hits

februar 2017

Hvilke medier mener hva?

Fake and True News - Conceptual Signpost

 

Trump-nyheter har blitt varme hvetebrd for bde usosiale og sosiale medier. Det samme har diskusjoner rundt falske nyheter, politiske ststed til medier og hva journalister egentlig prver oppn.

Kildene for nyhetene varierer i norske avishus og nyhetsmedier. Mye brukt er aviser som New York Times eller nyhetsmediet CNN (som er store bde p TV og nett). 

Pew Research Center har underskt det de kaller den ideologiske plasseringen av menneskene som fr nyhetene fra de forskjellige nyhetsmediene. Det vil si at de har ikke underskt om mediene har en ideologisk holdning eller bakgrunn, men hvilke meninger leserne har. Sannsynligvis er det likevel greit ta som et utgangspunkt for hvordan nyheter vinkles og framstr.

Lengst til venstre p deres skala ligger New Yorker og Slate. Det som er viktig ppeke er at skalaen for Pew ikke gr fra "rdt" til "bltt" som vi er vant til fra Norge - men fra liberal til konservativ. Det vil si at New Yorker regnes som den mest liberale avisen i USA.

I Norge definerer for eksempel Fremskrittspartiet seg slik: Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti. (Kilde: Frp.no). Venstre definerer seg ogs som et liberalt parti (sosialt og liberalt). Konservative partier i Norge vil vre Hyre, KrF og Senterpartiet. Derfor er det viktig se det opp mot en vurdering av skalaen fra USA som beveger seg p en litt annen akse. Samtidig er det som kan kalles amerikansk liberalisme litt annerledes enn den liberalismen vi kjenner fra FrP og Venstre i Norge, i og med at den kjennetegnes av den del elementer vi i Norge kjenner fra sosialdemokratiet. Demokratene kan kalles et sosialliberalt parti, og den mest lignende ideologien for det er fra Venstre i Norge. 

Videre p venstre side, mot liberal side, finner du New York Times, The Guardian (britisk, men ogs ganske stor i USA), Buzzfeed, Huffington Post og Politico, Washington Post og The Economist. Mot midten kommer MSNBC, CNN, NBC, CBS og ABC (i den rekkeflgen). Nrmest nytral er brukerne av Wall Street Journal.

S er det et relativt langt hopp mot konservativ side med Fox News (som er omtrent like langt mot konservativ side som New York Times er mot liberal side). Lengst til hyre, mest konservativ, er Breitbart. 

Hva med Norge?

Hvis den samme logikken, alts at brukerne (leserne/titterne) av et nyhetsmedie reflekterer en vridning p mediet s kan det vre greit begynne med seg selv. Alts - hvor str Nettavisens lesere politisk?

Underskelsen Forbruker & Media har det de kaller en indeks. En indeks sier noe om hvor stor grad et medie, i dette tilfellet, har flere enn normalen i folket som ville stemt p parti, eller frre. Eksempelvis har Nettavisen klart frre lesere som ville stemt p Miljpartiet De grnne enn befolkningen ellers. Det samme gjelder for Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og KrF. For Arbeiderpartiet er det ganske likt som i befolkningen ellers, mens det for partiene Hyre. Venstre og FrP er strre blant leserne av Nettavisen enn i befolkningen ellers.

Grafen under viser noen av de strste nyhetsmediene i Norge. 



Grafen er sammenlignet med snittet for februar p norske meningsmlingene (kilde: pollofpolls). 

Selv med en slik graf som er relativt vanskelig sammenligne er det noen klare forskjeller, men det er kanskje lettere se hvis man ser det parti for parti. 



For Arbeiderpartiet er det alts slik at det er frre enn i befolkningen av leserne til Aftenposten og Nettavisen som stemmer p partiet, mens det er flere enn i befolkningen ellers som stemmer p AP som leser/bruker NRK, VG og Dagbladet. Under vises det samme for partiet Hyre. Her er det bare NRK som har frre som bruker nyhetsmediet av sine brukere enn det er velgere i prosent i befolkningen. Dette kan skyldes at Hyre-velgere flest er strre nyhetsbrukere enn befolkningen ellers (men alts i mindre grad bruker NRK). Hyest prosentandel - 28,7 prosent - er blant Nettavisens lesere.

For Fremskrittspartiet er det slik at det er flere av leserne av VG, Dagbladet og Nettavisen som stemmer FrP enn i befolkningen ellers.

