasjonene har valgt skal sendes linert til en bestemt tid. 

Les ogs: TV er dd, lenge leve levende bilder

Nettavisen, Aftenposten og Dagens Nringsliv best likt blant aviser

Blant de norske avisene ligger Nettavisen p en tredjeplass p hvilke aviser og magasiner man snakker positivt om. Det er kun Aftenposten og Dagens Nringsliv som ligger foran 20-ringen. 

Listen ser slik ut:

1. Aftenposten 8,7
2. Dagens Nringsliv 6,6 
3. Nettavisen 3,5
4. Finansavisen 2,7
5. E24 2,0
6. KK 0,4
7. VG -0,9
8. Dagbladet -3,3
9. Se og Hr -9,2

I tillegg er "din lokalavis" (alts folks lokale avis) rangert med en positiv buzz p 4,4. 

For Nettavisen som ble grunnlagt i 1996 er det kun to veteraner foran. Dagens Nringsliv ble grunnlagt i 1889, Aftenposten i 1860. 

Kiwi forbi Rema

Tidligere i hst kunne vi lese i Kampanje at Kiwi hadde fosset forbi Rema p merkevareindeksen i Kampanje. Faktisk gikk dagligvarebutikken som i fjor vant kringen helt ned til en fjerdeplass etter kamp om sndagspne butikker samt deres kontroversielle samarbeid med VG om den kvasiredaksjonelle Famileliv.

Rema hadde midtveis i 2015 en positiv buzz p 30,7 i YouGovs ranking mens selskapet n er nede p 22,7. Fortsatt i positiv buzz, men alts ned 26,1 prosent.

Les ogs: - Feil innhold skader merkevaren din (Kampanje)

Ellers p listen ligger Finn.no p en andreplass med Samsung som den nye store vinneren. Selskapet med den strste kningen fra fjorret er Norwegian. 

Internasjonalt knuser Google alle

verst p listen for hele verden ligger Google foran sin egen merkevare YouTube. En av de store taperne samtidig er Apple som gr ned p totallisten og som har halvert antall topp ti-lister merkevaren er p nasjonalt.

I USA er det for vrig Amazon som topper listen, mens i vrt naboland s klamrer vre ste brdre seg til gammel storhet: Volvo er nummer 1. I Sverige er for vrig Samsung ogs hyt p listen mens Apple ikke lenger er p topp 10. 


 

 

Slik blir framtidens butikk

Internet Shopping and fast Delivery young Woman makes Order at Computer and Hand of Agent appears from Screen instantly completing the Deal on white Background

Du vil fortsatt g i butikk, men ikke slike butikker du er vant til.

Ikea har pnet et nytt varehus i Oslo. Eller, varehus og varehus. Som kommunikasjonssjefen i Ikea sier:

- Dette er ikke et fullskala IKEA-varehus, men en hybrid mellom nettbutikk og varehus

Netthandelen ker fortsatt kraftig. Internasjonal, konservativ, statistikk, anslr vekst p mellom 15 og 30 prosent i 2017 mot ret fr. Kid melder om at deres strste enkeltbutikk n er deres nettbutikk

I mars skrev Harvard Business Review at framtiden i handel var at vi ville "never not shopping." De tre viktige delene av det er at vi vil ha ting n, med en gang. At vi nsker automatisert handling, og gjerne abonnementsbasert. 

La meg sitere Queen: I want it all, and I want it now!

Konklusjonen til HBR er at vi i framtiden ikke har s stort behov for butikker slik vi kjenner det.

Eller tar de litt feil. Er det faktisk slik at vi fr butikker slik vi kjente det? 

De gamle apotekene var like mye en opplevelse som det var et sted du fikk noe. Som oftest mtte du vente.



Se for deg de klassiske apotekene. En disk, en opplevelse, varer som er p bakrommet eller som leveres senere. N er konseptet senere blitt relativt mye kortere enn den gang da disse apotekene kom. 77 prosent av de spurte i en amerikansk underskelse i 2015 sa de ville betale ekstra for f varer levert hjem innen en time. Apple-butikkene er like mye en opplevelse som en tradisjonell butikk (her sammenlignet med USAs Elkjp - Best Buy):


De aller rikeste, eller de som har brukt mye penger, har ofte brukt det som kalles personal shoppers. Det vil si at de har med seg en mer eller mindre oppegende person rundt i butikker. Poser og innkjp bres ikke rundt, men sendes tilbake til hus, yacht eller suite p hotell. Da Saks Fifth Avenue presenterte suksessraten for deres system med personal shoppers var det ikke s mye kunnskapen til den som var med rundt som var viktigst (selv om det var viktig at de kunne finne riktig vare, en ting roboter og datasystemer er skapt for). Det viktigste var at den som shoppet slapp bre. 

I England leverer Net-A-Porter, som riktignok er en nettbutikk, p en time hjem til deg i London. Hva om du kunne g p en H&M rett ved der du bor for ta p varene du nsker, g til en touchskjerm ved utgangen, velge varene du nsker, bestille dem og betale dem med sveipe, g p kaf og nr du kom hjem en time senere s kom varene levert til deg? Hvis du bor litt lengre unna sentrallageret til H&M tar det kanskje noen timer ekstra, men H&M kan samtidig pne flere, mindre butikker nrmere deg.

For butikkene vil bli mindre.

Hvis IKEA kunne hadde det selvflgelig vrt perfekt med et gigantisk varehus omtrent der hvor Universitetet i Oslo ligger i dag i sentrum av byen. Problemet er at vi stadig flytter tettere sammen inn i byer - noe som gjr kvadratmeterprisen mye hyere, noe for vrig IKEA vet s godt - aldri har rommene vrt mindre i deres katalog enn i rets versjon. Vi fr mindre plass og presset p boliger i byer blir strre. ha et gigantisk varehus blir for dyrt fordi det er s mye mer tjene p gjre det til boliger. Det er mye lurere ha en mindre butikk med lager der det er billigst, i hvert fall mye billigere, for kvadratmeteren.

S hva blir digital shopping, kalt netthandel, og hva er tradisjonell handel? Hva er knappen som Amazon har laget? Hvis du p dashboardet p din Tesla har en knapp som gjr at du kan forhndsbestille din vanlige meny p McVegan som er klar akkurat nr du kommer (siden datamaskinen i bilen har sagt ifra hvor langt unna du er) er det netthandel?

Det strste poenget er at handel blir digitalisert. Vi bruker i dag smarttelefonen vr i butikken for gjre research p produkter, for lese tester og hre hva venner sier. I framtiden fr du den informasjonen automatisk, og s snart folk som eier butikkene skjnner at brukeranmeldelser er s smart som det er - ogs inne i butikken - vil du se at kjleskapet du kikker p faktisk er anbefalt av en venn av naboen din. I tillegg er det ingen grunn til at du ikke skal kunne g p Elkjp Ullevaal for kjpe en vare de har tilgjengelig p Elkjp Hammerfest, og f den levert fem timer senere (hvis du er heldig med flytidene). For butikkene vil de faktisk tilby deg en tjeneste ved at varene ikke er i butikk, men leveres hjem til deg - der du vil ha dem (hjem kan alts ogs vre hotellet du bor p). Skillet mellom "netthandel" og "fysisk handel" vil viskes ut. Det er ingen grunn til at Zalando ikke skal ha en motebutikk med storskjermer, touchpads og noen f utvalgte varer i Oslo sentrum - som i kvadratmeter vil vre mye mindre enn det du er vant til fra klesbutikker, men som reelt sett vil ha mye strre utvalg. 

I Nettavisen har vi begynt med personlig shopping i vr guiding. Det var det frste steget. N har vi ogs utvidet satsingen til vre lokalbasert med Pindem, og uavhengig av lagerstatus i felles pakking med Shoplink

... men er ikke Nettavisen en avis? Jo, men det er ogs et varehus. Fordi det er millioner av mennesker innom. Slik som at jernbanestasjonen blir et sted for spise er ogs Nettavisen et sted for shoppe, spille Lotto og bli inspirert. Fordi folkene er der, og folk vil fortsatt vre i sentrale deler av byene - men fordi plassen blir dyrere blir butikkene mindre. Og mye mer digitale.

TV er dd. Lenge leve levende bilder.



Hva er egentlig TV? Emmy, det som har blitt kalt TV-prisene i USA, nominerte HBO, FX og Netflix flest ganger foran sin utdeling i r. HBO er riktignok en kabelstasjon, men er ogs svrt langt framme digitalt. FX er en kabelstasjon med FXNow som en stor tjeneste og Netflix er digital on-demand. Det vil si at for frste gang ble ingen av de store, vanlige og tradisjonelle tv-stasjonene, nominert p topp 3 i antall nominasjoner. Netflix fikk 54 nomineringer i r, mot 14 i 2013.

Globalwebindex sjekket hvordan folk s p Premier League tidligere i r. Riktignok tall fra 2014, men de viser at blant de yngste er digitalt (online) svrt hyt. En nyere underskelse gjort av samme kilde, GlobalWebIndex, viser at 7 av 10 fans av OL ser p OL online. Halvparten ser p OL p mobil. Samme underskelse viser ogs at 83 prosent bruker en skalt second screen hvis de ser p liner TV. 

Hva er egentlig TV? 

Skal vi tro TNS Gallup s ser vi ikke noe srlig mindre TV. For 2015 var den totale nedgangen p ett minutt. Den daglige seertiden var p 173 minutter i 2015 mot for eksempel 154 minutter i 2006. Samtidig skyldes det i stor grad metodikken. I 2014 begynte man regne med seing utenfor hjemmet (som kte antall minutter man "s" TV). I 1994 var for vrig tallet 140 minutter, men da med annen metodikk. Underskelsen viste samtidig sterkest nedgang i de yngste gruppene (ned 13,4 prosent 12-19, ned 7,6 prosent i gruppen 20-29 r). Tror vi p at vi ser opp til en halv time mer TV hver dag mot 1994? 

Uansett hvordan man ser p det (medieutviklingen 1960-2014) viser at TV er p 76 prosent daglig oppslutning, internett p 87 prosent, radio 67 prosent og papiraviser 58 prosent. Den amerikanske underskelsen som Mary Meeker bruker viser dgnet oppdelt. Papir 4 prosent, radio 13 prosent, TV 36 prosent, Internett 22 prosent og mobil 25 prosent. Digitalt samlet alts 47 prosent. Av det er veldig mye video, eller "TV."

Hva skjer s med "TV" framover?

Hvis man begynner ett sted, naturlig nok for bloggforfatteren, med nyheter s har Reuters laget en rapport om The Future of Online News Video. Den viser at nyhetsvideo har liten ettersprsel utover ved store hendelser. Den store veksten skjer ogs p andre sider enn egne (eksempelvis YouTube og Facebook), de korte videoene ses mest og ikke overraskende er det strste problemet inntjeningen p nyhetsvideoer (folk flest liker ikke reklamen som kommer fr nyhetsinnslag). Konklusjonen deres er enkel - nyhetsvideo i seg selv vil ikke vre sterkt nok digitalt (kombinasjon med tekst kan fungere). Hva betyr det for nyhetskanaler som CNN eller TV 2 Nyhetskanalen hvis stadig mer tidsbruk skjer digitalt?

Video is clearly going to be a much bigger part of the future news landscape, but it is unlikely to replace text. We should also not expect a new format like video to solve the fundamental problems of the news industry anytime soon

Hva s med serier? Premieren av forrige sesong av Game of Thrones i USA hadde 7,3 millioner seere mens 2,5 millioner s serien p HBO Now/Go. Det er fortsatt et klart flertall som ser det p "TV" (selv om kabel kan argumenteres for at er like digitalt som mye annet). Hva s med det faktum at 7 av 10 Netflix-brukere ser mer enn 3 episoder av en serie hver gang de starter se en? 42 prosent av de mellom 12 og 25 sier de ser en hel serie flere ganger i mneden i i lpet av en tredagersperiode. Hva betyr det for modellen med en episode hver uke? Hva skjer med TV-annonsene? En rask utregning har vist at Netflix-brukere "mister" 160 timer med annonser hvert r. TV-serier har ofte vrt trekkplaster for TV-kanalene, men hva skjer nr seriene sees digitalt? Og hva med serier som faktisk bruker digitalt aktivt som Skam, hvor den digitale delen er en viktig del av totalen. Og hvor digitale seere konsumerer annerledes? Ekspertene spr en enda strre mlgruppeorientering, hvor tv-serier overlever lengre p grunn av nye konomiske modeller med lavere seertall. Der de to store TV-kanalene mtte ha enorm hy rating s kan en serie p Netflix eller Amazon overleve lengre med lavere tall fordi man har abonnementsmodellen.

Hva sitter egentlig TV igjen med da? Live sport? Reality shows? Talkshows? Det som er direkte og tilnrmet direkte har forelpig ikke funnet sin digitale plass. Selv om det ogs er en sannhet med modifikasjoner, som tallene om Premier League viser. 

Og, du, er ikke egentlig YouTube en gigantisk realitykanal? 

Hvorfor kan ikke en robot melde vret?

Futuristic image of a cyberspace tunnel with technology related images resembling a scientific broadcasting concept. Hundreds of video stills projected in the space as a metaphor of technology achievements and global business communications. All images are part of my portfolio.

Det hjelper heller ikke ha hundrevis av kanaler tilgjengelig hvis ingen av dem gir deg noe du nsker se, og det er jo nettopp derfor vi oppsker ting som Netflix eller YouTube - vi kan velge det vi nsker og fr mer av det vi liker. Ser du p TV s m du forholde deg til programmeringen gjort for tekkes "folk flest," og det en ting ingen av oss er s er det nettopp folk flest.

Og nr YouTube kjper OL, Twitter viser deg tennis og Facebook har fotballen s hva gjr du da? 

Det farlige: sp

1. I framtiden vil du ha din unike "TV-kanal" nr du skrur p skjermen for konsumere levende bilder, tilpasset dine nsker og dine behov - ogs inkludert live sport. 

2. Kommersielle budskap blir en del av det du konsumerer fordi innholdet er s godt at du vil ha det (Red Bull Extreme Sports for eksempel)

3. Nyhetsreportasjen blir en blanding av dokumentar/podcast, og konsumeres p en annen mte enn hendelsenyheter, eksempelvis kan det argumenteres for at Making a Murderer er en nyhetsreportasje i tv-serieform. 

4. Stadig flere vil lage "TV-innhold" og det innholdet vil konsumeres av flere. pning av lekety er en hit p YouTube, laget av glade amatrer - det er reality p hyeste (som kanskje betyr laveste) niv. Nr kommer amatrenes Paradise Hotel?

5. Skiftet av kvalitet fra film til serier vil fortsette, men kanskje i strre grad flyte over i hverandre. Hvorfor kan ikke premieren av en ny serie sees p stor skjerm (kino) fr den flges opp p mindre skjerm digitalt? 

6. TV-kanalenes murvegg vil vre mye hardere treffe for TV-kanalene enn utforbakken til papiravisene.

Og om levende bilder har forandret seg? , ja...

 

Den digitale revolusjonen har s vidt begynt

En kjent kanadisk (rettet fra amerikansk, takk for kommentaren!) gruppe skrev p 70-tallet en lt som var ment for varme opp utstyret deres fr de skulle spille inn musikk eller ha konsert. Da de skulle spille inn sin tredje plate manglet de en lt, og produsenten valgte ta med det som var en kladd av en sang: You ain't seen nothing yet. Akkurat den tittelen passer veldig godt for den neste delen av den digitale revolusjonen.

Things aren't different. Things are things.
- William Gibson, Neuromancer

Dette blogginnlegget peker p de tre omrdene hvor vi fortsatt har til gode se den virkelig store revolusjonen, men den er rett rundt hjrnet: Finans/bank, media og helse.



1. Medierevolusjonen er ikke over, den starter for alvor n

Netflix startet sin strmmetjeneste i 2007. Facebook ble lansert i 2004. Google kom i 1998. For en relativt ung person, og mange ikke fullt s unge, er dette de tre viktigste mediekanalene i dag. Snittseertallene for Fuller House p Netflix i USA var 14,4 millioner per episode (i skalte rating points fikk serien 10,4), det var likt som den siste episode i den siste viste sesongen av Walking Dead (den mest populre serien p vanlig TV i USA).

Det er over en milliard Facebook-brukere. Daglig. 

S selv om Google i dag har 30 prosent av verdens digitale annonseinntekter (ned fra 35 prosent i 2014, kilde:emarketer) s bruker vi Google nesten like mye som fr. Flere bruker mobil enn det vi kaller desktop n, og der sker vi mindre. Samtidig fr Google mye penger fra sin YouTube - den strste TV-kanalen i verden.



Vi fr stadig frre aviser - eller i hvert fall papiraviser, og enda frre leser dem daglig. I 1994 var opplaget til VG 386 137. I 2015 var tallet 112 716. 

Selv om TV melder om stadig flere seere skyldes det i strre grad flere nye kanaler, strre utgifter og forsk p bredere dekning enn at flere faktisk setter seg ned for se p den samme linere TV-kanalen over tid. En analyse gjort av Marketingwatch i USA viser en nedgang p rundt 35 prosent i antall minutter p kun rene 2011 til 2016. I sin analyse av trendene p nett viste Mary Meeker at det fortsatt brukes mer penger p TV enn mediet fortjener, og enda skjevere er det nr det gjelder papir. For mobil bruker vi hvert fjerde medieminutt, men kun rundt hver tiende mediekrone brukes der p annonsering.

