hits

Blogg

Hva skjer når Facebook nå skrur av for firmaer og medier?

 

 

 

Istanbul, Turkey - January 13, 2016: Person holding a brand new Apple iPhone 6s with Facebook profile on the screen. Facebook is a social media online service for microblogging and networking, founded in February 4, 2004.Facebook gjør enorme forandringer på sin plattform. Skal vi tro det amerikanske selskapet er målet å skape mer "meningsfulle interaksjoner," det Mark Zuckerberg selv sier Facebook ble laget for.

Han har sannsynligvis lyst til å glemme at det Facebook kanskje ble laget for var et noe mindre edelt mål, men det er lov å ombestemme seg som det heter.

Det Facebook gjør er å forandre det slik at det vennene dine deler vil bli mye viktigere enn hva for eksempel Nettavisen eller NRK deler. Du vil mye oftere se innlegg som dine venner har likt, kommentert og likt, videoer som de har delt eller gitt en eller annen tilbakemelding på. Eventuelt ting du deler på messenger.

Facebook selv sier det vil bli mye mindre innhold fra merkevarer, publisister (slik som Nettavisen) og kjendiser. 

I praksis blir det altså slik at din Facebook i større grad blir din vennekrets. Hvis en venn av deg deler noe, som kan være nyheter, så regnes det som mye mer relevant enn om mange mennesker du ikke kjenner har kommentert på en side du liker. Mindre adventskalendere med lik, del og kommentarer og flere bilder fra barselsgruppa.

Mange merkevarer og leverandører av innhold har bygget opp mye av sin markedsføring rundt sine egne pages. Det vil bli mye vanskeligere framover. Siden Facebook sier det selv er det ingen hypotese eller mening, men et meget sannsynlig faktum. I 2016 skrev jeg bloggposten "Det er livsfarlig å stole på Facebook," som en slags oppfølger til 14 grunner for at Facebook er livsfarlig for din bedrift. Bakgrunnen for den veldig tabloide tittelen var blant annet dette punktet oppsummert: Facebook er mest opptatt av Facebook, og hva Facebook tjener mest på. Det er selvfølgelig ikke noe feil eller galt, selskapet er børsnotert og skal ha en avkastning. Så lenge du styrer etter det, og ikke er avhengig av Facebook for distribusjon eller forretningsmodell så går det nok bra.

For andre kan denne omleggingen være veldig krevende, vanskelig og ødeleggende. 

1. Mer av det du gjør som bedrift eller publisist (eller kjendis) må gjøres ved å betale for det

2. Andre plattformer, og distribusjonskanaler må bli viktigere og mer sentrale

3. Du må satse mye hardere på engasjement, og at andre deler ditt innhold. Innholdet må engasjere så mye at andre vil dele det.

Om dette betyr at boblene blir større blir en interessant diskusjon. For deg som bruker av Facebook vil du få mer av hva dine venner gjør og mindre generelle ting. Det betyr at du må selv oppsøke aviser, kjendiser eller merkevarer for å få den informasjonen du trenger på andre plattformer. Samtidig kan det bli vanskeligere å komme fram med meninger som er annerledes enn resten av venneflokken. Der slikt innhold kunne komme lettere fram gjennom mediekaneler eller informasjonskaneler tidligere vil det nå bli trangere nåløye. Hvis dine venner mener det er bedre med barnedødlighet enn vaksiner for eksempel så blir det vanskeligere å finne annen informasjon. Fordi dine venner liker og deler det man faktisk liker, og mener. 

Uansett blir det en ny hverdag for mange, men mest av alt for selskapene som bruker den sosiale tjenesten og i mindre grad for deg som bruker. Som etter all sannsynlighet, om Facebook faktisk har gjort ting riktig, får en bedre opplevelse.

 

De 10 unnskyldningene for å drepe nye ideer

Du starter kanskje året med både blanke ark og fargestifter, og en bunke med nye konsepter og tanker om innovative nye løsninger. 

Om noen uker vil du få høre en eller flere av innspillene under på hvorfor det du kommer med ikke kan gjøres. Her er guiden til hvordan du skal ignorere det, og hva du skal svare.

1. For risikabelt

Si det til Elon Musk som brukte sine siste penger fra salget av Paypal for å refinansiere Tesla. Du vet hvordan det gikk. Sitatetr fra en av verdens beste hockeyspillere noensinne, Wayne Gretzky, passer alltid: Du bommer på hundre prosent av skuddene du ikke tar.  Risiko brukes ofte som unnskyldning fordi noen ikke skjønner produktet, eller at man mener at markedet ikke passer. Et godt motargument mot det er å peke på at under den store depresjonen i USA økte salget av kjøleskap med 30 prosent. Fordi? Det var nytt, og folk ville ha det. Minn de som sier nei på at selskapene som er priset høyest på børsen i USA er selskapene som tar mest risiko med nye forretningsmodeller og løsninger, fordi det gir best avkastning. 

2. For nytt

For ville noen ha en iPad? Nei. Det var ingen som en gang tenkte på det. Ingen vil ha det, fordi det er for nytt er den dummeste unnskyldningen som finnes for å ikke prøve noe. 

3. For dyrt

Mange prosjekter blir stoppet fordi man mener det er for dyrt å utvikle dem. Problemet er litt slik: Det er dyrt å lage noe nytt som ingen har gjort før fordi ingen har gjort det før. Samtidig er det nettopp det faktum at hvis ingen har gjort det før som gjør det smartest å gjøre det. iPad-prosjektet til Apple var utrolig dyrt, og midt i prosjektet begynte selskapet å fokusere på noe annet. Det andre? iPhone. 

4. For annerledes

Da Google kom på markedet var deres markedsplan å selge søkeløsninger til andre selskaper. Vi i Nettavisen var faktisk i samtaler (men endte med Fast) for å bruke det. I 2000 lanserte Google Adwords, men da som en betalt løsning hvor Google hjalp med å lage annonser. Tre år senere kom systemet du nå kjenner. Resten er historie. For annerledes? Sannsynligvis for noen...

5. Mangler forretningsplan

God innovasjon vil aldri ha en forretningsplan som kan stemme, men må alltid ha en forretningsidé. Hvis noen ber deg om en forretningsplan for noe som aldri før har vært på markedet så påpek at det er en raskere hest, eventuelt en bil. 

6. Mangler markedsundersøkelser

Apropos det. Enhver markedsundersøkelse vil ønske en raskere hest, ikke en bil. Ikke nå lenger, selvfølgelig - men da. Hvem kunne tenke seg at vi ville ha iPhone? Spotify? Netflix? I 2017 kastet jeg CD-plater, ga bort alle mine DVD-filmer og solgte LP-platene mine. Du er sikkert forferdet, men hva er vitsen? Det tar bare plass.

7. Ingen andre gjør det

Nettopp. Derfor kan vi (du) være først. 

8. Ingen tror på det i ledelsen

Det er fordi de fleste i ledelsen beskytter sin egen hest, den markedsundersøkelsen sier skal gå litt raskere.

9. Vi har gjort noe lignende før

Sannsynligvis ikke, men det er en fin unnskyldning. Kanskje det var feil tidspunkt? Den første smarttelefonen ble laget av Nokia, for øvrig... 

10. Vi driver ikke med slikt

Da bør du kanskje vurdere noen andre som liker konseptet ditt? Det kan fort være at det er mer enn godt nok... 

For: Ikke gi opp. Er idéen din god nok vil veldig få skjønne den.

Slik blir 2018

Silhouette young woman enjoying on the hill and 2018 years while celebrating new year

Det er ikke lenge før det er tid for nyttårsraketter, forsetter og blanke ark. For å hjelpe deg på vei med tegnestiftene får du her 10 spådommer om året som kommer.

1. Det blir økonomisk vekst i verden (og Norge)

Ekspertene er enige om at 2018 blir et vekstår for hele verden. Om det blir like stor vekst i Norge er ekspertene noe mer uenige om. Siden boligprisene påvirker oss såpass mye kan det hende at FrP-Siv må lette litt på noen bankregler om vi skal holde tritt med verden rundt oss. Landene man tror vil vokse mest er blant annet Brasil (som har valg), Mexico (som har valg), Russland (som har valg som Putin vinner), Spania, Portugal, Hellas, Tyrkia og Saudi-Arabia (hvor man kanskje får en ny leder). Du og jeg får også mer å rutte med.

2. Idrett blir (mer) politikk

Russlands politikk og doping vil påvirke idretten. Putin har et valg han vinner rett etter fotball-VM i landet, og vil bruke mesterskapet i propagandaen mot resten av verden. Hvordan USA stiller seg til det er usikkert, spesielt siden landet ikke kvalifiserte seg og Trump muligens er mer opptatt av sine egne Russland-historier. OL skal arrangeres i Sør-Korea, med en nabo i nord som er langt fra stabil. Det er nok ingen tvil om at landet vil bruke anledningen til å markere seg. En indikasjon på hvordan klimaet blir kan sjekkes angående de to nordkoreanske utøverne i kunstløp som er kvalifisert, men som ble påmeldt for sent. Om de får delta eller ei kan ha større ringvirkninger enn medaljer.

3. Data blir alt eller ingenting

Det er ikke noe nytt at norske og internasjonale selskaper satser på data, men 2018 blir året med nye lover og regler (GDPR) samt året hvor datastrategien går fra presentasjoner over til strategisk dataledelse på alle nivåer. Mange firmaer vil få veldig dårlig tid utover våren, mens andre firmaer vil satse på data som gjør de til store konkurrenter på områder de ikke har vært inne på tidligere. Husk 25.mai!

4. Brexit vil skape kaos for Storbritannia

Uansett hvordan det ender for Storbritannia vil 2018 være preget av mye usikkerhet. Ikke bare for May, men for hele landet og alle de fra EU som jobber i landet (eller, landene, for å være pinlig nøyaktig). Høsten 2018 er fristen, og selv om May og kompani hevder de er i god rute så er ikke alle eksperter enige om at alt er like enkelt. Ingen har noen gang forlatt EU så det er vanskelig å vite konsekvensene.

5. Facebook får et nytt annus horribilis

Det var ikke noe stort år for Facebook i 2017. Økonomisk klager nok ikke aksjeeierne, men omdømmet fikk et slag i trynet. Tidligere sjefer har vært ute og advart mot selskapet og annonseproduktet deres har vært preget av feilrapportering (Facebook har innrømmet 12 tilfeller av feil). Med nye lovforslag, land som er lei av at selskapet ikke betaler skatt og ryktene om lavere bruk så kan 2018 være året hvor Facebook ikke fortsetter sin enorme vekst. Det betyr ikke annet enn at selskapet fortsatt er en gigant, selvfølgelig. Det er sannsynlig at flere amerikanske politikere vil rasle med antitrust-søksmål, og at Facebook blir nødt til å splittes i flere selskaper på sikt.

6. Stabilt ustabilt i Midt-Østen

Israel skal for første gang gi ut hemmeligstemplet informasjon fra da landet ble opprettet. Etter all sannsynlighet vil det påvirke andre land mer enn Israel. Ellers så kan det gå mot ny ledelse i Saudi-Arabia, som prøver å utøke sin innflytelse i regionen. IS ser ut til å være slått, men kan komme tilbake i mindre terrorceller. Krigen i Syria som mange trodde ville være helt over i 2017 ser ut til å gå mot en fullstendig ende i 2018. Det er 5,4 millioner syriske flyktninger registrert hos FN som kan komme til å reise hjem. Valget i Irak handler om USA vs Iran.  

7. Kina blir nummer 1

Den kinesiske økonomien vil være større enn den amerikanske i 2018, og den internasjonale ekspansjonen fra landet vil fortsette. Ikke minst er Kina ledende i den digitale verdensøkonomien, og med et internt fokus på å fjerne all fattigdom i året som kommer vil landet også fokusere internt.

8. Putins nye "venner"

Det er signaler fra Putin, som vinner sitt eget valg høsten 2018, om samarbeid om Ukraina. Samtidig fokuseres det på Georgia og Hviterussland. Det er vel heller ingen grunn til å tro at Russland vil la være å bry seg med resten av verden, slik de gjorde både offentlig og gjennom hacking i 2017...

9. Norge fortsetter å være en trygg havn

Bor du i Norge har du allerede vunnet i Lotto, og lite vil forandre seg i 2018 angående akkurat det. Norge er kåret til det tryggeste landet å besøke neste år, og med en stabil regjering er det ingen grunn til å tro at ditt liv blir påvirket i stor grad. Oljeprisen og krona er også på vei opp.

10. 2018 blir legevitenskapens år

Skal vi tro ekspertene, og det er det all grunn til å tro, så vil 2018 bli husket i framtiden som året hvor legevitenskapen, medisinen, gikk opp til et nytt nivå. Fra generell til personalisert, ny framgang i genterapi og RNA-medisin.

 

 

Et farvel til Side2, Side3 og blogg

De fleste har sannsynligvis fått med seg at Nettavisen nå deles i to. Den delen som er Side2, Side3 og blogg.no vil fra nyttår være eid av Egmont. Den andre delen, avisen Nettavisen, vil være eid av Amedia. 

Mange som flytter til Egmont har jobbet lenge med produktene som de blir med, men det er også mange som har jobbet med produktene som forlater Nettavisen som blir igjen i avisen. 

For deg som leser vil du ikke merke noen stor overgang i 2018. Du vil fortsatt finne stoff som ligner det du har funnet i 2017 også i 2018, men for alle er det sannsynligvis interessant med en kort forklaring om hva og historie om hvordan.

Her er den. 

Side2

Etter at TV 2 kjøpte Nettavisen fra tyske hender i 2003 ble det en lang prosess med samordning og optimalisering av muligheter digitalt. En av tingene som raskt ble identifisert var basert på tre forskjellige analyser. Den ene var en intern analyse av produksjon og oppmerksomhet rundt underholdningsstoff. Produksjonen hos Nettavisen var tilfeldig, mens TV 2-delen av redaksjonen produserte ofte. Oppmerksomheten på Nettavisen, fra leserne, var stor (Nettavisen hadde helt siden starten hatt seksjonen Skråblikk med underholdende stoff). I tillegg ble det observert en generell digitalisering av annonsekroner fra det som var papirmagasinmarkedet. Kort oppsummert hadde vi både produksjon og marked.

Forslaget som ble skrudd sammen het først 2 Underholdning, men det var ingen som mente det var et svingende navn. Nettstedet vi skulle lage var planlagt å inneholde film, TV, mote, samliv og helse i tillegg til de tradisjonelle kjendisnyhetene. Et digitalt magasin. I dag virker det kanskje ikke som en revolusjon, men da vi begynte å designe og utvikle fantes det ingen vi kunne bli inspirert av. Vi valgte istedenfor å fokusere på hvem magasinet skulle være for, og personifiserte dette i Bridget Jones. Sammen med TV 2s særdeles dyktige promoavdeling utviklet vi konseptet: Livet har alltid en annen side. Magasinet var den andre siden. 

Navnet som til slutt ble valgt kom i et ledermøte hvor salgsdirektør Søren Eriksen omtalte stoffet som det som ikke var på førstesiden, men på side 2. Skrittene før det hadde vært å utvikle et design som var unikt og nytt, hvor vi blant annet lagde hesteskoen som annonseformat (for første gang). Det ble hyret inn egne redaksjonelle medarbeidere, og egne selgere.

Suksessen ble stor. Både lesermessig og økonomisk. Fra nyttår eies det som kan omtales som en av de største mediesuksessene de siste årene av Egmont. For oss som har jobbet med å utvikle det, videreutvikle det og komme på konseptet blir det en merkelig følelse å sende magasinet videre til nye mennesker. 

Det har vært mange innom redaksjonen til Side2. Fra Ole Valaker som den første utgavesjefen til Gaute Tyssebotn, skribenter som Elisabeth Norheim, Michael Jones, Stian Fjelldal, Caroline Berg Eriksen, Guro Holmene, Thomas Olsen, Jorunn Egeland, Johanna Grønneberg, Vibeke Johnsen, Helle Nilsen og nå sist Astrid-Helen Holm som redaktør og selvfølgelig mange, mange flere. Sammen har de vært med på å bygge et utrolig suksessfullt produkt. Et produkt som etter nyttår forvaltes av selskapet som bringer historier til live - Egmont.

Side3

Innovasjon er noen ganger å ta det helt ekstremt åpenbare. Bare gjøre det fordi det ligger rett foran nesa, men ingen har sett det helt. Side3 var det. Det var broren til Side2. Manneversjonen. Et magasin for unge menn digitalt. Så enkelt, og så stor suksess fra dag en med Lars Wærstad som redaktør. En innertier som har hatt noen helt utrolige lesertall i forhold til ressursene brukt på magasinet, som har vært nyskapende på mange områder.

Da vi begynte jobbingen med Side3 var det egentlig ganske enkelt å planlegge, tenke og gjennomføre. Vi tok Side2, og tenkte på alt det som burde være i et maskulint magasin. Og så lanserte vi. 

Egmont tar over hele Side3 også, og kan forvalte videre et rikholdig arkiv med noen av de mest leste sakene i Nettavisens historie.

Blogg

Det var ikke Nettavisen som begynte med blogg i Norge, det var Spray. Riktignok var Spray (som da bestod av Pål Nisja-Wilhelmsen (altså meg) og Gaute Tyssebotn, folk som Helge Birkelund og Jan Omdahl hadde gått videre til andre jaktmarker) en del av Nettavisen da gründerne Rafiq Charania og Per Kleven kom med blogging til det som da var TV 2 Nettavisen, men de første bloggene kom på Sprayblogg. Så ble det nettblogg også (for Nettavisen) før det gikk på tverke et sted i TV 2 og gründerne måte satse på sitt eget blogg.no. Det gikk jo, ikke overraskende, veldig bra. Noen år senere kjøpte vi firmaet fra gründerne, men før den tid hadde vi rukket å etablere blogg som kommersiell plattform. 

Det startet med en mail til Ida Wulff, og fortsette med salg av de første blogginnlegg i Norge. I skjørtekanten av det kom også digital content marketing på ei fjøl. Uten den mailen til Ida om et mulig samarbeid er det usikkert på om vi hadde vært der vi var i dag. Selvfølgelig kom dette også i andre land, men Norge har løpt foran og fort.

Senere startet Gaute Tyssebotn opp det som har blitt meningsbloggerne til Nettavisen. Disse blir igjen, så skilsmissen på blogg er blogg.no og det som fjåsete har blitt kalt rosabloggere av misunnelige journalister med en fjerdedel av deres inntekter. Bloggerne som er influencere, for å bruke newnorwegian. 

Vi som har jobbet med de tre produktene, Side2 og Side3 fra før fødselen av og blogg.no som en partner i mange år før vi kjøpte det, er stolte av hva vi har gjort. Designere, utviklere, innovatører og forretningsutviklere. Vi krysser fingrene for fortsatt like stor suksess med nye foreldre!

Folkene

Det er veldig mange gode venner som går til Egmont i fisjonen av selskapene. Venner av de som blir igjen og venner av Nettavisen. Gaute Tyssebotn forlater Nettavisen etter å ha kommet inn døra sommeren 2000 til Spray for å være nettjeger, mens Hanne Aurtande Hoff allerede da hadde begynt med både SprayDate og annet. Selgeren som har vært ut og inn, men alltid kommet tilbake (det er en grunn til at vi har hatt prisen for årets comeback på julebord) som Annette Ross og Tone Christensen som det virker som om alltid har vært der. Lars Wærstad kom med TV 2, og nyere venner som alle på blogg, Adrian, David og alle dere andre. Dere vil bli savnet. For som Gaute skrev i sin avskjedsmail: Nettavisen er nok det mediehuset i Norge på topp 10 der enkeltpersoner i størst grad kan prege hvordan de ulike funksjonene redaksjonelt, kommersielt, teknisk og innovasjon oppleves av folk fra utsiden.

Derfor vil hver og en av dere bli mer savnet enn de gode produktene dere tar med dere.

Dette dreper netthandelen

Multicultural group of young people men and women looking shocked at mobile phone

Butikkdøden har inntatt USA for fullt, og er på vei inn i Norge om vi skal tro ekspertene. Det er ikke bare arbeidsplassene som blir borte, over 200 000 av dem sier varehandelen selv, men selve butikkene. Erstatningene lokalt og nasjonalt er nettbutikker som ikke har fysisk tilstedeværelse, men det er selvfølgelig bare en versjon av sannheten. Hadde det vært den hele sannheten ville ikke en nettgigant som Amazon etablere fysiske butikker.

Problemet er butikkene. Både de fysiske og de digitale. For netthandel, de norske nettbutikkene, er i ferd med å ta rennefart ned i egen gravet grøft. Det skyldes i stor grad tre faktorer.

Den motvillige digitale butikken

På den ene siden har du de fysiske butikkene som motvillig blir dratt skrikende inn i en digital verden. Et lysende eksempel er matbutikken Meny som ikke med et smell, men med et lite klynk lanserte sin nettbutikk. En nettbutikk som har samme utvalg og samme priser som deres fysiske butikker. Det er forsåvidt en helt grei ting å gjøre, selv om vi alle skjønner at kostnadene ved å ikke ha fysisk tilstedeværelse noe sted er et poeng. Problemet er utførelsen. Da Nettavisen testet matbutikkene i høst tapte Meny mot sine heldigitale konkurrenter. Butikken leverte gamle varer og hele den risikoen vi føler som forbrukere ved å la noen andre plukke våre varer ble ett hundre prosent verifisert. Meny selv sa dette var noe som ikke skjedde, men da vi igjen testet butikken ble det nok en gang levert varer som gikk ut på dato umiddelbart etter levering (fire timer etter). 

Den idiotiske leveringen

Hvis du har bestilt fra en nettbutikk som bruker Postnord som leverandør vet du hvor ille leveranser kan være. De fleste selskaper som driver med såkalt B2B-markedsføring skryter av sine kunder på egne hjemmesider, men ikke overraskende gjør ikke Postnord det. Muligens av ønske fra kundene? Kunder er i hvert fall postordreselskaper som H&M og CDon. Når Postnord legger pakker i postkasse eller på døra vet du at risikoen er for stor. Skal nettbutikkene bli gode nok, og sikre nok for flest må leveransene være gode nok. Slik som Apple som leverer direkte med en gang, på døren. Fordi de vet at det er dyrere å ha fysisk butikk (se over), og selvfølgelig fordi de kan selge direkte. I tillegg krever alt for mange nettbutikker porto. Det er på tide at vi gjør en avtale - vi bytter det faktum at vi handler utenom åpningstid og fysisk butikk mot at varene sendes gratis. OK? Vi vil også ha varene mye raskere. På tide å lære litt mer av Brødboksen og Kolonial, og litt mindre av hvordan postordre en gang var i gamle dager.

Mangelen på storsenter

Det er en grunn til at vi går til sentrum. En grunn til at vi går på shoppingsenter. Vi kan ordne mer enn en ting samtidig. Vi har ikke lyst til å gå til fjorten forskjellige nettsider for å finne de femten tingene vil ha. Spesielt ikke hvis vi må hente det tolv forskjellige steder til ti forskjellige tider og med mulighet for at varene ikke fungerer som de skal. Før du sier Amazon er selvfølgelig Amazon svaret, og med en gang storbutikken kommer med sine varer på alle områder til Norge som de nå gjør i Sverige er det ingen tvil om at mange norske butikker vil bli underleverandører, og ikke egne stoppesteder.

Så, til slutt, hva med de fysiske butikkene? Hva skal vi med dem? Jo, vi vil fortsatt ha møteplasser som viser oss ting, med lokal tilhørighet. Vi vil ha levende kommersielle områder i byer, men det kan like gjerne være shoppingkafeer eller handelsbarer. Det er i hvert fall ikke slik vi gjør det i dag, for den sirkelen butikkene går i blir til stadighet mindre.

Fem ting du bør gjøre denne julen

Man in red shirt working late night on computer with glass of wine and christmas tree behind him

Her er et forsøk på fem ting du bør gjøre denne julen, med en oppfordring til å bruke kommentarfeltet til flere forslag.

1. Slå av e-postvarsler på ferien

Skal vi tro undersøkelsene så skrur kun 14 prosent av ledere av e-posten på ferie. Hver eneste e-post du svarer på, sender eller sjekker er et signal til omverdenen og de du jobber med, partnere, familie, samarbeidspartnere på jobb om at din fritid ikke er viktig. Undersøkelser viser også at det er har en negativ effekt på organisasjonen om du engasjerer deg for mye fra fritiden. Ansatte føler at de ikke kan ta egne avgjørelser og at lederne ikke stoler på dem.

2. Ikke bruk ferien på å klage over stress

Det kan godt være at du har alt for mye å gjøre, og tidsklemma er verre enn mye. Vi klager på hvor mye vi har å gjøre, og hvor mye vi jobber. Hvis du bruker fritiden og juleferien på å klage på det også så vil nok ikke det ha en direkte positiv effekt på verken arbeidet ditt eller hvor mye du slapper av, ei heller hva folkene rundt deg synes.

3. Det er lov å være kritisk også på fritiden

.. og du trenger ikke å si noe positivt før og etter, men spør gjerne om lov til å gi kritikken før du gir den. Husk også at du kan være kritisk foran andre, og at effekten av det kan være god så lenge du holder deg til fakta. Det gjelder like mye familie som de du jobber med eller venner. Undersøkelser viser faktisk at vi liker konstruktiv kritikk bedre enn ros, så du trenger heller ikke å grue deg så mye før du gjør det.

4. Ikke tro du klarer alt

Det er lov å be om hjelp. Selvfølgelig er du flink til mye, men gjør du for mye av det også kan det fort bli en svakhet.

5. Skru av telefonen

Legg den i en skuff. Spis en pepperkake. Se barna dine i øynene. Pass på at de også skrur av, for øvrig. Det er verdt det. Mye mer enn å klare et nytt nivå på Candy Crush.

Har du flere forslag? (NB! Kommentarene blir godkjent før de går ut, så noen ganger kan de ta litt tid før de kommer ut, se punkt 5).

Slik blir framtidens nettavis

Er det en ting som er sikkert så er det at ting vil forandres de nærmeste årene.

Da de første digitale reklameformene kom ble de basert på visninger. Klarte du å få noen til å besøke en nettside, generere en visning (at en nettside ble hentet fram) eller flere, kunne du vise fram en bannerannonse. Dette førte til mange mer eller mindre smarte løsninger som bildekaruseller over 50 sider og tester, quizzer og annet som ble laget kun for å lage flest mulig annonser. I 2000, da Spray AB (som da eide Nettavisen) skulle gå på børs ble sidevisninger satt som viktigste mål. Fordi visninger var lik penger.

Etter hvert ble medier, annonsører og mediebyråer mer avanserte. Effekt, både direkte på klikk og over tid på merkevare og oppmerksomhet ble målt. Faktorer som tid brukt, in-view (om annonsen faktisk ble sett) og andre målefaktorer ble viktige. Virkningen på produkt var et større fokus på kvalitet og det å rekruttere brukere. Samtidig vokste både sosiale medier og influencere fram, og med de to som viktige faktorer i tillegg til større fokus på effektmåling vokste innholdsmarkedsføring fram. Nettavisenes viktigste måleparameter ble unike brukere, lesere.

De siste årene har datafokuset vært enormt både fra annonsører og medier. Mest mulig data skal gi best mulig resultat med optimalisering, styring og utvalg. Effekten har blitt en økt segmentering, inndeling av stoff, samt et ønske om å ha innloggede brukere. Et enda større fokus på unikheten i brukeren, leseren. Sammen med dette har abonnementsavisene digitalt også fått sin naturlige plass. De lokale avisene som tilbyr sitt unike stoff til sin regionale, lokale leser. Vi kjøper et abonnement på samme måte som vi ofte kjøper så mye annet, fordi det også sier noe om oss. Er du lokal kjøper du abonnement på lokalavisen. I tillegg har store nasjonale aviser lagt nytt, kvalitetsfokusert stoff bak abonnementsmur. Fordi du og jeg, vi alle, gjerne betaler for det som er veldig bra.

Aviser har også blitt noe mer. VG er en TV-kanal, Nettavisen er en tippekommisjonær, Dagbladet er en norsk versjon av et fotballmagasin og Aftenposten arrangerer fotballkamper.  Skillelinjene mellom hva som var TV, radio og avis forsvinner sakte, men sikkert. TV2.no er like fullt en avis som VG. mens VGs podcaster er like mye radio som P4 som mellom DAB-informasjonen har nyheter på sin hjemmeside.

De neste årene vil nettet komme gjennom mange flere dingser og flere steder enn i dag. Det som kalles tingenes Internett er nettkobling på dashboardet på bilen din, en online radio i samme bil (som kanskje like gjerne spiller Spotify som Radio Norge), et kjøleskap som strømmer nyheter på sin skjerm eller en høyttaler som oppsummerer hva som har skjedd i dag basert på din unike søkehistorikk (du kommer nok snart til å si hei til Google Home). I tillegg jobber de største amerikanske aktørene med å lage sine egne distribusjonsplattformer (Facebook med sine løsninger, Google med sin AMP og nyheter på sveip i Android, Apple med alt de prøver å lukke inne).

For annonsører og medier betyr det en helt annen hverdag enn i dag. En nyhetsleverandør blir en sentral som jobber med det viktigste - journalistikk - og distribuerer denne basert på dine, lesernes. ønsker. Det kan være i form av lyd på mobilen, som korte meldinger på kjøleskapet, som lengre tekst i et digitalt papirformat som automatisk oppdateres eller i videoform på en strømmetjeneste som Facebook Shows. Der vil annonsører ha mange typer av budskap, mye med innhold som vi ønsker og løsninger optimalisert for hvert format. En slik hverdag kan virke skremmende for noen, men i praksis er det ikke det.

Annonsører og markedsfører skal lage gode, kreative løsninger. Disse tilpasses til distribusjonsform. Det har kreative miljøer gjort i mange år. 

Journalister og redaktører skal lage god journalistikk.

Du som leser, bruker, seer og lytter får valgfrihet i hvilken form du vil ha budskapene.

Det vanskelige ligger i en utakt i farten. Podcast er langt mer populært blant lyttere enn annonsører. Video (med reklame) mer populært hos annonsører enn seere. Styringsmodeller må oppdateres, målingsparametere oppdateres og nye regler lages. Det nytter ikke å putte gamle, firkanta klosser i runde hull.

Framtidens digitale nyhetsleverandør er optimalisert en til en, med lyd, video og bilde. Den er en refleksjon av deg, dine interesser og det du ønsker blandet med redaksjonelle vurderinger og tilpasset til de formene du ønsker å konsumere innholdet på. Noe vil være basert på at du ønsker å betale for kvalitet, nærhet og merkevare. Noe vil være gratis og annonsefinansiert (så lenge du skrur av annonseblokkere). 

 

Kjære Espen Egil. Jeg skriver til deg fordi jeg synes du blander reklame inn i journalistikk.

Kjære Espen Egil,

Jeg leser ikke så mye Aftenposten som jeg gjorde før, men jeg leser avisen din i ny og ne. Jeg er direktør for innovasjon i Nettavisen, og har skrevet en bok om innholdsmarkedsføring etter at jeg bygget opp området for oss. Jeg skriver dette brevet til deg fordi jeg synes avisen din blander reklame og journalistikk på redaksjonell plass.

Dere har gjort det i tidligere år, men at det gjøres fortsatt er overraskende.

Saken dere har skrevet handler om en fotballkamp som er et slags revansjeoppgjør fra den gang da Norge slo Brasil 2-1. Den presenteres som toppsak på Aftenposten med Ronaldo i et eksklusivt intervju. Ved siden av inviterer dere leserne til å fortelle historien om hvor de var da Norge slo Brasil (jeg var for øvrig hjemme i leiligheten min i Oslo, og gikk rett ut på byen hvor jeg solgte mitt norske flagg på toalettet på et utested for 500kr). 

Jeg har ingen stor illusjon om at du kommer til å lese dette. Grunnen til at jeg gjør det er likevel fordi jeg er litt urolig, litt redd kanskje og veldig, veldig skuffet - over hva du prøver å gjøre med norsk presseetikk.

Det er kanskje ikke så rart at dere har fått et eksklusivt intervju. Kampen som skal spilles arrangeres av Aftenposten Event, det kommersielle selskapet til Aftenposten som tjener penger på arrangementer. Det er kanskje også derfor dere omtaler saken slik dere gjør.

Kjære Espen, jeg har til og med omtalt deg i boken jeg skrev om innholdsmarkedsføring.

Hør her, Egil, jeg er seriøs. Du har vært med på å lage reglene som pressen skal følge. De er ganske klare. Jeg har så vidt nevnt de i boken om innholdsmarkedsføring fordi det var verdt å påpeke at journalistikk og reklame absolutt ikke er det samme. 

Aftenposten er ledende på mye innenfor journalistikk i Norge, og noen som mange blir inspirert av og følger som eksempel. Fri og uavhengig presse er avhengig av at leserne skjønner hva som er reklame, og hva som er journalistikk. På Aftenpostens nettsider står det at Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Der det blant annet heter:

Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.

Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.

Jeg kunne ha fortsatt, Espen Egil, men jeg må stoppe her. Jeg har skrevet dette fordi jeg håper avisen din tar det til seg. Det er dumt både for pressen, reklamebransjen, annonser og markedsføringsdisiplinen innholdsmarkedsføring at det blir vanskelig for leserne av Aftenposten å skjønne hva som er journalistisk motivert og hva som er motivert fordi Aftenpostens eventselskap skal selge billetter til et arrangement. Fordi jeg har jobbet med det selv, og skrevet bok om det vet jeg at det må være klart hva som er hva. I Markedsføringsloven er det også klart: All markedsføring skal framstå som markedsføring, og det må være klart for den som ser reklamen at det er det. Slik som reklamen for fotballkampen som Aftenposten skal selge billetter til.

Når alt det er sagt synes jeg dette er et morsomt kommersielt stunt, selv om jeg synes slike legendekamper er ganske kjedelig rent personlig. Jeg hadde bare håpet at Aftenposten ikke ville blande sine kommersielle budskap så mye med det redaksjonelle.

Pål Nisja-Wilhemsen Head of Business development

Med vennlig hilsen,

Pål Nisja-Wilhelmsen
Direktør for innovasjon i Nettavisen
Forfatter av boken "Praktisk innholdsmarkedsføring"

 

 

Dette er siste året du handler i butikk og bruker kontanter

Augmented reality marketing street. Hand holding smart phone use AR application to check information

Baserer du din framtid på kontanter og fysisk butikk bør planleggingshorisonten være kort.

Det ble satt ny rekord i kortbruk på Black Friday, og fra USA meldes det om tidenes netthandelsdag. 2017 var 17 prosent høyere enn året før. De gode nyhetene som de fysiske butikkene ser sitt lønnlige håp i var at nedgangen kun var på en prosent for fysisk salg. Økningen på 17 prosent er for øvrig den samme år til år-økningen som NHO melder om her til lands.

Vi kjøper stadig mer digitalt. Alt fra dagligvarer til ferske bakevarer, hvitevarer og biler (Tesla). Vi liker det å kunne ha beina på sofaen mens vi shopper. Vi liker å slippe kø. Vi liker utvalg. Vi liker tilpasningene. 

For det er ikke en bilfri by verken i Oslo, Bergen eller San Francisco som fører til døden for de fysiske butikkene. Det er vårt handlemønster. Butikkene blir erstattet av sosiale plasser vi møtes for å spise, drikke kaffe eller pop-upbutikker som skal presentere nye produkter. For vi vil fortsatt ønske å bli eksponert for nye ting, og vi vil ha informasjon som gjør oss til gode forbrukere.

Kontanter bruker vi ikke lenger. For to år siden brukte under 18 prosent kontanter i dagligvarebutikken, og nedgangen var på over 17 prosent år for år. Tallet er mye lavere nå. Av alle pengeoverføringer er kontanter 7 promille. Administrerende direktør i NHO reiseliv sa tidligere i år at kontanter egentlig kun var en gavepakke for kriminelle. Skattemyndighetene mener kontanter ødelegger bekjempelsen av svart økonomi. At de møter på en annen side alle som er bekymret for personvern er en god debatt, men utviklingen peker kun en vei.

Sannheten er likevel modifisert. Vi liker å ha sett noe fysisk før vi handler. Vi vil ta på ting. Vi ønsker at noen viser oss en ny iPhone før vi kjøper den selv. Det er bedre å ha sett en Tesla før vi handler den på nett. Kontanter er kanskje ikke så viktig for oss som et fysisk produkt om du ikke er kriminell, men konseptet kontanter kan være digitalt slik det er med Vipps. Det er nye ting som er pakket inn med gamle følelser. Vi ser jo TV-serier fortsatt, bare ikke når en salgsdirektør ønsker det for å vise fram mest mulig reklame. 

For deg og meg, og firmaene vi jobber for, så er vi midt oppe i en enorm digital transformasjon. Det viktige er da å ikke hekte alle små forandringer vi ser på en helhet som kanskje ikke er riktig. Når en stor norsk næringsavis omtaler Amazon som bokhandel eller markedssjefer mener at gammeldags TV er måten å nå et ungt publikum så kan du påpeke at verden forandrer seg fortere enn mange ser. 

Slik utviklingen er vil 2017 for mange av oss være det siste året vi gikk i fysiske butikker for å kjøpe noe, og kontanter? Når hadde du det sist?

Lyd er framtiden digitalt

Lyd

Det er på tide å kaste seg på lydkjøret. Venter du kan du stå igjen på perrongen.

Trendforsker Amy Webb ved Future Today Institute mener at innen 2021 vil halvparten av all samhandling med datamaskiner skje ved stemmebruk. Lyd vil om kort tid være 30 prosent av all nettlesing om vi skal tro amerikanske undersøkelser.

Likevel er mange skeptiske.

Det tros ikke på det første lydformatet som har fått utbredelse blant folk flest, podcast. Sannsynligvis er det de samme folkene som ikke trodde på blogg. Som ikke trodde på sosiale medier. Fordi det ikke passer inn i den firkanten de er vant til å putte firkantede klosser ned i.

Podcast er i dag der blogg var i 2009 da jeg kontaktet Ida Wulff, og skrev det som sannsynligvis var den første kommersielle bloggavtalen i Norge. Det var veldig få som trodde på blogg internt, og særdeles få annonsører som skjønte hvordan dette kunne fungere eller trodde det ville være smart. Noen millioner kroner på konto senere har bloggerne ledd hele veien dit. Annonsører har kjørt effektive og gode kampanjer, og i kjølvannet av deres suksess vokste også content marketing fram.

Skepsisen til det var også stor. VG skulle i hvert fall ikke drive med det. Det utfordret tradisjonelle modeller for salg, og vi som drev med det i Nettavisen og andre steder ble kalt verstinger. Vi ødela både reklamemediet og medier. 

Podcaster har brukt lang tid på å komme seg til sin rettmessige plass. Teknologi, fart og innhold har ikke klart å gå i takt før nå. Som reklamekanal har modningstiden tatt tid, og det er fortsatt særdeles mange som holder igjen. Som venter, som ser. Som ikke tror.

Som ikke tror at lyd vi hører på alene, fordi vi har valgt akkurat den lyden, etter all sannsynlighet med hodetelefoner mens vi er på vei til jobb eller slapper av -- er effektiv som markedskanal. Den troen vil alle få, noen senere og noen av dere før. Noen av dere nå som det er tidlig nok. For det er effektivt.

PS! Bloggforfatteren har en egen podcast. På det meste har litt over 80 000 hørt på en episode. Du finner mer digital lyd på Nettavisen Lyd

Hva skal vi egentlig med sjefer?

Skal vi tro på framtiden, eller hva de smarteste folkene sier om den så vil vi i årene som kommer måtte bli mer selvgående og lede oss selv. 

I sin årlige undersøkelse om arbeidslivet har Hammer & Haneborg sett på hvilke trender som påvirker oss i årene som kommer. En av de viktigste trendene er at vi alle er ledere.

Ikke sjefer. 

Ledere.

;

Før du tenker at jeg sier pottit mens du kaller det potet så sjekk videoen over (ja, det er visst kun 27 prosent av dere som ser på slike videoer selv hvor relevante de er). For en sjef sjefer, en leder viser vei. 

For dette skjer nå:

  • Organisasjoner fjerner ledernivåer
  • Det blir mindre administrasjon
  • Større krav stilles til deg og meg

Det kreves noen enkle egenskaper for å lykkes, om vi skal tro ekspertene. Blant de viktigste egenskapene for å lede er å være entusiastisk, endringsvillig, modig, engasjert, troverdig og visjonær.

 

Hammer & Haneborg fant en slik i det som ble kåret til årets innovative leder, Petter Stordalen. 

Som Stordalen sa på bokbadet for deres bok, som du kan lese gratis her, om hvordan det blir å jobbe framover: Noen ganger er det sjefens jobb å gå inn til siden for å gi plass til sine ansatte.

Dagens ansatte får også et større krav: Ny kunnskap må tilegnes selv, og nye oppgaver og ansvar tas. I et samfunn som går så raskt framover blir utfordringene så nye at det ikke er mulig å kreve at en leder, en sjef eller ei - har nok kunnskap til å følge med på alt.

Kombinasjonen er en stor mulighet for den som vil, og ledere som kan å gå foran. Ledere som liker å lede med eksempel, gå foran og være med. For medarbeidere som liker ansvar, som liker nye utfordringer og som elsker å lære seg nye ting.

Det krever ledere som vet veien som skal gås, som går den veien og viser veien. Ledere som verdsetter kunnskap i medarbeidere, og elsker initiativ. Ledere med flere spørsmål enn svar. 

HIPPO*-avgjørelser blir borte. Kunnskap og innsikt råder. Samtidig er det som Aleksander den store sa:

I am not afraid of an army of lions led by a sheep; I am afraid of an army of sheep led by a lion.

Ledere må tørre å være ledere, å ta risiko og fordele ansvar og gi muligheter. 

*Highest Paid Persons Opinion

Hvorfor innovasjon gjør så utrolig vondt i ledergruppa

Skal vi tro ekspertene, og det er all grunn til å tro at det er et godt utgangspunkt, må alle bedrifter satse enda hardere på innovasjon de neste årene.

For alle bedrifter vil det bety noen interne maktkamper som vil få rosekrigene til å virke som en sandkassekrangel. Selv med padling og scones vil det være utfordringer for omtrent alle. 

Innovasjon er nemlig ikke tilpasning. Slik ledergrupper oftest jobber. Det er ikke en justering av dagens arbeid innenfor mer eller mindre kjente rammer. Det er endring. Ofte på tvers og mot eksisterende konsepter, tanker og oppfattelser.

Store internasjonale undersøkelser viser at fenomenet med å velge den sikreste veien, den kjente veien, er den klart vanligste. Langt foran bedriftene som utfordrer seg selv og andre. Sistnevnte er unntakene, men det er også blant disse du finner de virkelig store suksessene. Og, som sant skal sies, mange av bedriftene som fortest har gått under.

Hvis du uansett kjøper premisset om at innovasjon må til så er det neste steget å kunne klare å få gjennomført nyskapning. Det største hinderet for det er verken ressurser eller muligheter, men ledergrupper og styrer. Styrer som har sine egne herrer som forventer at selskapet de skal kontrollere klarer resultatmarginene, ledergrupper som er redde for egne jobber med den kunnskapen de allerede har og resultatet de ønsker å levere.

God nok innovasjon er i sin egenart noe det er umulig å lage et sikkert budsjett på. Mang en gang har jeg som ansvarlig for innovasjon fått beskjed om å lage forretningsplan for områder det ikke finnes historie på. Det som er så nytt at det eneste man kan gjøre er å gjette. Det har vært ved utviklingen av Side2, hvor vi riktignok visste at det var mange annonsører på magasiner på papir - men ikke visste om det ville fungere digitalt. Fordi det ikke fantes digitale magasiner av den typen. Det var da vi begynte med innholdsmarkedsføring hvor vi ble møtt med enorm motstand fordi det ville ødelegge både det kommersielle og det redaksjonelle produktet. Ja, også ekstern motstand. Den interne kom fra de som drev med det kommersielle og det redaksjonelle. 

For problemet med innovasjon. For deg som skal si ja til det. For deg som skal drive med det. For alle, er nemlig banalt enkelt og vanskelig på samme tid. Det er rett og slett slik at gode nok ideer vil få motstand. Da er det to mulige veier for å klare det, og den beste er todelt. Den dreier seg om å ha tiltro på det du driver med. Så mye at selv når alle sier at satsingen vil ødelegge så tror du fortsatt på det. Fordi konseptet er godt nok. Og så må du kommunisere, fortelle hva du driver med og hvorfor. Under, før og etter. Det er enda vanskeligere å forstå det du ikke blir forklart. Ikke alle vil bli med på ditt lag, men du kan i hvert fall prøve å fortelle hvorfor du har den meningen du har. 

Så får ledergruppen lukke øynene, hoppe ut fra tieren og satse på at det du foreslo faktisk var så smart som du sa det var. Er det smart nok har de ikke skjønt det, men har du forklart hvorfor du tror på det kanskje de stoler nok på deg?

PS! Bildet er fra en intern innovasjonsprosess hos oss. Det gis ikke poeng for å gjette hva den handlet om. Alt starter med noen ord på en tavle. 

Når dør Snapchat og Twitter?

Det er begrenset hvor lenge du kan ligge i en grøft og blø.

Snap Inc., selskapet som driver og eier Snapchat, hadde en omsetning på 208 millioner dollar. Det er ganske mange penger. Dog ikke så mange penger som selskapet tapte. 443 millioner dollar var tapet. Det vil si, for deg som er over gjennomsnittlig god i hoderegning at selskapet brukte 651 millioner dollar for å tjene de 208 millionene. Selskapet tapte for øvrig like mange penger i andre kvartal, da med lavere omsetning. 

Twitter taper også penger, og har ikke tjent penger i noe kvartal siden det gikk på børs. Selv om selskapet har forbedret sine resultater så blør selskapet fortsatt penger.

Det er likevel en veldig stor forskjell på de to selskapene. Eller egentlig to. Twitter er først og fremst et amerikansk fenomen. 6 av 10 inntektskroner for Twitter kommer i USA. Det er også i USA at de fleste som bruker Twitter (som tvitrer og leser meldinger finnes). Slik som han her:

 

 

Snapchat har konkurrenter. En så stor at det er vanskelig å se hvor det kan gå. Facebook med sin Instagram Stories gikk forbi Snapchat i brukere i juni (300 millioner for Instagram Stories mot Snapchats 173 millioner). En annen stor konkurrent internasjonalt for Snapchat som er Whatsapp Status (som også har flere brukere enn Snapchat)

Så det er ikke lenge før det er slik for Snapchat:

 

Et innlegg delt av Joik i Norge (@joikinorge)

Twitter, derimot, kan klare å snu det hele rundt. Mot mange odds, og for deg som liker aksjer med det som kan være god pris med en viss risiko skal du ikke se bort i fra at det kan være interessant. Spesielt om du tror på det amerikanske markedet.

 

Slutt med sytingen, Halloween er gøy!

Group of children and their parents playing trick or treat on Halloween.

Da er det allehelgensaften igjen, eller Halloween som vi nå kaller det. Det betyr barn som går fra dør til dør på jakt etter godteri. Knask eller knep.

Markeringen av allehelgensaften er en gammel kristen skikk, som feires den søndagen som er den første søndagen i november i vår tradisjon her til lands. Navnet på engelsk og norsk er det samme, halloween er en sammenstilling av all hallows eve. Gresskarene vi bruker var egentlig neper, men neper var vanskelig å få tak i USA så det ble gresskar. Så det ble forandet, slik som at nissen ble tjukk da han ble amerikanisert. Det er lov å ikke like at vi blir påvirket av USA, men søren eller. Elvis, rock, film, TV, Coca-Cola, nisser og dverger. Alt fra USA er ikke bra, selvfølgelig ikke. Ingen sier at du ikke kan være imot alt amerikanisert, men å gjennomføre det er ikke lett (trøst deg med at hamburgeren egentlig er tysk).

Tradisjonen er kanskje unorsk? Slik som juletreet som kommer fra Tyskland eller fra gamle egyptiske tradisjoner? Eller hva med kristendommen? En religion fra Midt-Østen? Julen på gammelnorsk var noe helt annet enn det vi feirer i dag. 

Ting forandrer seg, og det er lov å være så konservativ at det også er irriterende. Jogg gjerne bakover, men du blir ganske alene den veien.

Hva så med konseptet med godteri? Knasket, altså. 

Sukker, å ja? Sukker, å nei!

Hvis dine barn er av en slik sammenstilling at en dag med litt ekstra sukker ødelegger hele helsen er det alvorligere problemer enn Halloween. Om det er slik at du mener at styggedommen i verden kommer av at barn går rundt i nabolaget for å hilse på naboer kan du huske deg tilbake til julebukk-tradisjonen. Er det galt bare fordi det er annerledes? Da vil jeg bare påpeke at der jeg kom fra gikk vi 2.juledag, mens gærningene i Bergen går ved nyttår. Det er ikke likt innad i Norge engang (ok, greit nok - Bergen er litt tvilsomt en del av Norge).


Ja, barna kler seg ut. Det er en inspirasjon fra å hedre de døde. De dødes dag fra Mexico. Dia de Muertos.

Ja, barna synes det er uhorvelig gøy.

Ja, de skremmes. Det er bra. Det lærer barn at det er ting å være redd for i verden (les hvorfor her).

Men, mest av alt - viktigst av alt. Kortest mulig sagt:

Hvorfor er det fælt med noe som er gøy. Moro. Underholdende. For små og store? Fortell meg det gjerne. Bruk kommentarfeltet.

Worst case scenario for #Halloween is that no kids come; You get a best case scenario for a normal Saturday? #WINWIN

 

 

Det er fortsatt ingen tvil om at dette er rockens konge

Gothenburg, Sweden - March 24, 2013: Elvis Presley single covers. All records are originals from the year they were released.

De siste årene har det vært stadig mindre fokus på den virkelige kongen av rocken. Den som står over de fleste. Skulle det være usikkerhet om hvem som egentlig er rockens konge, ubestridt og uten sidestykke så er det selvfølgelig ingen tvil.

Det er Elvis Presley.

Eller som John Lennon sa det:

Before Elvis, there was nothing.

 

Elvis Aaron Presley, som var hans fulle navn, ble født i Tupelo i Mississippi i 1935. Han debuterte på scenen som tiåring på et lokalt talentshow. Og vant.

 

via GIPHY

 

I 1953 gikk han inn i studioet til Sun Records med målsetning om å spille inn en singel. Resepsjonisten spurte hvordan han sang, og Elvis svarte historisk og riktig:

I don't sound like nobody

 

Det var og er utvilsomt sant. Da han døde den 16.august 1977 etterlot han seg et hull i rocken, og et savn hos utrolig mange.

When I first heard Elvis' voice, I just knew that I wasn?t going to work for anybody; and nobody was going to be my boss...Hearing him for the first time was like busting out of jail
- Bob Dylan

 

Elvis slo igjennom i 1956 med låten Heartbreak Hotel. Etter den kom det hit etter hit, og suksessen var unik, enestående og verdensomspennende. Selv om han aldri spilte utenfor Nord-Amerika (eneste gangen utenfor USA var en femdagers turné i Canada). 

Så hvorfor er det så få artikler om Elvis? Kåringer av hans beste låter eller historier om hans liv? 

Er det fordi han aldri var så kontroversiell som å si at han var større enn Jesus som Beatles? Eller ble tatt med narkotika på grensen? Eller er det fordi hans albumutgivelser er så vanskelig å få oversikt over at samlere ikke nerder nok om det?

Elvis var bare veldig flink til å synge. Han var aldri kontroversiell i ettertid. I sin egen tid var han det, og før Elvis fantes ikke den ungdomskulturen som vi har i dag og fikk da. Selvfølgelig var det ikke bare Elvis, han fikk hjelp av James Dean og mange andre.

Det er på tide å ta Elvis tilbake. Kongen av rock. Kongen av populærmusikk.

La de unge få Elvis på hodetelefonene. Del en Elvis-låt på Facebook, eller bare del denne saken. 

Elvis var stor. Er stor. Vil fortsatt være stor.

 

Elvis har kanskje forlatt bygningen, men han bør ikke forlate vår kollektive hukommelse. Lik og del, som det heter.

Mourinho dreper fotballen

Fotball er underholdning. Det er en pause fra hverdagen. Oppturer. Sorg. Glede.

Les også: Derfor elsker jeg fotball

Da er det særdeles skuffende å se at et menneske som får over en kvart milliard i årslønn for å skape underholdning prøver alt han kan for å ødelegge underholdningen.

Ikke bare er det ødeleggende, det er også feigt og dumt. 

Ser du bare på de kalde faktaene fra kampen mellom Liverpool og Manchester United lørdag formiddag hadde Liverpool ballen over 62 prosent av tiden. Det er kanskje ikke så viktig, men det resulterte i 19 skudd. Manchester United hadde seks.

Kampen ble omtalt i engelske medier som den største i løpet av sesongen før den ble spilt. Selv hadde jeg tatt med min svigerfar til Anfield for å se hans første kamp i Premier League. Han tippet kampen endte 4-2.

Fordi han, som så mange andre, vet at fotball er best når den underholder.

Jose Mourinho gikk til kampen mot Liverpool for å ødelegge mest mulig for motstanderen.

Som taktikk er det ofte valid hvis du er et lag langt nede i divisjonene med begrensede midler. Ikke for et lag som investerte 136 millioner pund i laget denne sommeren (Liverpool investerte for øvrig 54 millioner pund). De siste fem sesongene har Manchester United kjøpt spillere for over 611 millioner pund.

Det er ikke nok til at Mourinho tør å angripe i en kamp som ble sett av millioner verden over. Det som altså ble kalt årets største kamp.

Det har kun tre ganger vært 0-0 mellom Manchester United og Liverpool i Premier League. To av de siste har vært på Anfield etter at Jose Mourinho har gjort sitt beste for å være feig, kjedelig og ødeleggende for fotballen.

Det må være utrolig flaut å være United-supporter etter en slik kamp. Det kan og må være umulig å hevde at laget er det beste i Premier League. På Anfield oppførte laget seg som om de var et fjerdedivisjonslag på bortebane i cupen. 

Og valgene til Mourinho ødelegger fotball som underholdningsprodukt. For hvem tror du vil betale milliarder av kroner for at du skal plassere ti mann i forsvar? Hvem tror du vil se så feig fotball som det du presenterer? Du mener kanskje du spiller sjakk for å oppnå et langsiktig godt resultat i serien, men det er mer russisk rullet med fotballens sjel og egenart som den mest underholdende idretten som finnes.

Lykkes Mourinho vil produktet fotball forringes. Færre vil se på. Færre vil bli underholdt. Verdien blir mindre. Da er det ikke sikkert han får en kvart milliard i årslønn lenger... 

Foto: Scanpix/Reuters/Carl Recine (øverst)
Skjermdump Twitter
Foto: Pål Nisja-Wilhelmsen

Hvert tiende minutt dør en ung jente på grunn av vold i verden

Teen woman with headache holding her head in her living room during the day

Det er på tide å gjøre noe. Si noe. Mene noe. 

Den 11.oktober er den internasjonale jentedagen fra FN. Eller som man sier på engelsk: The International Day of the Girl Child. Her i Norge har vi kommet langt, og de store diskusjonene handler ofte om kroppspress, mobbing og trusler. Det er alvorlige ting, og som blir gjort spesielt alvorlig av at politiet ikke følger opp trusler godt nok. Press på kropp og utseende blir sterkere av filterverdenen vi lever i, og mobbing har blitt gjort lettere av en mer gjennomsiktig, digital verden.

Når jentene vokser opp til å bli kvinner kan de møte, i mange arbeidsplasser, en verden som er mest tilrettelagt for menn. Fortsatt. Selv om McKinsey først og fremst har sjekket USA viser deres undersøkelse om kvinner i arbeidsplassen mange områder som også er aktuelle i Norge. 

Det er utfordringer som også norske jenter vil møte, og møter. Dessverre blekner disse utfordringene mot verden utenfor våre egne grenser.

I Egypt har nesten 4 av 5 unge jenter (10-14) opplevd fysisk avstraffelse for noe de har gjort feil. Over 40 prosent av jentene over 15 år har opplevd fysisk vold som straff etter at de fylte 15. 

Nesten halvparten av unge jenter (15-19 år) mener at vold mot kona i et forhold kan være berettiget under enkelte forhold. I Midtøsten mener 28 prosent av de spurte at det er greid å utøve vold fra mannen mot kona hvis hun nekter sex, mens nesten hver fjerde av de spurte i de sørlige delene av Afrika mener det er greit hvis hun brenner maten. 

Basert på tallene fra FN er det 720 millioner kvinner som ble gift før de fylte 18 år i verden. Det er en av fire gifte. Totalt i verden. 

Det du kan gjøre er å snakke om problemene, få de fram i lyset og dele. Ved å fokusere på at det er et problem, samt engasjere deg på vegne av dine døtre, dine venninner eller barn i andre land så vil flere politikere, flere ledere og flere mennesker prøve å gjøre noe. Som det har blitt sagt før så starter enhver større brann med en liten gnist.

#dayofthegirl on Twitter">#dayofthegirl

Kilde statistikk: UNICEF (Statistical Snapshot of Violence Against Adolescent girls) 

Nå knuser Google Apple på alt

Det er ingen tvil om at det er stor konkurranse mellom de forskjellige teknologigigantene. Apple har ledet klart på det som kalles hardware, altså på mobiler og datamaskiner samt alt rundt.

Etter 4.oktober 2017 er det ikke mye igjen for Apple. 

For på sin store lansering kom det så mange nyheter som viser hvorfor Google kan knuse sin store motstander. For eksempel deres Google Clips. Et digitalkamera med så mye innebygget kunstig intelligens at det tar bildene for deg, fordi den vet hva du vil ta bilder av. En hel blogg-generasjon bør bestille nå!

Grunnen til at Google kan gjøre noe slik er fordi de har søkeresultatene. De har softwaren som trengs for å lage smart hardware som verden ellers ikke ser maken til. Fordi dette er et kamera som ikke er et kamera slik vi kjenner det. Det er mye smartere, bedre og kan gjøre mye mer enn vi er vant til. Først og fremst gjør det hverdagen til den som vil ta bilder på farten bedre

Slik også Googles telefoner gjør det med overlegen batterikapasitet, bedre kamera, større lagringskapasitet og bedre brukervennlighet i tillegg til hyggeligere priser enn det Apple kan komme opp med i sine lukkede økosystemer.

Kameraet på Googles nye telefoner har testet til 98 hos DXO. Til sammenligning fikk Apples nye telefon 94.

Les mer om telefonene her

Undertegnende har brukt en Pixel i snart ett år, og har aldri vært borti bedre telefon. Både når det gjelder brukersikkerhet (krasjing), muligheter og generell brukervennlighet. I tillegg til overlegen batterikapasitet, selvfølgelig.

Du kan se alt som Google lanserte her

Det kan være at du mener det er alt for tidlig å si at Google knuser Apple, eller mene at Apple fortsatt vil vinne fordi du har jo en klokke fra Apple, og kanskje en iPad? 

Problemet er at Google har noe Apple ikke har, nemlig softwaren som gjør at den kunstige intelligensen blir så mye bedre. Google har etter alle sannsynlighet en eller flere e-poster, de har et annonsesystem som de tilpasser og de har søkeresultatene dine. Alt dette koblet sammen med hardware som er bedre, og mye mer tilpasset brukerne og enklere å bruke, tilpasse og lage ting for så blir det litt slik etter hvert er det ingen tvil om at Googles plass foran Apple også på hardware-himmelen er der.

For de hadde allerede den beste telefonen på markedet, helt til Apple lanserte sin X... men så kom deres nye telefoner i dag. Det på toppen av et supersmart kamera, Google Home (som undertegnende har brukt med hell lenge, som det bare er å håpe at kommer på norsk snart (deres Google Assistant er mange ganger bedre enn Siri) og en bærbar datamaskin som bruker alt det Google er bra på i skyen på best mulig måte... da er spørsmålet:

Hvorfor skal du satse videre på Apple? 

Hvem er vinnerne og taperne av norske medier?

Designer's desk with responsive web design concept.

Skrur du klokken tilbake til 2012 var mobilen en ganske ny greie for å besøke norske medier. Nettavisen hadde for eksempel litt over 100 000 besøkende hver dag gjennom mobile flater. I dag er tallet godt over 600 000. 

En gang i løpet av 2014 eller 2015 gikk mobiltrafikken for de fleste medier forbi det som ofte omtales som "desktop"-trafikk, men som altså er trafikk fra tradisjonelle datamaskiner.

Under ser du utviklingen for Nettavisen på mobil og datamaskin for snittet for tre uker siden 2012 (uke 36, 37 og 38):

Utviklingen for de største innholdssidene på nett har vært ganske lik for de fleste, en delvis sterk nedgang på det som kalles desktop, og en stor oppgang på mobil. De to eneste kommersielle nettstedene med desktopvekst siden 2012 er TV 2 (+5,8 prosent) og E24 (+2,7 prosent). Størst nedgang har Klikk med -59,8 prosent og Aftenposten med -39,4 prosent. Utviklingen til Klikk på "desktop" ser du under:

Ser man på totale tall, altså en ren pluss av mobiltall og desktoptall (som da ikke hensyntar dobbeltdekning) har TV 2 en vekst på 117 prosent siden 2012, mens Nettavisen har hatt en vekst på 90,2 prosent. Lavest vekst har det vært hos Aftenposten med 11,7 prosent. 

Høyest mobilvekst har det vært hos TV 2 med 449 prosent, Nettavisen med 484 prosent og Klikk med 505 prosent.

I reelle tall, altså ikke prosenter har VG fått over en million flere mobillesere siden 2012. I totale tall (en sammenlegging av desktop og mobil, som da igjen ikke hensyntar dobbeltekning har utviklingen vært slik):

1. VG + 696 139
2. TV 2 + 645 328
3. Nettavisen + 447 973
4. Dagbladet + 213 594
5. E24 + 171 093
6. Klikk + 68 401
7. Aftenposten + 61 233

Under er utviklingen for Aftenposten og Nettavisen siden 2012:

Det er ingen tvil om at de siste årene har vært en utfordring for norske medier på nett, og kanskje spesielt for en del av de tradisjonelle aktørene med unntak av VG som har befestet sin posisjon som sterk aktør. I tillegg har det vært sterk trafikkvekst for E24 og TV 2, som er de to eneste som har vekst på desktop siden 2012. Som man ser av grafen over var også Nettavisen og Aftenposten i 2012 omtrent like store, mens det nå fem år etter er større forskjeller.

Selv om det sies at Facebook ødelegger for norske medier så har altså alle de kommersielle norske mediene vekst de siste fem årene, så riktig så ille er det nok ikke... 

Det er ingen grunn til å oppdra jenter og gutter forskjellig

En ny undersøkelse viser at 6 av 10 kvinner mener at barn bør oppdras så kjønnsnøytralt som mulig. Tallet er noe lavere for menn, med 46 prosent av menn som mener at det er bra å være så kjønnsnøytrale som mulig.

Double portrait of two boys, brothers, isolated on brown

I England har dette fått kjeden John Lewis til å fjerne avdelinger for jenteklær og gutteklær (dog ikke enda på nett, og kun i butikk). Dette er erstattet med klær for "jenter og gutter" og "gutter og jenter" i tillegg til en serie med klær for begge kjønn.

Trenden er en del av en større utvikling vekk fra tradisjonell demografi. Mennesker over 55 år definerer seg som "eventyrlystne" og "sunne" - tradisjonelle beskrivelser på unge mennesker. I tillegg viser tall fra YouTube at det er flere menn enn kvinner som søker opp foreldreråd, mens de største gamerne blant unge er i ferd med å bli jenter. 

Vi er ikke lenger faste grupper som kan søkes opp med alder, kjønn og bosted. En liten rødhåret gutt fra Toten kan finne andre som også liker de rare tingene han liker på nett. En jente fra Nesodden kan finne andre barn som har hatt slemme foreldre som ikke har vaksinert avkommene sine for å diskutere hva man skal gjøre. Grensene er vekk, og det gir grenseløse demografier. Vi treffer hverandre på tvers, med interesser og meninger som bakgrunn. 

Det vil nesten alltid være mange som har de samme interessene som deg. 

Det fører selvfølgelig til ekkokammere og at enkelte ting kan forsterkes, men for markedsførere er det andre problemer og utfordringer. Kjønn, bakgrunn og alder er ikke lenger viktig. Demografien er borte. Segmentene inndeles basert på helt andre faktorer. Historiene vi leser, det vi deler og det vi liker.

Det er slik at vi er like inni, samme hvilken bakgrunn vi har. Millennials mener allerede at den gamle kjønnsinndelingen har gått ut på mote. Greit nok at man seksuelt er tiltrukket av en type kjønnsorgan, men det behøver ikke å ha noe å si for personlighet eller interesse.

Når normene ikke lenger er der betyr det at det statiske budskapet ikke lenger fungerer. Kvinner sier de ikke liker avkledde kvinner i reklame (93 prosent), men det er nesten det samme hos menn (50 prosent). 

Vi blir mer personligheter, og disse personlighetene krever at budskapene er tilpasset deres hverdag med historier som jeg kan forholde meg til. Ikke noen jeg kan ha sett, ikke naboen eller min kone. Meg. Det er jeg som skal tørke av kjøkkenplaten. Og da fungerer det dårlig å lage 50 forskjellige dyre TV-reklamer så jeg skal kjenne meg igjen.

Sånn hvis du lurte på hvorfor folk lager enklere og bedre annonsering med mye innhold. 

Likevel, tilbake til det kjønnsnøytrale. Barn er ikke i utgangspunktet verken rasister eller har noen kjønnsfordommer. Hvis de kommer så blir de tillært av voksne, eller andre barn. Deres fargeblindhet for alt som ikke handler om å være "snill" eller "like det jeg liker" er i ferd med å bli hverdagen også for oss voksnere.

Vi strekker i større grad ut hendene på tvers, til hverandre over landegrenser og gammeldagse oppfatninger av demografi.

Undersøkelsen om kjønn er gjennomført av Havas. Aldersundersøkelsen er fra Mintel. Millennialsundersøkelsen er eldre, fra 2015, og fra Intelligence Group.

Hvorfor gårsdagens ledere skaper et stort merkevareproblem

Businessman inside of cube.

Ledelse er det å klare å gjøre visjoner om til virkelighet. Ordene er ikke mine, men innleder kapittelet om innholdsledelse i boken Praktisk innholdsmarkedsføring. Mannen som sa ordene var Warren Bennis, en av de mest visjonære folkene innenfor moderne ledelse. 

Det britiske trendbyrået Trendwatching har i sin kvartalsrapport kalt dette Glass Box Brands. Det kommer jeg tilbake til. Hvordan vi alle sitter i glasshus, men hvor gårsdagens ledere kaster stein.

I en artikkel i Forbes skrev forfatteren og foredragsholderen Jacob Morgan det følgende i 2013 om kravene til en moderne leder:

Følg fra fronten
Forstå teknologi
Led ved eksempel
Omfavn sårbarhet
Tro på å dele

I boken om innholdsledelse skriver jeg følgende:

I et samfunn hvor åpenhet og gjennomsiktighet er noen av de sterkeste drivkreftene som finnes, kan ikke informasjon holdes tilbake ovenfor ansatte og gruppen man skal lede. Som det sies så vil informasjon være fri, også innad i organisasjoner. Det er ingenting som er mer skadelig enn at informasjon om en organisasjon kommer utenfra. Skaden ved det er mye høyere enn skaden som eventuelle lekkasjer kan medføre.

Tillit internt skaper også tillit eksternt, og tillit sammen med respekt er ikke noe man før. Det er noe som må fortjenes, over tid.

Glasshusene til Uber med sine interne skandaler, eller United som dro en passasjer ut av flyet er to eksempler på hvordan små ting blir til store merkevareproblemer. Som Trendwatching identifiserer så er den interne kulturen plutselig blitt en av de sterkeste eksterne historiene for merkevareeffekt. Den moderne lederen som er lyttende, snakkende, energioverførende, støttende og omfavnende skaper historier som interne deler i sine kretser som fort kan bli til store saker. Som Googles brev om kvinnelige IT-ansatte. Som interne lekkasjer i norske firmaer.

Det nytter ikke å ha en visjon om å være miljøforkjemper når lastebilsjåførene lar bilene stå på tomgang for å vente på parkeringsplasser som Norsk Gjenvinning har gjort. De fleste merkevarer er vant til at ansattes eksterne oppførsel påvirker oppfatningen av, men også at den interne er for mange gammeldagse ledere nytt. 

Løsningen er vanskelig, men enkel samtidig:

1. Snakk alltid med samme stemme

2. Mer åpenhet

3. Vis sårbarhet

Hvis man alltid snakker på samme måte bygger det tillit, hvis man er åpen på problemer og svarer ærlig på spørsmål stoler vi på alt som sies og spesielt hvis det viser sårbarhet. Vi vet at andre også er mennesker, og at mennesker kan gjøre feil. For det var vel ikke en datamaskin som gjorde en tabbe når NTB meldte at kongen var død?

Har du opplevd ledere som holder igjen for mye informasjon, eller organisasjoner som hadde hatt godt av å være mer åpne?

PS! (Egenreklame for egen bok) Vil du lese mer om moderne ledelse, innholdsledelse og selvfølgelig den effektive formen for markedsføring med innhold kan du lese boken. Den finnes på enkelte bibliotek, i nettbutikker og bokhandler om du spør. Dem heter Praktisk Innholdsmarkedsføring. 

Nei, ditt barn er ikke spesielt

Baby in Glasses Read Books, Smart Kid Early Development and Education, Library Book Shelves

Hver gang du forteller ditt barn at det kan klare alt, få alt, bli alt og er flink til alt skaper du en taper. Du skaper et menneske med urealistiske holdninger, tro og overbevisning. 

Vi har skapt et samfunn som fjerner tabeller i fotball, prøver å fjerne vinnere. Idrettsforbundet vil ikke at barn under tretten år skal premieres ulikt. Alle er like. Alle er gode. Barn skal ikke få en frykt for å mislykkes.

Det vi skaper er en total mangel på jakt for å lykkes. Hva er vel vitsen med å prøve å jobbe for noe bedre hvis du allerede er mer enn god nok?

Barnet ditt er sannsynligvis ikke et geni. Veldig få av oss er det.

Vi voksne skal tenke på barnas emosjonelle, psykologiske, passelig stimulerte, sunne, energibalanserte, ikke-for-mye-skjermtid, naturelskende og solkreminnsmørte hud. Hver dag. Fordi barnet ditt er spesielt.

Barnet ditt kunne å lese før det klarte å gå. Som seksåring klarte poden å takke på fire forskjellige språk.

Hurra. Hva om barnet ditt klarer å leke med andre? Skape sosiale tilknytninger eller bare lage mat selv? Ikke den veganske økologiske rettferdige bønnesalaten du har knekt sammen til ham, men et eget ostesmørbrød på loff? 

Er det en ting som er sikkert så er det at barnet ditt vil komme til å gå på trynet. Feile. Ikke være god nok. Det gjør alle.

Slik Petter Northug ikke var god nok på ski. Aldri føler han er god nok på ski. Derfor ble han best.

Er det en ting som barn vil over alt annet er det å ha foreldre som elsker dem, er der for dem, trøster, støtter og hjelper. At de blir snakket med, lest bøker for og sammen med og spilt med. 

For barnet ditt kommer til å gå på trynet, eller noe så enkelt som å ikke klare noe. Før eller senere. Enten så lærer du som voksen barnet hvordan det takler å ikke være best i noe som barn, eller så må ditt barn lære det som voksen. 

Hvis barnet ditt vokser opp med en tro på at det er universets sentrum blir det en ekstrem brå oppvåkning med en gang verden ikke er slik. For slik er ikke verden. Vi voksne vet det. Vi vet at hver dag på jobben møter vi situasjoner som krever at vi finner nye løsninger. Alt vi gjør blir ikke perfekt. Vi er ikke alle milliardærer som har funnet opp et sosialt nettverk. Rundt halvparten av oss er under middels flinke.