Hva s med de mindre partiene? Du finner flest prosentvis SV-velgere blant de som velger Aftenposten med NRK som en nummer to. Frrest hos Nettavisen.



For KrF er det Aftenposten og NRK som har flere KRF-velgere enn i befolkningen med Dagbladet og Nettavisen nederst. Senterpartiet ligger under hos alle mediene, som nok skyldes strre bruk av lokale medier. NRK er nrmest, med Nettavisen og Aftenposten med frrest Senterpartiet-velgere. Hos Venstre ligger alle mediene over snittet. MDG har hyest dekning hos NRK og Aftenposten, og lavest hos Nettavisen og VG. 

Hva s med partiet Rdt? Du finner flest Rdt-velgere hos Aftenposten. Frrest hos Nettavisen og VG.



Hvis man vekter partiene i den tradisjonelle aksen fra rdt til bltt, og ser s p avisene s vil NRK vre lengst til venstre p aksen og Nettavisen lengst til hyre p aksen. VG er til hyre for midten, og Dagbladet litt til venstre for midten. Aftenposten har en ganske schizofren lesergruppe med stor overrepresentasjon hos Rdt, MDG og SV samtidig som man ser det samme hos Hyre og Venstre, men med frre FrP-lesere enn i befolkningen ellers.

Metodikken over som er brukt er alts se p totale lesere for hver avis, som er forskjellige (VG er for eksempel landets strste avis) opp mot snittet av velgere i februar. Det er brukt indeksen som utgangspunkt mot dette snittet. Eksempelvis hvis en avis har 100 i indeks (som er likt som befolkningen) har snittet (landet) blitt likt for avisen. En indeks p 105 gir 5 prosent hyere (eksempelvis fra 1 prosent til 1,05 prosent). 

 

Kan du stole p politikerne og partiene?

Businessman sleeping on monitor of computer on gray background

Det er snart valg, og det dukker opp flesk bde her og der. 

Prinsipper blir kastet over bord for stemmer i riktig fylke, ideologi satt til side for mulige samarbeid og det smres p s tykt som overhodet mulig.

Det er ikke noe nytt. Alle som har opplevd valgkamper fr har sett hvordan grsdagens sannhet ikke ndvendigvis blir helt lik dagens forslag. Dessverre har ingen prvd om politikere kan siktes for falsk markedsfring etter Markedsfringsloven. 

Kanskje spesielt disse to paragrafene:

Pstander i markedsfring om faktiske forhold skal kunne dokumenteres (paragraf 3)

En handelspraksis er villedende dersom den, i sin konkrete sammenheng og etter en helhetsvurdering, utelater eller skjuler vesentlige opplysninger som forbrukerne ut fra sammenhengen trenger for kunne ta en informert konomisk beslutning eller presenterer opplysningene p en uklar, uforstelig, tvetydig eller uhensiktsmessig mte. (paragraf 8)

Det kan hevdes at politisk reklame ikke medfrer noen konomisk beslutning, men det vil vre tull. Det er knapt noe som kan pvirke konomien vr mer enn valg og hvilke politiske partier som styrer.

I en vanlig verden er det mediene, avisene, radiokanalene og TV-stasjonene som har sjekket om politikerne kommer med tull, lgn eller utelater sannheter som er viktig for folk flest. Det er Nettavisen, NRK, Oppland Arbeiderblad og lokalradioen. Vanskelige sprsml stilles, utspill sjekkes og konsekvenser utredes.

Akkurat det kan vre irriterende for politikere. Selvflgelig. Hvis noen hele tiden sjekker at det du sier medfrer ett hundre prosent sannhet s er det vanskelig lage en versjon av sannheten - skalte alternative fakta. 

Lsningen har n norske politikere hentet fra USA. Fra Donald. Dessverre ikke fra Disney-Donald. 

Falske nyheter brukes av politikerne for beskrive saker man er uenige i, saker hvor kanskje journalister har vrt litt unyaktige eller saker hvor de ikke har blitt hrt. Vel vitende om at en falsk nyhet er lgn. Det er dikting. Det er funnet p. I dag er det ingen norske aviser som har noe i nrheten av falske nyheter. Det finnes eksempler p nyheter som har vist seg ikke vre sanne, men det er ingen journalister og redaksjoner som vel vitende sitter og finner p ting. Det vet ogs politikerne, men som leser er det fristende tro at politikeren du er enig i som sier en nyhet er falsk har rett. Det passer godt med egen mening.