I Norge diskuterer vi radio fram og tilbake, men vi tar ikke inn over oss at allerede i 2011 var penetrasjonen for musikkstrmming i Norge p 48 prosent. Den er hyere n.

De strste nye heltene dyrkes fram i egne mediekanaler p blogg eller YouTube. Hadde du hrt om Sophie Elise Isachsen i 2010? 

Hva skjer s i media, med unntak av det meget sannsynlige at stadig flere annonsekroner blir digitale?

Remiks - musikk ble til sanger istedenfor symfonier, media er i dag i en symbiose med leserne hvor alt innhold kan analyseres og gjenbrukes. Fifty Shades of Grey startet som en fanhyllest til Twilight. Hva skjer med media nr leserne blir like viktig som journalistene? Eller blir det en miks hvor redaktrene er kokkene som blander det sammen? Hvor Netflix-kinoene tilbyr en interaktivitet slik vi ikke kjenner i dag? Hvor du kan se oppflgeren med en gang? En remiks er mye av det samme vi har, men mikset sammen p nytt. Nye aktrer tar over, men kanskje sammen med eksisterende. Facebook inviterer media, forelpig, til leke. Kanskje leken varer lenger? 

Tilbake til fremtiden - dette kan sammenlignes med trendene hvor folk gr tilbake til det gamle (slik som den overhypede tilbakegangen til LP). Fordi vi fr s alt for mye hele tiden gr vi tilbake til liner TV, papiraviser (eventuelt utgaver i digitalt format) og radio bare med bedre lyd og flere kanaler s radio blir som TV:

Implodering - media slik vi kjenner det i dag imploderer og blir borte. Nyheter meldes fra folk flest der de er. Algoritmer, kunstig intelligens og datamaskiner bestemmer hva vi fr. Du sker opp informasjon, og alt tilpasses deg med big data.

Sannsynligvis ser vi en blanding av alle tre, men at det blir digitalt er det ingen tvil om...



2. Du vil ikke tro hvor syk helsebransjen kommer til bli

Da tippoldefaren din plyde jordene hadde han ikke pulsklokke og skritt-teller, og den gjennomsnittlige levealderen var enormt mye kortere.

Det som i hvert fall ikke skjedde var at noen 3D-printet en lever, eller at man kan fjernhjerteopereres med kunstig intelligens. Eller hva med at Google jobber for lage kunstige hjerner? Har du sett Futurama s skjnner du konsepter - hjernen din lever videre etter at kroppen din gir opp...

For noen r siden var det science fiction at vi hadde robotarmer (cyborger). N er det om ikke akkurat p hjrnet, s rett bak, at robotfingre kan fle (DARPA meldte om gjennombrudd denne sommeren).

S kan folk le av Pokemon Go, men det fr folk til bevege seg. Vi spiller oss til bedre helse. 

Analyser om vi har kreftceller kan gjres ved fdsel, helsesjekk kan skje gjennom tastaturet p datamaskinen vr mens vi jobber (forskere har allerede laget en slagtester som skal kunne si fra om noe som ikke skal skje er p vei).

Over 70 prosent av oss sjekker nett fr lege i dag, og hvorfor skal ikke Google gi oss avanserte nok svar gjennom at vi tar p ting? 

Legen din vil ha kontinuerlig oversikt over din helse gjennom din helsemler (enten det er en Apple-klokke eller en Fitbit (mest sannsynlig noe som i dag ikke finnes), dataene analyseres av kunstig intelligens og legen gir deg resept som du 3D-printer hjemme? Hvis du trenger snakke med legen gjr dere det ved videokonferanse. Skjer det noe akutt begynner behandlingen med en gang ved hjelp av augmented reality (utvidet virkelighet).



 

S hva blir fremtidens lege? Kanskje Thomas A. Edison hadde rett?

?The doctor of the future will give no medication, but will interest his patients in the care of the human frame, diet and in the cause and prevention of disease.?

3. Hva er penger? Hva er en bank?

Da USA gikk over fra tilby veksle inn alle penger til gull (som da oppfattet hadde en reell verdi i motsetning til dollaren) til ogs tilby det man kalte greenbacks (penger som ikke kunne veksles inn i gull) vokste ogs spekulasjoner og den moderne banken fram samtidig. Etter den store i brannen i San Francisco begynte Bank of Italy (som var en amerikansk bank startet av en innvandrer fra Italia) lne ut penger til vanlige folk til huskjp (og bygging) i hp om framtidig tilbakebetaling basert p mulig lnn og verdi av hva de skulle kjpe. Det som senere ble Bank of America begynte med det vi i dag kjenner som moderne ln. 

Banken du kjenner i dag m ha det som kalles en kjernekapital p 11,5 prosent av hva de lner ut. Den overforenklede mten se det p er at nesten 9 av 10 kroner du lner er penger banken ikke har fr ln tilbakebetales. I praksis betyr det ogs at hvis man har store beholdninger av penger er veien ikke lang til bli en bank, om man fr godkjennelser og alt annet er ok. Ikke at det er noe nytt. I 1850 startet en ekspressbudservice i New York av blant annet Henry Wells og William G.Fargo. Selskapet kalte de enkelt nok American Express. Da det selskapets styre ikke ville utvide ekspress-servicen til California da gullrushet kom startet de enda et nytt budselskap: Wells Fargo. 



Konsulentselskapet Bain&Company har publisert en analyse av det de kaller framtidens bankvirksomhet. Fokuset har vrt p omrdene med hy risiko og avkastning (betalingssystemer, forbruksln og kredittkort) og omrdene med lavere risiko og avkastning (innskudd og ln mot sikkerhet til firmaer (personlige ln er middels p bde risiko og avkastning). De har konkludert med at det finnes flere mulige scenarioer for hva som vil skje med bankene slik vi kjenner dem framover. 

Den korte oppsummeringen er som flger:

Disrupsjon - bankene fortsetter stort sett som n, men m forholde seg til nye aktrer og nye partnere p marginprodukter. 

Et nytt kosystem - store forandringer i mten vi gjr bankvirksomhet p, eksempelvis kan kreditt gis direkte fra tjenester og butikker

Banker blir backend - bankene tilbyr kun systemer mens det er aktrene med mange kunder som i all praksis er banker for folk flest (Apple, Starbucks, Google)

Full bytte - bankene tilbyr ikke en gang backend, alt blir byttet ut med nye aktrer

Oppsummert betyr det uansett store forandringer, og fintech (finansiell teknologi) er det omrdet hvor det er nest mest utvikling. Tenk bare p tjenester som PayPal, Vipps eller for den sakens skyld mobilbanken...



Lykke til!

Det er p tide fornye deg eller d

A sign warns of an impasse ahead on a gravel road in central Colorado.

Hvis du skal tro p dommedagsprofetene vil vi snart alle miste jobbene til roboter eller kunstig intelligens.

Samtidig vil den jobben du har n forsvinne fortere enn du aner fordi kostnadene m kuttes for ke overskuddet. 

Er det virkelig slik det er? 

En ny verden igjen

My personal friends, when they take such grounds as they did, I am afraid of. I am not afraid of my enemies, but, my God, you must look out when you get among your friends

- Cornelius Vanderbilt 

Det som har vrt historiens nest rikeste mann i USA gjennom tidene uttalte ordene over i en hring rundt konkurranse mellom to jernbaneselskaper. Selskapene hadde gtt vekk fra sine inngtte avtaler for tjene mer hver for seg, noe som frte til starten p det som har blitt kalt den store jernbanekrigen i USA. For alvor tok selskaper over fra enkeltmennesker, fra det som var venner og fiender. 

Vanderbilt hadde bygget seg opp i den nye konomien i USA som vokste fram rett fr borgerkrigen. En konomi hvor selskaper ikke lenger var eid av enkeltpersoner, men av aksjeeiere og hvor disse aksjene ble kjpt og solgt p et mer eller mindre pent marked. 

Den revolusjonerende utviklingen ble sterkt motarbeidet av etablerte konomer, av konservative politikere og av de med makten. Hvordan kunne et selskap ha livets rett? Kunne et selskap vre noe annet enn eierne? Aksjer frte med seg spekulering, investering, planlegging og en rivende utvikling. 

Der Adam Smith hadde ment at produksjonen oftest ville vre basert p selvinteresse - slakteren slakter ikke fordi du skal ha kjtt, men for tjene penger - s jobbet selskapene for noe mer indirekte. Dette poenget har ogs Tim O'Reilly i sin gjennomgang av de nye reglene for den moderne konomien. 

The key question, expressed in the true language of Adam Smith's invisible hand, is who gets more, and who gets less. Capital, labor, consumers, taxpayer?

I den konomiske modellen som s lenge vrt hovedregelen for konomer s kuttes kostnader for kortsiktig (og forhpentligvis langsiktig) overskudd, en ROI uten I (Return on Investment). Fr ikke selskapet, som oppstod som konsept  for rundt 150 r siden, riktig og godt nok overskudd m kostnadene kuttes. Kapitalen, investorene eller eierne, fr ikke mindre. Ikke minst fordi kapitalen s ofte flyttes. Roosevelt Institute skrev i sin rapport om de nye reglene som mtte komme at i 1940 ble aksjer holdt i snitt i syv r. I 1987 var tallet redusert til to. I 2007 var tallet syv mneder. I praksis betyr det at et selskap ofte har drlig oversikt over hvem som er sine eiere, og at eierne vil vre opptatt av en ting: Utbytte. Da m kostnadene reduseres. 

Og den strste kostnaden for mange selskaper er folk. Folk som kan erstattes. 

Robotene tar over

Underskelser har vist at nesten halvparten av jobbene i USA kan vre truet av automatisk produksjon eller roboter. En norsk underskelse viser at n av tre norske jobber kan vre i faresonen. Samtidig tror vi som norske arbeidstagere ikke p at det vil skje: Mindre ti prosent frykter automatiseringen. 

Utviklingen har allerede vrt igang i mange r, og til og med i yrker hvor man i utgangspunktet ville tror at automatisering og roboter ikke kunne vre aktuelt. NTB (nyhetsbyret som leverer mange saker til norske medier) har for eksempel har begynt dekke Tippeligaen (Eliteserien) med robotjournalist. Byret vil ogs vurdere bruke roboten p stortingsvalg, boligpris-saker og vrmeldinger. Den menneskelige journalisten fjernes fra referatsaker hvor fakta skal framstilles enklest mulig. 

Industriroboter har vrt der lenge, men interessen og utviklingen startet ikke for alvor fr p 1970-tallet. De senere rene har utviklingen skutt fart: 



I tillegg til industrirobotene har du datamaskinbaserte roboter med kunstig intelligens, slik som NTBs journalistrobot eller bankenes automatiske intelligente systemer for oppdage kredittkortsvindel. 

... men Du blir ikke erstattet

Det er ikke slik at selskaper lenger er kun finansielle institusjoner uten tilhrighet til annet enn aksjemarkedene, om det noen gang har vrt slik. Store selskaper tar sosialt ansvar, og selv om det kan fles slik kortsiktig vil aldri vi som mennesker ha som utgangspunkt - selv i selskapsformer - bytte ut ansatte med roboter og kunstig intelligens. Tanken er f roboter og kunstig intelligens til hjelpe oss. I tillegg til alle yrkene hvor mennesker aldri kan erstattes har du alle yrkene hvor den menneskelige faktoren faktisk gjr ting mye bedre. 

For der roboter og kunstig intelligens er flinke til lse ligninger er de ikke like gode til komme opp med ligningene. Samtidig gr ikke de skalte konomiske lovene opp. Det er ikke mulig kutte seg til langsiktig overskudd, og kun bruke tilbud/ettersprsel som utgangspunkt for planlegging. Vi tar ikke bare rasjonelle valg. 

Ta de enkle eksemplene. Det er mest sannsynlig at du handler p den nrmeste dagligvarebutikken, ikke den billigste. Et ftall av oss er spass rasjonelle, men vi er spass rasjonelle at nr vi igjen fr muligheten til f matvarer levert hjem slik vre besteforeldre fikk s gjr vi det. Betyr det at folk i dagligvarebutikker mister jobben? Vel, det betyr at frre folk vil sitte i kassen - men noen m levere matvarene ogs. Kanskje droner p sikt? Vil du ha maten din av en drone eller en smilende sjfr? Minibanker og nettbanker gjr bankfilialer overfldige, men det er flere ansatte i banker. Vi snakker oftere med kundeservice enn vi gjorde fr, men lser de mest trivielle tingene selv. 

Der konomene regner feil er i alle regnestykker hvor mennesker og produkt (oppfattet kvalitet) ikke er med. P vei til jobb er den korteste veien til en kaffesjappe g p Kaffebrenneriet, men jeg gr noen ekstra hundre meter for g p Stockfleth's. Det er av to grunner: Oppfattet kvalitet og menneskelig service. Kaffen p Matkroken er billigere og automatisk fra en maskin (og den p jobben er vel for meg personlig enda billigere), men jeg kjper ogs en opplevelse. Den menneskelige kontakten.

En amerikansk underskelse viste at 55 prosent ville anbefale et produkt eller et selskap basert p opplevd service, og at det var viktigere enn bde produkt og pris. I tillegg var 85 prosent villige til betale mer for bedre service. Fra mennesker. 

Ikke nok med det, vi forlanger ogs n at selskaper tar sosialt ansvar. Et selskap skal vre mer enn noe som gir oss vare Y. Selskapet skal ogs ta vare p de ansatte, miljet og verden rundt seg. 

Krise? Hvilken krise?

Alle krisene som kommer er oftest basert p at noe nytt tar over for noe gammelt. Krisen for papiraviser har aldri vrt noen krise for Nettavisen. Krisen for TV har absolutt ikke vrt noen krise for Netflix. Vi vil slutte ringe med tellerskritt (som knapt noen under 25 r vet hva er), men vil forsette kommunisere. Vi vil fortsatt se TV-serier, selv om ikke en "TV-kanal" viser dem. At vi m fra A til B er irrelevant om det skjer fra en sjfr p Uber eller fra Oslo Taxi. 

Problemet er stappe den samme gamle firkantede klossen ned i det som har blitt et rundt hull. Selv om forretningsplanen sier at det er det man skal gjre s m forandringer til. Hvis vi som mennesker ikke overlever i jobb X s m vi lage jobb Y, og det m vil tilrettelegge for gjennom innovasjon, produktutvikling og la bde de gode og drlige ider gro. Det vanskelige med det er la det vre plass nok i selskaper til I, investeringen, og til mennesker som fr tid til utvikle og lage nye ting. 

Der Vanderbilt s korrekt sa at de farligste er dine venner i overgangstider, s er det farlige n at du ikke utvikler deg. Dine venner, selskapet og folkene rundt deg, er kanskje ikke der du skal vre om noen r eller de du skal jobbe sammen med- eller bedre: Hvor selskapet er om noen r? Fornyelse m skje, men ikke p bekostning av verden rundt eller mennesker i den. For hva er vel vitsen for oss overlate verden til roboter? 

For Vanderbilt sa ogs flgende:

I have always served the public to the best of my ability. Why? Because, like every other man, it is my interest to do so.

Les ogs: 10 rd for innovasjon og produktutvikling

Kilder:
Computerization and the Future of Jobs in Norway - Mika Pajarinen, Petri Rouvinen og Anders Ekeland

The Future of Employment: How Susceptible are Jobs to Computerisation? - Carl Benedikt Frey og Michael A. Osborne

Aftenposten: Nordmenn tror ikke roboter vil ta jobbene deres (Jeanette Sjberg og Fredrik Hager-Thoresen) 

Journalisten: NTB dekker Eliteserien med robotjournalist (Glenn Slydal Johansen)

IFR: History of Industrial Robots

The First Tycoon - T.J. Stiles

Adam Smith: The Wealth of Nations 

Tim O'Reilly: To Survive, the game of business needs to update its rules

Roosevelt Institute: Rewrite Rules

Aftenposten: Frre filialer, men flere ansatte i bankene

Bigcommerce: Customer service for online shoppers

10 rd for innovasjon og produktutvikling

A male nerd is envious of the inspiration his female counterpart has received.

 

For feire 18 r i Nettavisen har jeg samlet 10 rd og tips for innovasjon og produktutvikling. Likevel litt historie frst. 

1.august, 1998

Presidenten i USA er Bill Clinton. Nummer 1 p VG-lista var Ghetto Superstar. Den store nyheten var at Irak hadde stoppet samarbeidet med vpeninspektrene fra FN. I USA hadde TV-stasjonene begynt digitale sendinger i 10 markeder. I amerikanske medier, dog ikke like mye rapportert i Norge, ble det hevdet at kronprinsesse Mrtha hadde hatt lignende relasjoner til Roosevelt som Lewinsky hadde hatt til Clinton. I Norge var vi fortsatt hye p oss selv etter seieren mot Brasil den sommeren.

Selv hadde jeg den sommeren gjort meg klar for begynne i ny jobb. Etter ha flyttet til Oslo i 1995 for jobbe i Gyldendal Norsk Forlag (nrmere bestemt i Gyldendal Fakta) hadde jeg etter hvert begynt f ansvar for nettsidene til forlaget. Det oppdaget Odd Harald Hauge (og forsvidt ogs Kjetil Siem, men det er en annen historie om Norske Sportsprofiler) da han ga ut bok p Gyldendal om Drillo. Etter et jobbintervju, hvor jeg p veien til jobb oppdaget at Cecilie Leganger var i mte med hndball-landslaget og ga tipset til Carsten Skjelbreid (som da jobbet i Nettavisen), fikk jeg jobb i avisen som prosjektleder. 



