hits

april 2016

Endelig rettferdighet for de etterlatte familiene fra Hillsborough

Tårer. Smerte. Forferdelse. Ingenting kan gi tilbake det Hillsborough-familiene har mistet, men endelig har de fått rettferdighet.



By Vincent Teeuwen from Vianen, The Netherlands - Hillsborough Memorial, CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=12874474

Den 15.april 1989 skulle Liverpool møte Nottingham Forest i semifinalen i FA-cupen. Kampen skulle spilles på nøytral bane, Hillsborough i Sheffield.

Det endte i tragedie. 96 mennesker mistet livet. 766 ble skadet.

Etter tragedien ble over 164 utsagn fra politiet forandret slik at skyld skulle tas vekk fra politiet og over på fansen. Den konservative politikeren Irvine Patnick hevdet ovenfor avisen som ikke skal bli nevnt ved navn at Liverpoolfansen hadde urinert og stjålet fra døde fans. Noe som var ren løgn. Den første rapporten om ulykken ble holdt tilbake av Thatcher-regjeringen siden den kritiserte politiet. 

I en avisartikkel i Sunday Times skrev journalisten Edward Pearce følgende:

For the second time in half a decade a large body of Liverpool supporters has killed people ...the shrine in the Anfield goalmouth, the cursing of the police, all the theatricals, come sweetly to a city which is already the world capital of self-pity....'Why us? Why are we treated like animals?' To which the plain answer is that a good and sufficient minority of you behave like animals...

Det var likevel The S** som var avisen som gikk lengst. Deres dekning av saken førte til en massiv boikott av avisen. I 2004 ba avisen om uforbeholden unnskyldning, men det mente de fleste var lovlig sent. Kanskje spesielt da de trakk tilbake unnskyldningen noen år senere...

Helt siden tragedien har støttegruppen Justice for the 96 jobbet for rettferdighet, offentliggjøring av dokumenter og at domstolene skal endelig si at fansen var uskyldig og politiet hadde skylden.Det har tatt lang tid, og de har vært sterkt motarbeidet fra politi, påtalemyndigheter og myndigheter. Helt til det begynte å løsne etter at Andy Burnham ba om at alle dokumentene fra Hillsborough måtte offentliggjøres.

Kampen mot en løsning, en endelig dom og en frifinnelse av fansen var i gang.

Det skjedde 26.april 2016. Nesten 27 år etter tragedien.

Det var uaktsom drap. Fansen hadde ingen skyld. Familiens reaksjon ser du under:

Hvorfor er dette så viktig? 

I over 27 år har familiene til de etterlatte levd med påstander om at hadde skylden for at andre ble drept. 38 barn. 96 totalt. 

Tenk deg hvis din bror, din sønn døde i en ulykke. Politiet, pressen og politikere sier din sønn, din kjæreste, din mann var morder. Det var hans skyld at han døde, og at andre døde. 

Du blir hengt ut. Han blir hengt ut. 

Pressetalsmannen for den mektige statsministeren kaller deg en verdiløs slabbedask som ødela for politiets jobb. 

Du vil bare ha sannheten fram. Sannheten du har hørt fra så mange som var der, men som ingen vil høre på.

Dag etter dag samler du inn penger, ber om mirakler. Håper på sannhet. 

Så kommer det fram at det er en konspirasjon. Sannheten ble undertrykt for å beskytte både politi og regjering. 

Til slutt sier dommeren, retten at du hadde rett. Uten skyld. Skylden var politiets. Det var uaktsom drap.

Som The Guardian skriver:

As the longest inquest in British legal history unfolded, a picture emerged of a callously negligent police force led by an inexperienced commander whose actions directly led to the deaths of 96 people


YNWA.

Det er lov å felle en tåre for de etterlatte som har stått på i så mange år, og som endelig kan få ro. 

Vi kan ikke forstå den smerten de har vært gjennom, men vi skal ikke glemme. Og vi skal forstå hvor viktig det er at noen stiller spørsmål ved etablerte sannheter, prøver å se gjennom løgner og kikker bakerst i skapene. Enten det er politikere som tør, journalister som vil eller privatpersoner på en blogg. For at noen som i 1989 kan prøve å gjøre det samme igjen, å skjule sannheten for å oppnå egne mål vil skje igjen hvis vi ikke følger med. 

Justice for the 96.


 

Wayne Rooney spiller for erkerivalen til Liverpool FC. Han er fra Liverpool, men spilte for Everton. Han kan få avslutte dette, selv om fansen av laget hans klarte å drite seg loddrett ut sist Liverpool var på besøk

 

 

Nå er det nok lilla regn



Det er synd at noen dør relativt unge. Og det er alltid et sjokk hvis noen dør uventet. Enkelte mennesker har også gitt mer enn de har tatt fra livet, mens andre har fått omtrent som fortjent. En del får ikke som fortjent.

Prince hadde, basert på eksperter, en formue på rundt 2,5 milliarder norske kroner hvis man tok med alle eiendeler (inklusive rettighetene til sin egen musikk). Han ga ut storselgere, skrev superhits for seg selv og andre, spilte i noen forferdelige filmer og vært et unikum. Og fikk som fortjent i penger, heder, ære og omtale. Den brå døden kom fort, raskt og uventet for hans svært så dedikerte fans. Og var, som døden er, fullstendig ufortjent.

VG gjorde like gjerne forsiden helt lilla på sin døende papiravis. Ingenting har vært større. 



Ok. Det er stygt å sammenligne, og kanskje var det ikke så mye annet å melde for VG fredag 22.april fra gårsdagens nyhetsbilde. Det at 200 gikk i Oddfjell drilling, eller at terror skremmer norske charterturister er muligens ikke like tabloid. Kanskje heller ikke at det er funnet nye dokumenter om Saudi Arabias involvering i 11.september (tre av de mest leste sakene på Nettavisen den 21.april). 

For Prince var stor. Hos musikkanmeldere og musikkeksperter av alle slag. For Prince var et musikalsk talent av de sjeldne. På sitt svake debutalbum spilte han alle instrumentene selv. Han fortjener og fortjente ros for sin utrolige kreativitet. Og som alle andre hyperkreative laget han mye, og mye rart. Spesielt de siste årene hvor musikken hans har blitt mer kreativ enn suksessfull.