Den andre lsningen for politikerne er g direkte ut med budskapet selv. Lage sine egne show p Facebook, videoer p YouTube eller annet. Uten filter. Uten sprsml. Uten avsjekk.Selvflgelig er det greit for en politiker, og nytt er det egentlig ikke. Det har bare blitt mye lettere. Fr mtte man stort sett frakte seg selv rundt omkring fysisk for n ut til folk, og for n mange mtte det brukes massemedier. N har man sosiale medier med stor dekning og mange enklere muligheter til n direkte ut selv. Utvilsomt besnrende kunne framlegge sin egen versjon av fakta, de alternative sannhetene direkte.

Du som mulig deltager i valget br skaffe deg en sunn skepsis til det som kommer direkte. Det er i beste fall oftest en versjon av sannheten, og veldig ofte brudd p paragraf 9 i Markedsfringsloven - du fr ikke hele sannheten. Ikke alle vesentlige opplysninger er med.

Vi gr ogs inn i en verden hvor politiske partier lager sine egne valgkampvideoer p nett, slik som da Senterpartiet lnte bilder fra Danser med Ulver i en valgkampvideo for lov til drepe mer ulv. Det var en ganske klar og grei video, som selvflgelig brt alle slags kopilover ved bruke Kevin Costner i reklamen. Det fr advokatene til Hollywood-stjernen eventuelt ta opp med partiet som fosser fram p alle mlinger. Ser du flere slik brudd s tips gjerne. Politiske partier m faktisk ogs flge norske og internasjonale lover.

Og snn apropos det. Partiene som mener vi skal handle mer norsk kommer sikkert ogs til kjpe annonser p amerikanske sider som ikke betaler avgifter og skatt i Norge. Kanskje dukker de som flere norske annonsrer har gjort ogs opp p nettstedet som faktisk har falske nyheter -  Breitbart - i USA. Tips oss gjerne om det ogs. Hvis du lurer p ordet s er det dobbeltmoral du leter etter. 

Likevel, mest av alt, vr skeptisk til alle ting som kommer direkte. Er det virkelig sant at Arbeidpartiet str for en annen flyktningepolitikk enn FrP? Vil Senterpartiet overfre mer makt til kommunene om de kommer i regjering med et parti som ikke vil det? Hva vil Hyre egentlig med sykehusene? Hva vil egentlig Venstre? For de sprsmlene vil norske medier stille, selv om partiene s godt de kan prver bryte markedsfringsloven ved ikke gi den alle konsekvensene av alt. 

For er det en ting du aldri vil f fra norske medier s er det falske nyheter.

Er det s farlig at vi er to kjnn?

Gender neutral restroom sign on a wooden door that says,
 

Redd Barnas ungdomsorganisasjon - Press - har gitt Nettavisen en pris for magasinene Side2 og Side3. Det vil si at selskapet Nettavisen, som utgir disse to magasinene i tillegg til avisen Nettavisen, fikk prisen for ha to magasiner "som bygger p gamle og stereotypiske kjnnsroller" (sitat fra deres side). 

Magasinsjefen i Nettavisen (selskapet), Gaute Tyssebotn, svarer slik til Kampanje (som for vrig illustrerer sin sak med en montasje fra Side2, Side3 og Nettavisen (avisen)):

- Vi er obs p at Press ikke nsker at vi skal ha et magasin for menn og et for kvinner. Vi kommer ikke til sl Side2 og Side3 sammen til et unisexmagasin slik som Press nsker, og vi oppfatter heller ikke at dette er noe vre lesere har noe nske om.

Prisen har blitt omtalt i enkelte medier som en verstingpris. En verstingpris som gis fordi vi har tilpasset stoff til hva kvinner nsker og hva menn nsker mest av. I en moderne digital verden hvor leserne klikker seg inn p saker de liker og ikke p saker de ikke vil lese.

Sist uke hadde Side2-magasinet 73 prosent kvinnelige lesere, det er to prosent unna mlet 75 prosent (i uke 3 var tallet 80 prosent). Vi mler hver dag, hele tiden hva leserne til Side2 nsker og hva de leser. Stoff og innhold tilpasses ut fra utgangspunktet til hva den kvinnelige redaktren til Side2 definerer som innholdsomrder sammen med sin redaksjon, og de mange partnerbloggerne vi har. Det samme skjer p Side3, som har rundt 80 prosent mannlige lesere.