For du som mor kan ikke hjelpe datteren din på jobben. Du kan ikke ringe sjefen hennes for å sørge for at hun får nye arbeidsoppgaver eller mer lønn. Gjør hun en feil på jobben må hun selv fikse det. Selv om hennes Instagram-filter tilsier det. For filteret lyver.

Livene våre er langt fra perfekte. Og de fleste barn er bare deilig vanlige. Som deg og meg. Alle er gode på noe, best på veldig lite. Det trenger du og jeg å høre, og dine barn. Vi skal ikke grave oss ned i Janteloven, fordi det er lov å være god. Det er lov å trene seg til å være best. Ditt barn fortjener belønning hvis det har gjort en innsats.

Ungt pågangsmot er strålende. Som Pippi som tror hun klarer alt. Det bør underbygges. Så lenge det er uten filter. Så lenge det også er greit å ikke klare noe. Så lenge det er greit å ikke være spesiell. Bare helt vanlig. Som deg. 

Som meg.

DAB holder ikke mål

Hear No Evil, See No Evil, Speak No Evil!

Radio slik vi kjente det ble født rett etter første verdenskrig. Det hadde vært sporadiske forsøk før krigen, men etter at verdens befolkning ble kastet ut i meningsløse kamper om meter med skyttergraver ble det fokus andre veier. 

Den 29.april i 1925 fikk Kringkastningsselskapet AS konsesjon for å sende radio i Norge. Åtte år senere vedtok Stortinget at det var staten som skulle drive med radio i Norge. Det som vi i dag kjenner som P1 kom i 1933. 

60 år senere, i 1993, kom den første kommersielle riksdekkende kanalen. P4 ble finansiert med reklame, og ble en umiddelbar suksess. Et drøyt tiår tidligere var det lokale kanaler, lokalradio fra 1982. To år senere, i 1984, kom NRKs andre kanal - P2.

I 1991 hørte vi 106 minutter radio i snitt med omtrent 71 prosent som hørte på radio hver dag. Noen år senere, i 2016 er tallet 78 minutter med 59 prosent som har hørt på radio. Nedgangen har vært markant (tallene er fra SSB). 

Før DAB.

via GIPHY

Det har vært en langsom død før norsk radio slik vi har kjent det, men som Lasarus er det sannsynlig med en oppstandelse. Det skal jeg komme tilbake til. Først døden. Den er klar nå, onsdag 20.september. Riktignok gjenstår store geografiske områder i Troms og Finnmark i desember, men nå på onsdag er det over og ut i de mest befolkningstette områdene i Norge. 

Om du ikke har kjøpt et dyrt adapter. For de billige virker ikke godt nok, sier radiobransjen selv. Eller var så dum at du kjøpte en DAB-radio tidlig. De virker jo ikke lenger. 

Riktignok kommer det noen gode råd. Har du en inngang på stereoanlegget i bilen kan du bruke mobilen som lydkilde (riktignok hører du da på strømming, og ikke DAB. Det kommer jeg tilbake til). Ok, du mister konseptet med at forsikringen gjelder samt kan få bot, men hva gjør vel det? 

Tilbake til døden. Døden er ikke det at det er mulig å kjøpe seg et nytt radioapparat til bil eller annet. Det er en investering for noen. De som vil. Det koster noen tusenlapper pluss montering for et adapter du garantert ikke kommer til å rive ned. Eller ny spiller til bilen, for noen gode tusenlapper. 

Problemet? Direktoratet for sikkerhet og beredskap, noen du faktisk vil gjerne høre på, mener at det er svært stor variasjon i mottakerforholdene. Mye skyldes om antennen er montert helt riktig.

Nå kan du angre på at du kastet alle de CD-platene.

via GIPHY

Så kommer rosin 1 i den berømte pølsen, som nå avgår med døden slik vi kjenner det. For de fleste av oss vil DAB bety dårligere lyd enn det vi var vant til. Spesielt musikk. Du slipper skurring, men ellers er det dårligere. Nummer to er at signalene ofte kan bli dårligere, som inne i huset eller på banen eller på buss. Naturlige steder å høre på radio. Flere rosiner enn kostnader, dårligere lyd eller signaler er det selvfølgelig.

Som du fortsatt vil gjøre. Nesten. Bare ikke slik som før. Det har begynt. Radiolyttingen er ned 4,5 prosent. I antall som har hørt på radio i løpet av dagen, målet av folk med meter for å sjekke radiolytting. Altså ikke deg og meg, men et utvalg. Hvor naturlig det er for en person som jobber med å måle radiolytting å være mer interessert i å kjøpe DAB kan vi mene mye om. Vi lar være.

Radio er død. 

Lenge leve lyd. Lasarus gjenoppstår. 

via GIPHY

For vi hører på enda mer lyd enn før. Vi hører på digitale sendinger som artistradioer på Spotify. Vi hører på podcast. Vi hører på NRK gjennom deres strålende app. Når vi vil. Slik vil vil. Gjennom portaler, gjennom distribuerte løsninger og nye tilgangsmetoder. Lurer du på hvordan det blir om noen år? Sjekk en tenåring som oppdaterer Instagram mens hun skriver stil, hører på podcast og oppdaterer bloggen. 

Hjemme kan vi koble til WI-FI, høre på tusenvis av lydfiler slik som du finner på Nettavisen Lyd, og i bilen kan du høre på stadig raskere mobilnett - eller bare laste ned for offline høring. DAB blir en historisk lydparantes. En teknologi som verken er god nok eller publikumstilpasset. Et typisk eksempel på å løse et problem for avsender, ikke mottager. Det går som regel ikke bra.

Hvis de store kommersielle gigantene følger med kan de overleve, men da må de skjønne hvor strømmen bærer. For NRK er det snakk om å tilpasse, noe de allerede gjør. Det er verre når du er avhengig av å sende reklame mellom My Heart Will Go On. 

Men om de vil være med er usikkert.

De 7 tingene norske merkevarer kan lære av valgkampen

Valget er over. Det ble ikke regjeringsskifte. Noen står igjen som klare vinnere. Andre som klare tapere. Mye av det skyldes brandet. Merkevaren. 

I boken "Praktisk innholdsmarkedsføring" skriver jeg om de gamle vikingene som brennemerket våpen for å fortelle hvem som var opphavsmannen. Dette kalte de brandr, og derfra har du det "norske" ordet branding. På norsk merkevarebygging. Det var selvfølgelig ikke bare vikingene som gjorde dette, og merkevarer har historisk vært alt fra personer (Paven), byer (Venezia) og merker slik vi kjenner det i dag. Den britiske banken Barclays har bygd sin merkevare på innovasjon siden 1692, mens ølmerket Stella ikke har skiftet logo siden 1366.

Vi har alle sannsynligvis lest mer enn nok om valget, men partiene er for oss merkevarer vi forholder oss til. En etablert sannhet, subjektivt oppfattet og personlig som gir oss noen fordommer om hva vi mener merkevaren (partiet) skal inneholde. Derfor får du argumentene om at folk ikke forventet det som kan virke som en Høyre-mann som eksemplet på hva Arbeiderpartiet stod for, eller hvorfor merkevaren Venstre kanskje ble reddet av at det var "tilbud."

Tilbud? Ja. Litt forklart. Venstre ble reddet over sperregrensen av nok folk som egentlig kanskje ville stemte Høyre, men som stemte Venstre for å beholde Erna Solberg som statsminister. Selv om Ingebrigt Steen Jensen mener det er merkelig burde, i hvert fall han, vite at vi som forbrukere faktisk oppfører oss slik. Må vi gjøre A for å få den B vi vil ha så gjør vi det slik. 

Ser du på partiene som relativt sett gjorde det bra under valget var det partiene som argumenterte mest for seg selv. SV framstod som et arbeidernes parti, Rødt som det enda litt mer radikale valget, Senterpartiet som distriktenes beste venn, FrP slik FrP er (var?) og Høyre med sin nye landsmor. MDG argumenterte seg bort i angrep på andre, mens de to sentrumskameratene KrF og Venstre ikke klarte å være klar på hva sin merkevare var før det var for sent (selv om begge klarte å kaste seg over grensen). Og Arbeiderpartiet? Snakket noen gang Arbeiderpartiet om seg selv?

Hvis du ikke er politisk aktiv er det ikke sikkert analysen eller debatten er noe annet enn relativt uinteressant. Om du ikke har en merkevare du jobber med. Da er det syv enkle ting å lære av valget som var.

 

via GIPHY

1. Snakk om deg selv, ikke dine konkurrenter
(Hører du ofte Kvikk Lunsj snakke om at Kex ikke står for norske verdier?)

via GIPHY

2. Sørg for at budskapet ditt er klart
(Det er ikke lett å selge en brus som kanskje uten sukker, eller både uten sukker og med sukker)

 

via GIPHY

3. Hold deg til budskapet
(Et amerikansk uttrykk sier at å bytte hest midt i elva er vanskelig, se heller til Stella Artois med samme logo i 700 år)

via GIPHY

4. Skal du personifisere merkevaren sørg for at person=merkevare
(Selger du verktøy bør du bruke noen som kan å bruke verktøyene som personifiseringen)

via GIPHY

5. Lev opp til egne verdier
(Verden er gjennomsiktig, og hvis det kommer fram at din bedrift bare later som om den er miljøvennlig kan en miljøprofil slå fort tilbake)

via GIPHY

6. Pass på egen organisasjon
(Det er viktig at alle ansatte kan merkevaren, og den historien merkevaren prøver å fortelle. Har du egne som forteller andre historier er det vanskelig å vite hva folk faktisk tror og oppfatter).

via GIPHY

7. Stol på tradisjonelle kanaler
(Ikke alt kan løses med sosiale medier og løse kanoner på dekk. Selvgjort er ikke alltid velgjort. I kombinasjon med annet kan det fungere meget bra, men kun hvis det gjøres riktig.

PS! Er du interessert i markedsføring får du hyppige tips på denne Facebook-siden. 

Mangler dere folkeskikk, Arbeiderpartiet?

Tidlig søndag fikk jeg en sms. Det skjer ikke alt for ofte lenger. De fleste bruker andre meldingstjenester i 2017. Den kom rett etter at jeg hadde bedt alle mine venner om å delta i demokratiet. Uavhengig av parti.

Meldingen var fra Arbeiderpartiet. På første valgdag fikk jeg spam fra et parti som så gjerne vil i posisjon.

Først trodde jeg noen tullet med meg. Det er ingen hemmelighet at jeg stemmer på et annet parti. Så åpnet jeg Facebook. Og Twitter.

Jeg var ikke alene om å få uønsket budskap. Arbeiderpartiet hadde spammet en halv million mennesker.

500 000.

På grunn av krumspring i lover kan et parti komme seg unna med slik forsøpling. Det betyr ikke at et parti bør komme seg unna med fullstendig mangel på folkeskikk.

Kanskje er jeg naiv som trodde bedre om et parti som tilsynelatende har et velfungerende maskineri. Samtidig, et lite parti hadde ikke hatt pengene til å gjøre noe slikt.

Arbeiderpartiet har penger nok til å spamme. De burde hatt folkeskikk nok til å la være. Enhver oppegående merkevareekspert ville forklart dere at ikke alle mål helliggjør alle midler.

Å irritere sin målgruppe virker alltid mest mot sin hensikt. Det bør ingen gjøre. Om man skal selge en idé og ideologi slik som Arbeiderpartiet, eller om man skal selge leskedrikk. At loven skiller mellom de to får være, men folkeskikken gjør det ikke. Det ødelegger for god reklame, for gode budskap og god informasjon.

Selv gjentar jeg min oppfordring. Bruk stemmeretten. Gjerne på noen med folkeskikk nok. Eller Arbeiderpartiet, hvis du er mest enig med dem.

PS! Jeg har forhåndstemt. Deres søppel i min Sms-bunke var derfor fullstendig bortkastet.

Oppdatering:

Siden jeg har fått spørsmål om jeg reagerer også på reklame i postkassen så er svaret ja. For to år siden ble dette en sak.  Forskjellen denne gangen er at jeg synes spam på mobil er verre, og at det er valgdag i dag. 

Oppdatering. Den følgende SMS ble sendt ut av KRF torsdag. Mottageren som fikk den har aldri stemt KRF eller vært medlem av partiet.

Dette er taperne og vinnerne i valgkampen

Det å selge inn et konsept eller en idé er vanskeligere enn å sende et konkret produkt som en bil eller en mobiltelefon. Det abstrakte å fortelle hva som ligger i at alle skal med eller hva det betyr at alt begynner i skolen krever mer enn å fortelle at rekkevidden på el-bilen er 400km. 

Relativt nytt av året er den store satsingen på direkte kommunikasjon gjennom sosiale medier, det digitale svaret på å stå på stand eller folkemøter. Eller som mediene har kalt det: Å omgå journalistene. Skepsisen til mediene er omtrent lik som den som kom da bloggerne plutselig var de største livsstilsmagasinene, og ikke det som kom på glanset papir.

Nettavisen har fulgt utviklingen gjennom hele valgkampen på sosiale medier, og det er helt klare paralleller med gjennomslag der og hvem som gjør det best på meningsmålinger. Sosial framgang spores i neste instans på målingene. Vår dekning i starter i juni da Venstre var i bunnen på sosiale medier. I løpet av valgkampen var også Rødt forbi det som kan være deres noe større sengepartner, Arbeiderpartiet. Partiet som begynte på bunnen klatret seg oppover listene, og vår siste liste før valget viste en sosial opptur for Venstre.

De siste dagene før valget har det likevel skjedd mye, og mye som indikerer hvordan det kan komme til å gå på valget. Mest av alt for partiet som håper å få statsminister etter valget, Arbeiderpartiet. Basert på tallene er trenden svært negativ for det styringskåte partiet.

Torsdag 7.september:
1. Høyre 2. FrP 3. SV 4. MDG 5. Rødt 6. AP 

Onsdag 6.september:
1. FrP 2. Høyre 3. MDG 4. Rødt 5. SV 6. AP

Totalt i valgkampen er dette listen (i et noe utvidet perspektiv fra 1.juni til og med 7.september):

1. FrP 2. Høyre 3. Demokratene 4. Arbeiderpartiet 5. MDG

Hvis listen kun går fra 1.august til 7.september blir topp fem slik:

1. FrP 2. Høyre 3. Arbeiderpartiet 4. Demokratene 5. MDG

Ser vi kun på innspurten, de siste tre ukene blir listen slik:

1. FrP 2. Høyre 3. MDG 4. Arbeiderpartiet 5. Demokratene

Som den overvåkne nok vil se har AP ikke vært så langt nede som på en sjetteplass. Partiet har faktisk luktet på toppen flere ganger, men har de siste dagene vært som en ballong noen har stukket hull på i sosiale medier. Like lite overvåken er det nødvendig å være for å oppdage tre andre partier med en særdeles vellykket sosial strategi rent digitalt: MDG, Rødt og Demokratene. At partier med så mye mindre grupper og generell oppslutning enn Arbeiderpartiet skal klare bedre dekning tyder for eksempel på at Rødts muligens noe ambivalente forhold til amerikanske selskapsgiganter nok ikke strekker seg til Facebook, for selv fanden leser Bibelen?

Enkelte partier har i forhold til hvor de var i starten av valgkampen, og relativt sett, gjort det særdeles svakt. Svakest har Senterpartiet gjort det, som startet ganske høyt og med god dekning. Mot slutten av kampanjen har det vært lavt, og lite oppslutning. Nå har Senterpartiet uttalt at de ikke satser på digital markedsføring, som kan være en ekstrem skivebom. Noen burde fortalt partiet at bruken av sosiale medier er størst utenfor byene, der partiet har sitt naturlige nedslagsfelt.

Med bakgrunn i utvikling siden vi startet å lage listen i juni, relativ størrelse på parti og utgangspunkt i likes på Facebook har vi kåret vinnere og tapere.

Vinnere: 
MDG, Rødt, Venstre, Demokratene, SV, Høyre, FrP

Tapere:
Liberalistene, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, KrF

I en rangert liste fra topp til bunn blir det slik:

1. Rødt
Har virkelig bokset i en klasse langt over egen vekt. Med særdeles effektive poster, mye delinger og stor oppmerksomhet har Rødt klart å bruke Facebook på en forbilledlig måte. Skulle det ikke lykkes for partiet å komme i posisjon kan de kanskje bedrive konsulentvirksomhet for andre?

2. MDG
Gode har også MDG vært, men det beviser også at det er enklere å snakke om kun en ting istedenfor veldig mye. Miljø er eneste sak på agendaen, og ved å snakke om kun det så fungerer det veldig bra.

3. Venstre
Startet meget svakt, men har klart å krype seg oppover. Budskapene har ikke forandret seg, men hyppighet og interaksjonsrate har økt. Partiet er det som relativt sett har hatt mest vekst i løpet av valgkampen i effekt.

4. SV
De storebror i Arbeiderpartiet har gått nedover på den sosiale rangstigen har det gått oppover for SV. Smarte poster, uten å ty til ytterpunkter i kommunikasjonen.

5. FrP
FrP er best på Facebook, og har også vært det i år. Siden vi rangerer listen relativt sett fra utgangspunktet blir det en femteplass, men det er kun fordi FrP startet som vinner, og avsluttet som vinner i dekning og oppmerksomhet. Litt som at Bayern München vinner serien i Tyskland, det er som forventet. 

6. Høyre
Jevnt bra gjennom hele valgkampen, med flere topper og få daler. Var store da valgkampen startet, og har levert særdeles bra fra den posisjonen de hadde.

7. Demokratene
Begynte bedre enn det ble avsluttet, men har helt klart spilt i en annen divisjon enn stemmeantall, medlemstall og annet skulle tilsi.

8. Arbeiderpartiet
For et så stort parti, også på Facebook, å ha den utviklingen og oppslutningen som Arbeiderpartiet har hatt må kun tilskrives at noe har vært feil. Ikke sikkert det har vært strategien sosialt, men partiet har vært som snøen på våren. 

9. Liberalistene
Det startet svært effektivt for Liberalistene, men lufta gikk fullstendig ut utover i kampanjen. Har kjempet i en vektklasse godt over normalen, og det har nærmest blitt knockout de siste ukene.

10. KrF
Det er ikke det at KrF har gjort det veldig dårlig, det har bare vært delvis ineffektivt. Noe av grunnen er enkel. Mange av delingene til partiet er av den typen som ikke engasjerer, snilt og koselig og fint. Det påvirker plassen på denne listen siden det er typen av ting på Facebook som ikke helt er som pølser og brus i barnebursdag. Likevel noe skuffende med engasjement på hjertesaker, som det er debatt om. 

11. Senterpartiet
Opp som en ulv, ned som en skinnfell. Det begynte høyt oppe, men så ble det veldig lite og nærmest ingenting. Har hatt særdeles dårlig gjennomslagskraft mot slutten av valgkampen. 

Vi har også målt De Kristne gjennom kampanjen, men partiet har ikke beveget seg fra sisteplassen så det er vanskelig å rangere. 

Valgkampens mest effektive post på sosiale medier er for øvrig denne:

 

 

 

 

Russiske troll, flyseter og norske annonsører som støtter falske sider

Closeup of keys on a computer keyboard, with one bearing the Russian flag colors and a label for hacking.

Under valgkampen i USA i 2016 solgte Facebook annonser til det som kalles troll farms, eller nettsteder med falske og tildels ødeleggende innhold.  Annonsene pekte til falskt innhold, virkelige falske nyheter med alt fra giftvarsler og påfunnede historier om kandidater. Slike lignende sider som også har valgt å angripe Venstre, og Trine Skei Grande i Norge med Facebookgruppen mot flyseter som er tatt over av en slik trollegård. 

Nettstedene tjente penger på kjøp i blinde. Kjøp gjort av annonsører på børser hvor annonsekjøperne har kjøpt målgruppe - deg og meg - og ikke sted hvor annonsen skal vises. Det har fått Hans-Petter Nygård-Hansen til å lage en egen oversikt over norske annonsører som kjøper på slike sider. Eksempler er annonsører som Selvaag bolig, Komplett, Microsoft og Clas Ohlson.

Hvis du som norsk annonsør har kjøpt, uten å ta deg tid til å tenke på hvor annonsen vises, er du altså også i blinde på i hvilken sammenheng annonsene vises. Dette er en av grunnene til at den største annonsøren i USA, Proctor & Gamble, reduserer budsjettene sine på steder hvor de ikke har full kontroll på sammenhengen annonsene vises i. 

Kort forklart fungerer det slik: Du som annonsør velger at du vil nå kvinner mellom 20 og 25 år, bosatt i by og med en profil som tilsier at de skal være interessert i reise. Du kjøper x antall visninger av en annonse, og systemet velger hvor annonsen vises. Systemet har koblet seg opp mot en haug med nettsider, og selv om for eksempel Google har stengt ute noen (kanskje mange, om vi skal tro det Jon von Tetzchner skriver på sin blogg) så er det for en så stor aktør en umulighet å følge med på alle stedene som viser annonsene deres. Sier i hvert fall Google. Uansett, annonsene vises tilfeldig på sider som er med i nettverket mot den målgruppen annonsøren har valg.

Det samme sier Facebook altså om de som kjøper annonser. Det er vanskelig å følge med. Fordi det er så mange som kjøper. Millioner av kunder. Og selvfølgelig nok, milliarder i inntekter.  I juni 2016 var det ni personer i Facebook Norge som jobbet med annonser. Facebook har milliardinntekter i Norge. Til sammenligning er det 16 som jobber i Nettavisen med annonser, med langt lavere omsetning enn det Facebook har. Det krever mennesker for å følge med, kvalitetssikre og følge opp. Selvfølgelig gjør også Facebook det til en viss grad (de har for eksempel stengt ute norske forfattere for å ytre seg), men i størst mulig grad er det robotene som gjør det. Det skjer automatisk.

I USA sies det ofte i våpenkontrolldebatten at det ikke er våpen som dreper mennesker, men mennesker som dreper mennesker. Uavhengig av hva man mener det så har selvfølgelig kjøperne også et ansvar. Om du som annonsør kjøper i blinde kan du være med på å støtte opp under elementer som for eksempel gjorde at Trine Skei Grande måtte ha ekstra sikkerhet. Så kan du selv spekulere i om hvorfor noen har valgt å angripe et parti som kan sitte i en mulig vippeposisjon for valget. Oppmerksomhet og penger, eller andre ting

Bakgrunnen for at teknologien, det automatiske, vokste fram var et system som var særdeles ineffektivt. Skulle du som annonsør kjøpe en annonse tok du kontakt med et mediebyrå som framforhandlet priser, sjekket dekning i mange medier ved utregninger, snakket tilbake med deg om prisene og mulighetene, bestilte, fulgte opp bookinger og bestillinger, rapporterte og mye mer. Å plassere alt det inn i automatikk ved at du som kunde sier du skal nå 100 000 unge kvinner på en uke, uten fram og tilbake er et strålende teknisk framskritt. At du selv kan gjøre noe raskere, og ofte bedre, enn det ble gjort før skal applauderes.

Samtidig har teknologien løpt fortere enn deg og meg som kunder, og oppe i det hele glemte vi litt av det viktige med markedsføring og reklame: Det er stor forskjell å bli framvist på draktene til det norske landslaget og til Brasil. Verdien er en annen (kommentar: Jeg kaller ikke det norske landslaget i fotball for falske nyheter, men det hadde kanskje vært bedre om resultatene fra laget var det). 

For her er hele hemmeligheten: Du som kjøper kan kjøpe enda smartere. Du kan si at du vil nå 100 000 på de nettstedene du ønsker. Siden nettet er den største kanalen, også for annonser, har du som kunde mye valg. Internett er større enn TV, større enn radio som dabber av og fungerer særdeles godt for de som investerer nok tid og ressurser i det. Å kjøpe i blinde er ikke en nødvendighet. Å kjøpe målgrupper med data er smart, men ikke å kjøpe blindt. Som personer er vi svært forskjellige hvis vi leser nyheter (høy konsentrasjon, oppmerksomhet) enn om vi raser forbi en tulleside med morsomme videoer. 

Hva har så automatikken med Facebook, og problemet med falske sider, troll og hackere? Nok en gang spoles det tilbake til at disse sidene kjøper spredning, eller sprer seg, på Facebook og viser så annonser (fra for eksempel Google) på sine sider. Det har fått Facebook til å dra relativt drastiske skritt for å stoppe nettsider fra å kjøpe annonser. 

Fellesnevneren er også at det er store selskaper som satser på automatikk, og regler for automatikken. Selskapene drar inn milliarder av kroner i inntekter i Norge, men har veldig få ansatte i Norge og betaler nesten ingen skatt (Erna betaler mer skatt enn Facebook i Norge). Nå er det ikke selskapenes problem at vi ikke har et godt nok system for skatt over landegrenser, men poenget er at de er få personer og mye datakraft. Det krever mye av de som kjøper, og deg som bruker. Rapportering av falske annonser eller kildekritikk i hva vi deler, liker og klikker på. Og at annonsørene tenker seg om før man kjøper helt i blinde. 

Hver uke prøver norske selskaper (dog oftest registrert i andre land) å kjøpe annonser gjennom børser (altså automatisk) for gamblingsider. Samme hva du mener om det skulle vært lov så er det ikke lov. Disse selskapene skjuler gjerne kjøpene med at de er blomsterforretning eller annet, men reklamen er egentlig for gamblingsider. Mange hundre nettsider, urler, og blandinger av ord og annet er utestengt fra oss for å forhindre dette. Det krever daglig, menneskelig, oppfølging. Gamblingsidene er ikke alene, for på børsene prøver de fleste seg. Alt fra salg av medikamenter som enkelte ville kalt noe helt annet til ren svindel (bli rik fort!) og virusannonser.

Det er baksiden av medaljen, men den andre siden er at systemet er langt mer effektivt enn før. Bedre. Smartere. Så lenge du er smart nok.

For teknologien er smart i å legge til rette for hva du ba om, men ikke smart nok til å skjønne at du ikke var smart nok når du kjøpte annonsen. 

 

Derfor fungerer influencermarkedsføring

Sophie Elise Isachsen. Prebz. Dennis. Caroline Berg Eriksen. Anna Rasmussen. 

Kjære barn har flere navn. Alle har de det til felles at de er store representanter for influencermarkedsføring, sosialt viktige personer som er store markedskanaler med millionomsetning.

Det har fått en av eierne til Nettavisen, Egmont, til å kaste seg på bølgen. Eller som Kampanje skriver: Går i strupen på United Influencers. Det som tidligere het United Bloggers er et stort norsk byrå som satser på disse sosialt viktige personene. Slik som Splay på video (hvor du finner Prebz og Dennis) eller United Screens. Begge de to siste med video som hovedområde.

Det hele startet likevel i Norge i 2003 da Rafiq Charania dukket opp hos TV 2 Interaktiv med noe han kalte blogg. Et samarbeid ble startet, og de første bloggerne begynte blogging på en norsk plattform. Samarbeidet mellom TV 2 og det som ble til blogg.no ble etter hvert ikke-eksisterende, men seks år senere inngikk Nettavisen den første kommersielle avtalen med en blogger - Ida Wulff. Like etter skrev vi kontrakt med Annette Haga, senere også Caroline Berg Eriksen, Sophie Elise Isachsen og Anna Rasmussen. 

Helt siden 2009 har Nettavisen sett at markedsføring gjennom sosialt viktige personer fungerer godt. Det fungerer faktisk mer enn godt, effekten kan være så stor at det er vanskelig å sammenligne det med andre markedsføringsformer. Hvordan gjøres dette?

Det følgende er utdrag fra boken jeg skrev om Praktisk Innholdsmarkedsføring, skrevet av den første kommersielle bloggeren Nettavisen hadde avtale med - Ida Wulff.

Jeg jobber med innholdsmarkedsføring på to måter. Hovedsakelig får jeg oppdrag fra min samarbeidspartner Nettavisen, som videreformidler et tilbud fra en kunde. La oss si at Max Factor ønsker en kampanje hvor de vil pushe et nytt produkt til min målgruppe. Jeg tester så produktet, og vurderer om det er noe jeg kan gå god for og ønsker å formidle videre til mine lesere. Bestemmer jeg meg for å ta oppdraget, får jeg et skjema med linker og informasjon som kunden vil ha med i blogginnlegget de har kjøpt. Bortsett fra det, står jeg som regel fritt til å skrive hva jeg vil om produktet. Min erfaring tilsier at: jo færre retningslinjer fra kunden/merket, jo mer troverdig og effektivt blir blogginnlegget.

Vi stoler på bloggere fordi det er våre digitale venner. Vi har alltid stolt på anbefalingene vi har fått fra venner, familie og kjente. Bloggerne, influencerne, de sosialt viktige personene er våre digitale venner. Prebz og Dennis er kameratene våre. De er vennene våre. Ikke en abstrakt avis eller TV-kanal, men noe mer.

Det betyr at det de omtaler, annonsene på deres sider og det de gjør har større effekt enn mye annet. Igjen betyr det at vi stoler på det de gjør, og som Ida skriver under - vi tror på at de har gjort et utvalg av hva de omtaler kommersielt. Det er noe de står inne for. Slik vi stolte på Andre Agassi da han mente vi alle skulle kjøpe Nike. Som et sitat fra samme bok som over:

Det er ingenting nytt i at den mest populære i venneflokken, kjendiser eller mennesker vi stoler, på kan påvirke oss til å gjøre kommersielle valg. I reklame, sponsorvirksomhet og events er dette grep som har blitt brukt effektivt av mange store og små merkevarer. 

Derfor har også vår eier gått inn på området med sosialt viktige personer. Derfor startet United Bloggers opp som en konkurrent til Nettavisen. Derfor har vi Splay. Derfor har vi en satsing fra Aller på blogg som hentet inn Side2-redaktør Ingeborg Heldal til å lede den. Fordi det er effektiv, og god markedsføring.

Tidligere Det Nye-redaktør Karine Thyness definerer det enkelt, det er mange om beinet:

- Det er flere som jobber med influencere, som Blogg.no, Nettavisen og Stylista.

Hos Nettavisen er det egne mennesker som har som heltidsjobb å følge opp bloggere, jobbe med kommersielle kampanjer og hjelpe bloggere inn til å lage podcaster, video, tekst og utvikle nye design. Det er en av de aller største digitale områdene for selskapet Nettavisen. 

Fordi det er markedsføring som fungerer, og som ansvarlig Gaute Tyssebotn sier om den nye konkurrenten:

- Vi er vel ikke de første som har opplevd konkurranseforhold til en eller flere foreldre. 

Derfor finner du ikke P4, Misjonen eller NRJ på Nettavisen Lyd

Nettavisen har lansert en portal til den beste digitale lyden i Norge. Den har vi kalt Nettavisen Lyd (klikk her for å kikke på den). 

Vårt mål er å være en slags sil, en guide og en hjelp for å finne den beste digitale lyden som du kan høre på som nordmann. En smågodtblanding av de beste podcastene på norsk, musikkradio og utenlandske godbiter. Ting som er fritt tilgjengelig på nett, og som er svært så fullgode erstatninger for å bruke mobilstrømming istedenfor å måtte kjøpe nye dingser, adaptere eller lete rundt i nye nett. 

Altså, lyd du ikke trenger en egen skole for å høre. 

På Nettavisen Lyd vil du ikke finne noe fra P4 Radio Hele Norge AS. 

Når sant skal sies var det ikke mye der fra P4 etter at vi hadde gått gjennom våre favoritter, tips og det vi mente var best i Norge og utlandet før lansering (sidekommentar: Vi er fortsatt åpne for nye tips. Det er nok en del vi har gått glipp av). Det eneste vi hadde valgt var podcasten Misjonen fra Atle Antonsen og Johan Golden. Den mente vi var særdeles morsom, god og underholdende.

Siden Nettavisen Lyd har som policy å kun lenke direkte til sider hvor man finner lyden automatisk valgte vi å lenke podcasten til en side hvor denne kunne automatisk avspilles i en nettleser. De fleste bruker apper som iTunes på Apple-produkter eller Pocket Casts på Android gjennom mobilene sine, men fordi vi mener at det skal være enkelt å finne lyd lenker vi også til websider som peker videre til automatisk avspilling av de originale lydfilene. Slik altså appene iTunes og Pocket Cast gjør. Lenken vi brukte var til Acast. Altså denne. Vi peker altså til sider som har direkte peker til lyden som skal høres, for å gjøre det teknisk. 

Bakgrunnen for at vi valgte denne lenken var at en lenke til P4s nettsider ikke viser lydavspillingen av serien før man scroller nederst på siden. Samme regel gjelder for all lyd vi velger ut: Du som bruker skal kun ha ett klikk før du finner lyden. Det er for øvrig nøyaktig samme lydfil som spilles av på P4s egne sider, Acast (og iTunes, Pocket Cast etc). 

Nettavisen Lyd velger ut den beste lyden i Norge på våre sider. Noe av lyden er også vår egen, slik som Pistoklubben. For at vi som Startsiden, som peker til de beste nettsidene, og SOL - som peker til de beste nyhetene eller Google som peker til mest av alt skal være en god guide må vi peke til ting som er bra. Det nytter ikke om du kommer inn på Nettavisen Lyd for å finne alt. Det har du Google til. Det hjelper deg heller ikke om vi guider deg i nærheten av lyden vi mener er bra. Det er dårlig brukervennlighet. Nettet er bygget opp på grunn av hyperlinker, at folk linker til hverandre - anbefaler ting og viser til gode andre ting du bør finne på nett. Vi kopierer ingen lyd til våre servere eller redigerer noe av det vi peker til på noen som helst måte. 

Hvorfor har vi pekere siden de fleste hører på lyden i apper? Det gjør vi rett og slett for å gjøre det også enkelt for de som kun bruker en nettleser, for eksempel på jobb hvor det ikke alltid er lett å installere ting som iTunes. 

Slik som på sport hvor vi peker til lyden som er kringkastet fra to av våre største konkurrenter. Gode, digitale leveranser med tydelige avsendere i den digitale filen til de som har laget dette. 

Omtrent samtidig som Internett, med sine lenker, ble viktigere enn avis begynte de unge å virkelig falle fra tradisjonell, gammeldags radio. Etter at radiokanalene begynte med dabbing hører vi også mindre enn før på deres lineære leveranser. 

Hører vi på mindre lyd? Nei, vi går jo med verdens kuleste bærbare lydstasjon i lomma hele tiden. De fleste av oss har også kjøpt alt for dyre hodetelefoner for å høre på lyd. Vi hører mer lyd enn før. Musikk fra Spotify. Podcaster på Pocket Cast. Vi strømmer radioprogrammer og kanaler fra hele verden. Lydbøker digitalt. 

Derfor har vi Nettavisen Lyd. Det er vårt svar på Radio Gaga. Ikke tegneserien, men det også Queen advarte mot i sin klassiske sang.

So don't become some background noise
A backdrop for the girls and boys
Who just don't know or just don't care
And just complain when you're not there

Det skal være lyd det er verdt å høre på.

Etter lanseringen av tjenesten vår, med guiden til den beste lyden i Norge, fikk vi en mail fra P4. De ønsket at vi skulle fjerne Misjonen, samt la være å lenke til annen lyd fra P4 på tjenesten. Dette ønsket har vi selvfølgelig etterfulgt. Så i vår guide til den beste digitale lyden i Norge vil du ikke finne noe fra P4. Det betyr slike ting som P6 Rock, Misjonen eller NRJ - om vi mente noe av det var godt nok.

Vi anbefaler likevel Misjonen som lyd. Det er morsomt og godt laget. Du finner det på Google. Kommer du til P4s sider må du huske å scrolle til nederst på siden. Podcasten er lettere tilgjengelig på din favoritt-app, for eksempel. 

Ellers anbefaler vi mye godt å høre på hvis du besøker Nettavisen Lyd. All lyden er rett tilgjengelig. Uten adapter eller nytt utstyr. Til og med en del innhold fra såkalte gammeldagse kanaler:

P4 ved digitaldirektør Rune Hafskjær forklarer P4s ståsted slik:

P4-gruppen lever av å investere i innhold som genererer lyttetid og derigjennom reklameinntekter. Vi ønsker derfor et minimum av kjennskap til, dialog og kontroll på hvor vårt innhold havner og under hvilken forretningsmodell. Dette gjelder særlig ved innkjøpt innhold, slik som i dette tilfellet en av Norges aller største podkaster fra to av landets fremste komikere. Som grunnholdning tillater P4 i mange tilfeller tredjeparter videre distribusjon av vårt innhold, men en slik forespørsel kom aldri. Nettavisen bare tok seg til rette med systematisk viderebruk. Etter dialog ønsket Nettavisen heller ikke å lenke til innholdet på våre nettsider, men til en fjerdepart som heller ikke har noen avtale om bruk. På denne måten bygger Nettavisen en kommersiell tjeneste som utfordrer vår forretningsmodell, fjerner oss som tydelig avsender av vårt eget innhold og reduserer vår mulighet til å kapitalisere. Det eneste vi garantert sitter igjen med er regningen. Da vi dessuten ikke så mange eller store nok positive grunner til videredistribusjon som kunne veie opp for det forestående, ba vi Nettavisen fjerne vårt innhold noe som umiddelbart ble imøtekommet.

Nettavisens kommentar: Nettavisen har ikke fjernet noe innhold fra P4, men fjernet en lenke til en side som lenket videre til innholdet til P4 Radio Hele Norge AS.

Derfor stemmer jeg Venstre

Vingleparti. Tulleparti. Katteparti. Grandeparti.



Kjært barn. Mange navn. Stiftet 28.januar 1884. Det startet noen år før. Johan Sverdrup og Ole Gabriel Ueland (ja, der har du gatenavnene historisk plassert) startet en Reformforening i 1859. Målsetning? Norge måtte likestilles med Sverige i unionen, jury i straffesaker, årlige storting og kommunalt selvstyre. Etter hvert vokste opposisjonen i Stortinget videre. Alle de som ønsket at Norge skulle utvide stemmeretten, kontroll i Stortinget over regjering (all makt i denne sal) og lokalt selvstyre. Mange meninger, samlet ett sted: Venstre. Alle som var imot: Høyre. Først kun de to.

Det liberale partiet Venstre oppstod i en verden hvor særinteressene ikke skulle ha plass. Plassen skulle gis til folket. Demokratiet. Splittelsene kom da særinteressene kokte over. De aller mest kristne ville ha et eget parti. Bøndene mente å dele likt mellom by og land var tullball. Arbeiderne kom fra siden med sitt parti. Igjen stod det sosialliberale partiet Venstre som tidens tann har gradvis kuttet nedover, og nedover. Og hvor navnet så lenge etter kun forvirrer. Venstre? Er de ikke på rød side? Og hvorfor mener de så mye forskjellig? Partiet passer da ikke inn i formen?

Det er derfor jeg stemmer Venstre. Fordi partiet er ikke et parti for særinteresser. Det er ikke en forlengelse av LO. Det er ikke en forlengelse av kirken. Det er ikke en forlengelse av bondeorganisasjonene. Det er et sosialliberalt parti.

Fra Venstres Instagram:

BSlGV8IlXTu

Hva betyr det?

Sosialliberalisme tror på individets frihet til å ta flest mulig valg selv, men med en sosialjustis som grunnlag. Som liberalismen tror sosialliberale på markedsøkonomien (kapitalismen), men tror på at staten skal ta vare på enkeltmenneskets behov gjennom helsevesen, fattigdomshjelp og utdanning som noen eksempler. Andre partier som kan regnes som mer eller mindre sosialliberale i dag er Demokratene i USA, Liberal Democrats i Storbritannia og En Marche! (Macrons parti) i Frankrike. Historiske sosialliberale tenkere er John Maynard Keynes, John Stuart Mill, John Dewey og mange andre.

Men hva med sak den og den?

Det finnes saker som Venstre står for, eller som Venstre ikke står for som for meg personlig er mangler i partiet. Det kan litt sammenlignes med å være gift. Du velger den hele pakken, inklusive de irriterende delene som egentlig ikke er viktig i det store bildet. Selv skulle jeg ønske Venstre var for EU, men skjønner at saken som ødela partiet i 1972 fortsatt kan være vond. I tillegg at partiet klarere ga uttrykk for den økonomiske politikken man står for, for eksempel - og hadde flere kampsaker rundt personlig frihet. Ikke at partiet ikke står for det, men det er viktigere for meg enn katter.

Lurer du fortsatt på hva som er poenget med sosialliberalisme, så er det faktisk ganske enkelt forklart. Venstre synes det er topp med gründere som lager private barnehager, men har også det under som viktig sak (også fra deres Instagram):

I manges øyne, eller for de som sitter i Høyre eller Arbeiderpartiet, kan det da virke som om Venstre vingler fra høyresiden (private barnehager!) til venstresiden (gratis barnehage for de med dårlig råd!). Bare fordi partiet har to tanker i hodet samtidig.

Som ansvarlig for innovasjon i en liten privat bedrift uten statsstøtte synes jeg sakene til Venstre hjelper til på at Norge kan tenke framover, men det har ingenting med jobben min å gjøre at jeg stemmer Venstre. Grunnen til at jeg stemmer på partiet som både tror på personlig frihet og sosial hjelp er en samtale rundt et leirbål med Jan P. Syse fra Høyre. Jeg var da leder i Østre Toten Unge Høyre, og nestleder i Oppland Unge Høyre. Han sa, etter at jeg la fram mine tanker om politikk at jeg hørtes ut som en Venstre-mann. Jeg var 19, og meldte meg ut av partiet jeg var med i og meldte overgang til et nytt. Venstre.

Fordi jeg er sosialliberal. Jeg mener du og jeg skal ha størst mulig frihet til å være den vi er, til å mene det vi mener og si hva vi vil si uten at noen skal overvåke oss, bestemme at slik vi (jeg, du og oss) gjør ting er feil - eller ha noen mening om hvilke filmer vi ser. Jeg tror at i de fleste tilfeller er ikke staten flinkest til å ta avgjørelser for meg, men jeg vil betale skatt. Skatten skal gå til å hjelpe meg hvis jeg trenger det, men mest av alt hjelpe de som trenger det mest. Barn som skal ha skole, voksne som faller utenfor, og de som er syke. 

Jeg blir ofte spurt om hvilke andre partier jeg kunne vurdert å stemme på. Jeg lister først opp partiene som er helt uaktuelle. Det er interesseorganisasjonen for landbruket, som ikke godt nok klarer å ta hensyn til alle andre. Det er det religiøse partiet, fordi jeg er agnostiker og ikke tror en religion har trumfkort på sannhet. Det er selvfølgelig Rødt, fordi jeg tro kommunismen alltid har vært en dårlig idé. Det er FrP, fordi det som var det liberale Fremskrittspartiet er borte, eller i hvert fall veldig skjult. Det er SV, ikke fordi vi ikke er enige om målet (alle skal ha det fint, miljøet må reddes) - men de tror at Staten må tvinge oss. Jeg tror på deg og meg. Det er i hvert fall ikke Arbeiderpartiet, som er det mest konservative partiet i Norge med mest redsel for forandring. Det kan være Høyre, jeg kom tross alt derfra - og kommer det flere bevis på at MDG har rett så har de rett. Da har vi ikke noe valg, men da vil nok alle partier være med. Håper jeg. Foreløpig er det litt sært for meg å stemme på en kampsak. Jeg tror kanskje slik Venstre jobber med miljøsaken er smartere, men meg om det altså.

Men, uansett hvilke saker som blir viktige i valgkampen. Uansett om jeg er uenig i en sak, eller to. 

Jeg stemmer Venstre i år også. Verken taktisk eller praktisk. Jeg stemmer på Venstre fordi jeg er sosialliberal, og fordi jeg tror vi trenger flere som er det på Stortinget. 

Liberalism, on the other hand, regards life as an adventure in which we must take risks in new situations, in which there is no guarantee that the new will always be the good or the true, in which progress is a precarious achievement rather than inevitability. 
Morris Raphael Cohen

Når ble det greit å lyve?

Du skal ikke lyve. 

Vel, det egentlige budet er vel nå noe slik som dette:

Du skal ikke vitne falskt mot din neste

Andre religioner har samme rettledning. I Koranen heter det at Allah ikke vil rettlede den som bryter regler og lyver. I buddhismen skal man unngå ukorrekt tale. Lyver du i hinduismen kan du komme til Naraka (helvete).

Kort oppsummert: Det er, om vi skal tro religionene som har fulgt oss i tusenvis av år, ikke helt greit å lyve. 

Amerikanske Politifact sjekker fortløpende alt det Donald Trump uttaler. Av 437 avsjekkede påstander fra den amerikanske presidenten fant sjekketjenesten ut at 21 var helt sanne. 5 prosent. 1 av 20.

Det er selvfølgelig ikke noe nytt at amerikanske presidenter strekker sannheten, eller forteller en versjon av en sannhet som er ganske langt bortenfor en virkelig sannhet. Da det amerikanske spionflyet U2 ble skutt ned over Sovjetunionen uttalte president Eisenhower først at det var et værfly, men måtte senere innrømme hva som var sannheten. Denne inrømmelsen, og løgnen, plaget Eisenhower i lang tid under hans presidenttid.

Han var likevel ikke den første. Eller den som løy mest.

Da Abraham Lincoln ville bli valgt uttalte han at han ikke ville gi slavene rettigheter, Franklin Roosevelt lovet å holde USA unna andre verdenskrig i sin kampanje og Bill Clinton løy om både sigarer og andre ting.

Ingen lyver likevel som Trump.

Right now, we are one of the highest-taxed nations in the world
- Donald Trump, 21.juni

Fakta er vel at USA er godt under middels på skatt. Snittet er 27,3 prosent blant OECD-landene, mens USA har 24,8 prosent i snitt.

Trump hevder ting som at millioner av immigranter stemte på Clinton, eller at det var stort valgfusk under stemmegivningen. Han angriper media kontinuerlig i forsøk på å ødelegge for sine kritikere. Disse angrepene ødelegger igjen for at sannhet kommer fram. Hvis presidenten din, han som leder landet sier at CNN har falske nyheter må det vel være sant?

Kun fem prosent av hva Trump har uttalt etter at han ble president er helt hundre prosent sant, nesten 70 prosent er løgn. 

Norske politikere har kastet seg på toget. Kanskje ikke det aller største lyvegodstoget, men det er mange som har ment at mediene kommer med falske nyheter. De samme politikerne er enige om at det vil komme flere falske nyheter i valgkampen.

Sylvi har skjønt det

De glade amatørene har tatt over markedsføringen. Profesjonelle reklamebyråer tilbyr seg å jobbe gratis for Sylvi Listhaug, men hun sier nei kan vi lese i Dagens Næringsliv. Det er bedre at det ikke ser profesjonelt ut.

- For oss er det viktig at sendingene er ekte og direkte. Det må ha et personlig preg -  da får innholdet mye større effekt enn hvis det er iscenesatt i et studio sier hennes rådgiver til avisen.

Hennes siste video har 90 000 visninger på Facebook (se under for caset Rema 1000 for hvordan slike visninger vises).

Hva er markedsføring?

Philip Kotler har definert markedsføring som en sosial prosess der individer og grupper skaffer seg det de trenger og ønsker gjennom at det er skapt, tilbydt og fritt utvekslet med andre produkter og tjenester av verdi. Slik står det i hvert fall i den siste boken oversatt til norsk (Gyldendal Akademisk 2016, Markedsføringsledelse).

God markedsføring handler om å identifisere markedet, videreutvikle produkter og tilhørende historier. Det er å sette riktig pris, og er en viktig del av distribusjon og promotering. Reklame er en del av det, men så mye mer.

I den siste boken til Kotler er det definert noen hovedtrender. Den ene er at markedsavdelingen slik vi kjenner den forsvinner, og helhetlig markedsføring tar over. I tillegg vil det bli større avkastningskrav, mer vitenskapelig markedsføring, automatisert og mer kreativ markedsføring. Massemarkedsføringen erstattes også av presisjonsmarkedsføring (gjenfortalt på side 21 i Praktisk innholdsmarkedsføring, opprinnelig fra boken over).

Hva betyr det?

Helhetlig markedsføring betyr at markedsføring er en del av hele bedriften. Det er ikke noe en markedsavdeling gjør, men noe som gjøres av alle. Fokus på målgruppen(e) må gjennomsyre alt. Hva ønsker den, og hva vil den? Hvilke behov har den? Større avkastningskrav er den delen hvor økonomene går fra kontrollerende til utøvende, man må faktisk regne på hvilken markedsføring som lønner seg og hvordan. Selvfølgelig har det vært noe slik før, men ganske ofte har det vært sagt at "vi vet ikke helt hva som egentlig fungerer." Det vil ikke siviløkonomene godta. Ikke lenger.

Så vil ingeniørene og utviklerne hjelpe til med den vitenskapelige og automatiserte markedsføringen gjennom robotkjøp, målgrupper og datautnyttelse. Tekniske løsninger som ligger langt over forståelsesnivået til siviløkonomene som teller pengene og de fleste tradisjonelle markedsførere. På toppen av dette kommer den kreative presisjonsmarkedsføringen. Det er den Sylvis rådgiver påpeker i intervjuet i DN. Den som reklamebyråene tror de kan bedre, men som de ikke kan?

Er det slik at proffe folk, de som har jobbet med reklamen - den siste instansen av markedsføring for mange - kan dette best? Kan de bruke triksene fra tradisjonelle kanaler i nye?

Caset Rema 1000

- Vi kommer med mer innhold framover der Rema 1000 som avsender er mindre synlig, sa Mette Fossum til Kampanje i mai. 

Bakgrunnen var lanseringen av det som i markedsføringsmagasinet ble framstilt som et forsøk på å ta opp konkurransen med etablerte TV-kanaler. Produksjonen, Livet bak kassen, var laget av TV-produksjonsselskapet Rubicon.

Framvisningen av serien gjorde Rema 1000 på egne sider, Facebook og YouTube. Den første episoden har 94 000 visninger på Facebook, og litt over 4 000 visninger på YouTube - hvor også det linkes til fra Remas egne sider. 

Det er to episoder ekstra av serien på YouTube mot Facebook, antall visninger per 5.august er som følger:

 

Et butikkliv - antall visninger av hver episode
  1 2 3 4 5 6 7 8
Facebook 94000 53000 50000 49000 39000 31000    
YouTube 4134 3281 1152 659 1112 907 430 587

 

En videovisning på Facebook tilsier at videoen er sett i mer enn tre sekunder, den kan være automatisk satt igang og på mobil må kun halvparten av videoen være synlig på mobilskjermen for at det telles. YouTube teller de som har satt igang videoen, og kun etter en viss prosentandel av videoen. Videoene i denne serien er på rundt 8 minutter - noe som betyr at de 4134 som telles som sett har i hvert fall et halvt minutt - helst mer. Det finnes mange variasjoner av tellemetodene, eller oppdateringer for å være nøyaktig. Det er dog slik at generelt kan man si at tallene til YouTube ligner mer på tradisjonelle seertall enn det man får på Facebook. YouTube har også en høyere gjennomføringsrate - altså folk som ser ferdig en video.

Om dette er tall som Rema 1000 kan være fornøyd med kan diskuteres. Det kommer helt an på målet, og kostnaden. Det er i hvert fall et eksempel på hvor proffe folk i en kanal (TV) skal lage noe for en annen (Facebook og YouTube)

Er bannerannonsen allerede død?

Hvis du leser hva eksperter sier til nesten uansett hvilken tid vil det være mange nok som sier at noe er dødt. Det betyr etter all sannsynlighet at populariteten har flatet ut. I boken om innholdsmarkedsføring har jeg brukt Hype Cycle som eksempel (side 60) for at den formen for markedsføring har nådd "Slope of Enlightment." Bannerannonsen på sin side er på det som kalles Plateau of productivity, altså at den har nådd sitt virkelige reelle og riktige levepunkt.

På toppen, Peak of inflated expectations, ligger nå Facebook-annonsering (på veien opp er muligens Instagram og Snapchat). Som med alle nye former for markedsføring vil man etter toppen få en nedtur før normalnivået nås.

For fakta er, for de som bruker det som er viktig i markedsføringens test av effekt, at alle former for markedsføring der hvor det er målgruppe vil ha en funksjon. TV fungerer fortsatt. Kundeservice fungerer fortsatt. At folk kommer inn i butikk og møter kundefokus fungerer. Å tilpasse produkter til folks hverdag fungerer fortsatt. Og en av de tingene som fungerer, akkurat nå, er sannsynligvis livesendinger fra det som ikke er studio.

Hva skal vi med mediebyråer og reklamebyråer da?

Hvis alle kjøper egen annonser, eller produsere egen reklame og markedsføring så har vel dagens mediebyråer og reklamebyråer ingen funksjon? Om Sylvi kan lage alt selv, så hva skal hun med profesjonelle medhjelpere (med unntak av hennes dyktige rådgiver, som Nettavisen kåret til en av de viktigste på nett i Norge)? 

Om du har hoppet over mesteparten av teksten i denne bloggposten har du ikke lest definisjonen av markedsføring, som er mye mer utførelsen av noe i et sisteledd. Markedsføring krever profesjonell og strategisk forståelse av både marked, produkt, distribusjonskanaler og mye mer. Det er en kontinuerlig prosess hvor det kreves ekspertise. Mediebyråenes tradisjonelle rolle som forhandlere av best pris på TV er nok på vei bort, og kanskje vil markedssjefene kjøpe mer direkte. Det betyr ikke at ekspertisen ikke vil kreves. Det samme med reklamebyråer, de som lager et sluttprodukt. At produktene forandrer seg er en utfordring for byråene, og de gode vil overleve fordi de har en knapphetsressurs: Kreativitet.

Profesjonalitet er å gjøre noe godt, og det er det folk misforstår når de kaller det Sylvi og kompani gjør for amatørmessig, det er snarere tvert imot. Det er profesjonell bruk av et nytt medie med klare strategiske valg.

Det må distribueres

Det Sylvi har skjønt er å gi budskapet der folk er. Folk er på Facebook og nettaviser. Nettavisene skriver om det hun gjør nesten uansett, men gjerne med vrier. Da vil hun snakke direkte, og svare direkte. Sylvi har skjønt det en vi hadde møte med i fjor hos DNB ikke hadde skjønt (uttalelsen var slik: Vi har mange besøkende på våre sider i dag, mer enn nok og trenger ikke å distribuere noe av det vi gjør). Nå skal det sies at det ikke er en holdning nok alle i banken har, men om det er det så vet jeg hvilken bank som ikke har den største merkevaren om noen år.

For Sylvi har skjønt det. Hun er større enn sitt eget parti på Facebook, og større enn Erna Solberg, Høyre, Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet sist uke - om man slår de sammen.

Et forsøk på oppsummering

Former for kommunikasjon, og hvordan det løses kommer an på produkt og målgruppe, samt hva man vil si. For noen vil en papiravisannonse være riktig, mens andre bør jobbe mest med innpakningen av produktet. Valgene som tas må tas med bakgrunn i hvem, hva og hvor.

Så selv om den polerte reklamevideoen fungerte fint på TV, og kanskje fortsatt gjør det mot de som fortsatt ser TV så vil ikke det være riktig løsning for video på Facebook. Å velge distribusjon er viktig, som man også ser i caset til Rema 1000 over. Det hjelper ikke å ha noe godt å si, og så det godt - om ingen hører eller ser det. 

Hvis et mediebyrå, en markedssjef eller en rådgiver i et selskap som skal selge deg en annonse eller en ny form for hva som helst mener det er det eneste redde bør du ta den berømte klypen med salt. Slik er det ikke. Samtidig som det aldri har forandret seg så fort som det gjør nå. Du må også forandre, og det er lurt å prøve noe nytt. At den digitale reklamebransjen, kjøp av markedsføring på Internett, nå er større enn TV - og da den største i Norge - er viktig for de fleste. Det betyr at mange smarte mennesker har valgt digital markedsføring, fordi det fungerer. Vi bombaderes med budskap hver dag, og derfor er det viktig å skille seg ut med kreativitet og levere produktet der folk er. Til den millionen som leser Nettavisen hver dag. Til de hundretusener som bruker Snapchat hver time. Til de som sitter på Instagram 24 timer i døgnet. Og til de som henter papiravisen i postkassen, sjekker ut nye produkter i hylla og som hører på hva naboen sier før alt annet.

Markedsføring fungerer på Facebook, på Google og i en sikker og seriøs kontekst hos norske medier. Bare du velger å gjøre det riktig. Sylvi Listhaug lever like godt av oppslagene i VG, Nettavisen og Aftenposten som har flere lesere/seere enn hennes livesendinger, men hun gjør begge deler. 

Markedsføring er en helhetlig prosess. Hvor prosess kanskje er det viktigste ordet. Hos SNL defineres det slik:

forløp, utvikling; naturlig utvikling gjennom flere stadier

 

 

Derfor elsker jeg fotball

On the foreground a group of cheering fans watch a sport championship on stadium. One girl stands with his hands up to the sky. People are dressed in casual cloth.

Fotball. 11 spillere på to lag. En ball. En bane. Herlighet. Oppturer. Absolutt sorg. Fullstendig glede. 

Vi er mange. Oss som elsker fotball. Noen av oss elsker kun ett lag, og ignorerer alt annet. Noen liker en serie, og følger den i tykt og tynt. Andre elsker alt av fotball, og er like altspisende som en gjennomsnittlig gris. Uten sammenligning for øvrig, selv om folk prøver ofte nok på det.

Er du som meg har du hørt de forferdeligste av uttalelser: Det er bare en kamp. Det er bare et spill. Det er bare fotball.

Som med barn som vi først lærer å gå og snakke før vi sier de magiske ordene: Sitt ned og hold kjeft - så skal jeg forklare hvorfor, hvis du kan sitte ned og holde kjeft helt til kommentarfeltet. Hvorfor det har seg at vi elsker dette vidunderlige spillet. For det er greit å vite, greit å skjønne og greit å ta inn over seg. 

Først skal jeg likevel fortelle en kort historie. Den inneholder en fotballkamp, men den kan likevel for deg som ikke helt skjønner fotball være et slags bilde som gir deg kontekst. 

Onsdag 25.mai 2005

I etterkant husker jeg ikke om vi landet på morgenen eller om vi kom på samme dag. Det eneste jeg husker godt er den endeløse taxituren opp til stadion. I en stappfull taxi med en sjåfør som i Norge ville mistet lappen fortere enn du kan smelte en is i Sahara var vi på vei til Atatürk stadion i sneglefart. Det som på norsk kalles mesterligafinalen skulle spilles. Lagene var Liverpool og Milan. Nettavisens gründer, Odd Harald Hauge, spurte meg om å tippe resultatet. Jeg tippet med hjertet utenpå brystet - Liverpool ville vinne 3-2. Han lo. Milan var klare favoritter, Liverpool skulle ikke ha noen sjanse.

Det fotballmessige skal du slippe å få være en del av. Alle oss som liker fotball husker den finalen, samme om vi liker Liverpool eller ikke. Det jeg vil fortelle om er hva som skjedde i pausen, og etter kampen. Litt fotball må du ha med. Liverpool så ut til å gå på tidenes flaueste tap da pausen kom. Man lå under 0-3, og alt håp var ute. Man hadde blitt rundspilt, og da spurte Odd Harald om følgende: Hva ville du ofret for at Liverpool skulle vinne? Jeg svarte: Huset, jobben og karrieren. Samtidig ønsket jeg å gå, det var for flaut. Jeg ble overbevist om å bli.

Historiens slutt er at Liverpool vant. Det ble 3-3, og til slutt straffesparkkonkurranse. Etter kampen sa Odd Harald til meg: Du skal slippe å ofre alt det, men du var nok ikke den eneste.

Hva er det som får godt voksne mennesker til å være så fullstendig irrasjonelle?  

Følelser
Ved at vi kan leve oss fullstendig inn i noe som ikke er viktig kan vi få ut følelsene vi har inne i oss. Du gråter kanskje av en skikkelig god film, eller blir revet med av en bok? Det samme skjer med oss som ser fotball. Som en kvinne jeg en gang kjente bedre enn nå sa: Det er vel eneste gangen jeg ser menn klemme andre menn i så stor grad. Og da inkluderte hun pride-paradene.

Fare og spenning
Vi kan leve ut ønsket om fare og spenning gjennom fotballen. Det gir oss en mulighet til å ta en pause fra hverdagen med noe som vi - opplevd - føler som en fare for oss selv. Laget vårt kan tape. 

Historiene
Vi hører på historier, forteller historier og bryr oss om historiene til spillere, til oss som så på og til og med på historiene til de som har spilt fotballspill. Historiefortelling er en eldgammel skikk, men å fortelle nok en historie om hvor kjedelig avdelingsmøtet var blekner mot målet som Ben Woodburn nesten scoret. Det er rett og slett bedre historier å høre og fortelle.

Underholdning
Vi trenger alle en pause fra hverdagen. Du også. 

Samhold
Det er oss mot dem. Møter du noen som liker det samme laget som deg er du automatisk kompis, venn eller venninne. Det er noen du kan forholde deg til, som er med i din stamme. Ryktene skal ha det til at vi har utviklet oss langt fra steinalderen, men vi er ikke så veldig langt unna. På tribunen finnes ikke landegrenser, religioner eller hudfarge. Du er med, eller mot.

Hjernebruk
Spør en fotballfan om hjemmestatistikken til laget den holder med så vil du sannsynligvis få utregninger som er langt over det du normalt ville få fram samme person. Fotballfans leser oftere nyheter enn andre er en annen interessant fakta. Og, ja, vi får med seg de andre nyhetene også.

Inspirasjon
Fotballspillerne som leverer ekstreme ferdigheter under press er inspirerende for oss. Vi ser opp til dem, og vi blir motivert av å se mennesker - som oss - klare det vi ikke kunne ha klart i fotball, men kanskje i vår egen jobb eller vårt eget liv? Kanskje vi kan klare å snu familien fra 0-3 til seier? Kanskje vi kan snu bedriften vi startet fra absolutt konkurs til suksess?

Det finnes også flere grunner, og noen av dem blir kanskje delt i kommentarfeltet under av folk som også elsker fotball?

Uansett - liker du også fotball? Lik og del, da vel? Greit å forklare folk at Premier League, La Liga, Serie A, innspurten i eliteserien, Champions League og mye mer starter nå rett etter sommerferien.

Vil skjulte annonser avgjøre valget?

Hacker lurking in the internet at dark

Det kan gå mot et særdeles jevnt valg, og noen få stemmer kan komme til å avgjøre om partier kommer over eller under den magiske sperregrensen. Disse få stemmene kan bli påvirket av nye og moderne markedsføringstriks.

Nye undersøkelser viser at det som kalles dark ads på engelsk kan påvirke meninger, og få folk til å skifte politiske standpunkt. På norsk er det enkelt å oversette til mørke annonser, eventuelt mørklagte annonser. Men hva er det?

Tradisjonelt blir de fleste annonser publisert. Det vil si at de direkte eller indirekte er tilgjengelig for de fleste av oss.

Disse mørklagte annonsene er ikke allment publisert.

Annonsene på sosiale nettverk bruker ofte dine psykografiske data, det du mener og liker, deler og klikker på for å tilpasse budskap helt ned til kun deg og bare for deg. Annonsene vises så også kun for deg. Ingen andre ser budskapet, det som på engelsk kalles unlisted post (eller upublisert på norsk). Ikke alle disse mørklagte annonsene bruker kun en person som målgruppe, noen bruker større målgrupper (kvinner i Oslo under 30 år), mens andre igjen går helt bredt ut (det sistnevnte er nok det aller sjeldneste). 

Konseptet brukes i stor grad av mange norske annonsører på sosiale medier, i nesten alle tilfeller Facebook. Det kan være så enkelt som t-skjorter med personaliserte budskap (I am a proud dad and Liverpool-supporter) til politikk. 

Det sistnevnte ble brukt i stor grad under valget i England. Kombinasjonen av disse annonsene, hvor budskapet ikke blir allment tilgjengelig - og dermed ikke kan faktasjekkes av noen andre enn kun den som får annonsen, og falske nyheter og falske grupper slik som gruppen som brukes av utenlandske krefter for å sverte Trine Skei Grande (hun er for eksempel nektet innreise til Russland, og var i norske nyheter rundt vedtaket om flyplassavgift som muligens ble brukt for å kunne tjene penger på en slik falsk gruppe) gjør valgkampen vanskeligere å sjekke. 

De mest lærde strides om hvor mye dette påvirker valget for eksempel i USA. Enkelte hevder at grunnen til at Trump vant var smarte nettkampanjer, mens andre tilskriver det helt andre ting. Det som er sikkert er at mørklagte annonser er et problem for reguleringsmyndighetene i Norge. Hvordan kan det sjekkes om annonser som kun mottager ser strider mot norsk Markedsføringslov? Det vil kun være mottageren som ser annonsen, og da mottager som eventuelt må melde den til myndigheter. 

I Norge er det for eksempel ulovlig å annonsere for gambling, men denne annonsen kom opp i bloggforfatterens feed i sommer. Samme hva man mener om spillmonopol i Norge så er det et eksempel på hvordan norske regler kan omgås, både fordi man kun har en målretting - muligens en til en (at kun jeg så annonsen) eller at annonsen kjøres fra utlandet (slik de norske TV-kanalene med gamblingreklame gjør). Facebook har en åpen dør for annonser, og det er ikke vanskelig å manipulere for å få ut det budskapet man ønsker.

Hva skjer hvis et norsk parti gjør det samme? Eller noen med samme hjemland som Putin ønsker å få regjeringsskifte i Norge? Det vil verken være mulig for norske reguleringsmyndigheter å oppdage direkte, eller greit å få en oversikt for noen eksterne. 

Norske (og utenlandske) annonsører bruker allerede dette trikset, men de aller fleste norske annonsører styrer sine kampanjer med relativt høye etiske retningslinjer. Om målet ikke er å selge deg mer lettmelk, men sørge for en mer vennlig regjering for politiske standpunkt fra et land uten demokratiske prinsipper slik vi kjenner det i Norge er det ikke sikkert etikken like høyt.

Russiske myndigheter brukte sosiale medier for å spionere på Macron i Frankrike, og det har også vært mange problemer med falske annonser som prøver å hente ut enda mer informasjon om deg fra Facebook. De mørklagte annonsene kan være forsøk på såkalt fishing, altså å stjele informasjon om deg (slik de mange falske profilene kan være). Enten det er kuponger for gratis kaffe, en ny tjeneste som er bedre enn Netflix som tilfeldigvis har litt thailandsk beskrivelse eller hacking slik russiske myndigheter gjorde. 

Så bør du være skeptisk til annonser på sosiale medier? Utvilsomt. I hvert fall annonsene som virker litt for gode til å være sanne. Hovedregelen er også på Facebook at det som er for godt til å være sant som regel er det. De mørklagte annonsene kan hende ikke kun påvirker din mening, men kan også gi deg alt fra virus til datatyveri. Så må norske myndigheter jobbe med en oppdatert markedsføringslov for å ta inn over seg nye hverdager i en stadig mindre oversiktlig verden med økt antall internasjonale aktører med andre spilleregler enn det vi er vant til her til lands.

 

Les også: De 10 tingene som kan ødelegge Facebook

 

Kjære bestefar i Asker som ønsker at min familie skal utsettes for terror

Portrait of a senior man on a white background. http://s3.amazonaws.com/drbimages/m/rl.jpg

Tidligere i sommer skrev jeg et innlegg hvor jeg ba folk som ikke var ekstreme på venstre eller høyre side om å oftere si hva de mente, og slo også et slag for at flere burde si fra. Du kan lese innlegget her: Du skal ikke godta alt

Innlegget har hatt nærmere 25 000 lesere, men en del ble forarget.

En av kommentarene var en bestefar fra Asker. Han mente jeg ikke skjønte hva som egentlig var i ferd med å skje. Blant annet at svenske tilstander var at festivaler i Sverige ble avlyst fordi "muslimene rett foran senen flokker seg rundt 13-16 årige jenter og voldtar de slik at ingen andre kan se hva som skjer" (direkte sitat). Det er en ytring som du kan få stå for. Jeg anbefaler deg å lese denne kommentaren jeg skrev om definisjon av fakta i DN tidligere i sommer.

Det er i det videre avsnittet det går for langt for bestefaren:

Så syns jeg du og dine likesinnede eller noen i din familie burde bli det neste offeret 

Sannsynligvis hjemme huset sitt så mener bestefaren at min familie burde voldtas eller utsettes for terror fordi jeg tror det er smart at vi hører litt på de som er veldig sinte, redde (som du nok er også) og at vi ikke dømmer folk på bare en ting. Det er for eksempel å mene nikab er feil uten at man er rasist, og at vi samtidig ikke skal godta noen form for diskriminering. Leser du innlegget mitt på nytt, lurer jeg på hvorfor du ble så sint at du mente at min familie burde voldtas.

Du kan trøste deg med at akkurat som jeg ikke vil akseptere at noen ikke følger lovene vi har vedtatt i Norge om man velger å bo i Norge så mener jeg den regelen også passer for deg. Derfor vurderer jeg å anmelde din kommentar til politiet som en trussel. 

Det kan være du ikke mente det med at min familie burde voldtas. Likevel er det ikke sikkert at alle som leser det skjønner det. Noen som lar seg påvirke litt for lett. Som også bryter norsk lov, slik du gjorde da du gikk alt for langt over streken. Som er så sinnsforvirret at de mener at det er en god ide.

A chi fa male, mai mancano scuse

Jeg står for øvrig for det som innlegget opprinnelig skrev: Vi som ikke har de ekstreme meningene må ta kommentarfelt og debatter tilbake. Vi må like og dele de tingene vi faktisk mener. Hvis ikke vinner kun de mest ekstreme meningene fram.  Les mer om det her: De 10 tingene som kan ødelegge Facebook

Les også: Hatet mot Trine bør opprøre oss alle (Adresseavisen)

De 10 tingene som kan ødelegge Facebook

Astanbul, Turkey - July 23, 2011: Hands holding a smartphone with mobile version of Facebook site. Facebook is a social networking website, owned by Facebook, Inc., for free access. It is the second most visited site in the world, preceded only by Google. The smartphone is a Sony Ericsson XPERIA arc.

Etter en helg med flere titalls falske venneforespørsler med ønske om å spre porno og virus er det greit å ta en liten pust i bakken. Det er ikke bare de falske venneforespørslene som kan ødelegge for godstoget Facebook.

Les også: Se opp for falske venner på Facebook

1. Svindel, porno og virus

En stor lekeplass vil alltid kunne bli ødelagt av at noen ikke følger spillereglene, eller prøver å utnytte denne. Snudd litt i en slags virkelighetens liv-scenario: Med en gang noen begynner å selge narkotika på lekeplassen er det ikke like interessant å sende barna dit for å leke. Facebook har et stort problem med svindel, porno og virus spredt gjennom falske venner, falske profiler.

2. Falske nyheter og konspirasjoner

Det at Facebook er en yngleplass hvor alle kan publisere, dele og like medfører at mye rart også blir delt, og likt. Slik som konspirasjonsteorier om 11.september eller vaksinetull fra folk med litt for mye aluminiumsfolie på hodet. Fordi Facebook er en demokratisk plass, hvor alle stemmer i utgangspunktet er likt (eller som de nå sier: En plass for nære venner og familie) så kan Washington Poster få like mye fart som Washington Post...

3. Det ekstreme belønnes

Ser du på Nettavisens ukentlige oversikt over partienes gjennomslagskraft i sosiale medier er det ikke vanskelig å se at det ekstreme, det som er litt på sidene, belønnes mest. Hvis det alltid er de harde ja og de harde nei som vises, så er det vanskelig for folk flest - som befinner seg mer i midten - å føle seg hjemme.

4. Nyhetsfeed uten interesse

Stadig flere prøver å komme seg best mulig i din nyhetsfeed. Lik og del. Kommenter! Færre deler det Facebook ønsker seg mer av: Ting med nærhet til venner og familie. Hvis hele feeden blir bare uinteressant dill fra organisasjoner og selskaper, kommer vi ikke da til å heller snakke med hverandre? (Ikke at det er noe problem, selvfølgelig)

5. Hacking og manipulasjon

Fordi stadig flere forholder seg til Facebook som nyhetskanal blir det fristende for folk å misbruke plassen til å legge ut sensitiv informasjon, manipulere likinger og delinger og annet for å oppnå politiske fordeler. Slik som da, etter all sannsynlighet russiske hackere, prøvde å påvirke valget i Frankrike. Da var Facebook raskt ute med mange filter, men hva med mindre land? Hva med det som ikke er så enkelt å oppdage?