Likevel, Prince er ikke poenget. Prince var genial, ekstremt musikalsk og har levert store bidrag til musikkhistorien.

Avstanden mellom folket og pressen, fagpersoner og kulturforkjempere har alltid vært der. Og er naturlig. Likevel er det et poeng. 

Selv bruker jeg ofte uttrykket Oslo demens. Det er sykdommen oslofolk får når de glemmer at mesteparten av Norge er utenfor Oslo. Mesteparten av nordmenn elsker Bruce Springsteen, og har hørt noe av Prince. 

Uansett hvor mye det snakkes om Prince på Twitter eller i egen sosial krets. Hele fokuset stammer av å sitte i speilrom, definere seg selv som resten. Som de andre. Jeg har sluttet å lese blogger, derfor er blogger ut (blogging har aldri vært større). Ingen leser nettavisers forsider lenger siden jeg bruker Flipboard (ingen har lest flere nettaviser enn nå, eller besøkt forsider oftere). Det finnes ikke en person som ser lineær TV lenger siden jeg streamer alt jeg vil ha (jo). 

Så får Prince ha meg unnskyldt om han har kommet til et sted hvor han får med seg noe etter at døden har inntruffet. Han blir et eksempel på hvordan verden defineres ut fra snevre syn. 

For Eagles er større i Norge enn det Prince er, og Glenn Frey døde i januar. Uten at det var bilder fra et hotell i California på forsiden av VG.

Men, fortjente Prince en hyllest? Utvilsomt. Både nå, da og fortsatt. Akkurat som Glenn Frey.


 

25 løgner foreldre forteller barn hele tiden



Vi er alle gode foreldre. Vi prøver så godt vi kan, og selv om vi vet så godt at vi ikke burde lyve så gjør vi det ofte. Til de vi kanskje elsker mest av alle, våre barn.

Ernest Hemingway sa at løgn dreper kjærligheten, men for å virkelig ødelegge den så burde man fortelle sannheten. Uansett om det er sant eller ei så er det noen løgner vi forteller barna. Hele tiden.

1. Mamma og pappa krangler ikke, vi er bare diskuterer.
Sannheten er at mamma og pappa krangler. Som bare det. Hva det hele begynte med og hvor det ender vet ingen.

2. Spis grønnsaker så vil du leve lenge
Hvem vet, sånn egentlig? Det kan være at vi alle dør sånn helt plutselig. Dessverre.

3. Hvis du plukker deg i nesen så kan du bli syk
Nei, du blir ikke det. Voksne synes bare det er ekkelt at andre ser det. De gjør det selv.

4. Om du ikke kommer nå så drar vi uten deg.
Ja, det er sannsynlig....

5. Jeg vet ikke hvor den leken er, den er nok borte
I søpla. Endelig. Den bråket noe grønnjævlig.

6. Du vil få som fortjent, vær snill mot andre så er verden snill mot deg
Slik er det ikke. Stort sett er verden ofte slem mot de som prøver å være snille. Som de sier i The Long Kiss Godnight: Life is hard, get a helmet.

7. Du er unik
Vel, alle er egentlig det. Mest sannsynlig er også ditt barn nærmere gjennomsnittet.

8. Ikke prøv å lyv, jeg kan gjennomskue deg
Eksperter på avhør har ikke klart å knekke sine egne barn i løgn, mest sannsynlig skjønner du ikke når dine egne lyver

9. Om du ikke oppfører deg kommer politiet
Mest sannsynlig vil de da hente mor eller far, og ikke deg...

10. Du kan ikke gå til butikken alene fordi du kan bli påkjørt
Mest sannsynlig er din mor eller far så redde for noe de har lest på nyhetene at de ikke tenker på at stort sett går alt bra. 

11. Slik gjorde aldri jeg når jeg var liten
Vel, jo. Mest sannsynlig. Hvor kommer ellers genene fra?

12. Kanskje
Betyr nei i 99 av 100 tilfeller

13. Jeg kommer inn på soverommet om ett minutt
Barnet sovner snart likevel, ett minutt - en time, hvem bryr seg? Mor skal se Netflix.

14. Vi er ikke fulle, vi er glade
Dritings

15. Vi er snart framme
Snart er jo et relativt begrep, er det ikke?

16. Den var fin! Jeg tar den med på jobben!
For der er det større resirkuleringskasse...

17. Penger har ikke noe å si
Jo, det har det. Dessverre.

18. Ingen mammaerog pappaer ville skade sine egne barn
Vel, mamma og pappa prøver stort sett å la være - men nå skal det vel sies at det oftest er mammaer og pappaer som gjør ting som skader barn. 

19. Alle er egentlig snille
Nei, alle er dessverre ikke det. Noen er idioter og slemme.

20. Julenissen vet om du har vært snill
Nei. Julenissen finnes ikke. 

21. Godteriet ble ødelagt i går
Pappa spiste det opp...

22. Det finnes dessverre ikke batterier å få kjøpt til den leken
Joda, det gjør det... 

23. Hvis du fortsetter å gjøre den grimasen så blir du slik
Ikke det heller... 

24. Dyr vil bli spist. Det er derfor de er her. De elsker at vi har de til mat.
Alle barn vil egentlig bli vegeterianere

25. Det mamma og pappa gjorde i går var trening.
Tja, man blir trent av det...

Så får vi heller trøste oss med det Henrik Ibsen sa: Å love er til slutt å lyve. 

Det er ikke mulig å få suksess uten hardt arbeid



Åtte av ti av verdens rikeste har skapt sin egen rikdom. De to siste, brødrene Koch, startet med noe arv, men har skapt mesteparten av sin rikdom selv.

Hva er så likheten mellom folkene som er rikere enn du kan forestille deg?

Bill Gates startet Microsoft som 20-åring, og jobbet med selskapet dag og natt. Vel, nesten. 16 timer daglig jobbet han for 5 år, hvor han også sjekket all kode selv. Som 31-åring ble han tidenes yngste milliardær.

