hits

januar 2017

Derfor skal du ikke ta et mte p det



 

Hvor mange ganger har du sittet i et mte hvor du har brukt mesteparten av tiden p tenke p hva du skal ha til middag?

I en kronikk p forskning.no skriver frsteamanuensis Mats Persson flgende

Nr vi deltar p mter s er det like mye for vise omgivelsene at vi er svrt viktige og uunnvrlige personer. Mtet blir en symbolsk handling for bekrefte posisjonen til mtedeltakerne. Tilsynelatende er det f ting som hever status til en leder mer enn se vedkommende heseblesende lpe fra det ene mtet til det andre.

Noen mter kan vre produktive. Noen kan vre svrt bortkastede. 

For mange bedrifter blir det ha et mte viktigere enn hva som blir gjort. Alle m vre med. Alle m f sagt sitt, selv om det ikke sies noe. Mter blir hverdagen. Ikke jobbing. Har du hrt "Det er mye bedre om vi tar et mte p det"? Det er veldig ofte ikke slik at det ikke ndvendigvis er sant. 

Hva skal s til for ha et godt mte?

Skal du frst ha et mte kan du like gjerne ha et bra mte. 

Hvor lenge br et mte vare?

La oss starte med Parkinson's Law. I et essay i 1955 skrev Cyril Northcote Parkinson (en britisk forfatter og historiker) flgende:

Work expands so as to fill the time available for its completion

Sagt p en annen mte: Et mte er s langt som det er fordi det er s langt som det er. For vrig flger han opp med si at det er de som har mye gjre som har mest tid til overs. 

Den korte oppsummeringen er alts s kort som mulig. Skal du ha et tall s er det faktisk 15 minutter. For det er s lenge vr hjerne klarer fokusere p en ting. Hvor mange mter har du som varer i femten minutter? Skal vi tro forskerne s kan mter utvides til 45 minutter for de som har flere temaer, men da alts maks et kvarter p hvert tema. 

De beste mtene er p...

Tirsdager og torsdager, og det er best ha mter etter lunsj. Aldri i lunsjen, for vrig. Rett fr er ogs ofte dumt. Klokken tre p tirsdager er gjennomsnittlig lengst fra alle distraksjoner. Og start mtet p tiden, men kanskje tiden skal vre ti over istedenfor akkurat klokka rund tre? 

Ha mteleder

Mange mter drar ut i tid og agendapunkter om en klar mteleder ikke finnes. Mtelederen gir ordet, og styrer samtalen. En smart mte f igang diskusjoner p er dra opp kontroverser tidlig og be folk si sin posisjon. Det er lettere spille sjakk for alle parter om man vet hvor brikkene str.

Unng presentasjoner

Skal du presentere noe i et mte br de vre sendt ut p forhnd s tiden kan brukes til diskusjon om innholdet i den, ikke se p enetale.

Mter uten agenda br avsls

Det skaper en ubalanse i forventninger. Mteinnkaller og mtedeltagere vil komme til et mte med forskjellige utgangspunkt. De beste mtene har ogs en klar oversikt. Tenk 140 tegn s er du igang (og, ja, du kan gjre mye p 140 tegn - bare spr Donald).

Hvor mange br vre med i et mte?

Skal vi tro forskning, noe de fleste som ikke tror p alternative fakta gjr, s er tallet 5. Hvis det er flere vil for mye tid brukes p "snakk" og er det frre fr man ikke nok kollektiv intelligens. 

Legg bort datamaskiner i mter

Hvis noen kommer med en datamaskin inn i et mte br de f lov til gjre noe annet. For vi m skrive med hnd, og er vi i et mte kaster vi bort tiden til andre om vi driver med andre ting.

Unng mtet i sin helhet

Det er ikke alle ting som trenger et mte. Asynkron kommunikasjon (eksempelvis e-post), s lenge den gjres rlig og rett fram, kan erstatte mange mter. I tillegg kan mange tjenester, som for eksempel Slack, lage mter som varer over tid og som lar folk "tenke over" sine svar. Start med ha en dag uten mter. Fredag, for eksempel.  S fortsetter du med g over til kun vre med p mter som faktisk har en agenda, som er i riktig tid og som har et ml. 

PS! Eieren av Liverpool, John Henry, uttalte flgende:

Jeg bruker som regel komme mot slutten av mter. Det sparer jeg mye tid p.

