hits

mars 2017

Kan det vre ndvendig vre s sint?

A furiously angry man driving a car yells and shakes his fist through the car window in a bout of uncontrollable road rage! He looks pretty scary!
 

Sinne har alltid en grunn, men sjeldent en god grunn. Ordene er etter sigende uttalt av Benjamin Franklin. 

Tar du en titt i kommentarfeltene til avisene som fortsatt har det eller kikker litt etter p Facebook, Kvinneguiden, blogger, YouTube eller andre steder hvor vi som hvem som helst kan skrive hva som helst s er det utrolig mye sinne. Med veldig mange grunner. Veldig ofte fordi noen har bygget noe.

Et hn mot dem som har vrt med bygge landet!

Sinnet er sterkest mot innvandring, mot politiske partier og mot pressen. Det er ofte litt tilfeldig hvem av dem som fr brodden, og i hvilke saker. 

Det aner meg at Stavrum har ftt en kortslutning i hjernen eller hva alt tullpratet han har produsert i det siste kommer av. Stakkars enfoldige mann. Sk hjelp.

Eller som en av kommentarene (som jeg slettet for vrig) p en blogg om mobbing av Paradise Hotel-deltagere:

Trkk p en Lego-kloss hver morgen ditt rasshl.

Som oftest er det vanskelig se relevansen mellom sinnet og hva en sak egentlig handler om. 

Sinne er en naturlig, normal menneskelig reaksjon. Vi blir oftest sinte hvis vi er trtte, slitne, nervse eller redde. Sinnet kommer til uttrykk fordi vi opplever en eller flere situasjoner som urettferdige, klandreverdige, straffbare eller moralsk feil. Psykologer vil gjerne ppeke at for personen som blir sint er det ingenting feil med bli sint, og i en objektiv vurdering av situasjonen som grunnlag for ikke bli det. 

Kvalmene. Dette er nok unnalurte skattepenger 

Skal vi tro folkene som har studert dette er den vanligste situasjonen som sinne oppstr fra en oppfattelse av at noe er urettferdig. Det er en defensiv, frustrert sinne. 

Kommentarfeltet. Forferdeligheten som det reageres s sterkt p er et uttrykk for frustrasjon, redsel, oppfattelse av urettferdighet, klandreverdige forhold, utrygghet og at det ses ting som man reagerer p innenfor sitt eget moralske kompass. 

S i en fortsatt redsel for ende opp som en idiot som flt f av 'befolkningen' gidder hre p, prver du deg p en eller annen form for offentlig mastrubering i egen selvgodhet. Problemet er at nr det gr for deg, blir det bare mye gris som folk finner uappetittelig og ekkelt

Nr noen skriker ut i et kommentarfelt i aggresjon mot fremmed kultur og oppfrsel oppfattes det gjerne som noe fullstendig negativt, men den iboende grunnen som sannsynligvis er redsel for miste det man er glad i eller kanskje en oppfattet urettferdighet over noe s enkelt som et vedtak hos det offentlige - den egentlige grunnen - den sees ikke.

Det er komisk se hvordan norske myndigheter legger seg p ryggen for islam !

Pressen har heller ikke skjnt det. Sjokket over at Donald Trump, og hans valgkamp med eller uten sttte fra Putin, s at denne redselen fantes i USA lagde grobunnen for en svrt vellykket valgkampanje. Senterpartiet har skjnt det i Norge med lettbeinte, overfladiske saker (ULV!) som betyr mye mer enn selve saken fordi den sier noe om "Oss mot Dem" og snakker til sinnet. For hvorfor skal folk som drikker varm skummet melk i kaffen sin bestemme om man skal skyte ulv eller ikke? (Anmerkning: De fleste i Oslo drikker svart kaffe fordi de fleste i Oslo er fra utenfor Oslo). 

Nei, n gidder jeg ikke mer. Det er s utrolig mange idioter i dette landet!

Nettavisen har et pent kommentarfelt p egne sider. Vil du si noe mer, lengre, kan du lage en gratis blogg p blogg.no eller du kan sende inn innlegg til vr debattredaktr. S kan vi som mange andre ikke alltid hre. Det m vre lov vre sint, si fra og prve forandre ting. 