Den nest rikeste i verden, Amancio Ortega - mannen bak blant annet Zara. Han begynte som assistent for en skjortemaker hvor han lærte å lage klær for hånd. Senere startet han en butikk hvor han selv stod og solgte varer hele dagen - Zara. Suksessen nå er så stor at selskapet hans er verdt milliarder, basert på hardt arbeid og stor egeninnsats.

Investoren Warren Buffet er den tredje rikeste i verden. Han har selv sagt at hans jobb var hobbyen hans, og omvendt. Det å lese aviser ble research, bøker var bakgrunn og at arbeidsdagen ikke hadde noen start eller slutt.

Amazon-gründeren Jeff Bezos på fjerdeplass, en mann som tok med soveposen på jobb. 

Listen fortsetter på samme måte. Hardt arbeid, og mye av det. 

Albert Einstein sa det best:

Genius is 1% talent and 99% percent hard work...

Det er ekstremt mye sannhet i det. Suksess kommer fra å jobbe hardt. 

Betyr det at man må jobbe hele tiden? Nei, men det betyr at skal man oppnå den store suksessen må man glemme åtte til fire. Kanskje jobber du fra ni til tre, men sitter på kvelden med prosjekter? Kanskje jobber du hele dagen? Det viktigste er at du jobber, faktisk fysisk på jobben eller med det du skal prøve å løse, oppnå og fikse.

Det du ikke gjør er å telle timer. Telle hvor lenge det er til du er ferdig. Gjør du det er du på feil hylle om målet er stor suksess. Da bør du skifte jobb fortere enn Northug skifter spor i spurten. Er lønningsdag og arbeidsslutt høydepunktene på jobben bør du styre deg selv et helt annet sted. 

MEN - skal du få suksess i en jobb, i din egen bedrift vet du stort sett ikke hva klokka er. Fordi du har det gøy.

Går du inn i en jobb for å bygge en karriere så er ikke veien å gå gjennom timelister og avspasering. Det er gjennom at du jobber med noe du synes er så morsomt, så interessant og så bra at det blir en del av deg. Timene betyr ikke så mye. Du kan ikke si deg ferdig før du er ferdig. Innovasjon, nyskapning, utvikling og suksess har ingen klokke. 

Gründere får suksess fordi de lever, puster, er sin egen bedrift. Så er det mange gode argumenter for at gründere i Norge har et dårlig utgangspunkt, men det er en annen skål (dog en viktig en). 

Å leve sitt eget prosjekt kan man også gjøre i større bedrifter, og den ekstra innsatsen vil nesten alltid uten unntak lønne seg.

Mange tror det betyr at alt skal ofres, og at familien skal komme som nummer to. Slik må det ikke være. Jeff Bezos, mannen bak Amazon, sier for eksempel at han aldri har møter på morgenen så han kan rekke å ha ekstra lang frokost med familien (det hører med til historien at han sjeldent legger seg etter 22.00 også). Balansen er der, men noe må ofres. Kanskje blir det ikke så mange jenteturer til New York, fotballkamper på puben med gutta eller tv-serier på Netflix. Kanskje blir det litt mer faglitteratur enn den siste romanen til Tom Egeland. 

Balansen er viktig, men innsats og hardt arbeid betyr som regel avkastning så lenge du jobber med det som er riktig og har den ene talentprosenten der et sted.

Selv sier jeg ofte at arbeidstid ikke er det viktigste for meg, men hva som blir gjort. For det er ingen som skaper suksess ved å telle timer, men det er heller ingen som får suksess uten å jobbe hardt. 

Selveste Jürgen Klopp, Dejan Lovren, hjertebank og smertehelvete


 

Fotball er en sosial idrett på sitt beste. Man lever med tusenvis av andre. Oppturer og nedturer.

For mange av oss er likevel fotball oftest noe som nytes litt mer alene. Kanskje på et eget rom i et hus med hodetelefoner foran en skjerm, eller i kjelleren med et par egne øl.

Denne torsdagen satt jeg alene med hodetelefoner med Liverpool-Dortmund på skjermen. Kvartfinale Europa League. 

Liverpool hadde med seg smått utrolige 1-1 fra bortebanen.

Så begynte marerittet. Etter fem minutter laget mannen som Liverpool prøvde så hardt å kjøpe mål. Henrikh Mkhitaryan. Ok, greit, hvis Liverpool nå scorer er det uavgjort og like langt.

Setter meg ned igjen. Håper.

9 minutter. 0-2. Drømmespissen Pierre-Emerick Aubameyang.

Satan i svarteste.

Umulig.

Rett og slett umulig.

Så snur det noe i Liverpool. Man prøver hardere. Jeg velger å sitte litt til, men fikler litt med telefonen. Pause.

Skal jeg være sosial med resten av familien? Skal jeg se mer?

Må se mer. Har vært her før. Istanbul. Stod i pausa på stadion og sa jeg ville tilbake til hotellet. Ble overtalt. 

1-2 Divock Origi. Nydelig pasning fra Can. 

Håp? Nja, kan i hvert fall sitte her. 

Forbanna Marco Reus. Han er så sinnsvakt god. 1-3. Ferdig med det. 57 minutter. Umulig. Må lage tre mål. 

Lukker datamaskinen. Slår av. Sjekker om jeg heller skal spille litt Quantum Break på Xbox One. Få ut skuffelsen.

Nei, hva om det skjer noe som jeg må diskutere i lunsjen i morgen? Liverpool har ikke sjanse, men må lete etter halmstrå til diskusjonen på lunsjrommet.

Coutinho. Ja, der var den. Puh. Når vi går ut nå kan jeg snakke om målet til Coutinho og neste sesong. Alltid neste sesong. Da blir han enda bedre, og Klopp kommer til å få orden på sakene. Jepp...

78 minutter. Forbanna cornere. Blir aldri mål. Cornere er et innlegg alle forvent... vent nå.. SAAAAKHO!

Hahahaha. Vi går ut med 3-3 hjemme. Søren for et kult comeback. Ja, nå kan man gå ut av Europa League med hodet hevet. Dortmund er et strålende lag.