For ja, selvflgelig er det kvinner som liker det man finner p Side3 og omvendt. Slik jeg selv ogs har bladd gjennom magasiner som Elle og KK, og min kone har lest noen av de magasinene jeg drar inn i hus (for noen r siden, papiret kommer ikke mye inn dren lenger). Rundt regnet er en av fire lesere p de to magasinene fra det andre kjnnet som siden er rettet mot.

via GIPHY

For det er forskjeller mellom kvinner og menn. Fra vi er sm hvor jentebabyer oftere liker ansikter og guttebabyer liker ting som beveger seg. Underskelser viser ogs at kvinner hrer bedre enn menn, vi ser forskjellig og at menn for eksempel er flinkere til blokkere ut sty. Kvinner kan verbalt forklare flelser bedre, mens menn lettere blir seksuelt opphisset. Og, ja, er det individuelle forskjeller? Selvflgelig. Alle mennesker er unike.

Nettavisen har en side som er kjnnsls - den er for alle. Nyhetssiden vr, den som bringer deg det du m vite. S har vi laget to magasiner digitalt. En med mest av det flest menn liker og en med mest av det kvinner liker. Derfor har vi vunnet en pris. 

via GIPHY

Jeg skal innrmme at jeg stemte p oss selv. Flere ganger ogs. Siden det var en webavstemning var den ikke alt for vanskelig manipulere. Fordi jeg mener vi fortjener prisen. Det er faktisk sant.

Vi har laget et produkt mest rettet mot kvinner, som leses av 75 prosent kvinner - i alderen 20 til 40 r, samt ett produkt mest rettet mot menn - som leses av opp mot 80 prosent menn - i samme aldersgruppe. 

Fordi det er forskjeller. Vi er alle individer, men det er noen grove forskjeller p kvinner og menn. Siden dette er nett er det bare klikke seg fra ett sted til ett annet. Det er helt fritt. Jeg fler meg for eksempel ikke veldig hjemme p Costumes hjemmesider, og synes ofte det er direkte kjedelig lese KK. Like kjedelig som jeg synes Broom med bilstoff er. 

Og, det handler ikke om at ett kjnn er bedre eller annet. Vi er bare forskjellige. Tanken om at alle er like er en hemsko uten like for at alle skal f muligheter, rettigheter og tilpasset hverdag.

Selv tenker jeg som under relativt ofte: 

via GIPHY

PS! Da ryktene begynte g om at vi kunne vinne en gull-barbie uttalte en relativt ung jente flgende til en foreldreenhet:

- Hvorfor har du ikke sagt at det finnes en gullbarbie? Det vil jeg ha.

S, takk. 

For nye lesere har jeg gjengitt (s slipper du klikke) et innlegg fra i fjor om "HEN"


Bilde: Svensk hen foran Malm. Absolutt ikke tilfeldig bildebruk. Kjr debatt.

Korrektert: Sverige

Svenskene har styrt sitt eget land s inn mot den politiske korrekte midten at ytterpunktene blir det klareste vannet i Finland. Det startet ikke med hen-debatten som fikk sitt hydepunkt i 2013 da det ble tatt inn i ordlisten hos vr politiske korrekte bror, men det er muligens et forelpig lavmlspunkt.

Ikke at noen velger se bort fra naturens skille mellom to kjnn. Lufta er for alle. Hvis du vil kalle alle menn for manser eller kalle alle kuer og okser for samlebegrepet mm s er det greit for meg.

Det at det er en stor debatt, og at Institut fr sprk och folkminnen gjr det til en greie, og drar det inn i den offisielle ordlisten. Det er et poeng. 

Hen er alts et kjnnsnytralt pronomen som brukes istedenfor hun eller han. Bakgrunnen kommer fra Finland, som ikke har grammatiske kjnn (finsk er for vrig et finsk-ugrisk sprk. De andre sprkene i samme familie er for vrig ungarsk, estisk, amri , syrjensk og nordsamisk). Alts et lneord. Samma det, vi lner ord fra hverandre hele tiden. Kuk er visstnok egentlig svensk, men de sier det sikkert ikke lenger.