Var du enten full, pvirket av stoff eller i en ustabil tilstand nr du skrev dette?

Likevel - dere som blir sinte - dere skal f et lite tips: Fortell hvorfor du er sint, ikke bare reaksjonen p den enkelte saken. Da er det lettere skjnne, forst og vre med p forandre. For alle de kommentarene som du leser i denne saken er enten skrevet p saker hos oss, Facebook eller kommet p mail. De har en grunn, og en bakgrunn. Det er bare alt for lett kalle det man ikke skjnner for idioti, og det gjelder i like stor grad de som ser ned p sinnet fra kommentarfeltet til kommentarfeltet selv. 

S svaret p sprsmlet om det er ndvendig vre s sint s er svaret dessverre ja. Helt til vi begynner hre hva som egentlig sies, og hva som menes.

Hvorfor er det greit mobbe Paradise-deltagere?



 

Vi mennesker er forskjellige, og vi har forskjellige interesser.

Noen av oss er interessert i politikk. Andre er veldig flinke til skru p bil. Noen liker matte, andre liker bygge ting.

Det at vi har forskjellige evner og muligheter skaper det samfunnet vi lever i. Hadde du tatt alle doktorgradsstudentene p Blindern for legge rr i et nytt bygg hadde byggherren nok vurdert eksperthjelp i etterkant.

Selv er jeg ekstremt upraktisk. Jeg kan sette opp en prosjektplan for et nytt digitalt produkt, skjnne hva utviklingssjefen sier og implementere nye konsepter i operativ drift i Nettavisen. Ber du meg skru sammen et IKEA-mbel s gjr jeg det sannsynligvis feil.

Det mobbe det som er annerledes enn oss selv er mobbingen i et ntteskall. Som ung, yngre, hadde jeg rdt hr og fregner. Og jeg var en pingle. Det rde hret har n blitt hvitere og jeg har drukket for mye l til bli kalt en pingle lenger. Jeg ble mobbet fordi jeg var annerledes, fordi jeg hadde rdt hr. 

Store Norske Leksikon skriver det slik:

Vondsinna erting som vert gjentatt mange gonger, kan vere mobbing. Samstundes kan episodar som skjer berre in gong ha karakter av mobbing. Sjlv om faglitteraturen nyttar avgrensinga in gong i veka eller oftare, skal ogs mobbing som skjer sjeldnare medfre at ein grip inn.

Selv ser jeg ikke Paradise Hotel. Det er ikke et forsk p virke smart eller interessant at jeg sier det. Det er bare at jeg som person ikke prioriterer se realityshow. Jeg liker det rett og slett ikke fordi noe av det verste jeg ser er mennesker i flaue situasjoner. Jeg blir flau selv. S jeg kjenner ikke personene som VG har intervjuet over. Det kan vre at de synes det er greit at en slik video blir laget, og det er ogs et poeng at de har valgt oppmerksomhet. De har valgt eget fokus. De har valgt vre i skelyset. I programmet og det som skjer der, og i den konteksten programmet er. De ukorrekte situasjonene som de selv setter seg i foregr innenfor rammene der. 

Likevel: Det er helt greit ikke vite hva jobben til Sylvi Listhaug er, eller hvem som er finansminister i Norge. Eller hva PI er og hvem som var den frste kvinnelige statsministeren i Norge.

Mobbing, derimot, er ikke kult.

Eller som man sier p Toten: Dom som sier at dom er domme, dom er domme dom.

Hvorfor brenner det ikke p toalettet til Nettavisen?

People icons: a variety of common accidents involving office equipment and fixtures. Electrocution, items caught in equipment, fire, stuck elevator, compactus crush, etc.

 

Det er mange steder du kan tle en god brann, som p keren eller ved flambering. P toalettet derimot s er det greit at det ikke brenner.

Dagens Nringsliv har offentliggjort resultatet til Nettavisen for 2016. P nett med den klingende tittelen - Tidligere var det sex-artikler og artikler med lettkledde bilder som klikket mest. De er tabloide i hvert fall, det skal de ha (for ordens skyld: Den typen saker klikker alltid mest i alle medier, derfor har DN den tittelen fordi folk klikker p den fordi den har sex i seg). Poenget med saken var et overskudd p 24 millioner i 2016.