6. Størrelsen betyr angrep fra myndighetene

Google har fått sine bøter fra EU, og store selskaper blir gjerne brutt opp. Enten de vil eller ikke. Med så mye data som Facebook samler om oss, både når vi er på deres nettverk og utenfor så vil myndighetene med press fra mange prøve å kontrollere, og redusere makten.

7. Vi engasjerer oss stadig mindre

... og det er helt naturlig, skal vi tro psykologer. Vi selvsensurer, og bidrar mindre. Altså er mindre sosiale. Er vi mindre sosiale blir det ikke et veldig sosialt nettverk etter hvert. 

8. En inngjerding hvor du er plattformen

Facebook bruker deg som sin gratis plattform for å vise reklame. Det er dine private bilder og din verden. Der nettet ellers er åpent, er Facebook en walled garden.

9. Vi lever ikke i 1 verden

Nå er ikke Facebook det første selskapet som driver business i mange land, men Facebook er det første selskapet som har kontroll på den største distribusjonskanalen av innhold i mange land. Som det sies i filmen med edderkoppmannen: With great power comes great responsibility. Problemet til Facebook er at selskapet ikke ønsker å ta rollen som FN, selvfølgelig nok. Det klarer knapt FN selv, men det å operere samme plattform i et land hvor kvinner ikke får lov til å kjøre bil som et liberalt land som Norge er nesten umulig.  

10. Det neste store

Microsofts neste store revolusjon er ikke et brukergrensesnitt, men ikke noe brukergrensesnitt. Slik vi bruker datamaskiner, kunstig intelligens og annet nå er ikke slik det er i morgen. Facebook passer for i dag, og kan selvfølgelig også klare å bli det neste store. Med den makten selskapet har nå har selskapet alle muligheter. Det har også selskap Y. Det neste Facebook startet av en nerdete fyr på en eller annen skole med delvis gode sosiale antenner.

Les også:

14 grunner til at Facebook er livsfarlig for din bedrift

Det er livsfarlig å stole på Facebook

Når skal Facebook skjerpe seg? 

 

Se opp for falske venner på Facebook

Falske profiler er et stort problem for Facebook, men kanskje mest av alt for deg.

Du får stadig nye venneforespørsler, men de som så gjerne vil være din venn er falske profiler. Falske profiler som gjerne vil lokke deg inn på sider du ikke bør inn på eller hente ut informasjon om deg. Oppdatert: Problemet er sterkt økende. Kommentar fra Facebook nederst i innlegget. 

Etter et spørsmål på gruppen Stort og smått om sosiale medier om flere opplevde å få falske venneforespørsler ble det over 100 svar raskt. Problemet var noe flere opplevde, gjerne daglig.

- Jeg får mest fra menn fra arabiske land og unge jenter med tvilsomme profiler

- Minst en i døgnet.. 

- Jeg får også flere hver uke. Både av porraktige ungjenteprofiler og av pensjonerte militærmenn. 

De vanligste henvendelsene er fra relativt lettkledde kvinner, eller for en del kvinner - lettkledde menn. 

Hvorfor?

En av grunnene kan være det som på engelsk kalles catfishing. Målet er å komme i kontakt med personer som drømmer om en partner. Etter hvert brukes kontakten for å svindle. Varianten er variasjoner av det som flere kjenner som Nigeria-svindler, lovnader om at du kan tjene masse. En annen grunn er ren reklame for nettsider, gjerne av delvis tvilsom art. Den fjerde gruppen er store nettverk som selge falske likes til Facebook-sider og pages. 

Falske profiler brukes også for å promotere politiske agendaer, slik det har blitt oppdaget i Serbia. Mange av disse profilene er roboter, bots, som opprettes for  å like spesielle budskap.

Tall fra Facebook selv sier at mellom 5 og 6 prosent av profilene på deres nettverk er falske. Det vil si, om man også bruker Facebooks tall for antall påloggede daglig, at det er nesten 120 millioner profiler som ser ut som aktive hver dag som er falske. Eller rundt befolkningen til Japan.

I april mente Facebook at de hadde lansert nye verktøy for å stoppe falske profiler. Det var også bakgrunnen for spørsmålet: Var problemet borte? 

Falsk profil som ønsker å få trafikk inn på side som promoterer dating av ymse slag.

Svaret er nei. Sannsynligvis vil du også oppleve dette, og her er noen ting du bør sjekke:

Begynn med det enkleste spørsmålet: Er dette noen jeg faktisk har møtt?

Er svaret nei bør du virkelig vurdere om dette er noen du bør være venn med. 

Klikk inn på profilen. Er dette en profil som har vært oppdatert over tid, eller er det bare noen få ganske like bilder? Hvis det siste er det etter all sannsynlighet falsk.

Hvor mange profilbilder har den som spør om å bli venn? Er det bare ett kan du dobbeltsjekke dette bildet ved å ta et bildesøk på bildet. Falske profiler har som regel stjålet bildet fra et sted. Slik tar du et bildesøk: Lagre bildet på din egen telefon eller datamaskin, dra det opp i søkevinduet til Google eller klikk på bildeikonet i søkevinduet. 

De siste tingene du kan bruke som test er å sjekke vennene profilen har. Er dette folk du kjenner? Er det kun noen få? I tillegg kan du sjekke tagging, er personen tagget i bilder fra andre? En siste test er å google navnet. Med disse sjekkpunktene skal du klare å finne ut om en profil er falsk, og er den det bør du rapportere den til Facebook. Uansett bør du alltid avslå forespørselen, og slette den.

De som sender deg venneforespørsler ser ikke hele din profil, for øvrig, kun det du har valg å dele offentlig. Det du likevel kan vurdere er å gjøre din egen venneliste skjult. Det gjør du ved å klikke på venner, og så på blyanten og velge at kun du ser din egen venneliste. Det hjelper deg om noen prøver å nå deg med venner samtidig (fordi du lettere takker ja til en profil som har felles venner). 

Under skrivingen av denne bloggposten har problemet eskalert. I løpet av fem minutter har tre falske profiler prøvd å bli venn. Av den type som under: 

Det problemet er også meldt inn av flere i den store gruppen om sosiale medier på Facebook, og enkelte melder inn opp mot 20-30 falske venneforespørsler kun søndag 23.juli. Mandag morgen er det stadig like stort problem, og selv om det kanskje kan være greit å finne ut hvem som er falske ved å følge rådene over kan det for mange være svært plagsomt.

Oppdatert: Ett tips kan være å begrense venneforespørsler til kun "venner av venner"

Facebook er kontaktet om problemet, og det ventes på svar om det er skjedd noe som skulle tilsi en økning i falske henvendelser. I svaret henviser Facebook til en skepsis til at "mange melder om et problem," men sier at falske profiler er noe Facebook tar alvorlig. Presstalsmann, John Münster, svarer slik i en mail (direkte fra hans dansk):

- Det korte af det lange er, at falske profiler selvfølgelig er noget vi tager alvorligt. Vi har en politik, der tilsiger, at folk skal bruge deres rigtige navn på Facebook, og vi stiller værktøjer til rådighed, så det er let for vores brugere at rapportere profiler, som de vurderer er falske.
 

 

Hva er godt innhold som har effekt i markedsføring?

God innholdsmarkedsføring treffer målgruppen i riktig modus med riktig innhold. Slik Hakkebakkeskogen Filmstudio i Dyreparken. En tretti minutters "reklame" for hvordan filmen ble laget som oppleves for alle som særdeles god underholdning, informasjon og noe man gjerne vil se igjen.

Innhold i seg selv gir ikke ønsket effekt, her er noen tips for å velge riktig innhold for markedsføring.

Dette er del 3 av sommerkurs i innholdsmarkedsføring. Kurset er en støtte for boken Praktisk innholdsmarkedsføring, men kan selvfølgelig leses uten boken med utbytte.

Les del 1: Hvordan starte med content marketing?

Les del 2: 17 tips for visuell content marketing

Vi mennesker er ikke samme person 24 timer i døgnet. For det første, og mest åpenbare, sover vi en del av det døgnet. For det andre skifter vi modus, interesse og fokus flere ganger i løpet av en og samme dag. Vi har også svært forskjellige interesser i løpet av en uke, en måned og ett år. På ferie er vi noen andre enn vi er på jobb, i familiesammenheng noen andre enn den vi er sammen med venner. Selv om personen er den samme vil effektive markedsføringsbudskap være forskjellige basert på modus.

Første steg i å velge riktig innhold er å fokusere på person. Hva er det målgruppen ønsker, trenger og tenker på? 

Klatremus forteller om filmen Dyrene i Hakkebakkeskogen
Når Klatremus forteller hvordan Qvist laget filmen så er det god reklame for firmaet og filmen, men også god informasjon som er underholdende presentert.

Kort oppsummert er vi relativt egoistiske i vår tankegang som mennesker. Fokus er som regel eget liv, arbeid, familie, fritid og på jobb oftest vår egen posisjon. Har du boken kan du kikke på side 222 for en oversikt over hvordan vi mennesker tenker. Har du ikke boken så er det like greit å bare tenke at det er egosentrisk.

Så når Venstre drar Norge rundt sommeren 2017 som et ledd i valgkampen med fokus på gründere er det ikke noe som appellerer til oss på feriemodus. Selv de av oss (dere som eventuelt leser dette) som faktisk kanskje driver en liten bedrift, eller starter noe selv, har feriemodus. Vi har satt over på familiemodus, egen tid og selv med egen bedrift er det langt unna hovedfokuset vårt. Ikke det at budskapet ikke kan fungere, men det er en lengre jobb å få oppmerksomhet.

Helt omvendt kan en sak om hvordan barn kan sove lengre med riktig bleie være perfekt innhold på søndag morgen. Målgruppen som er våken, for eksempel fra 05.00-07.00 på en søndag morgen er som regel ikke frivillig i gang med mating, skifting og trilleturer. En time ekstra søvn er ikke langt fra noen hovedfokus.

Etter å ha kartlagt modus er det smart å sjekke hva slags innhold som målgruppen i dag konsumerer, og i hvilken form. Det finnes utallige former for innholdsmarkedsføring (det er bare å kikke på side 123-192 i boken eller bare registrere at det er en del sider), og ikke alle former fungerer like bra til alle.

Skal du nå en målgruppe som leser mye blogg er kanskje blogg riktig, men skal du nå målgruppen som fortsatt lever i en villfarelse om at blogg kun er noe 19 år gamle kvinner skriver bør du muligens velge en annen form.

Er din målgruppe avislesere (det vil i praksis si pensjonister) på papir så bruker du papir, og papiraviser. I tillegg etter at presentasjonsvalg er gjort, altså om det er en blogg, Instagram, papiravis, lyd eller noe annet, så er det smart å sjekke hva slags innhold på disse formene som målgruppen liker. Sagt på en annen måte er det like mye variasjon på YouTube som i verden ellers. En video på YouTube er ikke svaret, man må også svare hva slags video.

Det siste er at innholdet må passe med merkevarestrategien. Ikke alt innhold er direkte omtalende av bedrift, produkt eller tjenester - men alt innhold må passe inn i merkevarens kommunikasjonsstrategi. Er den familievennlig er det dumt å lage korte skrekkfilmer, for eksempel. 

Lykke til med innholdsmarkedsføringen. Du får oppdaterte tips på denne Facebook-siden. 

Derfor er det så lite innovasjon i kardemommelandet vårt

Det skapes ikke mye nytt i Norge. Vi klarer ikke å utnytte at vi er en kunnskapsnasjon med god økonomi for å lage store ting utenfor det som allerede er stort (Statoil, Telenor og DnB). Mest av alt klarer vi ikke å skape de nye, små bedriftene.

Vi er langt bak våre naboland i innovasjon. Sverige er rangert som verdens nest mest innovative land av Bloomberg, mens Finland er på 5.plass og Danmark er på 8.plass. Norge er på en 14.plass. 

Den norske giften for innovasjon er en cocktail av gode intensjoner, urgamle holdninger, risikoaversjon, økonomisk fedme og inngrodde tånegler i form av jantelover. Når det kommer på toppen av for lite privat investeringskapital er det vanskelig for de nye, norske selskapene å vokse fram.

Lyset i enden av tunnelene er at det kan være indikasjoner på at noe er i ferd med å snu. Halvveis dårlige tider i oljebransjen har hjulpet på farten, men mest av alt er det kanskje mange nok innlegg i DN eller unge nok folk på vei inn i styre, stell og ledelse.

I Dagens Næringsliv 20.juli kan man lese at teknologistudentene er i ferd med å erstatte økonomer. I banker. Skolen for risikoaversjon blir byttet ut med utviklere som er vant til å prøve, feile og finne ut nye måter å løse utfordringer på istedenfor å prøve å lage sirkelen stadig mindre for å få minst mulig risiko.

Selvfølgelig vil det ta sin tid før styrene har byttet ut nok siviløkonomer med annen kunnskap, at ledere ikke bare vurderes ut fra deres evne til å redusere risiko og faste kostnader, og at forretningsplaner blir erstattet av vurderinger av forretningsidéer. 

Samtidig har vi som nasjon et problem med økonomisk fedme. Vi har det så godt at det er vanskelig å få nok sult til å måtte lage noe som ikke finnes. Støtteordningene som lages er som oftest politiske redskap for å beskytte noe eksisterende, istedenfor det helt nye. Samtidig vil aldri støtteordninger være nok siden hinderet som oftest møtes er mangel på investeringskapital. Investeringer som ikke kommer fordi det er for mange hindre. Eller har Norge for dårlige idéer? Neppe. 

Det vi har for mye av er redsel.

For å klare mer innovasjon må styre, stell og ledelse ta tre ting inn over seg:

1. Risiko må tas

For å bruke eget eksempel hadde vi en gigantisk diskusjon i Nettavisen for noen år siden. Innovasjonsavdelingen hadde sammen med andre inntekter-avdelingen utarbeidet en ny samarbeidsform med våre to største annonsørkunder. Salgsavdelingene var i harnisk. Det var for mye risiko. For farlig. Økonomi var enig, men det ble gjort likevel. Med hell. Sportspill ble en av de største suksesser. 

2. Lov å feile 

En gjennomgang av tidligere planer og forslag til ledergruppene i Nettavisen avslører at de siste ti årene har det vært foreslått mellom 60 og 70 nye prosjekter. Noen av dem har fusjonert inn i hverandre, noen har blitt redusert og blitt en del av noe eksisterende. Mesteparten har likevel vært feilslåtte ting, og de store tingene har startet som små. I en plan for noen år siden stod det følgende "Vi bør satse på shopping direkte på våre sider, samt på markedsføring gjennom tekst." I noen få linjer til var konklusjonen at det skulle settes av et halvt årsverk i noen måneder. I dag er denne avdelingen omtrent halvparten av våre inntekter. 

3. Idé, ikke plan lages av personer og ikke komiteer

Det er sjeldent det er ledergruppen på seminar eller fellesmøtet med alle ansatte som kommer opp med de gode idéene. Det kommer fra nesten hvor som helst, men fra personer som må få tid og rom til å utvikle konsepter. Så lenge det er et økonomisk fundament i idéen.

The reasonable man adapts himself to the world; the unreasonable one persists in trying to adapt the world to himself. Therefore all progress depends on the unreasonable man (George Bernard Shaw)

I unnfangelsesfasen kan man være utro med mange konsepter, og spre frø rundt omkring. Når konseptet, og idéen fødes så må den få tid til å få både opplæring, oppdragelse og vokse opp.

Vi lever i et kardemommeland hvor folk er snille, greie og gjør som de vil. Men i innovasjon må man noen ganger bryte regler for å komme fram til nye mål. Lykke tiL!

Les også: 10 bud for innovasjon

Ekstrem viktig informasjon til alle som kjører bil i sommer

driving car on highway, close up of hands on steering wheel

Ved hjelp av observasjon på norske veier er det oppdaget et stort problem som er spesielt utbredt blant en del biler. Problemet er av en slik art at det heldigvis kan løses veldig enkelt.

De fleste observasjoner av problemet skjer i og rundt rundkjøringer, men kan også sees med svært jevne mellomrom ved avkjøringer og på parkeringsplasser.

Fenomenet er selvfølgelig manglende blinklys. Du vet de oransje lysene på sidene av bilen, bak og foran som skal indikere retningsforandring for bilen.

Trafikkreglenes paragraf 14, del 2 sier følgende:

Ved svinging eller annen vesentlig endring av kjøretøyets plassering i sideretning skal det til veiledning for annen trafikant gis tegn

Nå er det muligens slik at nyere biler ikke har lys som tolker det som en vesentlig endring av kjøretøyets plassering å svinge inn på ny vei, ut av en rundkjøring eller inn på en parkeringsplass. Muligens er det ordet vesentlig som er vanskelig - det betyr stor eller viktig. Lysene kan kanskje ikke slå seg på? 

Det er selvfølgelig litt vanskeligere med rundkjøring (det følgende er sakset fra Statens Vegvesen):

Dersom du skal til høyre ved første avkjøring, gis tegn til høyre i god tid før du kjører inn i rundkjøringen. Når du skal ut av rundkjøringen ellers, blink til høyre når du er på høyde med siste utkjøring før du selv skal ut. Dersom du skal ut til venstre for der du kjører inn, kan det i enkelte tilfeller være til informasjon for andre trafikanter at du gir tegn til venstre før du kjører inn i rundkjøringen

Det er vel også slik at det for elektriske biler, kanskje spesielt Tesla, at det er litt lite batteri for å faktisk få lysene til å virke.  

Uansett, det er tre mulige måter å fikse problemet på - hvis dette oppstår. 

1. Fjern hånden fra mobiltelefonen, før den til spak ved siden av rattet.

2. Dra den opp eller ned

3. Gjenta 1 og 2 hver gang du kommer i en situasjon slik trafikkreglene tilsier

Støres store tabbe

Boss highlighting mistake
Licensed from: phovoir / yayimages.com

Det er ikke lurt å late som om man er noen andre enn den man er.

Jonas Gahr Støre mener han ligner på den nye franske presidenten Emmanuel Macron. Svar på påstanden kom raskt.

 

 

Ser man bort fra det politiske er problemet å sammenligne seg med noen andre i markedsføringssammenheng både vanskelig og ganske lovregulert. I forskriften om sammenlignende reklame heter det følgende i paragraf 3:

Sammenlignende reklame er bare tillatt forsåvidt gjelder sammenligningen når følgende vilkår er oppfylt

a) den ikke er villedende
f) den drar ikke urimelig fordel av den anseelse som er knyttet til en konkurrents varemerker, handelsnavn eller andre kjennetegn, eller av konkurrerende varers geografiske opprinnelsesbetegnelse (renommésnylting)
 

Godt fiske i Gryllefjord i dag🐟

Et innlegg delt av Jonas Gahr Støre (@jonasgahrs)

 

Portrait officiel. © Soazig de la Moissonnière / Présidence de la République

Et innlegg delt av Emmanuel Macron (@emmanuelmacron)

Nå er det vel greit å si at kanskje ikke sosialliberale Macron i Frankrike konkurrerer med sosialdemokraten Støre i Norge. Det er litt som å si at Peppes Pizza er en internasjonal brysom konkurrent for Pizza Hut. Det er dog to veldig forskjellige ideologier, og det er nok sannsynlig at Macron nok ville hatt mer til felles med sperregrensefantastene i Venstre.

Det er en ting. Det andre er det at å sammenligne seg med andre er vanskelig i markedsføring, selv når det gjøres riktig. Når Gahr Støre velger å sammenligne seg med en statsleder som vil kutte offentlige ansatte, redusere skatter, være aktiv i EU-medlemsskap, gjennomføre store reformer for å redusere det offentlige og mye mer virker det kanskje for kjernevelgeren til sosialdemokratiske Arbeiderpartiet noe rart.  Macron har sagt direkte at han ikke er sosialdemokrat, men liberal. Han er for et fritt marked og er en sterk miljøforkjemper. Nå kan det godt være at Jonas Gahr Støre står for alle disse tingene personlig, men hans parti gjør det ikke.

Akkurat slike sammenligninger gjøres ofte av merkevarer. I forsøk på å henge i skjørtekanten på mote, andre populære varemerker eller trender kaster man seg over det uten å tenke på at det også kan gi andre ting enn positive ringvirkninger. Slik som da Abercrombie & Fitch skulle feire det som kalles asian-pacific heritage month lanserte rasistiske t-skjorter eller da Mazda fant ut at det å slenge seg på miljøkjøret med sin nye SUV var smart og sponset filmen - Lorax - som handlet om hvordan oljeindustrien ødela verden (dog indirekte). Ekstreme eksempler? Ja, men det å sammenligne og bruke andre har ringvirkninger.

Hvis Støre virkelig er som Macron - skal da AP bryte med LO? Skal AP jobbe for mindre statlig styring? 

Problemet er at vi mennesker ofte legger mer i sammenligninger, og mer i hvem og hva folk er enn det som kan skinne gjennom på overflaten. Hvis en merkevare, i dette tilfellet Støre, sammenligner seg med en annen merkevare, i dette tilfellet Macron, så vil vi nesten alle ha individuelle tolkninger av det. Derfor prøver de fleste merkevarer å bygge et unikt fotavtrykk, og kun de aller minste prøver å sammenligne seg ved å kopiere innpakning, smaker eller utseende. Å kaste seg etter andre er trikset de mest useriøse og kopiene velger å gjøre, og som regel ikke med særdeles godt utfall. 

Finnes det gode markedsføringseksempler på folk som har klart slike sammenligninger? Jada, men da oftest ved å være noe helt annet. Slik Wendys gjorde med sine burgerkonkurrenter i Burger King og McDonalds. 

 

 

17 tips for å lykkes med visuell content marketing

Girl standing on the Trolltunga and laughing
Foto: Istockphoto, Oleh_Slobodeniuk

Ett bilde kan si mer enn tusen ord. Her er sytten tips for å lykkes på Instagram og andre plattformer med visuell content marketing.

Dette er del 2 av sommerkurs i innholdsmarkedsføring. Du kan lese del 1 her: Hvordan starte med content marketing?

Serien er laget som støtte til boken Praktisk innholdsmarkedsføring, men kan fint leses uten å ha boken. 

1. Sørg for at du kjenner kjernen til merkevaren

Uansett hva slags innhold du skal lage er det viktig å kjenne til merkevarens kjerne, hva er ryggraden og historien bak. Et godt eksempel er Burberry Brit på Instagram som bruker sin britiske kjerne, ryggrad og tankemåte for å kommunisere visuelt. Bildet over er fra deres Burberrysummertime, sommeren 2017. Burberry er gjennomført britiske i sin væremåte, ryggrad og kjerne. Fra de første jakkene de lagde for britiske militære som ble brukt i skyttergraver til vesker, skjerf og annet. 

2.  Bruk riktige farger

Vi mennesker reagerer forskjellig på forskjellige farger. Disse reaksjonene er også kulturelt betinget da forskjellige farger har forskjellig betydning basert på hvor du er i verden. Fargene påvirker også i hvor stor grad vi stopper opp, gjør handlinger og bringer til bords forskjellige følelser for det vi ser. Rød er for eksempel en emosjonell farge som gjør at vi tar avgjørelser raskere. (Har du boken kan du kikke på side 243 for en oversikt over hvordan vi reagerer på de vanligste fargene).

3. Ikke velg kun vakkert

Det er ikke nødvendigvis slik at vakre bilder er det som gir best effekt. Dog med unntak for sosiale medier som er laget kun for vakre bilder (ja, vi snakker Instagram). Vi husker ting vi har sett før, og ting som er spesielt og annerledes. Og ett av de naturlige målene til markedsføring er at det huskes.

4. Bruk kjente situasjoner

Vi elsker å se ting vi er kjent med, og bilder som gir oss en eller annen form for gjenkjenning - kanskje aller helst gjenkjenning av den vi tror vi er eller den verdenen vi tror vi lever i vil være bildene med mest effekt.

Bilde av Vladimir Putin som ser ut som om han er på en seddel som kan være amerikansk dollar.
Bildetekst bør indirekte beskrive bildet, men også gi litt ekstra informasjon. Slik som at bilder i svart/hvitt oftest sees på som pynt.

5. Bruk tekniske finesser og fakta

Bilder på digitale medier bør tagges, alt-beskrives og bilder nesten uansett hvor må ha bildetekst og fotograf. Sjekk ut mulighetene der ditt bilde skal publiseres, og gjør det skikkelig. 

6. Husk mennesker

Vi elsker mennesker på bilde. Enkelt forklart fordi vi selv etter all sannsynlighet er det. Om du da ikke er Googles robot som leser dette for å indeksere dette i en søkemotor. I så fall: Hei, robot. Mennesker i situasjoner som vi kan kjenne oss igjen i er to fluer i samme smekk.

7. Bruk drama

Bilder med innebygget drama, der noe skjer fungerer særdeles godt. Vi er iboende historiefortellere i hodet vårt, og ser vi et bilde vi kan skape en historie til vil vi lettere huske bildet. 

8. Husk følelser

Hvis et bilde, en video eller en grafikk får oss til å føle noe blir det mer reaksjon.

9. Unngå bilder alle bruker

Såkalte stock-fotos. Det må alltid være siste utvei. 

10. Ikke stjel bilder fra andre

Sjekk at du har lov til å bruke bildene du bruker

11. Husk hvor du er visuell

Det er forskjellige regler og kutymer på forskjellige sosiale medier. Tilpass innholdet til der du publiserer.

12. Stay on target

Som man sier i Star Wars. Ikke alle ting du gjør vil få mange likes, men husk å fortsett med din visuelle strategi. Enten det er på papir eller annet.

13. Skal bildene være levende må du tenke storyboarding

Oppmerksomhet må skaffes fort og direkte

14. Vær personlig om du kan

15. Bruk infografikk for fakta

16. Bruk tekst rundt det visuelle

Hvis ett bilde sier tusen ord kan ett ord ekstra bli enda bedre.

17. Gjenbruk

Det siste tipset er det som kanskje glemmes oftest. Throwback your content, bruk det igjen hvis det fungerer godt. Oppdater det som må oppdateres.

Dette er del 2 av sommerkurs i innholdsmarkedsføring. Du kan lese del 1 her: Hvordan starte med content marketing?

Serien er laget som støtte til boken Praktisk innholdsmarkedsføring, men kan fint leses uten å ha boken. 

13 turister vi alle hater

wainting for a siesta

Det er endelig sommer. Vi kler på oss shortsen fra i fjor i håp om at livvidden ikke har økt, og at solen skal dukke opp. Feriepengene er kanskje allerede brukt opp på den utsatte regningen fra bilverkstedet, men du øyner likevel håp om at kredittkortet skal holde helt ut til lønnen kommer alt for sent i august. 

Livet er såpass solfylt at du må bruke solbriller. Det er bare ett problem, eller snarere 13 problemer. De tretten turisttypene som kan ødelegge selv den herligste solnedgang på Bali, rekeaften i Grimstad eller utepils på Bryggen. 

1. Sykkelturister

Disse folka som sykler rundt med partiboka til MDG mens de prøver å redde verden ved å sykle fra A til Å okkuperer både flere bilplasser på ferjene samt halve veien i sin higen etter å ha noe fint å vise fram på sosiale medier. Den andre typen sykkelturistene er de gjøkene med tolv sykler teipet til taket på bilen som alltid forviller seg inn på veiene med makshøyde 2,5 meter og må snu i køen. Kan dere ikke bare sykle i egen hage eller i skogen?

2. Tyske bobilturister

Vi skal ikke gjøre som Basil Fawlty i Hotell i Særklasse. Det vi skal nevne er hvordan de monstrene av noen biler okkuperer veiene våre, hvordan føreren av bilen bruker egne lover og regler ved dasstømming og hvordan de kriger seg til plass på hver rasteplass som om det er en del av deres lebensraum. Raus, raus!

3. Svensker

Her er greia: Vi drar til Sverige for billig bacon og sprit. Byttet er at dere ikke pakker med dere nok Wasa-knekkebrød til å overleve en okkupasjon (ja, vi vet dere ikke vet hva det er) når dere besøker oss. Greit? Som mini-tyskere bør dere være flinke nok til å følge våre regler, søteste bror.

4. Japanere

Trenger dere å ta bilde av og filme absolutt alt som finnes mellom jord og himmel? Må dere alltid gå i flokker så store at det virker som en fuglemigrasjon? All ære til dere for å dra så langt, men så morsomt å se på hjemmefilmer er det vel ikke?

5. Backpackere

Skal vi gjøre en avtale? Hvis du ikke har råd til å dra på ordentlig ferie så la være. Vi andre som har betalt billett på samme tog, må gå i samme butikk som deg eller være i nærheten av din noe interessante lukt skulle ønske vi ikke var det. Klipp deg og få deg jobb.

6. Småbarnsfamilier

Dine utrolige snørrunger trenger ikke en dannelsesreise til Roma, og har ikke noe behov for enda flere leker på et allerede overfylt barnerom fra Hamleys i London. Siden du verken har vurdert å gi de verken barneoppdragelse eller lære de konseptet innestemme er det mye bedre om du velger å dra på ferie et annet sted. I hagen, for eksempel. 

7. Miljønisser

Hvis du må ha vegansk kortreist fair-trade kongle på togturen til Roma så kan du vel egentlig smøre matpakken din selv? Dine fnys over mot oss som nyter en skikkelig deilig hamburger med avokadomos kan du holde deg for god for. 

8. Miljøsvin

Du trenger ikke å la bilen stå på tomgang mens du fyller diesel, kjøper engangsgrill og litt mer Cola på bensinstasjonen. Det er heller ikke slik at alt utenfor vinduet er søppelkasse.

9. Bygdefolk

Å bli vettaskremt av Fjordkraft-selgere, stirre forundret på folk som ikke går i helt samme Felleskjøp-dress eller aldri vurdere å gå utenfor Karl Johan i Oslo. Bygdefolket i byen på ferie er en prøvelse for alle som faktisk bor i byen. Kjøp billett på mobilen, din inngrodde sauebonde! 

10. Byfolk

Å plukke all moltekarten, kjøre rett gjennom beiteområdet eller parkere utpå nysådd jorde. Det er ingenting som kan ødelegge mer enn byfolk på vei eller på hytta. Hvis alt utenfor sentrum virker kjedelig, tørt og dumt så hold deg hjemme på asfalten!

11. Dansker

Det er mye pent å si om dansker, i Danmark. Det er ikke så mye pent å si om dansker i Norge som skal klage konstant over alkoholprisene. Jada, vi vet det er dyrt. Det er derfor vi reiser til dere!

12. Pensjonister

Ikke alle har så god tid at vi kan se gresset gro. Noen av oss har en ferje, et fly eller en lekepark å rekke. I tillegg foretar dere en okkupasjon av kafeer, benker og alt annet vi andre kunne tenke seg å ta en pause på, i time etter time. 

13. Tesla-eiere

Ja, dere ja, med egne trafikkregler. Vi tåler de dere lekebilene som ser ut som dårlige Legosett. Ikke dere på utsiden av oss i køen, rasende forbi. 

Og, ja, dette er bare turistene her til lands. Drar man utenfor Norge må man forholde seg til alle de som bor der også. 

Egentlig hadde det vel greiest om man var alene på ferie? Eller blitt hjemme?

I tilfelle det ikke helt har blitt oppfattet:

#humor

Ferier er klart best hvis du og jeg, vi alle, klarer å la være å irritere oss over andre. Alle de andre. For det er klart flest av dem. Andre folk, altså.

Du skal ikke godta alt

A young woman screaming uncontrollably while isolated on a black background
 

I en verden hvor det å stå for noe, å mene et eller annet kan angripes så fort med noen få tastetrykk og emojis er det viktig å huske at selv hva mange sier er det ikke slik at du skal godta alt.

Du skal ikke godta at noen setter seg til overdommer for det som er riktig og galt for deg. Det bestemmer du. Din frihet er din så lenge den ikke går utover andre. Som Thea Klingenberg skriver så godt i sin blogg om at alle ikke fortjener å være på stranden som en reaksjon på bloggen til Lotte som fikk beskjed at hun ikke skulle være på stranden fordi hun hadde stromiHvis du ikke liker andre mennesker i det hele tatt; bli hjemme.

For det er en del mennesker som kanskje burde bli hjemme, eller i hvert fall holde seg litt roligere.

Det er lov å være skeptisk til mennesker, kulturer og væremåter du ikke er vant til. Det er ikke bare lov, det er naturlig for de aller fleste. Du er ikke rasist bare fordi du synes det er rart at noen velger å bruke nikab.

Du er ikke en ufølsom idiot hvis du mener at det å meditere virker noe nyttesløst. Kommentarfeltene er ikke bare mennesker som ikke fortjener å si noe, men det er vanskelig å høre dem over sinnet. 

Samtidig er du heller ikke en inngrodd uintelligent nisse hvis du er blir bekymret over hva folk sier på et språk du ikke skjønner.

At vi møter redsel, frykt og mangel på kjennskap og forståelse med skjellsord skaper ikke grobunn for noe som kan bli bedre. Integrering kan ikke gå bare en vei, men den må gå begge veier. De fleste mennesker er skeptiske for det ukjente, men det som er kjent er som regel ikke så skummelt. 

Like lov er det å ha en total mangel på forståelse for at et norsk parti ønsker å stoppe bilkjøring i sentrum av den største byen i Norge. Det er ikke lett å skjønne hvordan det kan løses hvis du kommer fra en norsk bygd med en bussrute som går en gang daglig, eller hvor avstandene er større enn fra Holmenkollen til Grünerløkka  - i hvert fall i kilometer. Det er samtidig like vanskelig å skjønne for mennesker med gangavstand til restauranter, kino og kafé at verden utenfor ikke ser at alle burde sykle så folk får puste og planeten overlever.

Les også: Det er ikke lett å være en del av eliten

At noen er redd ulv er ikke fordi de er inngrodde bondetamper fra skylapp-land. Det å ville redde ulven er ikke naive miljønisser, men mennesker som er opptatt av å redde en dyrerase.

At vi reagerer på at det tafses på festival er selvfølgelig. At kvinner ikke har samme lønn som menn er en falitterklæring der det er sant, samtidig som det å skjønne at kvinner og menn er forskjellige i arbeidslivet og at ingenting kun kan tilpasses kun ett kjønn også må være en sannhet.

Vi skal ikke godta alt.

Det er lov å si fra.

Svenske tilstander er ikke at biler tennes på. Det er det at det ikke er lov til å reagere og mene. Den stoiske svensken venter på alt skal ordne seg, men alt ordner seg ikke av seg selv.

Vi skal ikke godta diskrimnering av kvinner, bakgrunner, hudfarge, religioner eller seksualitet. Vi må si fra.

Vi skal ikke godta at vi er redde for vår egen sikkerhet hvis vi går ut fra en konsert. Vi skal ikke bekymre oss for barna våre til og fra skoleveien fordi noen kjører for fort. Vi skal ikke godta alt.

Du skal ikke godta alt. Du må si fra, og gjøre noe med det. Det kan du gjøre ved å ta tilbake kommentarfeltet. Fra de ekstreme. Du kan diskutere miljøpolitikk uten å stemme MDG. Du kan kildesortere OG ha diesel-bil uten å dyrke dine egne økologiske krydderurter. Det er lov å mene at vi skal ta i mot flere flyktninger som trenger å komme seg vekk fra krigsområder, men samtidig mene at folk som kommer til Norge må lære seg norsk språk og kultur. Hvis du som verken er ytterst til høyre eller ytterst til venstre begynner å si din mening vil den stille majoriteten, menneskene det er flest av, like og dele, mene og delta de også. Siden de aller færreste stemmer på partiene ytterst på sidene så er det mest sannsynlig at de fleste er enig i med deg. I hvert fall mange nok.

Les også: Redselen for forandringer skaper ekstreme reaksjoner

Du må si fra, og dele din mening. 

Så lover jeg å gjøre det samme. 

Les også: Hvorfor ødelgger vi for oss selv?

Dette er direkte flaut, Marcus & Martinus


Søndag kveld var det festivalstemning i Oslo. Tusenvis av norske barn var møtt fram i det delvis gode sommerværet for å overvære sine helter i Sval, Isaac Elliot og Marcus & Martinus.

To dager etter festivalen måtte arrangøren, Atomic Soul, ta avstand fra noen av uttalelsene fra scenen. Til Dagsavisen sier Peer Osmundsvaag følgende:

- Vi tar avstand fra det som ikke er i tråd med våre retningslinjer.

Hva er problemet? 

I noen minutter fra scenen gjennomfører de to femtenåringene utstrakt reklame og markedsføring for kjøp av diverse produkter i butikkene lenger ned på Voldsløkka:

- Der kan du kjøpe t-skjorter, armbånd og mye annet. Løp og kjøp!

Loven på dette punktet er særdeles enkel, og kan ikke misforstås. Under er et direkte sitat fra Markedsføringsloven:

Det er forbudt å ta med i reklame direkte oppfordringer til barn om å kjøpe annonserte ytelser eller overtale foreldrene eller andre voksne til å kjøpe de annonserte ytelsene til dem.

Oppfordringen til de to guttene på scenen er utvilsomt et brudd på loven, og da hjelper det lite at pressekontakten til gutta ikke vil ta ansvar. Til Dagsavisen sier Marte Schei i Anti absolutt ingenting om saken, og vil ikke si noe før Forbrukerombudet har sagt noe.

Marte, dette er enkelt. Hvis Anti skal ha noe som helst med markedsføring å gjøre i Norge må loven følges. Loven er krystallklar. Hvis man som manager for Sophie Elise Isachsen, pressetalskvinne for det som kanskje er det største bandet i Norge og en millionindustri så er det greit å kunne loven.

Køen for å kjøpe merchandise under festivalen på Voldsløkka skulle tilsi at det ikke var noe problem å få solgt nok

Hvis det er slik at Marcus & Martinus ikke tjener nok penger på konserter og salg av diverse overpriset merchandise (og, neida, der er ikke M&M unike) så er det likevel ikke slik at det er greit å bedrive slik påvirkning. De fleste av oss hadde allerede betalt mye penger for konsertbillett, stått i lang kø for popcorn og pølser som også koster penger - og hadde en del merchandise fra før. Det er nok press om ikke det skal skje så direkte og mot loven som dette.

Så er det på sin plass å si at guttene, utover det, er utrolig profesjonelle og at festivalen var godt gjennomført også. Bare med en veldig, veldig stygg flekk. Et klart brutt på Markedsføringsloven. Det bør et så stort byrå som Anti vite om, og sørge for at artistene vet. Det blir litt som om en regnskapsfører som ikke kan regnskapsloven. Eller en advokat som ikke har den store røde boken hvor det står Norges Lover på utsiden av. 

PS! Det var ikke bare Marcus & Martinus som gjennomførte reklame på scenen. Finske Isaac Elliot gjorde det samme. 

(Og, Marte Schei - om du ønsker å skrive din egen kommentar om dette er det selvfølgelig helt greit).

Hvordan starte med content marketing?

Å vite at det er noe som skal gjøres er ikke nødvendigvis det samme som å vite hvordan det skal startes. Her er en rask guide til hvordan du, din bedrift, din organisasjon eller merkevare kan starte med innholdsmarkedsføring. Enten du skal gjøre det selv eller gjøre det for noen andre.

Sommerkurs i content marketing, del 1 av 5

Dette er første del av fem deler publisert i juli 2017 som et kort sommerkurs i content marketing, eller innholdsmarkedsføring på norsk.

Slik starter du på 1-2-3

Innholdsmarkedsføring er relevant og nyttig innhold som er tilgjengeliggjort og distribuert for å oppnå en markedsføringseffekt. For å få det til dette, og for å starte er det tre enkle spørsmål som må besvares. Likevel, selv om spørsmålene er enkle så er ikke nødvendigvis svarene like enkle.

Four Australian friends walking in the street of Sydney on a sunny day.

Hvem?

Det å vite hvem som skal nås avgjør det meste om innholdet som skal lages. Selv om vi lever i en såkalt postdemografisk verden, altså en verden hvor de tradisjonelle inndelingene i kjønn og alder ikke lenger stemmer, så finnes det fortsatt segmenter - grupperinger av mennesker med like holdninger, ønsker og tanker. Det å vite hvem kan si mye om hva slags innhold disse vanligvis konsumeres, hvor lenge og når. Det å vite at vi er forskjellige mennesker i løpet av dagen, i hvert fall forskjellige typer, er også en innsikt som gir føringer. Kanskje er vi familiefar på morgenen, forretningsmann på dagen og fotballfan på kvelden? De tre situasjonene, typene, krever forskjellig innholdstyper og kommunikasjonsformer. Start med å definere hvem.

Hva?

Skrittet etter er å definere hva. Her snur du først alt innover. Skal du skrive innhold for en ekstern oppdragsgiver eller for egen merkevare er innsikt i egenskapene til merkevaren, til produktet eller kommunikasjonsønskene førende for innholdet. La oss si du skal skrive innhold for Q-meieriene, som er innovative og nyskapende. Det vil sannsynligvis bety at innholdet må skille seg veldig fra om du skal produsere innhold for en noe mer konservativ konkurrent. En av de største problemene i produksjon av innhold er for lite kjennskap til hva. Fortsatt med å vite alt om hva. 

Woman taking photo of pumpkin soup with smartphone

Hvor?

Nesten like avgjørende for innholdet som hvem og hva er hvor. Skal du legge ut video på Facebook må den tekstes, skal du lage native innhold for Natt&Dag må du tilpasse deg deres halvseriøse språkdrakt og uttrykksform. Hvor avgjør språk, form og også innhold. Avslutt med hvor. 

De tre spørsmålene har likevel en hypotese om at noe annet er gjennomtenkt på forhånd. Det er ingen vits i å spørre om verken hvem, hva eller hvor om du ikke har besvart HVORFOR først.

Enten du skal jobbe for eksterne eller interne er det greit å alltid ha spørsmålene klare. Spør hvorfor, så du vet den egentlige grunnen til hva som skal lages så du kan plassere riktig i content marketing-pyramiden (kommer i del 5) og fortsett med hvem, hva og hvor. Da skal du ha nok grunnlag til i hvert fall å bygge fundamentet til en god nok grunnmur. 

Vil du lære mer om innholdsmarkedsføring? I juni kom boken "Praktisk innholdsmarkedsføring" på Gyldendal Akademisk. Du kan kjøpe den i din nærmeste bokhandel eller bestille den på nett. Du finner den offisielle hjemmesiden her. 

De 7 største sosiale trendene

Istanbul, Turkey - January 13, 2016: Person holding a brand new Apple iPhone 6s with Facebook profile on the screen. Facebook is a social media online service for microblogging and networking, founded in February 4, 2004.
 

Skal du nå ut med et budskap er det viktig å følge med på utviklingen. Stadig ny utvikling, nye spilleregler og nye trender påvirker både hvordan mottager oppfatter budskap og hvordan avsender må pakke inn budskapet.

1. Kampen mot fake intensiveres

Det største problemet med sosiale medier er at det gir deg mer av det du allerede har, har fått og tror du vil ha. Som David Streitfeld skriver i New York Times er problemet at algoritmen belønner det ekstreme. Facebook oppfatter det at du kikker på en bilulykke som at du vil ha flere bilulykker. Det som har blitt kalt ekkokammere er en forsterker av det som er i ytterkantene av hva vi selv og andre liker, og vil ha. Falske nyheter, ekstreme nyheter, pseudo-vitenskap som kanskje understreker noe vi tror og ikke vet og ekstreme holdninger blir sendt gjennom en forsterker i en sløyfe. De sosiale mediene er klar over problemet, og Facebook lager alternative nyhetsfeeder samt jobber med løsninger for å forbedre faktabasert informasjon. Om det er nok, eller om de sosiale mediene fortsatt vil være grobunn for hatefulle ytringer, ekstremisme og falsk rapportering er usikkert. 

2. AR

Det nye ble ikke VR, selv om VR nok vil finnes i spill og muligens noen opplevelsessenter. AR, tenkt Pokémon. Vi bruker geofilter for å fortelle oss hvor vi er, og mobilens kamera kan bli vår viktigste informasjonskanal. At vi midlertidig nå bruker det mest for morsomme filter på bilder er en midlertidig greie.

3.Sosial shopping

Det at netthandel er gigantisk er fakta. Med de sosiale plattformene er det et særdeles godt utgangspunkt for alle som vil selge produkter direkte. Etter at den fysiske butikken kunne kuttes fordi man fikk nettbutikken er kanskje nettbutikken det neste som kuttes? 

4. Podkaster er den nye bloggen

Det kan være sterke argumenter for at utviklingen på podkast ligner veldig på utviklingen på skrevne blogger i sin spede begynnelse. Spesielt nå som verktøyene har blitt fritt og gratis tilgjengelig for å lage, laste opp og tilgjengeliggjøre podkaster (blant annet her på blogg.no). Samtidig kan det argumenteres for at podkaster bare er en versjon av blogger for mange, men det er semantikk.

Det viktige er lyd, og at lyd er en effektiv sosial kommunikasjonskanal også. Vi kan høre på lyd i mange situasjoner hvor vi gjør andre ting (kjører bil eller går), og spesielt her i Norge hvor vi vil trenge nye dingser for å høre på radio framover vil lyd på mobilen være gull for mange. Så kan det være de som sier at podkaster har vært er lenge, men det er fortsatt et stort mindretall som hører på og enda færre som produserer. Nå kommer annonsørene, og med større muligheter for inntjening vil flere også produsere.

5. Annonsene kommer tilbake

Det har vært en kortvarig liten bølge hvor merkevarene skulle bli mediehus, og selv om det fortsatt er like aktuelt å lage godt innhold for å markedsføre er det mange som vil oppdage at det tar litt tid å bygge et stort nok grunnfjell.

Noen ganger skal bare en kampanje avvikles, noen ekstra varer selges eller merkevaren trenger noe mer fokus. Du har sikkert hørt mange nettskaller påstå at banneren er død, men det er noen millioner kroner som tilsier at det er feil. Den må utvikles, som alt annet digitalt, men død er den ikke. Den har hatt en liten influensa, men har nå fått nok vitaminer til et comeback. Så ser nok framtidens annonse litt annerledes ut enn dagens. 

Annonser kommer i livesendinger på Facebook, i strømmen på Instagram, på videoer både her og der - og er allerede der som brudd i dine Snaps. 

Betalt innhold, innholdsmarkedsføring, vil vokse videre - men merkevarene vil trenge flere skudd i kammeret. 

6. Innholdet blir proffere

Alt det sosiale innholdet som folk skaper selv har blitt bedre, og det er på tide at merkevarer og andre som skaper innhold også følger etter. En sosialt viktig person har i flere år vært flinkere til å ha egen tone of voice som skaper buzz (vareprat) enn mange firmaer og bedrifter. Innholdet har også ofte vært proffere laget, gjennomført og fulgt opp. Når verktøyene nå er så rimelige så er det enda flere som skaper profesjonelt innhold. 

Les mer om innhold i boken om praktisk innholdsmarkedsføring.

7. Robotene kommer

Chatbottene som noen har prøvd med suksess vil kommer i sterkere grad, men ikke bare som chatbots på messenger. Vi vil få roboter flere steder som vil fungere som automatiske hjelpere. Med god nok kunstig intelligens vil robotene besvare spørsmål ofte før du har stilt dem ved hjelp av kontekst (hvor du er, hva du gjør) og historikk.

Strategi spiser ikke nok frokost

Casual business woman working at a creative office and looking at a wall chart
 

Det kan godt være at du ikke er interessert i strategi, men det er ingen tvil om at strategi er interessert i deg. Ordene tilhører Lev Trotskij. 

Strategi er lederes plan for å nå målsetninger. Det er hva som skal gjøres, som kanskje senere blir til hvordan. Slike målsetninger skal være langsiktige, selv om langsiktighet i tid kan variere sterkt fra bransje til bransje og bedrift til bedrift.

Gode strategier skrives oftere enn de blir satt ut i live.

Problemet er nemlig å overbevise. Det å selge inn strategien. Andre må skjønne det du vil, hvordan du vil gjøre ting og den veien du vil dit.

Møt de som skal jobbe med strategien i etterkant før du presenterer den. Selg inn dine konsepter, juster for innspill. Fokuser på fordelene strategien vil gi både for kunder og målgrupper, men også internt. Besvar spørsmål konsist og direkte. 

Du må ikke tro at alle andre skjønner din idé og din strategi. Sannsynligvis gjør folk ikke det. I hvert fall ikke med en gang. Ikke vær for detaljert eller spesifikk. Detaljer kan være tilgjengelig, men bør ikke være tunge lodd rundt beina på strategien. 

Samtidig: Du må tro på dine egne forslag. Ikke bli defensiv hvis noen stiller spørsmål ved det du foreslår. Stol på deg selv.

Og når du setter i gang...

Uansett hvor kreativ strategien din er, bør du også noen ganger sjekke resultatene sa Winston Churchill en gang. Det er greit å justere for virkeligheten... 

 

Er TV 2 desperate, eller bare veldig smarte?

Lineær TV er steindødt. De unge ser ikke TV slik man så det før. Ikke de voksne heller. Det hører med til sjeldenhetene at en kveld planlegges rundt et program til en bestemt tid for hele familien med middagen i fanget. Det vet TV 2 godt, men sitter med et eget ess - og en joker? 

Dagens voksne som satt i sofaen med mor og far i lenestoler med middagen på bordet har fått egne barn. Egne barn som bruker YouTube som sin hovedkanal og Netflix som alternativ. De ser mye på NRK, men mest på nett når de vil. 

Med Kjendis-Farmen fikk TV 2 en for mange overraskende stor suksess. Serien ble den mest sette for TV 2. Noensinne. Ekstremt god produksjon kombinert med et lag av kjendiser som appellerte godt til en voksen målgruppe med tidligere toppmodell Vendela Kirsebom, Paradis-Petter, Ayar Lie og Linni Meister samt Jarl "Ta en potet" Goli. Hadde jeg spurt noen under en viss alder om hvem det var ville de ikke hatt peiling. Muligens kanskje med unntak av Petter Pilgaard, for noen få.

Uansett, TV 2 fikk de godt voksne og de voksne til å se på Farmen-Kjendis. For å overleve som TV-kanal må de likevel bli relevante for en ny og yngre målgruppe. Derfor har man rekruttert smart og godt for sesong 2.

Dennis Vareide - en av de største kjendisene i Norge. Om du er ung nok. Som en halvdel av Prebz og Dennis er han en av de fyrene som den oppvoksende generasjonen, i mangel av et smartere uttrykk, har som toppkjendis. Han vil trekke mange unge, spesielt gutter, til serien.

Stian Sandø - programlederen for Newton, programmet kidsa elsker å streame fra NRK Super. Ikke bare vet de godt hvem han er, men han er underholdende som få. 

Staysman - kjent fra det meste som de unge ser på, blant annet VG-lista og selvfølgelig musikken...

I tillegg jegertvillingene som får hele SP-land til å slå på, modellen Maiken Nilssen som får blogg-generasjonen til å skru på og Erlend Elias som garanterer underholdning. Og Aune Sand da. Kanskje ikke for kidsa, men alle programmer trenger en full sjømann på dekk (det er ment positivt, Aune)

Se hele deltagerlisten her (som også inneholder flere godbiter for den kjendiselskende)

Det er ingen tvil om at forsøket fra TV 2 er å utvide målgruppen fra de som så sist til de som vanligvis streamer. Kanskje for å få Sumo til å virke enda bedre. 
For skal lineær TV ha en sjanse må de tenke annerledes og nytt. De samme kjendisene kan ikke danse, synge og delta i de samme talkshowene. Helter forandrer seg.

Så spørs det om det er desperasjon eller genialt. Jeg lener meg mot det siste, for med suksessen man hadde sist var det bare en vei å gå. Nedover i alder, for  å få med de yngste. Kanskje ikke kjendisene som går i sirkel på alle programmene som den lineære generasjonen er vant til, men de kommer vel til å se programmet likevel?

Hvem vet? Kanskje samles hele familien igjen foran skjermen.

Eller så streamer vi programmet i hver vår sofa. 

Uansett. Årets utgave av kjendis-Farmen har et bedre A-lag enn forrige utgave. Betyr det større suksess? Og klarer man å få de unge til å se på lineær TV?

Les også: TV er død, lenge leve levende bilder

 

 

 

Hverdagens uutholdelige vanskelighet


 

Mandag kveld tok flyet av fra Manchester. Fire dager i Liverpool var over. Beatles-museum, seier til Liverpool og den gode ølen som Frank Strandli drakk så mye av - pinten

På veien over kom et pushvarsel midt i relativt heftig turbulens. Eksplosjon ved konsert i Manchester. Ved landing var det klart at det var mer enn en eksplosjon.

Taxfree. Hjem. En sønn på 8 måneder som snakker i vei - dadda, dadda, dadda. Vil ikke sove. Vil kose med pappa. Pappa vil også kose med Jonas. Hverdagen. 

Den deilige hverdagen. Normaliteten. Ingen nødtelefon. Ingen melding på Facebook om at man er i sikkerhet. Bare en sønn som ikke vil sove. Herlig normal hverdag.

Fire timer senere er det alarm. Ny dag. Ny hverdag. Barn skal ha skolemat. Klær. Børste hår. Tenner. Vaske ansikt. Selv skal man dusje. Drikke kaffe. Mate sønn. Følge barn på skolen. Nyhetsvarsel. 22 døde.

Rekker ikke å shoppe morgenkaffe. På vei til seminar. Om nyheter. Om digitale nyheter. Hopper over flere nyhetsvarsler. Glemmer gårsdagens morsomheter hvor man gratulerte Unitedfansen med en sjetteplass. Ikke viktig nå. Hverdagen.

Seminaret går. Valg i lunsjen. Nestleder i NONA. Meldinger for å koordinere avslutning på SFO. Star Wars-dans og kor. Før fiolinundervisning. Blir spurt om å være med på utdeling av NONA-prisene hvis leder må stikke.

Mer seminar. Melding fra forlaget om at boken som skulle være klar i dag er makulert. Kvalitetskontroll hos trykkeriet. Nytt opplag trykkes. Hverdag. Ikke så viktig. Kommer. Irriterende. 

Godt seminar. Digitale medier skal skrive langt. Ikke lure med titler. Ærlige med leserne. Nyhetsvarsel. ISIS tar på seg ansvaret. Vil ha tilbake hverdagen. Først utdeling av priser. Side3 vinner. Kult.

Netthodepris. Årets netthode 2017. Kul pris. Skal gå til en fyr som har jobbet digitalt i 20 år. Ser meg rundt, mange veteraner som fortjener. Så begynner pulsen å øke. Mye. Skjønner at dette er noe som ikke er hver dag. Ikke hverdag. Det er meg.

Får pris. Holder på å tisse på meg. For mye kaffe. Blir bedt om å si to ord. Sier to ord. Tusen takk

Har dårlig tid. Skal rekke kor og skuespill på avslutning. Løper til t-banen. Hverdag. 

Bilen parkert ved skolen. Rekker avslutning ved å kjøre dieselbilen noen få hundre meter opp en bakke. Miljøsvin. Familie først. Nyhetsvarsler. Ignorerer. 

Rett fra avslutning til fiolinundervisning med barna. Is på veien. Ikke spist. Glemt. Så hjem. Til den deilige hverdagen. Middag. Legge barn som ikke vil sove fordi det er sol. Varmt. Hver dag. 

Leser nyheter. En åtteåring er drept. Kan ikke ta det inn over meg. Kan ikke. Hverdag er viktigere. I hvert fall i dag. Hver dag. 

Hverdagen hver dag framfor frykt, mistro. Når ble en gjenglemt bag på t-banen noe du er redd for, og ikke noe du tar tak i og løper etter hun som glemte den? 

Mer hverdag. 

Til dagens unge

Caucasian woman looking at the view from train window

Livet er en reise. Her er noen reisetips. 

Er det en ting alle eldre mennesker elsker å gjøre så er det å fortelle yngre mennesker hva de burde, og aller helst ikke burde gjøre.Råd, regler, vink, tørre vitser, forbud, påbud og visdomsord saltet med sarkasme, ironi og aldersarroganse. Inne i alle voksne er det noen som vet bedre, og i mange noen som vet best. Så her er noen tips fra noen som er omtrent halvveis i livet. Husk bare at du bør ta de med en klype salt og litt sukker. 

Nyt at du er ung.

Vær glad og likeglad mens du fortsatt kan. Tid er det eneste du har, og som er helt sikkert at du vil miste.

Ikke vær redd for å stille spørsmål, eller besvare andres. Å tro at du har alle svarene er aldri riktig, men de gangene du føler du har rett uansett hva andre sier så hold på egen mening. Det er ingen andre måter at storhet skapes på.

Le så mye du kan. Av så mye du klarer. Så ofte som mulig. 

Husk at jobb må være motivert av at du har det gøy. Hvis du velger jobb kun motivert av penger vil du etter hvert dette ned i en grøft som overfylles av vann fortere enn du klarer å øse unna. Vi trenger alle penger for å gjøre tingene vi har lyst til å gjøre, men hvis du bare gjør ting du har lyst til å gjøre i helger og i ferier har du et mye kjedeligere liv enn hvis du gjør ting du har lyst til hver eneste dag. Ta utdannelsen som gir deg jobben du ville hatt hvis pengene ikke betydde noe, og la pengene være bonus. 

Flytt hjemmefra. Ikke bare fra mor og far. Fra stedet du vokste opp. Landet du ble født i. Opplev noe nytt, spennende og annerledes. Det synet på livet du får ved å oppleve andre mennesker, samfunn og væremåter vil hjelpe deg mer enn du aner. Det betyr ikke at du må leve et halvt år med en stamme i Amazonas. Noen ganger er det nok å flytte fra en kant til en annen.

Spar penger. Det er noe av det kjedeligste som finnes å tenke på som ung. Det er selvfølgelig morsommere å være med på festen i dag enn den som kanskje kommer om en måned. Samtidig får du nesten bare tro oss på at det å ha litt ekstra på en konto gir deg en trygghet, en sikkerhet og noe du vil være umåtelig glad for når det uventede skjer.

Ikke gi opp om alt du har planlagt, tenkt ut og satt som utgangspunkt plutselig forsvinner fortere enn en norsk sommer. Livet har en egen evne til å sjokkere, overraske, overrumple og ta deg på senga. Det du trodde var sant i går kan bli morgendagens løgn.

Din tid er din, men å dele den med noen gjør den bedre. Likevel må du aldri la noen kontrollere deg, eller misbruke din tillit i kjærlighet eller vennskap. Livet er for kort til å bruke på idioter.

Tilgi. Gå videre. Med eller uten den du har tilgitt. Å bruke tiden på det som har vært betyr bare at du ikke bruker tiden på i dag. 

Møter du noen du vil ha i livet så gjør alt du kan for at han eller hun skal være der. De beste menneskene i ditt liv er de som ler av de samme tingene som du ler av.

Det er ingen vits i å sammenligne deg selv med andre. Andre folk har andre utfordringer enn deg. Bruker du tiden på sammenligning kommer du uansett dårlig ut fordi du som oftest kun ser overflaten fra andre.

Husk at de fleste ganger folk er sinte, sure eller irriterte så er det ikke deg. Det er situasjonen.

Gi ting tid. Som oftest ordner ting seg.

Gå til legen. Noen ting må ha hjelp for å bli ordnet.

Prøv å hør på hva andre folk sier uten å tenke på hva du skal si selv. De fleste mennesker forstår mer og aksepterer mer med en gang en samtale er satt i gang. Kanskje er de tingene du er redd for ikke noe du egentlig burde være redd for. 

Gjør noe nytt så ofte du kan. Livet ditt er ikke uendelig langt, og du vet faktisk ikke om du liker fallskjermhopping før du har prøvd det.

Ikke tro at du vet alt.

Ikke tro at du vet for lite.

Du kan ikke leve et liv uten å være skeptisk, men ikke vær skeptisk til alt. Les. Lær. Se. Lytt. Spør.

Ikke sov bort sommernettene. Eller vinternettene. Sov så mye du må, men ikke sov bare for å sove. Kom deg opp. Ut.

Friskt luft er ikke overvurdert.

Du har ikke dårlig tid. Stan Lee var 39 da han laget sin første tegneserie. Vera Wang begynte i moteindustrien da hun var 40. Colonel Sanders var i 60-årene da han startet KFC.

Ikke spis for mye junk food.

Sannsynligvis har du ikke talent eller mulighet til å gjøre alt du kan tenke deg. Vi er ikke alle skapt for å bli skuespillere, forfattere, musikere eller millionærer på aksjehandel. Det betyr ikke at du ikke skal prøve. Prøv på alt du har lyst til, bare ikke gi fullstendig opp fordi du ikke bli den neste Kanye West.

Alle mennesker lærer hele livet. Ingen kan alt. 

Ikke stol på mennesker som sier at de unge årene er de beste i livet, eller at deres egen alder er best. Eller noen som helst annen alder. Alle aldre har sin sjarm, sine fordeler og nedturer. 

Ikke gi opp. Prøv igjen.

Til slutt: Råd er noe vi oftest ikke tenker på at vi har fått, eller burde ha fulgt, før det er for sent. Du er ikke alene om det. 

Lykke til med resten av livet!

Les også: Kan du fatte og begripe hvor forferdelig ungdommen er?

Hvorfor stoler vi på bloggere?

Vintage toned image of a young tourist woman, taking a selfie photo with her smartphone on the beautiful Greek seaside, standing on top of the Cape Sounion, on the most southern part of the Attica. She is wearing a casual street style outfit, a hat and a backpack, enjoying a sunny day by the Mediterranean sea, snapping some photos for her social networks or just personal collection.

Det er ingen nyhet at den mest populære i venneflokken, kjendiser eller mennesker vi av en eller annen grunn stoler på eller ser opp til kan påvirke oss til å ta valg. Vi hører mest og oftest på de som står oss nærmest, om det er familie eller våre adopterte familier på jobb eller i vennekrets. 

Med framveksten av digitale medier har vi fått flere sosialt viktige personer gjennom forskjellige nye plattformer. De første var bloggere som ble store gjennom å publisere tekst og bilder selv på plattformer som for eksempel blogg.no. En av de første store, som fortsatt er blant de største, var Ida Wulff.

Å leve av blogg er en todelt jobb. Du skal lage godt innhold, oppdatere hyppig og tilfredsstille leserne dine, men også tjene til livets opphold for å forsvare all tiden du bruker på å dele selfies og interiørtips. 
- Ida Wulff i boken "Praktisk innholdsmarkedsføring"

De norske bloggerne velger ut hvilke kommersielle budskap de vil ha, de som passer med dem selv. Det er personlig og unikt for hver blogger.

Bloggerne er oss, det er personen nær oss. Disse personene skriver ikke bare blogger slik vi kjenner det, men "blogger" også på Instagram med bilder, på YouTube med video eller lager podcaster, snapper på Snapchat eller er aktive på Musical.ly. Personene har blitt forsøkt å gi en merkelapp som influencer på new norwegian. En annen engelsk definisjon er socially important persons, eller sosialt viktige personer. 

Disse påvirkerne finnes i fire grupper, som alle påvirker oss på forskjellige måter. 

Mentor - den som hjelper til, forklarer og lærer bort

Motivatoren - den som er støttende for å hjelpe deg til å klare ting selv, ofte personlig.

Evangelist - den som påvirker deg til å ta spesielle valg

Utdanneren - en som tar for seg ett emne, og prøver å gjøre deg bedre i det

De fleste store bloggerne som vi kjenner gjennom media i Norge, fra tradisjonell blogging er motivatorer. Folk som er personlige, og som gjennom å være det påvirker oss til å måle våre egne liv mot disse. Indirekte eller direkte oppfattes de som våre venner, som en del av en utvidet familie. Når en slik person omtaler et produkt, en tjeneste eller noe annet så stoler vi på disse slik vi stoler på et medlem i familien eller en god venn.

For mentorer, de som lærer bort (tenk deg Youtubere som lager generelle spillvideoer som et eksempel), så påvirker de deg og meg fordi vi vet at de kan lære oss noe. Snakker de om et produkt så vil vi koble det sammen slik som vi hører på en lærer.

Evangelistene er de som mest sjeldent kommer med kommersielle budskap, om de i det hele tatt gjør det. I seg selv selger evangelister en idé, og overfører engasjement. Om det er redaktører i nettaviser, politikere eller andre. Skulle disse komme med kommersielle budskap vil det som oftest passe med det man prøver å overbevise om. 

Det som skiller utdanneren fra mentoren er bredden på emner, en utdanner er som oftest kun innenfor et emne (eksempelvis en Instagram-konto kun om kjøkken). Her vil kommersielt innhold som passer til emnet ha effekt fordi vi som målgruppe oppfatte budskapet som en del av den øvrige historien med en etablert oppfattelse av kvalitet og kunnskap.

Som oftest vil også det kommersielle innholdet være en naturlig del av flyten, tilpasset plattformene og avsender. Dette gjør at leserne enklere får med seg budskap som er gode og tilpasset. 

Vi stoler altså på de forskjellige sosialt viktige personene, bloggerne med forskjellige plattformer, fordi de snakker til oss som personer vi stoler på. De personlige bloggerne er våre venner. De som snakker om smale emner blir lærere og evangelistene ekspertene. De sosiale rollene hentes inn i vårt virkelige liv fra en virtuell digital publisering.

Derfor stoler man ofte like mye på det kommersielle som det kreative, i hvert fall når bloggeren gjør det riktig. 

Dette blogginnlegget er delvis hentet fra boken Praktisk Innholdsmarkedsføring av bloggens forfatter.

Er det forskjell på content marketing og journalistikk?

Reporter. Taking notes. Media interview.

 

Vær varsom, det er mer enn plakater det tråkkes på i dette blogginnlegget.

Mye av debatten som har blitt ført om innholdsmarkedsføring har blitt gjort på medienes premisser i norske medier. Til og med så langt at en førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus mener at innholdsmarkedsføring kan forveksles med falske nyheter. Selve problemet ligger i en hypotese om at innholdsmarkedsføring har noe i seg selv med medier å gjøre, noe det selvfølgelig ikke har. Medier kan ha innholdsmarkedsføring, og distribuere innholdsmarkedsføring. Problemet, om det virkelig eksisterer i den grad enkelte hevder, handler om medienes bruk, merking og oppfølging av innholdsmarkedsføring. Et tema godt diskutert i boken med Jens Barland som redaktør.

Dette blogginnlegget handler derimot om forskjellene og likhetene mellom journalistikk - det medier og journalister stort sett driver med, og innholsmarkedsføring - som markedsførere driver med.

Den grunnleggende forskjellen

Innholdsmarkedsføring er innhold som lages fordi det direkte eller indireke skal ha en markedsføringseffekt for en merkevare, et produkt, et konsept, en person eller en organisasjon. Journalistikk bedrives aldri med en slik agenda. Like viktig er det å huske at innholdsmarkedsføring uten noen slik effekt ei heller kan kalles innholdsmarkedsføring.

Les også: Hva er egentlig content marketing?

Den slående likheten

Den store likheten mellom journalistikk og innholdsmarkedsføring er historiefortelling, det gode innholdet som er relevant, meningsfylt for andre personer enn avsenderen. 

Hva er det så markedsføringen kan lære av journalistikken?

Ser man på det som er definert som journalistikkens ryggmarg av Kovach/Rosenstiel er det et fint utgangspunkt. Markedsføring som forteller sannheten vil ha den langvarige effekten som er positiv nok for merkevaren. Å overdrive, eller direkte lyve, i reklame er både ulovlig og dumt. En lojalitet mot forbrukeren, og det å se ting fra målgruppens side vil også skape et bedre innhold som blir bedre likt. Innholdet som produseres bør kunne verifiseres og underbygges med fakta. 

Der skillene kommer er at journalistikk skal være uavhengige, det motsatte er det riktige for god innholdsmarkedsføring. Å vite hvem man skriver om og hvorfor gjør at innholdet passer til merkevarestrategi og plassering. De samfunnsmessige delene ved journalistikken gjenskapes ikke i markedsføringen, selv om merkevarer med sosialt engasjement ofte har mest suksess.

Når det gjelder prinsippet om å være relevant og viktig så er det også noe som markedsføringen bør ta inn over seg. Relevant informasjon til målgruppen i riktig tid er det som fungerer best. Det samme gjelder å tilpasse lengde, form og faktisk innhold for å formidle godt nok - og formidle alt - vil fungere også for markedsføringen. 

Likevel, selv om det er innholdsmarkedsføring en markedsføringsdisiplin. Det er ikke journalistikk, og det er heller ikke sikkert at journalister har god nok kunnskap om markedsføring, merkevarebygging og kundelojalitet, produktfokus eller andre grunnleggende markedsføringsprinsipper til å produsere best mulig markedsføring. Selv om alt selvfølgelig kan læres.

Dette er tredje del i ti deler i forbindelse med boken Praktisk innholdsmarkedsføring.

Del 1: Hva er content marketing?

Del 2: Hvorfor virker content marketing?

Smarttelefonen er allerede død

Woman taking photo of pumpkin soup with smartphone

Sjefen selv i Facebook, Mark Zuckerberg, kom nylig med sine visjoner for de neste årene for utviklingen for Facebook. Med tanken på størrelsen, og makten, selskapet har i verden betyr selskapets visjoner mye for hvordan alt annet utvikler seg. 

Som han selv sa: Skal du ta en ting med deg er det augmented reality. Dette newnorske uttrykket er kanskje kjent for noen, men for de fleste litt vanskelig å skjønne. Helt til det forklares kanskje slik: Pokémon Go.



Den lange tanken er at du og jeg, vi, skal gå med briller som gir oss denne hverdagen hvor verden vi ser blir forbedret med spill, informasjon og annet - og hold deg fast: Skriver med hjernen uten tastatur. Før du begynner å kjøpe hermetikk for å lagre i kjelleren for å beskytte deg mot Facebooks hjernekontroll så er det greit å ta med seg hvor de starter: Med kameraet på smart-telefonen, og lydstyring med din stemme. Det samme som Siri og Ok, Google.

Det er bare inntil videre. Smarttelefonen får leve litt lenger, men er allerede død. Selv om den utrolig kraftige datamaskinen du bærer med deg i dag kanskje er ditt viktigste verktøy så tror ikke Mark og kompani på at det er langsiktig slik det blir. Om det blir briller, kontaktlinser eller en prosessor ekstra i hjernen får framtiden vise. 

Sagt på en annen måte - jobber du med mobilstrategi nå bør du kanskje kalle det taktikk.

Reddest for den nye hverdagen bør nok de klassiske TV-stasjonene være. For selv om de påstår, med basis i de få utvalgte som går med TV-målere, at flere og flere ser mer på lineær TV er de fleste av oss ganske sikre på at det ikke stemmer. Det er farlig å bruke seg selv som eksempel, men da jeg vokste opp stod TV'n på fra klokken 18.00 til mine foreldre la seg. Hver dag. Sist jeg så på lineær TV, og den eneste gangen i år, var da jeg halvkikket på det tragikomiske Melodi Grand Prix på NRK. (Rettelse: Jeg så også halve første Mandagsklubben på TVNorge). Jeg tror ikke jeg er helt alene om en slik hverdag hvor det strømmes mer enn de kopes.

Uansett, for TV-kanalene som ikke gir deg noe kontekstuelt eller on-demand blir det vanskelig. Veldig vanskelig. Vanskelig blir det også for alle som satser på egen teknologi for å distribuere sitt innhold. Jada, jeg snakker om DAB. La det bli med det.

Krise? Ikke for alle. For mediene vil kunne overleve fordi man fortsatt må produsere innhold som programmer, nyheter, serier. De vil bare distribueres annerledes.

Hva så med alle som selger varer? En butikk kan bli mye bedre med augmented reality. Hva om hvert plagg har en blockchain (viser hvor og hvordan den ble produsert?)? Hva om du kan flytte butikken hjem til folk i deres egne stuer? 

For alle som jobber praktisk kan instruksjoner, planer og tegninger vise hva man jobber med mens man jobber. Hva med leger som faktisk kan få se hva de opererer i luften foran seg med 3D-kamera og projisering? 