Den moderne diskusjonen om ordet oppstod da det feministiske magasinet Ful ikke lenge ville vre med p at det var to kjnn, eller tokjnnsmodellen som de kaller det. En modell som enten er naturlig laget, utviklet eller skapt av en eller annen overnaturlig skikkelse (en gud, alts). Uansett, det er lov til tro p hva man vil ogs.

La meg f invitere en svenske inn i argumentasjonen. Jonathan Friedman var sosialantropolog ved Universitetet i Lund. Etter en konflikt i 2008 ble arbeidsforholdet der avsluttet. Han sa flgende:

- r det ett problem i Frankrike skriver folk bcker om det. I Sverige pratar man inte om det fr det r pinsamt: man kan prata om pengar, men aldrig om den ekonomiska krisen, att pengarna frsvinner. I stllet pratar man om kvalitetsutveckling sa han til Lundagard i 2008.

Kritikken har fortsatt fra amerikanske Friedman og hans svenske kone p bloggen Avvikandelandet. De har blit kalt rasister, naive og at de har et fullstendig urealistisk perspektiv p innvandring. Blant annet. Mest av alt at de mangler folkeskikk i debatten.

Noe man heller ikke snakker om i Sverige. professor Pirjo Lahdenper sa i 2014 til Utrop flgende:

- Bare se p rektorene rundt om p Sveriges sentra for voksenopplring. Tilsynelatende har de ingen utfordringer. Det er jo merkelig! Men gr man litt under overflaten, viser det seg at de ikke snakker om utfordringene fordi de er redde. Sverige er et samfunn der visse saker ikke diskuteres. Jeg kaller det et samfunnet preget av rdsla och tystnad, frykt og fortiing

Er det slik at Sverige ikke vil debattere? Vil de helst kjre midt i veien, slippe velge mellom han og henne?

I 2006 skrev lederskribenten i Dagens Nyheter flgende:

'Politiskt inkorrekt' har blivit en form av berm i vrt psttt instngda debattklimat, syftande p sjlvstndigt tnkande i form av till exempel negervitsar och blondinskmt. Avsikten med PK-begreppet r i grunden att legitimera cynism; jag tror inte p vxthuseffektjmstlldhetbistnd, minoriteters rttigheter, sociala reformer, Amnesty ochLkare utan grnser allts r jag lite tuffare. (klipt rett ut fra Wikipedia, s lenkene fr du med gratis).

Kulturredaktr Sarah Srheim i Aftenposten skriver dette i 2015:

Det er en besynderlig velse g inn den delen av svensk debatt som handler om kjnn og kultur. Selv om sprket og referansene er nrmest de samme som vre, oppleves den som totalt fremmedgjrende. P den ene siden preges ordskiftet av en nrmest lammende konsensus eller politisk korrekthet, samtidig som aggresjonsnivet er overraskende hyt. Hvordan havnet de her? En mulig forklaring kan vre at den svenske offentligheten fungerer som et eneste stort ekkokammer, der de korrekte meningene stadig gjentas og forsterker hverandre, uten at de blir motsagt og urfordret

Det er farlig vre uenig i Sverige. Det er farlig ha en mening som kan tolkes. Er man kritisk til innvandring er man rasist, er man opptatt av at menn skal f lov til like jakt s er man anti-feminist (enhver oppegende tjottleik vet at kvinner ogs kan like jakt og menn hate jakt, slik som undertegnende). Det er ikke rart svenskene liker Skavlan, og omtaler det som et debattprogram. Det at programlederen snakker mest om seg selv m passe den svenske folkesjela godt.

Bakgrunnen for denne aggresjonen var en enkel samtale med en svenske i Stockholm. Jeg snakket om mine tvillinger som den ene elsker rosa og den andre Spider-Man. Han jeg snakker med (jeg sier han, men det kan ha vrt en hen) sier flgende:

- Jg likar bst att leka med Lego med hen.

HEN? HEN? Hva faen mener du? Har du en datter eller en snn, eller har du ikke sjekket? Vel, jeg sa ikke det - men jeg klarte ikke dy meg likevel: Jeg spurte om hen satt eller stod nr hen tisset.

- I min familj sitter vi alla..

Big fuckin' wohoo. Whatever. Det kan de f lov til. Folk er folk, og folk er utrolig forskjellige. Det at folk skal tvinges ned i et politisk korrekt system er skille ut forskjeller, ppeke dem og sette skelyset p dem. Det er fjerne muligheten til vre individ, det er en kamp for f flest mulig til ta den samme MAO-uniformen p seg hver morgen. I et samfunn hvor alle er like er det vre ulik problemet.