Uttrykket med at det brenner p dass (eller toalettet som man sier innenfor latte-ring 3) skal peke p noe slik at det er mange interne problemer som m lses. For mediebransjen generelt er nyheten, som mediebransjen generelt melder selv, at det gr til et veldig varmt sted. Som sannsynligvis toaletter som brenner er. 

Hvorfor brenner det ikke hos Nettavisen?

For etablere det frst: Det har vrt branner i Nettavisen. Til dels svrt store. Da skilsmissen med TV 2 ble gjennomfrt fikk vi med oss alt som TV-kanalen ikke helt forstod, og alt de kunne laste over i vr sekk. Det ble nedbemanninger, oppsigelser og veldig drlige tider. 

De siste rene har vi hatt stor suksess med innholdsmarkedsfring, n gjennom det vi kaller Spray (som for vrig, for de som er gamle nok i gamet, er et navn vi har plukket fram fra glemselen). legge all skyld for vr unngelse av bruke brannslukningsapparater istedenfor toalettpapir er likevel ikke den hele og fulle sannheten. 

Da vi feiret 20 r som avis i fjor hst inviterte vi alt vi kom over av tidligere ansatte. Mange av dem sa det samme: Nettavisen er et sted hvor alle sitter i en bt, og alle ror. Det er hemmeligheten. S vanskelig. S lett. S unikt. 

Det koblet sammen med mot nok til prve nye ting, det vre grensesprengende - og med det ogs ha spass tykk hud og drlig hrsel at man tler at sjefer i store konkurrenter kaller oss "verstinger" gjr at vi tr der andre ikke prver. Og lykkes der folk enda ikke har vrt.

I sjelen vr ligger det ogs en rlighet. I forhandlinger med samarbeidspartnere spiller vi med pne kort, og vi forteller rett fram hva vi vil og hva vi nsker. Det gjr at vi samarbeider godt med bde giganter fra Hamar og mindre oppstartsbedrifter fra Bergen. 

S har vi det morsomt, og vi underholder. En veldig vis mann sa for noen mneder siden til oss at jobb er 80 prosent moro og 20 prosent jobb. Den holdningen gjennomsyrer oss. Vi leverer p det ha det gy. 

Og vi tar smarte valg. Vi er ingen teknologibedrift. Vi inngr samarbeid med teknologibedrifter. Ingen i Nettavisen har noen gang trodd vi har svar p alt. Vi lyter, og tilpasser oss og er pne for det som skjer. Der andre bygger tankskip bygger vi sm piratskip. 

Vi finner hele tiden noe nytt. Noe bedre. Noe annerledes. Noe innovativt. Noe spennende. 

S hva er lsningen for mediene?

telle p nytt? 

Det telle er noe av det frste vi lrer som sm, men det er fortsatt veldig vanskelig for veldig mange. Det telle er en egen vitenskap, hvor det telle nytt er den mest brukte. 

Dagens Nringsliv fikk underkjent sin rapportering av opplagstall fra de offisielle tallene for 2016. Det siste tallet DN har er alts fra 2015 (74 629, ned fra 79 637 fra 2014). I en kommentar sier DN selv flgende om tallene fra 2016:

-  Vi har levert tall basert p vr forretningsmodell, og hvordan vi teller selv.

Da jeg var fjorten ble jeg spurt om hvor mange jenter jeg hadde kysset av en klassekamerat. Svaret mitt var syv. Fem av dem var i Sverige p ferie, pstod jeg. Det var basert p min egen modell, og hvordan jeg telte selv. Geitekillinger teller ogs gjerne selv. 

VG, p sin side, har brukt reglene som MBL har laget. Deres tall for 2016 var 93 833. For fem r siden var tallet 211 588. For f noen andre tall mles ogs det som kalles lesertall, det vil si antallet som faktisk leser avisene som blir solgt. For VG er dette tallet 342 000 p hverdag og litt over en halv million i helg. Eller kanskje ikke? Det er en ny mte telle p. For papiravisene. For det som var hovedproduktet vi som lesere brukte for det som n er en godt stund siden.... et forsk p ny medisin for en gammel lsning. 