Det var alts, som klippet fra Digi over viser, mine kunnskaper om design og html som var de viktige rsakene. Sammen med Kristian Kjlner satt jeg i en avdeling som skulle jobbe med nye ting. Blant de nye tingene var for eksempel de frste annonsebannerne med animasjoner, det frste stillingsmarkedet p nett - Nettjobb og svrt mye annet.

Den offisielle startdatoen var 1.august 1998, men det var alts en lrdag s egentlig begynte jeg ikke fr to dager etter. Vel p jobb mtte det meg det samme problemet som har mtt mange som har begynt i Nettavisen: Det var ingen datamaskin til meg. Knut Ivar Skeid hadde nemlig i Nettavisens barndom valgt at avisen skulle bruke Mac, men jeg hadde forlangt f en Windows-maskin. Det betydde at teknisk redaktr Lars Eirik Hauge mtte spesialbestille, og den bestillingen var ikke klar.

Etter noen mneder fikk jeg en forfremmelse til avdelingsleder, alts som sjef for Kristian. Det var nok mest med gjre at jeg brukte bukser p jobb, mens Kristian stort sett - uansett vr - kom i shorts.



Blant journalistene den gangen var det folk som Ole Berthelsen, Erling Dokk Holm, Ingvild Jensen og mange flere som ikke lenger er finne i Nettavisens lokaler med unntak av en av vaktsjefene, vr nvrende personalsjef: Per Gunnar Svren (som er den eneste som er igjen fra Nettavisen ble lansert 1.november 1996, men det er en annen historie). 

Den lange historien etter gjres etter dette kort: Det har vrt mange oppturer, og mange nedturer. Mange suksesser, og mye som ikke har gtt like bra. Stillingen er i dag direktr for produkt-og forretningsutvikling, og p mange mter omtrent akkurat der jeg var for 18 r siden (med unntak av at vi n har egen avdeling for design/utvikling). P disse rene er det likevel en del ting som har blitt lrt, og som kan vre greit dele.

1. Ikke undervurder ny teknologi

Det er lett tro at nye ting tar tid fr det blir stort, og at det vil ta tid fr folk gjr A eller B. Er det noe disse rene med ny teknologi har lrt meg s er det at det skjer stort sett fortere enn man tror. Enten det er nye nettlesere, flash, smarte telefoner eller lesebrett. F hendene dine p det nye s snart du kan. Lr deg bruke det, og finn lsninger som passer til den nye teknologien. Neida, du kommer kanskje ikke til VR eller Pokemon Go s mye selv - men uten vite hva det er s taper du. 

2. Ikke overvurder ny teknologi

kaste alle ressurser over en ny teknologi er ikke bare dumt, det er kostbart og en tidstyv av dimensjoner. Det er ikke om gjre vre frst ute av svingen p alt, og i hvert fall ikke alltid utvikle for det neste store. Det er alltid noe neste stort, og storsatsinger br komme nr forretningsmodellene er klare. Lag enkle og gode nok lsninger frst, og s tar du det derfra, Hvor mange r tok det egentlig fr podcast ble bra? TV 2 Sumo var et produkt lenge fr det ble et produkt som faktisk fungerte godt. 

3. F ting ut av utvikling

Hva er den raskeste veien til MVP - Minimum Viable Product? Du kan analysere, underske og teste produkter til evig tid - og med en gang du lanserer s er det plutselig noe helt annet som gjelder. Vi har gjort det, vi analyserte oss ihjel med produktet ME - et community hvor du skulle vre deg selv, vre venner med dine egentlige venner og oppdatere venneflokken med hva de gjorde. Vi brukte s lang tid i utvikling p legge til nye funksjoner at vi fikk omtrent s vidt lansert det fr noen i USA kom med noe mye, mye bedre. Kan produktet lanseres s br du lansere det, og pass p kutte ut alt som egentlig bare er veldig nice to have. Det er stort sett bare fett du ikke trenger. 

4. Ikke vr redd for gjre feil

Skal du klare produktutvikling m du gjre mange feil. Det kan du gjre ved gjre mange sm nok ting. Sm ting som kan bli store. Styret vrt spurte en gang hvor mange fiaskoer vi hadde hatt. Mitt svar? Ingen. Alle frte til noe annet. Skal du jobbe med nyutvikling kan du ikke telle feil. 

5. Finn forretningsmodellen frst

Jada, fin app. Jada, fin nettside. Jada, god id. Hvordan skal du tjene penger p det? Samme hvor god tanken er s m noen f betalt for gjre A eller B. Hvis du tror det er en selvflgelighet har du ikke vrt med p alle mtene vi har hatt med folk med Det Neste Store som vi har. For vrig kan du godt hoppe over forretningsplanen. Den blir nok feil, men har du ingen forretningsmodell har du ikke noe produkt, tjeneste eller konsept. Bruk tiden p beskrive den istedet. 

6. Ta i mot med pne armer

Not Invented Here sier enkelte firmaer og gjr heller ting selv enn samarbeide. Vel, det er begrenset hvor mange grndere du kan ha i egen bedrift. Eksterne folk som brenner for sine konsepter er gull verdt. Ikke ls deg til en mte samarbeide p, finn alltid nye og vr pen for det meste. Du vet faktisk ikke hva som kommer til bli bra eller ei. S vil du noen ganger kutte samarbeidet for tidlig, slik som da vi sa opp vr eksklusive samarbeidsavtale med King rett fr de lanserte Candy Crush. 

7. Ansett talenter

Du kan gjre som United og kjpe stjerner, det fungerer det. Eller s kan du ansette talenter som utvikler deg, bedriften og seg selv. Sats p det siste. Mange talenter vil forsvinne, men da vil du plutselig ha - forhpentligvis - mange venner i andre viktige firmaer. I tillegg - det vil ofte vre slik at folkene du ansetter vil ha mye bedre konsepter enn deg selv. Det betyr at du er flink til ansette folk, ikke at du m ta ren for prosjektet.

8. Bygg lag med personligheter

bare ansette like folk betyr ikke nok dynamikk. Ansett personligheter med forskjellige bakgrunner, utdannelser og talenter. Et lag med bare sivilkonomer vil ikke gi deg veldig mye risikabelt. Et lag med bare kreative tenkere gir ikke mye substans.

9. Kom deg ut

Hvis du aldri opplever hverdagen for folk flest vil du aldri klare skjnne hva du br utvikle. Hver dag br du oppleve hverdag, og mye oftere br du observere vanlig hverdagsliv enn du leser innsiktsrapporter. Sistnevnte er fint og flott, men ingenting mot kunne kjenne p det bestille p nett, bruke nett-tjenester eller rett og slett bare oppleve hverdagen slik den er for den mlgruppen du skal kommunisere til. Du kan ikke mene noe om blogging uten ha prvd blogge, for eksempel. 

10. Start med blanke ark s ofte du kan

De gamle planene dine er gamle. Start s ofte du kan med blanke ark. Det gjr du ved f unna mail (les Getting Things Done) og mter s fort du kan (og aldri ha mter over 45 minutter, er man ikke enige eller har kommet til poenget da kan man like gjerne hoppe over). Gi oppgaver videre, svar fort og finn tid for de viktigste tingene. S tar du fram et nytt blankt ark, og tegner p nytt. Selv om du tror du er i ml. 

Og, for feire 18 r:


PS! Det skal ppekes at jeg faktisk hrte mer p den under:


 

Dear American Friends

American Constitution with US Flag. Focus on document with stars and stripes in background.
 

On November 8th you will once again decide what kind of world we will live in for the coming years. The sheer magnitude of the power of the President of the USA resonates all through the world. 

In many of your elections, and make no mistake the election and choice is yours, the outcome has significantly affected lives of people all over the world. 

When Nixon won in 1972 the war in Vietnam continued longer than it should have, and when Roosevelt won in 1940 the world was saved from fascism and japanese imperialism. Reagan had a significant impact on the fall of the soviet bloc, and George W. Bush led the world into a world of us against them. 

Maybe some of it was circumstances, maybe some of their choices were not choices at all. But the men in power had their say of how, when and what not only for the United States of America, but also the rest of the world.

Once again the world awaits your choice. We are on a brink of a buildup of a new Russian power in the world. Totalitarian leaders are crawling back into the spotlight, and the growing force of terrorist groups are felt all over the world. 

Your choice of either a diplomat or a gun-slinging cowboy will impact us. The rest of the world. 

We know of your domestic issues. For some of us, like Great Britain and the Scandinavian countries, your healthcare-squabbling is almost impossible to understand since we live in countries with government sponsored healthcare which we pay for through our taxes. For other countries, like Iran and Saudi-Arabia, they perfectly understand why some of you want to ban abortions and same-sex marriage. And there are many countries that have civil wars that understand why you need assault rifles to protect your homes. 

Your domestic issues are yours, and of course some of us can point to that a country where all men are created equal should maybe try to make that equality more, well, real, that is for you to decide. It's your country.

And make no mistake. We really like you.

We love your Google, your Apple, your Tesla, your Microsoft, your Coca-Cola, your Marvel, your Star Wars, your HBO and your Netflix. And, boy, you're quite friendly. At least a lot of you.

But we also love our own homes, and our own countries. We do not want to live in a world where we have to be afraid of world wars, or that you - the USA - will have a president that will use atom bombs. It's scary enough to have nightmares of North Korea where you also have a leader that hates press freedom, or countries where women are looked upon negatively because of their sex. 

Your choice is yours to make, in the country where you hold many truths to be self-evident. Just remember if you ban muslims coming from countries with a lot of terrorism you have to do what Michael Jackson once said: Take a look at the Man in the Mirror. Your country has a lot of what we in the rest of the world would classify as terror, and it's not based on religion. And if you say no and goodbye to NATO you're basically saying to your closest friends that you cannot be trusted. 

It takes sadly more than 140 characters to perfectly articulate how scared we are.

It's almost like when your cool uncle suddenly transforms into something sinister, or that friendly dog really is biting. 

And we know, nobody likes to be told what to do. That's why we won't. We're just telling you that we trust you to not let the world down. And, you know, by casting your vote for one of the candidates in the election you can tell your grandchildren that you were part of making history in the US. How cool is that? And. no, we're not talking about the grumpy man. Not that we are telling you what to do. 

It's your country. Your choice.

And it's our world.

Til deg som sykler i trafikken

Kjre syklist,

Jeg vil gjerne skrive noen ord til deg, eller kanskje sprsml om du vil. Vi har nemlig noe utestende nr det gjelder oppfrselen din i trafikken.

La meg bare si det med en gang. Dette er ikke et pent brev til dere unge som sykler. Dere br f skryt fordi dere nesten uten unntak er utrolig flinke til flge regler, se dere for og oppfre dere svrt godt i trafikken. Dere fortjener applaus. Fortsett med sykle slik dere gjr, det er smart og nyttig for bde deg og verden rundt deg.

La oss starte med noe enkelt. Hva er det du ser p bildet her utenom en skog (som du kanskje ikke ser for alle trrne), skyer og himmel?

asphalt road in forest

Dette er et gangfelt.

Etter trafikkreglenes paragraf 18, del 3 s kan syklister bruke dette feltet for krysse veien hvis det flgende stemmer:

1. Gangtrafikken er liten
2. Syklingen ikke medfrer fare for gende
3. Syklingen ikke er til hinder for gende
4. Syklingen skjer i god avstand til gende ved passering
5. Syklingen m skje i tilnrmet gangfart

I tillegg er det viktig huske p at du som syklist er kjrende. Det vil si at du som syklist har vikeplikt for gende som befinner seg i gangfeltet eller er p vei ut av det. S kommer en del som er viktig. Paragraf 7 del 4 har en avviksregler for vikeplikt som sier at kjrende som vil inn p eller krysse en veg har vikeplikt for trafikant p vegen. Det vil si at en syklende syklist (alts som sitter p en sykkel) har vikeplikt for kjrende p veien. For at biler skal ha vikeplikt, alts mtte stoppe for deg, m man g av sykkelen.

S da tar vi det enkelt: Skal du sykle p et slik felt som over m du sykle i gangfart og bilene trenger ikke stoppe for deg. OK? 

S tar vi det neste sprsmlet: Hva er dette?

Four Australian friends walking in the street of Sydney on a sunny day.

Alts ikke de folkene, syklene, muren eller veien? Fortauet ja. 

Akkurat som i overgangsfeltet s kan du sykle p fortauet hvis det ikke er til hinder for gende. Du m tilpasse farten, ta hensyn til alle gende, samt ha god avstand til gende. Det er for vrig ikke en anbefaling, men loven. Anbefalingen fra Trygg Trafikk er i tillegg dette: Du br ikke bruke ringeklokka for be de gende slippe deg frem p fortau, i og med at dette arealet frst og fremst er for de gende.

Det kjrende skal vite er at de har vikeplikt for alle p fortauet, syklister og gende. S hvis man vil svinge inn til noe p andre siden av fortauet er det den som kjrer som m ta hensyn. Husk da ogs at det gjelder for syklister. Hvis du sykler p veien som kjrende og vil svinge inn p fortauet eller over fortauet har du vikeplikt for alle p fortauet.

Er det en bil? Er det en gende? NEI, det er en sykkel!!!

Male bicyclist in heavy traffic

Hva s med sykling p veien? Frst og fremst s er en sykkel en kjrende med samme rettigheter og plikter som en bil eller en motorsykkel. De samme trafikkreglene som gjelder for biler gjelder for sykler. La oss ta de enkelt:

Rdt lys betyr stopp. OK? Alts rdt=stopp. Sykler du p rdt lys er boten 900kr.

Kjrende i Norge kjrer p hyre side. Vil du kjre p venstre side m du til England.

Kjrende har vikeplikt fra hyre samt for fotgjengere i gangfelt.

Alle skilt gjelder ogs for syklister, slik som enveiskjrt gate eller innkjring forbudt. Boten er 900kr.

Fartsgrenser gjelder for vrig ogs for syklister, for dere som sykler ekstra fort. 

Det er for vrig ikke lov til sykle p motorvei. 

Husk ogs gjerne flgende:

Det er pbudt ha hvitt lys foran og rdt lys bak ved drlig sikt og i mrke. Har du ikke det s er boten 900kr.

Du m gi tydelig tegn hvis du skal svinge. Armen skal ut til siden.

S m alle bilister ta hensyn til syklister, og vi trenger flere av dem. Bare flg reglene. Da blir alt litt bedre. 

Unge jenter bekymret for eget personvern

Unge norske jenter vil gjerne bruke delingstjenester, men er bekymret for personvern. I tillegg opplever mange misbruk av egne data.

Nettavisen og blogg.no har gjennomfrt en underskelse i Sher-panelet blant unge jenter/kvinner, og deres forhold til delingskonomi samt personvern p nett. Underskelsen er gjennomfrt av Sher. Et forum for jenter mellom 15-29 r, og er et samarbeid mellom Blogg.no og Opinion.

Underskelsen viser at unge norske jenter er positive til bruke tjenester innenfor delingskonomien. Hele 61 prosent av de spurte i underskelsen sa at de kjente til konseptet, og av disse fordelte mange seg p at dette var et tiltak for skape mer brekraftig konomi og tjenester som gjorde hverdagen enklere for folk flest.

Paris, France - January 26, 2016: Taxi strike in Paris France to protest against Uber and Governmental charges.
Kjenner til ber

Ikke overraskende var det ber som flest kjente til. Hele 63 prosent av de spurte opplyste om at de kjente til den taxi-konkurrerende tjenesten. Av andre tjenester ble Airbnb (41 prosent), Couchsurfing (25 prosent), Nabobil (12 prosent), Leieting (10 prosent), GoMore (5 prosent) og tjenester som Lyft, WeeCleen og Forever Living nevnt.Hele 7 av 10 sa at de hadde brukt en av disse tjenestene de siste 12 mnedene.

Les ogs: Konkurransetilsynet vil slippe til ber i Norge

Facebook for kjp og salg

Nr det gjaldt steder for kjp og salg scoret Facebook like hyt som Finn.no og Ebay.com. Stor var ogs Amazon.com, men ogs tjenester som Snapsale, Bloppis, Etsy og Epla ble nevnt av de spurte. 

Den strste grunnen for bruke slike tjenester var spare penger (86 prosent), mens det tjene penger (35 prosent) var over det spare miljet (24 prosent) og solidaritet med andre (17 prosent).

Samtidig trodde over 55 prosent at de kom til bruke mer av slike tjenester framover.

Girl in bed text messaging on smartphone

Redd for egne data

Hele 64 prosent av de spurte var bekymret for eget personvern, mens 15 prosent hadde faktisk opplevd at deres egne personlige data hadde blitt misbrukt - 11 prosent opplyste om at de kunne vre redde for at slike data var misbrukt. 

P sprsmlet om hva slags informasjon de kunne tenke seg oppgi svarte de unge jentene slik:



Grafen viser alts at 95 prosent kan oppgi e-post, men kun 4 prosent vil oppgi sin skatteinformasjon til tjenester p nett. 