Dejan Lovren.

Selveste Dejan Lovren som har brukt hele uka på å krangle med landslaget. Utskjelte Dejan Lovren. Forbanna Dejan Lovren.

Skal ikke være mulig. Jürgen Klopp, du bist so schön. Smertehelvete med hjertebank i litt over nitti minutter er over. Fra fotballhelvete til fotballhimmel. 

Alene. Med tusenvis av andre. Fotball er en sosial sport. Selv foran streamen fra Dplay. Rock'n roll football. Metal. YNWA.

Så kan alle de som ikke skjønner. Som ikke forstår. Som rister på hodet når du hopper alene i stua bare ha det så godt. Dere vet ikke hvor deilig det er. Hvor vondt det kan være. Hvor mange vi er. 

Vi har blitt maskiner i Nirvana

Businessman sleeping on monitor of computer on gray background

 

Sannheten på boks. Vi får hver dag sannheten filtrert ut gjennom algoritmer laget i California. Datamaskinene bestemmer hva som er best, hva du bør se på og hva du bør like. På boksen vår.

Smarte telefoner, bærbare motetilbehør med epler på, stasjonære skjermer og halvdumme klokker. Bokser. Ting som får tiden til å gå.

Har du dårlig karma så kommer ikke din viktige oppdatering fram. Du har brutt en regel på side 17 du ikke visste fantes mens du fikk tilpasset annonse for hårtap fordi du for fire dager siden skrev at Gary McAllister var skalla i en lukket gruppe på sosialt medie. Lukket for alle utenom eieren av det sosiale mediet som brukte ditt innlegg for å tilpasse annonsene.

Er du blakk gjetter søkemotoren din det før du får tenkt deg om, og skjønnhet tilpasses gjennom filterne på bildetjenesten. Lørdagskvelden er basert på dine anbefalinger av din nye tv-hverdag som du nyter med hodetelefoner alene. 

Så møter du tilfeldigvis den du bor sammen med på vei til toalettet.

- Har du sett den serien?
- Nei, er den på Netflix?
- Ja
- Da skal jeg se den i morgen.

Søvnløse netter slås ihjel med et nytt nivå hvor du setter godteri sammen i en rekke. Ved hjelp av riktig filter på videobeskjed-tjenesten blir du alle pikers drøm.

Det tar 56 sekunder fra vi får tenkt på et riff til Aiello har spilt det på musikktjenesten vår.

Vi ser ikke TV. Papiraviser er døde. Radio er digitalt, og vi hører helst på musikken vi bestemmer selv. Nettavisene leser du hvis noen av dine venner har delt en artikkel de er stolte av å ha lest.

Sirklene vi går i blir mindre, og mindre. Vi diskuterer bare med de algoritmene velger vi skal diskutere med, og med stadig færre. 


Vi har fått det som vi vil.

Kan det være nødvendig å være så sint?



 

Ryktene skal ha det til at hvis du drar troll ut i sola så sprekker de, men om kommentartrollene gjør det tror jeg de mest lærde fortsatt strides om. For øyeblikket virker det som om det man er enig om på Twitter er at debatten bør knebles, men... er det så lurt?

For vinner man en kamp ved å kneble en debatt? 

Ser man på argumentasjonsteknikken som blir brukt i kommentarfelt, på Facebook og diverse andre kanaler så er det hinsides enhver Blindern-fornuft. Det er jo ikke slik man debatterer i dannede kretser.

Dagbladet har tatt skrittet med å stenge sitt kommentarfelt, Nettavisens kommentarfelt har blitt parodiert på heltnormalt og Hadja Tajik ble sjikanert hos VG. En av Norges største bloggere får både hets og mye annet i sitt kommentarfelt

Er det ikke bare styggedom? Hvorfor skal man la folk få lov til å skrive direkte i en debatt?

For noen år siden var jeg lokalpolitiker i en liten norsk kommune. Der stod jeg på stand for å snakke om mitt partis politikk. Rundt halvparten av alle jeg møtte uttrykte nøyaktig de samme tingene som i kommentarfeltet, men med datidens problematikk og noe mer hets mot byfolk rent generelt. Forskjellen var at de ble møtt med debatt, med argumentasjon og med vidsyn mot trangsyn. Noen få ganger skiftet noen få standpunkt.

Er det virkelig noen som tror at trollene slutter å være troll fordi de tvinges inn på en smalere vei, i egen hule med bare likesinnende? Er det slik at hvis du stenger alle troll inne i en ølstue så vil de komme ut av det etter en god debatt og faktisk finne ut at neida, NRK er ikke styrt av venstreorienterte radikale kommunister med en agenda om å overvåke alle nordmenn? 

Å lukke øret for debatt fordi det er vanskelig. Å ikke stå for noe fordi de på andre siden mener noe så sterkt er falliterklæring. Det skal være lov å debattere, og ha en annen mening i et demokrati. Og det må være lov.

Det å ikke ta meninger på alvor er en sykdom, og en sykdom som sprer seg mer enn varme hvetebrød. For mange meninger sier vi at det ikke er lov til å ha. Så ender vi opp med å godta at fakta diskuteres istedet. For vi tåler mye mer en debatt om vaksine. DEBATT? VG har som hovedlykt i en slags debatt om vaksine stått foran for å la folk mene og diskutere, men heldigvis har en oppegående fyr på området - Gunnar Tjomlid tatt daskehånden fatt på det

Men det er greit. Det er greit at vi lar sykdommer som er utryddet komme tilbake, og lar folk debattere fordi de mener så oppriktig at vaksinen medfører både overvåkning og det ene og det andre. 

Fordi det argumenteres så fint, så godt og gjerne i fotformsko.

Noen meninger, som er riv ruskende gale og stikk i strid med fakta, er altså greie. Da kan vi diskutere, og debattere. Og åpne opp for "et annet syn"... 

Andre meninger, som er meninger - dog på tvers av hva de fleste noen gang vil mene - er det ikke.

For er du skeptisk til islam er du nok rasist. (Hva med alle de som er skeptisk til kristendom?)