Lsningen for medier er uansett ikke finne en ny mte telle p. Hvis du vil hre p oss s er hemmeligheten, lsningen - finne noe nytt telle. Det kan vre grensesprengende nok for mange...

Dette er det neste store i markedsfring

via GIPHY

Det neste store er egentlig ikke nytt, men er utrolig effektivt og relativt enkelt. 

- Det gir oss en ny verktykasse som lar oss ta del i nettkulturen hvor folk ikke vil se p reklame, forteller Dean McBeth til Adweek. Han er til vanlig strategisjef hos CP+B, som lager digitalarbeidet for pizzakjeden Domino's. 

S hva er det Dean McBeth snakker om? Jo, det er dette:

Gif. Animerte giffer. 

Du vet de sm klippene som gr i rotasjon som ofte sendes med i Messenger eller legges ut p sosiale medier? Ja. Dem.

via GIPHY

Sm, enkle beskjeder som sier s mye. Klippet over er ett av de mest populre p giphy i USA. Og, ja, det er fra Skam.

Hva skal s til for kunne bli en del av dette?

Vel, for det frste kan du lage en animert gif p 1-2-3 av allerede eksisterende materiale p for eksempel Giphy. (Prv her). Det bare lage noe uten tenke p hva, er ogs her omtrent like smart som tisse i buksene for holde varmen. Det er i beste fall kortsiktig.

S, her er fem tips:

1. F folk til hjelpe deg

Brukergenerert innhold er smart, spesielt siden dette nok er et omrde hvor mange av dine unge brukere kanskje har en del mer erfaring enn reklamebyret ditt. Om ikke reklamebyret ditt har begynt hyre inn veldig ungt...

via GIPHY

2. Finn ut hvem som skal bruke din giffer

Animerte giffer brukes mest av unge folk, men det brukes ogs av de som opplevde at det kun var en TV-kanal i Norge. Skal du n eldre kan det vre smart bruke mennesker og situasjoner som er kjent for disse... 

via GIPHY

3. Tenk fort

En gif kan ikke vre en hel reklamefilm. Alt du skal si m du si veldig, veldig fort.

via GIPHY

4. Velg riktig kategori

Skal du selge forsikringer kan du for eksempel velge ulykke, men det er mange skeord som har mange giffer. Heldigvis, om du er norsk, kan du n vre tidlig ute med "eie" mange norske kategorinavn. Det finnes ikke mye norsk innhold. Enda.

via GIPHY

5. Bruk humor

Humor er det som gr best, og som flest bruker. Klarer du vre morsom ligger du godt an.

via GIPHY

PS! Bildet under er tatt med s Facebook skal klare skrape et bilde for deling... s helt gjennomfrt er ikke giffer... enda.

Young female traveler in blue jacket photographing Santa Cruz city standing on the top of the mountain on La Palma island in the morning

 

Kan du fatte og begripe hvor forferdelig ungdommen er?

Multicultural group of friends using cellphones - Students sitting in a row and typing on the smartphones
 

Ungdommen n for tiden foretrekker luksus, har drlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker, prater nr de egentlig burde arbeide, motsier foreldrene sine og tyranniserer sine lrere.

Ungdommen ntildags.

De ryker hasj. En av fire p stkanten i Oslo selger det.

S spiller de dataspill. Hele tiden. Det er et enda strre problem enn rus

Men, du....

Skal vi tro p forskning. Ja, du vet fakta og slik. Ikke de alternative greiene, men virkelige fakta. Sannhet. Da blir alt litt annerledes. De bedriver ikke bare med russelter, ryker hasj og spiller Counter-Strike.

- De ryker, snuser og drikker mindre.

- De er mer hjemme hos hverandre istedenfor ute i gatene og henger.

- Foreldrene kjenner venner og omgangskrets bedre enn fr.

Skal vi tro media, der de som ikke er ungdom jobber, s er unge egentlig opptatt av dyre vesker. De leser bare rosablogger. Sikkert mens de spiller voldelige dataspill, ryker hasj og er mer opptatt av verden rundt seg enn noen ungdommer noen gang har vrt.