40 TV-kanaler koster 42 kroner, men er det verdt det?

Two old television in abandoned house. They shine blue and yellow lights. Smiling man sitting inside one of them.

Som mange andre i en moderne verden har jeg et mer eller mindre velfungerende forhold med leverandren av nett og TV.

Min leverandr heter Get. Ikke en leverandr jeg har valgt mellom flere tilbydere, men den eneste jeg kunne f. Forsvidt en god leverandr av bredbnd. Nesten s raskt som de reklamerer med, og stabilt nok til stole p. 

En aktr som fikk plegg om levere pakker kun med bredbnd, og ikke TV, dem 14.oktober 2015. 

Koblingssalget mellom bredbnd og TV var nemlig ulovlig.

Den 10.oktober 2016 begynte det haste. Get mtte nemlig slutte med dette fr utgangen av 2016.

Noe de nesten klarte. 

For i januar lanserte de muligheten til kun ha nett. Dog ikke ved bestille og fikse dette selv, men ved ta kontakt med en egen avdeling p Get. Eller, de skulle kontakte forbrukeren - meg - fikk jeg beskjed om. 

I husstanden jeg bor i ser vi en del p levende bilder. Netflix. HBO. Viaplay. Amazon Prime. YouTube. TV 2 Sumo. Gode tilbud vi elsker. Fellesnevneren er at det ikke er linere TV-kanaler med eller uten reklameavbrudd. For, ja, barna ser gjerne NRK Super. P appen p Playstation 4 eller iPad. 

S derfor ble det en rask vurdering ikke betale 419 kroner for 40 TV-kanaler vi ikke s p.

Den henvendelsen min tidlig i januar endte med at jeg skulle bli kontaktet i lpet av "kort tid." Etter en uke etterlyste jeg dette, og nok en gang uken etter og deretter uken etter igjen. De to siste gangene fikk jeg beskjed om at saken "l i feil avdeling". Greit, feil skjer selv i gode bedrifter. 

Etter mer mas tok jeg nok en gang kontakt, samme dag. Vrang skulle jeg i hvert fall vre. Da fikk jeg beskjed om at "nei, dette kunne ordnes her" (p chat p kundeservice, og det var selvflgelig opplftende) og flgende:

Som du har ftt beskjed om det tidligere s er det en mnd oppsigelsestid fra og med frste i mnd, dermed blir abonnementet kansellert natt til 1/3. Du vil f tilsendt en moden som er inkludert i avtalen p bredbnd, den er ikke trdls, du m da kjpe egen ruter. Prisen for kun bredbnd finner du her . (

N hrer det selvflgelig med til historien om at jeg ikke har ftt beskjed om noen oppsigelsestid. Det fr s vre, mange abonnement har det - dog kan det vel hevdes at jeg her forandrer, endrer - og ikke sier opp - mitt abonnement siden de ikke har lov ha koblingssalg. 

S kommer vel egentlig rosinen i plsen.

I dag betaler jeg flgende:

Faksimilie fra faktura

Bredbnd L (150/15): 392 kroner
Get Box II (med trdls ruter): 129 kroner
Start (TV): 449 kroner

Det jeg alts sier opp er Start (TV) til 449 kroner.

Du og jeg ville vel tenkt at den nye prisen da ville vre rundt 521 kroner? Enig? 

Dette er prisen for kun bredbnd

Nei, svaret er 769 kroner per mned. Alts 72 kroner mindre enn det jeg betaler i dag. Uten TV. Og alts 170 kroner dyrere enn p fakturaen over (som er fra november, for vrig).

Og, som kundebehandleren kan opplyse om:

Getboks 2 m returneres, du fr en enkel modem som er inkludert. Den er ikke trdls s du m kjpe egen ruter.

N koster ikke en router allverden, og de 72 kronene kan jo da finansiere ruteren. Man kan f en helt grei router for 699 kroner, som betyr at med innsparingen er gjort i lpet av ti mneder.

Hvis jeg alts aksepterer betale 769 kroner for kun bredbnd. 

Mot dagens 811 kroner for bredbnd og TV. Det vil si at alle TV-kanalene jeg fr (40 av dem) koster totalt 42 kroner.

Noe som gjr at jeg godt skjnner hvorfor det gr drlig for TV-selskapene. 1 kroner i mneden + reklamen jeg spoler over er vel ikke noe bli rik av (og, neida, jeg ser jo ikke p liner TV s jeg tuller jo nr jeg sier at jeg spoler over den.)