For er du skeptisk til innvandring er du nok fremmedhater. (Hva om du bare er proteksjonistisk for økonomien? (Slik som alle som sa Nei til EU i ren egoisme?))

Ved å alltid gå lengst unna i en debatt kommer vi ikke nærmere en løsning. Det første er å forstå, skjønne og prøve å se hvor argumentet kommer fra. 

Noen er sinte, men sinne brytes ikke ned av at ingen svarer. 

Det brytes ned av at noen svarer. Og argumenterer. Forstår, men forklarer.

Og ikke gir opp.

Ta kommentarfeltene tilbake. Nå.

Og, ja, noen ganger kan det være nødvendig å bli sint også. 

Hva er det med Donald Trump?

Korrektert: Eksperter

Da Donald Trump annonserte sitt presidentkandidatur var ekspertene raske til å avskrive. 

- Ledelsen vil ikke vedvare. Mange av de som oppgir å ville stemme på Trump vil trolig endre mening. Han vinner ikke, men det er gøy så lenge det varer sa Are Flaten, redaktør i amerikanskpolitikk.no til VG i juli 2015.

Flaten var ikke alene. Han kan ikke vinne, han har ikke en eneste sjanse, moro så lenge det varer, bare et PR-stunt... 

Hvorfor bommer ekspertene så utrolig hver gang noe annerledes kommer på banen? Når MDG står til valg i Oslo, når Trump kommer i USA eller Sverigedemokratene kommer i Sverige? Alt utenfor normalen går ikke inne i modellene.

Problemet til ekspertene er at verden har forandret seg. 

Meningsmålingene måler fortsatt slik man gjorde før. 

Modellene tar ikke hensyn til reach og effekt i sosiale medier. 

Og så glemmer man hvordan verden i dag fungerer. Alt er gjennomsiktig, og alt blir delt. De ekstreme topp 10-listene likes, deles og oppmerksomhet kan skaffes på alle mulige måter. Det hjelper ikke at Donald Trump ikke har en partiorganisasjon. Han har Twitter. Det hjelper ikke at MDG ikke har et helt partiprogram, de har de 10 sakene du ikke vil tro at det mener, og spesielt nummer 9 vil sjokkere deg! 

Det som ikke kan konsumeres enkelt, greit og raskt blir fortere oversett om det ikke er tilpasset nok, og veldig få tilpasser. De fleste kommer med samme løsning som før, bare på elektrisitet. De glemmer.

Hverdagen er on-demand på Netflix, den er ikke reklamepauser på TV 2. Det er ikke papiraviser, det er nettsider. Det er ikke på butikkhjørnet diskusjonen skjer når vi hjembestiller maten, det er på Facebook.

Partiene, politikerne og meningsbærerne som skjønner dette vinner. Ingen var bedre enn MDG på sosiale medier og nett før kommunevalget sist. Ingen er bedre enn Trump nå. Samme hva du mener om innholdet. Trump snakker digitalt, han snakker i overskrifter og ferdige sitater. Han gjør det enkelt, greit og rett fram. 

Nå er ikke dette noe unikt for politikere. Det samme skjer også for merkevarer og produkter. De som følger med, blir digitale og ærlige i sin kommunikasjon vinner. (Så kan det diskuteres hvor ærlig Trump er, og hvor mye han sier for oppmerksomhet siden han skifter mening oftere enn man vanligvis skifter truser).

Prøver man seg på noen småløgner eller for den sakens skyld prøver å være for kjedelig i kommunikasjonen så taper man. For ekspertene vil ta feil igjen hvis man ikke tar hensyn til en målgruppe som oftere er på Snapchat enn ser TV, som leser en blogg før et magasin eller er på Spotify oftere enn man hører på radio. Og, nei, det er ikke de "unge" - det er alle. Det er slike som meg på 40 og noe, og det er de på 20 og noe og det er min mor som er pensjonist.

Ikke hør på ekspertene. Se på deg selv. For hvis du ikke kommuniserer der målgruppen din er vinner Trump, eller den nye merkevaren som faktisk gjør det.

PS! Eller som Frida på 7 år sa: Hvem er han dusten Donald som er overalt på Facebook? Er du overalt blir du sett, hørt og likt av mange nok.

Det er stygt å lyve, Rune

Det er ikke lurt å lyve for sine kunder. I lengden så får man så lang nese av det. Foto: Paul Weaver

UKORREKTUR: DNB

Denne ukens avsløringer i Aftenposten om storstilt bruk av skatteparadiser er sjokkerende ikke overraskende nok for meg. Avsløringene er bra, riktige og på sin plass. Det er et godt stykke arbeid som er lagt ned av journalistene i hele verden (dog er det større fisk som steker enn en norsk bank).

I annerledeslandet Norge har vi fokusert på at banken DNB har drevet med bankvirksomhet mot skatteparadis. Det er noe av det minst sjokkerende og overraskende.

Les også: Skatteparadis er et velkjent triks

Dessverre er det heller ikke overraskende at lederen i den største banken i Norge, den gode vennen til Jens Stoltenberg bruker et velkjent triks fra kundefilosofien fra tidlig i forrige århundre den gang kunder var et nødvendig onde.

Rune Bjerke visste ikke om hva som skjedde i Luxembourg. Det visste heller ikke styrelederen i DNB Luxembourg. 

Husk at DNB ikke har gjort noe ulovlig etter norsk lov, men det Rune og Tom gjør nå føles som at noen lyver. Det er noe av det farligste som finnes i en moderne, mer eller mindre gjennomsiktig kundeverden.

For jeg som kunde av DNB tror ikke på at en styreleder ikke vet hva banken driver med, eller at Rune Bjerke sitter i et glasstårn hvor han kun melder været på sin blogg i ny og ne hvis det blåser opp til storm. Eller, jeg håper i hvert fall at de følger med og vet hva som skjer.

I en moderne kundeorientert verden må selskaper ta sitt samfunnsansvar også, og være ærlige med sine kunder. Slik DNB ikke var da de solgte spareprodukter, og ble dømt i Høyesterett. Eller da Finanstilsynet ga de kritikk for salg av aksjefond, og Forbrukerombudet har gått til massesøksmål. Bjerke mener det er saker fra en mørk, mørk fortid. 