Vil du vite litt mer hva ungdommen faktisk gjr kan du for eksempel lese denne gode kommentaren. Eller sprre dem. Eller lese bloggene deres. For det har aldri vrt en situasjon som n hvor unge snakker mer med oss gamlinger, er mer pne p hva de mener og gjr enn n.

Problemet er at det ikke er noe nytt vre forferdet over ungdom. Vi som n er rundt 40 skriver kritiske Facebook-poster om russelter med tekster som

Jeg har en poppis jente her som vil hjelpe meg
Lar henne gjr alle min lekser
og kanskje etterp s voldtar jeg henne

Nei, forresten. Det var Bobby Brown Goes Down med Frank Zappa. Som bde i 1979 og 1991 var en stor hit i Norge.

Neste gang vi blir enormt forferdet s husk at vi bare flger historien, og de faste fotspor vre foreldre gikk i. Mine foreldre uttalte at Kiss var enormt brkete da jeg hrte p det i 1980. Verden forandrer seg, men ikke s mye som vi tror nr vi blir gamlinger. 

2400 r etter at Sokrates (rettet) uttalte ordene i introduksjonen her er vi fortsatt p samme sted.

7 svrt gode sitater om kvinner

Little child girl plays superhero. Child on the background of sunset sky. Girl power concept

 

Noen ganger har andre faktisk sagt det best.

Mary Shelley levde et liv ofte i skyggen av sin mer bermte mann, fordi hun var kvinne. Pstandene om at hennes mest bermte verk, Frankenstein, var skrevet av hennes mann heftet ved henne langt fram til 1970-tallet - over hundre r etter hennes dd. Shelley var selv bde en god forfatter og en pdriver for f gitt ut sin manns bker, uten henne ville nok ikke mange av Percy Shelleys verk vre utgitt. Hun sa de flgende vise ord:

Jeg nsker ikke at kvinner skal ha makt over menn, men makt over seg selv.

Coco Chanel ble fdt p et fattighus, livnrte seg ved sy kostymer og ble til en av rhundrets viktigste personer (The Times) i det forrige rhundre. Hennes lille sorte og parfyme er velkjent. Hun sa det flgende:

Kvinner har alltid vrt de sterke i verden. Menns nsker fra kvinner er en pute de kan legge hodet p. De savner hele livet sin mors favn.

Susan B. Anthony sa det enkelt:

Menn, deres rettigheter og ikke mer. Kvinner, deres rettigheter og ikke mindre. 

(Hun var en av de viktigste i amerikansk kvinnekamp, og den frste kvinnen i USA som ble avbildet p penger (dollarmynt)).

Gloria Steinem var en av de viktigste i feminisme-bevegelsen i USA p 70-tallet, og jobber fortsatt med kvinnerettigheter. Hun har sagt det flgende:

Ingenting forandrer likestillingen mellom kjnnene mer enn kvinners konomiske frihet

Forfatteren Anas Nin opplevde mye i sitt liv, og mye ble kommunisert ut i bokform. Hun var ogs klar i sin tale:

Hvor feil er det ikke for en kvinne forvente at en mann skal bygge den verden hun vil bo i nr hun br bygge den selv.

Den amerikanske advokaten Gloria Allred er kjent for sin jobb for kvinner rettigheter i USA. Hun har sagt det flgende:

Det er fortsatt menn som fler seg truet av en sterk kvinne. Det er deres problem, ikke mitt.

Og til slutt, Frida og Sara p tte r, p sprsmlet om det er noe menn er flinkere til enn kvinner:

Nei, egentlig ingenting. Kvinner er bedre i hndball, men i fotball er de omtrent like gode.

God kvinnedag.

Tidenes kupp av eliteserien

Det strste problemet til eliteserien er at den for ofte er grr kjedelig. Det er litt for ofte som den bermte trkende malingen. Du venter p noe, men det er ikke s gy det du venter p heller.

Selv hadde jeg tenkt gi rets serie et langt gjesp. Muligens med noen unntak for spasere bort for se en kamp eller to med Vlerenga utp hsten p deres nye stadion. Mest for se hvordan den var.

S kom lynnedslaget. Et PR-kupp s stort for eliteserien at man skulle tro at det var kjpt og betalt av fotballforbundet. Markedsfring slik du knapt kan kjpe det. 