Dette er de opptatt av

Jentene er opptatt av trygge rammer for arbeidstakere og miljvennlige tiltak. Hele 98 prosent mener at det er viktig at velferdsstaten srger for trygge rammer for alle arbeidstakere, mens 79 prosent mener det er greit betale ekstra for tjenester som er miljvennlige.

69 prosent kunne gjerne leie ut eget hus, hytte eller bil for f en ekstra inntekt mens kun 15 prosent er helt enige i at de vil betale litt mer for at en profesjonell tredjepart str for feriereiser.

Jentene vil gjerne eie egen bolig (81 prosent) og bil (69 prosent), men det er bare 36 prosent som mener det er veldig viktig at arbeid gir et fast belp utbetalt hver mned. Viktigere er fleksibilitet for bestemme egen arbeidshverdag (53 prosent), samt ha tilgang til tjenester man ikke selv har rd til eie (42 prosent).

4 av 10 er villige til g ned i lnn for f en mer fleksibel arbeidshverdag.




 

N kommer generasjon Z - er du klar?

Notepad with generation z on the wooden table.

 

Generasjon Z defineres alt fra de som er fdt fra midt p 90-tallet fram til tidlig 2000-tall. 

Det er generasjonen som har vokst opp sammen med Internett. Som alltid har hatt smarttelefon. Som alltid har har opplevd at alt er etter behov. Nr de vil og nsker.

De har blitt preget av terroristangrep, konomiske tilbakeslag og en pnere verden. Underskelser i Norge og internasjonalt viser at dette er den generasjonen som er mest klar for lage sin egen bedrift, samt for samarbeide p tvers av kjnn og etnisitet. 

I USA har denne generasjonen blitt mer religise enn sine forgjengere, og styrer mer unna risiko enn millenials. Som unge har nemlig generasjon Z laget sine egne arbeidsplasser. Enten det er YouTube-kanaler, russelter, solgt ting online eller laget egne blogger. 

For denne generasjonen er Uber det vanlige og taxi det unormale. De har sine egne "Uber"-tjenester p sosiale medier, og de velger helst Snapchat (i Norge, i hvert fall) om de m. De vil mye heller ha wi-fi enn mye annet, og er ekstremt flinke til finne gode tilbud (muligens fordi de er vokst opp med online shopping).

Foreldrene til generasjon Z er stort sett fra generasjon X, den generasjonen som har brukt mest tid og penger p sine barn. Det tror ekspertene frer til at den oppvoksende generasjonen blir den mest kunnskapsrike noensinne. Samtidig har de vokst opp med all informasjon er tilgjengelig kun sekunder unna, og vet godt hvordan de finner informasjonen. De har vokst opp fort, men har ftt lov til vre lekende i sin lring.


De bruker YouTube. Ikke TV.

De hrer p Podcast. Ikke Radio.

De leser blogger. Ikke aviser.

De handler p nett. Ikke i butikk.

De elsker kommersielle budskap. Ikke reklame.

De vil forandre verden. La oss la dem. 

14 grunner for at Facebook er livsfarlig for din bedrift

Hand Pushing Dislike Buttons on Keyboard

 

Det er noen store problemer med satse alt p den amerikanske hesten. Mest av alt er problemet den enorme risikoen for tape alt.

Facebook har pnet kontor i Norge. Eller, Facebook har pnet et norsk salgskontor. Som skatter til et annet land. Annen debatt. Preben Carlsen mener Erna Solberg liker Facebook for mye, mens Hans Petter mener det blir for mye mas

Denne bloggposten handler ikke om hvorvidt utenlandske bedrifter skal f lov til drive i Norge, eller vilkrene de eventuelt driver under (skal du frst pne den honningkrukka burde man nok muligens startet i en annen bransje*).

Denne bloggposten handler om DIN BEDRIFT.

Og hvorfor du kan havne i et livsfarlig fluepapir ved satse for mye p det ene sosiale mediet. 

Listen er gjort s tabloid at den skal g greit lese, og dele. 

1. Dine kundedata blir Facebooks kundedata

S kan Facebook bruke dine kundedata til selge annonsering til din konkurrent. 

2. Facebook tar trafikk fra dine egne sider

Ved fokusere p Facebook forteller du dine kunder at de heller kan beske Facebook enn dine egne sider. Det er langsiktig en strategi som graver egen grav. 

3. Facebook-oppdateringer er statiske

Jada, du kan pushe ut s mange du vil og slette senere. Dog er det slik at dynamikk, den dynamikken du har p egne flater (din egen nettside) hvor du selv kan optmalisere og tilpasse - og frst og fremst - kontrollere - er mye bedre.

4. Kommentartrollet er farlig

Kommentarer er en demokratisk fin mte vre i kontakt med dine kunder p. Ikke sant? Eller er det slik at du pner en flom av negativitet? Hvem vet? Kommentarer forplikter at du svarer, er aktiv og er mye jobb. Folk vil forvente nyaktig samme svar som ved direkte henvendelse p Facebook, og sletter du kommentarer vil det bli lagt merke til. 

5. Du m kjpe egne fans

Ja, du har kanskje 1500 som liker siden din - men for treffe alle m du kjpe annonser fra Facebook. Folk liker mindre, og deler mindre - og spesielt kommersielle sider. Frst har du kanskje betalt for f likes s betaler du for n dem etterp. Det er god business. For Facebook. Og er likes s mye verdt?

6. Falske sider vil delegge

Det er ikke sikkert det er din offisielle side folk finner ved sk p Facebook, det kan vre en falsk side eller en hatside (eller hvis du er heldig: En fanside)

7. Falsk annonsering delegger

Les denne artikkelen

8. Det krever mye investering i flge med

Facebook forandrer mye, hele tiden. Det betyr at du ogs m forandre mye, hele tiden. Det koster. 

9. Kidsa velger andre sosiale medier

Og som med Skam s gjr vi det samme som kidsa etter hvert. (Facebook er nummer fire) 

10. Sikkerhet

Facebook har stadige problemer med sikkerhet, men det er en annen greie. Hva skjer hvis du glemmer logge deg ut av Facebook som admin for bedriftens hjemmeside og en eller annen tilfeldig legger ut noe som ikke burde ha blitt lagt ut p nettsiden? Skillet mellom privat og bedrift er syltynt for brukeren, og vanskelig flge opp. 

11. Mlgruppestyring er nrmest umulig

Det er svrt vanskelig styre en Facebookside mot en bestemt mlgruppe. Det strider mot selve grunnprinsippet i Facebook. Det betyr at kanskje alle dine fans egentlig er konkurrenter eller folk du ikke vil markedsfre deg mot. 

12. Facebook stresser folk

Underskelser har vist at vi som forbrukere blir stresset av Facebook, og det kommunisere med mlgruppen i en stresset situasjon er ikke god branding.

13.  Hvor lenge vil Facebook vare?

Messenger 1999-2006 (siste versjon 2012)
Myspace 2003 - 2009 ("lever" fortsatt) 
Facebook 2005 - ? 

14. Facebooks ml er promotere Facebook, ikke din bedrift

Betyr det at du ikke skal vre p Facebook? Selvflgelig ikke, men du br ogs her - som med alt - ta alt med moderasjon. Akkurat som at programmatisk annonsering ikke er svaret p alt s er ikke Facebook svaret p alt. Bruk Facebook for det som det er godt for, og husk at det kan vre midlertidig at vi sjekker Facebook s ofte som vi gjr... 

* Ja, olje. For vrig: Visste du at plastikkdinosaurer er laget av dinosaurer? Dinosaurer ble til fossiler. Fossiler til olje. Olje til plastikk. 

Velkommen til avisenes siste ddsdans

The young businessman tries to solve problems
 

Filmskaperen Woody Allen sa en gang at han ikke var redd dden. Han ville bare ikke vre der nr det skjedde. Akkurat det virker det som om er holdningen til svrt mange medier og aviser p nett. 

Sakte, men sikkert lar redaksjonene seg legges over til algoritmens stlige honningkrukke. Det kan skyldes den iboende hatskapen journalister har flt i rtier ovenfor vaktsjefer som har fortalt dem forskjellen p og og , eller ppekt at det neppe er noen nyhet at folk str i k p Vinmonopolet fr jul. Det kan skyldes at salgsavdelingens forsk p putte den firkantede klossen ned i det nye runde hullet ikke lenger er s morsomt. Det kan ogs skyldes en tenringsforelskelse i ny teknologi. Det kan skyldes at norske og internasjonale redaktrer rett og slett ikke gjr hndverket sitt. Eller ikke.

Vi kan lese fra relativt vise menn at vi ikke skal vre redd for ny teknologi. Eventuelt kan vi hre p Elon Musk som mener det motsatte. For algoritmene. De magiske algoritmene. Algoritmene!!! Ja, de styrer oss. De styrer alt.

Vel, nesten alt kan vi vel si? De styrer nyhetsfeeden din p Facebook. Hvorfor skjedde det? Jo, du fikk s mange venner at det var umulig holde oversikt. Nr alle oppdaterte med hva de gjorde, delte mer eller mindre morsomme ting eller la ut en video s ble det rett og slett for mye. Algoritmer er perfekte verkty for f orden p kaos. Orden p mye. For mye. Slik det n har kommet p Instagram. Fordi du der ogs har ftt for mange du flger. Slik det er fra de som skal overvke massive mengder av informasjon for finne ut hva kriminelle og terrorister skal gjre. 

Algoritme er en logisk framgangsmte for finne et riktig svar. Det motsatte er heuristisk. Der er forsk, vurderinger og skjnn som bestemmer hva som gjres. En algoritme designer ikke et IKEA-bord, men en algoritme kan styre produksjonen av det designede IKEA-bordet fordi mlet er satt. X+1=3. Ls for X.

En redaktr og en redaksjon utover skjnn, gjr vurderinger og forsk. Journalister produserer et hndverk basert p hypoteser lagt ned av redaktr og redaksjon, s gjres det vurderinger og forsk p formidle dette. Hvis det er slik at en avis m bruke en algoritme for vise fram det folk faktisk kommer til lese, observere eller bry seg om s er hypotesen enklere enn et robotsvar: Da lages det for mye som ikke burde blitt laget. 

Det skaper gnisninger. Ikke alle rapporterer likt. 

Det er journalistikk. Det er redaktrer som gjr det redaktrer skal gjre. Det er demokrati og pressefrihet i praksis. Jeg liker ikke alt Hege Storhaug sier, men jeg vil vite hva hun sier. I en algoritmeverden vil jeg f mer av hva jeg liker, det jeg gjr og det jeg oppsker. Mer av det samme. En stadig mindre verden (ta en mikrotest selv - sl p most recent istedenfor top news i Facebook). I en stadig mindre dam. 

S kan vi skape roboter som produserer like gode referat som NTB. Vi kan lage algoritmer som kan late som om de har samfunnsansvar X i ligningen. Som har lrt av historien. Som har lrt at Dagbladet en gang var en kulturavis. Som har lrt at VG er tabloid. Som har lrt at gammeltante Aftenposten er konservativ. Den ser likevel ikke framover.

You can prove anything you want by coldly logical reason---if you pick the proper postulates. - Isaac Asimov (I, Robot) 

Kan en datamaskin bestemme? Jada, kunstig intelligens har kommet langt. Selv spiller jeg (for) mye dataspill. I dataspill tar maskinene kalkulerte, gode valg. Sjakkdatamaskiner kan sl de beste sjakkspillere. Men de overrasker sjeldent. Derfor er det vanskeligere spille Counter-Strike mot mennesker (og det blir en sport) enn skytespill mot preprogrammerte kunstige intelligens-soldater. 

Aviser skal skape debatt. Aviser skal forme debatt. Nyhetsmedier m styres av mer enn kunstig intelligens. S kan det vre mange deler av aviser som kan forbedres med algoritmer og kunstig intelligens, men grave sin egen algoritmegrav er en enormt kortsiktig medisin. 

?I wish it need not have happened in my time," said Frodo.
"So do I," said Gandalf, "and so do all who live to see such times. But that is not for them to decide. All we have to decide is what to do with the time that is given us

Snart sitter du i baksetet p egen bil mens du snakker med roboter


 

Mary Meeker har i flere r laget en trendrapport over hvor det digitale ligger i verden. Det har vrt en faktabasert gjennomgang av det den tidligere aksjeanalytikeren mener skjer og vil skje.

Rapporten har etter hvert blitt s populr, og s viktig at den nesten har blitt en selvoppfyllende profeti. Fordi Meeker sier at ting vil skje s skjer de.

Uavhengig av hva man mener om Meeker, hennes jobber innenfor den finansielle industrien i USA eller om hun faktisk har hatt rett (hun har det, for vrig) s er det svrt s interessant se alle de fakta hun har samlet. 

I rets rapport fokuserer Meeker mye p bilen som hun kaller den strste datamaskinen du vil ha i framtiden. Hennes spdom er ogs at vi vil bli passasjerer, og ikke sjfrer. Det vil igjen pne opp for at bilen vil bli et fremkomstmiddel som i strre grad ikke involverer oss aktivt. 

En annen trend er at vi kanskje framover vil g skjermfrie, alts at vi ikke blir s avhengige av mobilens skjerm. Lyd vil styre mer av hva vi gjr, og gjr det allerede. 

Markedsfringsmessig bruker reklamefolk alt for lite penger p mobil, og mobilen er mye viktigere for oss enn datamaskinen.

CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=854440



 

S har Meeker rett? Har Musk rett? 

Utviklingen framover gr mot lyd, og Nettavisen har allerede lansert - sammen med Capsule.fm (dessverre forelpig kun for iPhone) en tjeneste hvor du kan f de viktigste nyhetene opplest. Snart lanserer vi muligheten for at du kan f tilpassede nyheter i bilen mens du beveger deg og gjerne vil bruke ynene til noe annet enn lese tekst. 

Det Meeker bare indirekte er inne p er utviklingen til mobil. I hvert fall til mobilabonnementet. Snart vil ikke sms eller samtale over mobilnettet vre viktig, vi bruker roboter fra messengerklienter og snakker med hverandre over wi-fi. 

Ellers:

Folk er stadig mer opptatt av sin egen datasikkerhet

Pinterest er en stor shoppingplattform (55 prosent bruker det som shoppingkanal)

Vi deler milliarder av bilder hver dag, men hva brukes det til? Kan det brukes til noe?

Brukergenerert annonsering er det som ker mest (sosialt viktige personer)

Stadig flere ikke-teknologibedrifter kjper teknologibedrifter (overtagelser)

Ikke en av de topp 20 strste digitale selskapene kommer fra Europa (hy regulering, fragmentert)

S er det noen andre trender mange i viktige posisjoner trenger f med seg:

Vi sker mindre i skemotorer (spesielt p mobil sker vi lite)
Facebook brukes mindre av de yngste (de liker Snapchat best)
Folk besker frre sider (s hvis du bygger alt innhold kun p egne sider er det ikke mange som ser det)

 

Her kan du se presentasjonen i Powerpoint-form:

Hvis du vil se den i videoform s var den slik:


 

Se opp fra telefonen p 17.mai

OSLO / NORWAY - May 17, 2010: National day in Norway. Norwegians at traditional celebration and parade on Karl Johans Gate street.
Illustrasjonsbilde (foto:goodmoments/istockphoto)

Smarttelefonen har gitt oss veldig mye, men reduserer for ofte kontakten vr med andre.

Det er ikke spesielt viktig p vei til jobb p t-bane, tog og buss. At vi kikker ned p en mobil istedenfor dde trr er ikke noe rope ut om. Det at veldig mange sjekker mobilen under bilkjring er derimot noe helt annet. Hvor mange leste papiravisen i frersetet? 

At vi bruker mobilen som e-postklient p jobb, eller leker med den i sosiale sammenhenger for lage morsomme snapper er kanskje heller ikke s viktig.

Men hva med nr barnet ditt kommer lpende til deg for vise fram premien hun har vunnet p lykkehjulet p skolen 17.mai, og reaksjonen din er ikke smile, sl ut armene og ta imot barnet? Det du gjr er fikle fram telefonen for f tatt et bilde. Barnet smiler kanskje litt likevel, og litt mindre nr du ber henne gjre det igjen s du fr tatt et nytt bilde.

Selvflgelig er det gy nr minstemann har spist krone-is utover hele den nye bunaden, men han trenger ikke posere. 

Candy Crush kan vente p 17.mai, det er ingen ekstra bonusniver om du er norsk p den svenske spilltjenesten den dagen. Du m ikke klare et nytt niv p Star Wars Galaxy of Heroes. Du trenger ikke snappe et bilde av han som har hatt litt problemer med lukke bunaden i r.

S er det selvflgelig slik at det er fint med bilder fra store dager, men husk at de beste bildene er de vi lagrer p vr egen harddisk. Bildene kan du ogs ta slik vi tok bilder fr, da man samlet sammen folk for ta 17-mai-bildet. For det er fint, og det er veldig hyggelig se bilder av andre p den store dagen til Norge. Barnas dag.

Nyhetene kan du f med deg nr du kommer hjem. Det er ingen viktige fotballkamper den 17.mai. Ingen av dine klienter sender deg e-post, og Instagrambildene kan du sjekke p kvelden nr du ligger med ryggen til partneren din.

Sannsynligvis kan du faktisk legge igjen telefonen hjemme. For vet du hva? Jeg tr vedde p at du mest sannsynlig er sammen med de du helst vil vre sammen med, i hvert fall forhpentligvis. 