I tillegg til TV-stasjonene bør nok tradisjonelle distribusjonskanaler bli reddere. Kanskje ikke Telenor som selger datatrafikk, men hva vi i framtiden skal med kabelselskaper er det lov å spørre seg om. 

Les også: Har du en jobb i framtiden?

Mulighetene er mange, men om fem år leser du dette kanskje i løse luften eller får det opplest av en robotstemme mens du ligger i baksetet på din selvkjørende Tesla... 

Du kan se mer her: 

 

Hvorfor virker content marketing?

Antique (1895) photography-derived dot print illustration: people in Naples (Italy)

Det var en av de sommerdagene som verken var varm nok for stranden eller som hadde dårlig nok vær til å forsvare å legge innendørsplaner. Sørlandsbyen Grimstad hadde like mye på programmet som en gjennomsnittlig bygdekino. Barna underholdt seg med TV, noen voksne leste lette nok bøker utendørs hvis solen så sitt snitt til å snike seg fram. 

Selv satte jeg med ned foran datamaskinen uten noen særlig plan enn å samle opp noen erfaringer fra en del år med innholdsmarkedsføring. Avdelingen jeg hadde ledet fra å omsette 30 000 per måned til over 2 millioner skulle over i normal drift, til linjen. Avdelingen for innovasjon skulle fokusere på nye prosjekter, og som avslutning var tanken å lag en manual med de beste tipsene. Noen titalls sider for å overføre kunnskap. Med en godt nok avkjølt Nøgne Ø, en pose med chips fra sørlandet og tid var tanken å skrive en times tid.

Etter en dag med unngåelse av den delvise solen var det åtti sider nedskrevet. Åtti sider som vokste videre utover høsten, og til slutt ble til en bok om innholdsmarkedsføring som utgis på Gyldendal Akademisk.

Vi mennesker elsker historier. Hjernen vår liker informasjon, men vi elsker informasjon pakket inn i en historie. Derfor er de beste lærerne historiefortellere som pakker inn informasjonen som leveres i noe mer enn bare rene faktabiter. Istedenfor at vi bare bruker en eller to deler av hjernen vår får historier oss til å bruke hele.

Det er derfor reklamefilmer som appellerer til noe i oss, som forteller historier vi kan kjenne oss igjen i, fungerer så godt.

Vi reagerer sterkest på unike historier. Det vi ikke visste fra før av, og kanskje spesielt det vi ikke visste fra før av om ting vi i utgangspunktet er interessert eller enig i. En god historie, en god fortelling, noe unikt gjør at målgruppen følger med, lager sine egne bilder og sammenhenger, motiverer til handling fordi det har satt igang våre følelser og gjør oss mer lojale.

God innholdsmarkedsføring forteller små og store historier som vi forholder oss til. Enten det er den lange historien bak en film som kommer, en beskrivelse av verdens beste biltur eller en kampanje for å få oppmerksomhet rundt en viktig sak. 

Innholdsmarkedsføring er interessant, meningsfylt og relevant for mottagerne. Det gir informasjon, skaper interaksjon og setter hjernen til mottageren igang. Det virker fordi de som leser, ser en video eller hører på lyd blir engasjerte og investerer tid og følelser i noe som direkte eller indirekte har en markedsføringseffekt. Jo mer tid vi mennesker bruker på noe, jo mer overbeviser vi oss selv om viktigheten av det. Historier gjenfortelles, spres av de som hører dem og det som oppfattes som fakta danner grunnlag for nye historier.

Vi eksponeres for hundrevis, kanskje tusenvis av reklamebudskap hver dag. Vi hopper over reklamer på YouTube, tar tissepause i reklamepausene på TV, blar forbi annonser i papiraviser og går forbi utendørsreklame. For at vi som mennesker skal bli påvirket må vi investere tid. En trigger må gi oss interesse, om det er et bilde eller en overskrift, videre må det føre til handling hos brukeren så man skaper investering (klikking, starte en video - fungerer fordi målgruppen gjør noe, i motsetning til budskap som påtvinges), en investering i tid og en belønning i noe vi opplever som relevant, interessant og meningsfylt. Helst litt overraskende, noe som skaper forventning - vi forventer mye, får mer og noe som gjør at vi ikke opplever det som annonse, men som markedsføring - informasjon.

Selvfølgelig også det som gjør at presseorganisasjonene får vondt i ryggmargen, fordi det nettopp er godt innhold og derfor i en subjektiv oppfattelse av en innholdsverden gjør det litt vanskelig. Samtidig er det viktig å huske at i produksjon av innholdsmarkedsføring å huske at det som lages er markedsføring. Det er en senere historie på bloggen.

Innholdsmarkedsføring fungerer fordi vi som målgruppe selv velger, fordi det gir oss en belønning og fordi vi oppfatter det som informasjon, som relevant og meningsfylt.

Les også: Hva er content marketing?

Dette er del 2 av 10 i en serie om praktisk innholdsmarkedsføring med bakgrunn i boken med samme navn.



 

Hva er egentlig content marketing?

Happy woman travels in Tokyo, Shibuya crossing at night.

Den moderne markedsføringen har sitt utspring i både framveksten av moderne reklame, slik vi kjenner det fra Mad Men samt en utvikling i forståelsen av en symbiose mellom merkevarer, produkt og konsumenter. Der man tidligere averterte for produkter hvis de var tilgjengelig utviklet den moderne markedsføringsteorien seg mot slutten av 60-tallet: Produktet og merkevaren skulle tilpasse seg målgruppene som skulle konsumere produktet - konsumentene.

Avertering (annonse) i 1922. Innholdet i annonsen er rett og slett hva som er tilgjengelig, verken mer eller mindre. Modne bananer er nedsatt i pris er ren informasjon, uten noe innsalg på hvorfor banan er bra og smart.

I den australske reklamen over framstilles banan som noe mer enn hva man spiser. Det viser bruksområder, men også mye mer. 

At kommersielle budskap har innhold som har verdi utover det rent salgsmessige - å få målgruppen til å reagere på noe, gjøre noe eller kjøpe noe - ved å bruke 

Det er ikke noe nytt at reklame har hatt mye innhold hvor innholdet har hatt egenverdi. Om det brukes eksemplet fra Michelinguiden, traktormagasinet til John Deere eller annet var poenget det samme: Oppnå en effekt for avsenderen. Samtidig kom ikke den moderne markedsføringsteorien før mot slutten av 60-tallet, som var lenge etter at Michelin også ble restaurantanmeldere i tillegg til dekkprodusenter. Om det da ble gjort en analyse som tilsa at mennesker med ekstra interesse for god mat var de som kjøpte flest dekk var det sannsynligvis et unntak da Michelinguiden for første gang kom. I tillegg er det lite sannsynlig at konseptet ble tatt med som en helhetlig markedsføringsstrategi.

I boken Praktisk innholdsmarkedsføring har jeg følgende definisjon:

Innholdsmarkedsføring (content marketing) er innhold som er produsert, tilgjengeliggjort, distribuert, og som skal oppnå en markedsføringseffekt for avsenderen. 

I tillegg er innhold videre definert som noe som er interessant, meningsfylt og relevant for andre personer enn avsender.

Selve poenget er altså, uavhengig om innholdet brukes som en del av kundeservice, produktstrategi, kundeledelse, sosial markedsføring, integrert kommunikasjon eller annet, så må det være interessant og meningsfylt i seg selv. Det vil si - i et bananeksempel - at oppskrift på en dessert med banan.

Kvalitetskrav til innhold er subjektive og individuelle, og må i en markedsføringsteori tilpasses målgruppen. Hvem er det som skal konsumere innholdet, hva er det viktig at de får med seg og hvor skal innholdet konsumeres? 

Ett case i boken som viser innholdsmarkedsføring i kundeservice



 



Dette er del 1 av 10 deler om praktisk innholdsmarkedsføring, med basis i boken med samme navn.

Sic Transit Gloria Media

Gentleman who is oblivious to the risks around him.

Massemedienes tid er forbi. Det er ikke en påstand, men en sannhet. 

Leser du norske papiraviser er du blant mindretallet. Ser du på lineære nyhetssendinger så er det mer sannsynlig at du liker Mokkabønner og ikke Smash App App App. Hvis du er en av dem som har fortet deg å kjøpe en DAB-radio for å få med deg radionytt er du en del av den oppvoksende slekten.

Det er likevel ikke det faktum at mediene blir digitale, at konsumet av siste nytt skjer på mobilen og ikke døde trær, ved hjelp av radiosignaler eller på en enveisskjerm i stua som er grunnen til at massemediene har gått og hengt seg.

Da Mark var litt ensom på Harvard hadde han nok ikke tenkt seg at hans forsøk på en slags sjekketjeneste skulle være med og spenne bein på massekommunikasjonen fra mediemastodonter. Da Jack Dorsey laget en internt meldingssystem for selskapet sitt trodde han nok ikke det ville bli den foretrukne kanalen for verdens mektigste mann for å nå ut til folket. 

Fra en verden hvor enkelte redaksjoner var de eneste med nøklene for å nå ut til folk flest, og flest folk, har vi en verden hvor alle kan nå ut til alle med hva som helst. Helst samtidig. 

Medier, og journalister, er i ferd med å bli like mye mislikt som reklamefolk, politikere og advokater. Fra å være hverdagshelter blir journalistene nå hengt ut, gjerne så ofte som mulig også av sine egne. I en fullstendig gjennomsiktig verden kan både virkelige og alternative feil komme rett ut, uredigert som bomeranger. 

Selvfølgelig har mediene sovet i timen. Store avisredaksjoner ble så redde sine egne lesere at de ikke ønsker kommentarer på saker. TV-hus av det aller største slaget hutret på tanken om å la folk publisere selv. Og som elven som får en demning et sted begynte folk å gå andre steder. Hvis man stenger en dør for noen som vil fram leter man etter nye. 

De nye ble sosiale medier, blogger og direktekanaler. Samtidig begynte distribusjonskanalene å kun velge ut det du likte mest, og laget ekkokammer av dine egne meninger og det du gjorde. Fra massemedie ble det en filtrert hverdag hvor person A ser en ting og hører en ting samtidig som person B ser noe helt annet. Der vi før alle så Dagsrevyen ser vi nå alle hver vår unike nyhetsfeed.

Mediene på toppen våknet også til en hverdag hvor deres dagsorden, verdenssyn og påståtte objektivitet ikke lenger var automatisk godkjent som den fulle sannhet. Folk fant andre sannheter, både de alternative og virkelige faktaene - og en vinkling som var annerledes. Var ikke glasset halvfullt? Det var kanskje halvveis tomt? 

I tillegg har annonsørene oppdaget at de like gjerne kan publisere ting selv, og bruker aller nødigst massemediene som distribusjonskanal. Pengene trues også.

Så, med alt på tverke og alt som det ikke en gang var - hva skjer? Massemedienes tid er forbi, men de redaktørstyrte mediene som bruker sil for å velge ut hva du bør få med deg lever videre. Lokalaviser, segmenterte publikasjoner og mediene som lar deg være med og påvirke, delta og hvor journalistene oppdager at de må skrive med - ikke til - leserne - vil overleve. 

Det som ikke skjer er at noen millioner av oss vil se den samme nyhetssendingen direkte igjen. Skal media overleve må media tilpasse seg til en ny hverdag, og ikke sitte med papiravisen i fanget på togsporet mens verden kommer i full fart. Det vil kreve en del harde valg:

1. Hunter S. Thompson skrev i sin bok om kampanjen til Nixon i 1972 at objektiv journalistikk kun var en pompøs beskrivelse journalister la på eget verk, det fantes ikke. Han hadde rett. Det betyr ikke at journalister ikke skriver sannhetene (og, ja, her er det bevisst å ikke bruke uttrykket som er brukt ihjel) - men de sannhetene er subjektive beskrivelser.  Det er bra, og så lenge man vet det - som leser, redaktør og journalist er det bra. Jeg vil gjerne lese både Minerva og Klassekampens versjon av Senterpartiets program.

2. Man må skrive med leserne, ikke til. Leserne er en del av verket, og kan berike og gjøre ting bedre. Leserne er ikke farlige.

3. Meninger må respekteres. Frykt skaper sinne. Det sinnet må forstås. Hvis mediene ikke klarer å skjønne egen verden mister mediene fullstendig sin rolle.

4. Digitaliser alt, og riv ned gjerdene. Hvem vet hvor innholdet konsumeres? Det har skjedd flere forandringer de siste fem årene enn de foregående femti - og farten fortsetter.

5. Tro på egne ferdigheter. Vi har en haug med svært dyktige lokalaviser, redaksjoner og nasjonale helter i media-Norge. Skal vi, mediene og leserne, få en ekstra statsmakt som fungerer må det mye Northug-selvtillit til.

Lykke til. Det trenger vi. 

Hvorfor ødelegger vi for oss selv?

Prohibited Signs

 

Skolen der mine barn går har akkurat montert en bom ved innkjørselen til skoleplassen hvor barna leker. En bom som er plassert der kun av den grunnen at foreldre ikke har hørt på gjentatte meldinger på SMS, e-post, oppslag eller muntlige beskjeder om å ikke kjøre inn i skolegården. 

Der kanskje flertallet ser på det som åpenbart at biltrafikk inn der hvor barn leker, løper, sykler, sparker og annet er noe som skal unngås er det alltid noen som mener at de har litt dårligere tid, litt mer rett til å tøye strikken og litt flere grunner til å bryte reglene.

I sentrum av Oslo har det blitt mye vanskeligere å ferdes, og det er innstramminger mange steder på parkering og annet. For bilister er det en utfordring, og den utfordringen blir ofte fra enkelte møtt med å tøye strikken. Rett utenfor vårt lokale skapte en bilist som nok bare skulle inn for å handle litt økologisk frukt på Matkroken fullstendig kaos da en leverandør skulle stoppe på plassen som kun er åpen for varelevering. Trikken stoppet, trafikken stoppet og det ble et timeslangt kaos. Bilisten reagerte med å trekke på skulderen da han kom ut. Reglene gjaldt nok ikke for han.

Det beste for oss alle er et samfunn som ikke trenger regler. Et samfunn som ikke trenger parkering forbudt-skilt eller bommer. Et samfunn som ikke må gi bøter til syklister som tar snarvei på rødt lys eller bilister som ikke har på lys bak i tåken (kjære dere med nye biler, husk at lysene bak ikke slår seg på automatisk). Dessverre er vi både sløve og egoistiske, og må derfor forholde oss til en rekke med lover, regler og forbud.

Fordi det er jo greit at du snyter på skatten så andre må betale mer?

Eller at du sniker på T-banen så andre må betale mer?

Og du kan vel egentlig kjøre litt fortere siden du har bedre kontroll enn andre på veien?

Den enkle læresetningen er så enkel at den glemmes: Hvis vi følger de uskrevne reglene, oppfører oss og tar hensyn slipper vi forbud, bommer og bøter. Når vi ikke gjør det får vi flere. 

Kan det være så vanskelig? MÅ vi fortsette med å ødelegge for oss selv?

Kan det være nødvendig å være så sint?

A furiously angry man driving a car yells and shakes his fist through the car window in a bout of uncontrollable road rage! He looks pretty scary!
 

Sinne har alltid en grunn, men sjeldent en god grunn. Ordene er etter sigende uttalt av Benjamin Franklin. 

Tar du en titt i kommentarfeltene til avisene som fortsatt har det eller kikker litt etter på Facebook, Kvinneguiden, blogger, YouTube eller andre steder hvor vi som hvem som helst kan skrive hva som helst så er det utrolig mye sinne. Med veldig mange grunner. Veldig ofte fordi noen har bygget noe.

Et hån mot dem som har vært med å bygge landet!

Sinnet er sterkest mot innvandring, mot politiske partier og mot pressen. Det er ofte litt tilfeldig hvem av dem som får brodden, og i hvilke saker. 

Det aner meg at Stavrum har fått en kortslutning i hjernen eller hva alt tullpratet han har produsert i det siste kommer av. Stakkars enfoldige mann. Søk hjelp.

Eller som en av kommentarene (som jeg slettet for øvrig) på en blogg om mobbing av Paradise Hotel-deltagere:

Tråkk på en Lego-kloss hver morgen ditt rasshøl.

Som oftest er det vanskelig å se relevansen mellom sinnet og hva en sak egentlig handler om. 

Sinne er en naturlig, normal menneskelig reaksjon. Vi blir oftest sinte hvis vi er trøtte, slitne, nervøse eller redde. Sinnet kommer til uttrykk fordi vi opplever en eller flere situasjoner som urettferdige, klandreverdige, straffbare eller moralsk feil. Psykologer vil gjerne påpeke at for personen som blir sint er det ingenting feil med å bli sint, og i en objektiv vurdering av situasjonen som grunnlag for å ikke bli det. 

Kvalmene. Dette er nok unnalurte skattepenger 

Skal vi tro folkene som har studert dette er den vanligste situasjonen som sinne oppstår fra en oppfattelse av at noe er urettferdig. Det er en defensiv, frustrert sinne. 

Kommentarfeltet. Forferdeligheten som det reageres så sterkt på er et uttrykk for frustrasjon, redsel, oppfattelse av urettferdighet, klandreverdige forhold, utrygghet og at det ses ting som man reagerer på innenfor sitt eget moralske kompass. 

Så i en fortsatt redsel for å ende opp som en idiot som fælt få av 'befolkningen' gidder å høre på, prøver du deg på en eller annen form for offentlig mastrubering i egen selvgodhet. Problemet er at når det går for deg, blir det bare mye gris som folk finner uappetittelig og ekkelt

Når noen skriker ut i et kommentarfelt i aggresjon mot fremmed kultur og oppførsel oppfattes det gjerne som noe fullstendig negativt, men den iboende grunnen som sannsynligvis er redsel for å miste det man er glad i eller kanskje en oppfattet urettferdighet over noe så enkelt som et vedtak hos det offentlige - den egentlige grunnen - den sees ikke.

Det er komisk å se hvordan norske myndigheter legger seg på ryggen for islam !

Pressen har heller ikke skjønt det. Sjokket over at Donald Trump, og hans valgkamp med eller uten støtte fra Putin, så at denne redselen fantes i USA lagde grobunnen for en svært vellykket valgkampanje. Senterpartiet har skjønt det i Norge med lettbeinte, overfladiske saker (ULV!) som betyr mye mer enn selve saken fordi den sier noe om "Oss mot Dem" og snakker til sinnet. For hvorfor skal folk som drikker varm skummet melk i kaffen sin bestemme om man skal skyte ulv eller ikke? (Anmerkning: De fleste i Oslo drikker svart kaffe fordi de fleste i Oslo er fra utenfor Oslo). 

Nei, nå gidder jeg ikke mer. Det er så utrolig mange idioter i dette landet!

Nettavisen har et åpent kommentarfelt på egne sider. Vil du si noe mer, lengre, kan du lage en gratis blogg på blogg.no eller du kan sende inn innlegg til vår debattredaktør. Så kan vi som mange andre ikke alltid høre. Det må være lov å være sint, si fra og prøve å forandre ting. 

Var du enten full, påvirket av stoff eller i en ustabil tilstand når du skrev dette?

Likevel - dere som blir sinte - dere skal få et lite tips: Fortell hvorfor du er sint, ikke bare reaksjonen på den enkelte saken. Da er det lettere å skjønne, forstå og være med på å forandre. For alle de kommentarene som du leser i denne saken er enten skrevet på saker hos oss, Facebook eller kommet på mail. De har en grunn, og en bakgrunn. Det er bare alt for lett å kalle det man ikke skjønner for idioti, og det gjelder i like stor grad de som ser ned på sinnet fra kommentarfeltet til kommentarfeltet selv. 

Så svaret på spørsmålet om det er nødvendig å være så sint så er svaret dessverre ja. Helt til vi begynner å høre hva som egentlig sies, og hva som menes.

Hvorfor er det greit å mobbe Paradise-deltagere?



 

Vi mennesker er forskjellige, og vi har forskjellige interesser.

Noen av oss er interessert i politikk. Andre er veldig flinke til å skru på bil. Noen liker matte, andre liker å bygge ting.

Det at vi har forskjellige evner og muligheter skaper det samfunnet vi lever i. Hadde du tatt alle doktorgradsstudentene på Blindern for å legge rør i et nytt bygg hadde byggherren nok vurdert eksperthjelp i etterkant.

Selv er jeg ekstremt upraktisk. Jeg kan sette opp en prosjektplan for et nytt digitalt produkt, skjønne hva utviklingssjefen sier og implementere nye konsepter i operativ drift i Nettavisen. Ber du meg skru sammen et IKEA-møbel så gjør jeg det sannsynligvis feil.

Det å mobbe det som er annerledes enn oss selv er mobbingen i et nøtteskall. Som ung, yngre, hadde jeg rødt hår og fregner. Og jeg var en pingle. Det røde håret har nå blitt hvitere og jeg har drukket for mye øl til å bli kalt en pingle lenger. Jeg ble mobbet fordi jeg var annerledes, fordi jeg hadde rødt hår. 

Store Norske Leksikon skriver det slik:

Vondsinna erting som vert gjentatt mange gonger, kan vere mobbing. Samstundes kan episodar som skjer berre éin gong ha karakter av mobbing. Sjølv om faglitteraturen nyttar avgrensinga éin gong i veka eller oftare, skal også mobbing som skjer sjeldnare medføre at ein grip inn.

Selv ser jeg ikke Paradise Hotel. Det er ikke et forsøk på å virke smart eller interessant at jeg sier det. Det er bare at jeg som person ikke prioriterer å se realityshow. Jeg liker det rett og slett ikke fordi noe av det verste jeg ser er mennesker i flaue situasjoner. Jeg blir flau selv. Så jeg kjenner ikke personene som VG har intervjuet over. Det kan være at de synes det er greit at en slik video blir laget, og det er også et poeng at de har valgt oppmerksomhet. De har valgt eget fokus. De har valgt å være i søkelyset. I programmet og det som skjer der, og i den konteksten programmet er. De ukorrekte situasjonene som de selv setter seg i foregår innenfor rammene der. 

Likevel: Det er helt greit å ikke vite hva jobben til Sylvi Listhaug er, eller hvem som er finansminister i Norge. Eller hva PI er og hvem som var den første kvinnelige statsministeren i Norge.

Mobbing, derimot, er ikke kult.

Eller som man sier på Toten: Dom som sier at dom er domme, dom er domme dom.

Hvorfor brenner det ikke på toalettet til Nettavisen?

People icons: a variety of common accidents involving office equipment and fixtures. Electrocution, items caught in equipment, fire, stuck elevator, compactus crush, etc.

 

Det er mange steder du kan tåle en god brann, som på åkeren eller ved flambering. På toalettet derimot så er det greit at det ikke brenner.

Dagens Næringsliv har offentliggjort resultatet til Nettavisen for 2016. På nett med den klingende tittelen - Tidligere var det sex-artikler og artikler med lettkledde bilder som klikket mest. De er tabloide i hvert fall, det skal de ha (for ordens skyld: Den typen saker klikker alltid mest i alle medier, derfor har DN den tittelen fordi folk klikker på den fordi den har sex i seg). Poenget med saken var et overskudd på 24 millioner i 2016.

Uttrykket med at det brenner på dass (eller toalettet som man sier innenfor latte-ring 3) skal peke på noe slik at det er mange interne problemer som må løses. For mediebransjen generelt er nyheten, som mediebransjen generelt melder selv, at det går til et veldig varmt sted. Som sannsynligvis toaletter som brenner er. 

Hvorfor brenner det ikke hos Nettavisen?

For å etablere det først: Det har vært branner i Nettavisen. Til dels svært store. Da skilsmissen med TV 2 ble gjennomført fikk vi med oss alt som TV-kanalen ikke helt forstod, og alt de kunne laste over i vår sekk. Det ble nedbemanninger, oppsigelser og veldig dårlige tider. 

De siste årene har vi hatt stor suksess med innholdsmarkedsføring, nå gjennom det vi kaller Spray (som for øvrig, for de som er gamle nok i gamet, er et navn vi har plukket fram fra glemselen). Å legge all skyld for vår unngåelse av å bruke brannslukningsapparater istedenfor toalettpapir er likevel ikke den hele og fulle sannheten. 

Da vi feiret 20 år som avis i fjor høst inviterte vi alt vi kom over av tidligere ansatte. Mange av dem sa det samme: Nettavisen er et sted hvor alle sitter i en båt, og alle ror. Det er hemmeligheten. Så vanskelig. Så lett. Så unikt. 

Det koblet sammen med mot nok til å prøve nye ting, det å være grensesprengende - og med det også ha såpass tykk hud og dårlig hørsel at man tåler at sjefer i store konkurrenter kaller oss "verstinger" gjør at vi tør der andre ikke prøver. Og lykkes der folk enda ikke har vært.

I sjelen vår ligger det også en ærlighet. I forhandlinger med samarbeidspartnere spiller vi med åpne kort, og vi forteller rett fram hva vi vil og hva vi ønsker. Det gjør at vi samarbeider godt med både giganter fra Hamar og mindre oppstartsbedrifter fra Bergen. 

Så har vi det morsomt, og vi underholder. En veldig vis mann sa for noen måneder siden til oss at jobb er 80 prosent moro og 20 prosent jobb. Den holdningen gjennomsyrer oss. Vi leverer på det å ha det gøy. 

Og vi tar smarte valg. Vi er ingen teknologibedrift. Vi inngår samarbeid med teknologibedrifter. Ingen i Nettavisen har noen gang trodd vi har svar på alt. Vi lyter, og tilpasser oss og er åpne for det som skjer. Der andre bygger tankskip bygger vi små piratskip. 

Vi finner hele tiden noe nytt. Noe bedre. Noe annerledes. Noe innovativt. Noe spennende. 

Så hva er løsningen for mediene?

Å telle på nytt? 

Det å telle er noe av det første vi lærer som små, men det er fortsatt veldig vanskelig for veldig mange. Det å telle er en egen vitenskap, hvor det å telle nytt er den mest brukte. 

Dagens Næringsliv fikk underkjent sin rapportering av opplagstall fra de offisielle tallene for 2016. Det siste tallet DN har er altså fra 2015 (74 629, ned fra 79 637 fra 2014). I en kommentar sier DN selv følgende om tallene fra 2016:

-  Vi har levert tall basert på vår forretningsmodell, og hvordan vi teller selv.

Da jeg var fjorten ble jeg spurt om hvor mange jenter jeg hadde kysset av en klassekamerat. Svaret mitt var syv. Fem av dem var i Sverige på ferie, påstod jeg. Det var basert på min egen modell, og hvordan jeg telte selv. Geitekillinger teller også gjerne selv. 

VG, på sin side, har brukt reglene som MBL har laget. Deres tall for 2016 var 93 833. For fem år siden var tallet 211 588. For å få noen andre tall måles også det som kalles lesertall, det vil si antallet som faktisk leser avisene som blir solgt. For VG er dette tallet 342 000 på hverdag og litt over en halv million i helg. Eller kanskje ikke? Det er en ny måte å telle på. For papiravisene. For det som var hovedproduktet vi som lesere brukte for det som nå er en godt stund siden.... et forsøk på ny medisin for en gammel løsning. 

Løsningen for medier er uansett ikke å finne en ny måte å telle på. Hvis du vil høre på oss så er hemmeligheten, løsningen - å finne noe nytt å telle. Det kan være grensesprengende nok for mange...

Dette er det neste store i markedsføring

via GIPHY

Det neste store er egentlig ikke nytt, men er utrolig effektivt og relativt enkelt. 

- Det gir oss en ny verktøykasse som lar oss ta del i nettkulturen hvor folk ikke vil se på reklame, forteller Dean McBeth til Adweek. Han er til vanlig strategisjef hos CP+B, som lager digitalarbeidet for pizzakjeden Domino's. 

Så hva er det Dean McBeth snakker om? Jo, det er dette:

Gif. Animerte giffer. 

Du vet de små klippene som går i rotasjon som ofte sendes med i Messenger eller legges ut på sosiale medier? Ja. Dem.

via GIPHY

Små, enkle beskjeder som sier så mye. Klippet over er ett av de mest populære på giphy i USA. Og, ja, det er fra Skam.

Hva skal så til for å kunne bli en del av dette?

Vel, for det første kan du lage en animert gif på 1-2-3 av allerede eksisterende materiale på for eksempel Giphy. (Prøv her). Det å bare lage noe uten å tenke på hva, er også her omtrent like smart som å tisse i buksene for å holde varmen. Det er i beste fall kortsiktig.

Så, her er fem tips:

1. Få folk til å hjelpe deg

Brukergenerert innhold er smart, spesielt siden dette nok er et område hvor mange av dine unge brukere kanskje har en del mer erfaring enn reklamebyrået ditt. Om ikke reklamebyrået ditt har begynt å hyre inn veldig ungt...

via GIPHY

2. Finn ut hvem som skal bruke din giffer

Animerte giffer brukes mest av unge folk, men det brukes også av de som opplevde at det kun var en TV-kanal i Norge. Skal du nå eldre kan det være smart å bruke mennesker og situasjoner som er kjent for disse... 

via GIPHY

3. Tenk fort

En gif kan ikke være en hel reklamefilm. Alt du skal si må du si veldig, veldig fort.

via GIPHY

4. Velg riktig kategori

Skal du selge forsikringer kan du for eksempel velge ulykke, men det er mange søkeord som har mange giffer. Heldigvis, om du er norsk, kan du nå være tidlig ute med å "eie" mange norske kategorinavn. Det finnes ikke mye norsk innhold. Enda.

via GIPHY

5. Bruk humor

Humor er det som går best, og som flest bruker. Klarer du å være morsom ligger du godt an.

via GIPHY

PS! Bildet under er tatt med så Facebook skal klare å skrape et bilde for deling... så helt gjennomført er ikke giffer... enda.

Young female traveler in blue jacket photographing Santa Cruz city standing on the top of the mountain on La Palma island in the morning

 

Kan du fatte og begripe hvor forferdelig ungdommen er?

Multicultural group of friends using cellphones - Students sitting in a row and typing on the smartphones
 

Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus, har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker, prater når de egentlig burde arbeide, motsier foreldrene sine og tyranniserer sine lærere.

Ungdommen nåtildags.

De røyker hasj. En av fire på østkanten i Oslo selger det.

Så spiller de dataspill. Hele tiden. Det er et enda større problem enn rus

Men, du....

Skal vi tro på forskning. Ja, du vet fakta og slik. Ikke de alternative greiene, men virkelige fakta. Sannhet. Da blir alt litt annerledes. De bedriver ikke bare med russelåter, røyker hasj og spiller Counter-Strike.

- De røyker, snuser og drikker mindre.

- De er mer hjemme hos hverandre istedenfor ute i gatene og henger.

- Foreldrene kjenner venner og omgangskrets bedre enn før.

Skal vi tro media, der de som ikke er ungdom jobber, så er unge egentlig opptatt av dyre vesker. De leser bare rosablogger. Sikkert mens de spiller voldelige dataspill, røyker hasj og er mer opptatt av verden rundt seg enn noen ungdommer noen gang har vært.

Vil du vite litt mer hva ungdommen faktisk gjør kan du for eksempel lese denne gode kommentaren. Eller spørre dem. Eller lese bloggene deres. For det har aldri vært en situasjon som nå hvor unge snakker mer med oss gamlinger, er mer åpne på hva de mener og gjør enn nå.

Problemet er at det ikke er noe nytt å være forferdet over ungdom. Vi som nå er rundt 40 skriver kritiske Facebook-poster om russelåter med tekster som

Jeg har en poppis jente her som vil hjelpe meg
Lar henne gjør alle min lekser
og kanskje etterpå så voldtar jeg henne

Nei, forresten. Det var Bobby Brown Goes Down med Frank Zappa. Som både i 1979 og 1991 var en stor hit i Norge.

Neste gang vi blir enormt forferdet så husk at vi bare følger historien, og de faste fotspor våre foreldre gikk i. Mine foreldre uttalte at Kiss var enormt bråkete da jeg hørte på det i 1980. Verden forandrer seg, men ikke så mye som vi tror når vi blir gamlinger. 

2400 år etter at Sokrates (rettet) uttalte ordene i introduksjonen her er vi fortsatt på samme sted.

7 svært gode sitater om kvinner

Little child girl plays superhero. Child on the background of sunset sky. Girl power concept

 

Noen ganger har andre faktisk sagt det best.

Mary Shelley levde et liv ofte i skyggen av sin mer berømte mann, fordi hun var kvinne. Påstandene om at hennes mest berømte verk, Frankenstein, var skrevet av hennes mann heftet ved henne langt fram til 1970-tallet - over hundre år etter hennes død. Shelley var selv både en god forfatter og en pådriver for å få gitt ut sin manns bøker, uten henne ville nok ikke mange av Percy Shelleys verk være utgitt. Hun sa de følgende vise ord:

Jeg ønsker ikke at kvinner skal ha makt over menn, men makt over seg selv.

Coco Chanel ble født på et fattighus, livnærte seg ved å sy kostymer og ble til en av århundrets viktigste personer (The Times) i det forrige århundre. Hennes lille sorte og parfyme er velkjent. Hun sa det følgende:

Kvinner har alltid vært de sterke i verden. Menns ønsker fra kvinner er en pute de kan legge hodet på. De savner hele livet sin mors favn.

Susan B. Anthony sa det enkelt:

Menn, deres rettigheter og ikke mer. Kvinner, deres rettigheter og ikke mindre. 

(Hun var en av de viktigste i amerikansk kvinnekamp, og den første kvinnen i USA som ble avbildet på penger (dollarmynt)).

Gloria Steinem var en av de viktigste i feminisme-bevegelsen i USA på 70-tallet, og jobber fortsatt med kvinnerettigheter. Hun har sagt det følgende:

Ingenting forandrer likestillingen mellom kjønnene mer enn kvinners økonomiske frihet

Forfatteren Anaïs Nin opplevde mye i sitt liv, og mye ble kommunisert ut i bokform. Hun var også klar i sin tale:

Hvor feil er det ikke for en kvinne å forvente at en mann skal bygge den verden hun vil bo i når hun bør bygge den selv.

Den amerikanske advokaten Gloria Allred er kjent for sin jobb for kvinner rettigheter i USA. Hun har sagt det følgende:

Det er fortsatt menn som føler seg truet av en sterk kvinne. Det er deres problem, ikke mitt.

Og til slutt, Frida og Sara på åtte år, på spørsmålet om det er noe menn er flinkere til enn kvinner:

Nei, egentlig ingenting. Kvinner er bedre i håndball, men i fotball er de omtrent like gode.

God kvinnedag.

Tidenes kupp av eliteserien

Det største problemet til eliteserien er at den for ofte er gørr kjedelig. Det er litt for ofte som den berømte tørkende malingen. Du venter på noe, men det er ikke så gøy det du venter på heller.

Selv hadde jeg tenkt å gi årets serie et langt gjesp. Muligens med noen unntak for å spasere bort for å se en kamp eller to med Vålerenga utpå høsten på deres nye stadion. Mest for å se hvordan den var.

Så kom lynnedslaget. Et PR-kupp så stort for eliteserien at man skulle tro at det var kjøpt og betalt av fotballforbundet. Markedsføring slik du knapt kan kjøpe det. 

Niklas - Lord - Bendtner signerer for Rosenborg. 

Mens Nils Arne Eggen spinner i sofaen så smiler jeg fra øre til øre. Endelig skjer det noe. Endelig blir det gøy å glede seg til de rundene hvor han ikke er suspendert, skadet eller ikke møter til kamp. Hurra!

Dansken Bendtner ble kjøpt til Arsenal som unggutt fra Kjøbenhavns Boldklubb. Der ble han i mange år før han ble lånt til Sunderland og Juventus, spilte for Wolfsburg og nå sist for Nottingham Forest. Skal vi tro Wikipedia har han 233 seriekamper og 48 mål på 12 sesonger. Og, nei, det er ikke mange. 

Det er nettopp grunnen.

For er det en ting som eliteserien trenger så er det noen som skaper overskrifter og oppmerksomhet. 

Det får man med en mann som tiltrekker seg skandaler som fluepapir tiltrekker seg... fluer. 

Var det en ting eliteserien trengte så var det dette. Et trekkplaster.

Og han lager også mål...

D8zQzR2MrFw
Hva tror du? Blir Nicklas Bendtner en suksess for Rosenborg eller for eliteserien? 

Hva er det Rema ikke skjønner?



 

Første gangen jeg kom i kontakt med Rema var på besøk hos min tante i Asker. Da ble det fortalt om en butikk som bare hadde tusen varer, men de var skikkelig billige. Senere vokste jeg opp med en butikk som bare hadde lave priser, og senere kuttet prisene hele tiden.

Det skjønte jeg.

Så ville man gjøre alt for å være billigst. Bare at det ikke var Rema. Det var Kiwi. Og det er nå.

Rema taper markedsandeler. Oversatt til vanlig samtalespråk betyr det at du og jeg handler mindre på Rema. Spesielt ille er det i enkelte områder hvor man har avsluttet samarbeid med lokale hjørnesteinsbryggerier. 

I all hypen om Æ, så glemte Rema å snakke med mæ og dæ. For å poengtere det først, Æ-konseptet er bedre enn Coops medlemsbonus og Trumf-latesompengene. Det er ikke der skoen trykker. 

Mitt problem er at jeg ikke lenger vet hva Rema er, eller vil være. 

For å forklare det med musikk.

Slik var REMA i mine øyne:

Men for meg er Rema mer slik nå:

Hvis du ikke gidder å klikke på videoene er det enkelt øverst Freddy Kalas Jovial, men låten under er Sterk Naken og Biltyvenes sytende låt "Hva med stakkars meg da?"

Så hva er det Rema ikke skjønner? 

Jo, vi vil ha billige varer. Vi vil ha rabatt, tilbud og gjøre kupp. Samtidig vil vi ikke at noen flytter på osten vår. Vi er forskjellige, men vi elsker vaner. Vi elsker vår Mack-øl, Kims-chips og Cola Zero. Tror vi, i hvert fall. Og den troen er nok. Og da er det ikke noe særlig å få beskjed om at "marginene er lavere" - fordi marginene til butikken er ikke vårt problem. Derimot er fredagskosen med øl og potetgull det. 

For å overleve i en moderne verden må man snakke med, og ikke til. Lyttende. Snakkende. Energioverførende. Støttende. Omfavnende. En merkevare, en Reitan, en Rema - som er med oss, en del av familien og som vi stoler på. Rema har blitt truffet av den store bølgen. Deg og meg. 

Eller enkelt nok: Snakk ærlig til oss. Dere klarte det før. 

For det å flytte osten er ikke lurt (Les boken med det engelske navnet Who moved my cheese, eller se videoen under). 


 

13 tips for å skrive din egen bok

 


 

Hvis du også har en bok i magen eller oppe i hjernen er dette 13 tips for å komme litt raskere til å målet: Å bli forfatter og gi ut en bok.

For meg startet det med ønske om å skrive en guide for intern bruk i Nettavisen, de beste tipsene og rådene for å lage effektiv innholdsmarkedsføring - content marketing. Det skulle være en manual som skulle brukes praktisk.

Drømmen om å gi ut bok var mye eldre, og målsetninger om å få skrevet bok før både 30-årsdag og 40-årsdag hadde løpt forbi som de berømte bilene i motsatt fil. Anledningen var litt dårlig sommervær, litt ekstra tid og skrivekløe. I to perioder ble det skrevet og i januar 2016 skrev jeg til en gammel kjent i Gyldendal, Peder Skou, om han visste hvem som kunne motta et manus om content marketing. Det gjorde han, og etter møter og maildialog med Knut André Karlstad startet ett år med arbeid som endte opp i boken: Praktisk innholdsmarkedsføring

I løpet av de ett og et halvt årene med arbeid ble det gjort mange erfaringer, og disse prøver jeg å dele under. 

1. Bestem deg for hva du egentlig vil si

Om det er fagbok bør du ha målsetninger om hva du vil lære bort, men i alle bøker er det viktig å ha en skisse klar når du begynner. Hva er emnene, områdene, historiene som skal fortelles. Skriv det ned på et ark og bruk det som utgangspunkt. 

2. Ikke hopp fram og tilbake

Det er lett å få idéer til andre kapitler mens du skriver, men ikke fall for fristelsen for å hoppe for mye fram og tilbake. Problemet er alltid å begynne på igjen der du var, beholde struktur og få oversikt. Skriv heller ned alt som faller deg inn som ikke passer inn i en notisbok, og ta det fram ved riktig anledning.

3. Skriv ned alle kilder nøyaktig, med en gang

Det tar veldig, veldig lang tid å finne fram alle igjen. 

4. Les gjennom alt

Det høres kanskje naturlig ut, men ta deg tid til å lese det du har skrevet selv. Ofte. Rett deg selv før du sender ting videre. Selv skrev jeg ut manuset flere ganger, la meg på sengen og brukte rød penn på meg selv. De fleste rettelsene i boken kom fra meg selv... 

5. Ikke gi opp

Det vil være mange ganger du vil ønske å gi opp, ikke orker mer og ikke føler du kan tvinge ut mer. Du vil få nei, møte veggen og må begynne på nytt. 

6. Tål kritikk

Et godt forlag gir mange innspill og 99 av 100 er gode. Etter at manuset mitt var sendt inn ble det lest av en fagkonsulent. Det var den 8.mars 2016 at jeg fikk manuset tilbake fra fagkonsulent med tilbakemeldinger fra "litt tungvinn og kronglete setning" til "dette stemmer ikke, i beste fall er det upresist" og "her tar forfatteren feil" (for øvrig oppe til diskusjon på det siste, og min opprinnelige påstand står faktisk i boken). Uansett det tok et glass god single malt whiskey og mot for å gå gjennom alle tilbakemeldingene. Når det var gjort var det litt som å ha vært hos tannlegen med hull. Litt vondt når det foregår, men ikke så ille som du trodde og veldig mye bedre etterpå.

7. Ikke glem folkene rundt deg

Å skrive bok krever konsentrasjon, og tid. Det tar mye mer tid enn du aner. Selv brukte jeg for mye tid i perioder på boken, og det var de dagene hvor jeg prioriterte familien først jeg skrev best. Så ta rådet - bruk mer tid på alt det andre, så vil inspirasjonen komme enklere til boken.

8. Vær tålmodig

En god bok tar tid. Å skrive og jobbe ferdig hos forlag. Som nettmann hvor ting går fra 0 til ferdig raskere enn Fantomet løper fra sin egen skygge så har det vært mye smurt tålmodighet på veien. Ting tar tid, og ting blir bedre av at de tar nok tid.

9. Ta backup

Fire ganger mistet jeg mange sider fordi jeg ikke lagret eller tok backup. Det er lite som er så irriterende som akkurat det. 

10. Skriv på nytt

Hvis det er noe du ikke er fornøyd med så skriv det på nytt. Det er lite som er verre enn å måtte forsvare ovenfor forlag eller - kjøpere - det du ikke selv er fornøyd med.

11. Bruk god nok tid

Det tar tid å skrive godt, og det å skrive riktig. Hastverk er lastverk, og hvis du ikke klarer å formulere deg helt riktig så er det best å vente litt for å finne de riktige ... ordene.

12. Vær ærlig og be om hjelp

Det kan være ting du føler du ikke får helt kontroll på, og det er noe forlaget eller venner rundt deg kan hjelpe deg med. Spør om hjelp, og i de aller fleste tilfeller får du god hjelp. Det kan være hjelpen ikke er akkurat det du er enig i, men det gir deg dytten du trenger i en eller annen retning. 

13. Vær sosial

Lag en Facebookside, del det du gjør og prøv å få med deg folk før du gir den ut. Og vær sosial på ordentlig. Ikke bare liksom-sosial på sosiale medier.

Hvis du vil lese mer om boken jeg skrev så kan du kikke på dens offisielle side her. 

Ett minutt unna diktatur

Det var en relativt varm vårdag. Turen fra Sehestedsplass til Møllergata tok ikke mange minuttene, men på veien så jeg en tidligere landslagsmålvakt i håndball (Cecilie Leganger) på vei inn på Bristol sammen med landslagstreneren i håndball og Frode Kyvåg (som da trente Bækkelaget). Jeg var på vei til jobbintervju på Nettavisen, og vel framme tipset jeg Odd Harald Hauge om hva jeg hadde sett. Han sendte sportsjournalist Carsten Skjelbreid ut som fant målvakten, og det ble til en sak. Den tidligere landslagsmålvakten var på vei tilbake til landslaget.

Nå forandret ikke den saken verden, og viktighet av sport er alltid noe som kan diskuteres. Det var likevel mitt første møte med den arbeidsplassen jeg har hatt siden 1998.

Det var likevel ikke mitt første møte med media. Som ung laget jeg nabolagsavis, skoleavis på ungdomsskole og videregående og senere på høyskolen samt jobbet som frilansjournalist for lokalavisen Samhold på Gjøvik. Fra de første reportasjene om en ny nabo til skoleavisen som satte fokus på den viktige jobben vaktmestrene gjorde, til humoren med ekstra brodd på videregående og reportasjen om salg av hasj på ungdomsskole i lokalavisen fikk jeg smaken og innsikten i medias viktigste rolle: Sette ting i sammenheng, forklare, utdype, velge ut.

I mange sammenhenger bruker jeg beskrivelsen kakofoni om den tidsalderen vi lever i. Uttrykket beskriver det som kan kalles et virvar av lyd, usammenhengende og meningsløst. Vi lever i en verden hvor den mektigste verdenslederen kan sende ut meldinger direkte til tusenvis med mer eller mindre forståelige påstander, meninger og variasjoner av sannheter, det gjør han sammen med millioner av andre hver eneste dag. Demokratiseringen av samtalen har ført til at mange snakker samtidig, i munnen på hverandre om ofte svært forskjellige ting. I ett blogginnlegg for noen uker siden tok jeg opp debatten om vi kan stole på det politikerne sier direkte.I litt over hundre kommentarer fikk jeg svar på tiltale, hvor mange mente problemet var media.

Det er selvfølgelig problemer med media, men det er media som må avsløre tåkeprat når politikerne ikke har noen respekt for folk flest og det er media som gir deg en verden som er lik for alle - og hvor det du får ikke er ditt eget ekkokammer.

De redaktørstyrte mediene tar kakofonien, siler den gjennom sitt syn og sine kriterier for å gi deg det redaktørene mener er det viktigste og setter det i sammenheng for deg. Aviser som Nettavisen, Dagbladet, Klassekampen, Nationen eller Sarpsborg Arbeiderblad prøver å titte bak gardinene for å finne ut hva som egentlig skjer. Nyhetsmedier som NRK og TV 2 tar noen kikk ekstra i kortene som prøves å holdes skjult.

Pressefrihet er en direkte konsekvens, og en direkte grunn for at vi kan ha demokrati. Det er en ren umulighet å ikke ha begge. Landene med minst pressefrihet - Eritrea, Nord-Korea, Turkmenistan, Syria og Kina er ikke landene hvor demokratiet står sterkest. I vår moderne verden er pressefrihet at du og jeg kan ytre oss selv, med blogger eller på Twitter - men det må også være noen som hjelper oss til å se sammenhenger, avslører og siler ut det du er nødt til å få med deg. Hvis vi ikke har fri presse kan vi være bare ett minutt unna diktatur.

#ettminutt

Hvilke medier mener hva?

Fake and True News - Conceptual Signpost

 

Trump-nyheter har blitt varme hvetebrød for både usosiale og sosiale medier. Det samme har diskusjoner rundt falske nyheter, politiske ståsted til medier og hva journalister egentlig prøver å oppnå.

Kildene for nyhetene varierer i norske avishus og nyhetsmedier. Mye brukt er aviser som New York Times eller nyhetsmediet CNN (som er store både på TV og nett). 

Pew Research Center har undersøkt det de kaller den ideologiske plasseringen av menneskene som får nyhetene fra de forskjellige nyhetsmediene. Det vil si at de har ikke undersøkt om mediene har en ideologisk holdning eller bakgrunn, men hvilke meninger leserne har. Sannsynligvis er det likevel greit å ta som et utgangspunkt for hvordan nyheter vinkles og framstår.

Lengst til venstre på deres skala ligger New Yorker og Slate. Det som er viktig å påpeke er at skalaen for Pew ikke går fra "rødt" til "blått" som vi er vant til fra Norge - men fra liberal til konservativ. Det vil si at New Yorker regnes som den mest liberale avisen i USA.

I Norge definerer for eksempel Fremskrittspartiet seg slik: Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti. (Kilde: Frp.no). Venstre definerer seg også som et liberalt parti (sosialt og liberalt). Konservative partier i Norge vil være Høyre, KrF og Senterpartiet. Derfor er det viktig å se det opp mot en vurdering av skalaen fra USA som beveger seg på en litt annen akse. Samtidig er det som kan kalles amerikansk liberalisme litt annerledes enn den liberalismen vi kjenner fra FrP og Venstre i Norge, i og med at den kjennetegnes av den del elementer vi i Norge kjenner fra sosialdemokratiet. Demokratene kan kalles et sosialliberalt parti, og den mest lignende ideologien for det er fra Venstre i Norge. 

Videre på venstre side, mot liberal side, finner du New York Times, The Guardian (britisk, men også ganske stor i USA), Buzzfeed, Huffington Post og Politico, Washington Post og The Economist. Mot midten kommer MSNBC, CNN, NBC, CBS og ABC (i den rekkefølgen). Nærmest nøytral er brukerne av Wall Street Journal.

Så er det et relativt langt hopp mot konservativ side med Fox News (som er omtrent like langt mot konservativ side som New York Times er mot liberal side). Lengst til høyre, mest konservativ, er Breitbart. 

Hva med Norge?

Hvis den samme logikken, altså at brukerne (leserne/titterne) av et nyhetsmedie reflekterer en vridning på mediet så kan det være greit å begynne med seg selv. Altså - hvor står Nettavisens lesere politisk?

Undersøkelsen Forbruker & Media har det de kaller en indeks. En indeks sier noe om hvor stor grad et medie, i dette tilfellet, har flere enn normalen i folket som ville stemt på parti, eller færre. Eksempelvis har Nettavisen klart færre lesere som ville stemt på Miljøpartiet De grønne enn befolkningen ellers. Det samme gjelder for Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og KrF. For Arbeiderpartiet er det ganske likt som i befolkningen ellers, mens det for partiene Høyre. Venstre og FrP er større blant leserne av Nettavisen enn i befolkningen ellers.

Grafen under viser noen av de største nyhetsmediene i Norge. 



Grafen er sammenlignet med snittet for februar på norske meningsmålingene (kilde: pollofpolls). 

Selv med en slik graf som er relativt vanskelig å sammenligne er det noen klare forskjeller, men det er kanskje lettere å se hvis man ser det parti for parti. 



For Arbeiderpartiet er det altså slik at det er færre enn i befolkningen av leserne til Aftenposten og Nettavisen som stemmer på partiet, mens det er flere enn i befolkningen ellers som stemmer på AP som leser/bruker NRK, VG og Dagbladet. Under vises det samme for partiet Høyre. Her er det bare NRK som har færre som bruker nyhetsmediet av sine brukere enn det er velgere i prosent i befolkningen. Dette kan skyldes at Høyre-velgere flest er større nyhetsbrukere enn befolkningen ellers (men altså i mindre grad bruker NRK). Høyest prosentandel - 28,7 prosent - er blant Nettavisens lesere.

For Fremskrittspartiet er det slik at det er flere av leserne av VG, Dagbladet og Nettavisen som stemmer FrP enn i befolkningen ellers.

Hva så med de mindre partiene? Du finner flest prosentvis SV-velgere blant de som velger Aftenposten med NRK som en nummer to. Færrest hos Nettavisen.



For KrF er det Aftenposten og NRK som har flere KRF-velgere enn i befolkningen med Dagbladet og Nettavisen nederst. Senterpartiet ligger under hos alle mediene, som nok skyldes større bruk av lokale medier. NRK er nærmest, med Nettavisen og Aftenposten med færrest Senterpartiet-velgere. Hos Venstre ligger alle mediene over snittet. MDG har høyest dekning hos NRK og Aftenposten, og lavest hos Nettavisen og VG. 

Hva så med partiet Rødt? Du finner flest Rødt-velgere hos Aftenposten. Færrest hos Nettavisen og VG.



Hvis man vekter partiene i den tradisjonelle aksen fra rødt til blått, og ser så på avisene så vil NRK være lengst til venstre på aksen og Nettavisen lengst til høyre på aksen. VG er til høyre for midten, og Dagbladet litt til venstre for midten. Aftenposten har en ganske schizofren lesergruppe med stor overrepresentasjon hos Rødt, MDG og SV samtidig som man ser det samme hos Høyre og Venstre, men med færre FrP-lesere enn i befolkningen ellers.

Metodikken over som er brukt er altså å se på totale lesere for hver avis, som er forskjellige (VG er for eksempel landets største avis) opp mot snittet av velgere i februar. Det er brukt indeksen som utgangspunkt mot dette snittet. Eksempelvis hvis en avis har 100 i indeks (som er likt som befolkningen) har snittet (landet) blitt likt for avisen. En indeks på 105 gir 5 prosent høyere (eksempelvis fra 1 prosent til 1,05 prosent). 

 

Kan du stole på politikerne og partiene?

Businessman sleeping on monitor of computer on gray background

Det er snart valg, og det dukker opp flesk både her og der. 

Prinsipper blir kastet over bord for stemmer i riktig fylke, ideologi satt til side for mulige samarbeid og det smøres på så tykt som overhodet mulig.

Det er ikke noe nytt. Alle som har opplevd valgkamper før har sett hvordan gårsdagens sannhet ikke nødvendigvis blir helt lik dagens forslag. Dessverre har ingen prøvd om politikere kan siktes for falsk markedsføring etter Markedsføringsloven. 

Kanskje spesielt disse to paragrafene:

Påstander i markedsføring om faktiske forhold skal kunne dokumenteres (paragraf 3)

En handelspraksis er villedende dersom den, i sin konkrete sammenheng og etter en helhetsvurdering, utelater eller skjuler vesentlige opplysninger som forbrukerne ut fra sammenhengen trenger for å kunne ta en informert økonomisk beslutning eller presenterer opplysningene på en uklar, uforståelig, tvetydig eller uhensiktsmessig måte. (paragraf 8)

Det kan hevdes at politisk reklame ikke medfører noen økonomisk beslutning, men det vil være tull. Det er knapt noe som kan påvirke økonomien vår mer enn valg og hvilke politiske partier som styrer.

I en vanlig verden er det mediene, avisene, radiokanalene og TV-stasjonene som har sjekket om politikerne kommer med tull, løgn eller utelater sannheter som er viktig for folk flest. Det er Nettavisen, NRK, Oppland Arbeiderblad og lokalradioen. Vanskelige spørsmål stilles, utspill sjekkes og konsekvenser utredes.

Akkurat det kan være irriterende for politikere. Selvfølgelig. Hvis noen hele tiden sjekker at det du sier medfører ett hundre prosent sannhet så er det vanskelig å lage en versjon av sannheten - såkalte alternative fakta. 

Løsningen har nå norske politikere hentet fra USA. Fra Donald. Dessverre ikke fra Disney-Donald. 

Falske nyheter brukes av politikerne for å beskrive saker man er uenige i, saker hvor kanskje journalister har vært litt unøyaktige eller saker hvor de ikke har blitt hørt. Vel vitende om at en falsk nyhet er løgn. Det er dikting. Det er funnet på. I dag er det ingen norske aviser som har noe i nærheten av falske nyheter. Det finnes eksempler på nyheter som har vist seg å ikke være sanne, men det er ingen journalister og redaksjoner som vel vitende sitter og finner på ting. Det vet også politikerne, men som leser er det fristende å tro at politikeren du er enig i som sier en nyhet er falsk har rett. Det passer godt med egen mening.

Den andre løsningen for politikerne er å gå direkte ut med budskapet selv. Lage sine egne show på Facebook, videoer på YouTube eller annet. Uten filter. Uten spørsmål. Uten avsjekk.Selvfølgelig er det greit for en politiker, og nytt er det egentlig ikke. Det har bare blitt mye lettere. Før måtte man stort sett frakte seg selv rundt omkring fysisk for å nå ut til folk, og for å nå mange måtte det brukes massemedier. Nå har man sosiale medier med stor dekning og mange enklere muligheter til å nå direkte ut selv. Utvilsomt besnærende å kunne framlegge sin egen versjon av fakta, de alternative sannhetene direkte.

Du som mulig deltager i valget bør skaffe deg en sunn skepsis til det som kommer direkte. Det er i beste fall oftest en versjon av sannheten, og veldig ofte brudd på paragraf 9 i Markedsføringsloven - du får ikke hele sannheten. Ikke alle vesentlige opplysninger er med.

Vi går også inn i en verden hvor politiske partier lager sine egne valgkampvideoer på nett, slik som da Senterpartiet lånte bilder fra Danser med Ulver i en valgkampvideo for lov til å drepe mer ulv. Det var en ganske klar og grei video, som selvfølgelig brøt alle slags kopilover ved å bruke Kevin Costner i reklamen. Det får advokatene til Hollywood-stjernen eventuelt ta opp med partiet som fosser fram på alle målinger. Ser du flere slik brudd så tips gjerne. Politiske partier må faktisk også følge norske og internasjonale lover.

Og sånn apropos det. Partiene som mener vi skal handle mer norsk kommer sikkert også til å kjøpe annonser på amerikanske sider som ikke betaler avgifter og skatt i Norge. Kanskje dukker de som flere norske annonsører har gjort også opp på nettstedet som faktisk har falske nyheter -  Breitbart - i USA. Tips oss gjerne om det også. Hvis du lurer på ordet så er det dobbeltmoral du leter etter. 

Likevel, mest av alt, vær skeptisk til alle ting som kommer direkte. Er det virkelig sant at Arbeidpartiet står for en annen flyktningepolitikk enn FrP? Vil Senterpartiet overføre mer makt til kommunene om de kommer i regjering med et parti som ikke vil det? Hva vil Høyre egentlig med sykehusene? Hva vil egentlig Venstre? For de spørsmålene vil norske medier stille, selv om partiene så godt de kan prøver å bryte markedsføringsloven ved å ikke gi den alle konsekvensene av alt. 

For er det en ting du aldri vil få fra norske medier så er det falske nyheter.

Er det så farlig at vi er to kjønn?

Gender neutral restroom sign on a wooden door that says,
 

Redd Barnas ungdomsorganisasjon - Press - har gitt Nettavisen en pris for magasinene Side2 og Side3. Det vil si at selskapet Nettavisen, som utgir disse to magasinene i tillegg til avisen Nettavisen, fikk prisen for å ha to magasiner "som bygger på gamle og stereotypiske kjønnsroller" (sitat fra deres side). 

Magasinsjefen i Nettavisen (selskapet), Gaute Tyssebotn, svarer slik til Kampanje (som for øvrig illustrerer sin sak med en montasje fra Side2, Side3 og Nettavisen (avisen)):

- Vi er obs på at Press ikke ønsker at vi skal ha et magasin for menn og et for kvinner. Vi kommer ikke til å slå Side2 og Side3 sammen til et unisexmagasin slik som Press ønsker, og vi oppfatter heller ikke at dette er noe våre lesere har noe ønske om.

Prisen har blitt omtalt i enkelte medier som en verstingpris. En verstingpris som gis fordi vi har tilpasset stoff til hva kvinner ønsker og hva menn ønsker mest av. I en moderne digital verden hvor leserne klikker seg inn på saker de liker og ikke på saker de ikke vil lese.

Sist uke hadde Side2-magasinet 73 prosent kvinnelige lesere, det er to prosent unna målet 75 prosent (i uke 3 var tallet 80 prosent). Vi måler hver dag, hele tiden hva leserne til Side2 ønsker og hva de leser. Stoff og innhold tilpasses ut fra utgangspunktet til hva den kvinnelige redaktøren til Side2 definerer som innholdsområder sammen med sin redaksjon, og de mange partnerbloggerne vi har. Det samme skjer på Side3, som har rundt 80 prosent mannlige lesere.

For ja, selvfølgelig er det kvinner som liker det man finner på Side3 og omvendt. Slik jeg selv også har bladd gjennom magasiner som Elle og KK, og min kone har lest noen av de magasinene jeg drar inn i hus (for noen år siden, papiret kommer ikke mye inn døren lenger). Rundt regnet er en av fire lesere på de to magasinene fra det andre kjønnet som siden er rettet mot.

via GIPHY

For det er forskjeller mellom kvinner og menn. Fra vi er små hvor jentebabyer oftere liker ansikter og guttebabyer liker ting som beveger seg. Undersøkelser viser også at kvinner hører bedre enn menn, vi ser forskjellig og at menn for eksempel er flinkere til å blokkere ut støy. Kvinner kan verbalt forklare følelser bedre, mens menn lettere blir seksuelt opphisset. Og, ja, er det individuelle forskjeller? Selvfølgelig. Alle mennesker er unike.

Nettavisen har en side som er kjønnsløs - den er for alle. Nyhetssiden vår, den som bringer deg det du må vite. Så har vi laget to magasiner digitalt. En med mest av det flest menn liker og en med mest av det kvinner liker. Derfor har vi vunnet en pris. 

via GIPHY

Jeg skal innrømme at jeg stemte på oss selv. Flere ganger også. Siden det var en webavstemning var den ikke alt for vanskelig å manipulere. Fordi jeg mener vi fortjener prisen. Det er faktisk sant.

Vi har laget et produkt mest rettet mot kvinner, som leses av 75 prosent kvinner - i alderen 20 til 40 år, samt ett produkt mest rettet mot menn - som leses av opp mot 80 prosent menn - i samme aldersgruppe. 

Fordi det er forskjeller. Vi er alle individer, men det er noen grove forskjeller på kvinner og menn. Siden dette er nett er det bare å klikke seg fra ett sted til ett annet. Det er helt fritt. Jeg føler meg for eksempel ikke veldig hjemme på Costumes hjemmesider, og synes ofte det er direkte kjedelig å lese KK. Like kjedelig som jeg synes Broom med bilstoff er. 

Og, det handler ikke om at ett kjønn er bedre eller annet. Vi er bare forskjellige. Tanken om at alle er like er en hemsko uten like for at alle skal få muligheter, rettigheter og tilpasset hverdag.

Selv tenker jeg som under relativt ofte: 

via GIPHY

PS! Da ryktene begynte å gå om at vi kunne vinne en gull-barbie uttalte en relativt ung jente følgende til en foreldreenhet:

- Hvorfor har du ikke sagt at det finnes en gullbarbie? Det vil jeg ha.

Så, takk. 

For nye lesere har jeg gjengitt (så slipper du å klikke) et innlegg fra i fjor om "HEN"


Bilde: Svensk hen foran Malmö. Absolutt ikke tilfeldig bildebruk. Kjør debatt.

Korrektert: Sverige

Svenskene har styrt sitt eget land så inn mot den politiske korrekte midten at ytterpunktene blir det klareste vannet i Finland. Det startet ikke med hen-debatten som fikk sitt høydepunkt i 2013 da det ble tatt inn i ordlisten hos vår politiske korrekte bror, men det er muligens et foreløpig lavmålspunkt.

Ikke at noen velger å se bort fra naturens skille mellom to kjønn. Lufta er for alle. Hvis du vil kalle alle menn for manser eller kalle alle kuer og okser for samlebegrepet mømø så er det greit for meg.

Det at det er en stor debatt, og at Institut för språk och folkminnen gjør det til en greie, og drar det inn i den offisielle ordlisten. Det er et poeng. 

Hen er altså et kjønnsnøytralt pronomen som brukes istedenfor hun eller han. Bakgrunnen kommer fra Finland, som ikke har grammatiske kjønn (finsk er for øvrig et finsk-ugrisk språk. De andre språkene i samme familie er for øvrig ungarsk, estisk, amri , syrjensk og nordsamisk). Altså et låneord. Samma det, vi låner ord fra hverandre hele tiden. Kuk er visstnok egentlig svensk, men de sier det sikkert ikke lenger.

Den moderne diskusjonen om ordet oppstod da det feministiske magasinet Ful ikke lenge ville være med på at det var to kjønn, eller tokjønnsmodellen som de kaller det. En modell som enten er naturlig laget, utviklet eller skapt av en eller annen overnaturlig skikkelse (en gud, altså). Uansett, det er lov til å tro på hva man vil også.

La meg få invitere en svenske inn i argumentasjonen. Jonathan Friedman var sosialantropolog ved Universitetet i Lund. Etter en konflikt i 2008 ble arbeidsforholdet der avsluttet. Han sa følgende:

- Är det ett problem i Frankrike skriver folk böcker om det. I Sverige pratar man inte om det för det är pinsamt: man kan prata om pengar, men aldrig om den ekonomiska krisen, att pengarna försvinner. I stället pratar man om kvalitetsutveckling sa han til Lundagard i 2008.

Kritikken har fortsatt fra amerikanske Friedman og hans svenske kone på bloggen Avvikandelandet. De har blit kalt rasister, naive og at de har et fullstendig urealistisk perspektiv på innvandring. Blant annet. Mest av alt at de mangler folkeskikk i debatten.

Noe man heller ikke snakker om i Sverige. professor Pirjo Lahdenperä sa i 2014 til Utrop følgende:

- Bare se på rektorene rundt om på Sveriges sentra for voksenopplæring. Tilsynelatende har de ingen utfordringer. Det er jo merkelig! Men går man litt under overflaten, viser det seg at de ikke snakker om utfordringene fordi de er redde. Sverige er et samfunn der visse saker ikke diskuteres. Jeg kaller det et samfunnet preget av rädsla och tystnad, frykt og fortiing

Er det slik at Sverige ikke vil debattere? Vil de helst kjøre midt i veien, slippe å velge mellom han og henne?

I 2006 skrev lederskribenten i Dagens Nyheter følgende:

'Politiskt inkorrekt' har blivit en form av beröm i vårt påstått instängda debattklimat, syftande på självständigt tänkande i form av till exempel negervitsar och blondinskämt. Avsikten med PK-begreppet är i grunden att legitimera cynism; jag tror inte på växthuseffektjämställdhetbistånd, minoriteters rättigheter, sociala reformer, Amnesty ochLäkare utan gränser alltså är jag lite tuffare. (klipt rett ut fra Wikipedia, så lenkene får du med gratis).

Kulturredaktør Sarah Sørheim i Aftenposten skriver dette i 2015:

Det er en besynderlig øvelse å gå inn den delen av svensk debatt som handler om kjønn og kultur. Selv om språket og referansene er nærmest de samme som våre, oppleves den som totalt fremmedgjørende. På den ene siden preges ordskiftet av en nærmest lammende konsensus eller politisk korrekthet, samtidig som aggresjonsnivået er overraskende høyt. Hvordan havnet de her? En mulig forklaring kan være at den svenske offentligheten fungerer som et eneste stort ekkokammer, der de korrekte meningene stadig gjentas og forsterker hverandre, uten at de blir motsagt og urfordret

Det er farlig å være uenig i Sverige. Det er farlig å ha en mening som kan tolkes. Er man kritisk til innvandring er man rasist, er man opptatt av at menn skal få lov til å like jakt så er man anti-feminist (enhver oppegående tjottleik vet at kvinner også kan like jakt og menn hate jakt, slik som undertegnende). Det er ikke rart svenskene liker Skavlan, og omtaler det som et debattprogram. Det at programlederen snakker mest om seg selv må passe den svenske folkesjela godt.

Bakgrunnen for denne aggresjonen var en enkel samtale med en svenske i Stockholm. Jeg snakket om mine tvillinger som den ene elsker rosa og den andre Spider-Man. Han jeg snakker med (jeg sier han, men det kan ha vært en hen) sier følgende:

- Jäg likar bäst att leka med Lego med hen.

HEN? HEN? Hva faen mener du? Har du en datter eller en sønn, eller har du ikke sjekket? Vel, jeg sa ikke det - men jeg klarte ikke å dy meg likevel: Jeg spurte om hen satt eller stod når hen tisset.

- I min familj sitter vi alla..

Big fuckin' wohoo. Whatever. Det kan de få lov til. Folk er folk, og folk er utrolig forskjellige. Det at folk skal tvinges ned i et politisk korrekt system er å skille ut forskjeller, påpeke dem og sette søkelyset på dem. Det er å fjerne muligheten til å være individ, det er en kamp for å få flest mulig til å ta den samme MAO-uniformen på seg hver morgen. I et samfunn hvor alle er like er det å være ulik problemet.

Denis Leary sa det best: Shut the fuck up.

Hvorfor er dette et poeng i Norge? Den svenske politiske korrektheten begynner å snike seg inn her. Sakte, men sikkert skal vi inn i samme formen. Ovnene er klare, og krana er skrudd på fullt. Vi smelter sammen. Slutt med det. Det er et fritt liv, og det bør det fortsatt være.

Alle må ha samme forutsetninger. Samme muligheter og mest mulig likt utgangspunkt. Men vi er ikke hen, og det er lov til å påpeke bjelkene i samfunnets øyne. Hvis ikke dør vi av flisene.

Inntil videre: Shut the fuck up, Sweden.

Den store bølgen

Året var 2003. Fire år før iPhone. To år før Google Maps. 

Ken Alderman lanserer et fotoprosjekt for å vise erosjonen ved kystlinjen i California. Bildene er tatt fra et helikopter. 

På ett av bildene vises et hus eid av en kjendis. 



Kjendisen saksøker fotografen. Bildet kan gjøre det lettere for tyver, fans og andre å bryte seg inne. Det truer sikkerheten.

Hun krever 50 millioner dollar.

Dagen søksmålet blir levert har bildet hatt totalt 6 visninger. To av dem er fra fotografen. To er fra advokatene til kjendisen. De to siste kan fort være kjendisen selv. Som inntil søksmålet blir offentlig, altså at det er levert, er ukjent. Bildet har nemlig ikke navn på seg, men da søksmålet leveres kan fotografen legge på bildet følgende tekst:

The home of Barbra Streisand.

To uker senere hadde bildet hatt 420 000 visninger.

Streisand tapte søksmålet, og måtte betale over 150 000 dollar i saksomkostninger.

Situasjonen ga utgangspunktet for uttrykket den store bølgen. Den store bølgen er situasjoner hvor kommunikasjonen, hvor merkevarer, hvor nyheter og meninger kommer vekk fra kontrollen til avsender og blir styrt av folk flest. Flest folk.

Slik som da Æ (de heter det sant? det er jo mer Æ enn Ræma) kjørte sin store lansering om nye app, men alt det folk snakket om i sosiale medier var at Urge manglet i butikkene, eller at Mack forsvant fra hyllene i Nord-Norge. Rema møtte den støre bølgen.



Det at merkevarer kan møte utrolig raske tilbakemeldinger, og må innta en helt ny rolle har vært svært vanskelig for mange. Det å faktisk snakke med kunder har vært vondt, vanskelig og for mange nesten utenkelig. E-poster sendes ut med noreply, i et forgjeves forsøk på å få til enveiskommunikasjon i en verden som krever svar og at merkevarer lytter.

For i en moderne verden må selskapene lytte til sine kunder, de må kommunisere - snakke med og ikke til - forbrukerne, overføre sin egen energi (merkevare), støtte og være til hjelp i tillegg til å omfavne forbrukeren. Vi må føle at butikken, bilmerket, tv-kanalen faktisk bryr seg om oss.Eller i det minste at de er som oss. Slik som Wendy's i USA.

 

 

 

For i en moderne verden er ikke autosvar som

"Tilbudet i dagens dagligvaremarked er i stor grad begrenset til produkter fra et fåtall store leverandører. Det ønsker REMA 1000 å endre ved å rydde plass til mindre, lokale leverandører. Det betyr flere valgmuligheter for deg som kunde gjennom et mer spennende utvalg av unike produkter, i tillegg til kjente og kjære merkevarer. Vi vil fortsatt ha de aller fleste leverandørene og produktene vi har i dag, men har valgt å ta ut noen nasjonale leverandører for å gjøre plass til flere unike produkter som kundene kun vil finne hos oss" (klippet fra Remas Facebook-side).

Der Wendy's snakker som sine kunder snakker REMA som de alltid, tidligere, har gjort. Hva med:

"Vi har kastet ut noen varer for å gjøre de andre billigere. Det kan du like eller ikke like, men det vil uansett koste deg mindre å handle på Rema."