Hva ville du gjort? Hva skal jeg gjre? 

 

 

Kjre Rema, slr opp

Divorce. Torn photograph of wedding cake topper.Some similar pictures from my portfolio:
 

Det begynte ikke s bra mellom oss. beske deg var litt som rippe opp i en drlig charterferie til Bulgaria fra 1989 mens kommunistene styrte. Du innbd ikke akkurat til et langvarig kjrlighetsforhold.

En rask inn og ut var greit, men noe srlig kos ble det aldri. Sakte, men sikkert gjorde du deg likevel mer interessant. Du begynte tilby litt mer, mye spennende og en del som jeg aldri fr hadde sett. I tillegg gjorde du det lett. Du var enkel. Det beste. Bare en ting hele tiden. Billigst.

Jeg dro innom deg hver gang jeg handlet. Selv nr kooperasjonen ville gi meg medlemsbonus og sendte meg kuponger. Selv nr de grnne handlevognene trumfet alle kortene mine. Selv nr menyen tilsa noe annet.

S begynte du prve vre som de andre. Du imiterte fortsatt st-europeisk ttitallsmote for pynt, men du skulle ikke vre drligere enn de andre. Billigst og enkel var ikke nok. I tillegg ville du s gjerne vre litt mer i bestemte perioder. Litt ekstra billig. Litt mer av alt. Middagstips. 

Problemet var at de andre var flinkere enn deg, og du hadde ikke helt dansefoten til prve deg p annet enn trnderrock. Du var verken grnnkul eller kooperativ nok til vre som dem. Den ekstra sminken lurte ingen, og det enkle var ikke lenger nok.

S begynte du snakke om deg selv. .

10 prosent p det jeg kjper mest? Javel, men da burde jeg kanskje ftt 10 prosent nr jeg handlet tre pakker bleier? Eller gjelder det gang to, eller tre? Eller? Gi meg heller prosent p alt, Rema.

Vel, egentlig prvde du frst lre meg om barneoppdagelse hos VG. 

S skulle du fortelle deg om deg selv.

En veldig liten . I hvert fall mye mindre.

Frst tok du en tidsmaskin tilbake til et styremte i kooperasjonen hvor man fant ut at det ha egne varer, de blhvite, ikke var noe nordmenn nsket mer. S fant du ut at innovasjon ofte er gjre det motsatte. Noe annet. Derfor byttet du ut Kims med Rema Potetflak, let fra Mack med Rema Pils, risen fra merkevaren vi stolte p - vr kjre onkel Ben - med Rema ris.

Les ogs: Her er Rema 1000s nei-liste

For det vi nordmenn vil ha i 2017 er mindre. Mindre av alt! Det er ikke slik n at vi har verdens matfat tilgjengelig over alt. Eller at vi kan bestille matvarer direkte hjem til oss p nett. Vi vil ha mindre utvalg, og mindre merkevarer vi kan stole p. Innovasjonen til Reitan-familien er begrense utvalget i konkurransen med de andre matbutikkene noen hundre meter unna (ok, noen kilometer utenfor bomringen i Oslo)

men, du h.... du er i ferd med bli veldig uinteressant.

Rema, jeg likte deg best nr du var enkel og billig. Ikke egosentrisk og radmager som n.

slr opp. 

PS! Jeg vet det er flere som slr opp med deg om dagen, men kanskje du kan f trst av en annen eks, Rimi?

En versting krysser sitt spor

N skal jeg skrive alt. Og jeg fr begynne med avslutningen. Ellers vger jeg aldri komme fram til det. Det kan ogs vre ndvendig for deg med en orientering.

Shocked businessman has world turned upside down at his desk from something he sees on laptop computer
 

Du skal ikke tro du er noe

Nettavisen er i dag den tredje strste avisen i Norge, etter VG og Dagbladet. Relativt sett, i forhold til de andre avisene, har Nettavisen bde vrt nummer 1 og 2 tidligere. Likevel har det aldri vrt flere lesere av Nettavisen enn det er i dag. Rundt to millioner gjennom mobile flater og 1,5 millioner gjennom datamaskiner. Noen av dem er selvflgelig de samme menneskene som bruker mobilen og datamaskinen om hverandre slik at totalen ligger kanskje i underkant av tre millioner lesere ukentlig (Kilde: Kantar TNS/Comscore).