Og, du, spis s mye is du vil. 

Velkommen til nisselandet Norge


Skal du kjpe vin til 17.mai m du kjpe det fredag 13.mai. 

Skal du kjpe l kan du gjre det fram til og med lrdag klokken 15.00. Fordi butikkene m stenge klokken 16.00. Fordi det er pinse.

Hva pinse er? En kristen hytid 49 dager etter at Jesus angivelig stod opp fra de dde og Den Hellige nd viste seg for apostlene med ildtunger. Bibelen sier det slik:

Da kom det med ett en lyd fra himmelen som nr et veldig stormvr farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg p hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den hellige nd, og de begynte tale i andre tunger, alt ettersom nden gav dem tale.

N skal det sies at loven om at Vinmonpolet skal ha stengt fr slike dager er opphevet, men fordi man ikke har ftt forhandlet med de ansatte s blir det slik. Det har vrt arbeidsdager for ansatte fr, og dermed m man forhandle frst. 

Hvorfor butikkene m stenge tidlig fr helligdager? Helligdagsloven. 

For verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred p helligdager og for gi hytiden ro og verdighet, skal det vre helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov.

S det er for ta hensyn til en norsk religion og gudstjenester....

Les ogs: Her er pningstidene for matbutikker og Vinmonopolet denne helgen

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer 3 til 5 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene, straffes med bter.

S butikker som holder pent kan f bot? 

Neida. Du ogs. Og i hvert fall russen denne helgen. 

P helligdag fra kl 00 til kl 24 samt pske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det vre helligdagsfred som ingen noe sted m forstyrre med utilbrlig larm.

Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt forstyrre gudstjenesten med undig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet.

Trsten fr vre at du kan kjpe sjampis p nyttrsaften i r. For man har blitt enige med de ansatte om ny tariff.

Systembolaget, som er det samme som Vinmonpolet i Sverige, har stengt p sndager og 1.pskedag. P mandag har de pent for eksempel i Strmstad 10-19, ogs p 17.mai for vrig. Bolaget har stengt p sndager, s du vet det. P lrdag er det pent til klokken 15.00.

Og s har du Danmark da... 

 

 

I Danmark kan du kjpe vin i butikken.

Danmark: 

Dette er rets flopp-lag i Premier League



 

Det er alltid s mye positivt snakk om spillerne som gjr det bra, om managerne som overleverer og om det positive. Derfor har jeg tatt p meg fotballbrillene for velge ut de 11 som fortjener en plass p rets flopp-lag.

Dette er ikke de 11 drligste spillerne i Premier League. Det hadde vrt en umulig og ganske kjedelig affre. Dette er de 11 spillerne som har underlevert som Norge i Melodi Grand Prix.

Mlvakt: Simon Mignolet (Liverpool)

Det er mange ting som kan pvirke hvordan en mlvakt gjr det. Selvtillit og de fire foran er to viktige faktorer som kan avgjre om de naturlige forutsetningene, treningen og kunnskapen om vre mlvakt fr sl ut i blomst. 28 kamper ble det for Wayne Hennessey i r, som har vrt drlig p det meste. Den nesten to meter lange mlvakten slo Brad Guzan og John Ruddy p, vel bokstavelig talt, mlstreken. Den som likevel stikker av med seieren er ikke Hennessey, som kan hevde at Palace-forsvaret ikke alltid har vrt p pari. Vinneren blir Liverpools Simon Mignolet, som alene har kostet de rde svrt mange poeng. Mignolet er ogs en betydelig dyrere spillere, i overgang og lnn enn Guzan, Ruddy og Hennessey - og har hatt bedre forsvar foran seg.

Hyre back: Alan Hutton (Aston Villa)

Det er ingen tvil om at Villa har hatt en forferdelig sesong, og Alan Hutton er en av de som har hatt den verste. Den 31 r gamle hyrebacken kunne ftt konkurranse av Daryl Janmaat og Nyom, men det er nok ingen tvil. Hutton er en av de mange grunnene til at det har buttet virkelig imot for Villa i r. En siste hyreback som kan nevnes p utpust er Billy Jones, som nok heller ikke har imponert nevneverdig.

Venstre back: Pape Souar (Crystal Palace)

En venstreback i kun navn (in name only) ble han omtalt som, og det har ikke vrt en god sesong for senegaleseren. Skulle vre sesongen han skulle sl igjennom, men landslagsmannen har ikke vrt god nok. Det er gode argumenter for at Azpilicueta er en av mange p Chelsea som ikke har vrt hundre prosent gjennom hele sesongen, og det er kanskje bare Hodgson som har vrt virkelig imponert over Baines hos Everton i hele r... 

Midstopper: Joleon Lescott (Aston Villa)

Det har vrt en forferdelig sesong for stakkars Lescott. Den har vrt s drlig at burde nok vurdere hva han gjr framover. 

Midstopper: Fabricio Coloccini (Newcastle)

Stakkars Coloccini. Han vil og han vil, men han har ikke ftt det til. I februar mistet han kapteinsbindet i Newcastle. S har vi ikke glemt at Gary Cahill til tider har virket som om han passer p et helt annet lag enn milliardrgutta i Chelsea...

Midtbane: Bastian Schweinsteiger (Manchester United)

Det var mange som hadde mange store forventninger til Bastian Schweinsteiger da han kom til Manchester United, men det er nok ingen grunn til si noe annet enn at han ikke helt har vrt noe som helst annet enn en flopp. Eller, United-fansen kommer vel til si noe annet i kommentarfeltet. Skal vi tro transfermarkt har han halvert markedsverdien sin p ett r etter at han gikk til United.

Midtbane: Scott Sinclair (Aston Villa)

Sinclair er nesten nederst p alle rankinglister som teller pasninger, taklinger, offensive bidrag og mye annet. Sinclair har rett og slett vrt forferdelig i r. 

Midtbane: Memphis Depay (Manchester United)

25,5 millioner pund koster Depay. S fr man ha virkelig rde briller p seg om man mener at han har vrt en suksess i r. S skal det sies at Oscar og Willian hos Chelsea var veldig nre her... 

Angrep: Loic Remy (Chelsea)

3 ml p 19 kamper har det blitt for Remy, som til tross for at han har utrolig mange gode spillere rundt seg ikke har ftt det til. N har vi ikke glemt Papiss Cisse hos Newcastle heller, snn apropos. 

Angrep: Rickie Lambert (West Bromwich Albion)

Stakkars Lambert. Han fikk drmmeovergangen til barndomsklubben, og s gikk alt til skogen. I WBA har alt gtt galt videre. Ett ml p 24 kamper. 

Angrep: Christian Benteke (Liverpool)

Benteke skulle vre mannen som skulle skyte Liverpool mot toppen. Han har startet 19 av 60 kamper for Liverpool. Han har laget 10 ml, men har stort sett vrt benkesliter. 

Manager: Roberto Martinez (Everton)

Uff og uff er vel den enkle oppsummeringen. 

Hva skal vi med Finn?



Sist jeg var innom Finn.no var - om jeg skal tro Googles overvkning av meg - over en mned siden. 

Sist jeg var innom Facebook var for trettisyv sekunder siden.

N kan det hende at Zuckerbergs pengebinge snart er s ut blant kidsa at selv Tante Olga synes det er kjipt oppdatere Face, men forelpig har vi ikke hooket opp med noe nytt sosialt nettverk. Eller noe fylle alle tidsklemmene med.

Skal jeg tro brsen s er det nye, gratis rubrikktjenester som er veien g. Det store passasjerskipet Schibsted skal vel ogs over Atlanteren? Full fart!

De tjenestene har jeg allerede p min nest mest brukte app p telefonen (etter mail)* - med geniale kjpt, selges, byttes bort (og hjelpetips)-sider for der jeg bor. 

S hva med boliger? Jeg kan sikkert vre i mlgruppen for en ny bolig. Fornyd med den jeg har, men den riktige... ja, hvorfor ikke? Jeg skal fortelle deg hvorfor ikke. Fordi jeg aldri er p Finn.no. Ingen potensielle boligselgere finner meg. Der jeg fr s boligannonser den gangen jeg leste papiraviser som kunne vre av interesse er det bare de f gangene jeg kjper DN p fredager n jeg ser noen boligannonser. 

Hva med ledige stillinger? N er jeg rimelig fornyd med jobbe i verdens kuleste norske lille digitale piratbt, men det kan jo vre... men jeg ser ikke stillingsannonser. Ikke p en slik mte som appellerer til meg.

Bil? Visst sren. Den slitte, litt rustne diesel-Touranen min er s politisk ukorrekt der den str utenfor huset mitt at den kanskje snart blir byttet ut. Heldigvis ser jeg nybilannonser p Nettavisen ofte (bilimportrene er i hvert fall oppegende nok!). 

Finn.no er gigantisk store i Norge. Mange har Finn som hobby. Mange er utrolig flinke til bruke Finn. Til finne Finn-kupp. 662 000 er p Finn.no daglig p desktop. 568 000 p mobil. Som en av de f sidene i Norge har Finn nemlig mindre mobiltrafikk enn desktop (Nettavisen har omtrent samme trafikk som Finn daglig p mobil, men er godt bak p desktop). N kan det skyldes mye, men det kan blant annet skyldes at det ikke er like underholdende finne noe p Finn p mobilens mindre skjerm. Eller hvem som har tid til finne ting p Finn. Det fr Finn finne ut av. (Skal gi meg n).

Er det misunnelse? Nei, jeg synes det er utrolig det Schibsted tidlig gjorde ved ta inntektene ut fra avisene sine og inn i et digitalt selskap som fikk lov til vokse. Det hadde ikke skjedd om man hadde plassert ansvaret delegert hos de som ogs skulle tenke p Skup, avisstativ og hogge ned skog. Jeg blir misunnelig p folk som spiser en god is, ikke p de som gjennomfrer gode ideer. 

Men, fortsatt: Hva skal jeg med Finn? Hvordan skal du som skal selge en bolig n meg? Hva skal fremtidens stillingsmarked vre? Hvor jeg ogs ser en utlyst stilling i ny og ne...

Nr n vrt store rubrikkselskap fr avisdden over seg som en lei lenke rundt foten s blir Finn viktigere. Det er en melkeku av dimensjoner. S kanskje ligger lsningen for Schibsted som n har begynt invitere til samarbeid at man lager modeller for andre medier for samarbeid? 

Eller at andre medier skaper noe nytt sammen med smarte, norske grndere? For vi kommer fortsatt til skifte jobber, kjpe boliger og vre interessert i bruktbiler... men vi kommer nok til kjpe, selge, bytte og gi bort i mer lokale steder... gjerne der vi av andre grunner er oftere. Inntil videre Facebook.

Har du for vrig en god id om hvordan framtidens eiendom, stilling eller bruktmarked for bil skal vre s ta gjerne kontakt. Spesielt hvis du allerede har bygget det og bare vil n en million mennesker daglig med produktet ditt... 

* Dette er for vrig pretensis lgn. Min nest mest brukte app er Star Wars Galaxy Heroes. Etter Facebook. 

Snart blir du erstattet av en robot som liker cookies - eller 10 veier til mer innovasjon (gjerne grnn)


 

Vi lever i interessante tider. Takten p forandring har aldri vrt hyere. Vi har aldri levd lengre. Vi har aldri levd bedre. N m vi forandre oss.

Oslo 10.mai 2016

#grnnomstilling

Erna Solberg pnet ballet. Regjeringen innkalte til konferanse. Framtidens digitale hverdag. Martin Jetter fra IBM snakket om Watson. Ikke assistenten til Sherlock.

Denne Watson:

Andrew W, Wyckoff tok en runde innom hvor Norge l an i forhold til Europa (oppsummert ganske bra, men vi har tregt nett. Send takkebrev til Telenor for det).

Jan Tore Sanner, moderniseringsministeren vr, snakket om behovet for at det offentlige m bli digitalt. (Eller kanskje mest om hvor mange som sjekket selvangivelsen sin p Altinn, men samma det). Kristin Skogen Lund etterlyste mer investering (og ingen formueskatt), Kongsberg og DNV snakket om innovasjon og brekraft. Forskningsrdet om hvor mye de stttet forskning.

Alle var enige. Og det er vanskelig ikke vre det. Til og med om at roboter vil ta over de fleste "vanlige" jobber. Og vi driver ellers stort sett med rvarer som fisk og olje. Nr robotene tar over s str vi igjen p alle innovasjons bilders mor - Kodak-perrongen.

Skynet ble selvbevisst 29.august 1997. Robotene tok over verden. 

Bli med meg hvis du vil overleve. 


 

Trine Skei Grande hadde kveldens reste innlegg. Hennes frontalangrep p de som ikke skjnte at vi m ta harde valg var p sin plass, og et underliggende poeng ligger i det hele:

Vi m alle ta harde valg framover. 

Mediebedrifter som har rygget inn i det digitale har mtt veggen. Oljebransjen m omstille seg. Vi m alle begynne omstille oss.

Vi m, som Erna sa, skape arbeidsplassene som skal fylle statsbudsjettet med penger - og ikke vente p at statsbudsjettet skal gi penger til oss (Vel, ikke bokstavelig talt oss siden Nettavisen verken har momsfritak eller pressesttte). 

Hva er s det viktige poenget? Hvordan kan vi klare dette? Innovasjon, nyutvikling, nyskapning. Vi m ut av fengselet skapt av sivilkonomene fra Bergen og risikoaverst lederskap som er redd for bli halshugd av egne og andre hvis man skulle satse p en feil hest. 

Poenget med bloggposten er de ti punktene under. 

1. Perspektiver m bli rullende kort eller virkelig langsiktig

rsbudsjettering og planlegging er avlegs. Teknologi og spilleregler forandrer seg s fort at de m erstattes av kortere prognoser og planer som kan tilpasses. Alt med basis i virkelig langsiktighet (ikke 3 r, ikke 5 - men som Facebook sier i sin internbok: 30 r)

2. Vi m belnne at folk prver

Noen sier at misunnelsen er sterkere enn kjnnsdriften i Norge. Jeg tror det egentlig er skadefryd som er sterkest. At noen folk prver gjre noe nytt og annerledes m belnnes og applauderes.

3. Vi kan ikke snakke om "unge" og "gamle"

Jada, de unge har bare opplevd det digitale - men nr en av fem blir over 70 smart s m vi ogs bruke ressursene til de som er eldst og har bygget bde land og by, hnd i hnd. Dessuten er de gamle stereotypene om segmenter for lengst over.

4. Vi m ikke vre redde

Det vil bli store forandringer. Virkelig store. Hvis du ikke forandrer deg s vil du dd. Move or die... s enkelt er det dessverre blitt. Redselen for nye ting frer til at man for lenge vil beskytte det man har. Til det er for sent. 

5. Vi kan ikke regne hjem alt

Ikke alle ting kan regnes hjem. Noen ting koster. Noen ting vil tjene penger p helt andre mter enn du trodde. Forretningsplanen er ikke verdt det uresirkulerte papiret du skrev det ut p. 

6. Vi m legge til rette for suksess

Spillereglene for sm og mellomstore bedrifter m bli mye bedre, og grndere f bedre levevilkr. Har vi ikke rd til det i Norge har vi ikke rd til noe som helst.

7. Store giganter vil g p trynet

Og vi m la de gjre det. Titanic-selskapene vil g p isfjell. Det m vre greit. Vi kan ikke drive med kunstig ndedrett. Det er ingenting som lrer selskaper bedre svmme enn at man kastes p vannet. Ja, noen drukner. Innovasjon skapes av mangler p noe, en vilje til gjre noe nytt kommer ofte fra at man m. 

8. Vi m ikke la etablerte sannheter vre det

Alle spdommene er feil. Eller riktig. Eller midt i mellom. Etablerte sannheter rives fort ned. Ingen vil ha datamaskinen, hvem vil vel ha telefon? Mobiltelefoner er bare for forretningsfolk, 64kb er nok for alle... Vi kan ikke leve at et gammelt teleselskap som holder igjen, olje, oppdrettsfisk eller potetgull. Vi m gjre mer. 

9. Nei m bli til ja

Har du en ide? Fint. Ja. La oss prve. Snakk med interne idemakere, eksterne grndere og la ideene komme til deg.

10. Vi m klappe for de som tjener godt p satse

Hvis du blir millionr p din egen id s hurra for deg! Vi m la folk bli rike hvis de jobber hardt for det. Og fjern formueskatten da... 

Du blir lurt hver eneste dag



Hver eneste bidige dag blir du lurt. Av massemedier, sosiale medier, venner, ukjente, blogger, kommentarfelt og myndigheter. Trill rundt.

Fordi du lukker ynene for sannhetene som er rett foran nesen p deg.

Det er kameraer gjemt i skyene. Spkelser p hylys dag. Kjemikalier i alt. 

Fly slipper ut chemtrails som overvker oss. Det er bevist p YouTube!

Sant. Sannere. Santest.

I maten vr er det s mange kjemikalier fordi myndighetene doper oss.

Det er s sant som bare et kommentarfelt kan vise.

Vaksiner dreper oss.

Det er en blogger som har skrevet det!

Staten lurer oss hver dag.

Det str p et diskusjonsforum til en kvinneside. 

Sant. Sannere. Sannest.

Tilgangen til nett har gitt oss utrolige muligheter til finne fakta. Til lre og kommunisere. Til vite mer.