 

 

For den store bølgen kan du ikke kødde med. Spør bare Donald Trump. Han, eller mer sannsynlig hans rådgivere, skjønte at det kan lønne seg å tilpasse kommunikasjonen med målgruppen.

 

Derfor skal du ikke ta et møte på det



 

Hvor mange ganger har du sittet i et møte hvor du har brukt mesteparten av tiden på å tenke på hva du skal ha til middag?

I en kronikk på forskning.no skriver førsteamanuensis Mats Persson følgende

Når vi deltar på møter så er det like mye for å vise omgivelsene at vi er svært viktige og uunnværlige personer. Møtet blir en symbolsk handling for å bekrefte posisjonen til møtedeltakerne. Tilsynelatende er det få ting som hever status til en leder mer enn å se vedkommende heseblesende løpe fra det ene møtet til det andre.

Noen møter kan være produktive. Noen kan være svært bortkastede. 

For mange bedrifter blir det å ha et møte viktigere enn hva som blir gjort. Alle må være med. Alle må få sagt sitt, selv om det ikke sies noe. Møter blir hverdagen. Ikke jobbing. Har du hørt "Det er mye bedre om vi tar et møte på det"? Det er veldig ofte ikke slik at det ikke nødvendigvis er sant. 

Hva skal så til for å ha et godt møte?

Skal du først ha et møte kan du like gjerne ha et bra møte. 

Hvor lenge bør et møte vare?

La oss starte med Parkinson's Law. I et essay i 1955 skrev Cyril Northcote Parkinson (en britisk forfatter og historiker) følgende:

Work expands so as to fill the time available for its completion

Sagt på en annen måte: Et møte er så langt som det er fordi det er så langt som det er. For øvrig følger han opp med å si at det er de som har mye å gjøre som har mest tid til overs. 

Den korte oppsummeringen er altså så kort som mulig. Skal du ha et tall så er det faktisk 15 minutter. For det er så lenge vår hjerne klarer å fokusere på en ting. Hvor mange møter har du som varer i femten minutter? Skal vi tro forskerne så kan møter utvides til 45 minutter for de som har flere temaer, men da altså maks et kvarter på hvert tema. 

De beste møtene er på...

Tirsdager og torsdager, og det er best å ha møter etter lunsj. Aldri i lunsjen, for øvrig. Rett før er også ofte dumt. Klokken tre på tirsdager er gjennomsnittlig lengst fra alle distraksjoner. Og start møtet på tiden, men kanskje tiden skal være ti over istedenfor akkurat klokka rund tre? 

Ha møteleder

Mange møter drar ut i tid og agendapunkter om en klar møteleder ikke finnes. Møtelederen gir ordet, og styrer samtalen. En smart måte å få igang diskusjoner på er å dra opp kontroverser tidlig og be folk si sin posisjon. Det er lettere å spille sjakk for alle parter om man vet hvor brikkene står.

Unngå presentasjoner

Skal du presentere noe i et møte bør de være sendt ut på forhånd så tiden kan brukes til diskusjon om innholdet i den, ikke å se på enetale.

Møter uten agenda bør avslås

Det skaper en ubalanse i forventninger. Møteinnkaller og møtedeltagere vil komme til et møte med forskjellige utgangspunkt. De beste møtene har også en klar oversikt. Tenk 140 tegn så er du igang (og, ja, du kan gjøre mye på 140 tegn - bare spør Donald).

Hvor mange bør være med i et møte?

Skal vi tro forskning, noe de fleste som ikke tror på alternative fakta gjør, så er tallet 5. Hvis det er flere vil for mye tid brukes på "snakk" og er det færre får man ikke nok kollektiv intelligens. 

Legg bort datamaskiner i møter

Hvis noen kommer med en datamaskin inn i et møte bør de få lov til å gjøre noe annet. For vi må skrive med hånd, og er vi i et møte kaster vi bort tiden til andre om vi driver med andre ting.

Unngå møtet i sin helhet

Det er ikke alle ting som trenger et møte. Asynkron kommunikasjon (eksempelvis e-post), så lenge den gjøres ærlig og rett fram, kan erstatte mange møter. I tillegg kan mange tjenester, som for eksempel Slack, lage møter som varer over tid og som lar folk "tenke over" sine svar. Start med å ha en dag uten møter. Fredag, for eksempel.  Så fortsetter du med å gå over til å kun være med på møter som faktisk har en agenda, som er i riktig tid og som har et mål. 

PS! Eieren av Liverpool, John Henry, uttalte følgende:

Jeg bruker som regel å komme mot slutten av møter. Det sparer jeg mye tid på.

40 TV-kanaler koster 42 kroner, men er det verdt det?

Two old television in abandoned house. They shine blue and yellow lights. Smiling man sitting inside one of them.

Som mange andre i en moderne verden har jeg et mer eller mindre velfungerende forhold med leverandøren av nett og TV.

Min leverandør heter Get. Ikke en leverandør jeg har valgt mellom flere tilbydere, men den eneste jeg kunne få. Forsåvidt en god leverandør av bredbånd. Nesten så raskt som de reklamerer med, og stabilt nok til å stole på. 

En aktør som fikk pålegg om å levere pakker kun med bredbånd, og ikke TV, dem 14.oktober 2015. 

Koblingssalget mellom bredbånd og TV var nemlig ulovlig.

Den 10.oktober 2016 begynte det å haste. Get måtte nemlig slutte med dette før utgangen av 2016.

Noe de nesten klarte. 

For i januar lanserte de muligheten til å kun ha nett. Dog ikke ved å bestille og fikse dette selv, men ved å ta kontakt med en egen avdeling på Get. Eller, de skulle kontakte forbrukeren - meg - fikk jeg beskjed om. 

I husstanden jeg bor i ser vi en del på levende bilder. Netflix. HBO. Viaplay. Amazon Prime. YouTube. TV 2 Sumo. Gode tilbud vi elsker. Fellesnevneren er at det ikke er lineære TV-kanaler med eller uten reklameavbrudd. For, ja, barna ser gjerne NRK Super. På appen på Playstation 4 eller iPad. 

Så derfor ble det en rask vurdering å ikke betale 419 kroner for 40 TV-kanaler vi ikke så på.

Den henvendelsen min tidlig i januar endte med at jeg skulle bli kontaktet i løpet av "kort tid." Etter en uke etterlyste jeg dette, og nok en gang uken etter og deretter uken etter igjen. De to siste gangene fikk jeg beskjed om at saken "lå i feil avdeling". Greit, feil skjer selv i gode bedrifter. 

Etter mer mas tok jeg nok en gang kontakt, samme dag. Vrang skulle jeg i hvert fall være. Da fikk jeg beskjed om at "nei, dette kunne ordnes her" (på chat på kundeservice, og det var selvfølgelig oppløftende) og følgende:

Som du har fått beskjed om det tidligere så er det en mnd oppsigelsestid fra og med første i mnd, dermed blir abonnementet kansellert natt til 1/3. Du vil få tilsendt en moden som er inkludert i avtalen på bredbånd, den er ikke trådløs, du må da kjøpe egen ruter. Prisen for kun bredbånd finner du her . (

Nå hører det selvfølgelig med til historien om at jeg ikke har fått beskjed om noen oppsigelsestid. Det får så være, mange abonnement har det - dog kan det vel hevdes at jeg her forandrer, endrer - og ikke sier opp - mitt abonnement siden de ikke har lov å ha koblingssalg. 

Så kommer vel egentlig rosinen i pølsen.

I dag betaler jeg følgende:

Faksimilie fra faktura

Bredbånd L (150/15): 392 kroner
Get Box II (med trådløs ruter): 129 kroner
Start (TV): 449 kroner

Det jeg altså sier opp er Start (TV) til 449 kroner.

Du og jeg ville vel tenkt at den nye prisen da ville være rundt 521 kroner? Enig? 

Dette er prisen for kun bredbånd

Nei, svaret er 769 kroner per måned. Altså 72 kroner mindre enn det jeg betaler i dag. Uten TV. Og altså 170 kroner dyrere enn på fakturaen over (som er fra november, for øvrig).

Og, som kundebehandleren kan opplyse om:

Getboks 2 må returneres, du får en enkel modem som er inkludert. Den er ikke trådløs så du må kjøpe egen ruter.

Nå koster ikke en router allverden, og de 72 kronene kan jo da finansiere ruteren. Man kan få en helt grei router for 699 kroner, som betyr at med innsparingen er gjort i løpet av ti måneder.

Hvis jeg altså aksepterer å betale 769 kroner for kun bredbånd. 

Mot dagens 811 kroner for bredbånd og TV. Det vil si at alle TV-kanalene jeg får (40 av dem) koster totalt 42 kroner.

Noe som gjør at jeg godt skjønner hvorfor det går dårlig for TV-selskapene. 1 kroner i måneden + reklamen jeg spoler over er vel ikke noe å bli rik av (og, neida, jeg ser jo ikke på lineær TV så jeg tuller jo når jeg sier at jeg spoler over den.)

Hva ville du gjort? Hva skal jeg gjøre? 

 

 

Kjære Rema, æ slår opp

Divorce. Torn photograph of wedding cake topper.Some similar pictures from my portfolio:
 

Det begynte ikke så bra mellom oss. Å besøke deg var litt som å rippe opp i en dårlig charterferie til Bulgaria fra 1989 mens kommunistene styrte. Du innbød ikke akkurat til et langvarig kjærlighetsforhold.

En rask inn og ut var greit, men noe særlig kos ble det aldri. Sakte, men sikkert gjorde du deg likevel mer interessant. Du begynte å tilby litt mer, mye spennende og en del som jeg aldri før hadde sett. I tillegg gjorde du det lett. Du var enkel. Det beste. Bare en ting hele tiden. Billigst.

Jeg dro innom deg hver gang jeg handlet. Selv når kooperasjonen ville gi meg medlemsbonus og sendte meg kuponger. Selv når de grønne handlevognene trumfet alle kortene mine. Selv når menyen tilsa noe annet.

Så begynte du å prøve være som de andre. Du imiterte fortsatt øst-europeisk åttitallsmote for pynt, men du skulle ikke være dårligere enn de andre. Billigst og enkel var ikke nok. I tillegg ville du så gjerne være litt mer i bestemte perioder. Litt ekstra billig. Litt mer av alt. Middagstips. 

Problemet var at de andre var flinkere enn deg, og du hadde ikke helt dansefoten til å prøve deg på annet enn trønderrock. Du var verken grønnkul eller kooperativ nok til å være som dem. Den ekstra sminken lurte ingen, og det enkle var ikke lenger nok.

Så begynte du å snakke om deg selv. Æ.

10 prosent på det jeg kjøper mest? Javel, men da burde jeg kanskje fått 10 prosent når jeg handlet tre pakker bleier? Eller gjelder det gang to, eller tre? Eller? Gi meg heller prosent på alt, Rema.

Vel, egentlig prøvde du først å lære meg om barneoppdagelse hos VG. 

Så skulle du fortelle deg om deg selv. Æ

En veldig liten Æ. I hvert fall mye mindre.

Først tok du en tidsmaskin tilbake til et styremøte i kooperasjonen hvor man fant ut at det å ha egne varer, de blåhvite, ikke var noe nordmenn ønsket mer. Så fant du ut at innovasjon ofte er å gjøre det motsatte. Noe annet. Derfor byttet du ut Kims med Rema Potetflak, ølet fra Mack med Rema Pils, risen fra merkevaren vi stolte på - vår kjære onkel Ben - med Rema ris.

Les også: Her er Rema 1000s nei-liste

For det vi nordmenn vil ha i 2017 er mindre. Mindre av alt! Det er ikke slik nå at vi har verdens matfat tilgjengelig over alt. Eller at vi kan bestille matvarer direkte hjem til oss på nett. Vi vil ha mindre utvalg, og mindre merkevarer vi kan stole på. Innovasjonen til Reitan-familien er å begrense utvalget i konkurransen med de andre matbutikkene noen hundre meter unna (ok, noen kilometer utenfor bomringen i Oslo)

men, du æh.... du er i ferd med å bli veldig uinteressant.

Rema, jeg likte deg best når du var enkel og billig. Ikke egosentrisk og radmager som nå.

Æ slår opp. 

PS! Jeg vet det er flere som slår opp med deg om dagen, men kanskje du kan få trøst av en annen eks, Rimi?

En versting krysser sitt spor

Nå skal jeg skrive alt. Og jeg får begynne med avslutningen. Ellers våger jeg aldri å komme fram til det. Det kan også være nødvendig for deg med en orientering.

Shocked businessman has world turned upside down at his desk from something he sees on laptop computer
 

Du skal ikke tro du er noe

Nettavisen er i dag den tredje største avisen i Norge, etter VG og Dagbladet. Relativt sett, i forhold til de andre avisene, har Nettavisen både vært nummer 1 og 2 tidligere. Likevel har det aldri vært flere lesere av Nettavisen enn det er i dag. Rundt to millioner gjennom mobile flater og 1,5 millioner gjennom datamaskiner. Noen av dem er selvfølgelig de samme menneskene som bruker mobilen og datamaskinen om hverandre slik at totalen ligger kanskje i underkant av tre millioner lesere ukentlig (Kilde: Kantar TNS/Comscore).

Som avis oppstod Nettavisen i 1996, som den første virkelige nasjonale nyhetsavisen kun på Internett i Norge. På gode dager kan det hevdes et større geografisk område. 

De siste årene har vi økt omsetningen ganske betraktelig. I 2010 var tallet 60 390 000 kr. I 2015 var tallet 143 885 000, en økning på 138,2 prosent. 2010 var også siste året Nettavisen hadde et negativt driftsresultat. Som en av de få avisene i Norge mottar ikke Nettavisen verken momsfritak eller støtte fra staten for å bedrive journalistikk. For eksempel betaler vi alle i gjennomsnitt 7,8 kroner til Klassekampen hvert år (store som små, til sammen litt over 39 millioner kroner får avisen fra staten). 

 

Du skal ikke tro du er like meget som oss

Det var ikke med applaus at Nettavisen kom på banen for litt over 20 år siden. Redaktørene i konkurrerende medier hadde ikke stor tro på verken Internett eller Nettavisen, og Aftenposten kåret like godt sin nye konkurrent til årets nyhetsfiasko. 

Rundt 20 år senere kunne brandindex, en måling som viser hvor mye positiv omtale en merkevare får, vise at Nettavisen sammen med Dagens Næringsliv og Aftenposten var de best likte avisene i Norge. Nederst lå Dagbladet og VG, som begge fikk mer negativ omtale enn positiv. Fanpagekarma, en tjeneste som måler engasjement rundt merkevarer i sosiale medier, viser at Nettavisen scorer høyere enn Dagbladet 

Nettavisen er ikke like store som Dagbladet og VG, men det er ikke langt unna. Nettavisen er derimot større enn en avis som Aftenposten, og 177,8 ganger større enn en avis som Klassekampen ukentlig (uke 52, 2016). 

Aksel Sandemose sa det vel slik som kan beskrive litt hvordan våre eldre konkurrenter oppfører seg.

Det er en viss komikk i å bli gammel, fordi en selv later som ingen ting, sånn stort sett, mens andre formodentlig oppdager noe av hvert som en ikke selv legger merke til.

For Nettavisen er det ikke noe mål å bli som andre medier, men vi vil alltid bli bedre. 


 

Du skal ikke tro du er klokere enn oss

Lørdag 7.januar skriver Sigrid Hvidsten en kommentar i sin egen avis. Tittelen er "Plutselig vil ingen legge ned Dagbladet lenger." Selve kommentaren er en slags kjærlighetserklæring til egen avis.

I det som delvis også er en slags poengtering at alle vet at det digitale er framtiden kan ikke Hvidsten unnlate å komme med et stikk til det som sikkert er den aller mest irriterende konkurrenten, den som ikke har en papiravis å legge ned. Påstanden er at Nettavisen har spådd Dagbladets død i flere år. Så vidt vi vet har Nettavisen aldri hevdet at Dagbladet alene står for fall. Det har vært generelt for papiravisene, også Dagbladet. Akkurat som Dagbladet selv sa i sitt allmøte. For øvrig definerer i hvert fall vi i Nettavisen Dagbladet som noe mer enn papiravisen.

Nettavisen er ikke alene om å mene at papiravisen i hvert fall er ganske syk om ikke død, både leserne og annonsørene er ganske enig i det. Selv om vi kanskje, av litt egeninteresse, har ropt ulv før mange andre. For øvrig ulv slik bøndene roper ulv, og ikke slik man kjenner fra eventyret (sidekommentar: Siden jeg er fra landet vet jeg, Sigrid, at Senterpartiet ikke hater ulv. De har bare en litt annen oppfatning enn mange i byene har av ulvejakt.**)

Så er det selvfølgelig fint, riktig og bra å forsvare eget produkt selv om det kan høres ut litt som Black Knight i Ridderne av det runde bord når journalistene i papiravisene skal slå et slag for papiravisens fortreffelighet (og, ja, jeg har lest kommentaren som kanskje handler mest om at noen mente at Dagbladet drev med gallerispill for å få mer støtte fra staten utover momsfritak). 

Hvorfor kommentaroren føler det nødvendig å i tillegg påpeke at en liten gratisavis i Oslo har nominert Nettavisen til en pris i samme åndedrag som å hevde at Nettavisen har ment at Dagbladet skulle legges ned er det vanskelig å vite noe om, men det er selvfølgelig slik at på veien ned er det greit å sparke fra seg. Den kommer jeg for øvrig tilbake til. Ikke det å sparke fra seg, men den nomineringen.

At papiravisene blir borte håper jeg har lite å si for avisene som driver dem, og at det er mulig å flytte det som er kvalitetsjournalistikk over til andre distribusjonsformer. 

Du skal ikke innbille deg at du er er bedre enn oss

Det var i 1988 at gratisavisen Natt og Dag så dagens lys. Første gang avisen gikk konkurs var i 1993, den andre gangen var i 2008 (da ble kjøpet, fra Innovation Media regnet - av dem selv - som et kupp).

I dag er gratisavisen fortsatt tilgjengelig på fullstappede avisstativer i en del butikker og utesteder. Magasinet (som de selv omtaler seg som nå) har nominert Nettavisen til årets verste stemme. I begrunnelsen heter det følgende:

Realiteten er at stoffet som formidles ikke utfordrer noe som helst, tvert imot nikkes det anerkjennende til Nettavisen av hele koko-høyre så vel som regjeringen.

Altså, tolket på en annen måte - det at Nettavisen leses av de som representerer flertallet i Norge er altså et tegn på noe svakt?

I tillegg dras det i begrunnelsen fram Fritt Ords støtte til et tiltak vi gjør -  å tilgjengeliggjøre nyheter for mennesker som ikke har norsk som morsmål - samt et eksempel på en gammel sak fra mannemagasinet Side3 som går viralt hvert eneste år. Det er lov med billige poenger, så greit nok. Det var noen billige i starten under overskriften her også. 

Gratisavisen strakk i 2016 ut flere forespørsler til Nettavisen om samarbeid, om vi ikke kunne finne på ting sammen for å gjøre begge bedre. Vi var interesserte, men foreløpig har ikke samarbeidet blitt noe av, men mest fordi vi i Nettavisen inntil videre prioriterte annerledes.

At da magasinet mener Nettavisen er å sammenligne med Breitbart News i USA (som er kjent for å være ganske så kreative i å finne på nyheter) er det sikkert en grunn til. Det er bare uhorvelig vanskelig å skjønne den, og i hvert fall hvorfor Natt og Dag ønsker å samarbeide med noen de mener er årets verste stemme. 

Så vil selvfølgelig ikke alle like en avis som slipper til alt fra 19-åringer fra Harstad med sterke meninger til Mina Ghabel Lunde, Aktar Chaudry og Mina Gerhardsen (som fikk prisen i fjor av Natt og Dag). At lufta er for alle er ikke lett, og sterke meninger har det med å provosere. Så skal jeg innrømme at vi for sjeldent kjører på quiz a la: Hvem er du enig med? Clinton, Trump eller Merifokeles den ubarmhjertige, hersker over dødsriket og deler av stillehavet? For den var faktisk ganske morsom. 

Det har også, etter nomineringen fra Natt og Dag, krøpet fram flere kritikere - og en av dem mente at "Nettavisen gjorde Norge kaldere." Bakgrunnen var blant annet inkluderingen av sekulære muslimer i diskusjonen som ikke alltid tar politisk korrekte standpunkt. Noe heller ikke alle som bedriver religion gjør. Filter Nyheter gjorde en undersøkelse om hva muslimer mener om blasfemi. Da Nettavisen gjenga den (med link) så ble det brukt som eksempel på at Nettavisen var anti-islam. Så er det selvfølgelig alltid slik at øyet som ser, ser det den vil. 

So much for Objective Journalism. Don't bother to look for it here--not under any byline of mine; or anyone else I can think of. With the possible exception of things like box scores, race results, and stock market tabulations, there is no such thing as Objective Journalism. The phrase itself is a pompous contradiction in terms. (Hunter S. Thompson, Fear and Loathing on the Campaign Trail)

Blant de nominerte til årets beste stemme hos Natt og Dag er Mímir Kristjánssson, den tidligere lederen i Rød Ungdom som nå er nyhetssjef i Klassekampen. En god nominering for en sterk stemme (som undertegnende noen ganger er enig med, men som oftest ikke) , og det er selvfølgelig ingen tvil om at hvis du kikker på Nettavisen fra synsvinkelen til Rødt blir det langt bort i en tradisjonell venstre-høyreakse til Nettavisen. Og da er det kanskje ikke så overraskende at Natt og Dag fra ytterste venstre synes det er langt til den sittende regjerings favorittavis (deres mening, for øvrig - ikke vår, vårt mål er å være kritiske uavhengig av hvem som har flertall i folket). 

Skulle jeg nominert noen ville det kanskje vært Nettavisens blogger Linn Rosenborg. Så skal vi høre på all konstruktiv kritikk. For å bli bedre.

Man hiding under laptop
 

Du skal ikke tro du vet mere enn oss

Nettavisen er en av de få norske avisene med kommentarfelt, og vi er også en avis som tar klare valg på både bruk av sosiale medier (eksempelvis Facebook) og bruk av bloggere. Vi har gjort det mens folk, helst mediefolk, rundt oss har fortalt oss at vi tar feil og gjør dumme ting. 

Så har vi ikke hevdet at vi vet mer enn andre, men vi tror vi tar de riktige valgene for oss - og hvem vi er. 

Ett valg Nettavisen gjorde var å lansere et nettmagasin med kjendis-og livsstilstoff i 2005, et magasin mest rettet mot kvinner 18 til 35 år. Noen år senere lanserte vi et magasin med teknologi, historie og vitenskap - mest rettet mot menn 18 til 35 år. Disse to magasinene ble nominert til årets gullbarbie. Eller det er Nettavisen som er nominert (vi må tro det da er selskapet som driver avisen og de to magasinene) for "Nominert for sine nettsider Side 2 og Side 3 som bygger på gamle og stereotypiske kjønnsroller" - altså det å lage et magasin for kvinner og et for menn. Fjorårets vinner var for øvrig Dagbladet. 

Vi kan vel avsløre at det ikke kommer et magasin for hen.

Så hører vi på kritikken, som skrevet, det er av konstruktiv kritikk man blir bedre. Som leder for Nettavisens innovasjonsarbeid, produktutvikling og forretningsutvikling så vet jeg at vi ikke er gode nok på alt nå. Men vi blir bedre. Hele tiden. 

Du skal ikke tro du er mere enn oss.

Da vi inviterte de første bloggerne til å bli skribenter hos oss ble det møtt med et ekstremt engasjement hos våre konkurrenter. Det var useriøst, dumt og fordummende. Det var ikke måte på hvor idiotisk det var å utvide definisjonen av nyhetsmedier til å inkludere selvpublisister. 

Det at vi fortsatt har våre egne kommentarfelt er også noe vi gjerne kritiseres for.

For det å ville gjøre en avis til noe mer, til noe annet og til å også inkludere leserne var ikke vanligst. Selv om det er mye vanligere nå. 

Vi vil fortsette å utfordre grensene for hva en nettavis som formidler friske nyheter og sterke meninger faktisk er. Med leserne på laget. 

Du skal ikke tro at du duger til noe.

Det norske medialandskapet er et særdeles godt landskap. Dyktige Dagbladet lager saker som dette. Aviser som Dagsavisen viser oss andre sider av folk

Blant de ti mest brukte nettstedene i Norge er åtte nyhetsmedier, eller seks hvis vi hadde telt med Facebook og Google. Det er likevel svært imponerende. I USA er ingen på topp 10 nyhetsmedier (så kan det selvfølgelig godt argumenteres med at det har en del konsekvenser). 

Norske journalister er svært gode, har ryggrad som få andre og jobber særdeles hardt. Så er journalistikken, som mye annet, kringsatt av fiender. Kjære medievenner, vi står best rustet sammen. 

holding mobile phone in a cafe
 

Du skal ikke le av oss

Preben Carlsen i Trigger gikk på nyåret ut mot massemediene. Eller, det han mente var at massemediene var døde. Eller i det minste at tidsalderen* til massemediene var forbi. En av påstandene er for eksempel den følgende:

Derfor bruker mediene brorparten av innovasjonsressursene sine på å utvikle nye annonseformater

... og at vi er i ferd med å se en marginalisering av mediebransjen. Så er det mange poenger i Carlsens gjennomgang som er gode, slik som at programmatisk annonsering neppe er hele løsningen. Vi som jobber i massemedier, det vil si oss i aviser som Dagbladet og hos tv-stasjoner som er store digitalt som TV 2, har problemer med å kjenne oss igjen i det. Ikke minst fordi vi vet hva vi bruker brorparten av innovasjonsressursene på. Og, Preben, det er ikke nye annonseformater (selv om vi har gjort mye der). Faktisk har vi muligens brukt litt for lite tid på det i det siste, men det er nå noe annet. 

Det mediene derimot har gjort er å begynne å bevege seg inn på arenaen til kommunikasjonsbyråene, og samtidig begynne å gjennomskue triksene til den tradisjonelle delen av det. Det er nok slik at tradisjonell TV-titting er borte, og at papirdistribusjon av aviser synger det aller siste verset. At massemediene har flyttet distribusjonskanaler og presentasjonsform er det ingen tvil om, men med millioner av tittere og lesere hver dag er det nok ikke slik at massemediene er døde. Ei heller den moderne annonsemodellen. Så trenger vi hele tiden å dyttes i nye retninger, men vi trenger absolutt ikke flere kommunikasjonsrådgivere av skolen som rådga Arbeiderpartiet da de skulle bortforklare sitt eget vedtak. 

Jan Ove Årsæther fra TV 2 sier det bedre enn mange

Vi vil i 2017 se at behovet for redaktørstyrte og redigerte medier bare øker.

Det betyr TV 2, Dagbladet, Klassekampen og Nettavisen. Medier som prøver å sette ting i sammenheng, belyse og berike. 

Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg

Utviklingen i engasjement på Facebook gjennom desember for Nettavisen, Dagbladet og Aftenposten


Nettavisen engasjerer, og vi har mange som virkelig ikke liker oss. Det er også svært mange som virkelig liker oss. Som liker at vi gir raske nyheter, friske meninger, ærlig og engasjert. Og at vi gir plass til meninger fra hele det politiske spekteret, og ikke bare til de som er enig med oss (se for øvrig nederst i saken om hvilke partier flest journalister stemmer). 

Det at vi engasjerer er ikke vanskelig å se. Våre konkurrenter vil gjerne peke mot oss hver gang osten i kjøleskapet lukter. Det tåler vi.

For vi tålte også å oppleve den store nedturen, og vet hvor vanskelig det er. I 2010 var vi gjennom en hard nedbemanning. Halvparten av de ansatte måtte gå. Kjære kollegaer, gode venner. Vi blødde, og måtte ta en hard omstilling som vi klarte. Det å treffe veggen koster, og det er lett å skylde på andre og konkurrenter. 


 

Du skal ikke tro at du kan lære oss noe

Da Nettavisen som første norske aktør begynte med innholdsmarkedsføring førte det til at daværende redaktør i VG, Torry Pedersen, beskrev oss som verstingen. 

Noen år senere var vi ikke lenger klassens versting. Det koster å være først, men det har ikke vært flere innlegg av Anders Giæver i VG om hvordan innholdsmarkedsføring er djevelens verk etter at hans egen avis begynte med det selv.

Norske medier må lære av hverandre, samarbeide og jobbe for at våre lesere skal få best mulig nyheter. Det er ikke mange verstinger i norsk medielandskap. Selv har jeg skrevet bok om innholdsmarkedsføring. Ikke bare for alle i medier, kanskje minst av alt for folk i medier, men fordi vi i norske medier må lære å dele av det vi lærer. 

Kommersielt har Nettavisen utfordret, forbedret og utviklet et digitalt annonseprodukt hvor kundene står i fokus. Det har kostet. Mye svette, og mye kritikk. Vi gir oss ikke nå, men vil gjerne ha med flere. 

Og til slutt, det ellevte budet i Janteloven, slik Sandemose skrev det i sin bok:

Du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg?

Norske journalister skiller seg i veldig stor grad fra det norske folk. Hvis journalistene hadde bestemt ville Rødt hatt 12 mandater på Stortinget, SV ville hatt 24 og Miljøpartiet De Grønne 18. Folket, deg og meg, ga i 2013 de tre partiene totalt 8 mandater ved valget. Det er ingen tvil om at de fleste medier har journalister som har annen politisk oppfatning enn folk flest. Enten kan det være noe som man er klar over, eller noe man ignorerer. For det er bare ord. Som vinkles.

Husk bare Sandemoses ord: Et ord kan ikke være uanstendig eller andstendig.

Les også: Den digitale gjøkungen

Nettavisen er en digital avis som prøver å levere best mulig produkt hver dag for våre 3 millioner lesere.

Ærlig. Morsom. Grensesprengende. Smart.

Og alltid på leserens side.

 

* Vi er for øvrig inne i tidsalderen holocen, den startet for 11 700 år siden.

** Ikke min egen, jeg er ikke redd for ulven. Sikkert fordi jeg bor i byen, kjære venner fra Toten. 

Derfor blir 2017 et strålende år

Hvordan du synes året som gikk var kommer mye an på politiske holdninger, personlige utfordringer og tilfeldigheter. Hvordan neste år kommer til å bli vil også være en kombinasjon av faktorene, men noen ting er helt sikkert mens andre ting er sannsynlig.

Selective focus. European Union flag in the background.

Europa går som en kule, og ingen bryr seg om økonomien lenger

Ser du bort ifra Hellas så har alle de europeiske landene nå økonomisk vekst. Det som kalles eurosonen går også bedre enn USA. 

Samtidig betyr det at landene ikke lenger bryr seg mest om økonomien (som landene i Europa mente var viktigst i 2015). I Frankrike har terrorisme, ikke overraskende, gått langt forbi økonomi mens det i Tyskland er immigrasjon som scorer mange-gangeren over økonomien.

Det er tre store valg i Europa neste år (sorry, vi er for små til å ha mye å si her) hvor det er meget sannsynlig at landene vil bevege seg mot høyre. 

Nederland 

Ved forrige valg var VVD (Folkepartiet for frihet og demokrati, et økonomisk liberalt parti) det største partiet med PvdA (Arbeiderpartiet) som nest største parti. De to hadde til henholdsvis 41 og 38 seter. Meningsmålingene viser nå at det er PVV (Frihetspartiet, nasjonalistisk høyreparti som er anti-EU og anti-islam) som kommer til å bli det største partiet. Statsminister Mark Rutte har uansett en sterk oppoverbakke fram mot valget for å beholde regjeringsmakten for koalisjonsregjeringen mellom det liberale partiet og arbeiderpartiet i landet.

Valget skjer den 15.mars

Frankrike

Presidentvalget i Frankrike vil bli avholdt den 23.april. De to kandidatene som da får flest stemmer vil ha  en siste runde den 7.mai. De to kandidatene som leder på målingene er Republikanerne (høyreparti) med Fillon og Nasjonal Front (nasjonalistpartiet) med Marine le Pen. Fillon kaller seg selv for til høyre for høyre, og er foreløpig storfavoritt til å vinne.

Tyskland

I Tyskland leder fortsatt sittende CDU med Angela Merkel, men de merker at partiet som kaller seg alternativet for Tyskland er på vei fram. Det høyrepopulistiske partiet fikk 4,7 prosent av stemmene i 2013 i sitt første valg. De siste målingene har gjort partiet til det tredje største med rundt 14 prosent av stemmene (også bak SPD - arbeiderpartiet). Datoen for valget i 2017 er ikke satt, men siste frist er 22.oktober 2017. Slik det ser ut nå vil Merkel-regjeringen overleve, men også i Tyskland er populistene på frammarsj.

... men hva med Storbritannia?

Brexit fortsetter i 2017, men den prosessen er fortsatt uklar. May har sagt at hun vil sette det i gang senest i mars 2017, men det er kun hvis hun har mulighet. Og om Skottland blir med ut av EU vet ingen.... Er det en ting som er usikkert med Storbritannia så er det at det er usikkert. Sannsynligvis blir Storbritannia også i 2017 medlem av EU, og at de forlater før 2019 skal mye til. 

Dreiningen mot sikkerhet og ønske om proteksjonisme blir ofte påpekt at har som bakgrunn i en økt terrorfare. I Vest-Europa ble det i 2015 drept 175 mennesker av terrorisme. I 2004 var tallet 196. I 1988 var det 270 i ett angrep, og nesten 450 totalt. Det som derimot er fakta er at terrorisme har økt betraktelig i andre regioner. Spesielt i Øst-Asia, Nord-Afrika og Midt-Østen siden tidlig 2000-tall. Se mer om statistikken her. 

For den som er opptatt av å analysere hva trendene betyr så vil en økt fokus på sikkerhet medføre et press, nok en gang, på reise. Det tar i snitt 13 måneder for et reisemål å komme tilbake til normalnivå etter terrorangrep (i antall besøkende), noe som er lavere enn sykdomsutbrudd og politisk ustabilitet. Som mennesker er vi overraskende, for mange medier og eksperter, smarte nok til å regne ut at sannsynligheten for å bli drept i terrorisme er utrolig lav. Den store påvirkningen skjer nok i ønske om nærhet og trygghet, som får både økonomiske og politiske ringvirkninger.

Det skjer også en utvikling mot to distinkte mennesketyper: De ekstroverte og de introverte. Ikke slik vi er vant til å definere det, men i verdenssyn. Problemet er at de ekstroverte, de som tror på en verden og forståelse uansett ikke klarer å snakke med de introverte som mener deres "way of life" er under angrep. Det som er redsel får utløp i sinne fordi personer på den andre siden ikke skjønner at det er redsel, men kaller ting for rasisme eller egosentrisme. På den andre siden skjønner ikke de introverte hvorfor vi skal akseptere ting som bryter med det vi kjenner fra før, som igjen skaper sinne på den andre siden. Det må da gå an å skjønne at religion X gjør slik? 

Men hva med stakkars oss da?

For; det første er det ikke veldig synd på oss.Oljeprisen er på vei opp, og vi har stort sett gode tider over alt. Hva betyr utviklingen i Europa for oss? Det tre valgene i Nederland, Frankrike og Tyskland vil ikke direkte påvirke oss som ikke-medlemmer av EU umiddelbart. Men: Mer om oss her oppe i annerledeslandet senere.

July 9, 2016 - Portrait of current president of the Russian Federation Vladimir Putin (born on 7 October 1952). Russian text translation top: President of the Russian Federation, bottom: V. V. PUTIN.

Blir det krig?

Etter valget i USA har jeg til mine arbeidskameraters store irritasjon sunget på Jahn Teigen-hiten "Øst og vest er ikke fiender i år, kan vi tro at det er sant?" Poenget, som er gjemt inne i en barnslig lyst om å irritere litt til, er at Russland og USA vil i 2017 stå nærmere hverandre enn de har gjort på lenge. Det vil mange nok mene er på vondt, og andre på godt. Det kommer an på øyet som ser. Putin er ikke kjent for å være demokratiets forkjemper, men så har ikke akkurat landet han styrer noen lang historie for å være et velfungerende demokrati. 

Så, nei, det blir ikke krig mellom øst og vest. Det du derimot kan være sikker på er at Russland blir viktigere i 2017 enn det har vært på lenge. Og at den utviklingen ikke stopper opp. Som forretningsmann og kvinne bør du se østover. Verden er mer enn McDonalds og Coca-Cola, som for øvrig begge to taper markedsandeler om vi skal tro ekspertene.

Hvis du lurer på hvordan Russland girer opp så er det bare å følge med på for eksempel deres føderasjonscup til sommeren, eller hvordan de kommer seg ut av dopingskandalen. Den russiske bjørnen er våken, og brøler.

Hva som skjer med Kina er noe helt annet. Der Norge tar knefall så gjør Trump noe helt annet. Kina er fortsatt en økonomisk stormakt, men det knirker i leddene. Mange fabrikker flytter fra Kina til Vietnam og Filippinene.

Vi lar NRKSuper sette streken på spørsmålet: - Ikke redd for at det blir 3.verdenskrig.

Eller, for ordens skyld, det blir økonomisk vekst i USA også. 

Digital transformasjon og revolusjon

Så til selve rosinen i den berømte pølsen. Vi er på randen av en digital revolusjon med kunstig intelligens, maskinlæring og virtuell virkelighet som gir oss uante muligheter. Ikke til å skyte zombier på nye måter, men til å faktisk få en bedre hverdag. Det store, åpne, samfunnet gir oss en verden fri fra landegrenser for informasjon.

Det at Apple sliter påvirker kanskje mange av de som vanligvis skriver om ny teknologi på sine Macbooks, men ikke la deg lure. Utviklingen skjer på dine vegne fra veldig mange. Så er det kanskje augmented reality (tenk Pokemon) som vinner og ikke virtual reality, men for deg som forbruker betyr det kanskje at frontruten din viser deg kartet du trenger og at VR-brillene du kjøpte fra Playstation blir liggende. Det går fint.

Blockchain kommer til å revolusjonere hvordan bedrifter samarbeider, og hvordan du som forbruker forholder deg til ting som matsikkerhet eller kjøp. Den globaliserte digitaliseringen gjør at vi er nærmere virkelig informasjonsbytte enn vi noen gang har vært. Det betyr også at vi aldri har hatt mer informasjon tilgjengelig for de som styrer oss. Selv om politikerforakten påstås å være høy er det også en skapt illusjon. Et demokrati skal ha en naturlig mistro mot sittende makt, men å tro at politikerne med tidenes tilgang til informasjon og muligheter for analyse skal gjøre dårligere beslutninger enn før er i beste fall naivt. 

3D-printing vil gjøre det mulig å lage kunstige lemmer, lage reservedeler lokalt (og kanskje hjemme) og kanskje også etter hvert mat. Vi har kun sett toppen av isfjellet her. Vi får førerløse lastebiler som sikrer oss mot ulykker, og førerløse biler så fotballspillere kan kjøre hjem på julemorgenen uten å bli tatt i pustekontroll. Stordata vil gjøre vår hverdag mer tilpasset og behagelig. Medisinsk teknologi når nye høyder, og vi får forskringsteknologi som gjør det også bedre for oss alle... 

Du trenger heller ikke være alt for redd for robotene: Har du jobb i framtiden? 

Hvis du trodde at det gikk fort før så bare vent i 2017... Selv sitter jeg her med en Google Home som er en ny bestevenn. I 2017 får du også en. Om ikke Google Home, så en ny digital bestevenn som hjelper deg med hverdagen. 

De 5 grunnene til at 2017 blir et strålende år for deg

1. Oljeprisen går opp så Norge får mer penger (som igjen betyr deg)

2. Det er valgår, og det betyr at partiene med makt legger på litt ekstra i budsjetter

3. SSB spår at arbeidsledigheten vil gå ned, og stemmer nummer 1 vil det være gode nyheter for mange i oljebransjen også.

4. Du vil få mer å rutte med i 2017 (kjøpekraften vil øke igjen, etter at den gikk ned i 2016)

5. De som tjener mellom 400.000 og 500.000 kroner, vil få nesten en tusenlapp i skattelette neste år. Tjener du over 1 million, er skatteletten 2.400 kroner, og tjener du under 150.000 kroner, kan du glede deg over 200 kroner i skattelette. Kjøp deg en ekstra god Grandiosa for å feire!

PS! For deg som skal kjøpe bolig er det gode nyheter siden det nesten aldri har vært bygget flere boliger her til lands. Det vil bremse prisveksten noe.

5 av grunnene til at 2017 blir et strålende år for verden

1. Større nasjonale satsinger
De nasjonale satsingene i mange land smitter over, selv om bakgrunnen er ønske om sterkere eget land. Ved at USA bruker mer penger på sin egen infrastruktur så får det også ringvirkninger internasjonalt hos leverandører og annet. Det samme skjer i svært mange andre land. Økonomer tror på et år med investeringer, og det skaper både kortsiktig og langsiktig gevinst.

2. Polio blir borte.
Kun 34 tilfeller i 2016. Blir det null i 2017? I 1988 var det 350 000 tilfeller. (Kilde: CDC Global Health)

3. Krigen i Syria vil være over
Kryss fingrene for at det ikke fører til overgrep fra Assad-regjeringen, og at det kun har konsekvenser for et lavere press på nabolandene fra flyktninger og at IS nedkjempes. Kanskje blir også IS borte.

4. Det er optimisme i verden
Selv om det ikke virker slik hvis du leser noen skribenter så er folk flest optimister igjen. I USA er optimismen større enn på mange år, og vi er følelsesdyr alle som en. Tror vi ting går bra, så går det som regel bra. (Kilde: AP) Legger du på at det nok blir økonomisk vekst i USA, som verden så ofte kikker mot så ser det lyst ut.

5. Medisinsk utvikling fortsetter i ekstremtempo
Kuren mot kreft har aldri vært nærmere (kilde). Vi kan operere folk med augmented reality med eksperter geografisk andre steder. Vi lever lengre og bedre.

Og, skulle ikke det være nok så kommer det både en ny sesong av Game of Thrones og en ny Star Wars-film. 

Professional female athlete sprinting from blocks on numbered start line on outdoor athletics track on olympic stadium full of spectators under a dramatic evening sky. Sprinter is wearing generic athletics kit.

 

For her er 5 ting som garantert vil skje i 2017:

1. Den 26.oktober blir alle dokumentene rundt mordet på John F. Kennedy tilgjengelig for offentligheten.

2. Ukraina vil arrangere MGP 13.mai 

3. Radiohead, Bryan Adams, Elton John og Lana del Rey skal spille konserter i Norge. Og Justin Bieber.

4. Finalen i Champions League spilles i Cardiff den 3.juni

5. I november vil det være 100 år siden den russiske revolusjonen

Og 5 ting som kanskje skjer, kall dem gjerne spådommer:

1. Google fortsetter som teknologiens ledende stjerne, Apple har falt for langt fra stammen og fortsetter nedturen

2. Arbeiderpartiet blir valgvinneren, men det blir ikke regjeringsskifte fordi SV og SP blir for små.

3. Facebook får en nedgang i bruk, mens meldingstjenester øker (inklusive Facebooks egne Messenger)

4. Donald Trump vil ta denne tradisjonelle inndelingen av venstre-høyreaksen og ødelegge den med mindre enn 140 tegn

5. Liverpool blir seriemestere i Premier League.

Bransjemessig får du en reaksjon på programmatisk nettverkskjøp hvor folk slutter å kjøpe på tilbud, og heller kjøper kvalitet. Men det er mest interessant for oss som jobber med digitale medier. Du som forbruker vil nok helst like at det vil bli slutt på annonser som prøver å ødelegge leseropplevelsen din. Ikke minst fordi Google og andre nettleserfabrikanter vil tvinge alle til å gå vekk fra det. Er du journalist anbefaler jeg denne gjennomgangen.

Og, ja, jeg lover å ta fram spådommene om ett års tid. Og, ja, jeg er klar over at nummer fem er den mest usannsynlige.

PS! Hege Ulstein i Dagsavisen er av den rake motsatte oppfatningen: 2016 var ille. 2017 blir verre.

Kilder: World Economic Forum, The Guardian, BusinessWeek, GQ, Datagraver, The Week, Humanosphere, NRK, Nordea, SSB

Fullstendig mangel på respekt for folket



 

Stortinget gjør mye som folk flest, og flest folk ikke helt skjønner. Det er en av grunnene til at vi har et representativt demokrati. Noen gjør jobben for oss, og tenker for oss.

Det er vanskelig å se den lange linjen mellom infrastrukturinvestering, nyskapning og innovasjon hvis dagliglivet fylles av masete sjefer eller bleieskift. 

Så er det noen saker som virker veldig rare for alle utenfor det store tinget. Slik som etterlønn, pensjonsordninger, ferie og annet for representantene på Stortinget.

Akkurat det handler ikke dette blogginnlegget om.

Dette blogginnlegget handler om noe helt annet. Det handler om total mangel på respekt.

Politikerne er representanter. De representerer oss. De blir valgt for å kjempe vår sak. Det er ikke oss mot dem, de skal være oss. Så er det en god diskusjon om de i stor grad klarer det.

Problemet til politikerne, slik som Hillary Clinton i USA eller Jonas Gahr Støre i Norge, er at man har sovet fullstendig i timen i gjennomsiktighet og ærlighet. For selv om kanskje Trump lyver så buksene hans er i full fyr så virker han ærlig, og han svarer på spørsmål - dog kanskje ikke helt de spørsmålene som blir stilt.

Der merkevarene har skjønt at de må være åpne, ærlige og direkte i kommunikasjonen har politikerne kjørt motsatt vei. Den moderne, digitale og åpne verdenen har truffet politikken som julekveldstraileren gjennom leveggen. 

Mediene har også til dels sovet, men har våknet de siste årene ved å invitere folk til å kommentere på saker, mene i blogger og delta i kommunikasjonen. Muligens var det bloggene Huffington Post og Drudge Report som gjorde at de store tradisjonelle mediene skjønte at det å ignorere leserne i lengden neppe var en god strategi. 

Ovenfra og ned, og pinlig mangel på respekt går ikke lenger. Der politikerne skal representere oss skal journalistene (og bloggere, twitrere og andre) utfordre og prøve å skjønne, se bak og provosere fram sannheter. 

Selv om ikke verdenen er slik som det var da Watergate ble avslørt så tror alt for mange politikere fortsatt at verdenen er slik at man kan ignorere, unnlate å svare og prøve å skjule hva som er den egentlige sannheten.

Fra nå av, uansett hvilken politisk mening du har, så bør du forlange at folk svarer Ja eller Nei. Ikke begge deler, eller ingenting. Det har merkevarene, firmaene og avisene skjønt. Det er egentlig bare politikerne igjen. For den digitale verden er heldigvis alt for gjennomsiktig for å lure folk. 

Så får satiren leve så lenge.


PS! Så synes jeg synd på Torstein Solberg Tvedt som ble sendt til NRK for å være papegøye, men bare litt. 

 

7 ønsker til jul

Det er snart jul, og her er noen ting som ville gjort verden litt bedre. Kall det sju slag, kall det sju ønsker.

Christmas Child Write Letter to Santa Claus, Kid in Santa Hat Writing Wish List, unfocused lights background
Om denne listen mottas av julenissen, hvis noe slikt finnes, så er det helt greit om den oppfylles.

1. At vi bryr oss litt mer

I et samfunn hvor mye skjer samtidig, og mange ting kan virke særdeles stort og vanskelig er det også mange som faller utenfor. 

Det er noen som ikke skal feire julen sammen med familie eller venner. Det er barn som opplever ting de aldri skulle ha opplevd. 

Det er en stor verden utenfor våre egne grenser. Og mye som skjer innenfor våre egne som ikke skal skje.

Du kan kanskje ikke fikse alt, men du kan være med på å bry deg litt mer. 

Det har aldri vært enklere å møte andre. Aldri vært enklere å snakke med noen som trenger det. Aldri vært enklere å hjelpe. Teknologien har gjort verden mer åpen, så kan du være med på å gjøre den litt bedre.

2. At vi respekterer individene

Det er ikke pasient 627 som ligger på gangen på sykehuset. Det er Ingrid, som i 1957 dro på fest på lokalet som da for første gang hørte Elvis. Der møtte hun også sin mann som døde for tre år siden. De to var en gang i Memphis for å se Graceland. Hun har hatt problemer med hofta siden 1998 da hun sklei på glattisen på vei til julefest hos sin eldste datter. Hun som har skrevet en bok om pedagogikk. I tillegg hater hun skalldyr, men klarer ikke helt å forklare hvorfor.

Vi må ha mulighet for at vi har tid til individene, for vi er faktisk alle unike. Hvis ikke har ingen utvikling noe å si.

Selvfølgelig kan ikke sykepleieren som har for dårlig tid huske alt det, men det kan datamaskinen gjøre. Så kan sykepleieren sette på Elvis fra Spotify på iPaden til Ingrid.

Personalisering blir ofte omtalt som, av mediene som oftest skriver om mediene, tilpasning av nyheter. Den personaliseringen er i beste fall delvis interessant for flest folk. Den mest interessante er den personaliseringen som husker hva du liker på restauranten, hvor legen i et nytt land vet du er allergisk mot en medisin eller hvor flysetet automatisk stiller seg inn til din høyde og vekt. Og det kommer.

3. At vi tar oss tid til å logge av

Jobben min baserer seg på at folk logger seg på. Det er det som direkte betaler lønnen min ved at flest folk besøker Nettavisen for å lese nyheter, sjekker Side3 for godt lesestoff eller Side2 for å bli informert eller underholdt. Så oppfordringen er ikke av egeninteresse.

Selv logger jeg alt for sjeldent av, men jeg gjør det. Gjør det du også. Vi har godt av det. 

Lurer du på om du er for mye online? Sjekk denne listen.

Teknologien vil etter hvert bli så sømløs at vi kanskje er online hele tiden, men samtidig kan fokusere på den og de vi er sammen med - og det vi faktisk gjør. I en verden hvor kontorarbeidsplasser blir gjort med "clean desk" hvor du ikke sitter på faste plasser, personlig rom blir stadig mindre og hvor alle kan få tak i alle alltid trenger vi .... rom.

Pust. Inn og ut.


 

4. En litt snillere hverdag

Philip Kotler, mannen bak markedsføringsboken alle som har hatt en lillefinger borte i markedsføring eller reklame har lest, har skrevet en ny bok. Den heter "Et oppgjør med kapitalismen." 

Kort oppsummert vil Kotler ha en litt snillere kapitalisme. Noen har kritisert ham, og andre som hevder det samme, for å være sosialister eller kommunister (blant annet fordi de mener at milliardlønn til ledere i USA kanskje er litt overdrevet). Det han likevel sier er mange ganger kontroversielt - at vi må fordele inntekter (for oss nordmenn ikke like kontroversielt), og samtidig kreve ting tilbake (u-hjelp fungerer ikke, men innovasjonsstøtte gjør det).

Uavhengig av detaljene i hans bok (les den, klart anbefalt) så er poenget det samme: Vi trenger en litt snillere hverdag. En hverdag hvor man ikke kjører i full fart forbi gangfeltet på barneskolen, hvor man hjelper folk med å holde døra åpen, hvor det er naturlig å hjelpe andre. Ikke mistro, men medmenneskelighet.

Det er gode argumenter for at en stadig mer åpen verden, blant annet takket være ting som Google og Facebook,  gjør at vi får mer forståelse. Det er i hvert fall en start. Eller som Pink Floyd synger: Keep talking.

5. At lærere får den æren de fortjener

Det er mye feil med skolen. At Oslo-skolen ikke lar elever få fri til å besøke familie er omtrent like moderne som fast-telefon, eller at manglende midler gjør at det må brukes gamle skolebøker er omtrent like smart som å bruke sandpapir etter toalettbesøket. Det at vi ikke gir elever individuell oppfølging er i beste fall mindre smart.

Lærerne gjør en kjempejobb. En veldig viktig jobb. 



 


 

6. At vi tåler en debatt som er faktabasert og at meninger er lov 

Mange ting vi diskuterer, i hverdag og på fest, er følelser og oppfattelser. Noen liker Mayhem, andre liker Sven Ingvars. Nettet har gjort det mulig å diskutere alt hele tiden, og det er mulig å finne "bevis" på nesten hva som helst. For eksempel er hester en frukt. Sosiale nettverk forsterker ekkokammere, men gjør det også enda viktigere å være politisk korrekt. Eliten har fått det mye vanskeligere, for eksempel.

Vi er nødt til å tåle faktabaserte debatter, skjønne at ikke alle kan mene det samme og dra troll fram i lyset. For vi må slutte å bli lurt hver dag, og begynne å stole på fakta. Så må vi la folk få lov til å ha meninger basert på fakta, og diskutere disse. Det må være lov å være skeptisk til innvandring, synes at tiltakene til MDG i Oslo fungerer for å få luftforurensningen raskt ned eller at Trump er en god/dårlig kandidat uten at noen graver en skyttergrav. For det som ikke er fakta er meninger og oppfattelser. 

Les også: Du blir lurt hver eneste dag

Teknologien kan og vil hjelpe oss med faktabasering. Faktasjekk vil snart skje automatisk, og da vil for eksempel folk skjønne at vaksinering ikke er en mening. Så må bare Facebook (og Google) implementere denne faktasjekken. 

7. At vi tåler forskjeller

For å fortsette litt i samme spor som både nummer 2 og 6. Vi må tåle at folk er forskjellige. Det må være lov å tro, mene og hevde andre ting enn det du mener uten at det skal bli hat. Man er ikke automatisk A eller B hvis man tror på C eller D. Hvis du tror det er du fundamentalist. 

Bortsett fra fotball. Det kan alltid diskuteres, og der tar de som holder med det andre laget alltid feil. Det er fakta. 



Hva er dine ønsker?

Har du jobb i framtiden?

Young beautiful woman using cell phone and having fun in the kitchen

 

Hvis du virkelig vil vite om din jobb har en framtid så er dette sjekklisten du trenger.

Robotene kommer, og som jeg skrev i blogginnlegget fra november så vil mange av dagens jobber bli erstattet av roboter

Skal du vurdere om din jobb har en framtid er det viktig å tenke på hva roboter er gode på, men mest av alt hva de er skikkelig dårlige på. 

En robot, eller datamaskins, store fordel er at den aldri gjør oppgaver den ikke har forstått ett hundre prosent. Den vil ha et kontinuerlig "ønske" om opplæring og ny lærdom. Problemet er at selvlæring fungerer kun innenfor programmeringens rammer. Oppstår en helt ukjent situasjon vil ikke robotene ha noen referanseramme for å løse utfordringen.

Roboter kan ikke koble det å se fire stolper og en flat plate med at det er et bord, hvis ingen forteller roboten at det er et bord. I tillegg har ikke kunstig intelligens muligheten til å skjønne iboende menneskelige egenskaper eller sammenhenger. Selv om filmen Robocop, og mange både teoretiske og praktiske simuleringer, skulle tilsi noe annet er det ikke slik at et robotpoliti vil ha nok sunn fornuft til å skjønne om det er kriminalitet som skjer eller barn som leker politi og røver. I tillegg vil ikke den sunne fornuften kunne spille inn for å vurdere situasjoner med menneskelige agendaer.

Selv om det finnes den som tror det er ikke Michio Kaku overbevist om at jobber hvor stadig improvisasjon er mulig for roboter. Alt fra søppeltømmere som må forholde seg til vær, vind, folk, trafikk og mye annet til politi, snekkere og gartnere.

Det roboter derimot kan gjøre er alle jobbene som er det samme dag inn og ut. Fabrikkarbeidet som rett og slett er å gjøre den samme tingen om og om igjen. Robotene gjør den jobben bedre, og med mindre feil.

Det er likevel ikke bare fabrikkarbeiderne som bør være redde om vi skal tro Kaku. Jobber du som agent, megler eller det Kaku kaller kapitalismens friksjon så forsvinner din jobb. Den jobben blir erstattet av nye og effektive systemer. Slik nettbanken har erstattet personene i kassen i bankene.

Er jobben derimot mer kreativ, krever analyse og kontinuerlig tilpasning vil jobben bevares.

Så hva betyr alt det i praksis?

Her er en liste over jobbene som garantert ikke forsvinner, og som etter all sannsynlighet blir viktigere for samfunnet (og forhåpentligvis dertil tilhørende lønnsøkninger)

Lærere - kravene vil bli større til å kunne mer ettersom barna også har Google, men lærere vil bli fortsatt viktige, om ikke viktigere.

Utviklere - lær barna å kode så fort som mulig. Jeg spår at om femti år vil "alle" være utviklere, og utvikling vil være en del av de fleste jobber. Dog med enklere språk enn det vi i dag kjenner.

Systemansvarlige - noen må sørge for at robotene fungerer... 

Leger - vi blir eldre, og oftere sykere fordi vi er eldre samtidig som medisinvitenskapen utvikler seg med enorm fart.

Sykepleiere og pleiere - vi blir stadig eldre, medisinforskningen går framover og mye av "legestellet" kan gjøres med systemer som sykepleiere og andre pleiere vil ha tilgang til. 

Analytikere - datamaskiner er gode "siviløkonomer," eller revisorer, de kan se feil og se på historie for å si noe om framtiden. Det de er litt dårligere til å lage hypoteser basert på mange sett data om en ny framtid. Datamaskinene kan regne det ut, men noen må fortelle dem hva de skal regne ut. 

Elektrikere - alt det nye vi driver med krever strøm, og alt det nye vil måtte fikses. Det klarer ikke roboter godt nok (tilpasning til nye situasjoner).

Advokat - mellommenn blir borte, og datamaskinene tar over for eksempel kjøp og salg av annonser, men hva skjer når avtaler brytes? Velkommen, fru advokat.

Ledere - roboter uten ledere er ikke mye å spare på, og det vil uansett hvordan du snur på det være behov for moderne ledere som klarer å kommunisere med sine ansatte, og si hva robotene skal gjøre.

Snekkere, rørleggere og andre som jobber med å bygge, reparere og fikse - stadig mer avanserte bygg og bygninger, stadig flere utfordringer

Hva med journalister og markedsfolk? Hvem vet.... Kanskje tar Facebook over alt :-) 

Les også: Når er det greit å lure folk?

Les også: Slik blir framtidens butikk

Er du redd for din jobb?

10 bud for innovasjon

Woman Silhouette at sunset on hill

 

Innovasjon kan være vanskelig, men det er alt for mange bedrifter som gjør det unødvendig alt for vanskelig. Her er 10 bud for innovasjon for å gjøre det litt bedre, lettere og smartere. 

1. Ikke gi opp etter feil

Det er ingen tvil om at ny teknologi vil ha utfordringer. De første syklene med pedaler hadde veldig store forhjul for å øke farten ved å bruke pedalene, noe som også økte antall velt relativt dramatisk. En plattform som Facebook har problemer med både overrapporteringer av annonsevisninger og spredning av falske nyheter. Det første har den sosiale plattformen identifisert, og prøver å gjøre noe med. Det andre er garantert et emne selskapet tar mer enn bare litt alvorlig.

I en verden hvor den teknologiske utviklingen er like rask som en Lamborghini så vil det være mange avveier og bakgater. Feil vil bli gjort, og mange av dem også. Å diskutere feil internt kan være nyttig så lenge det ikke medfører at noen finner fram Excel-arket for å bedrive risikoaversjon. Å diskutere feil eksternt kan hjelpe andre, og også gi svært så nyttige tilbakemeldinger. 

Det viktigste er å lage et miljø hvor det er lov å feile, og ikke gi opp etter at feil oppstår samt at det er rom til å innrømme feil. En organisasjon som tåler at de ansatte gjør feil vil også ha tillit nok til å kunne lansere produkter tidlig nok og ofte nok, klare å henge med på trender før de er gjennomanalysert og over samt klare å se at alle trærne er en skog selv om det ene treet er råttent. 

Det er veldig lite i verden som er perfekt første gangen.

2. Ikke gi opp etter tilbakeslag

Facebook har i år, sammen med Snapchat og Twitter, opplevd en relativt dramatisk nedgang i tid brukt på deres plattformer. Et finsk spillselskap ga ut 51 - femtien - spill som feilet før det fikk en hit - Angry Birds. Det som ikke direkte var feil var tilbakeslag. De vil det være mange av. 

Kanskje vil det være feil som gir tilbakeslag, kanskje er det markedet som utvikler seg på en midlertidig merkelig måte eller kanskje rett og slett du er for tidlig ute. Slik som da Rene Descartes fant opp kontaktlinsene i 1632. 

Det vil være mange tilbakeslag på veien til mål, i mange forskjellige former. Alt fra budsjetter som ikke nås til målgrupper som ikke forstår eller bruker.

Ingen risiko. Ingen gevinst.

3. Stol på delegering og ansvar

Hvis du ikke stoler på personene du ansetter til å gjøre en god nok jobb er du en forferdelig dårlig ansetter. Klarer du ikke å delegere oppgaver til riktige personer som du er sikre på at kan gjennomføre de visjonene du, din bedrift og organisasjonen har med ansvar nok så er du en dårlig leder.

Satt på spissen? Kanskje, men du er avhengig av hjelp for å komme fram til mål. Noen ting kan du kanskje klare helt alene, men hvis du ikke stoler på at folk rundt deg gjør jobb god nok kan du heller ikke delegere. Hvis du ber noen gjøre en jobb, men føler behov for å følge opp jobben kontinuerlig er det sikkert best at du gjør den selv.

Det vil være mange situasjoner hvor dine ansatte ikke gjør en god nok jobb, hvor det delegerte ansvaret ikke helt fungerer eller hvor prosjekter trenger litt ekstra styring. Da må du ta grep, med din stil som er naturlig for deg. Skal du inspirere må du være tilstede, men skal du også klare å være en inspirasjon må du gå foran samtidig som du lar folk rundt deg blomstre.

Samtidig: Du må ha gode nok folk rundt deg som både kan få ansvar og delegert myndighet. Bygg et lag, gjerne med individer - men med individer som stoler på personen ved siden av seg og lederen over seg.

En av de største utfordringene for å få til rask og god nok innovasjon er sentralisert beslutningstaking sammen med hierarki og fokus på overrapportering, forretningsplaner og budsjettering. 

For delegering kan fungere godt som innovasjonsbrikke

4. Ikke la det daglige brød ødelegge for høstens avling

Det er ikke alt for mange yrker hvor det å bry seg om i dag, i morgen og fram i tid er like viktig. Ett av dem er å være jordbruker. Det å dyrke mark, så, gjødsle, luke, stelle, passe på og planlegge krever å bry seg både om i dag, i morgen og fram i tid. En avgjørelse i dag vil ha konsekvenser langt fram.

Dessverre er det ikke alle som i sitt daglige arbeid vil ha muligheten eller evnen til å se den lengre horisonten. Bilselgeren med ansvar for dieselbilene vil ha vanskeligheter med å vurdere satsing på elektriske biler, og en person som måles på budsjettet neste uke vil ikke ha nok kapasitet til å tenke på om fem år

Å skille mellom å måle i morgen og i dag mot framtidig potensial er enormt viktig for innovasjon. Hvis du lar personene med ansvar for i dag bestemme hva som skal skje i morgen vil du for evig tid, til selskapet går konkurs, være fastlåst i gårsdagen.

For selv om innovasjon ikke bare gjelder nye produkter, selvfølgelig ikke, bør det være ikke være dagens ansvarlige som tar ansvaret for å videreutvikle eller erstatte. Det er rett og slett for mye forlangt.

Eller sagt på en enda spissere måte: Why Budgeting Kills Your Company

5. Sett rammer og begrensninger

Innovasjon med ubegrensede ressurser er ikke løsningen. Mennesket skapte ild fordi man frøs. Vi begynte å spise det som kom ut av rumpa på ei høne sannsynligvis fordi var sultne. Det går rykter om at sjefen i Coca-Cola en gang på åtti-tallet ble lei av å bli sammenlignet med Pepsi (Coca-Cola var mange ganger større) og ba markedsfolkene sammenligne seg med vann istedet.

Innovasjon er en kamp for noe nytt, og en kamp med ubegrensede midler fører sannsynligvis veldig lite nytt med seg. Selv bruker vi følgende tre mantra:

Hvem

Hva

Hvor

Hvem er det for? En begrensning i målgruppen. Hva skal det løse? Hvilket problem er dette løsningen på. Hvor skal det brukes? Er det for eksempel hjemme, på jobb? 

Og etter at de er svart kommer det begrensende om man gjør det eller ei: Hvorfor?

Innovation has nothing to do with how many R&D dollars you have... It's not about money. It's about the people you have, how you're led, and how much you get from it. (Steve Jobs)

6. Bygg et lag av individer

Skal du klare å få til innovasjon kan du ikke ansette ti siviløkonomer, eller ti ingeniører eller ti markedsfolk. Du kan ikke ha ti introverte utviklere eller ti utadvente selgere. Du må ha et lag med individer. En polakk. En kurder. En master i pedagogikk. En markedsutdannet. En nerd. En geek. En sint. En blid. Kvinner. Menn. Nordmenn. Utlendinger. Totninger. Bergensere.

Hvorfor? Da får du god nok diskusjon og debatt om hva dere driver med - og gode nok ideer.

It takes all sorts to make Bassets all sorts...

7. Hør på markedet, ikke på kundene

Hadde du spurt kundene før den første smart-telefonen kom på markedet hva de ville ha i en telefon ville svaret den gangen kanskje vært bedre SMS. Kunder, om det er direkte eller indirekte, ber om inkrementelle forandringer. Litt variasjon av hva som allerede finnes.

Kundene ba aldri om en iPad. De ba aldri om en bil (selv om sitatet som sier at Henry Ford mente at folk ville bedt om raskere hester hvis de ville blitt spurt er et falskt sitat). De ba ikke om Internett. 

Markedet gjorde det. Behovene som fantes der. Klarer du å identifisere behov, og noe som kan tilfredsstille de behovene har du grunnlaget for innovasjon.

Det samme gjelder testing. For i 1996 var Internett en flopp.  Testing kan vise deg om et produkt kan forstås og brukes, men ikke nødvendigvis om det er riktig å utvikle og lansere. 

Husk det Oscar Wilde sa: Be yourself; everyone else is already taken

Det er veldig sjeldent du skal lage noe flest folk skal like, eller alle. Det at noen misliker det du gjør betyr ikke at du tar feil. Skal du bli elsket må du også regne med å bli hatet av noen. 

8. Sørg for intern forankring 

Det er alltid vanskelig å kjempe utenfor dørene til firmaet, organisasjonen eller eget hjem. Det nye skal forsvares, og vil bli angrepet. Det er ingenting verre enn om du samtidig som du kjemper på bortebane får en kniv i egen rygg.

Få med deg interne heiagjenger, og så langt som det er mulig - for det er sjeldent fullstendig mulig - få med deg så mange som mulig som kan kjempe med deg. Eller i det minste ikke motarbeide deg.

9. Mål og sett mål

Det å måle er viktig, men bruk for all del noe annet enn de tradisjonelle målemetodene. Tips: Innovation accounting.

Minst like viktig er å sette mål, og feire små og store seire. Skal du skape en suksesshistorie må du stå bak mye av historiefortellingen selv. 

10. Følg visjonen

Hva er det Google egentlig gjør? De demokratiserer informasjon. Altså gjør informasjon mer tilgjengelig. Det skal gjennomsyre alt de gjør. Nye produkter følger visjonen og skal bygge opp under visjonen. Hva er det bedriften egentlig driver med? Kodak er et utbrukt eksempel, men Kodak definerte seg som filmmaker og kameramaker til film og fant opp digitalkameraet uten å bruke det. Hadde visjonen vært at Kodak laget minner så ville de gjort hva?

Selv satte jeg meg ned for ett år siden for å definere hva jeg selv egentlig drev med som direktør for produkt-og forretningsutvikling i Nettavisen. Definisjonen ble til slutt å prøve å lage medier som kan overleve i en moderne verden. En av tingene som kom ut av det var å skrive en bok om innholdsmarkedsføring. Ikke fordi jeg mente at det var noe som kun tilhørte medier (snarere tvert imot), men at reklameformen passer godt til å bruke medier som distribusjonsform (og i tillegg til å ha drevet med det i over 15 år kunne være et godt grunnlag for å dele informasjon.) Boken kommer i 2017, og bortsett fra det åpenbare salgstrikset det er å nevne den for å skape etterspørsel i bokhandlere så de kanskje tar den inn så er poenget som følger: Visjoner gjelder også personer, og hvis personlige visjoner går sammen med bedriftens visjoner er det god match.

Skamløs egenreklame. Boken kommer i 2017.

Det finnes svært mange visjoner der ute som hjelper bedrifter å styre hvilke retninger man tar innovasjonsskritt. 

Noen oversettes til merkevaremantraer.

Disney sitt er Fun Family Entertainment.

Vet du hva Coca-Cola sin er?

Refresh the world

Det betyr nok at innovasjon innenfor møbelindustrien for Coca-Cola er utenfor.

For å avslutte, her er mine favorittsitater om innovasjon:

Our wretched species is so made that those who walk on the well-trodden path always throw stones at those who are showing a new road (Voltaire)

In a world of change, the learners shall inherit the earth, while the learned shall find themselves perfectly suited for a world that no longer exists.(Eric Hoffer)

The creation of something new is not accomplished by the intellect, but by the play instinct arising from inner necessity. The creative mind plays with the object it loves. (Carl Jung)

I can't understand why people are frightened of new ideas. I'm frightened of the old ones. (John Cage)

Microsoft is always two years away from failure. (Bill Gates)

The ultimate creative thinking technique is to think like God. If you're an atheist, pretend how God would do it. (Frank Lloyd Wright)

Og mitt eget mantra:

The reasonable man adapts himself to the world; the unreasonable one persists in trying to adapt the world to himself. Therefore all progress depends on the unreasonable man (George Bernard Shaw)

Hvorfor twitrer UDI?

funny evil gray striped cat on the table

Utlendingsdirektoratet får tyn i sosiale og asosiale medier etter et forsøk på humor.

Les saken: UDI la ut Twitter-melding om sjakk og familiegjenforening

UDI er Utlendingsdirektoratet. Som de selv sier på Twitter: Utlendingsdirektoratet er det sentrale fagorganet innen utlendingsfeltet og iverksetter innvandringspolitikken. Underlagt @justisdep. Pressegruppen tvitrer.

UDI er altså det organet som skal bedrive den aktive innvandringspolitikken. Fram til 2006 hadde UDI ansvaret for integreringen, men dette skjer nå i eget direktorat. Direktoratet har ansvar for behandling av søknader om visum, oppholdstillatelse, statsborgerskap, reisedokumenter for utlendinger og beskyttelse (asyl) og for driften av asylmottak (takk, Wikipedia).

Så hva er det UDI vanligvis twitrer til sine 11 800 følgere (litt færre mulige lesere hver dag enn det blogger Ida Wulff har). 

Jo, det er eksempelvis saker fra VG som over. Og altså forsøk på humor.

Så tilbake til spørsmålet: Hvorfor twitrer UDI? 

Målet er å komme raskere ut med meninger, innhold og fakta mot folk, men kanskje aller helst medier og journalister. Det er altså PR-virksomhet for UDIs arbeid. 

Det betyr at UDI vil raskt ut med sitt innhold for å skape omtale, slik som Rema som skal bygge sitt eget mediehus. 

Som enhver blogger som har noen år på baken vil fortelle deg så er det vanskelig å være selvpublisist uten redaktør. Det er ikke alltid ideen er så god når en har blitt kvernet litt ekstra. Så er det sikkert besnærende at det som kanskje hadde blitt en ulest pressemelding istedenfor havner ut hos noen få (rent hypotetisk) flere ved direkte publisering, men det er ingen tvil om at det også er vanskelig. Twitter er svært lite, og publiseringer på Facebook blir ikke alltid like godt lest. Og, ja, det kan være at pressemeldingen ville havnet i søpla. Der den hadde fortjent å være.

Noen aktører behersker sosiale medier særdeles godt, mens andre sliter. 

Det er fortsatt veldig tidlig i den nye verdenen med innholdsmarkedsføring og selvpublisering, og mange vil tråkke feil. 