Som avis oppstod Nettavisen i 1996, som den frste virkelige nasjonale nyhetsavisen kun p Internett i Norge. P gode dager kan det hevdes et strre geografisk omrde. 

De siste rene har vi kt omsetningen ganske betraktelig. I 2010 var tallet 60 390 000 kr. I 2015 var tallet 143 885 000, en kning p 138,2 prosent. 2010 var ogs siste ret Nettavisen hadde et negativt driftsresultat. Som en av de f avisene i Norge mottar ikke Nettavisen verken momsfritak eller sttte fra staten for bedrive journalistikk. For eksempel betaler vi alle i gjennomsnitt 7,8 kroner til Klassekampen hvert r (store som sm, til sammen litt over 39 millioner kroner fr avisen fra staten). 

 

Du skal ikke tro du er like meget som oss

Det var ikke med applaus at Nettavisen kom p banen for litt over 20 r siden. Redaktrene i konkurrerende medier hadde ikke stor tro p verken Internett eller Nettavisen, og Aftenposten kret like godt sin nye konkurrent til rets nyhetsfiasko. 

Rundt 20 r senere kunne brandindex, en mling som viser hvor mye positiv omtale en merkevare fr, vise at Nettavisen sammen med Dagens Nringsliv og Aftenposten var de best likte avisene i Norge. Nederst l Dagbladet og VG, som begge fikk mer negativ omtale enn positiv. Fanpagekarma, en tjeneste som mler engasjement rundt merkevarer i sosiale medier, viser at Nettavisen scorer hyere enn Dagbladet 

Nettavisen er ikke like store som Dagbladet og VG, men det er ikke langt unna. Nettavisen er derimot strre enn en avis som Aftenposten, og 177,8 ganger strre enn en avis som Klassekampen ukentlig (uke 52, 2016). 

Aksel Sandemose sa det vel slik som kan beskrive litt hvordan vre eldre konkurrenter oppfrer seg.

Det er en viss komikk i bli gammel, fordi en selv later som ingen ting, snn stort sett, mens andre formodentlig oppdager noe av hvert som en ikke selv legger merke til.

For Nettavisen er det ikke noe ml bli som andre medier, men vi vil alltid bli bedre. 


 

Du skal ikke tro du er klokere enn oss

Lrdag 7.januar skriver Sigrid Hvidsten en kommentar i sin egen avis. Tittelen er "Plutselig vil ingen legge ned Dagbladet lenger." Selve kommentaren er en slags kjrlighetserklring til egen avis.

I det som delvis ogs er en slags poengtering at alle vet at det digitale er framtiden kan ikke Hvidsten unnlate komme med et stikk til det som sikkert er den aller mest irriterende konkurrenten, den som ikke har en papiravis legge ned. Pstanden er at Nettavisen har spdd Dagbladets dd i flere r. S vidt vi vet har Nettavisen aldri hevdet at Dagbladet alene str for fall. Det har vrt generelt for papiravisene, ogs Dagbladet. Akkurat som Dagbladet selv sa i sitt allmte. For vrig definerer i hvert fall vi i Nettavisen Dagbladet som noe mer enn papiravisen.

Nettavisen er ikke alene om mene at papiravisen i hvert fall er ganske syk om ikke dd, bde leserne og annonsrene er ganske enig i det. Selv om vi kanskje, av litt egeninteresse, har ropt ulv fr mange andre. For vrig ulv slik bndene roper ulv, og ikke slik man kjenner fra eventyret (sidekommentar: Siden jeg er fra landet vet jeg, Sigrid, at Senterpartiet ikke hater ulv. De har bare en litt annen oppfatning enn mange i byene har av ulvejakt.**)

S er det selvflgelig fint, riktig og bra forsvare eget produkt selv om det kan hres ut litt som Black Knight i Ridderne av det runde bord nr journalistene i papiravisene skal sl et slag for papiravisens fortreffelighet (og, ja, jeg har lest kommentaren som kanskje handler mest om at noen mente at Dagbladet drev med gallerispill for f mer sttte fra staten utover momsfritak). 

Hvorfor kommentaroren fler det ndvendig i tillegg ppeke at en liten gratisavis i Oslo har nominert Nettavisen til en pris i samme ndedrag som hevde at Nettavisen har ment at Dagbladet skulle legges ned er det vanskelig vite noe om, men det er selvflgelig slik at p veien ned er det greit sparke fra seg. Den kommer jeg for vrig tilbake til. Ikke det sparke fra seg, men den nomineringen.