Niklas - Lord - Bendtner signerer for Rosenborg. 

Mens Nils Arne Eggen spinner i sofaen s smiler jeg fra re til re. Endelig skjer det noe. Endelig blir det gy glede seg til de rundene hvor han ikke er suspendert, skadet eller ikke mter til kamp. Hurra!

Dansken Bendtner ble kjpt til Arsenal som unggutt fra Kjbenhavns Boldklubb. Der ble han i mange r fr han ble lnt til Sunderland og Juventus, spilte for Wolfsburg og n sist for Nottingham Forest. Skal vi tro Wikipedia har han 233 seriekamper og 48 ml p 12 sesonger. Og, nei, det er ikke mange. 

Det er nettopp grunnen.

For er det en ting som eliteserien trenger s er det noen som skaper overskrifter og oppmerksomhet. 

Det fr man med en mann som tiltrekker seg skandaler som fluepapir tiltrekker seg... fluer. 

Var det en ting eliteserien trengte s var det dette. Et trekkplaster.

Og han lager ogs ml...

D8zQzR2MrFw
Hva tror du? Blir Nicklas Bendtner en suksess for Rosenborg eller for eliteserien? 

Hva er det Rema ikke skjnner?



 

Frste gangen jeg kom i kontakt med Rema var p besk hos min tante i Asker. Da ble det fortalt om en butikk som bare hadde tusen varer, men de var skikkelig billige. Senere vokste jeg opp med en butikk som bare hadde lave priser, og senere kuttet prisene hele tiden.

Det skjnte jeg.

S ville man gjre alt for vre billigst. Bare at det ikke var Rema. Det var Kiwi. Og det er n.

Rema taper markedsandeler. Oversatt til vanlig samtalesprk betyr det at du og jeg handler mindre p Rema. Spesielt ille er det i enkelte omrder hvor man har avsluttet samarbeid med lokale hjrnesteinsbryggerier. 

I all hypen om , s glemte Rema snakke med m og d. For poengtere det frst, -konseptet er bedre enn Coops medlemsbonus og Trumf-latesompengene. Det er ikke der skoen trykker. 

Mitt problem er at jeg ikke lenger vet hva Rema er, eller vil vre. 

For forklare det med musikk.

Slik var REMA i mine yne:

Men for meg er Rema mer slik n:

Hvis du ikke gidder klikke p videoene er det enkelt verst Freddy Kalas Jovial, men lten under er Sterk Naken og Biltyvenes sytende lt "Hva med stakkars meg da?"

S hva er det Rema ikke skjnner? 

Jo, vi vil ha billige varer. Vi vil ha rabatt, tilbud og gjre kupp. Samtidig vil vi ikke at noen flytter p osten vr. Vi er forskjellige, men vi elsker vaner. Vi elsker vr Mack-l, Kims-chips og Cola Zero. Tror vi, i hvert fall. Og den troen er nok. Og da er det ikke noe srlig f beskjed om at "marginene er lavere" - fordi marginene til butikken er ikke vrt problem. Derimot er fredagskosen med l og potetgull det. 

For overleve i en moderne verden m man snakke med, og ikke til. Lyttende. Snakkende. Energioverfrende. Stttende. Omfavnende. En merkevare, en Reitan, en Rema - som er med oss, en del av familien og som vi stoler p. Rema har blitt truffet av den store blgen. Deg og meg. 

Eller enkelt nok: Snakk rlig til oss. Dere klarte det fr. 

For det flytte osten er ikke lurt (Les boken med det engelske navnet Who moved my cheese, eller se videoen under). 


 

13 tips for skrive din egen bok

 


 

Hvis du ogs har en bok i magen eller oppe i hjernen er dette 13 tips for komme litt raskere til mlet: bli forfatter og gi ut en bok.

For meg startet det med nske om skrive en guide for intern bruk i Nettavisen, de beste tipsene og rdene for lage effektiv innholdsmarkedsfring - content marketing. Det skulle vre en manual som skulle brukes praktisk.