Samtidig har det gitt uante muligheter til vite hva som skjer til enhver tid. Slik medier gjr det med sine saker. En sak blir optimalisert, tilpasset og forandret helt til den "klikker." Merkevarer lever i en villfarelse om at de kan f alle de som en gang kanskje tenker p brun saus til beske sine sider ved bygge masse innhold. P sosiale medier s blir vi behandlet som idioter av organisasjoner som vil at vi skal like, dele, kommentere og tagge for kanskje vinne et gavekort p drlig samvittighet.

Informasjon er ikke i seg selv supert. God informasjon er bra. Fakta er godt. Likevel glemmer vi hele tiden at vi bare er mennesker.

Vel, noen mener kanskje at robotene skal ta over. Det er bedre at du fr en tilpasset feed av det du mener og mer av det, og aldri blir utfordret. Hva gjr det med deg? Hva skjer hvis et barn aldri fr beskjed om at den gjr noe feil? Hva skjer med en rasist som bare snakker med andre rasister, og kun fr mer av det han eller hun mener i samme feed?

Vi er mennesker. Vi feiloppfatter informasjon. Vi feiltolker fakta, og vi m bli motsagt. Vi m bli opplyst og vi m bli funnet.

Ingen kan bygge en tilstedevrelse alene. En merkevare vil aldri kunne alene ha nok trafikk eller mulighet til vre bde pizzabaker og nyhetsmaker. Og en bank vil aldri bli en fullgod leverandr av tips om sparing. Uansett vil banken alltid vre motivert av omsetning, salg og bunnlinje.

En datamaskin vil aldri fortelle deg at du tar feil, eller hvis den nr det nivet vil den fort finne ut at vi mennesker er problemet. Bare spr Cyberdyne Systems.

Nyhetsfeeder i sosiale medier tilpasset av algoritmer, automatiske forsider og nyhetsoversikter samt tilpassede virkeligheter er den strste trusselen framover.

Vi lar store, amerikanske giganter bestemme hva som er greit (vold og fundamentalistisk religion er greit, brystvorter er det ikke), og vi lar datamaskinene gi oss stadig mindre badedam.

Badedammen til en rasist er en dam med bare likesinnede fordi datamaskinen gir mer av det han eller hun liker og deler. Beviset p at meningen er berettiget, riktig - kommer fra nyhetsfeeden som sier nyaktig det samme som han eller hun selv sier.

Og s gir vi andre opp fordi vi skal jo la alle snakke. Vi skal ikke bli sinte, bare fornrmet. Helst s ofte som mulig. Vi lever av vre fornrmet, men tler ikke at folk blir sinte. Vi prver holde det borte. Klikker ikke liker p det, eller kommenterer ikke tilbake. Det er best tie ihjel. Snn bortsett fra at da tler vi s inderlig vel.

S hva er poenget? Hvorfor blir vi lurt? Hva er faren?

En fri presse er sikkerhet for ikke bli lurt. Tyrkias president kan ikke ture fram i hele verden fordi verden sier ifra, men vi fr Trump hvis det bare er datamaskiner og lesertall som teller. Den frie pressen er avhengig av frihet.

Frihet fra klikk, algoritmer og merkevarer. 

S vil vi ha markedsfring. Vi vil ha sosiale medier. Vi vil ha algoritmer som lager ting bedre. Men alt med mte. Markedsfring og reklame med innhold er helt greit, men vi kan ikke la merkevarene eie all informasjon. Vi kan ikke la Facebook eie hva som kan sies og ikke sies.

Fordi vi er mennesker. Som blir lurt. Fordi vi m ha noen som stiller sprsmlstegn. Vi trenger noen fra VG, Dagbladet, Aftenposten, Nettavisen og NRK som spr hvorfor. Hvorfor nekter politikere innsyn? Hvorfor vil ikke Kongehuset si hvem som eide en yacht? Hva koster egentlig innvandringen? Hva mener egentlig Donald Trump? Er vaksiner faktisk farlig (for vrig, nei, vaksiner er laget for beskytte oss mot sykdommer og folk som ikke vaksinerer barna sine br ikke f tilgang til nett mer)? Noen m fortelle oss at jada, en eller annen Kardashian har vist puppen - men det du m vite er at IS og Syria har samarbeidet. Redaksjoner og redaktrer, den fjerde statsmakten om du vil, m vre der. Det koster, og det br vi betale. 

Vi er alle like, men noen er likere enn andre. Men det betyr ikke at den som har ftt flest likes er best. Det m vi skjnne, media skjnne og samfunnene skjnne. 

During times of universal deceit, telling the truth becomes a revolutionary act. (Orwell)

Endelig rettferdighet for de etterlatte familiene fra Hillsborough

Trer. Smerte. Forferdelse. Ingenting kan gi tilbake det Hillsborough-familiene har mistet, men endelig har de ftt rettferdighet.



By Vincent Teeuwen from Vianen, The Netherlands - Hillsborough Memorial, CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=12874474

Den 15.april 1989 skulle Liverpool mte Nottingham Forest i semifinalen i FA-cupen. Kampen skulle spilles p nytral bane, Hillsborough i Sheffield.

Det endte i tragedie. 96 mennesker mistet livet. 766 ble skadet.

Etter tragedien ble over 164 utsagn fra politiet forandret slik at skyld skulle tas vekk fra politiet og over p fansen. Den konservative politikeren Irvine Patnick hevdet ovenfor avisen som ikke skal bli nevnt ved navn at Liverpoolfansen hadde urinert og stjlet fra dde fans. Noe som var ren lgn. Den frste rapporten om ulykken ble holdt tilbake av Thatcher-regjeringen siden den kritiserte politiet. 

I en avisartikkel i Sunday Times skrev journalisten Edward Pearce flgende:

For the second time in half a decade a large body of Liverpool supporters has killed people ...the shrine in the Anfield goalmouth, the cursing of the police, all the theatricals, come sweetly to a city which is already the world capital of self-pity....'Why us? Why are we treated like animals?' To which the plain answer is that a good and sufficient minority of you behave like animals...

Det var likevel The S** som var avisen som gikk lengst. Deres dekning av saken frte til en massiv boikott av avisen. I 2004 ba avisen om uforbeholden unnskyldning, men det mente de fleste var lovlig sent. Kanskje spesielt da de trakk tilbake unnskyldningen noen r senere...

Helt siden tragedien har stttegruppen Justice for the 96 jobbet for rettferdighet, offentliggjring av dokumenter og at domstolene skal endelig si at fansen var uskyldig og politiet hadde skylden.Det har tatt lang tid, og de har vrt sterkt motarbeidet fra politi, ptalemyndigheter og myndigheter. Helt til det begynte lsne etter at Andy Burnham ba om at alle dokumentene fra Hillsborough mtte offentliggjres.

Kampen mot en lsning, en endelig dom og en frifinnelse av fansen var i gang.

Det skjedde 26.april 2016. Nesten 27 r etter tragedien.

Det var uaktsom drap. Fansen hadde ingen skyld. Familiens reaksjon ser du under:

Hvorfor er dette s viktig? 

I over 27 r har familiene til de etterlatte levd med pstander om at hadde skylden for at andre ble drept. 38 barn. 96 totalt. 

Tenk deg hvis din bror, din snn dde i en ulykke. Politiet, pressen og politikere sier din snn, din kjreste, din mann var morder. Det var hans skyld at han dde, og at andre dde. 

Du blir hengt ut. Han blir hengt ut. 

Pressetalsmannen for den mektige statsministeren kaller deg en verdils slabbedask som dela for politiets jobb. 

Du vil bare ha sannheten fram. Sannheten du har hrt fra s mange som var der, men som ingen vil hre p.

Dag etter dag samler du inn penger, ber om mirakler. Hper p sannhet. 

S kommer det fram at det er en konspirasjon. Sannheten ble undertrykt for beskytte bde politi og regjering. 

Til slutt sier dommeren, retten at du hadde rett. Uten skyld. Skylden var politiets. Det var uaktsom drap.

Som The Guardian skriver:

As the longest inquest in British legal history unfolded, a picture emerged of a callously negligent police force led by an inexperienced commander whose actions directly led to the deaths of 96 people


YNWA.

Det er lov felle en tre for de etterlatte som har sttt p i s mange r, og som endelig kan f ro. 

Vi kan ikke forst den smerten de har vrt gjennom, men vi skal ikke glemme. Og vi skal forst hvor viktig det er at noen stiller sprsml ved etablerte sannheter, prver se gjennom lgner og kikker bakerst i skapene. Enten det er politikere som tr, journalister som vil eller privatpersoner p en blogg. For at noen som i 1989 kan prve gjre det samme igjen, skjule sannheten for oppn egne ml vil skje igjen hvis vi ikke flger med. 

Justice for the 96.


 

Wayne Rooney spiller for erkerivalen til Liverpool FC. Han er fra Liverpool, men spilte for Everton. Han kan f avslutte dette, selv om fansen av laget hans klarte drite seg loddrett ut sist Liverpool var p besk

 

 

N er det nok lilla regn



Det er synd at noen dr relativt unge. Og det er alltid et sjokk hvis noen dr uventet. Enkelte mennesker har ogs gitt mer enn de har tatt fra livet, mens andre har ftt omtrent som fortjent. En del fr ikke som fortjent.

Prince hadde, basert p eksperter, en formue p rundt 2,5 milliarder norske kroner hvis man tok med alle eiendeler (inklusive rettighetene til sin egen musikk). Han ga ut storselgere, skrev superhits for seg selv og andre, spilte i noen forferdelige filmer og vrt et unikum. Og fikk som fortjent i penger, heder, re og omtale. Den br dden kom fort, raskt og uventet for hans svrt s dedikerte fans. Og var, som dden er, fullstendig ufortjent.

VG gjorde like gjerne forsiden helt lilla p sin dende papiravis. Ingenting har vrt strre. 



Ok. Det er stygt sammenligne, og kanskje var det ikke s mye annet melde for VG fredag 22.april fra grsdagens nyhetsbilde. Det at 200 gikk i Oddfjell drilling, eller at terror skremmer norske charterturister er muligens ikke like tabloid. Kanskje heller ikke at det er funnet nye dokumenter om Saudi Arabias involvering i 11.september (tre av de mest leste sakene p Nettavisen den 21.april). 

For Prince var stor. Hos musikkanmeldere og musikkeksperter av alle slag. For Prince var et musikalsk talent av de sjeldne. P sitt svake debutalbum spilte han alle instrumentene selv. Han fortjener og fortjente ros for sin utrolige kreativitet. Og som alle andre hyperkreative laget han mye, og mye rart. Spesielt de siste rene hvor musikken hans har blitt mer kreativ enn suksessfull.

Likevel, Prince er ikke poenget. Prince var genial, ekstremt musikalsk og har levert store bidrag til musikkhistorien.

Avstanden mellom folket og pressen, fagpersoner og kulturforkjempere har alltid vrt der. Og er naturlig. Likevel er det et poeng. 

Selv bruker jeg ofte uttrykket Oslo demens. Det er sykdommen oslofolk fr nr de glemmer at mesteparten av Norge er utenfor Oslo. Mesteparten av nordmenn elsker Bruce Springsteen, og har hrt noe av Prince. 

Uansett hvor mye det snakkes om Prince p Twitter eller i egen sosial krets. Hele fokuset stammer av sitte i speilrom, definere seg selv som resten. Som de andre. Jeg har sluttet lese blogger, derfor er blogger ut (blogging har aldri vrt strre). Ingen leser nettavisers forsider lenger siden jeg bruker Flipboard (ingen har lest flere nettaviser enn n, eller beskt forsider oftere). Det finnes ikke en person som ser liner TV lenger siden jeg streamer alt jeg vil ha (jo). 

S fr Prince ha meg unnskyldt om han har kommet til et sted hvor han fr med seg noe etter at dden har inntruffet. Han blir et eksempel p hvordan verden defineres ut fra snevre syn. 

For Eagles er strre i Norge enn det Prince er, og Glenn Frey dde i januar. Uten at det var bilder fra et hotell i California p forsiden av VG.

Men, fortjente Prince en hyllest? Utvilsomt. Bde n, da og fortsatt. Akkurat som Glenn Frey.


 

25 lgner foreldre forteller barn hele tiden



Vi er alle gode foreldre. Vi prver s godt vi kan, og selv om vi vet s godt at vi ikke burde lyve s gjr vi det ofte. Til de vi kanskje elsker mest av alle, vre barn.

Ernest Hemingway sa at lgn dreper kjrligheten, men for virkelig delegge den s burde man fortelle sannheten. Uansett om det er sant eller ei s er det noen lgner vi forteller barna. Hele tiden.

1. Mamma og pappa krangler ikke, vi er bare diskuterer.
Sannheten er at mamma og pappa krangler. Som bare det. Hva det hele begynte med og hvor det ender vet ingen.

2. Spis grnnsaker s vil du leve lenge
Hvem vet, snn egentlig? Det kan vre at vi alle dr snn helt plutselig. Dessverre.

3. Hvis du plukker deg i nesen s kan du bli syk
Nei, du blir ikke det. Voksne synes bare det er ekkelt at andre ser det. De gjr det selv.

4. Om du ikke kommer n s drar vi uten deg.
Ja, det er sannsynlig....

5. Jeg vet ikke hvor den leken er, den er nok borte
I spla. Endelig. Den brket noe grnnjvlig.

6. Du vil f som fortjent, vr snill mot andre s er verden snill mot deg
Slik er det ikke. Stort sett er verden ofte slem mot de som prver vre snille. Som de sier i The Long Kiss Godnight: Life is hard, get a helmet.

7. Du er unik
Vel, alle er egentlig det. Mest sannsynlig er ogs ditt barn nrmere gjennomsnittet.

8. Ikke prv lyv, jeg kan gjennomskue deg
Eksperter p avhr har ikke klart knekke sine egne barn i lgn, mest sannsynlig skjnner du ikke nr dine egne lyver

9. Om du ikke oppfrer deg kommer politiet
Mest sannsynlig vil de da hente mor eller far, og ikke deg...

10. Du kan ikke g til butikken alene fordi du kan bli pkjrt
Mest sannsynlig er din mor eller far s redde for noe de har lest p nyhetene at de ikke tenker p at stort sett gr alt bra. 

11. Slik gjorde aldri jeg nr jeg var liten
Vel, jo. Mest sannsynlig. Hvor kommer ellers genene fra?

12. Kanskje
Betyr nei i 99 av 100 tilfeller

13. Jeg kommer inn p soverommet om ett minutt
Barnet sovner snart likevel, ett minutt - en time, hvem bryr seg? Mor skal se Netflix.

14. Vi er ikke fulle, vi er glade
Dritings

15. Vi er snart framme
Snart er jo et relativt begrep, er det ikke?

16. Den var fin! Jeg tar den med p jobben!
For der er det strre resirkuleringskasse...

17. Penger har ikke noe si
Jo, det har det. Dessverre.

18. Ingen mammaerog pappaer ville skade sine egne barn
Vel, mamma og pappa prver stort sett la vre - men n skal det vel sies at det oftest er mammaer og pappaer som gjr ting som skader barn. 

19. Alle er egentlig snille
Nei, alle er dessverre ikke det. Noen er idioter og slemme.

20. Julenissen vet om du har vrt snill
Nei. Julenissen finnes ikke. 

21. Godteriet ble delagt i gr
Pappa spiste det opp...

22. Det finnes dessverre ikke batterier f kjpt til den leken
Joda, det gjr det... 

23. Hvis du fortsetter gjre den grimasen s blir du slik
Ikke det heller... 

24. Dyr vil bli spist. Det er derfor de er her. De elsker at vi har de til mat.
Alle barn vil egentlig bli vegeterianere

25. Det mamma og pappa gjorde i gr var trening.
Tja, man blir trent av det...

S fr vi heller trste oss med det Henrik Ibsen sa: love er til slutt lyve. 

Det er ikke mulig f suksess uten hardt arbeid



tte av ti av verdens rikeste har skapt sin egen rikdom. De to siste, brdrene Koch, startet med noe arv, men har skapt mesteparten av sin rikdom selv.

Hva er s likheten mellom folkene som er rikere enn du kan forestille deg?

Bill Gates startet Microsoft som 20-ring, og jobbet med selskapet dag og natt. Vel, nesten. 16 timer daglig jobbet han for 5 r, hvor han ogs sjekket all kode selv. Som 31-ring ble han tidenes yngste milliardr.

Den nest rikeste i verden, Amancio Ortega - mannen bak blant annet Zara. Han begynte som assistent for en skjortemaker hvor han lrte lage klr for hnd. Senere startet han en butikk hvor han selv stod og solgte varer hele dagen - Zara. Suksessen n er s stor at selskapet hans er verdt milliarder, basert p hardt arbeid og stor egeninnsats.

Investoren Warren Buffet er den tredje rikeste i verden. Han har selv sagt at hans jobb var hobbyen hans, og omvendt. Det lese aviser ble research, bker var bakgrunn og at arbeidsdagen ikke hadde noen start eller slutt.

Amazon-grnderen Jeff Bezos p fjerdeplass, en mann som tok med soveposen p jobb. 

Listen fortsetter p samme mte. Hardt arbeid, og mye av det. 

Albert Einstein sa det best:

Genius is 1% talent and 99% percent hard work...

Det er ekstremt mye sannhet i det. Suksess kommer fra jobbe hardt. 