Så tilbake til humoren, eller det som noen vil kalle et forsøk på humor. Det kan diskuteres om UDI skal drive med humor (eller, de skal ikke det på Twitter hvor humor er veldig vanskelig (selv Ellen sliter der)), men det må kanskje også være slutt på å definere humor basert på hva de fire andre på kaffebaren på Grünerløkka i Oslo mener er innafor (og, nei, selvfølgelig ikke Espresso House - det skal man hate). En liten tur til Nord-Norge eller til områdene rundt Mjøsa kan kanskje hjelpe de fleste som har grodd fast i hipsterskjegget. 

Så kan vi lære noe av de gode trenerne i fotball: Ta ballen. Ikke mannen. Eller kvinnen. Mener du A eller B så ta saken, det er mest effektivt i lengden.

Snart er det jul også. 

Når er det greit å lure folk?



 

Skjult reklame går på tilliten løs.

Det er ikke min tittel. Det er en tittel fra et innlegg hos Hans-Petter Nygård-Hansen på hans blogg. Der er Forbrukerombud Gry Nergård sitert:

Regelen, at det skal fremgå klart og tydelig når det dreier seg om reklame, er lik i alle landene. Alle aktører som på et vesentlig vis medvirker til markedsføringen er ansvarlige for at reglene følges. Reglene gjelder uansett hvilket format og i hvilken kanal det kommersielle budskapet finner sted

Så blir det vanskelig. Forbrukerombudet mener samarbeidet mellom Joner, Anorak og NOAS ikke er reklame. Eller det man sier er at det er innenfor Markedsføringsloven. 

- Når det er en innsamlingsaksjon for en veldedig organisasjon, og de ikke skal selge noe, gjelder ikke reglene for reklame i markedsføringsloven, sier Øverli til NRK. (Øverli er Bente Øverli, Forbrukerombudet i dag)

I en uttalelse fra samme ombud om etikk heter det følgende: 

Markedsrådet og Forbrukerombudet har i sin praksis lagt til grunn en vid forståelse av hva som anses som næringsvirksomhet. Ulike organisasjoner, idrettslag, veldedige organisasjoner vil også kunne bli ansett som næringsdrivende i de tilfellene det dreier seg om salg av varer eller tjenes. 

De har også skrevet følgende:

Grensen mellom innsamling og salg kan være flytende og det vil måtte foretas en konkret vurdering av om pengeinnsamling utgjør næringsvirksomhet

Regjeringen/Norge har i sin uttalelse om reservasjon mot markedsføring skrevet følgende:

Den enkelte kan velge om reservasjonen skal omfatte markedsføringshenvendelser fra ideelle og humanitære organisasjoner. Datatilsynet har i praksis etter personopplysningsloven lagt til grunn at man også kan reservere seg mot henvendelser om innsamlingsaksjoner fra slike organisasjoner.

For i reservasjonen kan du nemlig også reservere deg mot kontakt, telefonsalg og reklame, fra frivillige organisasjoner (faktisk må du fjerne avkrysningen for at de skal ha lov til å kontakte deg.)


For er ikke dette reklame? 

Reklame, enhver betalt og kommersielt motivert kommunikasjon av budskap om en idé, tjeneste eller produkt, fra en identifiserbar avsender i den hensikt å vekke oppmerksomhet, skape interesse, informere eller selge.
- Store Norske Leksikon

Tilbake til det å lure folk. Saken hos Hans-Petter er basert på den såkalte Tillitsundersøkelsen til Trigger, hvor Preben Carlsen også uttaler seg om hvor farlig skjult reklame er. Tilbake til denne saken. 

- Jeg synes det er positivt når reklame- og kommunikasjonsmiljøer tar standpunkt og engasjerer seg i samfunnsspørsmål, hvilket Anorak har gjort på en strålende måte i denne sammenhengen sier Carlsen til Kampanje.

Trigger og Carlsen har selv stått bak en av de største "lurekampanjene" i Norge, eller i hvert fall den som først fikk stor oppmerksomet: Stopp Bryllupet, som ble laget i samarbeid med blogg.no og Nettavisen. Carlsen sa følgende i 2015:

? At #Stoppbryllupet blir løftet frem som fjorårets mest effektive kampanje er en stor anerkjennelse som viser at PR-bransjen skaper reelle verdier.

Les historien om kampanjen her: Slik skapte de Stopp Bryllupet

Hos Kampanje skriver redaktør Hauger at Anorak gambler med tilliten

For her kommer det en rett venstre. Ikke fra Forbrukerombudet, men fra Innsamlingskontrollen. De som sjekker hvordan innsamlinger skjer.

NOAS og Anorak kan nemlig ha brutt flere etiske regelverk. Til Kampanje sier Innsamlingskontrollen (aktørenes egen bransjeforening) at dersom «det er tvil om det er privatpersonen Kristoffer Joner eller den offentlige skuespilleren som er leid inn til en kampanje, kan det være i strid med retningslinjene.

Det vanskelige er egentlig bruken av sosialt viktige personer, og hvor grensen går mellom privatperson og offentlig person. Eller egentlig det faktum at den nye grensen er så ny at verken Markedsføringsloven eller andre regelsett klarer å tolke det. Innsamlingskontrollen kan være på kant med Forbrukerombudet, og Markedsføringsloven har vel strengt tatt ikke ment så mye om folk.

Hva med denne? En annonse fra AdCouncil. 

Er reklame greit hvis vi er enig med budskapet? Og ugreit hvis vi er uenige? Eller er det signifikante forskjeller på kampanjer som det Joner har frontet og det som har skjedd før med merking som reklame? 

Vi i Nettavisen har jobbet lenge med sosialt viktige personer. Den første vi rekrutterte inn som markedsføringspartner var Ida Wulff, i 2009. På de syv årene har vi mange ganger opplevd at bloggere og andre sosialt viktige personer (eksempelvis de som er store på YouTube eller Facebook) sier nei til kampanjer. Fordi de ikke kan stå inne for dem, og har valgt å være med. Slik Joner har gjort.

Slik som da Sophie Elise Isachsen sa ja til Norsk Folkehjelp for en kampanje for å ta førstehjelpskurs, en indirekte innsamling til deres arbeid. 

Den gangen sa forbrukerombudet følgende til Dagbladet. Forbrukerombudet sier det hadde blitt det samme om en annen næringsdrivende skulle betalt for en reklamekampanje, men bare hadde betalt og merket det aller siste innlegget i kampanjen som reklame. 

- Da er alle innleggene en del av den samme kampanjen. Generelt sett så kan ikke det frita dem for at innleggene er markedsføring, sier Nergård den gangen.

Så når er reklame markedsføring og når er innsamling ikke reklame? Når er en privatperson reklamestativ? Problemet er at reglene vi har ikke passer til hverdagen vi lever i hvor det skapes reklame på løpende bånd på sosiale medier, hvor grensene er klarere mellom kjøpt og ikke-kjøpt mange steder og hvor PR-bransjen ikke lenger har like mange leketøy for å pushe ting ut... men kaller seg kommunikasjonsbyråer og lager lurekampanjer selv.

Uansett hva man mener så bør Markedsføringsloven oppdateres til å tenke på sosialt viktige personer, sosiale medier og innsamling vs reklame. For dette er nok ikke siste gang vi blir lurt av følelser.

Og hva er det greit å bruke følelser for å markedsføre?  Se videoen under og bestem deg etterpå. 

For å sitere Joner (fra hans Facebook)

Så, la meg si et par ting. Har jeg fått hjelp til å skrelle bort noen av mine verste ukvemsord og skrivefeil? Visst faen. Skrev jeg absolutt alt i gårsdagens post helt mutters alene hjemme i sofaen? Selvsagt ikke. Har jeg opprettet en svartjeneste per SMS med innbetalingsgreier helt selv? Nei. Står jeg inne for den posten som ble lagt ut i går? Ja, visst faen gjør jeg det. Begge to. Har jeg vært hands on på dette prosjektet? Helt klart.

Akkurat som da Sophie Elise var med på Norsk Folkehjelp-kampanjen, Trigger og Nettavisen laget Stopp Bryllupet på blogg.no og så mange andre kampanjer på sosiale medier sammen med sosialt viktige personer.

Så kan det ikke være kampanjens innhold som avgjør om det er innenfor eller utenfor. Meningspoliti er farlig, og meninger er ulike. Noen synes det er riktig å kaste ut familier fra Norge som ikke har rett på opphold etter våre regler, andre synes det er forkastelig. Debatten er viktig, og god - men hva hadde skjedd om noen laget en innsamlingsaksjon for å støtte utkastelse av flyktninger? Hadde den også vært OK? 

 

Derfor blir du snart erstattet av en robot

I will be with you Delighted smiling attractive girl expressing joy and holding hand of the robot while standing in the office
 

Hvor lang tid tar det før vi er overflødige?

Det var i 1942 at Isaac Asimov introduserte de tre robotlovene. Anledningen var novellen Runaround. De tre lovene er som følger:

  1. A robot may not injure a human being or, through inaction, allow a human being to come to harm.
  2. A robot must obey the orders given it by human beings except where such orders would conflict with the First Law.
  3. A robot must protect its own existence as long as such protection does not conflict with the First or Second Laws.

I dag har vi roboter som bryter disse lovene daglig. For eksempel bryter droner lovene som science fiction-forfatteren skrev ned nesten daglig. For framtidens roboter må kanskje nye lover settes ned. Slik som da Hutan Ashrafian foreslo en fjerde lov som skulle passe til moderne roboter med kunstig intelligens:

All robots endowed with comparable human reason and conscience should act towards one another in a spirit of brotherhood.

Manuela Veloso, sjef for maskinlæring ved Carnegie Melon Unversity, mener vi snart ikke vil klare å skille mellom kunstig intelligens og menneskelig intelligens

You will have more intelligent systems in the physical world, too ? not just on your cell phone or computer, but physically present around us, processing and sensing information about the physical world and helping us with decisions that include knowing a lot about features of the physical world. As time goes by, we?ll also see these AI systems having an impact on broader problems in society: managing traffic in a big city, for instance; making complex predictions about the climate; supporting humans in the big decisions they have to make.

Robotene kjører bilen vår. De lager maskinene våre, og med det så kan de reprodusere seg selv.

Hva så med kunsten? Roboter kan ikke drive med poesi som dette, vel? 

there is no one else in the world.
there is no one else in sight.
they were the only ones who mattered.
they were the only ones left.
he had to be with me.
she had to be with him.
i had to do this.
i wanted to kill him.
i started to cry.
i turned to him.

Helt til du får vite at diktet er skrevet av Googles kunstige intelligens. 

Hva med kunst? Maleriet under er laget av Googles Deep Dream. (Klikk på linken for å lage dine egne)



Journalister blir erstattet av roboter? Joda. Til en viss grad det også. 

Hva er det så roboter gjør?

Hvis en robot trenger mer informasjon, ikke vet hvordan en oppgave skal gjøres eller har en løsning så spør en robot om hjelp. Need more input.

Roboter lærer hele tiden, og har ingen forutinntatte holdninger til informasjon den mottar. Facts rule.

Roboter har lavt sykefravær (dog ikke helt uten problemer med tanke på virus og tekniske problemer), og kan jobbe i 24 timer.

Finnes det flere grunner?

Roboter kan lære opp hverandre automatisk med direkte overføring

Roboter vil ikke kjede seg eller bli emosjonelle

Roboter bruker mindre av verdens ressurser enn mennesker

Roboter kan finnes i alt fra nanostørrelser til gigantstørrelser

Roboter kan tilpasse seg klimaforandringene bedre enn oss

Teknologisk telepati over landegrenser og gjennom hindre - robotene snakker med hverandre

... og listen fortsetter.... 

Men... ikke kjærlighet og vel, sex? tja, si ikke det.

Og vi skal vel ikke stole alt for mye på dem heller:

... men hva skjer når robotene blir så smarte at de ikke skjønner hva man skal med oss mennesker lenger... 

Vel, vi har to scenarioer fra filmer...

Så får vi bare håpe noen kan overbevise robotene om at lov nummer 4 er like viktig som 1 og 2...

Det er ikke lett å være en del av eliten

This terrified man looking out to the side through a venetian blind could be witnessing a crime, watching the suspicious behavior of neighbors, or simply a paranoid, isolated shut-in.
 

Det har vært mange diskusjoner etter at Donald Trump, for mediene og meningsmålingsinstituttene, overraskende vant valget i USA. Med 60 731 393 stemmer (i skrivende stund) fikk han faktisk færre stemmer enn da Mitt Romney tapte mot Barack Obama i 2012, og det at han er en av få valgte presidenter som ikke har fått flertall i stemmer er argumenter som slenges mot veggen. 

Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad melder følgende i en kommentar: vi bør avvise kravet om å respektere velgernes dom

I etterkant angripes han fra høyre fra Klassekampen og med en rett venstre fra Håvard Rem. Rem skriver blant annet følgende:

Demokratiskeptiske journalistar styrkar dei populistiske politikarane som journalistane i neste omgang gøymer sin demokratiskepsis bak.

Mímir Kristjánsson skrev følgende på Facebook i en heftig diskusjon:

- Sven Egil Omdal stikker hodet i sanden og gjør seg blind og dum

Hva er det egentlig som diskuteres? Hvorfor ble nyhetsredaktør Erik Stephansen den største bloggeren i Norge da han skrev: Det er Demokratene som har sviktet? 

I det vanligvis utskjelte kommentarfeltet på den bloggen kan du lese hundrevis av særdeles godt formulerte, godt argumenterte og utdypende innlegg. Både mot og for hva Erik Stephansen skrev. Kommentarer fra folk flest. De som Harvard Business Review så godt omtaler i sin sak "What So Many People Don't Get About the U.S. Working Class.

Hillary Clinton, by contrast, epitomizes the dorky arrogance and smugness of the professional elite. The dorkiness: the pantsuits. The arrogance: the email server. The smugness: the basket of deplorables. Worse, her mere presence rubs it in that even women from her class can treat working-class men with disrespect. Look at how she condescends to Trump as unfit to hold the office of the presidency and dismisses his supporters as racist, sexist, homophobic, or xenophobic.

For hvor er det eliten som gjerne diskuterer seg imellom på mer eller mindre lukkede fora får sin forakt fra? Forakten for kommentarer på saker for eksempel? I en debatt om hvor raskt Nettavisen redigerte kommentarer på Facebook ble avisen jeg jobber for møtt med påstanden om at Nettavisen er et talerør for nynazister. Som svar spurte jeg hvor man fikk det fra, og svaret var i de fleste fora (min understreking). For eliten har sine egne ekkokammere. På Twitter, som kun et fåtall av nordmenn bruker, og i sin egne nyhetsfeeder på nett hvor man får sin egen mening bekreftet. (Mer om det her: Når skal Facebook skjerpe seg?). Eliten vil ikke godta skepsis med mot egne meninger med annet enn forakt, og folkets mening som kanskje ikke alltid er like velformulert er ikke viktig og riktig. 

Felles er en totalt manglende respekt for, og ønske om å forstå "folk flest." Selv omtaler jeg dette gjerne, som opprinnelig totning, som Oslo demens. Man glemmer at mesteparten av Norge er utenfor Oslo. Slik Hillary Clinton glemte at mye av USA er utenfor Washington D.C.. 

Trenden i samfunnet, som identifisert av det britiske Trendwatching, er at vi får to menneskegrupper med stadig større avstand: 

  • De som er internasjonale i hvordan de ser på samfunnet, og alltid ser utover. En elite. Den som ble sjokkert over at Storbritannia tok en Brexit, som åpner dørene sine for det nye og det gjerne langt utenfor landegrensene.
  • De lokale som ser på familie, det nære. De som er redde for at det utenfor de faste rammene kan ødelegge det samfunnet de liker.

Disse to gruppene reagerer helt forskjellig på en inkluderende Solo-reklame, og skepsisen til å prøve noe nytt og spennende er mye større i den ene gruppen enn den andre. Samtidig sier begge grupper gjerne fra, men kun den ene gruppen med respekt og inkludering av den andre. For her snur det. Eliten, den internasjonale, ønsker ikke debatt og forståelse av de lokale som kanskje er skeptiske til innvandring eller er redd for samarbeid over landegrensene. Kommentarfelt er styggedom, blogger fra folk flest er tull og meningsmålinger som man ikke har betalt hundretusenvis av kroner for at skal bomme er idioti som ødelegger pressen.  I begge grupper har man ekstrovertene, som skriker sin mening (eliten gjerne på Twitter, mens de lokale bruker Facebook og kommentarfelt) og de introverte som kanskje tør å like noe i ny og ne.

For her er eliten enig med Churchill:

The best argument against democracy is a five-minute conversation with the average voter.

Den gjennomsnittlige velgeren er ikke mye verdt. Hvorfor skal vi ha respekt for flest folk?

Her kommer poenget, langt om lenge. For folk flest er flest. Skal du drive butikk må både Jørgen Hattemaker, Per Spelemann og Sven Omdal få det som er ønsket. Enten det er vitaminvann med koffein, Pizza Grandiosa eller ertesuppe. 

Skal medier overleve framover må vi være relevante for folk flest, og snakke om det som er viktig for oss alle i hverdagen. Hver dag. Skal du selge produkter og tjenester er det viktig å huske at alle dine potensielle konsumenter, kjøpere og brukere ikke er i nyhetsfeeden din på Facebook eller blant dine Twitter-venner. Verden er mye større enn det.

Så er det slik at ikke alle institusjoner vi har - og alt annet vi har - er perfekt, men det å sette seg over demokrati og folk flest er ikke spesielt smart i lengden. Styresmakter som prøver på det lever som regel på lånt tid, og gjør du det med din merkevare og ditt produkt blir også tiden svært så lånt.

Tilbake til debatten om Nettavisen og kommentarer fra Facebook igjen. Saken det var snakk om handlet om Sophie Elise. En av de mest fritt-talende unge kvinner Norge som polariserer mer enn mange. Hun snakker for mange, mot mange. En person Nettavisen tidlig ga plass, rom og et sted å være som selvpublisist på blogg.no - sammen med hundretusenvis av andre. Bloggere, som eliten aldri ville godta. Før de må.

Ta deg en tur til forsiden av blogg.no for å se hva bloggerne skriver, hva som opptar dem og hva folk flest sier. På bloggene, i kommentarene og på likes ser du folket flest. Det er tross alt som oftest folk flest som skal lese det du skriver, enten det er journalistikk eller innholdsmarkedsføring. Det er folk flest som skal kjøpe pålegg fra deg. Det er folk flest som skal handle i butikken din, kjøre bussruten din eller velge deg som tannlege.

Og, du, ikke gi opp bare fordi du havner i mindretall. Selv han på jobben som bruker smør under sjokoladepålegget gjør mye riktig. Selv om mindretallet kan ha rett så er det ikke sikkert mindretallet bestemmer. Det er ikke enden på alt.

For Churchill sa også følgende:

Democracy is the worst form of government, except for all the others.

 

Når skal Facebook skjerpe seg?

Vi velger venner og omgangskrets basert på svært mange faktorer som gjensidig nytte, samme interesser og meninger eller nærhet. Denne utvelgelsen har Facebook prøvd å overføre til hvilke nyheter, saker og arrangementer du skal være mest interessert i. 

Algoritmen til nyhetsfeeden din på Facebook - det nesten alle av oss scroller oss gjennom hver eneste dag - viser deg hva du liker mest, sannsynligvis vil like og dele eller reagere på. 

Faksimilie fra Wall Street Journals sammenligning av to nyhetsfeeder.

Det du liker, kommenterer og klikker på får du mer av. Derfor ser en nyhetsfeed helt forskjellig ut for person A i forhold til person B. Wall Street Journal har vist dette fram grafisk på sine sider i en interaktiv presentasjon. Du kan teste den her. 

Ditt sosiale nettverk er bare ditt, og du får mer av hva du selv mener. Det er dette som omtales som ekkokammer.  Du får bare mer av hva du selv tror, mener og er interessert i. Det betyr for eksempel at jeg oftere får opp Liverpool Echo som nyhetsmedium enn jeg får opp Aftenposten (jeg liker begge på Favebook(*som en leser påpekte skjedde det her en Freudian slip... skal være Facebook, men Favebook passer utmerket til innlegget), fordi jeg oftere klikker på sakene til lokalavisen i Liverpool om Liverpool FC enn jeg klikker på saker fra Aftenposten (det siste fordi jeg aldri vet om jeg må betale eller ei, men det er en helt annen debatt).

Er det et problem at vi bare ser egne meninger?

Diskusjonene rundt hvor farlig det er at nyhetsoversikten på Facebook (og til dels Instagram og Twitter) domineres av tingene du selv mener har gått som varme hvetebrød på en barneskole etter valget av Trump i USA. Selv skrev jeg i august om at det for deg som leser, forbruker, innbygger er livsfarlig å stole på Facebook

Mashable går så langt som at man mener at Facebook bør drepe sin nyhetsfeed. Som de skriver selv:

Instead, the company should focus on the fact that its News Feed product is really bad. And like many bad Facebook products, the company should just kill it.

Vox på sin side mener at Facebook er ødeleggende for demokratiet. Og her kommer deres gode poeng:

Facebook hevder de er en teknologisk plattform, ikke et medie. De tar ingen valg på hva du ser. 

Det er beviselig feil. Og løgn.

Valget som Mark Zuckerberg og hans ansatte har gjort er å overlate prioriteringene til en robot. En algoritme som velger ut hvilke nyheter du ser basert på regler som Facebook har satt selv. Det at redaktøren er en robot betyr ikke at den ikke finnes.

Så er det selvfølgelig helt greit at det finnes en slik nyhetsfeed, selv om mange av journalistene peker på de åpenbare problemene med disse ekkokammerene. Slik som NYmag skriver

Of course, lies and exaggerations have always been central to real political campaigns; Facebook has simply made them easier to spread, and discovered that it suffers no particular market punishment for doing so ? humans seem to have a strong bias toward news that confirms their beliefs, and environments where those beliefs are unlikely to be challenged.

For hva er egentlig forskjellen på Facebook og for eksempel Nettavisen?

Under valgkampanjen opprettet en gjeng med makedoniske tenåringer en haug med falske nyhetssider som laget løgnsaker om Hillary Clinton. Disse sakene ble delt mot Trump-supportere som delte de videre. Ingen stopper disse falske nyhetene. Tenåringene tjente gode penger på annonser på sidene.

I et redaktørstyrt medie må en sak gjennom en journalist med yrkesstolthet (så er det lov å diskutere gode og dårlige journalister, og i hvor stor grad stoltheten finnes - det er dog en helt annen diskusjon), så en desk som ser på saken, en redaktør - falske nyheter er et enormt unntak. Det skjer, men blir i all hovedsak rettet fort opp i.

På Facebook er det bare en deling unna. Falske saker sprer seg som varmt hvetebrød. Noen ganger er det at du kan få gratis bil, andre ganger at Hillary Clinton leder en pedoring (saken er fakta, ikke innholdet i saken - men at saken ble delt på Facebook i stor grad - med en reach på over 4 millioner).

Og, neida, det skjer ikke bare på en side av politikken.

Dette sitatet av Trump har gått sin seiersang for alle som var redde for at han skulle vinne, og i etterkant som et bevis på at han er en kalkulerende ... et eller annet.



Hva er problemet med den? Det er ikke et riktig sitat. Det ble motbevist allerede i desember 2015

Så bør Facebook sjekke alt som publiseres på den sosiale plattformen? Nei, det ville vært en umulighet. Likevel kunne det vært mulig å sjekke noe mer.

Facebook sjekker allerede mye, og sensurerer gjerne ting redaktørstyrte medier mener er klart innenfor. Som igjen har ført til at forfattere, redaktører og andre blir utestengt fra det sosiale mediet. Så, joda, Facebook driver sensur og redaktørstyring av sin distribusjonsplattform.

Spør du Mark og kompani sier de også gjerne at du bare kan rapportere postinger (klikke på den nærmest usynlige trekanten oppe i hjørnet, velge report post, velge I think it shouldn't be on Facebook og så velge It's a false news story). Problemet med det er at rapporteringer oftest skjer fra radikale miljøer på meningsmotstandere. Der hevder samme selskap at det ikke påvirker om de stenger folk ute, men det er nok beviselig feil. 

Facebook lanserte også sine instant articles. Først for utvalgte medier, men etter hvert for andre. Det som kunne vært stempel for "godkjent leverandør" ble plutselig ikke det.

Det er forsøk, men ikke noe som fungerer optimalt.

Niemanlab: The forces that drove this election's media failure are likely to get worse

Så er det mulig å mene hva man vil om et amerikansk selskap, reglene de følger og hvilke konsekvenser det har. Distribusjonskanalen Facebook fungerer enormt for mange. Nettavisen kan nå millioner av nordmenn hver eneste uke gjennom en page, og artikler som kanskje ikke ville blitt sett fordi folk ikke besøker oss kan bli oppdaget av andre fordi den er delt på det sosiale mediet. Som distribusjonskanal for nyhetsartikler er siden uovertruffen. 

... men om man ser bort fra det rent redaksjonelle. Hva med det kommersielle?  Adage skriver i sin artikkel om samme fenomen følgende:

Facebook will have to contend with mounting dissatisfaction over its role as the most widely used news filter in history. 

For mange eksperter, som gjerne er de samme som selger deg annonsering på Facebook direkte og indirekte, betyr det at Facebook vant valget. Det var mediet som gjorde alt. Hvor du bør annonsere, selvfølgelig. 

Hva så med filteret på annonser?

Der det ikke finnes en kontroll av falske nyheter finnes det heller ingen kontroll av falske annonser på Facebook (annonsen over fikk jeg i min feed i går). Annonsen peker til en side som omtaler filmen Kongens Nei før den tar deg videre til en side som prøver å fiske kredittkortet. Falskt som bare det.

En venn av meg som var grisebonde sa en gang noe han ikke mente mer enn bokstavelig: Pål, du kæn itte gå inn i grisehuset å tru at du itte blir møkkete. I samme nyhetsfeed som annonsen over fikk jeg også en annonse for en annen aktør. En mer seriøs aktør.



Fordelen for Kolonial.no er at jeg allerede er kunde, og at jeg dermed kan stole på deres budskap. For øvrig et budskap som har kommet til meg gjennom andre kanaler, og hvor tryggheten er bygget over en merkevarebygging over tid. Hadde dette kommet opp sammen med den thailandske siden som prøver å fiske kredittkortet mitt uten at jeg visste om kolonial.no hadde jeg vært i grisebingen. Møkka hadde smittet over på kolonial.no.

Den som er uten synd skal kaste den første steinen står det i en mye omtalt bok, og problemet med useriøse annonsører er ikke unikt for Facebook. Det er bare mye unikt, spesielt og målrettet. Google gjør det også. Der dukker det opp tilsynelatende reklame for italienske biler som egentlig er skjult reklame for norske casinohaier som prøver å lure norske regler. 

Så kan skattesvikerne fra de store amerikanske selskapene gjøre noe med det?

Selvfølgelig. Det koster bare penger.

Forskjellen på redaktørstyrte medier er åpenbar her også. Annonsene du finner i VG, på Aftenposten eller hos Dagbladet har også gått gjennom en kontroll. Så sprekker den kontrollen noe med nettverksannonsører fra de samme aktørene, men det er tilfeldige sprekker som blir ordnet opp i. 

Så når du er i ditt politiske ekkokammer er du også i et annonsekammer hvor du ikke helt vet om du kan stole på avsenderne, og som annonsør mangler du mulighetene til å nå alle effektivt. Verdens største annonsør har sluttet å målrette sine Facebook-kampanjer fordi effekten var for lav. Facebook har prøvd å svare på dette ved å lage en ny algortime. I tillegg å gjemme sine annonser for adblocking. 

Det som er sikkert er at for målretting er Facebook ett av de beste stedene å annonsere, det samme gjelder Google. Mediene har svart på dette ved å tilby programmatiske kjøp av målgrupper, som også fungerer godt. For massemarkedskampanjer strides de lærde, og vil man være et sted hvor kvalitetskriterier og avsjekk er på høyeste nivå leder mediene foreløpig klart.

I praksis betyr falske og useriøse annonsører og falske nyheter i blanding på nyhetsfeeden at i seg selv blir feeden vanskelig å forholde seg til. Kan du virkelig stole på kommersielle og kanskje redaksjonelle budskap? Det problemet er stort for det som 44 prosent av amerikanerne foretrekker som sin hovednyhetskanal.

Les også: How sites like Google and Facebook put you in a Political Echo Chamber

Hva må skje?

1. Facebook må skille mellom seriøse og ikke fullt så seriøse avsendere. Redaksjonelt og kommersielt. Det er ikke vanskelig å lage slike whitelister. Det vil koste penger, og kanskje på kort sikt gå utover noen uavhengige publisister (som også bør få samme whitelisting, men det vil ta lengre tid.)

2. Facebook bør variere nyhetsfeeden med "conflicting opinons" - fordi det vil gjøre den bedre. Vi har godt av å bli utfordret som mennesker.

3. Du må fortsette å velge noen kilder for nyheter og informasjon som ikke kun reflekterer egne meninger. Det betyr også å gå ut fra komforsonen på redaktørstyrte medier. Leser du bare Klassekampen kan du ta turen innom Finansavisen i ny og ne. Selv fanden leser Bibelen.

4. Vær litt mer forsiktig med hva du deler. Kildekritikk bør læres i skolen. Still spørsmålstegn ved det folk deler og sannheten i det.

5. Du må fortsette å velge redaktørstyrte medier med uavhengige journalister. Som American Press Institute skriver:

News is that part of communication that keeps us informed of the changing events, issues, and characters in the world outside. Though it may be interesting or even entertaining, the foremost value of news is as a utility to empower the informed.

The purpose of journalism is thus to provide citizens with the information they need to make the best possible decisions about their lives, their communities, their societies, and their governments.

..... Og så må vi puste inn og ut. Facebook (og sosiale medier) og Google er - om algoritmer og styring blir bedre - verdens sterkeste verktøy for debatt, demokratisering og sosialisering. Med alle nye ting er det ikke perfekt, og det må gå seg til. Nettavisen har eksistert i 20 år, Facebook kom i 2004.  

Redselen for forandring skaper ekstreme reaksjoner

A businesswoman stands at the edge of a cliff holding a ladder that's too short to reach the taller cliff above her. Room for text.
Trump vant valget i USA fordi han lovte forandring. Slik Barack Obama lovte for åtte år siden. 

Ser man på bakgrunnstallene fra valgdagsmålingene så var det verken den politiske plattformen, murer mot Mexico eller noe annet som var så sterkt som ønsket om forandring. Noe skal gjøres. Noe gjøres. Outsideren kan gjøre det.

Den oransje outsideren som skal dra fra gulltårnet sitt i New York til det som fort kan bli det hviteste huset i hele USA, og ingen av de som kjemper så innbitt for å bevare skjønner noe som helst.  

For nok en gang har populismen vunnet. De som lover noe nytt. Som med Brexit. Som med Miljøpartiet De Grønne i Oslo. Som med alle andre som lover å forandre mye, gjøre ting bedre ved å gjøre ting veldig annerledes. Forandring. 

Ok, noen i MDG satte kanskje vegansmørbrødet i halsen - og forter seg ned til kommentarfeltet for å påpeke at de slettes ikke er slik som verken Farage eller Trump. Neida, det er vi helt enige om.

Likheten er enkel: Man lover radikal forandring for en målgruppe man snakker direkte til.

Så er det opp til demokratiet, velgerne, å velge sakene det er viktig å få politikere til å kjempe for. I Oslo var det 8,1 prosent som mente det var miljøsaken som krevde radikale forandringer. I USA har et lite mindretall i antall mennesker, men et flertall i riktige stater, sagt det er den generelle politikken - de som bestemmer - det er noe feil med. For lite gjøres. For lite forandres. Målingene gjort på valgdagen viser at de stemte på Trump selv om de mente han kanskje ikke passet som president, men fordi han ville forandre på ting. 

Så tilbake til en relevans med hva vi alle driver med. Hverdagen vår. Jobb. Fritid. Skole. Familie. Barn. 

Vår hverdag er i størst mulig grad i dag styrt av folk som jobber mot forandring. Revisorer (med all mulig respekt for revisjonsjobben revisorer gjør, dette er brukt som et bilde) som flytter kommaer. Radikale forandringer skaper for mange konsekvenser, og det er bedre med status quo enn å gjøre noe nytt som kan gjøre at båten nesten alle sitter i lager bølger. Det bilfrie sentrum blir til et bilredusert sentrum, og det blir litt av det samme vi hadde. Det er bedre å kutte noen ansatte for å spare kostnader istedenfor å satse på noe nytt vi ikke helt vet hva er. Det skjer ikke noe. I politikken er det livsfarlig å ta langsiktige valg som er riktige fordi kortsiktig får du ekstremreaksjoner som blir forsterket av ekkokammer (Redd Rygge! Redd Andøya! Nei til Dieselslakten! Redd Oslo fra miljøfascistene!). I bedrifter sitter et styre som styrer etter neste ukes bunnlinje. 

I jobben møter vi alle motstand for nye tanker. Det finnes ikke ressurser. Man kan ikke risikere det vi allerede har bygget opp. Slik har vi alltid gjort det. Det krasjer totalt med det iboende ønsket i så mange om forandring. Både kunder og internt. Noe nytt. Risikoen er likevel for stor. Bedre å gjøre det slik det alltid har vært.

Helt til noen kommer flytende forbi på en tapet flåte med en halv åre og pågangsmot som Evinrude ville brukt for å lage motorer. Heisann, Google. Heisann, Facebook. Heisann, neste start-up.

Redselen for forandring skader innovasjonen bedriften du jobber i, eller kanskje en gang får jobb i, er avhengig av for å overleve. Det skader demokratiet vet at folk blir lei av at ting aldri skjer. Hvis noe skjer så er det ingen risiko, ingen ønsker om å gamble. Økonomene og statistikerne tar feil uke etter uke, måned etter måned - men konsekvensene er så mye lavere enn for de som gjør som faren som tvang sine svigersønner å slå sammen to selskaper hvor det ene drev med såpe og den andre med stearinlys fordi begge to kjøpte dyrefett. Verken Proctor eller Gamble angrer på det i dag, men forandringen var de livredd for.

Så da reiser vi heller jorda rundt. Tar med familien på eventyr. Bygger på huset. Skaper egen spenning. Og så kommer våre demokratiske valg.

Noen utenfra lover at de skal gjøre det på en helt annen måte. Stort sett er det de som er holdt utenfor. Slik FrP en gang var. Slik Sverigedemokratene blir holdt utenfor. Slik Le Pen lover i Frankrike. Historisk har det vært venstreradikale (SV, NKP, RV) , men de venstreradikale er i dag de venstrekonservative. Vi vet at forandringen må skje, og vi blir så desperate at vi til slutt bare griper de som sier de skal forandre. Samme hvem. Samme hva. 

I politikken betyr det at populister vinner. I arbeidslivet og økonomien vil de som faktisk ikke trenger å forandre seg fordi de er nye, eller kanskje har forandret seg vinne. Trump bør være en lærdom for hva vi som mennesker trenger, ønsker og tror på. For bedrifter er utviklingstakten enorm viktig. Hva vi vil, forandre oss til og gjøre. Innovasjonen, nyskapningen - forandringen. Vi holder det nye utenfor, fordi vi synes det virker litt skummelt med alt det nye - og det å forandre seg er farlig og vanskelig.

Eller som Clinton sa det, han som ble president: Change is always painful. For også han vant på at han skulle forandre ting.

I neste ledermøte eller på neste avdelingsmøte så er det greit å definere Trumpen i rommet. Faren ingen egentlig tør å snakke om, det ingen tror vil skje. Det ingen har noe som helst tro på. Det nye som virker så fjernt at det ikke kan være virkelig. Selskapet som vil forandre noe, som gjør noe nytt og annerledes.

For vet du, verken meningsmålingsinstituttet som lager fokusgrupper eller spør noen hundre personer, han som lager modellen for økonomisk utvikling eller hun som setter strategien for hvordan ting ble før har rett. De tar feil. De også. Og akkurat som populisten som lover forandring så kommer det hele som julekvelden på hun med kontantstøtte. Hva var det som akkurat skjedde? Hvor ble det av fasttelefonen? Lineær-TV? Papiravisen? Filmruller? Filmutleie? Reisebyråer? Hvorfor passer ikke alt vi gjorde før med hvordan det blir i morgen? 

Vi definerer alle verden ut fra hvor vi sitter, og hvor mye vi ser baserer seg på kanskje hvor gode briller vi har. De fleste av oss har skylapper. Også når vi jobber med nyskaping. Det er lettest å bare svinge litt til høyre eller litt til venstre. 

Linken mellom å love forandring i politikk og det å gjennomgå forandringer kontinuerlig er ikke lengre enn du selv vil at den skal være. Vi ønsker det. Vi krever det. Jo reddere du er nyskaping, jo mindre vil du skjønne hvordan noen som lover noe nytt kan virke appellerende. For der man i politikken får folkebevegelser får man i økonomien selskaper som forsvinner.

Så er det selvfølgelig en helt annen sak om Donald, ikke han som er en and, vil klare å forandre noe som helst. Viljen har han, men evnen får de neste fire årene vise. 

Og ble du ikke provosert nå - velkommen på laget. Hva skal vi forandre i dag? 

20 år med digital innovasjon for annonser


 

I 1998 fikk design-og produktavdelingen i Nettavisen et oppdrag fra en ganske nystartet bank. Den het NOR24. Selv om de skulle være en delvis digital bank så trodde de ikke helt på at nettet kunne være en god markedsføringskanal.

Designer Kristian Kjølner og undertegnende fikk oppdrag fra salgsdirektøren om å finne på noe revolusjonerende. Noe som kunne overbevise banken om at nettet ville virke, og først og fremst ga mange lånesøknader. Kall det marketing med performance, om du vil.

Som sagt, så gjort. Vi laget en annonse som så ut som en advarsel i Windows som fortalte brukeren at man kunne få lavere rente.

Etter fire timer på nett ringte banken for å be oss fjerne annonsen. Ikke fordi den ikke virket, men fordi kapasiteten var sprengt hos folkene som behandlet søknader.

Redaksjonen kunne i tillegg fortelle oss at vi hadde fått mange klager på annonsen fra leserne som synes den forstyrret leseopplevelsen på Nettavisen. Da vi viste den fram til mediebyråene i etterkant var de skeptiske. Spesielt til den versjonen som hadde animasjon og bevegelse, det trodde man ikke alt for mye på.

Årene gikk og det digitale markedet økte. Bare ikke på det som tradisjonelt hadde vært store TV-annonsører: Klær, sminke, skjønnhet og produkter for personlig pleie. De krevde mer enn 468x60 pixler. Oppgaven ble gitt til designer Lise Strandlien ? hva kan vi gjøre? Sammen med avdelingen ble resultatet hesteskoen ? en annonse som gikk rundt hele innholdet.

Vi lanserte den med Side2, og både annonse og redaksjonelt produkt ble en suksess. Annonsørene var fornøyd, men leserne mente den var litt forstyrrende.

Skepsisen var denne gangen størst hos ekspertene. Det var ikke nødvendig med så store annonser. Det ødela alt med produktet. Alt digitalt. Mye bedre med tekstannonser på Google. Vi prøvde å fortelle disse såkalte ekspertene at merkevarebygging kanskje også var greit.

Historien gjentar seg gang etter gang, og ekspertene er stort sett enig i at det som finnes ikke er godt nok. Det er bra å alltid bli dyttet videre, til å gjøre nye og bedre ting. Samtidig er det ingen tvil om at det digitale markedsføringsproduktet er svært effektivt.

Det største problemet er at alt for mange møter seg selv i egen svingdør. TV-mediene blir digitale, og møter sin egen nedsnakking av digitale medier som julekvelden på de fleste. Papiravisene ser opplaget stupe i avgrunnen og må begynne å snakke opp det de har snakket ned i så mange år.

I 20 år har Nettavisen prøvd å skape den beste digitale markedsføringskanalen mulig mot vår målgruppe, uten bindinger til annet enn våre lesere eller kunder. Vi lover å være grensesprengende og ærlige på det i minst 20 år til.

Pål Nisja

Direktør for produkt-og forretningsutvikling 

Den digitale gjøkungen



 

Egg fra gjøk er funnet i reirene til over 125 andre arter, og eggene legges sent på ettermiddagen for at det ikke skal oppdages. Gjøken har i tillegg utviklet seg til å produsere egg som ligner på eggene andre arter legger.

Da Nettavisen ble lansert den 1.november 1996 var det nesten ti grader i Oslo med et skiftende skydekke. Solen tittet ikke fram fra de konkurrerende medier som reagerte på lanseringen med vantro, skuldertrekk og hoderist. Redaktør i Dagbladet den gangen, Harald Stanghelle, uttalte til egen avis at han ikke mente nyvinningen ville være en reell konkurrent til papiravisene:

- Jeg har ikke noen særlig tro på prosjektet, sa han den gangen og fortsatte: Det er en misforståelse å tro at alt vil skje foran en skjerm i framtiden.

Kun tretten dager etter lanseringen kåret den gamle papirtanten Aftenposten nystartede Nettavisen til årets nyhetsflopp. Den 12.desember var Nettavisen forbi den skeptiske tanten i antall nettbrukere, noe som også er faktum 20 år senere.

Februar 1997 var det Ski-VM i Trondheim. Som første avis fulgte Nettavisen begivenhetene direkte og live, eller minutt for minutt som det het denne gangen. Det førte til at på den offisielle Webtoppen for februar var Nettavisen også forbi VG, og var dermed den største nettsiden i Norge.

Året etter lanserte Nettavisen det første digitale rubrikkmarkedet i Norge sammen med Dagbladet, dog etter at et digitalt stillingsmarked som det første i Norge hadde vokst seg relativt stort. Noen måneder etter kom Schibsted med sin lansering som de lanserte, av en eller annen grunn, som det første rubrikkmarkedet i Norge.


 

Da svenske Spray kjøpte Norge utviklet Nettavisen en datingtjeneste sammen med eierne for det norske og svenske markedet, SprayDate. Tjenesten ble den første av sitt slag i Norge, og hadde over 350 000 brukere på en tid hvor trafikken på nett var langt lavere enn den er i dag. For å lansere den begynte Nettavisen å produsere kommersielle innholdstunge saker om nettdating og dating. Kritikken mot det kom ikke før mange år senere.

Etter kun ett år på svenske hender ble Nettavisen tysk. Bertelsmann-gruppen bladde opp noen Euro for hele Spray, og i Norge lanserte Nettavisen søkekatalogen Nettguide. Katalogen ble raskt en av de største i Norge, og oppnådde en trafikk som var høyere enn det Schibsted klarte da de brukte en halv milliard kroner på å lansere Sesam.

I 2001 kom Per Edgar Kokkvold fra Norsk Presseforbund på banen med sterk kritikk til Nettavisen som refererte direkte fra en rettssak. Saken var Orderud-saken, og trafikken ble særdeles god på det som direkte ble sendt ut til hundretusenvis av interesserte.

Desember 2002 ble det mange lange forhandlinger med norske aktører, samt en større dansk som prøvde å både se og høre på tilbudet, før TV 2 tok over Nettavisen. Samtidig tok Nettavisens organisasjon over tv2.no og i løpet av seks måneder ble trafikken på TV-sidene firedoblet. Samme år lanserte også Nettavisen som første norske medier muligheten for leserne å publisere egne artikler, gjennom et bloggverktøy utviklet av Rafiq Charania og Per Kleven. Verktøyet ble senere grunnlaget for det som ble blogg.no, men dessverre ønsket ikke TV 2 å satse på blogg så de første bloggene i Norge ble tilbakeført til blogg.no.


 

Da Nettavisen i januar 2005 lanserte et nytt livstils-og underholdningsmagasin som ble starten på ukebladenes fall i Norge. På under ett år fikk Side2 over en million lesere, og ble det største kvinnemagasinet i Norge.

I 2006 ble Nettavisen skilt ut fra TV 2, noe som betydde en større frihet til å satse på digitale nyvinninger uten å be om lov fra den lineære TV-kanalen. Det førte til den første oppdragstjenesten i Norge, MittOppdrag, og ikke minst på det første strategiske samarbeidet mellom en kommersiell aktør og en redaksjonell aktør i Norge- Sportspill. Nettavisen ble den første digitale tippekommisjonæren i Norge, og er fortsatt i dag -  ti år senere -  den største kommisjonæren.

NA24 ble lansert i mars 2006, og det ble også i disse årene lansert en tjeneste for å reforhandle rente og lånebetingelser, minrente, som Schibsted senere kopierte i penger.no, dog etter at de laget en kopi av MittOppdrag i MittAnbud.

Da Nettavisen inviterte bloggerne inn som redaksjonelle bidragsytere i 2009 ble et nytt kapittel skrevet, som fikk ett av mange høydepunkt da blogg.no ble kjøpt tilbake i 2012. Bloggere som Annette Haga, Caroline Berg Eriksen (Fotballfrue) og Komikerfrue i tillegg til Sophie Elise Isachsen, Mamma til Michelle (Anna Rasmussen) og mange andre debuterte som bloggere gjennom Nettavisen og blogg.no.

Nettavisen lanserte sin egen satsing på innholdsmarkedsføring i full skala i 2012. Det tok noen år før resten av mediebransjen skjønte hva som skjedde, og VGs egen Torry Pedersen hadde allerede kalt Nettavisen for verstingen i klassen samt at Anders Giæver på kommentarplass i samme avis hadde kalt innholdsmarkedsføringen for en redaksjonell gjøkunge. Året var 2014, og Kampanje mente at Dagbladet var den eneste med egen avdeling for denne type markedsføring som Nettavisen hadde begynt med i 1999, videreført i 2006 med Sportspill og satset ytterligere på 2012. Gjøkungverstingen var kanskje så irriterende at man prøvde å overse.

Det hører med til den digitale historien at VG opprettet sin egen avdeling for innholdsmarkedsføring kort tid etter angrepene fra Giæver og Pedersen, og ble felt for sine første forsøk på formen i PFU.

I 2016 lanserer Nettavisen en folkefinansieringsplattform for journalistikk, leverer saker på flere språk for å nå enda bredere og vil fortsette arbeidet med å levere det komplette digitale produktet.

En gjøkunge legger kanskje egg i andre reir, og tilpasser seg til å produsere ting som ligner. Kanskje er Nettavisen en digital gjøkunge? En som har lagt egg i andre reir, og gjort det andre gjør? Eller gjorde vi det først, og opplevde stadig flere kopister i eget reir? Som gjerne låner våre egg?

Vi er en digital nettavis som prøver å levere best mulig produkt hver dag for våre 3 millioner lesere. Ærlig. Morsom. Grensesprengende. Smart. Og alltid på leserens side.



 

De kalte oss klassens versting. Nå gjør alle det samme som oss

Nettavisen 20 års jubileum. Foto: Robert S. Eik
Nettavisens avdeling for innholdsmarkedsføring har levert solide resultater de senere årene og har dannet skole for resten av mediebransjen. Fra venstre: Aleksandra Cybulska, Annette Ross, Tone Christensen, Anette Hellem, Sara Narvhus Oksdøl, Gunnar Stavrum, Hanne Aurtande Hoff, Martin Wenstad Janssen, Anna-Marie Augustin, Daniel Bratterud, Ingrid Louise Kvam, Sondre Rype Paulsen.

Selv om det kan spores tilbake til John Deere i det 19.århundret, så kom innholdsmarkedsføring som julekvelden på visse hjemmeværende da VGs Torry Pedersen omtalte Nettavisen som verstingen i Norge i 2013.

Året etter omtalte hans kommentator Anders Giæver i både papir og digitalt at det hele var en redaksjonell gjøkunge. Det var journalistikk på tilbud. Den sikre døden for journalistikken.

Det forhindret ikke at VG selv kastet seg over med egen avdeling, PFU-fellelser og kritikk fra både øst og vest ett drøyt år etter med sitt eget partnerstudio. Nærmere femten år etter at Nettavisen hadde egne ansatte som skrev innholdsmarkedsføring for Coca-Cola, Match.com og senere Lypsyl, Norsk Tipping og andre store norske aktører.

Det hele starter nemlig med dating, og en ansatt i Nettavisen som mente at det ikke ville være nok å bare legge ut bannere for å få folk til å teste nettdating. Seksten år senere jobber Hanne Hoff fortsatt med innholdsmarkedsføring for Nettavisen. Det ble også kåring av nye gorker for Coca-Cola, kåring av beste kyss med Lypsyl og mange andre store innholdssamarbeid.

Noen år senere lanserte Nettavisen det største samarbeidet med en kommersiell aktør på innholdsmarkedsføring som har vært gjennomført i Norge som første digitale tippekommisjonær for Norsk Rikstoto og Norsk Tipping i Sportspill. Året var 2006. Det var syv år før VG oppdaget hva Nettavisen drev med.

De strategiske samarbeidene har blitt vekslet med taktiske produksjoner for eksterne kunder, markedsplanlegging med norske og internasjonale byråer og markedsavdelinger og stadig større satsing på innholdsmarkedsføring.

Innholdsmarkedsføringen gir informasjon, bakgrunn og ikke minst innhold som målgruppen til Nettavisen ønsker. Det er en effektiv, ikke påtrengende og ønsket form for kommunikasjon som sammen med god bannerannonsering fører til at Nettavisen kan overleve som avis uten verken momsfritak som VG eller direkte støtte som så mange andre norske medier.

Per 24. oktober 2016 jobber over 25 personer fast og innleid med konsepter, innholdsmarkedsføring for Nettavisen under merkevaren Spray. Ikke som versting, men i stadig kommunikasjon med forbrukermyndigheter, Pressens faglige utvalg og markedsføringsbransjen for å finne nye, spennende og effektive måter å kommunisere budskap ut til kunder på. Du får profesjonell hjelp av de mest erfarne i bransjen med mange år bak seg for å utvikle noe som både kunde og vi kan være stolte av.

Hvis det høres ut som selvskryt så er det nettopp det, samtidig som det er ærlig.

10 suksesser fra Nettavisen som ble borte

I løpet av 20 år gjør en bedrift mange ting, og etter å ha gått gjennom våre største tabber ble listen over de tingene som bare ble borte også naturlig å dele. Her følger det 10 tjenester, konsepter og løsninger vi lanserte på Nettavisen som av grunner utenfor vår kontroll forsvant. 

Les også: De 10 største tabbene til Nettavisen

1. Fight Club

Det var danske Jubii som stod bak den første utgaven av dette nettspillet, og vi ble med på utviklingen av de neste versjonene. Senere kom også Quiz Show på samme mal. Fenomenet var gigantisk i Norge, og hadde opp mot 150 000 daglige spillere på det meste (på størrelse med gulesider.no i dag). Det var til og med penger å tjene på dette, men tyskerne som kjøpte Spray/Jubii og Nettavisen synes ikke spill var noe sannsynlig framtid på nett. Etter at vi jobbet med danskene med versjon to av Krogl Prydl som det het på originalspråket i noen måneder troppet noen tyskere opp på det danske kontoret for å heller kreve enn ny Excelrapport enn noe som ga penger, brukere og underholdning.

Slik så det ut

2. Radiator

Helseutvalget for Homofile var vår samarbeidspartner på denne datingtjenesten for lesbiske og homofile. Som det største av sitt slag i Norge hadde siden en konkurrent i den noe mindre Gaysir, men utviklingen var svært positiv til vår samarbeidspartner mistet sin statsstøtte og tyskerne nok engang mente det var utenfor kjernen å drive med ting faktisk folk likte. Mot vår vilje ble Radiator lagt ned. 

3. Test deg selv

Da Spray.no lanserte tester på nett var det ingen andre som hadde det. Selv om det i dag virker nesten som en selvfølge så var det bare ett sted man fant dette, og det igjen førte til at over 350 000 tok testen "Hvem er du i Friends" i løpet av noen få uker. I tillegg kunne folk lage egne tester, og mye mer. Da en annen avis kopierte tjenesten fortsatte vi, men etter kjøpet av TV 2 ble testene lagt på en ny server. Den serveren beholdt TV 2 da vi ble skilt ut. Test deg selv, som fortsatt var veldig populært ble borte på null, komma svisj.

4. Kjendiskort

Du husker slike bilkort du hadde som liten? Eller fotballkort med poeng for de litt yngre? Vi laget et nettspill med kjendiser som hadde rating på utseende, popularitet og mye annet. Populært ble det også, og spillet ligger sikkert på en eller annen svensk server fortsatt...

5. Den levende barnebyen

I samarbeid med SOS Barnebyer bygget vi en virtuell barneby på nett. Med spill, interaktivitet og mye annet. Serveren den lå på er nok sikkert et eller annet sted fortsatt... 

6. Nettguide

Denne søkemotoren, eller katalogen, hadde flere besøkende enn det Sesam klarte å hoste opp. Teknologien kom fra Lycos, men det var dyktige nettjegere som fylte inn innholdet som gjorde at den ble brukt. Nettjegerne har i dag sentrale jobber i norsk mediebransje. Guiden derimot er borte. Sannsynligvis på en server langt inne i en tysk skog. Sjekk hvordan det så ut her.  

Eller se her



 

7. FXT.no

Denne nettsiden var en startside for norsk fotball i samarbeid med norsk toppfotball. Startside for klubber, fotballen generelt og nyheter. Masse innhold, godt likt og med god trafikk. Hvor den ble av? Spør TV 2.

Av mange versjoner så var det en stund det så slik ut

8. Nemi

Den første faste kontrakten til denne tegneserien var hos Nettavisen. Sjekk hvordan det så ut her. 

(Vi sier ikke at Nemi ble borte altså, men Nemi valgte en annen partner enn oss etter hvert...)

9. Spraychat

Gruppechat for opp til 100 personer ad gangen. Hvor det ble av? Tja, si det... men populært var det.

10. Spray Netthjelp

Vel, det var en suksess og grunnen til at det ble borte var vel egentlig at folk søkte selv. Sjekk hvordan det så ut her. 

De 10 største tabbene til Nettavisen

Neste uke feirer Nettavisen 20 år. Datoen er 1.november. Norsk mediebransjes l'enfant terrible sjenerer, provoserer og irriterer fortsatt. Den engelske definisjonen av uttrykket er nærmest som en strategiplan for hva Nettavisen har gjort siden unnfangelsen.

A child who embarrasses his elders by untimely remarks; transf. a person who compromises his associates or his party by unorthodox or ill-considered speech or behaviour; loosely, one who acts unconventionally.

Nettavisen har kommet med løsningene våre eldre tanter ikke ville vite om, vi har vært kompromissløse i hvordan vi har gått til angrep på det etalberte og vi har hele tiden vært ukonvensjonelle. Vi har bare vært digitale. VI har aldri fått statsstøtte. Vi har ikke noe momsfritak. Vi har ingen hender bundet på armene for å ta hensyn til noe annet. Uansett hva vi gjør er fokuset på å levere best mulig for våre digitale lesere og samarbeidspartnere.

Og vi har gjort mange feil. Eller laget ting som aldri ble den suksessen vi trodde. Dette er historien til 10 av disse. 


 

1. Me

Vi hadde hatt stor suksess med SprayDate, som både hadde mange brukere og som vi tjente gode penger på (rundt 300 000kr i måneden). Dessverre for den tjenesten (men absolutt ikke for bedriften) solgte våre tyske eiere oss til TV 2, og da ble ikke SprayDate med på lasset. Vi måtte lage noe nytt. Tanken var en community, et sosialt medie, hvor du var deg selv. Der du på andre tjenester laget nicks (falske navn) skulle du her ha et navn som var mer likt ditt eget, være venner med dine virkelige venner samtidig som du fant nye, og oppdatere dine venner på interesser og annet. Året var 2003 da vi begynte på prosjektet, og vi fikk med både nasjonale (Gaute Grøtta Grav blant annet) og internasjonale kjendiser (Gwen Stefani) som lanseringspersoner. TV-reklame ble laget. Heftig design. Og stadig flere avanserte funksjoner som fullverdig e-postklient, et forum hvor man kunne poste hemmelig, muligheten til å diskutere interesser i grupper, sider for merkevarer og mye annet. 

Lanseringen skjøv vi foran oss. Vi skulle gjøre alt riktig, og alt skulle være veldig bra. Domenet fikk vi ikke slik vi ville så det ble www.meside.no, men vi var sikre på suksess likevel. TV 2 var jo med, og det fantes ikke noe slik på markedet. 

Hva skjedde? Det skjedde tre ting samtidig. En intern. En delvis intern. Og en ekstern. Den siste klarer du å gjette. 4.februar 2004 lanserte Mark Zuckerberg Facebook. Det var likevel ikke noe annet enn spikeren i kista vår da den kom til Norge. For den delvise interne og den interne ødela. La oss ta den første, den delvise. Vi skulle samarbeide med TV 2. Med TV. TV skulle bli digitalt. Vi skulle få God Morgen. Norge til å ha profil! Som de skulle oppdatere, og henvise til. Det skjedde ikke. TV-reklame fikk vi også, men kun på natta da Sonen ble vist. Og det var bare en programleder som oppdaterte siden sin. Gaute Grøtta Grav. Resten gjorde det ikke. TV-folkene likte ikke å bygge opp det man så på som en irriterende mygg av en konkurrent. 

Likevel var det verken TV 2-ansatte eller Mark som virkelig ødela produktet. Det gjorde vi selv. Produktet var verken fugl eller fisk, og vi klarte ikke å fortelle brukerne godt nok hva det var. Joda, du kan date der men, neida det er ikke en datingside var ikke noen god forklaring. I tillegg hadde vi slengt inn alt vi fant av funksjoner som vi kom på inn i ett og samme skall, som riktignok fungerte delvis godt enkelte ganger. Teknologien var også for treg, for dårlig og ikke fleksibel nok til å tåle de antall brukere vi faktisk fikk. Så selv om vi hadde tenkt mye av det samme som en Harvard-student hadde vi tullet det til på veien så det virkelig ljomet.

2. Blogg

Før du sier hæ??!? så fortjener vi at du hører litt historie. Noen få uker etter at TV 2 kjøpte Nettavisen kom en norsk-inder til oss i lokalene i Karl Johan. I tillegg til en nærmest utømmelig mengde med spraytan-flasker han ville selge hadde han et konsept han mente var genialt. Folk som laget innhold selv gjennom et superenkelt publiseringssystem. De to i møtet fra oss, Gaute Tyssebotn og undertegnende, ble overbevist. Ikke minst på grunn av den nærmest ustoppelige energien fra Rafiq Charania. Vi bare måtte satse på blogg. Og det gjorde vi. Vi lanserte Sprayblogg, nettblogg og skulle igang med TV 2-blogg da plutselig noen fant ut at nei, dette ville vi ikke. Det var dårlig inntjeningsmodell, og kanskje ingen penger å tjene på det. Og var det så inderlig smart å la folk publisere selv? Nei, denne avtalen måtte sies opp.

Og det ble gjort. Rafiq starter blogg.no sammen med Per Kleven. Og solgte det til Nettavisen for noen millioner en del år senere.

Hva var feilen? Ikke alle produkter vokser til inntjeningshimmelen med en gang, og det er vanskelig å kommunisere til økonomi at ting kan tjene penger på sikt. VI var rett og slett alt for utålmodige. Rafiq, uansett hvor du er, du hadde rett. Noen hos oss tok veldig feil.

3. 2Play

VI lagde en YouTube-klone. Som skulle konkurrere med YouTube. Og før du ler, vi arrangerte faktisk den første digitale Idol med over 2000 deltagere. Vinneren fikk spille inn musikkvideo og greier. 

Men vi lagde en YouTube-klone. 

Til vårt forsvar var tanken at man også skulle laste opp videoer til TV 2s programmer.

Men TV 2 ville ikke ha digitale videoer i 2007 og 2008. Så da ble også 2play lagt ned. 

Det kan for øvrig nevnes at videoreklame ikke kom før noen år senere, så vi tjente ikke akkurat mange penger på å få video... 

Hva lærte vi? Skal du konkurrere med noen så ikke velg de største i verden. 

4. YeYe

Vi kjøpte Biip, men på armlengdes avstand. De hadde earnout så vi kunne ikke la de komme for enkelt til herligheten. Eller om det var bare underbevisstheten vårt tenkte, eller om det var noe vi faktisk gjorde skal jeg ærlig talt ikke si noe om. Vi lagde likevel et magasin for ungdom som het yeye.no. 

Det tok biipfolkene etter hvert over. Og ville lage innhold fra kommersielle aktører blandet med journalistisk under navnet Biipmag. 

Da var armlengden enda lengre. For lang. 

PS! Yeye het først Fyrogflamme. Så kan du vurdere hvilket av navnene som er best - biipmag, yeye eller fyrogflamme

Hva lærte vi? Skal du nå en ny målgruppe må du ha mye is i magen.

5. Nettbasar og nettjobb

Lenge før Schibsted etter egne ord lanserte det første rubrikkmarkedet på nett hadde vi lansert både nettjobb - det første digitale stillingsmarkedet til en avis og den gratis rubrikktjeneste nettbasar. Enkle og greie tjenester som hadde både fin inntjening og god trafikk.

Så prøvde vi et samarbeid med Dagbladet som skiftet redaktører og direktører like ofte som vi skiftet toppsak i denne perioden. Samarbeidet ble avsluttet, og vi ble kjøpt av svensker som ville satse på radio og rosa sjiraffer, senere tyskere som mente søkemotorer var manna fra himmelen. Rubrikk trodde de ikke på.

Feilen er enkel - skomaker bli ved hesten som gjør jobben sin. Uansett hva sjefene sier. 

Hva lærte vi? Stol på egne suksesser og trumf de igjennom. 

6. Biip

Om det var feil å kjøpe Biip? Nei.

Var det feil å ikke ta Biip langt inn i varmen hos Nettavisen? Ja

Ble Biip offer for at Nettavisen ble skilt ut fra TV 2? Ja.

Synd, men sant. Det vi gjorde feil var å kjøpe en suksess med mange brukere, og ikke la gründerne fortsette med det de var gode på. I tillegg var det mange ting som skjedde samtidig med oppsigelser, lik i lasten fra TV 2 og annet som påvirket. Heldigvis lærte vi av det til vi gjenkjøpte blogg noen år senere.

Hva lærte vi? La selskaper du kjøper fortsette med det de er gode på 

7. MittOppdrag

Nettavisen lanserte sammen med Thomas Granhaug anbudstjeneste lenge før Schibsted kopierte alt. Det ble penger av det. Fornøyde kunder. 

Så begynte en enorm lang kjøpsprosess. Vi ville ta over hele firmaet.

Det endte i at MittOppdrag ble gründerens eiendom fullt ut, og vi hadde en markedsføringsavtale.

Lang historie kort, men lærdommen? Når noe går bra så bruk minst 30 prosent av hva du tjener på å utvikle produktet og sørg for at alle avtaler er gode for begge parter hele tiden. 

Det samme gjelder for øvrig Minrente (som Schibsted kopierte med penger.no) og mininntekt (som ingen enda har kopiert, selv ikke oss selv).

Hva lærte vi? Invester i nyutvikling av eksisterende melkekuer. Hele tiden. 

8. Nettavisen live

Norges første virkelig gode livetjeneste for fotball. Avansert statistikk. Brukervennlig. Annonsemuligheter. Samarbeid med TV 2. Samarbeid med norsk toppfotball med fxt.no. Alt på en gang.

ALT på en gang.

Spill med en ball. Det hadde gått så mye bedre. 

Den gode tjenesten skulle være alt, og alt for mye. Og kom aldri på lufta fordi vi la på nye ting hele tiden.

Så laget VG den glitrende VGlive, og vi samarbeidet først med Apressen og senere NTB. 

Hva lærte vi av det? MVP - minimum viable product. Lanser først og lag nye ting etterpå, ikke før du lanserer. (Se også Me)

9. King

Nettavisen hadde enerett på markedsføring av spillene til et selskap som het King i Norge. Selskapet laget digitale spill av varierende kvalitet. Vi hadde en tjeneste som markedsførte deres spill. Ingen av dem var skikkelig populære, bare sånn middels ok.

Så vi sa opp avtalen. For mye jobb. For lite penger.

Så lanserte de Candy Crush.

Hva lærte vi? Ha tålmodighet med dine partnere. 

10. Habbo Hotel

Akkurat som med King hadde vi enerett. Vi hjalp de inn i det norske markedet, og hjalp til og med på rekrutteringen av norsk sjef. Avtalen måtte fornyes hvert år, og vi tjente opp mot 200 000kr i måneden. 

Så glemte vi å fornye. Og Habbo Hotel hadde to år til med glitrende suksess. 

Hva lærte vi av det? Påminnelser i Outlook.

 

Gratulerer med ny logo, ELITE SERIEN (og, ja, gratulasjonen er ment ironisk)




 

Det å bytte logo er ingen enkel greie, og det er lett å mene mye om noe nytt. Samtidig er det også slik at vi nesten uansett reagerer negativt på det som er nytt, annerledes og fremmed for oss. 

Da DNB lanserte sin nye logo til flerfoldige millioner i 2011 spurte Gunnar Stavrum om banken var logotomert

Denne gangen er det både ny logo og forsåvidt et nytt navn. Tippeligaen har mistet sin generalsponsor, og vil dermed gå tilbake til det trassige journalister i blant annet like statseide som Norsk Tipping - NRK - uansett har kalt Tippeligaen: Eliteserien. 

Eller, ser man på logoen har de kalt seg selv for ELITE SERIEN.

Da jeg så logoen selv for første gang humret jeg for meg selv. Å lage en ny logo basert i sin helhet på logoen til Premier League er interessant. Interessant fordi man da skal prøve å selge et dårligere produkt med samme formspråk som luksusproduktet. Det er i og for seg ingen ny strategi, og den er delvis velkjent.

Uansett fikk det hele meg til å konstruere historien om da toppfotballen snakket med designbyrået.

Hele historien, på Facebook, er som følger:

Oppdragsgiver: Lag logo som viser hva vi driver med
Designbyrå: Ok. Skal vi se fotball. Fotball.. Vent litt, her en app med fotball i appstore. Premier League. Der er det en logo. Løve. Det har sikkert noe med fotball å gjøre! Vi tar en løve. Det har denne Premier League-greia, og det har jeg hørt at har med fotball å gjøre.
Oppdragsgiver: Og, ja, vi heter for øvrig ikke Tippeligaen lenger etter at de folka på Hamar ikke synes det er så gøy med norsk fotball lenger. Bruk det gamle navnet.
Designbyrå: Ok, eliteserien høres litt kjedelig ut. Vi tar Elite Serien Nor.
Oppdragsgiver: Ikke Nor, det var litt rart?
Designbyrå. Ok, men løva er greia?
Oppdragsgiver: Ja, men synes å ha sett det før?
Designbyrå: Øh, nei? [sletter raskt PL-appen], vi har ikke sett noen logoer med løve og fotball før?
Oppdragsgiver: Ok. Elite Serien. Og en løve. Kult. Her har dere alt overskuddet fra fotballen for første halvår. Takk for jobben.
Designbyrå: Ingen årsak. Si fra når landslaget trenger nytt navn. Vi tenkte på Nor Ge Nor.

I presentasjonen, som jeg forsåvidt ikke leste alt for godt før jeg skrev det over, står det følgende:

Eliteserien har valgt å videreføre løven som et ligasymbol, noe som bygger bro fra crestet som preger brystet på de norske landslagsspillerne. Inspirasjonen til løvesymbolet er hentet fra den norske riksvåpenet. 

Videreføre løven, ja. 

Fra dette?

Hvor er løven?

Broen fra crestet (fint norsk ord) på brystet? 



Ja, hvis du ser etter der så er det to løver (fordi riksvåpenet vårt har løve(1 stk)). Ikke en slikkende løve, riktignok (tungen kommer fra riksvåpenet)... men det får være. Det er også noe annet du kan legge merke til. 

Trenger du litt hjelp?

Ja, fargene. Rødt, hvitt og blått. 

Så kan det være at det er andre som synes den brettede logoen som ser ut som om den er kvasiødelagt er fin, vakker og fungerer. Med de to blåfargene. Stabæk er sikkert ganske glade.

Kanskje vil jeg også akseptere den etter hvert, men det vil ta tid. 

PS! Heder bør gå dit den skal. Det er Scandinavian Design Group som har laget logoen. 

Her er noen andre ligaers logoer. sånn apropos:






 

Det er livsfarlig å stole på Facebook

A male face with a taped mouth and a red cross on it symbolizing censorship.
Censorship is all around.
Freedom of speech is the political right to communicate one's opinions and ideas via speech. The term freedom of expression is sometimes used synonymously, but includes any act of seeking, receiving and imparting information or ideas, regardless of the medium used. In practice, the right to freedom of speech is not absolute in any country and the right is commonly subject to limitations, as with libel, slander, obscenity, copyright violation and incitement to commit a crime.

Hvis du har vært heldig nok de siste dagene har du kanskje fått med deg en sak i nyhetsbildet om sensurering av nordmenn på Facebook. Bakgrunnen er et Pulitzerpris-vinnende bilde fra Vietnamkrigen. Et bilde som sensureres hvis du legger det ut på den amerikanske sosiale kanalen. Tom Egeland, forfatteren, gjorde det.

Sensurering på Facebook er ikke nytt. Eirik Newth skrev et glitrende innlegg om dette i 2012. Det er mange som har blitt stengt ute, og det er noen ganger vanskelig å vite hvorfor. 

Noen måtte ha baktalt Josef K., for en morgen ble han arrestert uten at han hadde gjort noe galt.
- Franz Kafka, Prosessen

Ofte blir folk utestengt fordi de rapporteres. Fordi noen har baktalt dem. Mange nok rapporter fører til utestengelse (her hevder Facebook selv at dette ikke skjer automatisk, men vi tror på at også Facebook opplever mange som skriker som mer støy enn en). Flertallet må ha rett.

CNet gikk akkurat igjennom hele det forvirrende kaoset som er sensuren til Facebook

For det første så er ikke Facebook et sted hvor alt er lov. Det er ingen åpen plass for diskusjon uten lover og regler. Den lange oversikten over deres, noe ulne, regler finner du her.  I tillegg deler Facebook gjerne informasjon med Politiet og myndighetene hvis de mener lovbrudd har skjedd eller kan skje. Over 81 prosent av ønskene fra amerikansk politi ble etterfulgt. I Norge er faktisk tallet mye lavere, kun 48 prosent

Som saken sier:

Zuckerberg was never elected to any office. But he's built one of the most important websites in the world, and he makes decisions that affect all of us. There's no way for any of us to appeal.

Han (og selskapet) vet til og med dine politiske synspunkt. Klikk bare her.

Som du kan se av bildet under er jeg visstnok interessert i både happiness og life i tillegg til Høyre (jeg har aldri stemt Høyre, for øvrig).

Det store problemet er at sensuren er tilfeldig, og den er ikke slik du kjenner den fra medieverdenen ellers. Der norske medier styres etter en plakat hvor man skal ta hensyn (Vær Varsom) så er det ingen slike hensyn får Mark og kompani. De styres etter amerikansk moral, og amerikanske regler. (Presisering på plass: Reglene til amerikanske Facebook er laget i katolske Irland).

Hva så med nyhetene du får? De er tilpasset din verden. Jeg får en klar overvekt av nyheter om Liverpool i min nyhetsfeed, og dertil mye mindre om Manchester United eller Chelsea. Det er Facebook som tilpasser den verdenen jeg ser så jeg får mer av det jeg har lest før. Mer av det jeg allerede mener, tenker, sier og gjør. Jeg får mange nyheter om hvor fortreffelig Hillary Clinton er, men lite om hvor bra Donald Trump er. 

Jeg går glipp av store hendelser om de ikke deles av venner. Jeg går glipp av ting som faller inn under Facebooks tilfeldige sensur. 

Les også: Dette vet nettet om deg

Les også: Velkommen til avisenes siste dødsdans

Et redaktørstyrt medium, som NRK eller Nettavisen, prioriterer nyheter etter viktighet. Du får det viktigste. Det du må vite (og selvfølgelig mye du egentlig ikke trenger å vite, for å være ærlige). Sensuren skjer ikke etter tilfeldigheter, eller etter om leserne faktisk liker det de ser eller ei - men etter kriterier for å ta hensyn. 

Hvis du velger Facebook som din nyhetskanal så velger du bort å få vite alt. Du får mer av det du allerede tror, mener og er interessert i. Og du går glipp av alt den amerikanske moralen tilsier at du ikke bør se. 