Til Aftenposten sier han følgende:

- De representerer bitre erfaringer fra fortiden. De fleste av de sakene er heldigvis gamle, og de er ryddet opp i.

Rune Bjerke ble konserndirektør i DNB i 2007. Spareproduktene ble solgt før hans tid. Han skal få rett i det. Det han har gjort er å doble rentemarginen, altså hvor mye penger DNB tjener på lån. Eller mars 2015 da Forbrukerombudet mente at gebyrene til DNB var ulovlige. Alle kan drive med urent trav i ny og ne.

Jeg er enig i at fortid er et relativt begrep, Rune.

Det jeg ikke tror på som kunde er at du forteller sannheten når du sier at du ikke visste. Selvfølgelig visste du eller burde ha visst fra der jeg står og hadde du sagt at "Ja, vi tilbød dette som alle andre banker også tilbyr til store kunder" så hadde jeg trukket på skuldrene, gått videre og kost meg med det.

Derimot lever vi nå i en verden hvor vi stiller krav til merkevarene. Hvor vi vil at det skal være litt sjel, litt mening og litt ærlighet. Eller mye av det sist. Og i en verden hvor bankene spiller seg selv ut av banen er det nettopp trygghet og ærlighet vi betaler gebyrer og gir bankene rentemarginer for. Vi er nødt til å stole på dere. 

Du skal ikke lyve, Rune. Så kan det være at du sier nei, jeg gjør ei.

Så bann da på at det er sant, Rune. For nå tror jeg ikke på deg. Og hvis kundene ikke tror på banken, hva har vi igjen da? Vipps?

Dette vet nettet om deg

Laptop computer being watched in the office by a security camera concept for big brother surveillance or internet computer security
Du blir overvåket, og det synes du er helt greit. Du har sagt ja til det. Flere ganger.
 

Ukorrektert: Datasikkerhet

Med bakgrunn i avsløringene rundt Panama-papirene er det all grunn til å ta en lang kikk på datasikkerhet, og dine data. Du har selvfølgelig ingenting å skjule, du heller. Eller? Du kan starte med å lese Bård Standal og Den siste avsløringen hos Dagbladet hvis du lurer på hvor viktig det er at data kan skjules. Hvis du er enig i akkurat det kan du begynne å kikke på dine egne data. Du som ikke har noen ting å skjule.

De som oppgir viktig frihet for å oppnå kortsiktig sikkerhet, fortjener verken frihet eller sikkerhet.
- Benjamin Franklin

Privatliv er ikke lenger en sosial norm
- Mark Zuckerberg

Oppgir man frihet ved å ikke verne om eget privatliv? Nei, ikke i et velfungerende demokrati. Slik som Norge. Eller hvor lenge siden var det at staten i Norge overvåket sine egne borgere sa du? Det var i 2015. 

Det skal selvfølgelig litt til for å overvåke oss, man må ha... vel, Facebook.

Folk som liker Justin Bieber
Både Thomas Moen og Carina Dahl liker Justin Bieber. Noe som kun sosialt er uakseptabelt i de innerste kretser av folk som må mislike populærmusikk av prinsipp.

Det er uhorvelig mye informasjon du kan finne om mennesker, om deg og andre på Facebook.

Lyst til å vite hvem som jobber i kommunen, hvem som jobber i DNB eller hvem som jobber i Politiet, hæren? Ikke noe problem, bruk bare søket på Facebook. "People who work at... "  - det er bare å prøve seg fram for å bli sjokkert over hvor mye Facebook vet om deg, dine og de du ikke kjenner. Og som du superenkelt kan finne. 



 

Lyst til å finne folk som lever i et åpent forhold? Det kan du også søke etter. Dataene er enorme, og Facebook har mer data enn noen norsk aktør har lov til å ha. Når norske merkevarer kjøper annonser på Facebook for å treffe deg med analkløekrem er det uhorvelig med segmenteringsmuligheter, altså utvalgskriterier. Et lite utvalg:

1. Alle tingene du har fortalt (navn, alder, kjønn, om du har barn, hvor du bor, hvor du jobber, skoler du har gått på)

2. Hva du gjør på Facebook, hva du liker og hvor du har sjekket inn (eksempelvis kan man kjøpe annonser mot folk som ofte er utenlands i helgene, eller som har "besøkt Thailand flere ganger de siste tolv månedene.2

3. Hva du gjør på andre nettsider enn Facebook. For Facebook leser din netthistorikk for å gi deg annonser på egen side.

Du kan finne ut hva Facebook vet om deg relativt enkelt. Klikk på en annonse oppe i høyre hjørne, den omvende trekanten.



Klikk så på Why am I seeing this? Klikk på Manage Your Ad Preferences. Da får du opp en lang liste med gruppene du er med i.



Du kan så se hvorfor Facebook har plassert deg i grupper. Ikke overraskende har mine cookies, surfehistorikken min og alt annet jeg gjør indikert at jeg liker Star Wars (jeg elsker Star Wars).

Du kan gå langt ned i dataene for å finne utrolig mye du nok ikke helt vil at Facebook, og annonsører, skal vite om deg. 

Hvis du ikke vil at et amerikansk selskap under amerikansk lov som bryter norsk lov med hvor mye data de selger om deg (Facebook vil hevde de ikke gjør det siden de er utenfor Norge, men noen kjøper av dem og noen gjør noe som er utenfor hva norske tilsyn mener er ok). 

Klikk på låsen øverst til høyre, velg More settings og klikk på Ads. Der kan du velge hva du vil skal styre annonsene du ser.

Du kan for øvrig laste ned alle dine data fra Facebook også, for å se hva de vet om deg.

Da jeg testet dette tok det 8 minutter for Facebook å samle dataene som ble på en fil på 140mb. Til sammenligning er et normalt word-dokument på 49kb, og selv om det er noen bilder og annet er det uhorvelig mengder med gamle meldinger, samtaler og mye annet... 

Og det er bare en? Hva med Google? Twitter? Snapchat? LinkedIn? 