At papiravisene blir borte hper jeg har lite si for avisene som driver dem, og at det er mulig flytte det som er kvalitetsjournalistikk over til andre distribusjonsformer. 

Du skal ikke innbille deg at du er er bedre enn oss

Det var i 1988 at gratisavisen Natt og Dag s dagens lys. Frste gang avisen gikk konkurs var i 1993, den andre gangen var i 2008 (da ble kjpet, fra Innovation Media regnet - av dem selv - som et kupp).

I dag er gratisavisen fortsatt tilgjengelig p fullstappede avisstativer i en del butikker og utesteder. Magasinet (som de selv omtaler seg som n) har nominert Nettavisen til rets verste stemme. I begrunnelsen heter det flgende:

Realiteten er at stoffet som formidles ikke utfordrer noe som helst, tvert imot nikkes det anerkjennende til Nettavisen av hele koko-hyre s vel som regjeringen.

Alts, tolket p en annen mte - det at Nettavisen leses av de som representerer flertallet i Norge er alts et tegn p noe svakt?

I tillegg dras det i begrunnelsen fram Fritt Ords sttte til et tiltak vi gjr -   tilgjengeliggjre nyheter for mennesker som ikke har norsk som morsml - samt et eksempel p en gammel sak fra mannemagasinet Side3 som gr viralt hvert eneste r. Det er lov med billige poenger, s greit nok. Det var noen billige i starten under overskriften her ogs. 

Gratisavisen strakk i 2016 ut flere foresprsler til Nettavisen om samarbeid, om vi ikke kunne finne p ting sammen for gjre begge bedre. Vi var interesserte, men forelpig har ikke samarbeidet blitt noe av, men mest fordi vi i Nettavisen inntil videre prioriterte annerledes.

At da magasinet mener Nettavisen er sammenligne med Breitbart News i USA (som er kjent for vre ganske s kreative i finne p nyheter) er det sikkert en grunn til. Det er bare uhorvelig vanskelig skjnne den, og i hvert fall hvorfor Natt og Dag nsker samarbeide med noen de mener er rets verste stemme. 

S vil selvflgelig ikke alle like en avis som slipper til alt fra 19-ringer fra Harstad med sterke meninger til Mina Ghabel Lunde, Aktar Chaudry og Mina Gerhardsen (som fikk prisen i fjor av Natt og Dag). At lufta er for alle er ikke lett, og sterke meninger har det med provosere. S skal jeg innrmme at vi for sjeldent kjrer p quiz a la: Hvem er du enig med? Clinton, Trump eller Merifokeles den ubarmhjertige, hersker over ddsriket og deler av stillehavet? For den var faktisk ganske morsom. 

Det har ogs, etter nomineringen fra Natt og Dag, krpet fram flere kritikere - og en av dem mente at "Nettavisen gjorde Norge kaldere." Bakgrunnen var blant annet inkluderingen av sekulre muslimer i diskusjonen som ikke alltid tar politisk korrekte standpunkt. Noe heller ikke alle som bedriver religion gjr. Filter Nyheter gjorde en underskelse om hva muslimer mener om blasfemi. Da Nettavisen gjenga den (med link) s ble det brukt som eksempel p at Nettavisen var anti-islam. S er det selvflgelig alltid slik at yet som ser, ser det den vil. 

So much for Objective Journalism. Don't bother to look for it here--not under any byline of mine; or anyone else I can think of. With the possible exception of things like box scores, race results, and stock market tabulations, there is no such thing as Objective Journalism. The phrase itself is a pompous contradiction in terms. (Hunter S. Thompson, Fear and Loathing on the Campaign Trail)

Blant de nominerte til rets beste stemme hos Natt og Dag er Mmir Kristjnssson, den tidligere lederen i Rd Ungdom som n er nyhetssjef i Klassekampen. En god nominering for en sterk stemme (som undertegnende noen ganger er enig med, men som oftest ikke) , og det er selvflgelig ingen tvil om at hvis du kikker p Nettavisen fra synsvinkelen til Rdt blir det langt bort i en tradisjonell venstre-hyreakse til Nettavisen. Og da er det kanskje ikke s overraskende at Natt og Dag fra ytterste venstre synes det er langt til den sittende regjerings favorittavis (deres mening, for vrig - ikke vr, vrt ml er vre kritiske uavhengig av hvem som har flertall i folket). 