Denis Leary sa det best: Shut the fuck up.

Hvorfor er dette et poeng i Norge? Den svenske politiske korrektheten begynner snike seg inn her. Sakte, men sikkert skal vi inn i samme formen. Ovnene er klare, og krana er skrudd p fullt. Vi smelter sammen. Slutt med det. Det er et fritt liv, og det br det fortsatt vre.

Alle m ha samme forutsetninger. Samme muligheter og mest mulig likt utgangspunkt. Men vi er ikke hen, og det er lov til ppeke bjelkene i samfunnets yne. Hvis ikke dr vi av flisene.

Inntil videre: Shut the fuck up, Sweden.

Den store blgen

ret var 2003. Fire r fr iPhone. To r fr Google Maps. 

Ken Alderman lanserer et fotoprosjekt for vise erosjonen ved kystlinjen i California. Bildene er tatt fra et helikopter. 

P ett av bildene vises et hus eid av en kjendis. 



Kjendisen saksker fotografen. Bildet kan gjre det lettere for tyver, fans og andre bryte seg inne. Det truer sikkerheten.

Hun krever 50 millioner dollar.

Dagen sksmlet blir levert har bildet hatt totalt 6 visninger. To av dem er fra fotografen. To er fra advokatene til kjendisen. De to siste kan fort vre kjendisen selv. Som inntil sksmlet blir offentlig, alts at det er levert, er ukjent. Bildet har nemlig ikke navn p seg, men da sksmlet leveres kan fotografen legge p bildet flgende tekst:

The home of Barbra Streisand.

To uker senere hadde bildet hatt 420 000 visninger.

Streisand tapte sksmlet, og mtte betale over 150 000 dollar i saksomkostninger.

Situasjonen ga utgangspunktet for uttrykket den store blgen. Den store blgen er situasjoner hvor kommunikasjonen, hvor merkevarer, hvor nyheter og meninger kommer vekk fra kontrollen til avsender og blir styrt av folk flest. Flest folk.

Slik som da (de heter det sant? det er jo mer enn Rma) kjrte sin store lansering om nye app, men alt det folk snakket om i sosiale medier var at Urge manglet i butikkene, eller at Mack forsvant fra hyllene i Nord-Norge. Rema mtte den stre blgen.



Det at merkevarer kan mte utrolig raske tilbakemeldinger, og m innta en helt ny rolle har vrt svrt vanskelig for mange. Det faktisk snakke med kunder har vrt vondt, vanskelig og for mange nesten utenkelig. E-poster sendes ut med noreply, i et forgjeves forsk p f til enveiskommunikasjon i en verden som krever svar og at merkevarer lytter.

For i en moderne verden m selskapene lytte til sine kunder, de m kommunisere - snakke med og ikke til - forbrukerne, overfre sin egen energi (merkevare), sttte og vre til hjelp i tillegg til omfavne forbrukeren. Vi m fle at butikken, bilmerket, tv-kanalen faktisk bryr seg om oss.Eller i det minste at de er som oss. Slik som Wendy's i USA.

 

 

 

For i en moderne verden er ikke autosvar som

"Tilbudet i dagens dagligvaremarked er i stor grad begrenset til produkter fra et ftall store leverandrer. Det nsker REMA 1000 endre ved rydde plass til mindre, lokale leverandrer. Det betyr flere valgmuligheter for deg som kunde gjennom et mer spennende utvalg av unike produkter, i tillegg til kjente og kjre merkevarer. Vi vil fortsatt ha de aller fleste leverandrene og produktene vi har i dag, men har valgt ta ut noen nasjonale leverandrer for gjre plass til flere unike produkter som kundene kun vil finne hos oss" (klippet fra Remas Facebook-side).

Der Wendy's snakker som sine kunder snakker REMA som de alltid, tidligere, har gjort. Hva med:

"Vi har kastet ut noen varer for gjre de andre billigere. Det kan du like eller ikke like, men det vil uansett koste deg mindre handle p Rema."

 

 

For den store blgen kan du ikke kdde med. Spr bare Donald Trump. Han, eller mer sannsynlig hans rdgivere, skjnte at det kan lnne seg tilpasse kommunikasjonen med mlgruppen.