Vi er som sauer, og eller lemen. Kall det hva du vil. Vi løper etter og følger ting blindt. Vi sier ja til avtaler fra amerikanske leverandører på hundrevis av sider, vi leier musikken vår av Apple og lar de stenge oss ute hvis vi bytter skjerm på telefonen. 

Vi, jeg også, får som fortjent. Fordi vi er dummere enn vi burde være.

Stakkars Oslo


Korrektert : Oslo (men egentlig resten av Norge) 

Stakkars stakkars stakkars stakkars stakkars
Lille store Oslo by
Prøver absolutt alt for å vise
Verden at den er en verdensby


Oslo og Raymond Johansen er på mange måter to av det samme. Prøver så hardt å være litt mer enn det man egentlig er. Sjarmerende, men noen ganger litt stakkarslig.

Som Johansen har Oslo en del dårlige venner, og mange fiender. Det er liksom kult og tøft hvis du er fra nordafor Sinsenskrysset å mobbe Oslo. Oslo er et høl. Oslo fortjener ingenting (i hvert fall ikke OL, det burde vi arrangere i en by som absolutt ikke har infrastrukturen til å klare det). Alle snakker arabisk i Oslo. 

Og så ler vi litt av Miljøpartiet De Gale. I Oslo. 

Ikke så mye i alle de andre stedene som MDG er med på å styre. Det er ikke så gøy.

Så ler vi mye av Raymond Johansen som prøver absolutt alt han kan for å vise verden at han er en verdensmann. En slags statsminister skal du vite. For Oslo.

Stakkars stakkars stakkars stakkars stakkars
Lille store Oslo by
Hvor mange skal få lov til å
Forsøke seg å bygge deg på ny


Det bygges mye i Oslo, og etter at Oslo ikke fikk OL ble det likevel bygget mange idrettsanlegg. Nei, vent... Ok, men museum skal vi ha. Nasjonalmuseum. Bare at alle utenfor Oslo må syte over hvor dyrt det er, hvor mye det koster - og at det skal være i Oslo.

Kan vi ikke legge nasjonalmuseet et annet sted enn i hovedstaden? Hva med i Namsos?

Påstand: Det er bare/masse krim og vold i Oslo
I 2015 ble det registrert 68 089 anmeldelser. En nedgang på nesten ni prosent, og lavest på 13 år. Det er færre lovbrytere som er unge enn noen gang. 

Så får det være at Daily Mail mener at Oslo er "no longer an everyday city" eller at byen til stadighet dras fram som en av de kuleste i Europa.

Det har ingenting å si så lenge Oslo har en ordfører som stemte mot parkeringsplass for ordføreren (eller at ordføreren skulle betale for den). I opposisjon, altså. Eller, det er et poeng. Glem det.

For Raymond Johansen, som er like mye en tradisjonell Arbeiderpartimann som jeg er god bonde, vil merke det som så mange andre har merket det før i kongestolen sin: Det er ikke kult å like Oslo. Helst så skal ikke Oslo få noe særlig. I hvert fall fra bønda. For de er det mange av i Norge. 

Oslofolk har nemlig en rar sykdom. Den heter Oslo demens. Sykdommens sympton er at man glemmer at mesteparten av Norge er utenfor Oslo, i hvert fall rent geografisk. Det betyr at kraftsosialisten som ble voksen i Arbeiderpartiet og syntes makt var særdeles interessant må smiske med små steder som Ytre Enebakk, Bergen, Fevik og Torsken kommune for at de ikke skal sette stopper for at Oslo kan bli enda bedre. For i valgordningen i Norge teller nemlig 1 person ett poeng mens hver kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Det betyr at ved sist valg hadde Finnmark 5 mandater mens Oslo hadde 19. Det bor 75 207 mennesker i Finnmark. I Oslo bor det cirka 625 000. Det står 15 000 mennesker bak hvert mandat fra Finnmark på Stortinget, mens det står 32 894 bak hvert mandat fra Oslo (som har 19). Det vil si at hver stemme i Finnmark er dobbelt så viktig som hver stemme i Oslo. I Norge.

Så da må Raymond ta sjåfør-Audien sin og innføre bilfrie dager, flere sykkelstier, kjøttfrie mandager og mye annet sammen med MDG mens man gjør alle sykehjem offentlige uten effekt for de eldre uten å kunne drømme om mer penger til den klart største byen i Norge. 

... men til tross for utgangspunktet klarer Oslo seg særdeles bra, og er en utrolig by å bo i. Som innflytter, som faktisk bor bittelitt nord for Sinsenkrysset fortsatt, så kan det skrives under på. For deLillos tar feil og har rett. Turister kan dra til Jotunheimen, men bør unngå Bergen hvis de ikke liker regn. Men jeg vil være i Oslo.

For her det mye som skjer her. Og så har vi en keiser som ikke fikk lov til å bruke klær!

Så hvis du er turist
Dra heller til Bergen
Eller Jotunheimen
Men jeg må være her
For her er mye som skjer
Som ikke skjer der


Oslo er nå den beste byen i Skandinavia. Svensker flytter til Oslo for å jobbe, og flytter ikke hjem igjen selv om kronekursen på svenske lire ødelegger selvbildet til selv den tøffeste bonde som handler på H&M, Lagerhaus og Ikea. I Oslo. 

København kan ha sine lave alkoholpriser og røde pølser. Stockholm sitt Stureplan. Oslo har Grünerløkka og snart en av de kuleste "waterfrontene" i verden. 

PS! Siden vi liker å sammenligne oss med andre. Under er grafen for arbeidsledighet i Norge, Sverige og Danmark.

Hva fan mener dere med hen, Sverige?


Bilde: Svensk hen foran Malmö. Absolutt ikke tilfeldig bildebruk. Kjør debatt.

Korrektert: Sverige

Svenskene har styrt sitt eget land så inn mot den politiske korrekte midten at ytterpunktene blir det klareste vannet i Finland. Det startet ikke med hen-debatten som fikk sitt høydepunkt i 2013 da det ble tatt inn i ordlisten hos vår politiske korrekte bror, men det er muligens et foreløpig lavmålspunkt.