Skal du ha oversikt må du også sjekke ut redaktørstyrte nyhetsmedier. Gjerne flere. 

Så får det være fritt valg for norske annonsører å annonsere på plattformen, men også her bør bedrifter passe på. 

Du må tro på selvskryt, det er i hvert fall ærlig

Professional female athlete sprinting from blocks on numbered start line on outdoor athletics track on olympic stadium full of spectators under a dramatic evening sky. Sprinter is wearing generic athletics kit.

Hvis du leser TV 2s pressemelding om OL så var OL i Rio en suksess. Mest sett var kvartfinalen i håndball som ble sett av 1 327 000 seere. 

Til sammenligning så 1,8 millioner mennesker VM-finalen i håndball før jul 2015.

Nå hadde TV 2 uflaks med sendetiden på semifinalen i årets OL (midt på natten). Semifinalen før jul 2015 ble ble sett av 1 468 000, mens 1 294 000 så kvartfinalen mot Montenegro. 

Litt flere så altså kvartfinalen mot vår nabo, Sverige under årets OL.

Det er ingen tvil om at det er fine tall. 

Utenom håndball var det roing i dobbeltsculler, finale, som ble mest sett, med 476 000 seere. Bryting hadde 420 000 seere på Sportskanalen opplyser TV 2, mens sykkel landevei hadde 404 000 seere (alle tall fra TV 2s pressemelding). 

Gjennomsnitt daglig brukere på TV2.no og TV 2 Sumo har vært 1.171.000 gjennom OL-perioden. Det betyr at ukentlig har TV 2 gått så vidt forbi Nettavisen på desktop, og ligger omtrent likt på mobil. Begge omtrent på nivået til Dagbladet på mobil, men litt bak VG.

Det er sommer, og før skolestart og vi var egentlig ganske dårlige i årets OL. Det var muligens en suksess, men det var også en dyr suksess for TV 2. Viktigst er kanskje: Hva skjer videre? 

Utenfor våre grenser sies det at OL er en test for framtiden for live sport og sportsrettigheter. Rating på TV i USA er ned så mye som opp mot 40 prosent (i snitt 17 prosent). Ekstra ille er det mot de unge, altså som tittergruppe. Hver fjerde titter i aldersgruppen 18 til 49 er borte. 

Kanskje er ikke sport så interessant i denne målgruppen som det engang var?

At lineær TV ikke lenger er hva det var er det ingen tvil om. De unge ser oftere på YouTube enn de gjør på enn "gammeldags" TV-kanal. Selv om DAB-entusiastene prøver å overbevise om at medisinen om å spre det samme pålegget utover flere brødskiver (flere kanaler) vil gi bedre totalopplevelse så er det nettopp det at vi ikke lenger har noen felles opplevelse lenger som er det nye.

Vi ser ikke alle sammen superløpet. Ikke alle sitter benket foran skjermen for å senere kunne snakke om det. Selv ser jeg fotball, Premier League. Liverpool. Jeg vet at uansett hvordan det går vil hundrevis av mine venner mene noe på sosiale medier, på jobben og på fritiden. Det er en del av opplevelsen, men når jeg møter folk på jobben og spør om de så det sinnsyke kastet på spyd i går - og folk sier "nei, jeg så på Stranger Things" eller "nei, da var jeg opptatt med No Man's Sky" så blir min opplevelse dårligere. 

Tilbake til selvskrytet fra TV 2. Det er ingen tvil om at etter forholdene gjorde TV 2 det bra. De er flinke til å sende håndball, og totalopplevelsen med det digitale var fin. For det er virkelig skummel lesing hvis du ser på de mest sette TV-programmene på norske TV-kanaler i uke 32 (kilde er TNS Gallup)

NRK1: Dagsrevyen 683 000
(for øvrig er Dagsrevyen på de seks første plassene foran Norge Rundt og Lotto-trekningen)

TV 2: Norge-Romania, håndball 1 208 000
(syv av ti på topp ti er håndball, mens to er nyhetssendingen klokken ni)

TVNorge: Montebello camping 112 000

TV 3: Lukusfellen Sverige 69 000

Discovery: Fast 'n Loud 26 000

NRK2: Allsang på Skansen 207 000

TV 2 Zebra: Rosenborg - Sogndal 92 000

Viasat4: Supercup, Real Madrid - Sevilla 170 000

Sport trekker altså, og er topp på mye sammen med nyheter. Sportsrettighetene er dyre som få, og det er liten grunn for mange å ha norske kommentarer og produksjon i lengden (håndball unntatt siden det er en mini-idrett utenfor noen få land). Nyheter er veldig dyrt å lage.

Og hva skjer når Facebook kjøper OL-rettighetene?

Hva skal lineær TV vise da? Folk som byr på auksjon for lager? Det er begrenset i tid hvor gøy det er.

 

Nettavisen, Aftenposten og DN knuser VG og Dagbladet

Kiev, Ukraine - February 21, 2012: A logotype collection of well-known world brand's printed on paper. Include Google, Mc'Donald's, Nike, Coca-Cola, Facebook, Apple, Yahoo, Nikon, YouTube, Adidas, Amazon.com, Unilever, Twitter, Mastercard, Samsung, Canon and Starbuck's logos.

Hvor positivt vi som mennesker oppfatter merkevarer betyr mye for hvordan vi oppfatter oss. Det er mer sannsynlig at vi handler i en butikk vi liker eller kjøper en sjokolade vi har en positiv oppfattelse av. Merkevaren er kort forklart vår magefølelse av hva vi mener om noe. Det er de grunnleggende forventninger og oppfatninger vi har av noe, assosiasjonene vi har. 

A brand for a company is like a reputation for a person. You earn reputation by trying to do hard things well. 
- Jeff Bezos

Historisk begynte merkevarebygging for å kunne kvalitetssikre leverandører, og ordet branding er et gammelt norsk ord for å brennemerke. En mulighet til å se hvem som hadde avlet fram en ku, laget et sverd eller et skjold. 

Merkevarer har høy verdi

Merkevarer har en enorm høy verdi fordi merkevaren gjør det mulig for oss som forbrukere å ta valg uten å kjenne til produktet. Apples første telefon ble automatisk godt mottatt av alle som hadde et positivt forhold til Apples datamaskiner, og når deres lesebrett kom ble det - før man hadde det i hånden - positivt oppfattet fordi brukerne likte merkevaren. 

You now have to decide what 'image' you want for your brand. Image means personality. Products, like people, have personalities, and they can make or break them in the market place. 
- David Ogilvy

Nå kommer ikke kun en oppfattelse av merkevare kun fra bruk av produkter. Den skapes av reklame, sosialt engasjement, snakk mellom mennesker, sosiale medier, kundeservice og mye annet. 

YouGov gjennomfører i svært mange land noe som kalles en Brandindex, en daglig måling av hva folk mener om merkevarer. Den måler "buzzen," altså litt hvordan vi selv nå velger TV-serier. Som oftest kommer det fra anbefalinger fra andre som vi kjenner godt (abstrakt "merkevarer" vi liker), og ikke hva TV-stasjonene har valgt skal sendes lineært til en bestemt tid. 

Les også: TV er død, lenge leve levende bilder

Nettavisen, Aftenposten og Dagens Næringsliv best likt blant aviser

Blant de norske avisene ligger Nettavisen på en tredjeplass på hvilke aviser og magasiner man snakker positivt om. Det er kun Aftenposten og Dagens Næringsliv som ligger foran 20-åringen. 

Listen ser slik ut:

1. Aftenposten 8,7
2. Dagens Næringsliv 6,6 
3. Nettavisen 3,5
4. Finansavisen 2,7
5. E24 2,0
6. KK 0,4
7. VG -0,9
8. Dagbladet -3,3
9. Se og Hør -9,2

I tillegg er "din lokalavis" (altså folks lokale avis) rangert med en positiv buzz på 4,4. 

For Nettavisen som ble grunnlagt i 1996 er det kun to veteraner foran. Dagens Næringsliv ble grunnlagt i 1889, Aftenposten i 1860. 

Kiwi forbi Rema

Tidligere i høst kunne vi lese i Kampanje at Kiwi hadde fosset forbi Rema på merkevareindeksen i Kampanje. Faktisk gikk dagligvarebutikken som i fjor vant kåringen helt ned til en fjerdeplass etter kamp om søndagsåpne butikker samt deres kontroversielle samarbeid med VG om den kvasiredaksjonelle Famileliv.

Rema hadde midtveis i 2015 en positiv buzz på 30,7 i YouGovs ranking mens selskapet nå er nede på 22,7. Fortsatt i positiv buzz, men altså ned 26,1 prosent.

Les også: - Feil innhold skader merkevaren din (Kampanje)

Ellers på listen ligger Finn.no på en andreplass med Samsung som den nye store vinneren. Selskapet med den største økningen fra fjoråret er Norwegian. 

Internasjonalt knuser Google alle

Øverst på listen for hele verden ligger Google foran sin egen merkevare YouTube. En av de store taperne samtidig er Apple som går ned på totallisten og som har halvert antall topp ti-lister merkevaren er på nasjonalt.

I USA er det for øvrig Amazon som topper listen, mens i vårt naboland så klamrer våre søte brødre seg til gammel storhet: Volvo er nummer 1. I Sverige er for øvrig Samsung også høyt på listen mens Apple ikke lenger er på topp 10. 


 

 

Slik blir framtidens butikk

Internet Shopping and fast Delivery young Woman makes Order at Computer and Hand of Agent appears from Screen instantly completing the Deal on white Background

Du vil fortsatt gå i butikk, men ikke slike butikker du er vant til.

Ikea har åpnet et nytt varehus i Oslo. Eller, varehus og varehus. Som kommunikasjonssjefen i Ikea sier:

- Dette er ikke et fullskala IKEA-varehus, men en hybrid mellom nettbutikk og varehus

Netthandelen øker fortsatt kraftig. Internasjonal, konservativ, statistikk, anslår vekst på mellom 15 og 30 prosent i 2017 mot året før. Kid melder om at deres største enkeltbutikk nå er deres nettbutikk

I mars skrev Harvard Business Review at framtiden i handel var at vi ville "never not shopping." De tre viktige delene av det er at vi vil ha ting nå, med en gang. At vi ønsker automatisert handling, og gjerne abonnementsbasert. 

La meg sitere Queen: I want it all, and I want it now!

Konklusjonen til HBR er at vi i framtiden ikke har så stort behov for butikker slik vi kjenner det.

Eller tar de litt feil. Er det faktisk slik at vi får butikker slik vi kjente det? 

De gamle apotekene var like mye en opplevelse som det var et sted du fikk noe. Som oftest måtte du vente.



Se for deg de klassiske apotekene. En disk, en opplevelse, varer som er på bakrommet eller som leveres senere. Nå er konseptet senere blitt relativt mye kortere enn den gang da disse apotekene kom. 77 prosent av de spurte i en amerikansk undersøkelse i 2015 sa de ville betale ekstra for å få varer levert hjem innen en time. Apple-butikkene er like mye en opplevelse som en tradisjonell butikk (her sammenlignet med USAs Elkjøp - Best Buy):


De aller rikeste, eller de som har brukt mye penger, har ofte brukt det som kalles personal shoppers. Det vil si at de har med seg en mer eller mindre oppegående person rundt i butikker. Poser og innkjøp bæres ikke rundt, men sendes tilbake til hus, yacht eller suite på hotell. Da Saks Fifth Avenue presenterte suksessraten for deres system med personal shoppers var det ikke så mye kunnskapen til den som var med rundt som var viktigst (selv om det var viktig at de kunne finne riktig vare, en ting roboter og datasystemer er skapt for). Det viktigste var at den som shoppet slapp å bære. 

I England leverer Net-A-Porter, som riktignok er en nettbutikk, på en time hjem til deg i London. Hva om du kunne gå på en H&M rett ved der du bor for å ta på varene du ønsker, gå til en touchskjerm ved utgangen, velge varene du ønsker, bestille dem og betale dem med å sveipe, gå på kafé og når du kom hjem en time senere så kom varene levert til deg? Hvis du bor litt lengre unna sentrallageret til H&M tar det kanskje noen timer ekstra, men H&M kan samtidig åpne flere, mindre butikker nærmere deg.

For butikkene vil bli mindre.

Hvis IKEA kunne hadde det selvfølgelig vært perfekt med et gigantisk varehus omtrent der hvor Universitetet i Oslo ligger i dag i sentrum av byen. Problemet er at vi stadig flytter tettere sammen inn i byer - noe som gjør kvadratmeterprisen mye høyere, noe for øvrig IKEA vet så godt - aldri har rommene vært mindre i deres katalog enn i årets versjon. Vi får mindre plass og presset på boliger i byer blir større. Å ha et gigantisk varehus blir for dyrt fordi det er så mye mer å tjene på å gjøre det til boliger. Det er mye lurere å ha en mindre butikk med lager der det er billigst, i hvert fall mye billigere, for kvadratmeteren.

Så hva blir digital shopping, kalt netthandel, og hva er tradisjonell handel? Hva er knappen som Amazon har laget? Hvis du på dashboardet på din Tesla har en knapp som gjør at du kan forhåndsbestille din vanlige meny på McVegan som er klar akkurat når du kommer (siden datamaskinen i bilen har sagt ifra hvor langt unna du er) er det netthandel?

Det største poenget er at handel blir digitalisert. Vi bruker i dag smarttelefonen vår i butikken for å gjøre research på produkter, for å lese tester og høre hva venner sier. I framtiden får du den informasjonen automatisk, og så snart folk som eier butikkene skjønner at brukeranmeldelser er så smart som det er - også inne i butikken - vil du se at kjøleskapet du kikker på faktisk er anbefalt av en venn av naboen din. I tillegg er det ingen grunn til at du ikke skal kunne gå på Elkjøp Ullevaal for å kjøpe en vare de har tilgjengelig på Elkjøp Hammerfest, og få den levert fem timer senere (hvis du er heldig med flytidene). For butikkene vil de faktisk tilby deg en tjeneste ved at varene ikke er i butikk, men leveres hjem til deg - der du vil ha dem (hjem kan altså også være hotellet du bor på). Skillet mellom "netthandel" og "fysisk handel" vil viskes ut. Det er ingen grunn til at Zalando ikke skal ha en motebutikk med storskjermer, touchpads og noen få utvalgte varer i Oslo sentrum - som i kvadratmeter vil være mye mindre enn det du er vant til fra klesbutikker, men som reelt sett vil ha mye større utvalg. 

I Nettavisen har vi begynt med personlig shopping i vår guiding. Det var det første steget. Nå har vi også utvidet satsingen til å være lokalbasert med Pindem, og uavhengig av lagerstatus i felles pakking med Shoplink

... men er ikke Nettavisen en avis? Jo, men det er også et varehus. Fordi det er millioner av mennesker innom. Slik som at jernbanestasjonen blir et sted for å spise er også Nettavisen et sted for å shoppe, spille Lotto og bli inspirert. Fordi folkene er der, og folk vil fortsatt være i sentrale deler av byene - men fordi plassen blir dyrere blir butikkene mindre. Og mye mer digitale.

TV er død. Lenge leve levende bilder.



Hva er egentlig TV? Emmy, det som har blitt kalt TV-prisene i USA, nominerte HBO, FX og Netflix flest ganger foran sin utdeling i år. HBO er riktignok en kabelstasjon, men er også svært langt framme digitalt. FX er en kabelstasjon med FXNow som en stor tjeneste og Netflix er digital on-demand. Det vil si at for første gang ble ingen av de store, vanlige og tradisjonelle tv-stasjonene, nominert på topp 3 i antall nominasjoner. Netflix fikk 54 nomineringer i år, mot 14 i 2013.

Globalwebindex sjekket hvordan folk så på Premier League tidligere i år. Riktignok tall fra 2014, men de viser at blant de yngste er digitalt (online) svært høyt. En nyere undersøkelse gjort av samme kilde, GlobalWebIndex, viser at 7 av 10 fans av OL ser på OL online. Halvparten ser på OL på mobil. Samme undersøkelse viser også at 83 prosent bruker en såkalt second screen hvis de ser på lineær TV. 

Hva er egentlig TV? 

Skal vi tro TNS Gallup så ser vi ikke noe særlig mindre TV. For 2015 var den totale nedgangen på ett minutt. Den daglige seertiden var på 173 minutter i 2015 mot for eksempel 154 minutter i 2006. Samtidig skyldes det i stor grad metodikken. I 2014 begynte man å regne med seing utenfor hjemmet (som økte antall minutter man "så" TV). I 1994 var for øvrig tallet 140 minutter, men da med annen metodikk. Undersøkelsen viste samtidig sterkest nedgang i de yngste gruppene (ned 13,4 prosent 12-19, ned 7,6 prosent i gruppen 20-29 år). Tror vi på at vi ser opp til en halv time mer TV hver dag mot 1994? 

Uansett hvordan man ser på det (medieutviklingen 1960-2014) viser at TV er på 76 prosent daglig oppslutning, internett på 87 prosent, radio 67 prosent og papiraviser 58 prosent. Den amerikanske undersøkelsen som Mary Meeker bruker viser døgnet oppdelt. Papir 4 prosent, radio 13 prosent, TV 36 prosent, Internett 22 prosent og mobil 25 prosent. Digitalt samlet altså 47 prosent. Av det er veldig mye video, eller "TV."

Hva skjer så med "TV" framover?

Hvis man begynner ett sted, naturlig nok for bloggforfatteren, med nyheter så har Reuters laget en rapport om The Future of Online News Video. Den viser at nyhetsvideo har liten etterspørsel utover ved store hendelser. Den store veksten skjer også på andre sider enn egne (eksempelvis YouTube og Facebook), de korte videoene ses mest og ikke overraskende er det største problemet inntjeningen på nyhetsvideoer (folk flest liker ikke reklamen som kommer før nyhetsinnslag). Konklusjonen deres er enkel - nyhetsvideo i seg selv vil ikke være sterkt nok digitalt (kombinasjon med tekst kan fungere). Hva betyr det for nyhetskanaler som CNN eller TV 2 Nyhetskanalen hvis stadig mer tidsbruk skjer digitalt?

Video is clearly going to be a much bigger part of the future news landscape, but it is unlikely to replace text. We should also not expect a new format like video to solve the fundamental problems of the news industry anytime soon

Hva så med serier? Premieren av forrige sesong av Game of Thrones i USA hadde 7,3 millioner seere mens 2,5 millioner så serien på HBO Now/Go. Det er fortsatt et klart flertall som ser det på "TV" (selv om kabel kan argumenteres for at er like digitalt som mye annet). Hva så med det faktum at 7 av 10 Netflix-brukere ser mer enn 3 episoder av en serie hver gang de starter å se en? 42 prosent av de mellom 12 og 25 sier de ser en hel serie flere ganger i måneden i i løpet av en tredagersperiode. Hva betyr det for modellen med en episode hver uke? Hva skjer med TV-annonsene? En rask utregning har vist at Netflix-brukere "mister" 160 timer med annonser hvert år. TV-serier har ofte vært trekkplaster for TV-kanalene, men hva skjer når seriene sees digitalt? Og hva med serier som faktisk bruker digitalt aktivt som Skam, hvor den digitale delen er en viktig del av totalen. Og hvor digitale seere konsumerer annerledes? Ekspertene spår en enda større målgruppeorientering, hvor tv-serier overlever lengre på grunn av nye økonomiske modeller med lavere seertall. Der de to store TV-kanalene måtte ha enorm høy rating så kan en serie på Netflix eller Amazon overleve lengre med lavere tall fordi man har abonnementsmodellen.

Hva sitter egentlig TV igjen med da? Live sport? Reality shows? Talkshows? Det som er direkte og tilnærmet direkte har foreløpig ikke funnet sin digitale plass. Selv om det også er en sannhet med modifikasjoner, som tallene om Premier League viser. 

Og, du, er ikke egentlig YouTube en gigantisk realitykanal? 

Hvorfor kan ikke en robot melde været?

Futuristic image of a cyberspace tunnel with technology related images resembling a scientific broadcasting concept. Hundreds of video stills projected in the space as a metaphor of technology achievements and global business communications. All images are part of my portfolio.

Det hjelper heller ikke å ha hundrevis av kanaler tilgjengelig hvis ingen av dem gir deg noe du ønsker å se, og det er jo nettopp derfor vi oppsøker ting som Netflix eller YouTube - vi kan velge det vi ønsker og får mer av det vi liker. Ser du på TV så må du forholde deg til programmeringen gjort for å tekkes "folk flest," og det en ting ingen av oss er så er det nettopp folk flest.

Og når YouTube kjøper OL, Twitter viser deg tennis og Facebook har fotballen så hva gjør du da? 

Det farlige: Å spå

1. I framtiden vil du ha din unike "TV-kanal" når du skrur på skjermen for å konsumere levende bilder, tilpasset dine ønsker og dine behov - også inkludert live sport. 

2. Kommersielle budskap blir en del av det du konsumerer fordi innholdet er så godt at du vil ha det (Red Bull Extreme Sports for eksempel)

3. Nyhetsreportasjen blir en blanding av dokumentar/podcast, og konsumeres på en annen måte enn hendelsenyheter, eksempelvis kan det argumenteres for at Making a Murderer er en nyhetsreportasje i tv-serieform. 

4. Stadig flere vil lage "TV-innhold" og det innholdet vil konsumeres av flere. Åpning av leketøy er en hit på YouTube, laget av glade amatører - det er reality på høyeste (som kanskje betyr laveste) nivå. Når kommer amatørenes Paradise Hotel?

5. Skiftet av kvalitet fra film til serier vil fortsette, men kanskje i større grad flyte over i hverandre. Hvorfor kan ikke premieren av en ny serie sees på stor skjerm (kino) før den følges opp på mindre skjerm digitalt? 

6. TV-kanalenes murvegg vil være mye hardere å treffe for TV-kanalene enn utforbakken til papiravisene.

Og om levende bilder har forandret seg? Å, ja...

 

Den digitale revolusjonen har så vidt begynt

En kjent kanadisk (rettet fra amerikansk, takk for kommentaren!) gruppe skrev på 70-tallet en låt som var ment for å varme opp utstyret deres før de skulle spille inn musikk eller ha konsert. Da de skulle spille inn sin tredje plate manglet de en låt, og produsenten valgte å ta med det som var en kladd av en sang: You ain't seen nothing yet. Akkurat den tittelen passer veldig godt for den neste delen av den digitale revolusjonen.

Things aren't different. Things are things.
- William Gibson, Neuromancer

Dette blogginnlegget peker på de tre områdene hvor vi fortsatt har til gode å se den virkelig store revolusjonen, men den er rett rundt hjørnet: Finans/bank, media og helse.



1. Medierevolusjonen er ikke over, den starter for alvor nå

Netflix startet sin strømmetjeneste i 2007. Facebook ble lansert i 2004. Google kom i 1998. For en relativt ung person, og mange ikke fullt så unge, er dette de tre viktigste mediekanalene i dag. Snittseertallene for Fuller House på Netflix i USA var 14,4 millioner per episode (i såkalte rating points fikk serien 10,4), det var likt som den siste episode i den siste viste sesongen av Walking Dead (den mest populære serien på vanlig TV i USA).

Det er over en milliard Facebook-brukere. Daglig. 

Så selv om Google i dag har 30 prosent av verdens digitale annonseinntekter (ned fra 35 prosent i 2014, kilde:emarketer) så bruker vi Google nesten like mye som før. Flere bruker mobil enn det vi kaller desktop nå, og der søker vi mindre. Samtidig får Google mye penger fra sin YouTube - den største TV-kanalen i verden.



Vi får stadig færre aviser - eller i hvert fall papiraviser, og enda færre leser dem daglig. I 1994 var opplaget til VG 386 137. I 2015 var tallet 112 716. 

Selv om TV melder om stadig flere seere skyldes det i større grad flere nye kanaler, større utgifter og forsøk på bredere dekning enn at flere faktisk setter seg ned for å se på den samme lineære TV-kanalen over tid. En analyse gjort av Marketingwatch i USA viser en nedgang på rundt 35 prosent i antall minutter på kun årene 2011 til 2016. I sin analyse av trendene på nett viste Mary Meeker at det fortsatt brukes mer penger på TV enn mediet fortjener, og enda skjevere er det når det gjelder papir. For mobil bruker vi hvert fjerde medieminutt, men kun rundt hver tiende mediekrone brukes der på annonsering.

I Norge diskuterer vi radio fram og tilbake, men vi tar ikke inn over oss at allerede i 2011 var penetrasjonen for musikkstrømming i Norge på 48 prosent. Den er høyere nå.

De største nye heltene dyrkes fram i egne mediekanaler på blogg eller YouTube. Hadde du hørt om Sophie Elise Isachsen i 2010? 

Hva skjer så i media, med unntak av det meget sannsynlige at stadig flere annonsekroner blir digitale?

Remiks - musikk ble til sanger istedenfor symfonier, media er i dag i en symbiose med leserne hvor alt innhold kan analyseres og gjenbrukes. Fifty Shades of Grey startet som en fanhyllest til Twilight. Hva skjer med media når leserne blir like viktig som journalistene? Eller blir det en miks hvor redaktørene er kokkene som blander det sammen? Hvor Netflix-kinoene tilbyr en interaktivitet slik vi ikke kjenner i dag? Hvor du kan se oppfølgeren med en gang? En remiks er mye av det samme vi har, men mikset sammen på nytt. Nye aktører tar over, men kanskje sammen med eksisterende. Facebook inviterer media, foreløpig, til å leke. Kanskje leken varer lenger? 

Tilbake til fremtiden - dette kan sammenlignes med trendene hvor folk går tilbake til det gamle (slik som den overhypede tilbakegangen til LP). Fordi vi får så alt for mye hele tiden går vi tilbake til lineær TV, papiraviser (eventuelt utgaver i digitalt format) og radio bare med bedre lyd og flere kanaler så radio blir som TV:

Implodering - media slik vi kjenner det i dag imploderer og blir borte. Nyheter meldes fra folk flest der de er. Algoritmer, kunstig intelligens og datamaskiner bestemmer hva vi får. Du søker opp informasjon, og alt tilpasses deg med big data.

Sannsynligvis ser vi en blanding av alle tre, men at det blir digitalt er det ingen tvil om...



2. Du vil ikke tro hvor syk helsebransjen kommer til å bli

Da tippoldefaren din pløyde jordene hadde han ikke pulsklokke og skritt-teller, og den gjennomsnittlige levealderen var enormt mye kortere.

Det som i hvert fall ikke skjedde var at noen 3D-printet en lever, eller at man kan fjernhjerteopereres med kunstig intelligens. Eller hva med at Google jobber for å lage kunstige hjerner? Har du sett Futurama så skjønner du konsepter - hjernen din lever videre etter at kroppen din gir opp...

For noen år siden var det science fiction at vi hadde robotarmer (cyborger). Nå er det om ikke akkurat på hjørnet, så rett bak, at robotfingre kan føle (DARPA meldte om gjennombrudd denne sommeren).

Så kan folk le av Pokemon Go, men det får folk til å bevege seg. Vi spiller oss til bedre helse. 

Analyser om vi har kreftceller kan gjøres ved fødsel, helsesjekk kan skje gjennom tastaturet på datamaskinen vår mens vi jobber (forskere har allerede laget en slagtester som skal kunne si fra om noe som ikke skal skje er på vei).

Over 70 prosent av oss sjekker nett før lege i dag, og hvorfor skal ikke Google gi oss avanserte nok svar gjennom at vi tar på ting? 

Legen din vil ha kontinuerlig oversikt over din helse gjennom din helsemåler (enten det er en Apple-klokke eller en Fitbit (mest sannsynlig noe som i dag ikke finnes), dataene analyseres av kunstig intelligens og legen gir deg resept som du 3D-printer hjemme? Hvis du trenger å snakke med legen gjør dere det ved videokonferanse. Skjer det noe akutt begynner behandlingen med en gang ved hjelp av augmented reality (utvidet virkelighet).



 

Så hva blir fremtidens lege? Kanskje Thomas A. Edison hadde rett?

?The doctor of the future will give no medication, but will interest his patients in the care of the human frame, diet and in the cause and prevention of disease.?

3. Hva er penger? Hva er en bank?

Da USA gikk over fra å tilby å veksle inn alle penger til gull (som da oppfattet hadde en reell verdi i motsetning til dollaren) til også å tilby det man kalte greenbacks (penger som ikke kunne veksles inn i gull) vokste også spekulasjoner og den moderne banken fram samtidig. Etter den store i brannen i San Francisco begynte Bank of Italy (som var en amerikansk bank startet av en innvandrer fra Italia) å låne ut penger til vanlige folk til huskjøp (og bygging) i håp om framtidig tilbakebetaling basert på mulig lønn og verdi av hva de skulle kjøpe. Det som senere ble Bank of America begynte med det vi i dag kjenner som moderne lån. 

Banken du kjenner i dag må ha det som kalles en kjernekapital på 11,5 prosent av hva de låner ut. Den overforenklede måten å se det på er at nesten 9 av 10 kroner du låner er penger banken ikke har før lån tilbakebetales. I praksis betyr det også at hvis man har store beholdninger av penger er veien ikke lang til å bli en bank, om man får godkjennelser og alt annet er ok. Ikke at det er noe nytt. I 1850 startet en ekspressbudservice i New York av blant annet Henry Wells og William G.Fargo. Selskapet kalte de enkelt nok American Express. Da det selskapets styre ikke ville utvide ekspress-servicen til California da gullrushet kom startet de enda et nytt budselskap: Wells Fargo. 



Konsulentselskapet Bain&Company har publisert en analyse av det de kaller framtidens bankvirksomhet. Fokuset har vært på områdene med høy risiko og avkastning (betalingssystemer, forbrukslån og kredittkort) og områdene med lavere risiko og avkastning (innskudd og lån mot sikkerhet til firmaer (personlige lån er middels på både risiko og avkastning). De har konkludert med at det finnes flere mulige scenarioer for hva som vil skje med bankene slik vi kjenner dem framover. 

Den korte oppsummeringen er som følger:

Disrupsjon - bankene fortsetter stort sett som nå, men må forholde seg til nye aktører og nye partnere på marginprodukter. 

Et nytt økosystem - store forandringer i måten vi gjør bankvirksomhet på, eksempelvis kan kreditt gis direkte fra tjenester og butikker

Banker blir backend - bankene tilbyr kun systemer mens det er aktørene med mange kunder som i all praksis er banker for folk flest (Apple, Starbucks, Google)

Full bytte - bankene tilbyr ikke en gang backend, alt blir byttet ut med nye aktører

Oppsummert betyr det uansett store forandringer, og fintech (finansiell teknologi) er det området hvor det er nest mest utvikling. Tenk bare på tjenester som PayPal, Vipps eller for den sakens skyld mobilbanken...



Lykke til!

Det er på tide å fornye deg eller dø

A sign warns of an impasse ahead on a gravel road in central Colorado.

Hvis du skal tro på dommedagsprofetene vil vi snart alle miste jobbene til roboter eller kunstig intelligens.

Samtidig vil den jobben du har nå forsvinne fortere enn du aner fordi kostnadene må kuttes for å øke overskuddet. 

Er det virkelig slik det er? 

En ny verden igjen

My personal friends, when they take such grounds as they did, I am afraid of. I am not afraid of my enemies, but, my God, you must look out when you get among your friends

- Cornelius Vanderbilt 

Det som har vært historiens nest rikeste mann i USA gjennom tidene uttalte ordene over i en høring rundt konkurranse mellom to jernbaneselskaper. Selskapene hadde gått vekk fra sine inngåtte avtaler for å tjene mer hver for seg, noe som førte til starten på det som har blitt kalt den store jernbanekrigen i USA. For alvor tok selskaper over fra enkeltmennesker, fra det som var venner og fiender. 

Vanderbilt hadde bygget seg opp i den nye økonomien i USA som vokste fram rett før borgerkrigen. En økonomi hvor selskaper ikke lenger var eid av enkeltpersoner, men av aksjeeiere og hvor disse aksjene ble kjøpt og solgt på et mer eller mindre åpent marked. 

Den revolusjonerende utviklingen ble sterkt motarbeidet av etablerte økonomer, av konservative politikere og av de med makten. Hvordan kunne et selskap ha livets rett? Kunne et selskap være noe annet enn eierne? Aksjer førte med seg spekulering, investering, planlegging og en rivende utvikling. 

Der Adam Smith hadde ment at produksjonen oftest ville være basert på selvinteresse - slakteren slakter ikke fordi du skal ha kjøtt, men for å tjene penger - så jobbet selskapene for noe mer indirekte. Dette poenget har også Tim O'Reilly i sin gjennomgang av de nye reglene for den moderne økonomien. 

The key question, expressed in the true language of Adam Smith's invisible hand, is who gets more, and who gets less. Capital, labor, consumers, taxpayer?

I den økonomiske modellen som så lenge vært hovedregelen for økonomer så kuttes kostnader for kortsiktig (og forhåpentligvis langsiktig) overskudd, en ROI uten I (Return on Investment). Får ikke selskapet, som oppstod som konsept  for rundt 150 år siden, riktig og godt nok overskudd må kostnadene kuttes. Kapitalen, investorene eller eierne, får ikke mindre. Ikke minst fordi kapitalen så ofte flyttes. Roosevelt Institute skrev i sin rapport om å de nye reglene som måtte komme at i 1940 ble aksjer holdt i snitt i syv år. I 1987 var tallet redusert til to. I 2007 var tallet syv måneder. I praksis betyr det at et selskap ofte har dårlig oversikt over hvem som er sine eiere, og at eierne vil være opptatt av en ting: Utbytte. Da må kostnadene reduseres. 

Og den største kostnaden for mange selskaper er folk. Folk som kan erstattes. 

Robotene tar over

Undersøkelser har vist at nesten halvparten av jobbene i USA kan være truet av automatisk produksjon eller roboter. En norsk undersøkelse viser at én av tre norske jobber kan være i faresonen. Samtidig tror vi som norske arbeidstagere ikke på at det vil skje: Mindre ti prosent frykter automatiseringen. 

Utviklingen har allerede vært igang i mange år, og til og med i yrker hvor man i utgangspunktet ville tror at automatisering og roboter ikke kunne være aktuelt. NTB (nyhetsbyrået som leverer mange saker til norske medier) har for eksempel har begynt å dekke Tippeligaen (Eliteserien) med robotjournalist. Byrået vil også vurdere å bruke roboten på stortingsvalg, boligpris-saker og værmeldinger. Den menneskelige journalisten fjernes fra referatsaker hvor fakta skal framstilles enklest mulig. 

Industriroboter har vært der lenge, men interessen og utviklingen startet ikke for alvor før på 1970-tallet. De senere årene har utviklingen skutt fart: 



I tillegg til industrirobotene har du datamaskinbaserte roboter med kunstig intelligens, slik som NTBs journalistrobot eller bankenes automatiske intelligente systemer for å oppdage kredittkortsvindel. 

... men Du blir ikke erstattet

Det er ikke slik at selskaper lenger er kun finansielle institusjoner uten tilhørighet til annet enn aksjemarkedene, om det noen gang har vært slik. Store selskaper tar sosialt ansvar, og selv om det kan føles slik kortsiktig vil aldri vi som mennesker ha som utgangspunkt - selv i selskapsformer - å bytte ut ansatte med roboter og kunstig intelligens. Tanken er å få roboter og kunstig intelligens til å hjelpe oss. I tillegg til alle yrkene hvor mennesker aldri kan erstattes har du alle yrkene hvor den menneskelige faktoren faktisk gjør ting mye bedre. 

For der roboter og kunstig intelligens er flinke til å løse ligninger er de ikke like gode til å komme opp med ligningene. Samtidig går ikke de såkalte økonomiske lovene opp. Det er ikke mulig å kutte seg til langsiktig overskudd, og kun bruke tilbud/etterspørsel som utgangspunkt for planlegging. Vi tar ikke bare rasjonelle valg. 

Ta de enkle eksemplene. Det er mest sannsynlig at du handler på den nærmeste dagligvarebutikken, ikke den billigste. Et fåtall av oss er såpass rasjonelle, men vi er såpass rasjonelle at når vi igjen får muligheten til å få matvarer levert hjem slik våre besteforeldre fikk så gjør vi det. Betyr det at folk i dagligvarebutikker mister jobben? Vel, det betyr at færre folk vil sitte i kassen - men noen må levere matvarene også. Kanskje droner på sikt? Vil du ha maten din av en drone eller en smilende sjåfør? Minibanker og nettbanker gjør bankfilialer overflødige, men det er flere ansatte i banker. Vi snakker oftere med kundeservice enn vi gjorde før, men løser de mest trivielle tingene selv. 

Der økonomene regner feil er i alle regnestykker hvor mennesker og produkt (oppfattet kvalitet) ikke er med. På vei til jobb er den korteste veien til en kaffesjappe å gå på Kaffebrenneriet, men jeg går noen ekstra hundre meter for å gå på Stockfleth's. Det er av to grunner: Oppfattet kvalitet og menneskelig service. Kaffen på Matkroken er billigere og automatisk fra en maskin (og den på jobben er vel for meg personlig enda billigere), men jeg kjøper også en opplevelse. Den menneskelige kontakten.

En amerikansk undersøkelse viste at 55 prosent ville anbefale et produkt eller et selskap basert på opplevd service, og at det var viktigere enn både produkt og pris. I tillegg var 85 prosent villige til å betale mer for bedre service. Fra mennesker. 

Ikke nok med det, vi forlanger også nå at selskaper tar sosialt ansvar. Et selskap skal være mer enn noe som gir oss vare Y. Selskapet skal også ta vare på de ansatte, miljøet og verden rundt seg. 

Krise? Hvilken krise?

Alle krisene som kommer er oftest basert på at noe nytt tar over for noe gammelt. Krisen for papiraviser har aldri vært noen krise for Nettavisen. Krisen for TV har absolutt ikke vært noen krise for Netflix. Vi vil slutte å ringe med tellerskritt (som knapt noen under 25 år vet hva er), men vil forsette å kommunisere. Vi vil fortsatt se TV-serier, selv om ikke en "TV-kanal" viser dem. At vi må fra A til B er irrelevant om det skjer fra en sjåfør på Uber eller fra Oslo Taxi. 

Problemet er å stappe den samme gamle firkantede klossen ned i det som har blitt et rundt hull. Selv om forretningsplanen sier at det er det man skal gjøre så må forandringer til. Hvis vi som mennesker ikke overlever i jobb X så må vi lage jobb Y, og det må vil tilrettelegge for gjennom innovasjon, produktutvikling og la både de gode og dårlige idéer gro. Det vanskelige med det er å la det være plass nok i selskaper til I, investeringen, og til mennesker som får tid til å utvikle og lage nye ting. 

Der Vanderbilt så korrekt sa at de farligste er dine venner i overgangstider, så er det farlige nå at du ikke utvikler deg. Dine venner, selskapet og folkene rundt deg, er kanskje ikke der du skal være om noen år eller de du skal jobbe sammen med- eller bedre: Hvor selskapet er om noen år? Fornyelse må skje, men ikke på bekostning av verden rundt eller mennesker i den. For hva er vel vitsen for oss å overlate verden til roboter? 

For Vanderbilt sa også følgende:

I have always served the public to the best of my ability. Why? Because, like every other man, it is my interest to do so.

Les også: 10 råd for innovasjon og produktutvikling

Kilder:
Computerization and the Future of Jobs in Norway - Mika Pajarinen, Petri Rouvinen og Anders Ekeland

The Future of Employment: How Susceptible are Jobs to Computerisation? - Carl Benedikt Frey og Michael A. Osborne

Aftenposten: Nordmenn tror ikke roboter vil ta jobbene deres (Jeanette Sjøberg og Fredrik Hager-Thoresen) 

Journalisten: NTB dekker Eliteserien med robotjournalist (Glenn Slydal Johansen)

IFR: History of Industrial Robots

The First Tycoon - T.J. Stiles

Adam Smith: The Wealth of Nations 

Tim O'Reilly: To Survive, the game of business needs to update its rules

Roosevelt Institute: Rewrite Rules

Aftenposten: Færre filialer, men flere ansatte i bankene

Bigcommerce: Customer service for online shoppers

10 råd for innovasjon og produktutvikling

A male nerd is envious of the inspiration his female counterpart has received.

 

For å feire 18 år i Nettavisen har jeg samlet 10 råd og tips for innovasjon og produktutvikling. Likevel litt historie først. 

1.august, 1998

Presidenten i USA er Bill Clinton. Nummer 1 på VG-lista var Ghetto Superstar. Den store nyheten var at Irak hadde stoppet samarbeidet med våpeninspektørene fra FN. I USA hadde TV-stasjonene begynt digitale sendinger i 10 markeder. I amerikanske medier, dog ikke like mye rapportert i Norge, ble det hevdet at kronprinsesse Märtha hadde hatt lignende relasjoner til Roosevelt som Lewinsky hadde hatt til Clinton. I Norge var vi fortsatt høye på oss selv etter seieren mot Brasil den sommeren.

Selv hadde jeg den sommeren gjort meg klar for å begynne i ny jobb. Etter å ha flyttet til Oslo i 1995 for å jobbe i Gyldendal Norsk Forlag (nærmere bestemt i Gyldendal Fakta) hadde jeg etter hvert begynt å få ansvar for nettsidene til forlaget. Det oppdaget Odd Harald Hauge (og forsåvidt også Kjetil Siem, men det er en annen historie om Norske Sportsprofiler) da han ga ut bok på Gyldendal om Drillo. Etter et jobbintervju, hvor jeg på veien til jobb oppdaget at Cecilie Leganger var i møte med håndball-landslaget og ga tipset til Carsten Skjelbreid (som da jobbet i Nettavisen), fikk jeg jobb i avisen som prosjektleder. 



Det var altså, som klippet fra Digi over viser, mine kunnskaper om design og html som var de viktige årsakene. Sammen med Kristian Kjølner satt jeg i en avdeling som skulle jobbe med nye ting. Blant de nye tingene var for eksempel de første annonsebannerne med animasjoner, det første stillingsmarkedet på nett - Nettjobb og svært mye annet.

Den offisielle startdatoen var 1.august 1998, men det var altså en lørdag så egentlig begynte jeg ikke før to dager etter. Vel på jobb møtte det meg det samme problemet som har møtt mange som har begynt i Nettavisen: Det var ingen datamaskin til meg. Knut Ivar Skeid hadde nemlig i Nettavisens barndom valgt at avisen skulle bruke Mac, men jeg hadde forlangt å få en Windows-maskin. Det betydde at teknisk redaktør Lars Eirik Hauge måtte spesialbestille, og den bestillingen var ikke klar.

Etter noen måneder fikk jeg en forfremmelse til avdelingsleder, altså som sjef for Kristian. Det var nok mest med å gjøre at jeg brukte bukser på jobb, mens Kristian stort sett - uansett vær - kom i shorts.



Blant journalistene den gangen var det folk som Ole Berthelsen, Erling Dokk Holm, Ingvild Jensen og mange flere som ikke lenger er å finne i Nettavisens lokaler med unntak av en av vaktsjefene, vår nåværende personalsjef: Per Gunnar Sværen (som er den eneste som er igjen fra Nettavisen ble lansert 1.november 1996, men det er en annen historie). 

Den lange historien etter gjøres etter dette kort: Det har vært mange oppturer, og mange nedturer. Mange suksesser, og mye som ikke har gått like bra. Stillingen er i dag direktør for produkt-og forretningsutvikling, og på mange måter omtrent akkurat der jeg var for 18 år siden (med unntak av at vi nå har egen avdeling for design/utvikling). På disse årene er det likevel en del ting som har blitt lært, og som kan være greit å dele.

1. Ikke undervurder ny teknologi

Det er lett å tro at nye ting tar tid før det blir stort, og at det vil ta tid før folk gjør A eller B. Er det noe disse årene med ny teknologi har lært meg så er det at det skjer stort sett fortere enn man tror. Enten det er nye nettlesere, flash, smarte telefoner eller lesebrett. Få hendene dine på det nye så snart du kan. Lær deg å bruke det, og finn løsninger som passer til den nye teknologien. Neida, du kommer kanskje ikke til å VR eller Pokemon Go så mye selv - men uten å vite hva det er så taper du. 

2. Ikke overvurder ny teknologi

Å kaste alle ressurser over en ny teknologi er ikke bare dumt, det er kostbart og en tidstyv av dimensjoner. Det er ikke om å gjøre å være først ute av svingen på alt, og i hvert fall ikke alltid å utvikle for det neste store. Det er alltid noe neste stort, og storsatsinger bør komme når forretningsmodellene er klare. Lag enkle og gode nok løsninger først, og så tar du det derfra, Hvor mange år tok det egentlig før podcast ble bra? TV 2 Sumo var et produkt lenge før det ble et produkt som faktisk fungerte godt. 

3. Få ting ut av utvikling

Hva er den raskeste veien til MVP - Minimum Viable Product? Du kan analysere, undersøke og teste produkter til evig tid - og med en gang du lanserer så er det plutselig noe helt annet som gjelder. Vi har gjort det, vi analyserte oss ihjel med produktet ME - et community hvor du skulle være deg selv, være venner med dine egentlige venner og oppdatere venneflokken med hva de gjorde. Vi brukte så lang tid i utvikling på å legge til nye funksjoner at vi fikk omtrent så vidt lansert det før noen i USA kom med noe mye, mye bedre. Kan produktet lanseres så bør du lansere det, og pass på å kutte ut alt som egentlig bare er veldig nice to have. Det er stort sett bare fett du ikke trenger. 

4. Ikke vær redd for å gjøre feil

Skal du klare produktutvikling må du gjøre mange feil. Det kan du gjøre ved å gjøre mange små nok ting. Små ting som kan bli store. Styret vårt spurte en gang hvor mange fiaskoer vi hadde hatt. Mitt svar? Ingen. Alle førte til noe annet. Skal du jobbe med nyutvikling kan du ikke telle feil. 

5. Finn forretningsmodellen først

Jada, fin app. Jada, fin nettside. Jada, god idé. Hvordan skal du tjene penger på det? Samme hvor god tanken er så må noen få betalt for å gjøre A eller B. Hvis du tror det er en selvfølgelighet har du ikke vært med på alle møtene vi har hatt med folk med Det Neste Store som vi har. For øvrig kan du godt hoppe over forretningsplanen. Den blir nok feil, men har du ingen forretningsmodell har du ikke noe produkt, tjeneste eller konsept. Bruk tiden på beskrive den istedet. 

6. Ta i mot med åpne armer

Not Invented Here sier enkelte firmaer og gjør heller ting selv enn å samarbeide. Vel, det er begrenset hvor mange gründere du kan ha i egen bedrift. Eksterne folk som brenner for sine konsepter er gull verdt. Ikke lås deg til en måte å samarbeide på, finn alltid nye og vær åpen for det meste. Du vet faktisk ikke hva som kommer til å bli bra eller ei. Så vil du noen ganger kutte samarbeidet for tidlig, slik som da vi sa opp vår eksklusive samarbeidsavtale med King rett før de lanserte Candy Crush. 

7. Ansett talenter

Du kan gjøre som United og kjøpe stjerner, det fungerer det. Eller så kan du ansette talenter som utvikler deg, bedriften og seg selv. Sats på det siste. Mange talenter vil forsvinne, men da vil du plutselig ha - forhåpentligvis - mange venner i andre viktige firmaer. I tillegg - det vil ofte være slik at folkene du ansetter vil ha mye bedre konsepter enn deg selv. Det betyr at du er flink til å ansette folk, ikke at du må ta æren for prosjektet.

8. Bygg lag med personligheter

Å bare ansette like folk betyr ikke nok dynamikk. Ansett personligheter med forskjellige bakgrunner, utdannelser og talenter. Et lag med bare siviløkonomer vil ikke gi deg veldig mye risikabelt. Et lag med bare kreative tenkere gir ikke mye substans.

9. Kom deg ut

Hvis du aldri opplever hverdagen for folk flest vil du aldri klare å skjønne hva du bør utvikle. Hver dag bør du oppleve hverdag, og mye oftere bør du observere vanlig hverdagsliv enn du leser innsiktsrapporter. Sistnevnte er fint og flott, men ingenting mot å kunne kjenne på det å bestille på nett, bruke nett-tjenester eller rett og slett bare oppleve hverdagen slik den er for den målgruppen du skal kommunisere til. Du kan ikke mene noe om blogging uten å ha prøvd å blogge, for eksempel. 

10. Start med blanke ark så ofte du kan

De gamle planene dine er gamle. Start så ofte du kan med blanke ark. Det gjør du ved å få unna mail (les Getting Things Done) og møter så fort du kan (og aldri ha møter over 45 minutter, er man ikke enige eller har kommet til poenget da kan man like gjerne hoppe over). Gi oppgaver videre, svar fort og finn tid for de viktigste tingene. Så tar du fram et nytt blankt ark, og tegner på nytt. Selv om du tror du er i mål. 

Og, for å feire 18 år:


PS! Det skal påpekes at jeg faktisk hørte mer på den under:


 

Dear American Friends

American Constitution with US Flag. Focus on document with stars and stripes in background.
 

On November 8th you will once again decide what kind of world we will live in for the coming years. The sheer magnitude of the power of the President of the USA resonates all through the world. 

In many of your elections, and make no mistake the election and choice is yours, the outcome has significantly affected lives of people all over the world. 

When Nixon won in 1972 the war in Vietnam continued longer than it should have, and when Roosevelt won in 1940 the world was saved from fascism and japanese imperialism. Reagan had a significant impact on the fall of the soviet bloc, and George W. Bush led the world into a world of us against them. 

Maybe some of it was circumstances, maybe some of their choices were not choices at all. But the men in power had their say of how, when and what not only for the United States of America, but also the rest of the world.

Once again the world awaits your choice. We are on a brink of a buildup of a new Russian power in the world. Totalitarian leaders are crawling back into the spotlight, and the growing force of terrorist groups are felt all over the world. 

Your choice of either a diplomat or a gun-slinging cowboy will impact us. The rest of the world. 

We know of your domestic issues. For some of us, like Great Britain and the Scandinavian countries, your healthcare-squabbling is almost impossible to understand since we live in countries with government sponsored healthcare which we pay for through our taxes. For other countries, like Iran and Saudi-Arabia, they perfectly understand why some of you want to ban abortions and same-sex marriage. And there are many countries that have civil wars that understand why you need assault rifles to protect your homes. 

Your domestic issues are yours, and of course some of us can point to that a country where all men are created equal should maybe try to make that equality more, well, real, that is for you to decide. It's your country.

And make no mistake. We really like you.

We love your Google, your Apple, your Tesla, your Microsoft, your Coca-Cola, your Marvel, your Star Wars, your HBO and your Netflix. And, boy, you're quite friendly. At least a lot of you.

But we also love our own homes, and our own countries. We do not want to live in a world where we have to be afraid of world wars, or that you - the USA - will have a president that will use atom bombs. It's scary enough to have nightmares of North Korea where you also have a leader that hates press freedom, or countries where women are looked upon negatively because of their sex. 

Your choice is yours to make, in the country where you hold many truths to be self-evident. Just remember if you ban muslims coming from countries with a lot of terrorism you have to do what Michael Jackson once said: Take a look at the Man in the Mirror. Your country has a lot of what we in the rest of the world would classify as terror, and it's not based on religion. And if you say no and goodbye to NATO you're basically saying to your closest friends that you cannot be trusted. 

It takes sadly more than 140 characters to perfectly articulate how scared we are.

It's almost like when your cool uncle suddenly transforms into something sinister, or that friendly dog really is biting. 

And we know, nobody likes to be told what to do. That's why we won't. We're just telling you that we trust you to not let the world down. And, you know, by casting your vote for one of the candidates in the election you can tell your grandchildren that you were part of making history in the US. How cool is that? And. no, we're not talking about the grumpy man. Not that we are telling you what to do. 

It's your country. Your choice.

And it's our world.

Til deg som sykler i trafikken

Kjære syklist,

Jeg vil gjerne skrive noen ord til deg, eller kanskje spørsmål om du vil. Vi har nemlig noe utestående når det gjelder oppførselen din i trafikken.

La meg bare si det med en gang. Dette er ikke et åpent brev til dere unge som sykler. Dere bør få skryt fordi dere nesten uten unntak er utrolig flinke til å følge regler, se dere for og oppføre dere svært godt i trafikken. Dere fortjener applaus. Fortsett med å sykle slik dere gjør, det er smart og nyttig for både deg og verden rundt deg.

La oss starte med noe enkelt. Hva er det du ser på bildet her utenom en skog (som du kanskje ikke ser for alle trærne), skyer og himmel?

asphalt road in forest

Dette er et gangfelt.

Etter trafikkreglenes paragraf 18, del 3 så kan syklister bruke dette feltet for å krysse veien hvis det følgende stemmer:

1. Gangtrafikken er liten
2. Syklingen ikke medfører fare for gående
3. Syklingen ikke er til hinder for gående
4. Syklingen skjer i god avstand til gående ved passering
5. Syklingen må skje i tilnærmet gangfart

I tillegg er det viktig å huske på at du som syklist er kjørende. Det vil si at du som syklist har vikeplikt for gående som befinner seg i gangfeltet eller er på vei ut av det. Så kommer en del som er viktig. Paragraf 7 del 4 har en avviksregler for vikeplikt som sier at kjørende som vil inn på eller krysse en veg har vikeplikt for trafikant på vegen. Det vil si at en syklende syklist (altså som sitter på en sykkel) har vikeplikt for kjørende på veien. For at biler skal ha vikeplikt, altså måtte stoppe for deg, må man gå av sykkelen.

Så da tar vi det enkelt: Skal du sykle på et slik felt som over må du sykle i gangfart og bilene trenger ikke å stoppe for deg. OK? 

Så tar vi det neste spørsmålet: Hva er dette?

Four Australian friends walking in the street of Sydney on a sunny day.

Altså ikke de folkene, syklene, muren eller veien? Fortauet ja. 

Akkurat som i overgangsfeltet så kan du sykle på fortauet hvis det ikke er til hinder for gående. Du må tilpasse farten, ta hensyn til alle gående, samt ha god avstand til gående. Det er for øvrig ikke en anbefaling, men loven. Anbefalingen fra Trygg Trafikk er i tillegg dette: Du bør ikke bruke ringeklokka for å be de gående slippe deg frem på fortau, i og med at dette arealet først og fremst er for de gående.

Det kjørende skal vite er at de har vikeplikt for alle på fortauet, syklister og gående. Så hvis man vil svinge inn til noe på andre siden av fortauet er det den som kjører som må ta hensyn. Husk da også at det gjelder for syklister. Hvis du sykler på veien som kjørende og vil svinge inn på fortauet eller over fortauet har du vikeplikt for alle på fortauet.

Er det en bil? Er det en gående? NEI, det er en sykkel!!!

Male bicyclist in heavy traffic

Hva så med sykling på veien? Først og fremst så er en sykkel en kjørende med samme rettigheter og plikter som en bil eller en motorsykkel. De samme trafikkreglene som gjelder for biler gjelder for sykler. La oss ta de enkelt:

Rødt lys betyr stopp. OK? Altså rødt=stopp. Sykler du på rødt lys er boten 900kr.

Kjørende i Norge kjører på høyre side. Vil du kjøre på venstre side må du til England.

Kjørende har vikeplikt fra høyre samt for fotgjengere i gangfelt.

Alle skilt gjelder også for syklister, slik som enveiskjørt gate eller innkjøring forbudt. Boten er 900kr.

Fartsgrenser gjelder for øvrig også for syklister, for dere som sykler ekstra fort. 

Det er for øvrig ikke lov til å sykle på motorvei. 

Husk også gjerne følgende:

Det er påbudt å ha hvitt lys foran og rødt lys bak ved dårlig sikt og i mørke. Har du ikke det så er boten 900kr.

Du må gi tydelig tegn hvis du skal svinge. Armen skal ut til siden.

Så må alle bilister ta hensyn til syklister, og vi trenger flere av dem. Bare følg reglene. Da blir alt litt bedre. 

Unge jenter bekymret for eget personvern

Unge norske jenter vil gjerne bruke delingstjenester, men er bekymret for personvern. I tillegg opplever mange misbruk av egne data.

Nettavisen og blogg.no har gjennomført en undersøkelse i Sher-panelet blant unge jenter/kvinner, og deres forhold til delingsøkonomi samt personvern på nett. Undersøkelsen er gjennomført av Sher. Et forum for jenter mellom 15-29 år, og er et samarbeid mellom Blogg.no og Opinion.

Undersøkelsen viser at unge norske jenter er positive til å bruke tjenester innenfor delingsøkonomien. Hele 61 prosent av de spurte i undersøkelsen sa at de kjente til konseptet, og av disse fordelte mange seg på at dette var et tiltak for å skape mer bærekraftig økonomi og tjenester som gjorde hverdagen enklere for folk flest.

Paris, France - January 26, 2016: Taxi strike in Paris France to protest against Uber and Governmental charges.
Kjenner til Über

Ikke overraskende var det Über som flest kjente til. Hele 63 prosent av de spurte opplyste om at de kjente til den taxi-konkurrerende tjenesten. Av andre tjenester ble Airbnb (41 prosent), Couchsurfing (25 prosent), Nabobil (12 prosent), Leieting (10 prosent), GoMore (5 prosent) og tjenester som Lyft, WeeCleen og Forever Living nevnt.Hele 7 av 10 sa at de hadde brukt en av disse tjenestene de siste 12 månedene.

Les også: Konkurransetilsynet vil slippe til Über i Norge

Facebook for kjøp og salg

Når det gjaldt steder for kjøp og salg scoret Facebook like høyt som Finn.no og Ebay.com. Stor var også Amazon.com, men også tjenester som Snapsale, Bloppis, Etsy og Epla ble nevnt av de spurte. 

Den største grunnen for å bruke slike tjenester var spare penger (86 prosent), mens det å tjene penger (35 prosent) var over det å spare miljøet (24 prosent) og solidaritet med andre (17 prosent).

Samtidig trodde over 55 prosent at de kom til å bruke mer av slike tjenester framover.

Girl in bed text messaging on smartphone

Redd for egne data

Hele 64 prosent av de spurte var bekymret for eget personvern, mens 15 prosent hadde faktisk opplevd at deres egne personlige data hadde blitt misbrukt - 11 prosent opplyste om at de kunne være redde for at slike data var misbrukt. 

På spørsmålet om hva slags informasjon de kunne tenke seg å oppgi svarte de unge jentene slik:



Grafen viser altså at 95 prosent kan oppgi e-post, men kun 4 prosent vil oppgi sin skatteinformasjon til tjenester på nett. 

Dette er de opptatt av

Jentene er opptatt av trygge rammer for arbeidstakere og miljøvennlige tiltak. Hele 98 prosent mener at det er viktig at velferdsstaten sørger for trygge rammer for alle arbeidstakere, mens 79 prosent mener det er greit å betale ekstra for tjenester som er miljøvennlige.

69 prosent kunne gjerne leie ut eget hus, hytte eller bil for å få en ekstra inntekt mens kun 15 prosent er helt enige i at de vil betale litt mer for at en profesjonell tredjepart står for feriereiser.

Jentene vil gjerne eie egen bolig (81 prosent) og bil (69 prosent), men det er bare 36 prosent som mener det er veldig viktig at arbeid gir et fast beløp utbetalt hver måned. Viktigere er fleksibilitet for å bestemme egen arbeidshverdag (53 prosent), samt ha tilgang til tjenester man ikke selv har råd til å eie (42 prosent).

4 av 10 er villige til å gå ned i lønn for å få en mer fleksibel arbeidshverdag.




 

Nå kommer generasjon Z - er du klar?

Notepad with generation z on the wooden table.

 

Generasjon Z defineres alt fra de som er født fra midt på 90-tallet fram til tidlig 2000-tall. 

Det er generasjonen som har vokst opp sammen med Internett. Som alltid har hatt smarttelefon. Som alltid har har opplevd at alt er etter behov. Når de vil og ønsker.

De har blitt preget av terroristangrep, økonomiske tilbakeslag og en åpnere verden. Undersøkelser i Norge og internasjonalt viser at dette er den generasjonen som er mest klar for å lage sin egen bedrift, samt for å samarbeide på tvers av kjønn og etnisitet. 

I USA har denne generasjonen blitt mer religiøse enn sine forgjengere, og styrer mer unna risiko enn millenials. Som unge har nemlig generasjon Z laget sine egne arbeidsplasser. Enten det er YouTube-kanaler, russelåter, solgt ting online eller laget egne blogger. 

For denne generasjonen er Uber det vanlige og taxi det unormale. De har sine egne "Uber"-tjenester på sosiale medier, og de velger helst Snapchat (i Norge, i hvert fall) om de må. De vil mye heller ha wi-fi enn mye annet, og er ekstremt flinke til å finne gode tilbud (muligens fordi de er vokst opp med online shopping).

Foreldrene til generasjon Z er stort sett fra generasjon X, den generasjonen som har brukt mest tid og penger på sine barn. Det tror ekspertene fører til at den oppvoksende generasjonen blir den mest kunnskapsrike noensinne. Samtidig har de vokst opp med all informasjon er tilgjengelig kun sekunder unna, og vet godt hvordan de finner informasjonen. De har vokst opp fort, men har fått lov til å være lekende i sin læring.


De bruker YouTube. Ikke TV.

De hører på Podcast. Ikke Radio.

De leser blogger. Ikke aviser.

De handler på nett. Ikke i butikk.

De elsker kommersielle budskap. Ikke reklame.

De vil forandre verden. La oss la dem. 

14 grunner for at Facebook er livsfarlig for din bedrift

Hand Pushing Dislike Buttons on Keyboard

 

Det er noen store problemer med å satse alt på den amerikanske hesten. Mest av alt er problemet den enorme risikoen for å tape alt.

Facebook har åpnet kontor i Norge. Eller, Facebook har åpnet et norsk salgskontor. Som skatter til et annet land. Annen debatt. Preben Carlsen mener Erna Solberg liker Facebook for mye, mens Hans Petter mener det blir for mye mas

Denne bloggposten handler ikke om hvorvidt utenlandske bedrifter skal få lov til å drive i Norge, eller vilkårene de eventuelt driver under (skal du først åpne den honningkrukka burde man nok muligens startet i en annen bransje*).

Denne bloggposten handler om DIN BEDRIFT.

Og hvorfor du kan havne i et livsfarlig fluepapir ved å satse for mye på det ene sosiale mediet. 

Listen er gjort så tabloid at den skal gå greit å lese, og dele. 

1. Dine kundedata blir Facebooks kundedata

Så kan Facebook bruke dine kundedata til å selge annonsering til din konkurrent. 

2. Facebook tar trafikk fra dine egne sider

Ved å fokusere på Facebook forteller du dine kunder at de heller kan besøke Facebook enn dine egne sider. Det er langsiktig en strategi som graver egen grav. 

3. Facebook-oppdateringer er statiske

Jada, du kan pushe ut så mange du vil og slette senere. Dog er det slik at dynamikk, den dynamikken du har på egne flater (din egen nettside) hvor du selv kan optmalisere og tilpasse - og først og fremst - kontrollere - er mye bedre.

4. Kommentartrollet er farlig

Kommentarer er en demokratisk fin måte å være i kontakt med dine kunder på. Ikke sant? Eller er det slik at du åpner en flom av negativitet? Hvem vet? Kommentarer forplikter at du svarer, er aktiv og er mye jobb. Folk vil forvente nøyaktig samme svar som ved direkte henvendelse på Facebook, og sletter du kommentarer vil det bli lagt merke til. 

5. Du må kjøpe egne fans

Ja, du har kanskje 1500 som liker siden din - men for å treffe alle må du kjøpe annonser fra Facebook. Folk liker mindre, og deler mindre - og spesielt kommersielle sider. Først har du kanskje betalt for å få likes så betaler du for å nå dem etterpå. Det er god business. For Facebook. Og er likes så mye verdt?

6. Falske sider vil ødelegge

Det er ikke sikkert det er din offisielle side folk finner ved søk på Facebook, det kan være en falsk side eller en hatside (eller hvis du er heldig: En fanside)

7. Falsk annonsering ødelegger

Les denne artikkelen

8. Det krever mye investering i å følge med

Facebook forandrer mye, hele tiden. Det betyr at du også må forandre mye, hele tiden. Det koster. 

9. Kidsa velger andre sosiale medier

Og som med Skam så gjør vi det samme som kidsa etter hvert. (Facebook er nummer fire) 

10. Sikkerhet

Facebook har stadige problemer med sikkerhet, men det er en annen greie. Hva skjer hvis du glemmer å logge deg ut av Facebook som admin for bedriftens hjemmeside og en eller annen tilfeldig legger ut noe som ikke burde ha blitt lagt ut på nettsiden? Skillet mellom privat og bedrift er syltynt for brukeren, og vanskelig å følge opp. 

11. Målgruppestyring er nærmest umulig

Det er svært vanskelig å styre en Facebookside mot en bestemt målgruppe. Det strider mot selve grunnprinsippet i Facebook. Det betyr at kanskje alle dine fans egentlig er konkurrenter eller folk du ikke vil markedsføre deg mot. 

12. Facebook stresser folk

Undersøkelser har vist at vi som forbrukere blir stresset av Facebook, og det å kommunisere med målgruppen i en stresset situasjon er ikke god branding.

13.  Hvor lenge vil Facebook vare?

Messenger 1999-2006 (siste versjon 2012)
Myspace 2003 - 2009 ("lever" fortsatt) 
Facebook 2005 - ? 

14. Facebooks mål er å promotere Facebook, ikke din bedrift

Betyr det at du ikke skal være på Facebook? Selvfølgelig ikke, men du bør også her - som med alt - ta alt med moderasjon. Akkurat som at programmatisk annonsering ikke er svaret på alt så er ikke Facebook svaret på alt. Bruk Facebook for det som det er godt for, og husk at det kan være midlertidig at vi sjekker Facebook så ofte som vi gjør... 

* Ja, olje. For øvrig: Visste du at plastikkdinosaurer er laget av dinosaurer? Dinosaurer ble til fossiler. Fossiler til olje. Olje til plastikk. 

Velkommen til avisenes siste dødsdans

The young businessman tries to solve problems
 

Filmskaperen Woody Allen sa en gang at han ikke var redd døden. Han ville bare ikke være der når det skjedde. Akkurat det virker det som om er holdningen til svært mange medier og aviser på nett. 

Sakte, men sikkert lar redaksjonene seg legges over til algoritmens søtlige honningkrukke. Det kan skyldes den iboende hatskapen journalister har følt i årtier ovenfor vaktsjefer som har fortalt dem forskjellen på og og å, eller påpekt at det neppe er noen nyhet at folk står i kø på Vinmonopolet før jul. Det kan skyldes at salgsavdelingens forsøk på å putte den firkantede klossen ned i det nye runde hullet ikke lenger er så morsomt. Det kan også skyldes en tenåringsforelskelse i ny teknologi. Det kan skyldes at norske og internasjonale redaktører rett og slett ikke gjør håndverket sitt. Eller ikke.

Vi kan lese fra relativt vise menn at vi ikke skal være redd for ny teknologi. Eventuelt kan vi høre på Elon Musk som mener det motsatte. For algoritmene. De magiske algoritmene. Algoritmene!!! Ja, de styrer oss. De styrer alt.

Vel, nesten alt kan vi vel si? De styrer nyhetsfeeden din på Facebook. Hvorfor skjedde det? Jo, du fikk så mange venner at det var umulig å holde oversikt. Når alle oppdaterte med hva de gjorde, delte mer eller mindre morsomme ting eller la ut en video så ble det rett og slett for mye. Algoritmer er perfekte verktøy for å få orden på kaos. Orden på mye. For mye. Slik det nå har kommet på Instagram. Fordi du der også har fått for mange du følger. Slik det er fra de som skal overvåke massive mengder av informasjon for å finne ut hva kriminelle og terrorister skal gjøre. 

Algoritme er en logisk framgangsmåte for å finne et riktig svar. Det motsatte er heuristisk. Der er forsøk, vurderinger og skjønn som bestemmer hva som gjøres. En algoritme designer ikke et IKEA-bord, men en algoritme kan styre produksjonen av det designede IKEA-bordet fordi målet er satt. X+1=3. Løs for X.

En redaktør og en redaksjon utover skjønn, gjør vurderinger og forsøk. Journalister produserer et håndverk basert på hypoteser lagt ned av redaktør og redaksjon, så gjøres det vurderinger og forsøk på å formidle dette. Hvis det er slik at en avis må bruke en algoritme for å vise fram det folk faktisk kommer til å lese, observere eller bry seg om så er hypotesen enklere enn et robotsvar: Da lages det for mye som ikke burde blitt laget. 

Det skaper gnisninger. Ikke alle rapporterer likt. 

Det er journalistikk. Det er redaktører som gjør det redaktører skal gjøre. Det er demokrati og pressefrihet i praksis. Jeg liker ikke alt Hege Storhaug sier, men jeg vil vite hva hun sier. I en algoritmeverden vil jeg få mer av hva jeg liker, det jeg gjør og det jeg oppsøker. Mer av det samme. En stadig mindre verden (ta en mikrotest selv - slå på most recent istedenfor top news i Facebook). I en stadig mindre dam. 

Så kan vi skape roboter som produserer like gode referat som NTB. Vi kan lage algoritmer som kan late som om de har samfunnsansvar X i ligningen. Som har lært av historien. Som har lært at Dagbladet en gang var en kulturavis. Som har lært at VG er tabloid. Som har lært at gammeltante Aftenposten er konservativ. Den ser likevel ikke framover.

You can prove anything you want by coldly logical reason---if you pick the proper postulates. - Isaac Asimov (I, Robot) 

Kan en datamaskin bestemme? Jada, kunstig intelligens har kommet langt. Selv spiller jeg (for) mye dataspill. I dataspill tar maskinene kalkulerte, gode valg. Sjakkdatamaskiner kan slå de beste sjakkspillere. Men de overrasker sjeldent. Derfor er det vanskeligere å spille Counter-Strike mot mennesker (og det blir en sport) enn skytespill mot preprogrammerte kunstige intelligens-soldater. 

Aviser skal skape debatt. Aviser skal forme debatt. Nyhetsmedier må styres av mer enn kunstig intelligens. Så kan det være mange deler av aviser som kan forbedres med algoritmer og kunstig intelligens, men å grave sin egen algoritmegrav er en enormt kortsiktig medisin. 

?I wish it need not have happened in my time," said Frodo.
"So do I," said Gandalf, "and so do all who live to see such times. But that is not for them to decide. All we have to decide is what to do with the time that is given us

Snart sitter du i baksetet på egen bil mens du snakker med roboter


 

Mary Meeker har i flere år laget en trendrapport over hvor det digitale ligger i verden. Det har vært en faktabasert gjennomgang av det den tidligere aksjeanalytikeren mener skjer og vil skje.

Rapporten har etter hvert blitt så populær, og så viktig at den nesten har blitt en selvoppfyllende profeti. Fordi Meeker sier at ting vil skje så skjer de.

Uavhengig av hva man mener om Meeker, hennes jobber innenfor den finansielle industrien i USA eller om hun faktisk har hatt rett (hun har det, for øvrig) så er det svært så interessant å se alle de fakta hun har samlet. 

I årets rapport fokuserer Meeker mye på bilen som hun kaller den største datamaskinen du vil ha i framtiden. Hennes spådom er også at vi vil bli passasjerer, og ikke sjåfører. Det vil igjen åpne opp for at bilen vil bli et fremkomstmiddel som i større grad ikke involverer oss aktivt. 

En annen trend er at vi kanskje framover vil gå skjermfrie, altså at vi ikke blir så avhengige av mobilens skjerm. Lyd vil styre mer av hva vi gjør, og gjør det allerede. 

Markedsføringsmessig bruker reklamefolk alt for lite penger på mobil, og mobilen er mye viktigere for oss enn datamaskinen.

CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=854440



 

Så har Meeker rett? Har Musk rett? 

Utviklingen framover går mot lyd, og Nettavisen har allerede lansert - sammen med Capsule.fm (dessverre foreløpig kun for iPhone) en tjeneste hvor du kan få de viktigste nyhetene opplest. Snart lanserer vi muligheten for at du kan få tilpassede nyheter i bilen mens du beveger deg og gjerne vil bruke øynene til noe annet enn å lese tekst. 