Skulle jeg nominert noen ville det kanskje vrt Nettavisens blogger Linn Rosenborg. S skal vi hre p all konstruktiv kritikk. For bli bedre.

Man hiding under laptop
 

Du skal ikke tro du vet mere enn oss

Nettavisen er en av de f norske avisene med kommentarfelt, og vi er ogs en avis som tar klare valg p bde bruk av sosiale medier (eksempelvis Facebook) og bruk av bloggere. Vi har gjort det mens folk, helst mediefolk, rundt oss har fortalt oss at vi tar feil og gjr dumme ting. 

S har vi ikke hevdet at vi vet mer enn andre, men vi tror vi tar de riktige valgene for oss - og hvem vi er. 

Ett valg Nettavisen gjorde var lansere et nettmagasin med kjendis-og livsstilstoff i 2005, et magasin mest rettet mot kvinner 18 til 35 r. Noen r senere lanserte vi et magasin med teknologi, historie og vitenskap - mest rettet mot menn 18 til 35 r. Disse to magasinene ble nominert til rets gullbarbie. Eller det er Nettavisen som er nominert (vi m tro det da er selskapet som driver avisen og de to magasinene) for "Nominert for sine nettsider Side 2 og Side 3 som bygger p gamle og stereotypiske kjnnsroller" - alts det lage et magasin for kvinner og et for menn. Fjorrets vinner var for vrig Dagbladet. 

Vi kan vel avslre at det ikke kommer et magasin for hen.

S hrer vi p kritikken, som skrevet, det er av konstruktiv kritikk man blir bedre. Som leder for Nettavisens innovasjonsarbeid, produktutvikling og forretningsutvikling s vet jeg at vi ikke er gode nok p alt n. Men vi blir bedre. Hele tiden. 

Du skal ikke tro du er mere enn oss.

Da vi inviterte de frste bloggerne til bli skribenter hos oss ble det mtt med et ekstremt engasjement hos vre konkurrenter. Det var userist, dumt og fordummende. Det var ikke mte p hvor idiotisk det var utvide definisjonen av nyhetsmedier til inkludere selvpublisister. 

Det at vi fortsatt har vre egne kommentarfelt er ogs noe vi gjerne kritiseres for.

For det ville gjre en avis til noe mer, til noe annet og til ogs inkludere leserne var ikke vanligst. Selv om det er mye vanligere n. 

Vi vil fortsette utfordre grensene for hva en nettavis som formidler friske nyheter og sterke meninger faktisk er. Med leserne p laget. 

Du skal ikke tro at du duger til noe.

Det norske medialandskapet er et srdeles godt landskap. Dyktige Dagbladet lager saker som dette. Aviser som Dagsavisen viser oss andre sider av folk

Blant de ti mest brukte nettstedene i Norge er tte nyhetsmedier, eller seks hvis vi hadde telt med Facebook og Google. Det er likevel svrt imponerende. I USA er ingen p topp 10 nyhetsmedier (s kan det selvflgelig godt argumenteres med at det har en del konsekvenser). 

Norske journalister er svrt gode, har ryggrad som f andre og jobber srdeles hardt. S er journalistikken, som mye annet, kringsatt av fiender. Kjre medievenner, vi str best rustet sammen. 

holding mobile phone in a cafe
 

Du skal ikke le av oss

Preben Carlsen i Trigger gikk p nyret ut mot massemediene. Eller, det han mente var at massemediene var dde. Eller i det minste at tidsalderen* til massemediene var forbi. En av pstandene er for eksempel den flgende:

Derfor bruker mediene brorparten av innovasjonsressursene sine p utvikle nye annonseformater

... og at vi er i ferd med se en marginalisering av mediebransjen. S er det mange poenger i Carlsens gjennomgang som er gode, slik som at programmatisk annonsering neppe er hele lsningen. Vi som jobber i massemedier, det vil si oss i aviser som Dagbladet og hos tv-stasjoner som er store digitalt som TV 2, har problemer med kjenne oss igjen i det. Ikke minst fordi vi vet hva vi bruker brorparten av innovasjonsressursene p. Og, Preben, det er ikke nye annonseformater (selv om vi har gjort mye der). Faktisk har vi muligens brukt litt for lite tid p det i det siste, men det er n noe annet. 