Drmmen om gi ut bok var mye eldre, og mlsetninger om f skrevet bok fr bde 30-rsdag og 40-rsdag hadde lpt forbi som de bermte bilene i motsatt fil. Anledningen var litt drlig sommervr, litt ekstra tid og skrivekle. I to perioder ble det skrevet og i januar 2016 skrev jeg til en gammel kjent i Gyldendal, Peder Skou, om han visste hvem som kunne motta et manus om content marketing. Det gjorde han, og etter mter og maildialog med Knut Andr Karlstad startet ett r med arbeid som endte opp i boken: Praktisk innholdsmarkedsfring

I lpet av de ett og et halvt rene med arbeid ble det gjort mange erfaringer, og disse prver jeg dele under. 

1. Bestem deg for hva du egentlig vil si

Om det er fagbok br du ha mlsetninger om hva du vil lre bort, men i alle bker er det viktig ha en skisse klar nr du begynner. Hva er emnene, omrdene, historiene som skal fortelles. Skriv det ned p et ark og bruk det som utgangspunkt. 

2. Ikke hopp fram og tilbake

Det er lett f ider til andre kapitler mens du skriver, men ikke fall for fristelsen for hoppe for mye fram og tilbake. Problemet er alltid begynne p igjen der du var, beholde struktur og f oversikt. Skriv heller ned alt som faller deg inn som ikke passer inn i en notisbok, og ta det fram ved riktig anledning.

3. Skriv ned alle kilder nyaktig, med en gang

Det tar veldig, veldig lang tid finne fram alle igjen. 

4. Les gjennom alt

Det hres kanskje naturlig ut, men ta deg tid til lese det du har skrevet selv. Ofte. Rett deg selv fr du sender ting videre. Selv skrev jeg ut manuset flere ganger, la meg p sengen og brukte rd penn p meg selv. De fleste rettelsene i boken kom fra meg selv... 

5. Ikke gi opp

Det vil vre mange ganger du vil nske gi opp, ikke orker mer og ikke fler du kan tvinge ut mer. Du vil f nei, mte veggen og m begynne p nytt. 

6. Tl kritikk

Et godt forlag gir mange innspill og 99 av 100 er gode. Etter at manuset mitt var sendt inn ble det lest av en fagkonsulent. Det var den 8.mars 2016 at jeg fikk manuset tilbake fra fagkonsulent med tilbakemeldinger fra "litt tungvinn og kronglete setning" til "dette stemmer ikke, i beste fall er det upresist" og "her tar forfatteren feil" (for vrig oppe til diskusjon p det siste, og min opprinnelige pstand str faktisk i boken). Uansett det tok et glass god single malt whiskey og mot for g gjennom alle tilbakemeldingene. Nr det var gjort var det litt som ha vrt hos tannlegen med hull. Litt vondt nr det foregr, men ikke s ille som du trodde og veldig mye bedre etterp.

7. Ikke glem folkene rundt deg

skrive bok krever konsentrasjon, og tid. Det tar mye mer tid enn du aner. Selv brukte jeg for mye tid i perioder p boken, og det var de dagene hvor jeg prioriterte familien frst jeg skrev best. S ta rdet - bruk mer tid p alt det andre, s vil inspirasjonen komme enklere til boken.

8. Vr tlmodig

En god bok tar tid. skrive og jobbe ferdig hos forlag. Som nettmann hvor ting gr fra 0 til ferdig raskere enn Fantomet lper fra sin egen skygge s har det vrt mye smurt tlmodighet p veien. Ting tar tid, og ting blir bedre av at de tar nok tid.

9. Ta backup

Fire ganger mistet jeg mange sider fordi jeg ikke lagret eller tok backup. Det er lite som er s irriterende som akkurat det. 

10. Skriv p nytt

Hvis det er noe du ikke er fornyd med s skriv det p nytt. Det er lite som er verre enn mtte forsvare ovenfor forlag eller - kjpere - det du ikke selv er fornyd med.

11. Bruk god nok tid

Det tar tid skrive godt, og det skrive riktig. Hastverk er lastverk, og hvis du ikke klarer formulere deg helt riktig s er det best vente litt for finne de riktige ... ordene.