Ikke at noen velger å se bort fra naturens skille mellom to kjønn. Lufta er for alle. Hvis du vil kalle alle menn for manser eller kalle alle kuer og okser for samlebegrepet mømø så er det greit for meg.

Det at det er en stor debatt, og at Institut för språk och folkminnen gjør det til en greie, og drar det inn i den offisielle ordlisten. Det er et poeng. 

Hen er altså et kjønnsnøytralt pronomen som brukes istedenfor hun eller han. Bakgrunnen kommer fra Finland, som ikke har grammatiske kjønn (finsk er for øvrig et finsk-ugrisk språk. De andre språkene i samme familie er for øvrig ungarsk, estisk, amri , syrjensk og nordsamisk). Altså et låneord. Samma det, vi låner ord fra hverandre hele tiden. Kuk er visstnok egentlig svensk, men de sier det sikkert ikke lenger.

Den moderne diskusjonen om ordet oppstod da det feministiske magasinet Ful ikke lenge ville være med på at det var to kjønn, eller tokjønnsmodellen som de kaller det. En modell som enten er naturlig laget, utviklet eller skapt av en eller annen overnaturlig skikkelse (en gud, altså). Uansett, det er lov til å tro på hva man vil også.

La meg få invitere en svenske inn i argumentasjonen. Jonathan Friedman var sosialantropolog ved Universitetet i Lund. Etter en konflikt i 2008 ble arbeidsforholdet der avsluttet. Han sa følgende:

- Är det ett problem i Frankrike skriver folk böcker om det. I Sverige pratar man inte om det för det är pinsamt: man kan prata om pengar, men aldrig om den ekonomiska krisen, att pengarna försvinner. I stället pratar man om kvalitetsutveckling sa han til Lundagard i 2008.

Kritikken har fortsatt fra amerikanske Friedman og hans svenske kone på bloggen Avvikandelandet. De har blit kalt rasister, naive og at de har et fullstendig urealistisk perspektiv på innvandring. Blant annet. Mest av alt at de mangler folkeskikk i debatten.

Noe man heller ikke snakker om i Sverige. professor Pirjo Lahdenperä sa i 2014 til Utrop følgende:

- Bare se på rektorene rundt om på Sveriges sentra for voksenopplæring. Tilsynelatende har de ingen utfordringer. Det er jo merkelig! Men går man litt under overflaten, viser det seg at de ikke snakker om utfordringene fordi de er redde. Sverige er et samfunn der visse saker ikke diskuteres. Jeg kaller det et samfunnet preget av rädsla och tystnad, frykt og fortiing

Er det slik at Sverige ikke vil debattere? Vil de helst kjøre midt i veien, slippe å velge mellom han og henne?

I 2006 skrev lederskribenten i Dagens Nyheter følgende:

'Politiskt inkorrekt' har blivit en form av beröm i vårt påstått instängda debattklimat, syftande på självständigt tänkande i form av till exempel negervitsar och blondinskämt. Avsikten med PK-begreppet är i grunden att legitimera cynism; jag tror inte på växthuseffektjämställdhetbistånd, minoriteters rättigheter, sociala reformer, Amnesty ochLäkare utan gränser alltså är jag lite tuffare. (klipt rett ut fra Wikipedia, så lenkene får du med gratis).

Kulturredaktør Sarah Sørheim i Aftenposten skriver dette i 2015:

Det er en besynderlig øvelse å gå inn den delen av svensk debatt som handler om kjønn og kultur. Selv om språket og referansene er nærmest de samme som våre, oppleves den som totalt fremmedgjørende. På den ene siden preges ordskiftet av en nærmest lammende konsensus eller politisk korrekthet, samtidig som aggresjonsnivået er overraskende høyt. Hvordan havnet de her? En mulig forklaring kan være at den svenske offentligheten fungerer som et eneste stort ekkokammer, der de korrekte meningene stadig gjentas og forsterker hverandre, uten at de blir motsagt og urfordret

Det er farlig å være uenig i Sverige. Det er farlig å ha en mening som kan tolkes. Er man kritisk til innvandring er man rasist, er man opptatt av at menn skal få lov til å like jakt så er man anti-feminist (enhver oppegående tjottleik vet at kvinner også kan like jakt og menn hate jakt, slik som undertegnende). Det er ikke rart svenskene liker Skavlan, og omtaler det som et debattprogram. Det at programlederen snakker mest om seg selv må passe den svenske folkesjela godt.

Bakgrunnen for denne aggresjonen var en enkel samtale med en svenske i Stockholm. Jeg snakket om mine tvillinger som den ene elsker rosa og den andre Spider-Man. Han jeg snakker med (jeg sier han, men det kan ha vært en hen) sier følgende:

- Jäg likar bäst att leka med Lego med hen.

HEN? HEN? Hva faen mener du? Har du en datter eller en sønn, eller har du ikke sjekket? Vel, jeg sa ikke det - men jeg klarte ikke å dy meg likevel: Jeg spurte om hen satt eller stod når hen tisset.

- I min familj sitter vi alla..

Big fuckin' wohoo. Whatever. Det kan de få lov til. Folk er folk, og folk er utrolig forskjellige. Det at folk skal tvinges ned i et politisk korrekt system er å skille ut forskjeller, påpeke dem og sette søkelyset på dem. Det er å fjerne muligheten til å være individ, det er en kamp for å få flest mulig til å ta den samme MAO-uniformen på seg hver morgen. I et samfunn hvor alle er like er det å være ulik problemet.

Denis Leary sa det best: Shut the fuck up.

Hvorfor er dette et poeng i Norge? Den svenske politiske korrektheten begynner å snike seg inn her. Sakte, men sikkert skal vi inn i samme formen. Ovnene er klare, og krana er skrudd på fullt. Vi smelter sammen. Slutt med det. Det er et fritt liv, og det bør det fortsatt være.

Alle må ha samme forutsetninger. Samme muligheter og mest mulig likt utgangspunkt. Men vi er ikke hen, og det er lov til å påpeke bjelkene i samfunnets øyne. Hvis ikke dør vi av flisene.

Inntil videre: Shut the fuck up, Sweden.