Betyr det at man m jobbe hele tiden? Nei, men det betyr at skal man oppn den store suksessen m man glemme tte til fire. Kanskje jobber du fra ni til tre, men sitter p kvelden med prosjekter? Kanskje jobber du hele dagen? Det viktigste er at du jobber, faktisk fysisk p jobben eller med det du skal prve lse, oppn og fikse.

Det du ikke gjr er telle timer. Telle hvor lenge det er til du er ferdig. Gjr du det er du p feil hylle om mlet er stor suksess. Da br du skifte jobb fortere enn Northug skifter spor i spurten. Er lnningsdag og arbeidsslutt hydepunktene p jobben br du styre deg selv et helt annet sted. 

MEN - skal du f suksess i en jobb, i din egen bedrift vet du stort sett ikke hva klokka er. Fordi du har det gy.

Gr du inn i en jobb for bygge en karriere s er ikke veien g gjennom timelister og avspasering. Det er gjennom at du jobber med noe du synes er s morsomt, s interessant og s bra at det blir en del av deg. Timene betyr ikke s mye. Du kan ikke si deg ferdig fr du er ferdig. Innovasjon, nyskapning, utvikling og suksess har ingen klokke. 

Grndere fr suksess fordi de lever, puster, er sin egen bedrift. S er det mange gode argumenter for at grndere i Norge har et drlig utgangspunkt, men det er en annen skl (dog en viktig en). 

leve sitt eget prosjekt kan man ogs gjre i strre bedrifter, og den ekstra innsatsen vil nesten alltid uten unntak lnne seg.

Mange tror det betyr at alt skal ofres, og at familien skal komme som nummer to. Slik m det ikke vre. Jeff Bezos, mannen bak Amazon, sier for eksempel at han aldri har mter p morgenen s han kan rekke ha ekstra lang frokost med familien (det hrer med til historien at han sjeldent legger seg etter 22.00 ogs). Balansen er der, men noe m ofres. Kanskje blir det ikke s mange jenteturer til New York, fotballkamper p puben med gutta eller tv-serier p Netflix. Kanskje blir det litt mer faglitteratur enn den siste romanen til Tom Egeland. 

Balansen er viktig, men innsats og hardt arbeid betyr som regel avkastning s lenge du jobber med det som er riktig og har den ene talentprosenten der et sted.

Selv sier jeg ofte at arbeidstid ikke er det viktigste for meg, men hva som blir gjort. For det er ingen som skaper suksess ved telle timer, men det er heller ingen som fr suksess uten jobbe hardt. 

Selveste Jrgen Klopp, Dejan Lovren, hjertebank og smertehelvete


 

Fotball er en sosial idrett p sitt beste. Man lever med tusenvis av andre. Oppturer og nedturer.

For mange av oss er likevel fotball oftest noe som nytes litt mer alene. Kanskje p et eget rom i et hus med hodetelefoner foran en skjerm, eller i kjelleren med et par egne l.

Denne torsdagen satt jeg alene med hodetelefoner med Liverpool-Dortmund p skjermen. Kvartfinale Europa League. 

Liverpool hadde med seg smtt utrolige 1-1 fra bortebanen.

S begynte marerittet. Etter fem minutter laget mannen som Liverpool prvde s hardt kjpe ml. Henrikh Mkhitaryan. Ok, greit, hvis Liverpool n scorer er det uavgjort og like langt.

Setter meg ned igjen. Hper.

9 minutter. 0-2. Drmmespissen Pierre-Emerick Aubameyang.

Satan i svarteste.

Umulig.

Rett og slett umulig.

S snur det noe i Liverpool. Man prver hardere. Jeg velger sitte litt til, men fikler litt med telefonen. Pause.

Skal jeg vre sosial med resten av familien? Skal jeg se mer?

M se mer. Har vrt her fr. Istanbul. Stod i pausa p stadion og sa jeg ville tilbake til hotellet. Ble overtalt. 

1-2 Divock Origi. Nydelig pasning fra Can. 

Hp? Nja, kan i hvert fall sitte her. 

Forbanna Marco Reus. Han er s sinnsvakt god. 1-3. Ferdig med det. 57 minutter. Umulig. M lage tre ml. 

Lukker datamaskinen. Slr av. Sjekker om jeg heller skal spille litt Quantum Break p Xbox One. F ut skuffelsen.

Nei, hva om det skjer noe som jeg m diskutere i lunsjen i morgen? Liverpool har ikke sjanse, men m lete etter halmstr til diskusjonen p lunsjrommet.

Coutinho. Ja, der var den. Puh. Nr vi gr ut n kan jeg snakke om mlet til Coutinho og neste sesong. Alltid neste sesong. Da blir han enda bedre, og Klopp kommer til f orden p sakene. Jepp...

78 minutter. Forbanna cornere. Blir aldri ml. Cornere er et innlegg alle forvent... vent n.. SAAAAKHO!

Hahahaha. Vi gr ut med 3-3 hjemme. Sren for et kult comeback. Ja, n kan man g ut av Europa League med hodet hevet. Dortmund er et strlende lag.

Dejan Lovren.

Selveste Dejan Lovren som har brukt hele uka p krangle med landslaget. Utskjelte Dejan Lovren. Forbanna Dejan Lovren.

Skal ikke vre mulig. Jrgen Klopp, du bist so schn. Smertehelvete med hjertebank i litt over nitti minutter er over. Fra fotballhelvete til fotballhimmel. 

Alene. Med tusenvis av andre. Fotball er en sosial sport. Selv foran streamen fra Dplay. Rock'n roll football. Metal. YNWA.

S kan alle de som ikke skjnner. Som ikke forstr. Som rister p hodet nr du hopper alene i stua bare ha det s godt. Dere vet ikke hvor deilig det er. Hvor vondt det kan vre. Hvor mange vi er. 

Vi har blitt maskiner i Nirvana

Businessman sleeping on monitor of computer on gray background

 

Sannheten p boks. Vi fr hver dag sannheten filtrert ut gjennom algoritmer laget i California. Datamaskinene bestemmer hva som er best, hva du br se p og hva du br like. P boksen vr.

Smarte telefoner, brbare motetilbehr med epler p, stasjonre skjermer og halvdumme klokker. Bokser. Ting som fr tiden til g.

Har du drlig karma s kommer ikke din viktige oppdatering fram. Du har brutt en regel p side 17 du ikke visste fantes mens du fikk tilpasset annonse for hrtap fordi du for fire dager siden skrev at Gary McAllister var skalla i en lukket gruppe p sosialt medie. Lukket for alle utenom eieren av det sosiale mediet som brukte ditt innlegg for tilpasse annonsene.

Er du blakk gjetter skemotoren din det fr du fr tenkt deg om, og skjnnhet tilpasses gjennom filterne p bildetjenesten. Lrdagskvelden er basert p dine anbefalinger av din nye tv-hverdag som du nyter med hodetelefoner alene. 

S mter du tilfeldigvis den du bor sammen med p vei til toalettet.

- Har du sett den serien?
- Nei, er den p Netflix?
- Ja
- Da skal jeg se den i morgen.

Svnlse netter sls ihjel med et nytt niv hvor du setter godteri sammen i en rekke. Ved hjelp av riktig filter p videobeskjed-tjenesten blir du alle pikers drm.

Det tar 56 sekunder fra vi fr tenkt p et riff til Aiello har spilt det p musikktjenesten vr.

Vi ser ikke TV. Papiraviser er dde. Radio er digitalt, og vi hrer helst p musikken vi bestemmer selv. Nettavisene leser du hvis noen av dine venner har delt en artikkel de er stolte av ha lest.

Sirklene vi gr i blir mindre, og mindre. Vi diskuterer bare med de algoritmene velger vi skal diskutere med, og med stadig frre. 


Vi har ftt det som vi vil.

Kan det vre ndvendig vre s sint?



 

Ryktene skal ha det til at hvis du drar troll ut i sola s sprekker de, men om kommentartrollene gjr det tror jeg de mest lrde fortsatt strides om. For yeblikket virker det som om det man er enig om p Twitter er at debatten br knebles, men... er det s lurt?

For vinner man en kamp ved kneble en debatt? 

Ser man p argumentasjonsteknikken som blir brukt i kommentarfelt, p Facebook og diverse andre kanaler s er det hinsides enhver Blindern-fornuft. Det er jo ikke slik man debatterer i dannede kretser.

Dagbladet har tatt skrittet med stenge sitt kommentarfelt, Nettavisens kommentarfelt har blitt parodiert p heltnormalt og Hadja Tajik ble sjikanert hos VG. En av Norges strste bloggere fr bde hets og mye annet i sitt kommentarfelt

Er det ikke bare styggedom? Hvorfor skal man la folk f lov til skrive direkte i en debatt?

For noen r siden var jeg lokalpolitiker i en liten norsk kommune. Der stod jeg p stand for snakke om mitt partis politikk. Rundt halvparten av alle jeg mtte uttrykte nyaktig de samme tingene som i kommentarfeltet, men med datidens problematikk og noe mer hets mot byfolk rent generelt. Forskjellen var at de ble mtt med debatt, med argumentasjon og med vidsyn mot trangsyn. Noen f ganger skiftet noen f standpunkt.

Er det virkelig noen som tror at trollene slutter vre troll fordi de tvinges inn p en smalere vei, i egen hule med bare likesinnende? Er det slik at hvis du stenger alle troll inne i en lstue s vil de komme ut av det etter en god debatt og faktisk finne ut at neida, NRK er ikke styrt av venstreorienterte radikale kommunister med en agenda om overvke alle nordmenn? 

lukke ret for debatt fordi det er vanskelig. ikke st for noe fordi de p andre siden mener noe s sterkt er falliterklring. Det skal vre lov debattere, og ha en annen mening i et demokrati. Og det m vre lov.

Det ikke ta meninger p alvor er en sykdom, og en sykdom som sprer seg mer enn varme hvetebrd. For mange meninger sier vi at det ikke er lov til ha. S ender vi opp med godta at fakta diskuteres istedet. For vi tler mye mer en debatt om vaksine. DEBATT? VG har som hovedlykt i en slags debatt om vaksine sttt foran for la folk mene og diskutere, men heldigvis har en oppegende fyr p omrdet - Gunnar Tjomlid tatt daskehnden fatt p det

Men det er greit. Det er greit at vi lar sykdommer som er utryddet komme tilbake, og lar folk debattere fordi de mener s oppriktig at vaksinen medfrer bde overvkning og det ene og det andre. 

Fordi det argumenteres s fint, s godt og gjerne i fotformsko.

Noen meninger, som er riv ruskende gale og stikk i strid med fakta, er alts greie. Da kan vi diskutere, og debattere. Og pne opp for "et annet syn"... 

Andre meninger, som er meninger - dog p tvers av hva de fleste noen gang vil mene - er det ikke.

For er du skeptisk til islam er du nok rasist. (Hva med alle de som er skeptisk til kristendom?)

For er du skeptisk til innvandring er du nok fremmedhater. (Hva om du bare er proteksjonistisk for konomien? (Slik som alle som sa Nei til EU i ren egoisme?))

Ved alltid g lengst unna i en debatt kommer vi ikke nrmere en lsning. Det frste er forst, skjnne og prve se hvor argumentet kommer fra. 

Noen er sinte, men sinne brytes ikke ned av at ingen svarer. 

Det brytes ned av at noen svarer. Og argumenterer. Forstr, men forklarer.

Og ikke gir opp.

Ta kommentarfeltene tilbake. N.

Og, ja, noen ganger kan det vre ndvendig bli sint ogs. 

Hva er det med Donald Trump?

Korrektert: Eksperter

Da Donald Trump annonserte sitt presidentkandidatur var ekspertene raske til avskrive. 

- Ledelsen vil ikke vedvare. Mange av de som oppgir ville stemme p Trump vil trolig endre mening. Han vinner ikke, men det er gy s lenge det varer sa Are Flaten, redaktr i amerikanskpolitikk.no til VG i juli 2015.

Flaten var ikke alene. Han kan ikke vinne, han har ikke en eneste sjanse, moro s lenge det varer, bare et PR-stunt... 

Hvorfor bommer ekspertene s utrolig hver gang noe annerledes kommer p banen? Nr MDG str til valg i Oslo, nr Trump kommer i USA eller Sverigedemokratene kommer i Sverige? Alt utenfor normalen gr ikke inne i modellene.

Problemet til ekspertene er at verden har forandret seg. 

Meningsmlingene mler fortsatt slik man gjorde fr. 

Modellene tar ikke hensyn til reach og effekt i sosiale medier. 

Og s glemmer man hvordan verden i dag fungerer. Alt er gjennomsiktig, og alt blir delt. De ekstreme topp 10-listene likes, deles og oppmerksomhet kan skaffes p alle mulige mter. Det hjelper ikke at Donald Trump ikke har en partiorganisasjon. Han har Twitter. Det hjelper ikke at MDG ikke har et helt partiprogram, de har de 10 sakene du ikke vil tro at det mener, og spesielt nummer 9 vil sjokkere deg! 

Det som ikke kan konsumeres enkelt, greit og raskt blir fortere oversett om det ikke er tilpasset nok, og veldig f tilpasser. De fleste kommer med samme lsning som fr, bare p elektrisitet. De glemmer.

Hverdagen er on-demand p Netflix, den er ikke reklamepauser p TV 2. Det er ikke papiraviser, det er nettsider. Det er ikke p butikkhjrnet diskusjonen skjer nr vi hjembestiller maten, det er p Facebook.

Partiene, politikerne og meningsbrerne som skjnner dette vinner. Ingen var bedre enn MDG p sosiale medier og nett fr kommunevalget sist. Ingen er bedre enn Trump n. Samme hva du mener om innholdet. Trump snakker digitalt, han snakker i overskrifter og ferdige sitater. Han gjr det enkelt, greit og rett fram. 

N er ikke dette noe unikt for politikere. Det samme skjer ogs for merkevarer og produkter. De som flger med, blir digitale og rlige i sin kommunikasjon vinner. (S kan det diskuteres hvor rlig Trump er, og hvor mye han sier for oppmerksomhet siden han skifter mening oftere enn man vanligvis skifter truser).

Prver man seg p noen smlgner eller for den sakens skyld prver vre for kjedelig i kommunikasjonen s taper man. For ekspertene vil ta feil igjen hvis man ikke tar hensyn til en mlgruppe som oftere er p Snapchat enn ser TV, som leser en blogg fr et magasin eller er p Spotify oftere enn man hrer p radio. Og, nei, det er ikke de "unge" - det er alle. Det er slike som meg p 40 og noe, og det er de p 20 og noe og det er min mor som er pensjonist.

Ikke hr p ekspertene. Se p deg selv. For hvis du ikke kommuniserer der mlgruppen din er vinner Trump, eller den nye merkevaren som faktisk gjr det.

PS! Eller som Frida p 7 r sa: Hvem er han dusten Donald som er overalt p Facebook? Er du overalt blir du sett, hrt og likt av mange nok.

Det er stygt lyve, Rune

Det er ikke lurt lyve for sine kunder. I lengden s fr man s lang nese av det. Foto: Paul Weaver

UKORREKTUR: DNB

Denne ukens avslringer i Aftenposten om storstilt bruk av skatteparadiser er sjokkerende ikke overraskende nok for meg. Avslringene er bra, riktige og p sin plass. Det er et godt stykke arbeid som er lagt ned av journalistene i hele verden (dog er det strre fisk som steker enn en norsk bank).

I annerledeslandet Norge har vi fokusert p at banken DNB har drevet med bankvirksomhet mot skatteparadis. Det er noe av det minst sjokkerende og overraskende.

Les ogs: Skatteparadis er et velkjent triks

Dessverre er det heller ikke overraskende at lederen i den strste banken i Norge, den gode vennen til Jens Stoltenberg bruker et velkjent triks fra kundefilosofien fra tidlig i forrige rhundre den gang kunder var et ndvendig onde.

Rune Bjerke visste ikke om hva som skjedde i Luxembourg. Det visste heller ikke styrelederen i DNB Luxembourg. 

Husk at DNB ikke har gjort noe ulovlig etter norsk lov, men det Rune og Tom gjr n fles som at noen lyver. Det er noe av det farligste som finnes i en moderne, mer eller mindre gjennomsiktig kundeverden.

For jeg som kunde av DNB tror ikke p at en styreleder ikke vet hva banken driver med, eller at Rune Bjerke sitter i et glasstrn hvor han kun melder vret p sin blogg i ny og ne hvis det blser opp til storm. Eller, jeg hper i hvert fall at de flger med og vet hva som skjer.

I en moderne kundeorientert verden m selskaper ta sitt samfunnsansvar ogs, og vre rlige med sine kunder. Slik DNB ikke var da de solgte spareprodukter, og ble dmt i Hyesterett. Eller da Finanstilsynet ga de kritikk for salg av aksjefond, og Forbrukerombudet har gtt til massesksml. Bjerke mener det er saker fra en mrk, mrk fortid. 

Til Aftenposten sier han flgende:

- De representerer bitre erfaringer fra fortiden. De fleste av de sakene er heldigvis gamle, og de er ryddet opp i.

Rune Bjerke ble konserndirektr i DNB i 2007. Spareproduktene ble solgt fr hans tid. Han skal f rett i det. Det han har gjort er doble rentemarginen, alts hvor mye penger DNB tjener p ln. Eller mars 2015 da Forbrukerombudet mente at gebyrene til DNB var ulovlige. Alle kan drive med urent trav i ny og ne.