12. Vr rlig og be om hjelp

Det kan vre ting du fler du ikke fr helt kontroll p, og det er noe forlaget eller venner rundt deg kan hjelpe deg med. Spr om hjelp, og i de aller fleste tilfeller fr du god hjelp. Det kan vre hjelpen ikke er akkurat det du er enig i, men det gir deg dytten du trenger i en eller annen retning. 

13. Vr sosial

Lag en Facebookside, del det du gjr og prv f med deg folk fr du gir den ut. Og vr sosial p ordentlig. Ikke bare liksom-sosial p sosiale medier.

Hvis du vil lese mer om boken jeg skrev s kan du kikke p dens offisielle side her. 

Ett minutt unna diktatur

Det var en relativt varm vrdag. Turen fra Sehestedsplass til Mllergata tok ikke mange minuttene, men p veien s jeg en tidligere landslagsmlvakt i hndball (Cecilie Leganger) p vei inn p Bristol sammen med landslagstreneren i hndball og Frode Kyvg (som da trente Bkkelaget). Jeg var p vei til jobbintervju p Nettavisen, og vel framme tipset jeg Odd Harald Hauge om hva jeg hadde sett. Han sendte sportsjournalist Carsten Skjelbreid ut som fant mlvakten, og det ble til en sak. Den tidligere landslagsmlvakten var p vei tilbake til landslaget.

N forandret ikke den saken verden, og viktighet av sport er alltid noe som kan diskuteres. Det var likevel mitt frste mte med den arbeidsplassen jeg har hatt siden 1998.

Det var likevel ikke mitt frste mte med media. Som ung laget jeg nabolagsavis, skoleavis p ungdomsskole og videregende og senere p hyskolen samt jobbet som frilansjournalist for lokalavisen Samhold p Gjvik. Fra de frste reportasjene om en ny nabo til skoleavisen som satte fokus p den viktige jobben vaktmestrene gjorde, til humoren med ekstra brodd p videregende og reportasjen om salg av hasj p ungdomsskole i lokalavisen fikk jeg smaken og innsikten i medias viktigste rolle: Sette ting i sammenheng, forklare, utdype, velge ut.

I mange sammenhenger bruker jeg beskrivelsen kakofoni om den tidsalderen vi lever i. Uttrykket beskriver det som kan kalles et virvar av lyd, usammenhengende og meningslst. Vi lever i en verden hvor den mektigste verdenslederen kan sende ut meldinger direkte til tusenvis med mer eller mindre forstelige pstander, meninger og variasjoner av sannheter, det gjr han sammen med millioner av andre hver eneste dag. Demokratiseringen av samtalen har frt til at mange snakker samtidig, i munnen p hverandre om ofte svrt forskjellige ting. I ett blogginnlegg for noen uker siden tok jeg opp debatten om vi kan stole p det politikerne sier direkte.I litt over hundre kommentarer fikk jeg svar p tiltale, hvor mange mente problemet var media.

Det er selvflgelig problemer med media, men det er media som m avslre tkeprat nr politikerne ikke har noen respekt for folk flest og det er media som gir deg en verden som er lik for alle - og hvor det du fr ikke er ditt eget ekkokammer.

De redaktrstyrte mediene tar kakofonien, siler den gjennom sitt syn og sine kriterier for gi deg det redaktrene mener er det viktigste og setter det i sammenheng for deg. Aviser som Nettavisen, Dagbladet, Klassekampen, Nationen eller Sarpsborg Arbeiderblad prver titte bak gardinene for finne ut hva som egentlig skjer. Nyhetsmedier som NRK og TV 2 tar noen kikk ekstra i kortene som prves holdes skjult.

Pressefrihet er en direkte konsekvens, og en direkte grunn for at vi kan ha demokrati. Det er en ren umulighet ikke ha begge. Landene med minst pressefrihet - Eritrea, Nord-Korea, Turkmenistan, Syria og Kina er ikke landene hvor demokratiet str sterkest. I vr moderne verden er pressefrihet at du og jeg kan ytre oss selv, med blogger eller p Twitter - men det m ogs vre noen som hjelper oss til se sammenhenger, avslrer og siler ut det du er ndt til f med deg. Hvis vi ikke har fri presse kan vi vre bare ett minutt unna diktatur.

#ettminutt