Det Meeker bare indirekte er inne på er utviklingen til mobil. I hvert fall til mobilabonnementet. Snart vil ikke sms eller samtale over mobilnettet være viktig, vi bruker roboter fra messengerklienter og snakker med hverandre over wi-fi. 

Ellers:

Folk er stadig mer opptatt av sin egen datasikkerhet

Pinterest er en stor shoppingplattform (55 prosent bruker det som shoppingkanal)

Vi deler milliarder av bilder hver dag, men hva brukes det til? Kan det brukes til noe?

Brukergenerert annonsering er det som øker mest (sosialt viktige personer)

Stadig flere ikke-teknologibedrifter kjøper teknologibedrifter (overtagelser)

Ikke en av de topp 20 største digitale selskapene kommer fra Europa (høy regulering, fragmentert)

Så er det noen andre trender mange i viktige posisjoner trenger å få med seg:

Vi søker mindre i søkemotorer (spesielt på mobil søker vi lite)
Facebook brukes mindre av de yngste (de liker Snapchat best)
Folk besøker færre sider (så hvis du bygger alt innhold kun på egne sider er det ikke mange som ser det)

 

Her kan du se presentasjonen i Powerpoint-form:

Hvis du vil se den i videoform så var den slik:


 

Se opp fra telefonen på 17.mai

OSLO / NORWAY - May 17, 2010: National day in Norway. Norwegians at traditional celebration and parade on Karl Johans Gate street.
Illustrasjonsbilde (foto:goodmoments/istockphoto)

Smarttelefonen har gitt oss veldig mye, men reduserer for ofte kontakten vår med andre.

Det er ikke spesielt viktig på vei til jobb på t-bane, tog og buss. At vi kikker ned på en mobil istedenfor døde trær er ikke noe å rope ut om. Det at veldig mange sjekker mobilen under bilkjøring er derimot noe helt annet. Hvor mange leste papiravisen i førersetet? 

At vi bruker mobilen som e-postklient på jobb, eller leker med den i sosiale sammenhenger for å lage morsomme snapper er kanskje heller ikke så viktig.

Men hva med når barnet ditt kommer løpende til deg for å vise fram premien hun har vunnet på lykkehjulet på skolen 17.mai, og reaksjonen din er ikke å smile, slå ut armene og ta imot barnet? Det du gjør er å fikle fram telefonen for å få tatt et bilde. Barnet smiler kanskje litt likevel, og litt mindre når du ber henne gjøre det igjen så du får tatt et nytt bilde.

Selvfølgelig er det gøy når minstemann har spist krone-is utover hele den nye bunaden, men han trenger ikke å posere. 

Candy Crush kan vente på 17.mai, det er ingen ekstra bonusnivåer om du er norsk på den svenske spilltjenesten den dagen. Du må ikke klare et nytt nivå på Star Wars Galaxy of Heroes. Du trenger ikke å snappe et bilde av han som har hatt litt problemer med å lukke bunaden i år.

Så er det selvfølgelig slik at det er fint med bilder fra store dager, men husk at de beste bildene er de vi lagrer på vår egen harddisk. Bildene kan du også ta slik vi tok bilder før, da man samlet sammen folk for å ta 17-mai-bildet. For det er fint, og det er veldig hyggelig å se bilder av andre på den store dagen til Norge. Barnas dag.

Nyhetene kan du få med deg når du kommer hjem. Det er ingen viktige fotballkamper den 17.mai. Ingen av dine klienter sender deg e-post, og Instagrambildene kan du sjekke på kvelden når du ligger med ryggen til partneren din.

Sannsynligvis kan du faktisk legge igjen telefonen hjemme. For vet du hva? Jeg tør vedde på at du mest sannsynlig er sammen med de du helst vil være sammen med, i hvert fall forhåpentligvis. 

Og, du, spis så mye is du vil. 

Velkommen til nisselandet Norge


Skal du kjøpe vin til 17.mai må du kjøpe det fredag 13.mai. 

Skal du kjøpe øl kan du gjøre det fram til og med lørdag klokken 15.00. Fordi butikkene må stenge klokken 16.00. Fordi det er pinse.

Hva pinse er? En kristen høytid 49 dager etter at Jesus angivelig stod opp fra de døde og Den Hellige Ånd viste seg for apostlene med ildtunger. Bibelen sier det slik:

Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den hellige ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt ettersom Ånden gav dem å tale.

Nå skal det sies at loven om at Vinmonpolet skal ha stengt før slike dager er opphevet, men fordi man ikke har fått forhandlet med de ansatte så blir det slik. Det har vært arbeidsdager for ansatte før, og dermed må man forhandle først. 

Hvorfor butikkene må stenge tidlig før helligdager? Helligdagsloven. 

For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov.

Så det er for å ta hensyn til en norsk religion og gudstjenester....

Les også: Her er åpningstidene for matbutikker og Vinmonopolet denne helgen

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 3 til 5 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene, straffes med bøter.

Så butikker som holder åpent kan få bot? 

Neida. Du også. Og i hvert fall russen denne helgen. 

På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.

Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet.

Trøsten får være at du kan kjøpe sjampis på nyttårsaften i år. For man har blitt enige med de ansatte om ny tariff.

Systembolaget, som er det samme som Vinmonpolet i Sverige, har stengt på søndager og 1.påskedag. På mandag har de åpent for eksempel i Strømstad 10-19, også på 17.mai for øvrig. Bolaget har stengt på søndager, så du vet det. På lørdag er det åpent til klokken 15.00.

Og så har du Danmark da... 

 

 

I Danmark kan du kjøpe vin i butikken.

Danmark: 

Dette er årets flopp-lag i Premier League



 

Det er alltid så mye positivt snakk om spillerne som gjør det bra, om managerne som overleverer og om det positive. Derfor har jeg tatt på meg fotballbrillene for å velge ut de 11 som fortjener en plass på årets flopp-lag.

Dette er ikke de 11 dårligste spillerne i Premier League. Det hadde vært en umulig og ganske kjedelig affære. Dette er de 11 spillerne som har underlevert som Norge i Melodi Grand Prix.

Målvakt: Simon Mignolet (Liverpool)

Det er mange ting som kan påvirke hvordan en målvakt gjør det. Selvtillit og de fire foran er to viktige faktorer som kan avgjøre om de naturlige forutsetningene, treningen og kunnskapen om å være målvakt får slå ut i blomst. 28 kamper ble det for Wayne Hennessey i år, som har vært dårlig på det meste. Den nesten to meter lange målvakten slo Brad Guzan og John Ruddy på, vel bokstavelig talt, målstreken. Den som likevel stikker av med seieren er ikke Hennessey, som kan hevde at Palace-forsvaret ikke alltid har vært på pari. Vinneren blir Liverpools Simon Mignolet, som alene har kostet de røde svært mange poeng. Mignolet er også en betydelig dyrere spillere, i overgang og lønn enn Guzan, Ruddy og Hennessey - og har hatt bedre forsvar foran seg.

Høyre back: Alan Hutton (Aston Villa)

Det er ingen tvil om at Villa har hatt en forferdelig sesong, og Alan Hutton er en av de som har hatt den verste. Den 31 år gamle høyrebacken kunne fått konkurranse av Daryl Janmaat og Nyom, men det er nok ingen tvil. Hutton er en av de mange grunnene til at det har buttet virkelig imot for Villa i år. En siste høyreback som kan nevnes på utpust er Billy Jones, som nok heller ikke har imponert nevneverdig.

Venstre back: Pape Souaré (Crystal Palace)

En venstreback i kun navn (in name only) ble han omtalt som, og det har ikke vært en god sesong for senegaleseren. Skulle være sesongen han skulle slå igjennom, men landslagsmannen har ikke vært god nok. Det er gode argumenter for at Azpilicueta er en av mange på Chelsea som ikke har vært hundre prosent gjennom hele sesongen, og det er kanskje bare Hodgson som har vært virkelig imponert over Baines hos Everton i hele år... 

Midstopper: Joleon Lescott (Aston Villa)

Det har vært en forferdelig sesong for stakkars Lescott. Den har vært så dårlig at burde nok vurdere hva han gjør framover. 

Midstopper: Fabricio Coloccini (Newcastle)

Stakkars Coloccini. Han vil og han vil, men han har ikke fått det til. I februar mistet han kapteinsbindet i Newcastle. Så har vi ikke glemt at Gary Cahill til tider har virket som om han passer på et helt annet lag enn milliardærgutta i Chelsea...

Midtbane: Bastian Schweinsteiger (Manchester United)

Det var mange som hadde mange store forventninger til Bastian Schweinsteiger da han kom til Manchester United, men det er nok ingen grunn til å si noe annet enn at han ikke helt har vært noe som helst annet enn en flopp. Eller, United-fansen kommer vel til å si noe annet i kommentarfeltet. Skal vi tro transfermarkt har han halvert markedsverdien sin på ett år etter at han gikk til United.

Midtbane: Scott Sinclair (Aston Villa)

Sinclair er nesten nederst på alle rankinglister som teller pasninger, taklinger, offensive bidrag og mye annet. Sinclair har rett og slett vært forferdelig i år. 

Midtbane: Memphis Depay (Manchester United)

25,5 millioner pund koster Depay. Så får man ha virkelig røde briller på seg om man mener at han har vært en suksess i år. Så skal det sies at Oscar og Willian hos Chelsea var veldig nære her... 

Angrep: Loic Remy (Chelsea)

3 mål på 19 kamper har det blitt for Remy, som til tross for at han har utrolig mange gode spillere rundt seg ikke har fått det til. Nå har vi ikke glemt Papiss Cisse hos Newcastle heller, sånn apropos. 

Angrep: Rickie Lambert (West Bromwich Albion)

Stakkars Lambert. Han fikk drømmeovergangen til barndomsklubben, og så gikk alt til skogen. I WBA har alt gått galt videre. Ett mål på 24 kamper. 

Angrep: Christian Benteke (Liverpool)

Benteke skulle være mannen som skulle skyte Liverpool mot toppen. Han har startet 19 av 60 kamper for Liverpool. Han har laget 10 mål, men har stort sett vært benkesliter. 

Manager: Roberto Martinez (Everton)

Uff og uff er vel den enkle oppsummeringen. 

Hva skal vi med Finn?



Sist jeg var innom Finn.no var - om jeg skal tro Googles overvåkning av meg - over en måned siden. 

Sist jeg var innom Facebook var for trettisyv sekunder siden.

Nå kan det hende at Zuckerbergs pengebinge snart er så ut blant kidsa at selv Tante Olga synes det er kjipt å oppdatere Face, men foreløpig har vi ikke hooket opp med noe nytt sosialt nettverk. Eller noe å fylle alle tidsklemmene med.

Skal jeg tro børsen så er det nye, gratis rubrikktjenester som er veien å gå. Det store passasjerskipet Schibsted skal vel også over Atlanteren? Full fart!

De tjenestene har jeg allerede på min nest mest brukte app på telefonen (etter mail)* - med geniale kjøpt, selges, byttes bort (og hjelpetips)-sider for der jeg bor. 

Så hva med boliger? Jeg kan sikkert være i målgruppen for en ny bolig. Fornøyd med den jeg har, men den riktige... ja, hvorfor ikke? Jeg skal fortelle deg hvorfor ikke. Fordi jeg aldri er på Finn.no. Ingen potensielle boligselgere finner meg. Der jeg før så boligannonser den gangen jeg leste papiraviser som kunne være av interesse er det bare de få gangene jeg kjøper DN på fredager nå jeg ser noen boligannonser. 

Hva med ledige stillinger? Nå er jeg rimelig fornøyd med å jobbe i verdens kuleste norske lille digitale piratbåt, men det kan jo være... men jeg ser ikke stillingsannonser. Ikke på en slik måte som appellerer til meg.

Bil? Visst søren. Den slitte, litt rustne diesel-Touranen min er så politisk ukorrekt der den står utenfor huset mitt at den kanskje snart blir byttet ut. Heldigvis ser jeg nybilannonser på Nettavisen ofte (bilimportørene er i hvert fall oppegående nok!). 

Finn.no er gigantisk store i Norge. Mange har Finn som hobby. Mange er utrolig flinke til å bruke Finn. Til å finne Finn-kupp. 662 000 er på Finn.no daglig på desktop. 568 000 på mobil. Som en av de få sidene i Norge har Finn nemlig mindre mobiltrafikk enn desktop (Nettavisen har omtrent samme trafikk som Finn daglig på mobil, men er godt bak på desktop). Nå kan det skyldes mye, men det kan blant annet skyldes at det ikke er like underholdende å finne noe på Finn på mobilens mindre skjerm. Eller hvem som har tid til å finne ting på Finn. Det får Finn finne ut av. (Skal gi meg nå).

Er det misunnelse? Nei, jeg synes det er utrolig det Schibsted tidlig gjorde ved å ta inntektene ut fra avisene sine og inn i et digitalt selskap som fikk lov til å vokse. Det hadde ikke skjedd om man hadde plassert ansvaret delegert hos de som også skulle tenke på Skup, avisstativ og å hogge ned skog. Jeg blir misunnelig på folk som spiser en god is, ikke på de som gjennomfører gode ideer. 

Men, fortsatt: Hva skal jeg med Finn? Hvordan skal du som skal selge en bolig nå meg? Hva skal fremtidens stillingsmarked være? Hvor jeg også ser en utlyst stilling i ny og ne...

Når nå vårt store rubrikkselskap får avisdøden over seg som en lei lenke rundt foten så blir Finn viktigere. Det er en melkeku av dimensjoner. Så kanskje ligger løsningen for Schibsted som nå har begynt å invitere til samarbeid at man lager modeller for andre medier for samarbeid? 

Eller at andre medier skaper noe nytt sammen med smarte, norske gründere? For vi kommer fortsatt til å skifte jobber, kjøpe boliger og være interessert i bruktbiler... men vi kommer nok til å kjøpe, selge, bytte og gi bort i mer lokale steder... gjerne der vi av andre grunner er oftere. Inntil videre Facebook.

Har du for øvrig en god idé om hvordan framtidens eiendom, stilling eller bruktmarked for bil skal være så ta gjerne kontakt. Spesielt hvis du allerede har bygget det og bare vil nå en million mennesker daglig med produktet ditt... 

* Dette er for øvrig pretensiøs løgn. Min nest mest brukte app er Star Wars Galaxy Heroes. Etter Facebook. 

Snart blir du erstattet av en robot som liker cookies - eller 10 veier til mer innovasjon (gjerne grønn)


 

Vi lever i interessante tider. Takten på forandring har aldri vært høyere. Vi har aldri levd lengre. Vi har aldri levd bedre. Nå må vi forandre oss.

Oslo 10.mai 2016

#grønnomstilling

Erna Solberg åpnet ballet. Regjeringen innkalte til konferanse. Framtidens digitale hverdag. Martin Jetter fra IBM snakket om Watson. Ikke assistenten til Sherlock.

Denne Watson:

Andrew W, Wyckoff tok en runde innom hvor Norge lå an i forhold til Europa (oppsummert ganske bra, men vi har tregt nett. Send takkebrev til Telenor for det).

Jan Tore Sanner, moderniseringsministeren vår, snakket om behovet for at det offentlige må bli digitalt. (Eller kanskje mest om hvor mange som sjekket selvangivelsen sin på Altinn, men samma det). Kristin Skogen Lund etterlyste mer investering (og ingen formueskatt), Kongsberg og DNV snakket om innovasjon og bærekraft. Forskningsrådet om hvor mye de støttet forskning.

Alle var enige. Og det er vanskelig å ikke være det. Til og med om at roboter vil ta over de fleste "vanlige" jobber. Og vi driver ellers stort sett med råvarer som fisk og olje. Når robotene tar over så står vi igjen på alle innovasjons bilders mor - Kodak-perrongen.

Skynet ble selvbevisst 29.august 1997. Robotene tok over verden. 

Bli med meg hvis du vil overleve. 


 

Trine Skei Grande hadde kveldens råeste innlegg. Hennes frontalangrep på de som ikke skjønte at vi må ta harde valg var på sin plass, og et underliggende poeng ligger i det hele:

Vi må alle ta harde valg framover. 

Mediebedrifter som har rygget inn i det digitale har møtt veggen. Oljebransjen må omstille seg. Vi må alle begynne å omstille oss.

Vi må, som Erna sa, skape arbeidsplassene som skal fylle statsbudsjettet med penger - og ikke vente på at statsbudsjettet skal gi penger til oss (Vel, ikke bokstavelig talt oss siden Nettavisen verken har momsfritak eller pressestøtte). 

Hva er så det viktige poenget? Hvordan kan vi klare dette? Innovasjon, nyutvikling, nyskapning. Vi må ut av fengselet skapt av siviløkonomene fra Bergen og risikoaverst lederskap som er redd for å bli halshugd av egne og andre hvis man skulle satse på en feil hest. 

Poenget med bloggposten er de ti punktene under. 

1. Perspektiver må bli rullende kort eller virkelig langsiktig

Årsbudsjettering og planlegging er avlegs. Teknologi og spilleregler forandrer seg så fort at de må erstattes av kortere prognoser og planer som kan tilpasses. Alt med basis i virkelig langsiktighet (ikke 3 år, ikke 5 - men som Facebook sier i sin internbok: 30 år)

2. Vi må belønne at folk prøver

Noen sier at misunnelsen er sterkere enn kjønnsdriften i Norge. Jeg tror det egentlig er skadefryd som er sterkest. At noen folk prøver å gjøre noe nytt og annerledes må belønnes og applauderes.

3. Vi kan ikke snakke om "unge" og "gamle"

Jada, de unge har bare opplevd det digitale - men når en av fem blir over 70 smart så må vi også bruke ressursene til de som er eldst og har bygget både land og by, hånd i hånd. Dessuten er de gamle stereotypene om segmenter for lengst over.

4. Vi må ikke være redde

Det vil bli store forandringer. Virkelig store. Hvis du ikke forandrer deg så vil du død. Move or die... så enkelt er det dessverre blitt. Redselen for nye ting fører til at man for lenge vil beskytte det man har. Til det er for sent. 

5. Vi kan ikke regne hjem alt

Ikke alle ting kan regnes hjem. Noen ting koster. Noen ting vil tjene penger på helt andre måter enn du trodde. Forretningsplanen er ikke verdt det uresirkulerte papiret du skrev det ut på. 

6. Vi må legge til rette for suksess

Spillereglene for små og mellomstore bedrifter må bli mye bedre, og gründere få bedre levevilkår. Har vi ikke råd til det i Norge har vi ikke råd til noe som helst.

7. Store giganter vil gå på trynet

Og vi må la de gjøre det. Titanic-selskapene vil gå på isfjell. Det må være greit. Vi kan ikke drive med kunstig åndedrett. Det er ingenting som lærer selskaper bedre å svømme enn at man kastes på vannet. Ja, noen drukner. Innovasjon skapes av mangler på noe, en vilje til å gjøre noe nytt kommer ofte fra at man må. 

8. Vi må ikke la etablerte sannheter være det

Alle spådommene er feil. Eller riktig. Eller midt i mellom. Etablerte sannheter rives fort ned. Ingen vil ha datamaskinen, hvem vil vel ha telefon? Mobiltelefoner er bare for forretningsfolk, 64kb er nok for alle... Vi kan ikke leve at et gammelt teleselskap som holder igjen, olje, oppdrettsfisk eller potetgull. Vi må gjøre mer. 

9. Nei må bli til ja

Har du en ide? Fint. Ja. La oss prøve. Snakk med interne idemakere, eksterne gründere og la ideene komme til deg.

10. Vi må klappe for de som tjener godt på å satse

Hvis du blir millionær på din egen idé så hurra for deg! Vi må la folk bli rike hvis de jobber hardt for det. Og fjern formueskatten da... 

Du blir lurt hver eneste dag



Hver eneste bidige dag blir du lurt. Av massemedier, sosiale medier, venner, ukjente, blogger, kommentarfelt og myndigheter. Trill rundt.

Fordi du lukker øynene for sannhetene som er rett foran nesen på deg.

Det er kameraer gjemt i skyene. Spøkelser på høylys dag. Kjemikalier i alt. 

Fly slipper ut chemtrails som overvåker oss. Det er bevist på YouTube!

Sant. Sannere. Santest.

I maten vår er det så mange kjemikalier fordi myndighetene doper oss.

Det er så sant som bare et kommentarfelt kan vise.

Vaksiner dreper oss.

Det er en blogger som har skrevet det!

Staten lurer oss hver dag.

Det står på et diskusjonsforum til en kvinneside. 

Sant. Sannere. Sannest.

Tilgangen til nett har gitt oss utrolige muligheter til å finne fakta. Til å lære og kommunisere. Til å vite mer.

Samtidig har det gitt uante muligheter til å vite hva som skjer til enhver tid. Slik medier gjør det med sine saker. En sak blir optimalisert, tilpasset og forandret helt til den "klikker." Merkevarer lever i en villfarelse om at de kan få alle de som en gang kanskje tenker på brun saus til å besøke sine sider ved å bygge masse innhold. På sosiale medier så blir vi behandlet som idioter av organisasjoner som vil at vi skal like, dele, kommentere og tagge for kanskje å vinne et gavekort på dårlig samvittighet.

Informasjon er ikke i seg selv supert. God informasjon er bra. Fakta er godt. Likevel glemmer vi hele tiden at vi bare er mennesker.

Vel, noen mener kanskje at robotene skal ta over. Det er bedre at du får en tilpasset feed av det du mener og mer av det, og aldri blir utfordret. Hva gjør det med deg? Hva skjer hvis et barn aldri får beskjed om at den gjør noe feil? Hva skjer med en rasist som bare snakker med andre rasister, og kun får mer av det han eller hun mener i samme feed?

Vi er mennesker. Vi feiloppfatter informasjon. Vi feiltolker fakta, og vi må bli motsagt. Vi må bli opplyst og vi må bli funnet.

Ingen kan bygge en tilstedeværelse alene. En merkevare vil aldri kunne alene ha nok trafikk eller mulighet til å være både pizzabaker og nyhetsmaker. Og en bank vil aldri bli en fullgod leverandør av tips om sparing. Uansett vil banken alltid være motivert av omsetning, salg og bunnlinje.

En datamaskin vil aldri fortelle deg at du tar feil, eller hvis den når det nivået vil den fort finne ut at vi mennesker er problemet. Bare spør Cyberdyne Systems.

Nyhetsfeeder i sosiale medier tilpasset av algoritmer, automatiske forsider og nyhetsoversikter samt tilpassede virkeligheter er den største trusselen framover.

Vi lar store, amerikanske giganter bestemme hva som er greit (vold og fundamentalistisk religion er greit, brystvorter er det ikke), og vi lar datamaskinene gi oss stadig mindre badedam.

Badedammen til en rasist er en dam med bare likesinnede fordi datamaskinen gir mer av det han eller hun liker og deler. Beviset på at meningen er berettiget, riktig - kommer fra nyhetsfeeden som sier nøyaktig det samme som han eller hun selv sier.

Og så gir vi andre opp fordi vi skal jo la alle snakke. Vi skal ikke bli sinte, bare fornærmet. Helst så ofte som mulig. Vi lever av å være fornærmet, men tåler ikke at folk blir sinte. Vi prøver å holde det borte. Klikker ikke liker på det, eller kommenterer ikke tilbake. Det er best å tie ihjel. Sånn bortsett fra at da tåler vi så inderlig vel.

Så hva er poenget? Hvorfor blir vi lurt? Hva er faren?

En fri presse er sikkerhet for å ikke bli lurt. Tyrkias president kan ikke ture fram i hele verden fordi verden sier ifra, men vi får Trump hvis det bare er datamaskiner og lesertall som teller. Den frie pressen er avhengig av frihet.

Frihet fra klikk, algoritmer og merkevarer. 

Så vil vi ha markedsføring. Vi vil ha sosiale medier. Vi vil ha algoritmer som lager ting bedre. Men alt med måte. Markedsføring og reklame med innhold er helt greit, men vi kan ikke la merkevarene eie all informasjon. Vi kan ikke la Facebook eie hva som kan sies og ikke sies.

Fordi vi er mennesker. Som blir lurt. Fordi vi må ha noen som stiller spørsmålstegn. Vi trenger noen fra VG, Dagbladet, Aftenposten, Nettavisen og NRK som spør hvorfor. Hvorfor nekter politikere innsyn? Hvorfor vil ikke Kongehuset si hvem som eide en yacht? Hva koster egentlig innvandringen? Hva mener egentlig Donald Trump? Er vaksiner faktisk farlig (for øvrig, nei, vaksiner er laget for å beskytte oss mot sykdommer og folk som ikke vaksinerer barna sine bør ikke få tilgang til nett mer)? Noen må fortelle oss at jada, en eller annen Kardashian har vist puppen - men det du må vite er at IS og Syria har samarbeidet. Redaksjoner og redaktører, den fjerde statsmakten om du vil, må være der. Det koster, og det bør vi betale. 

Vi er alle like, men noen er likere enn andre. Men det betyr ikke at den som har fått flest likes er best. Det må vi skjønne, media skjønne og samfunnene skjønne. 

During times of universal deceit, telling the truth becomes a revolutionary act. (Orwell)

Endelig rettferdighet for de etterlatte familiene fra Hillsborough

Tårer. Smerte. Forferdelse. Ingenting kan gi tilbake det Hillsborough-familiene har mistet, men endelig har de fått rettferdighet.



By Vincent Teeuwen from Vianen, The Netherlands - Hillsborough Memorial, CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=12874474

Den 15.april 1989 skulle Liverpool møte Nottingham Forest i semifinalen i FA-cupen. Kampen skulle spilles på nøytral bane, Hillsborough i Sheffield.

Det endte i tragedie. 96 mennesker mistet livet. 766 ble skadet.

Etter tragedien ble over 164 utsagn fra politiet forandret slik at skyld skulle tas vekk fra politiet og over på fansen. Den konservative politikeren Irvine Patnick hevdet ovenfor avisen som ikke skal bli nevnt ved navn at Liverpoolfansen hadde urinert og stjålet fra døde fans. Noe som var ren løgn. Den første rapporten om ulykken ble holdt tilbake av Thatcher-regjeringen siden den kritiserte politiet. 

I en avisartikkel i Sunday Times skrev journalisten Edward Pearce følgende:

For the second time in half a decade a large body of Liverpool supporters has killed people ...the shrine in the Anfield goalmouth, the cursing of the police, all the theatricals, come sweetly to a city which is already the world capital of self-pity....'Why us? Why are we treated like animals?' To which the plain answer is that a good and sufficient minority of you behave like animals...

Det var likevel The S** som var avisen som gikk lengst. Deres dekning av saken førte til en massiv boikott av avisen. I 2004 ba avisen om uforbeholden unnskyldning, men det mente de fleste var lovlig sent. Kanskje spesielt da de trakk tilbake unnskyldningen noen år senere...

Helt siden tragedien har støttegruppen Justice for the 96 jobbet for rettferdighet, offentliggjøring av dokumenter og at domstolene skal endelig si at fansen var uskyldig og politiet hadde skylden.Det har tatt lang tid, og de har vært sterkt motarbeidet fra politi, påtalemyndigheter og myndigheter. Helt til det begynte å løsne etter at Andy Burnham ba om at alle dokumentene fra Hillsborough måtte offentliggjøres.

Kampen mot en løsning, en endelig dom og en frifinnelse av fansen var i gang.

Det skjedde 26.april 2016. Nesten 27 år etter tragedien.

Det var uaktsom drap. Fansen hadde ingen skyld. Familiens reaksjon ser du under:

Hvorfor er dette så viktig? 

I over 27 år har familiene til de etterlatte levd med påstander om at hadde skylden for at andre ble drept. 38 barn. 96 totalt. 

Tenk deg hvis din bror, din sønn døde i en ulykke. Politiet, pressen og politikere sier din sønn, din kjæreste, din mann var morder. Det var hans skyld at han døde, og at andre døde. 

Du blir hengt ut. Han blir hengt ut. 

Pressetalsmannen for den mektige statsministeren kaller deg en verdiløs slabbedask som ødela for politiets jobb. 

Du vil bare ha sannheten fram. Sannheten du har hørt fra så mange som var der, men som ingen vil høre på.

Dag etter dag samler du inn penger, ber om mirakler. Håper på sannhet. 

Så kommer det fram at det er en konspirasjon. Sannheten ble undertrykt for å beskytte både politi og regjering. 

Til slutt sier dommeren, retten at du hadde rett. Uten skyld. Skylden var politiets. Det var uaktsom drap.

Som The Guardian skriver:

As the longest inquest in British legal history unfolded, a picture emerged of a callously negligent police force led by an inexperienced commander whose actions directly led to the deaths of 96 people


YNWA.

Det er lov å felle en tåre for de etterlatte som har stått på i så mange år, og som endelig kan få ro. 

Vi kan ikke forstå den smerten de har vært gjennom, men vi skal ikke glemme. Og vi skal forstå hvor viktig det er at noen stiller spørsmål ved etablerte sannheter, prøver å se gjennom løgner og kikker bakerst i skapene. Enten det er politikere som tør, journalister som vil eller privatpersoner på en blogg. For at noen som i 1989 kan prøve å gjøre det samme igjen, å skjule sannheten for å oppnå egne mål vil skje igjen hvis vi ikke følger med. 

Justice for the 96.


 

Wayne Rooney spiller for erkerivalen til Liverpool FC. Han er fra Liverpool, men spilte for Everton. Han kan få avslutte dette, selv om fansen av laget hans klarte å drite seg loddrett ut sist Liverpool var på besøk

 

 

Nå er det nok lilla regn



Det er synd at noen dør relativt unge. Og det er alltid et sjokk hvis noen dør uventet. Enkelte mennesker har også gitt mer enn de har tatt fra livet, mens andre har fått omtrent som fortjent. En del får ikke som fortjent.

Prince hadde, basert på eksperter, en formue på rundt 2,5 milliarder norske kroner hvis man tok med alle eiendeler (inklusive rettighetene til sin egen musikk). Han ga ut storselgere, skrev superhits for seg selv og andre, spilte i noen forferdelige filmer og vært et unikum. Og fikk som fortjent i penger, heder, ære og omtale. Den brå døden kom fort, raskt og uventet for hans svært så dedikerte fans. Og var, som døden er, fullstendig ufortjent.

VG gjorde like gjerne forsiden helt lilla på sin døende papiravis. Ingenting har vært større. 



Ok. Det er stygt å sammenligne, og kanskje var det ikke så mye annet å melde for VG fredag 22.april fra gårsdagens nyhetsbilde. Det at 200 gikk i Oddfjell drilling, eller at terror skremmer norske charterturister er muligens ikke like tabloid. Kanskje heller ikke at det er funnet nye dokumenter om Saudi Arabias involvering i 11.september (tre av de mest leste sakene på Nettavisen den 21.april). 

For Prince var stor. Hos musikkanmeldere og musikkeksperter av alle slag. For Prince var et musikalsk talent av de sjeldne. På sitt svake debutalbum spilte han alle instrumentene selv. Han fortjener og fortjente ros for sin utrolige kreativitet. Og som alle andre hyperkreative laget han mye, og mye rart. Spesielt de siste årene hvor musikken hans har blitt mer kreativ enn suksessfull.

Likevel, Prince er ikke poenget. Prince var genial, ekstremt musikalsk og har levert store bidrag til musikkhistorien.

Avstanden mellom folket og pressen, fagpersoner og kulturforkjempere har alltid vært der. Og er naturlig. Likevel er det et poeng. 

Selv bruker jeg ofte uttrykket Oslo demens. Det er sykdommen oslofolk får når de glemmer at mesteparten av Norge er utenfor Oslo. Mesteparten av nordmenn elsker Bruce Springsteen, og har hørt noe av Prince. 

Uansett hvor mye det snakkes om Prince på Twitter eller i egen sosial krets. Hele fokuset stammer av å sitte i speilrom, definere seg selv som resten. Som de andre. Jeg har sluttet å lese blogger, derfor er blogger ut (blogging har aldri vært større). Ingen leser nettavisers forsider lenger siden jeg bruker Flipboard (ingen har lest flere nettaviser enn nå, eller besøkt forsider oftere). Det finnes ikke en person som ser lineær TV lenger siden jeg streamer alt jeg vil ha (jo). 

Så får Prince ha meg unnskyldt om han har kommet til et sted hvor han får med seg noe etter at døden har inntruffet. Han blir et eksempel på hvordan verden defineres ut fra snevre syn. 

For Eagles er større i Norge enn det Prince er, og Glenn Frey døde i januar. Uten at det var bilder fra et hotell i California på forsiden av VG.

Men, fortjente Prince en hyllest? Utvilsomt. Både nå, da og fortsatt. Akkurat som Glenn Frey.


 

25 løgner foreldre forteller barn hele tiden



Vi er alle gode foreldre. Vi prøver så godt vi kan, og selv om vi vet så godt at vi ikke burde lyve så gjør vi det ofte. Til de vi kanskje elsker mest av alle, våre barn.

Ernest Hemingway sa at løgn dreper kjærligheten, men for å virkelig ødelegge den så burde man fortelle sannheten. Uansett om det er sant eller ei så er det noen løgner vi forteller barna. Hele tiden.

1. Mamma og pappa krangler ikke, vi er bare diskuterer.
Sannheten er at mamma og pappa krangler. Som bare det. Hva det hele begynte med og hvor det ender vet ingen.

2. Spis grønnsaker så vil du leve lenge
Hvem vet, sånn egentlig? Det kan være at vi alle dør sånn helt plutselig. Dessverre.

3. Hvis du plukker deg i nesen så kan du bli syk
Nei, du blir ikke det. Voksne synes bare det er ekkelt at andre ser det. De gjør det selv.

4. Om du ikke kommer nå så drar vi uten deg.
Ja, det er sannsynlig....

5. Jeg vet ikke hvor den leken er, den er nok borte
I søpla. Endelig. Den bråket noe grønnjævlig.

6. Du vil få som fortjent, vær snill mot andre så er verden snill mot deg
Slik er det ikke. Stort sett er verden ofte slem mot de som prøver å være snille. Som de sier i The Long Kiss Godnight: Life is hard, get a helmet.

7. Du er unik
Vel, alle er egentlig det. Mest sannsynlig er også ditt barn nærmere gjennomsnittet.

8. Ikke prøv å lyv, jeg kan gjennomskue deg
Eksperter på avhør har ikke klart å knekke sine egne barn i løgn, mest sannsynlig skjønner du ikke når dine egne lyver

9. Om du ikke oppfører deg kommer politiet
Mest sannsynlig vil de da hente mor eller far, og ikke deg...

10. Du kan ikke gå til butikken alene fordi du kan bli påkjørt
Mest sannsynlig er din mor eller far så redde for noe de har lest på nyhetene at de ikke tenker på at stort sett går alt bra. 

11. Slik gjorde aldri jeg når jeg var liten
Vel, jo. Mest sannsynlig. Hvor kommer ellers genene fra?

12. Kanskje
Betyr nei i 99 av 100 tilfeller

13. Jeg kommer inn på soverommet om ett minutt
Barnet sovner snart likevel, ett minutt - en time, hvem bryr seg? Mor skal se Netflix.

14. Vi er ikke fulle, vi er glade
Dritings

15. Vi er snart framme
Snart er jo et relativt begrep, er det ikke?

16. Den var fin! Jeg tar den med på jobben!
For der er det større resirkuleringskasse...

17. Penger har ikke noe å si
Jo, det har det. Dessverre.

18. Ingen mammaerog pappaer ville skade sine egne barn
Vel, mamma og pappa prøver stort sett å la være - men nå skal det vel sies at det oftest er mammaer og pappaer som gjør ting som skader barn. 

19. Alle er egentlig snille
Nei, alle er dessverre ikke det. Noen er idioter og slemme.

20. Julenissen vet om du har vært snill
Nei. Julenissen finnes ikke. 

21. Godteriet ble ødelagt i går
Pappa spiste det opp...

22. Det finnes dessverre ikke batterier å få kjøpt til den leken
Joda, det gjør det... 

23. Hvis du fortsetter å gjøre den grimasen så blir du slik
Ikke det heller... 

24. Dyr vil bli spist. Det er derfor de er her. De elsker at vi har de til mat.
Alle barn vil egentlig bli vegeterianere

25. Det mamma og pappa gjorde i går var trening.
Tja, man blir trent av det...

Så får vi heller trøste oss med det Henrik Ibsen sa: Å love er til slutt å lyve. 

Det er ikke mulig å få suksess uten hardt arbeid



Åtte av ti av verdens rikeste har skapt sin egen rikdom. De to siste, brødrene Koch, startet med noe arv, men har skapt mesteparten av sin rikdom selv.

Hva er så likheten mellom folkene som er rikere enn du kan forestille deg?

Bill Gates startet Microsoft som 20-åring, og jobbet med selskapet dag og natt. Vel, nesten. 16 timer daglig jobbet han for 5 år, hvor han også sjekket all kode selv. Som 31-åring ble han tidenes yngste milliardær.

Den nest rikeste i verden, Amancio Ortega - mannen bak blant annet Zara. Han begynte som assistent for en skjortemaker hvor han lærte å lage klær for hånd. Senere startet han en butikk hvor han selv stod og solgte varer hele dagen - Zara. Suksessen nå er så stor at selskapet hans er verdt milliarder, basert på hardt arbeid og stor egeninnsats.

Investoren Warren Buffet er den tredje rikeste i verden. Han har selv sagt at hans jobb var hobbyen hans, og omvendt. Det å lese aviser ble research, bøker var bakgrunn og at arbeidsdagen ikke hadde noen start eller slutt.

Amazon-gründeren Jeff Bezos på fjerdeplass, en mann som tok med soveposen på jobb. 

Listen fortsetter på samme måte. Hardt arbeid, og mye av det. 

Albert Einstein sa det best:

Genius is 1% talent and 99% percent hard work...

Det er ekstremt mye sannhet i det. Suksess kommer fra å jobbe hardt. 

Betyr det at man må jobbe hele tiden? Nei, men det betyr at skal man oppnå den store suksessen må man glemme åtte til fire. Kanskje jobber du fra ni til tre, men sitter på kvelden med prosjekter? Kanskje jobber du hele dagen? Det viktigste er at du jobber, faktisk fysisk på jobben eller med det du skal prøve å løse, oppnå og fikse.

Det du ikke gjør er å telle timer. Telle hvor lenge det er til du er ferdig. Gjør du det er du på feil hylle om målet er stor suksess. Da bør du skifte jobb fortere enn Northug skifter spor i spurten. Er lønningsdag og arbeidsslutt høydepunktene på jobben bør du styre deg selv et helt annet sted. 

MEN - skal du få suksess i en jobb, i din egen bedrift vet du stort sett ikke hva klokka er. Fordi du har det gøy.

Går du inn i en jobb for å bygge en karriere så er ikke veien å gå gjennom timelister og avspasering. Det er gjennom at du jobber med noe du synes er så morsomt, så interessant og så bra at det blir en del av deg. Timene betyr ikke så mye. Du kan ikke si deg ferdig før du er ferdig. Innovasjon, nyskapning, utvikling og suksess har ingen klokke. 

Gründere får suksess fordi de lever, puster, er sin egen bedrift. Så er det mange gode argumenter for at gründere i Norge har et dårlig utgangspunkt, men det er en annen skål (dog en viktig en). 

Å leve sitt eget prosjekt kan man også gjøre i større bedrifter, og den ekstra innsatsen vil nesten alltid uten unntak lønne seg.

Mange tror det betyr at alt skal ofres, og at familien skal komme som nummer to. Slik må det ikke være. Jeff Bezos, mannen bak Amazon, sier for eksempel at han aldri har møter på morgenen så han kan rekke å ha ekstra lang frokost med familien (det hører med til historien at han sjeldent legger seg etter 22.00 også). Balansen er der, men noe må ofres. Kanskje blir det ikke så mange jenteturer til New York, fotballkamper på puben med gutta eller tv-serier på Netflix. Kanskje blir det litt mer faglitteratur enn den siste romanen til Tom Egeland. 

Balansen er viktig, men innsats og hardt arbeid betyr som regel avkastning så lenge du jobber med det som er riktig og har den ene talentprosenten der et sted.

Selv sier jeg ofte at arbeidstid ikke er det viktigste for meg, men hva som blir gjort. For det er ingen som skaper suksess ved å telle timer, men det er heller ingen som får suksess uten å jobbe hardt. 

Selveste Jürgen Klopp, Dejan Lovren, hjertebank og smertehelvete


 

Fotball er en sosial idrett på sitt beste. Man lever med tusenvis av andre. Oppturer og nedturer.

For mange av oss er likevel fotball oftest noe som nytes litt mer alene. Kanskje på et eget rom i et hus med hodetelefoner foran en skjerm, eller i kjelleren med et par egne øl.

Denne torsdagen satt jeg alene med hodetelefoner med Liverpool-Dortmund på skjermen. Kvartfinale Europa League. 

Liverpool hadde med seg smått utrolige 1-1 fra bortebanen.

Så begynte marerittet. Etter fem minutter laget mannen som Liverpool prøvde så hardt å kjøpe mål. Henrikh Mkhitaryan. Ok, greit, hvis Liverpool nå scorer er det uavgjort og like langt.

Setter meg ned igjen. Håper.

9 minutter. 0-2. Drømmespissen Pierre-Emerick Aubameyang.

Satan i svarteste.

Umulig.

Rett og slett umulig.

Så snur det noe i Liverpool. Man prøver hardere. Jeg velger å sitte litt til, men fikler litt med telefonen. Pause.

Skal jeg være sosial med resten av familien? Skal jeg se mer?

Må se mer. Har vært her før. Istanbul. Stod i pausa på stadion og sa jeg ville tilbake til hotellet. Ble overtalt. 

1-2 Divock Origi. Nydelig pasning fra Can. 

Håp? Nja, kan i hvert fall sitte her. 

Forbanna Marco Reus. Han er så sinnsvakt god. 1-3. Ferdig med det. 57 minutter. Umulig. Må lage tre mål. 

Lukker datamaskinen. Slår av. Sjekker om jeg heller skal spille litt Quantum Break på Xbox One. Få ut skuffelsen.

Nei, hva om det skjer noe som jeg må diskutere i lunsjen i morgen? Liverpool har ikke sjanse, men må lete etter halmstrå til diskusjonen på lunsjrommet.

Coutinho. Ja, der var den. Puh. Når vi går ut nå kan jeg snakke om målet til Coutinho og neste sesong. Alltid neste sesong. Da blir han enda bedre, og Klopp kommer til å få orden på sakene. Jepp...

78 minutter. Forbanna cornere. Blir aldri mål. Cornere er et innlegg alle forvent... vent nå.. SAAAAKHO!

Hahahaha. Vi går ut med 3-3 hjemme. Søren for et kult comeback. Ja, nå kan man gå ut av Europa League med hodet hevet. Dortmund er et strålende lag.

Dejan Lovren.

Selveste Dejan Lovren som har brukt hele uka på å krangle med landslaget. Utskjelte Dejan Lovren. Forbanna Dejan Lovren.

Skal ikke være mulig. Jürgen Klopp, du bist so schön. Smertehelvete med hjertebank i litt over nitti minutter er over. Fra fotballhelvete til fotballhimmel. 

Alene. Med tusenvis av andre. Fotball er en sosial sport. Selv foran streamen fra Dplay. Rock'n roll football. Metal. YNWA.

Så kan alle de som ikke skjønner. Som ikke forstår. Som rister på hodet når du hopper alene i stua bare ha det så godt. Dere vet ikke hvor deilig det er. Hvor vondt det kan være. Hvor mange vi er. 

Vi har blitt maskiner i Nirvana

Businessman sleeping on monitor of computer on gray background

 

Sannheten på boks. Vi får hver dag sannheten filtrert ut gjennom algoritmer laget i California. Datamaskinene bestemmer hva som er best, hva du bør se på og hva du bør like. På boksen vår.

Smarte telefoner, bærbare motetilbehør med epler på, stasjonære skjermer og halvdumme klokker. Bokser. Ting som får tiden til å gå.

Har du dårlig karma så kommer ikke din viktige oppdatering fram. Du har brutt en regel på side 17 du ikke visste fantes mens du fikk tilpasset annonse for hårtap fordi du for fire dager siden skrev at Gary McAllister var skalla i en lukket gruppe på sosialt medie. Lukket for alle utenom eieren av det sosiale mediet som brukte ditt innlegg for å tilpasse annonsene.

Er du blakk gjetter søkemotoren din det før du får tenkt deg om, og skjønnhet tilpasses gjennom filterne på bildetjenesten. Lørdagskvelden er basert på dine anbefalinger av din nye tv-hverdag som du nyter med hodetelefoner alene. 

Så møter du tilfeldigvis den du bor sammen med på vei til toalettet.

- Har du sett den serien?
- Nei, er den på Netflix?
- Ja
- Da skal jeg se den i morgen.

Søvnløse netter slås ihjel med et nytt nivå hvor du setter godteri sammen i en rekke. Ved hjelp av riktig filter på videobeskjed-tjenesten blir du alle pikers drøm.

Det tar 56 sekunder fra vi får tenkt på et riff til Aiello har spilt det på musikktjenesten vår.

Vi ser ikke TV. Papiraviser er døde. Radio er digitalt, og vi hører helst på musikken vi bestemmer selv. Nettavisene leser du hvis noen av dine venner har delt en artikkel de er stolte av å ha lest.

Sirklene vi går i blir mindre, og mindre. Vi diskuterer bare med de algoritmene velger vi skal diskutere med, og med stadig færre. 


Vi har fått det som vi vil.

Kan det være nødvendig å være så sint?



 

Ryktene skal ha det til at hvis du drar troll ut i sola så sprekker de, men om kommentartrollene gjør det tror jeg de mest lærde fortsatt strides om. For øyeblikket virker det som om det man er enig om på Twitter er at debatten bør knebles, men... er det så lurt?

For vinner man en kamp ved å kneble en debatt? 

Ser man på argumentasjonsteknikken som blir brukt i kommentarfelt, på Facebook og diverse andre kanaler så er det hinsides enhver Blindern-fornuft. Det er jo ikke slik man debatterer i dannede kretser.

Dagbladet har tatt skrittet med å stenge sitt kommentarfelt, Nettavisens kommentarfelt har blitt parodiert på heltnormalt og Hadja Tajik ble sjikanert hos VG. En av Norges største bloggere får både hets og mye annet i sitt kommentarfelt

Er det ikke bare styggedom? Hvorfor skal man la folk få lov til å skrive direkte i en debatt?

For noen år siden var jeg lokalpolitiker i en liten norsk kommune. Der stod jeg på stand for å snakke om mitt partis politikk. Rundt halvparten av alle jeg møtte uttrykte nøyaktig de samme tingene som i kommentarfeltet, men med datidens problematikk og noe mer hets mot byfolk rent generelt. Forskjellen var at de ble møtt med debatt, med argumentasjon og med vidsyn mot trangsyn. Noen få ganger skiftet noen få standpunkt.

Er det virkelig noen som tror at trollene slutter å være troll fordi de tvinges inn på en smalere vei, i egen hule med bare likesinnende? Er det slik at hvis du stenger alle troll inne i en ølstue så vil de komme ut av det etter en god debatt og faktisk finne ut at neida, NRK er ikke styrt av venstreorienterte radikale kommunister med en agenda om å overvåke alle nordmenn? 

Å lukke øret for debatt fordi det er vanskelig. Å ikke stå for noe fordi de på andre siden mener noe så sterkt er falliterklæring. Det skal være lov å debattere, og ha en annen mening i et demokrati. Og det må være lov.

Det å ikke ta meninger på alvor er en sykdom, og en sykdom som sprer seg mer enn varme hvetebrød. For mange meninger sier vi at det ikke er lov til å ha. Så ender vi opp med å godta at fakta diskuteres istedet. For vi tåler mye mer en debatt om vaksine. DEBATT? VG har som hovedlykt i en slags debatt om vaksine stått foran for å la folk mene og diskutere, men heldigvis har en oppegående fyr på området - Gunnar Tjomlid tatt daskehånden fatt på det

Men det er greit. Det er greit at vi lar sykdommer som er utryddet komme tilbake, og lar folk debattere fordi de mener så oppriktig at vaksinen medfører både overvåkning og det ene og det andre. 

Fordi det argumenteres så fint, så godt og gjerne i fotformsko.

Noen meninger, som er riv ruskende gale og stikk i strid med fakta, er altså greie. Da kan vi diskutere, og debattere. Og åpne opp for "et annet syn"... 

Andre meninger, som er meninger - dog på tvers av hva de fleste noen gang vil mene - er det ikke.

For er du skeptisk til islam er du nok rasist. (Hva med alle de som er skeptisk til kristendom?)

For er du skeptisk til innvandring er du nok fremmedhater. (Hva om du bare er proteksjonistisk for økonomien? (Slik som alle som sa Nei til EU i ren egoisme?))

Ved å alltid gå lengst unna i en debatt kommer vi ikke nærmere en løsning. Det første er å forstå, skjønne og prøve å se hvor argumentet kommer fra. 

Noen er sinte, men sinne brytes ikke ned av at ingen svarer. 

Det brytes ned av at noen svarer. Og argumenterer. Forstår, men forklarer.

Og ikke gir opp.

Ta kommentarfeltene tilbake. Nå.

Og, ja, noen ganger kan det være nødvendig å bli sint også. 

Hva er det med Donald Trump?

Korrektert: Eksperter

Da Donald Trump annonserte sitt presidentkandidatur var ekspertene raske til å avskrive. 

- Ledelsen vil ikke vedvare. Mange av de som oppgir å ville stemme på Trump vil trolig endre mening. Han vinner ikke, men det er gøy så lenge det varer sa Are Flaten, redaktør i amerikanskpolitikk.no til VG i juli 2015.

Flaten var ikke alene. Han kan ikke vinne, han har ikke en eneste sjanse, moro så lenge det varer, bare et PR-stunt... 

Hvorfor bommer ekspertene så utrolig hver gang noe annerledes kommer på banen? Når MDG står til valg i Oslo, når Trump kommer i USA eller Sverigedemokratene kommer i Sverige? Alt utenfor normalen går ikke inne i modellene.

Problemet til ekspertene er at verden har forandret seg. 

Meningsmålingene måler fortsatt slik man gjorde før. 

Modellene tar ikke hensyn til reach og effekt i sosiale medier. 

Og så glemmer man hvordan verden i dag fungerer. Alt er gjennomsiktig, og alt blir delt. De ekstreme topp 10-listene likes, deles og oppmerksomhet kan skaffes på alle mulige måter. Det hjelper ikke at Donald Trump ikke har en partiorganisasjon. Han har Twitter. Det hjelper ikke at MDG ikke har et helt partiprogram, de har de 10 sakene du ikke vil tro at det mener, og spesielt nummer 9 vil sjokkere deg! 

Det som ikke kan konsumeres enkelt, greit og raskt blir fortere oversett om det ikke er tilpasset nok, og veldig få tilpasser. De fleste kommer med samme løsning som før, bare på elektrisitet. De glemmer.

Hverdagen er on-demand på Netflix, den er ikke reklamepauser på TV 2. Det er ikke papiraviser, det er nettsider. Det er ikke på butikkhjørnet diskusjonen skjer når vi hjembestiller maten, det er på Facebook.

Partiene, politikerne og meningsbærerne som skjønner dette vinner. Ingen var bedre enn MDG på sosiale medier og nett før kommunevalget sist. Ingen er bedre enn Trump nå. Samme hva du mener om innholdet. Trump snakker digitalt, han snakker i overskrifter og ferdige sitater. Han gjør det enkelt, greit og rett fram. 

Nå er ikke dette noe unikt for politikere. Det samme skjer også for merkevarer og produkter. De som følger med, blir digitale og ærlige i sin kommunikasjon vinner. (Så kan det diskuteres hvor ærlig Trump er, og hvor mye han sier for oppmerksomhet siden han skifter mening oftere enn man vanligvis skifter truser).

Prøver man seg på noen småløgner eller for den sakens skyld prøver å være for kjedelig i kommunikasjonen så taper man. For ekspertene vil ta feil igjen hvis man ikke tar hensyn til en målgruppe som oftere er på Snapchat enn ser TV, som leser en blogg før et magasin eller er på Spotify oftere enn man hører på radio. Og, nei, det er ikke de "unge" - det er alle. Det er slike som meg på 40 og noe, og det er de på 20 og noe og det er min mor som er pensjonist.

Ikke hør på ekspertene. Se på deg selv. For hvis du ikke kommuniserer der målgruppen din er vinner Trump, eller den nye merkevaren som faktisk gjør det.

PS! Eller som Frida på 7 år sa: Hvem er han dusten Donald som er overalt på Facebook? Er du overalt blir du sett, hørt og likt av mange nok.

Det er stygt å lyve, Rune

Det er ikke lurt å lyve for sine kunder. I lengden så får man så lang nese av det. Foto: Paul Weaver

UKORREKTUR: DNB

Denne ukens avsløringer i Aftenposten om storstilt bruk av skatteparadiser er sjokkerende ikke overraskende nok for meg. Avsløringene er bra, riktige og på sin plass. Det er et godt stykke arbeid som er lagt ned av journalistene i hele verden (dog er det større fisk som steker enn en norsk bank).

I annerledeslandet Norge har vi fokusert på at banken DNB har drevet med bankvirksomhet mot skatteparadis. Det er noe av det minst sjokkerende og overraskende.

Les også: Skatteparadis er et velkjent triks

Dessverre er det heller ikke overraskende at lederen i den største banken i Norge, den gode vennen til Jens Stoltenberg bruker et velkjent triks fra kundefilosofien fra tidlig i forrige århundre den gang kunder var et nødvendig onde.

Rune Bjerke visste ikke om hva som skjedde i Luxembourg. Det visste heller ikke styrelederen i DNB Luxembourg. 

Husk at DNB ikke har gjort noe ulovlig etter norsk lov, men det Rune og Tom gjør nå føles som at noen lyver. Det er noe av det farligste som finnes i en moderne, mer eller mindre gjennomsiktig kundeverden.

For jeg som kunde av DNB tror ikke på at en styreleder ikke vet hva banken driver med, eller at Rune Bjerke sitter i et glasstårn hvor han kun melder været på sin blogg i ny og ne hvis det blåser opp til storm. Eller, jeg håper i hvert fall at de følger med og vet hva som skjer.

I en moderne kundeorientert verden må selskaper ta sitt samfunnsansvar også, og være ærlige med sine kunder. Slik DNB ikke var da de solgte spareprodukter, og ble dømt i Høyesterett. Eller da Finanstilsynet ga de kritikk for salg av aksjefond, og Forbrukerombudet har gått til massesøksmål. Bjerke mener det er saker fra en mørk, mørk fortid. 

Til Aftenposten sier han følgende:

- De representerer bitre erfaringer fra fortiden. De fleste av de sakene er heldigvis gamle, og de er ryddet opp i.

Rune Bjerke ble konserndirektør i DNB i 2007. Spareproduktene ble solgt før hans tid. Han skal få rett i det. Det han har gjort er å doble rentemarginen, altså hvor mye penger DNB tjener på lån. Eller mars 2015 da Forbrukerombudet mente at gebyrene til DNB var ulovlige. Alle kan drive med urent trav i ny og ne.

Jeg er enig i at fortid er et relativt begrep, Rune.

Det jeg ikke tror på som kunde er at du forteller sannheten når du sier at du ikke visste. Selvfølgelig visste du eller burde ha visst fra der jeg står og hadde du sagt at "Ja, vi tilbød dette som alle andre banker også tilbyr til store kunder" så hadde jeg trukket på skuldrene, gått videre og kost meg med det.

Derimot lever vi nå i en verden hvor vi stiller krav til merkevarene. Hvor vi vil at det skal være litt sjel, litt mening og litt ærlighet. Eller mye av det sist. Og i en verden hvor bankene spiller seg selv ut av banen er det nettopp trygghet og ærlighet vi betaler gebyrer og gir bankene rentemarginer for. Vi er nødt til å stole på dere. 

Du skal ikke lyve, Rune. Så kan det være at du sier nei, jeg gjør ei.

Så bann da på at det er sant, Rune. For nå tror jeg ikke på deg. Og hvis kundene ikke tror på banken, hva har vi igjen da? Vipps?

Dette vet nettet om deg

Laptop computer being watched in the office by a security camera concept for big brother surveillance or internet computer security
Du blir overvåket, og det synes du er helt greit. Du har sagt ja til det. Flere ganger.
 

Ukorrektert: Datasikkerhet

Med bakgrunn i avsløringene rundt Panama-papirene er det all grunn til å ta en lang kikk på datasikkerhet, og dine data. Du har selvfølgelig ingenting å skjule, du heller. Eller? Du kan starte med å lese Bård Standal og Den siste avsløringen hos Dagbladet hvis du lurer på hvor viktig det er at data kan skjules. Hvis du er enig i akkurat det kan du begynne å kikke på dine egne data. Du som ikke har noen ting å skjule.

De som oppgir viktig frihet for å oppnå kortsiktig sikkerhet, fortjener verken frihet eller sikkerhet.
- Benjamin Franklin

Privatliv er ikke lenger en sosial norm
- Mark Zuckerberg

Oppgir man frihet ved å ikke verne om eget privatliv? Nei, ikke i et velfungerende demokrati. Slik som Norge. Eller hvor lenge siden var det at staten i Norge overvåket sine egne borgere sa du? Det var i 2015. 

Det skal selvfølgelig litt til for å overvåke oss, man må ha... vel, Facebook.

Folk som liker Justin Bieber
Både Thomas Moen og Carina Dahl liker Justin Bieber. Noe som kun sosialt er uakseptabelt i de innerste kretser av folk som må mislike populærmusikk av prinsipp.

Det er uhorvelig mye informasjon du kan finne om mennesker, om deg og andre på Facebook.

Lyst til å vite hvem som jobber i kommunen, hvem som jobber i DNB eller hvem som jobber i Politiet, hæren? Ikke noe problem, bruk bare søket på Facebook. "People who work at... "  - det er bare å prøve seg fram for å bli sjokkert over hvor mye Facebook vet om deg, dine og de du ikke kjenner. Og som du superenkelt kan finne. 



 

Lyst til å finne folk som lever i et åpent forhold? Det kan du også søke etter. Dataene er enorme, og Facebook har mer data enn noen norsk aktør har lov til å ha. Når norske merkevarer kjøper annonser på Facebook for å treffe deg med analkløekrem er det uhorvelig med segmenteringsmuligheter, altså utvalgskriterier. Et lite utvalg:

1. Alle tingene du har fortalt (navn, alder, kjønn, om du har barn, hvor du bor, hvor du jobber, skoler du har gått på)

2. Hva du gjør på Facebook, hva du liker og hvor du har sjekket inn (eksempelvis kan man kjøpe annonser mot folk som ofte er utenlands i helgene, eller som har "besøkt Thailand flere ganger de siste tolv månedene.2

3. Hva du gjør på andre nettsider enn Facebook. For Facebook leser din netthistorikk for å gi deg annonser på egen side.

Du kan finne ut hva Facebook vet om deg relativt enkelt. Klikk på en annonse oppe i høyre hjørne, den omvende trekanten.



Klikk så på Why am I seeing this? Klikk på Manage Your Ad Preferences. Da får du opp en lang liste med gruppene du er med i.



Du kan så se hvorfor Facebook har plassert deg i grupper. Ikke overraskende har mine cookies, surfehistorikken min og alt annet jeg gjør indikert at jeg liker Star Wars (jeg elsker Star Wars).

Du kan gå langt ned i dataene for å finne utrolig mye du nok ikke helt vil at Facebook, og annonsører, skal vite om deg. 

Hvis du ikke vil at et amerikansk selskap under amerikansk lov som bryter norsk lov med hvor mye data de selger om deg (Facebook vil hevde de ikke gjør det siden de er utenfor Norge, men noen kjøper av dem og noen gjør noe som er utenfor hva norske tilsyn mener er ok). 

Klikk på låsen øverst til høyre, velg More settings og klikk på Ads. Der kan du velge hva du vil skal styre annonsene du ser.

Du kan for øvrig laste ned alle dine data fra Facebook også, for å se hva de vet om deg.

Da jeg testet dette tok det 8 minutter for Facebook å samle dataene som ble på en fil på 140mb. Til sammenligning er et normalt word-dokument på 49kb, og selv om det er noen bilder og annet er det uhorvelig mengder med gamle meldinger, samtaler og mye annet... 

Og det er bare en? Hva med Google? Twitter? Snapchat? LinkedIn? 

Vi er som sauer, og eller lemen. Kall det hva du vil. Vi løper etter og følger ting blindt. Vi sier ja til avtaler fra amerikanske leverandører på hundrevis av sider, vi leier musikken vår av Apple og lar de stenge oss ute hvis vi bytter skjerm på telefonen. 

Vi, jeg også, får som fortjent. Fordi vi er dummere enn vi burde være.

Stakkars Oslo


Korrektert : Oslo (men egentlig resten av Norge) 

Stakkars stakkars stakkars stakkars stakkars
Lille store Oslo by
Prøver absolutt alt for å vise
Verden at den er en verdensby


Oslo og Raymond Johansen er på mange måter to av det samme. Prøver så hardt å være litt mer enn det man egentlig er. Sjarmerende, men noen ganger litt stakkarslig.

Som Johansen har Oslo en del dårlige venner, og mange fiender. Det er liksom kult og tøft hvis du er fra nordafor Sinsenskrysset å mobbe Oslo. Oslo er et høl. Oslo fortjener ingenting (i hvert fall ikke OL, det burde vi arrangere i en by som absolutt ikke har infrastrukturen til å klare det). Alle snakker arabisk i Oslo. 

Og så ler vi litt av Miljøpartiet De Gale. I Oslo. 

Ikke så mye i alle de andre stedene som MDG er med på å styre. Det er ikke så gøy.

Så ler vi mye av Raymond Johansen som prøver absolutt alt han kan for å vise verden at han er en verdensmann. En slags statsminister skal du vite. For Oslo.

Stakkars stakkars stakkars stakkars stakkars
Lille store Oslo by
Hvor mange skal få lov til å
Forsøke seg å bygge deg på ny


Det bygges mye i Oslo, og etter at Oslo ikke fikk OL ble det likevel bygget mange idrettsanlegg. Nei, vent... Ok, men museum skal vi ha. Nasjonalmuseum. Bare at alle utenfor Oslo må syte over hvor dyrt det er, hvor mye det koster - og at det skal være i Oslo.

Kan vi ikke legge nasjonalmuseet et annet sted enn i hovedstaden? Hva med i Namsos?

Påstand: Det er bare/masse krim og vold i Oslo
I 2015 ble det registrert 68 089 anmeldelser. En nedgang på nesten ni prosent, og lavest på 13 år. Det er færre lovbrytere som er unge enn noen gang. 

Så får det være at Daily Mail mener at Oslo er "no longer an everyday city" eller at byen til stadighet dras fram som en av de kuleste i Europa.

Det har ingenting å si så lenge Oslo har en ordfører som stemte mot parkeringsplass for ordføreren (eller at ordføreren skulle betale for den). I opposisjon, altså. Eller, det er et poeng. Glem det.

For Raymond Johansen, som er like mye en tradisjonell Arbeiderpartimann som jeg er god bonde, vil merke det som så mange andre har merket det før i kongestolen sin: Det er ikke kult å like Oslo. Helst så skal ikke Oslo få noe særlig. I hvert fall fra bønda. For de er det mange av i Norge. 

Oslofolk har nemlig en rar sykdom. Den heter Oslo demens. Sykdommens sympton er at man glemmer at mesteparten av Norge er utenfor Oslo, i hvert fall rent geografisk. Det betyr at kraftsosialisten som ble voksen i Arbeiderpartiet og syntes makt var særdeles interessant må smiske med små steder som Ytre Enebakk, Bergen, Fevik og Torsken kommune for at de ikke skal sette stopper for at Oslo kan bli enda bedre. For i valgordningen i Norge teller nemlig 1 person ett poeng mens hver kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Det betyr at ved sist valg hadde Finnmark 5 mandater mens Oslo hadde 19. Det bor 75 207 mennesker i Finnmark. I Oslo bor det cirka 625 000. Det står 15 000 mennesker bak hvert mandat fra Finnmark på Stortinget, mens det står 32 894 bak hvert mandat fra Oslo (som har 19). Det vil si at hver stemme i Finnmark er dobbelt så viktig som hver stemme i Oslo. I Norge.

Så da må Raymond ta sjåfør-Audien sin og innføre bilfrie dager, flere sykkelstier, kjøttfrie mandager og mye annet sammen med MDG mens man gjør alle sykehjem offentlige uten effekt for de eldre uten å kunne drømme om mer penger til den klart største byen i Norge. 

... men til tross for utgangspunktet klarer Oslo seg særdeles bra, og er en utrolig by å bo i. Som innflytter, som faktisk bor bittelitt nord for Sinsenkrysset fortsatt, så kan det skrives under på. For deLillos tar feil og har rett. Turister kan dra til Jotunheimen, men bør unngå Bergen hvis de ikke liker regn. Men jeg vil være i Oslo.

For her det mye som skjer her. Og så har vi en keiser som ikke fikk lov til å bruke klær!

Så hvis du er turist
Dra heller til Bergen
Eller Jotunheimen
Men jeg må være her
For her er mye som skjer
Som ikke skjer der


Oslo er nå den beste byen i Skandinavia. Svensker flytter til Oslo for å jobbe, og flytter ikke hjem igjen selv om kronekursen på svenske lire ødelegger selvbildet til selv den tøffeste bonde som handler på H&M, Lagerhaus og Ikea. I Oslo. 

København kan ha sine lave alkoholpriser og røde pølser. Stockholm sitt Stureplan. Oslo har Grünerløkka og snart en av de kuleste "waterfrontene" i verden. 

PS! Siden vi liker å sammenligne oss med andre. Under er grafen for arbeidsledighet i Norge, Sverige og Danmark.

Hva fan mener dere med hen, Sverige?


Bilde: Svensk hen foran Malmö. Absolutt ikke tilfeldig bildebruk. Kjør debatt.

Korrektert: Sverige

Svenskene har styrt sitt eget land så inn mot den politiske korrekte midten at ytterpunktene blir det klareste vannet i Finland. Det startet ikke med hen-debatten som fikk sitt høydepunkt i 2013 da det ble tatt inn i ordlisten hos vår politiske korrekte bror, men det er muligens et foreløpig lavmålspunkt.

Ikke at noen velger å se bort fra naturens skille mellom to kjønn. Lufta er for alle. Hvis du vil kalle alle menn for manser eller kalle alle kuer og okser for samlebegrepet mømø så er det greit for meg.

Det at det er en stor debatt, og at Institut för språk och folkminnen gjør det til en greie, og drar det inn i den offisielle ordlisten. Det er et poeng. 

Hen er altså et kjønnsnøytralt pronomen som brukes istedenfor hun eller han. Bakgrunnen kommer fra Finland, som ikke har grammatiske kjønn (finsk er for øvrig et finsk-ugrisk språk. De andre språkene i samme familie er for øvrig ungarsk, estisk, amri , syrjensk og nordsamisk). Altså et låneord. Samma det, vi låner ord fra hverandre hele tiden. Kuk er visstnok egentlig svensk, men de sier det sikkert ikke lenger.

Den moderne diskusjonen om ordet oppstod da det feministiske magasinet Ful ikke lenge ville være med på at det var to kjønn, eller tokjønnsmodellen som de kaller det. En modell som enten er naturlig laget, utviklet eller skapt av en eller annen overnaturlig skikkelse (en gud, altså). Uansett, det er lov til å tro på hva man vil også.

La meg få invitere en svenske inn i argumentasjonen. Jonathan Friedman var sosialantropolog ved Universitetet i Lund. Etter en konflikt i 2008 ble arbeidsforholdet der avsluttet. Han sa følgende:

- Är det ett problem i Frankrike skriver folk böcker om det. I Sverige pratar man inte om det för det är pinsamt: man kan prata om pengar, men aldrig om den ekonomiska krisen, att pengarna försvinner. I stället pratar man om kvalitetsutveckling sa han til Lundagard i 2008.

Kritikken har fortsatt fra amerikanske Friedman og hans svenske kone på bloggen Avvikandelandet. De har blit kalt rasister, naive og at de har et fullstendig urealistisk perspektiv på innvandring. Blant annet. Mest av alt at de mangler folkeskikk i debatten.

Noe man heller ikke snakker om i Sverige. professor Pirjo Lahdenperä sa i 2014 til Utrop følgende:

- Bare se på rektorene rundt om på Sveriges sentra for voksenopplæring. Tilsynelatende har de ingen utfordringer. Det er jo merkelig! Men går man litt under overflaten, viser det seg at de ikke snakker om utfordringene fordi de er redde. Sverige er et samfunn der visse saker ikke diskuteres. Jeg kaller det et samfunnet preget av rädsla och tystnad, frykt og fortiing

Er det slik at Sverige ikke vil debattere? Vil de helst kjøre midt i veien, slippe å velge mellom han og henne?

I 2006 skrev lederskribenten i Dagens Nyheter følgende:

'Politiskt inkorrekt' har blivit en form av beröm i vårt påstått instängda debattklimat, syftande på självständigt tänkande i form av till exempel negervitsar och blondinskämt. Avsikten med PK-begreppet är i grunden att legitimera cynism; jag tror inte på växthuseffektjämställdhetbistånd, minoriteters rättigheter, sociala reformer, Amnesty ochLäkare utan gränser alltså är jag lite tuffare. (klipt rett ut fra Wikipedia, så lenkene får du med gratis).

Kulturredaktør Sarah Sørheim i Aftenposten skriver dette i 2015:

Det er en besynderlig øvelse å gå inn den delen av svensk debatt som handler om kjønn og kultur. Selv om språket og referansene er nærmest de samme som våre, oppleves den som totalt fremmedgjørende. På den ene siden preges ordskiftet av en nærmest lammende konsensus eller politisk korrekthet, samtidig som aggresjonsnivået er overraskende høyt. Hvordan havnet de her? En mulig forklaring kan være at den svenske offentligheten fungerer som et eneste stort ekkokammer, der de korrekte meningene stadig gjentas og forsterker hverandre, uten at de blir motsagt og urfordret

Det er farlig å være uenig i Sverige. Det er farlig å ha en mening som kan tolkes. Er man kritisk til innvandring er man rasist, er man opptatt av at menn skal få lov til å like jakt så er man anti-feminist (enhver oppegående tjottleik vet at kvinner også kan like jakt og menn hate jakt, slik som undertegnende). Det er ikke rart svenskene liker Skavlan, og omtaler det som et debattprogram. Det at programlederen snakker mest om seg selv må passe den svenske folkesjela godt.

Bakgrunnen for denne aggresjonen var en enkel samtale med en svenske i Stockholm. Jeg snakket om mine tvillinger som den ene elsker rosa og den andre Spider-Man. Han jeg snakker med (jeg sier han, men det kan ha vært en hen) sier følgende:

- Jäg likar bäst att leka med Lego med hen.

HEN? HEN? Hva faen mener du? Har du en datter eller en sønn, eller har du ikke sjekket? Vel, jeg sa ikke det - men jeg klarte ikke å dy meg likevel: Jeg spurte om hen satt eller stod når hen tisset.

- I min familj sitter vi alla..

Big fuckin' wohoo. Whatever. Det kan de få lov til. Folk er folk, og folk er utrolig forskjellige. Det at folk skal tvinges ned i et politisk korrekt system er å skille ut forskjeller, påpeke dem og sette søkelyset på dem. Det er å fjerne muligheten til å være individ, det er en kamp for å få flest mulig til å ta den samme MAO-uniformen på seg hver morgen. I et samfunn hvor alle er like er det å være ulik problemet.

Denis Leary sa det best: Shut the fuck up.

Hvorfor er dette et poeng i Norge? Den svenske politiske korrektheten begynner å snike seg inn her. Sakte, men sikkert skal vi inn i samme formen. Ovnene er klare, og krana er skrudd på fullt. Vi smelter sammen. Slutt med det. Det er et fritt liv, og det bør det fortsatt være.

Alle må ha samme forutsetninger. Samme muligheter og mest mulig likt utgangspunkt. Men vi er ikke hen, og det er lov til å påpeke bjelkene i samfunnets øyne. Hvis ikke dør vi av flisene.

Inntil videre: Shut the fuck up, Sweden.