Jeg er enig i at fortid er et relativt begrep, Rune.

Det jeg ikke tror p som kunde er at du forteller sannheten nr du sier at du ikke visste. Selvflgelig visste du eller burde ha visst fra der jeg str og hadde du sagt at "Ja, vi tilbd dette som alle andre banker ogs tilbyr til store kunder" s hadde jeg trukket p skuldrene, gtt videre og kost meg med det.

Derimot lever vi n i en verden hvor vi stiller krav til merkevarene. Hvor vi vil at det skal vre litt sjel, litt mening og litt rlighet. Eller mye av det sist. Og i en verden hvor bankene spiller seg selv ut av banen er det nettopp trygghet og rlighet vi betaler gebyrer og gir bankene rentemarginer for. Vi er ndt til stole p dere. 

Du skal ikke lyve, Rune. S kan det vre at du sier nei, jeg gjr ei.

S bann da p at det er sant, Rune. For n tror jeg ikke p deg. Og hvis kundene ikke tror p banken, hva har vi igjen da? Vipps?

Dette vet nettet om deg

Laptop computer being watched in the office by a security camera concept for big brother surveillance or internet computer security
Du blir overvket, og det synes du er helt greit. Du har sagt ja til det. Flere ganger.
 

Ukorrektert: Datasikkerhet

Med bakgrunn i avslringene rundt Panama-papirene er det all grunn til ta en lang kikk p datasikkerhet, og dine data. Du har selvflgelig ingenting skjule, du heller. Eller? Du kan starte med lese Brd Standal og Den siste avslringen hos Dagbladet hvis du lurer p hvor viktig det er at data kan skjules. Hvis du er enig i akkurat det kan du begynne kikke p dine egne data. Du som ikke har noen ting skjule.

De som oppgir viktig frihet for oppn kortsiktig sikkerhet, fortjener verken frihet eller sikkerhet.
- Benjamin Franklin

Privatliv er ikke lenger en sosial norm
- Mark Zuckerberg

Oppgir man frihet ved ikke verne om eget privatliv? Nei, ikke i et velfungerende demokrati. Slik som Norge. Eller hvor lenge siden var det at staten i Norge overvket sine egne borgere sa du? Det var i 2015. 

Det skal selvflgelig litt til for overvke oss, man m ha... vel, Facebook.

Folk som liker Justin Bieber
Bde Thomas Moen og Carina Dahl liker Justin Bieber. Noe som kun sosialt er uakseptabelt i de innerste kretser av folk som m mislike populrmusikk av prinsipp.

Det er uhorvelig mye informasjon du kan finne om mennesker, om deg og andre p Facebook.

Lyst til vite hvem som jobber i kommunen, hvem som jobber i DNB eller hvem som jobber i Politiet, hren? Ikke noe problem, bruk bare sket p Facebook. "People who work at... "  - det er bare prve seg fram for bli sjokkert over hvor mye Facebook vet om deg, dine og de du ikke kjenner. Og som du superenkelt kan finne. 



 

Lyst til finne folk som lever i et pent forhold? Det kan du ogs ske etter. Dataene er enorme, og Facebook har mer data enn noen norsk aktr har lov til ha. Nr norske merkevarer kjper annonser p Facebook for treffe deg med analklekrem er det uhorvelig med segmenteringsmuligheter, alts utvalgskriterier. Et lite utvalg:

1. Alle tingene du har fortalt (navn, alder, kjnn, om du har barn, hvor du bor, hvor du jobber, skoler du har gtt p)

2. Hva du gjr p Facebook, hva du liker og hvor du har sjekket inn (eksempelvis kan man kjpe annonser mot folk som ofte er utenlands i helgene, eller som har "beskt Thailand flere ganger de siste tolv mnedene.2

3. Hva du gjr p andre nettsider enn Facebook. For Facebook leser din netthistorikk for gi deg annonser p egen side.

Du kan finne ut hva Facebook vet om deg relativt enkelt. Klikk p en annonse oppe i hyre hjrne, den omvende trekanten.



Klikk s p Why am I seeing this? Klikk p Manage Your Ad Preferences. Da fr du opp en lang liste med gruppene du er med i.



Du kan s se hvorfor Facebook har plassert deg i grupper. Ikke overraskende har mine cookies, surfehistorikken min og alt annet jeg gjr indikert at jeg liker Star Wars (jeg elsker Star Wars).

Du kan g langt ned i dataene for finne utrolig mye du nok ikke helt vil at Facebook, og annonsrer, skal vite om deg. 

Hvis du ikke vil at et amerikansk selskap under amerikansk lov som bryter norsk lov med hvor mye data de selger om deg (Facebook vil hevde de ikke gjr det siden de er utenfor Norge, men noen kjper av dem og noen gjr noe som er utenfor hva norske tilsyn mener er ok). 

Klikk p lsen verst til hyre, velg More settings og klikk p Ads. Der kan du velge hva du vil skal styre annonsene du ser.

Du kan for vrig laste ned alle dine data fra Facebook ogs, for se hva de vet om deg.

Da jeg testet dette tok det 8 minutter for Facebook samle dataene som ble p en fil p 140mb. Til sammenligning er et normalt word-dokument p 49kb, og selv om det er noen bilder og annet er det uhorvelig mengder med gamle meldinger, samtaler og mye annet... 

Og det er bare en? Hva med Google? Twitter? Snapchat? LinkedIn? 

Vi er som sauer, og eller lemen. Kall det hva du vil. Vi lper etter og flger ting blindt. Vi sier ja til avtaler fra amerikanske leverandrer p hundrevis av sider, vi leier musikken vr av Apple og lar de stenge oss ute hvis vi bytter skjerm p telefonen. 

Vi, jeg ogs, fr som fortjent. Fordi vi er dummere enn vi burde vre.

Stakkars Oslo


Korrektert : Oslo (men egentlig resten av Norge) 

Stakkars stakkars stakkars stakkars stakkars
Lille store Oslo by
Prver absolutt alt for vise
Verden at den er en verdensby


Oslo og Raymond Johansen er p mange mter to av det samme. Prver s hardt vre litt mer enn det man egentlig er. Sjarmerende, men noen ganger litt stakkarslig.

Som Johansen har Oslo en del drlige venner, og mange fiender. Det er liksom kult og tft hvis du er fra nordafor Sinsenskrysset mobbe Oslo. Oslo er et hl. Oslo fortjener ingenting (i hvert fall ikke OL, det burde vi arrangere i en by som absolutt ikke har infrastrukturen til klare det). Alle snakker arabisk i Oslo. 

Og s ler vi litt av Miljpartiet De Gale. I Oslo. 

Ikke s mye i alle de andre stedene som MDG er med p styre. Det er ikke s gy.

S ler vi mye av Raymond Johansen som prver absolutt alt han kan for vise verden at han er en verdensmann. En slags statsminister skal du vite. For Oslo.

Stakkars stakkars stakkars stakkars stakkars
Lille store Oslo by
Hvor mange skal f lov til
Forske seg bygge deg p ny


Det bygges mye i Oslo, og etter at Oslo ikke fikk OL ble det likevel bygget mange idrettsanlegg. Nei, vent... Ok, men museum skal vi ha. Nasjonalmuseum. Bare at alle utenfor Oslo m syte over hvor dyrt det er, hvor mye det koster - og at det skal vre i Oslo.

Kan vi ikke legge nasjonalmuseet et annet sted enn i hovedstaden? Hva med i Namsos?

Pstand: Det er bare/masse krim og vold i Oslo
I 2015 ble det registrert 68 089 anmeldelser. En nedgang p nesten ni prosent, og lavest p 13 r. Det er frre lovbrytere som er unge enn noen gang. 

S fr det vre at Daily Mail mener at Oslo er "no longer an everyday city" eller at byen til stadighet dras fram som en av de kuleste i Europa.

Det har ingenting si s lenge Oslo har en ordfrer som stemte mot parkeringsplass for ordfreren (eller at ordfreren skulle betale for den). I opposisjon, alts. Eller, det er et poeng. Glem det.

For Raymond Johansen, som er like mye en tradisjonell Arbeiderpartimann som jeg er god bonde, vil merke det som s mange andre har merket det fr i kongestolen sin: Det er ikke kult like Oslo. Helst s skal ikke Oslo f noe srlig. I hvert fall fra bnda. For de er det mange av i Norge. 

Oslofolk har nemlig en rar sykdom. Den heter Oslo demens. Sykdommens sympton er at man glemmer at mesteparten av Norge er utenfor Oslo, i hvert fall rent geografisk. Det betyr at kraftsosialisten som ble voksen i Arbeiderpartiet og syntes makt var srdeles interessant m smiske med sm steder som Ytre Enebakk, Bergen, Fevik og Torsken kommune for at de ikke skal sette stopper for at Oslo kan bli enda bedre. For i valgordningen i Norge teller nemlig 1 person ett poeng mens hver kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Det betyr at ved sist valg hadde Finnmark 5 mandater mens Oslo hadde 19. Det bor 75 207 mennesker i Finnmark. I Oslo bor det cirka 625 000. Det str 15 000 mennesker bak hvert mandat fra Finnmark p Stortinget, mens det str 32 894 bak hvert mandat fra Oslo (som har 19). Det vil si at hver stemme i Finnmark er dobbelt s viktig som hver stemme i Oslo. I Norge.

S da m Raymond ta sjfr-Audien sin og innfre bilfrie dager, flere sykkelstier, kjttfrie mandager og mye annet sammen med MDG mens man gjr alle sykehjem offentlige uten effekt for de eldre uten kunne drmme om mer penger til den klart strste byen i Norge. 

... men til tross for utgangspunktet klarer Oslo seg srdeles bra, og er en utrolig by bo i. Som innflytter, som faktisk bor bittelitt nord for Sinsenkrysset fortsatt, s kan det skrives under p. For deLillos tar feil og har rett. Turister kan dra til Jotunheimen, men br unng Bergen hvis de ikke liker regn. Men jeg vil vre i Oslo.

For her det mye som skjer her. Og s har vi en keiser som ikke fikk lov til bruke klr!

S hvis du er turist
Dra heller til Bergen
Eller Jotunheimen
Men jeg m vre her
For her er mye som skjer
Som ikke skjer der


Oslo er n den beste byen i Skandinavia. Svensker flytter til Oslo for jobbe, og flytter ikke hjem igjen selv om kronekursen p svenske lire delegger selvbildet til selv den tffeste bonde som handler p H&M, Lagerhaus og Ikea. I Oslo. 

Kbenhavn kan ha sine lave alkoholpriser og rde plser. Stockholm sitt Stureplan. Oslo har Grnerlkka og snart en av de kuleste "waterfrontene" i verden. 

PS! Siden vi liker sammenligne oss med andre. Under er grafen for arbeidsledighet i Norge, Sverige og Danmark.

Hva fan mener dere med hen, Sverige?


Bilde: Svensk hen foran Malm. Absolutt ikke tilfeldig bildebruk. Kjr debatt.

Korrektert: Sverige

Svenskene har styrt sitt eget land s inn mot den politiske korrekte midten at ytterpunktene blir det klareste vannet i Finland. Det startet ikke med hen-debatten som fikk sitt hydepunkt i 2013 da det ble tatt inn i ordlisten hos vr politiske korrekte bror, men det er muligens et forelpig lavmlspunkt.

Ikke at noen velger se bort fra naturens skille mellom to kjnn. Lufta er for alle. Hvis du vil kalle alle menn for manser eller kalle alle kuer og okser for samlebegrepet mm s er det greit for meg.

Det at det er en stor debatt, og at Institut fr sprk och folkminnen gjr det til en greie, og drar det inn i den offisielle ordlisten. Det er et poeng. 

Hen er alts et kjnnsnytralt pronomen som brukes istedenfor hun eller han. Bakgrunnen kommer fra Finland, som ikke har grammatiske kjnn (finsk er for vrig et finsk-ugrisk sprk. De andre sprkene i samme familie er for vrig ungarsk, estisk, amri , syrjensk og nordsamisk). Alts et lneord. Samma det, vi lner ord fra hverandre hele tiden. Kuk er visstnok egentlig svensk, men de sier det sikkert ikke lenger.

Den moderne diskusjonen om ordet oppstod da det feministiske magasinet Ful ikke lenge ville vre med p at det var to kjnn, eller tokjnnsmodellen som de kaller det. En modell som enten er naturlig laget, utviklet eller skapt av en eller annen overnaturlig skikkelse (en gud, alts). Uansett, det er lov til tro p hva man vil ogs.

La meg f invitere en svenske inn i argumentasjonen. Jonathan Friedman var sosialantropolog ved Universitetet i Lund. Etter en konflikt i 2008 ble arbeidsforholdet der avsluttet. Han sa flgende:

- r det ett problem i Frankrike skriver folk bcker om det. I Sverige pratar man inte om det fr det r pinsamt: man kan prata om pengar, men aldrig om den ekonomiska krisen, att pengarna frsvinner. I stllet pratar man om kvalitetsutveckling sa han til Lundagard i 2008.

Kritikken har fortsatt fra amerikanske Friedman og hans svenske kone p bloggen Avvikandelandet. De har blit kalt rasister, naive og at de har et fullstendig urealistisk perspektiv p innvandring. Blant annet. Mest av alt at de mangler folkeskikk i debatten.

Noe man heller ikke snakker om i Sverige. professor Pirjo Lahdenper sa i 2014 til Utrop flgende:

- Bare se p rektorene rundt om p Sveriges sentra for voksenopplring. Tilsynelatende har de ingen utfordringer. Det er jo merkelig! Men gr man litt under overflaten, viser det seg at de ikke snakker om utfordringene fordi de er redde. Sverige er et samfunn der visse saker ikke diskuteres. Jeg kaller det et samfunnet preget av rdsla och tystnad, frykt og fortiing

Er det slik at Sverige ikke vil debattere? Vil de helst kjre midt i veien, slippe velge mellom han og henne?

I 2006 skrev lederskribenten i Dagens Nyheter flgende:

'Politiskt inkorrekt' har blivit en form av berm i vrt psttt instngda debattklimat, syftande p sjlvstndigt tnkande i form av till exempel negervitsar och blondinskmt. Avsikten med PK-begreppet r i grunden att legitimera cynism; jag tror inte p vxthuseffektjmstlldhetbistnd, minoriteters rttigheter, sociala reformer, Amnesty ochLkare utan grnser allts r jag lite tuffare. (klipt rett ut fra Wikipedia, s lenkene fr du med gratis).

Kulturredaktr Sarah Srheim i Aftenposten skriver dette i 2015:

Det er en besynderlig velse g inn den delen av svensk debatt som handler om kjnn og kultur. Selv om sprket og referansene er nrmest de samme som vre, oppleves den som totalt fremmedgjrende. P den ene siden preges ordskiftet av en nrmest lammende konsensus eller politisk korrekthet, samtidig som aggresjonsnivet er overraskende hyt. Hvordan havnet de her? En mulig forklaring kan vre at den svenske offentligheten fungerer som et eneste stort ekkokammer, der de korrekte meningene stadig gjentas og forsterker hverandre, uten at de blir motsagt og urfordret

Det er farlig vre uenig i Sverige. Det er farlig ha en mening som kan tolkes. Er man kritisk til innvandring er man rasist, er man opptatt av at menn skal f lov til like jakt s er man anti-feminist (enhver oppegende tjottleik vet at kvinner ogs kan like jakt og menn hate jakt, slik som undertegnende). Det er ikke rart svenskene liker Skavlan, og omtaler det som et debattprogram. Det at programlederen snakker mest om seg selv m passe den svenske folkesjela godt.

Bakgrunnen for denne aggresjonen var en enkel samtale med en svenske i Stockholm. Jeg snakket om mine tvillinger som den ene elsker rosa og den andre Spider-Man. Han jeg snakker med (jeg sier han, men det kan ha vrt en hen) sier flgende:

- Jg likar bst att leka med Lego med hen.

HEN? HEN? Hva faen mener du? Har du en datter eller en snn, eller har du ikke sjekket? Vel, jeg sa ikke det - men jeg klarte ikke dy meg likevel: Jeg spurte om hen satt eller stod nr hen tisset.

- I min familj sitter vi alla..

Big fuckin' wohoo. Whatever. Det kan de f lov til. Folk er folk, og folk er utrolig forskjellige. Det at folk skal tvinges ned i et politisk korrekt system er skille ut forskjeller, ppeke dem og sette skelyset p dem. Det er fjerne muligheten til vre individ, det er en kamp for f flest mulig til ta den samme MAO-uniformen p seg hver morgen. I et samfunn hvor alle er like er det vre ulik problemet.

Denis Leary sa det best: Shut the fuck up.

Hvorfor er dette et poeng i Norge? Den svenske politiske korrektheten begynner snike seg inn her. Sakte, men sikkert skal vi inn i samme formen. Ovnene er klare, og krana er skrudd p fullt. Vi smelter sammen. Slutt med det. Det er et fritt liv, og det br det fortsatt vre.

Alle m ha samme forutsetninger. Samme muligheter og mest mulig likt utgangspunkt. Men vi er ikke hen, og det er lov til ppeke bjelkene i samfunnets yne. Hvis ikke dr vi av flisene.

Inntil videre: Shut the fuck up, Sweden.