Det mediene derimot har gjort er begynne bevege seg inn p arenaen til kommunikasjonsbyrene, og samtidig begynne gjennomskue triksene til den tradisjonelle delen av det. Det er nok slik at tradisjonell TV-titting er borte, og at papirdistribusjon av aviser synger det aller siste verset. At massemediene har flyttet distribusjonskanaler og presentasjonsform er det ingen tvil om, men med millioner av tittere og lesere hver dag er det nok ikke slik at massemediene er dde. Ei heller den moderne annonsemodellen. S trenger vi hele tiden dyttes i nye retninger, men vi trenger absolutt ikke flere kommunikasjonsrdgivere av skolen som rdga Arbeiderpartiet da de skulle bortforklare sitt eget vedtak. 

Jan Ove rsther fra TV 2 sier det bedre enn mange

Vi vil i 2017 se at behovet for redaktrstyrte og redigerte medier bare ker.

Det betyr TV 2, Dagbladet, Klassekampen og Nettavisen. Medier som prver sette ting i sammenheng, belyse og berike. 

Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg

Utviklingen i engasjement p Facebook gjennom desember for Nettavisen, Dagbladet og Aftenposten


Nettavisen engasjerer, og vi har mange som virkelig ikke liker oss. Det er ogs svrt mange som virkelig liker oss. Som liker at vi gir raske nyheter, friske meninger, rlig og engasjert. Og at vi gir plass til meninger fra hele det politiske spekteret, og ikke bare til de som er enig med oss (se for vrig nederst i saken om hvilke partier flest journalister stemmer). 

Det at vi engasjerer er ikke vanskelig se. Vre konkurrenter vil gjerne peke mot oss hver gang osten i kjleskapet lukter. Det tler vi.

For vi tlte ogs oppleve den store nedturen, og vet hvor vanskelig det er. I 2010 var vi gjennom en hard nedbemanning. Halvparten av de ansatte mtte g. Kjre kollegaer, gode venner. Vi bldde, og mtte ta en hard omstilling som vi klarte. Det treffe veggen koster, og det er lett skylde p andre og konkurrenter. 


 

Du skal ikke tro at du kan lre oss noe

Da Nettavisen som frste norske aktr begynte med innholdsmarkedsfring frte det til at davrende redaktr i VG, Torry Pedersen, beskrev oss som verstingen. 

Noen r senere var vi ikke lenger klassens versting. Det koster vre frst, men det har ikke vrt flere innlegg av Anders Giver i VG om hvordan innholdsmarkedsfring er djevelens verk etter at hans egen avis begynte med det selv.

Norske medier m lre av hverandre, samarbeide og jobbe for at vre lesere skal f best mulig nyheter. Det er ikke mange verstinger i norsk medielandskap. Selv har jeg skrevet bok om innholdsmarkedsfring. Ikke bare for alle i medier, kanskje minst av alt for folk i medier, men fordi vi i norske medier m lre dele av det vi lrer. 

Kommersielt har Nettavisen utfordret, forbedret og utviklet et digitalt annonseprodukt hvor kundene str i fokus. Det har kostet. Mye svette, og mye kritikk. Vi gir oss ikke n, men vil gjerne ha med flere. 

Og til slutt, det ellevte budet i Janteloven, slik Sandemose skrev det i sin bok:

Du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg?

Norske journalister skiller seg i veldig stor grad fra det norske folk. Hvis journalistene hadde bestemt ville Rdt hatt 12 mandater p Stortinget, SV ville hatt 24 og Miljpartiet De Grnne 18. Folket, deg og meg, ga i 2013 de tre partiene totalt 8 mandater ved valget. Det er ingen tvil om at de fleste medier har journalister som har annen politisk oppfatning enn folk flest. Enten kan det vre noe som man er klar over, eller noe man ignorerer. For det er bare ord. Som vinkles.

Husk bare Sandemoses ord: Et ord kan ikke vre uanstendig eller andstendig.

Les ogs: Den digitale gjkungen

Nettavisen er en digital avis som prver levere best mulig produkt hver dag for vre 3 millioner lesere.

rlig. Morsom. Grensesprengende. Smart.

Og alltid p leserens side.

 

* Vi er for vrig inne i tidsalderen holocen, den startet for 11 700 r siden.

** Ikke min egen, jeg er ikke redd for ulven. Sikkert fordi jeg bor i byen, kjre venner fra Toten.