hits

mai 2016

Se opp fra telefonen p 17.mai

OSLO / NORWAY - May 17, 2010: National day in Norway. Norwegians at traditional celebration and parade on Karl Johans Gate street.
Illustrasjonsbilde (foto:goodmoments/istockphoto)

Smarttelefonen har gitt oss veldig mye, men reduserer for ofte kontakten vr med andre.

Det er ikke spesielt viktig p vei til jobb p t-bane, tog og buss. At vi kikker ned p en mobil istedenfor dde trr er ikke noe rope ut om. Det at veldig mange sjekker mobilen under bilkjring er derimot noe helt annet. Hvor mange leste papiravisen i frersetet? 

At vi bruker mobilen som e-postklient p jobb, eller leker med den i sosiale sammenhenger for lage morsomme snapper er kanskje heller ikke s viktig.

Men hva med nr barnet ditt kommer lpende til deg for vise fram premien hun har vunnet p lykkehjulet p skolen 17.mai, og reaksjonen din er ikke smile, sl ut armene og ta imot barnet? Det du gjr er fikle fram telefonen for f tatt et bilde. Barnet smiler kanskje litt likevel, og litt mindre nr du ber henne gjre det igjen s du fr tatt et nytt bilde.

Selvflgelig er det gy nr minstemann har spist krone-is utover hele den nye bunaden, men han trenger ikke posere. 

Candy Crush kan vente p 17.mai, det er ingen ekstra bonusniver om du er norsk p den svenske spilltjenesten den dagen. Du m ikke klare et nytt niv p Star Wars Galaxy of Heroes. Du trenger ikke snappe et bilde av han som har hatt litt problemer med lukke bunaden i r.

S er det selvflgelig slik at det er fint med bilder fra store dager, men husk at de beste bildene er de vi lagrer p vr egen harddisk. Bildene kan du ogs ta slik vi tok bilder fr, da man samlet sammen folk for ta 17-mai-bildet. For det er fint, og det er veldig hyggelig se bilder av andre p den store dagen til Norge. Barnas dag.

Nyhetene kan du f med deg nr du kommer hjem. Det er ingen viktige fotballkamper den 17.mai. Ingen av dine klienter sender deg e-post, og Instagrambildene kan du sjekke p kvelden nr du ligger med ryggen til partneren din.

Sannsynligvis kan du faktisk legge igjen telefonen hjemme. For vet du hva? Jeg tr vedde p at du mest sannsynlig er sammen med de du helst vil vre sammen med, i hvert fall forhpentligvis. 

Og, du, spis s mye is du vil. 

Velkommen til nisselandet Norge


Skal du kjpe vin til 17.mai m du kjpe det fredag 13.mai. 

Skal du kjpe l kan du gjre det fram til og med lrdag klokken 15.00. Fordi butikkene m stenge klokken 16.00. Fordi det er pinse.

Hva pinse er? En kristen hytid 49 dager etter at Jesus angivelig stod opp fra de dde og Den Hellige nd viste seg for apostlene med ildtunger. Bibelen sier det slik:

Da kom det med ett en lyd fra himmelen som nr et veldig stormvr farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg p hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den hellige nd, og de begynte tale i andre tunger, alt ettersom nden gav dem tale.

N skal det sies at loven om at Vinmonpolet skal ha stengt fr slike dager er opphevet, men fordi man ikke har ftt forhandlet med de ansatte s blir det slik. Det har vrt arbeidsdager for ansatte fr, og dermed m man forhandle frst. 

Hvorfor butikkene m stenge tidlig fr helligdager? Helligdagsloven. 

For verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred p helligdager og for gi hytiden ro og verdighet, skal det vre helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov.

S det er for ta hensyn til en norsk religion og gudstjenester....

Les ogs: Her er pningstidene for matbutikker og Vinmonopolet denne helgen

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer 3 til 5 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene, straffes med bter.

S butikker som holder pent kan f bot? 

Neida. Du ogs. Og i hvert fall russen denne helgen. 

P helligdag fra kl 00 til kl 24 samt pske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det vre helligdagsfred som ingen noe sted m forstyrre med utilbrlig larm.

Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt forstyrre gudstjenesten med undig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet.

Trsten fr vre at du kan kjpe sjampis p nyttrsaften i r. For man har blitt enige med de ansatte om ny tariff.

Systembolaget, som er det samme som Vinmonpolet i Sverige, har stengt p sndager og 1.pskedag. P mandag har de pent for eksempel i Strmstad 10-19, ogs p 17.mai for vrig. Bolaget har stengt p sndager, s du vet det. P lrdag er det pent til klokken 15.00.

Og s har du Danmark da... 

 

 

I Danmark kan du kjpe vin i butikken.

Danmark: 

Dette er rets flopp-lag i Premier League



 

Det er alltid s mye positivt snakk om spillerne som gjr det bra, om managerne som overleverer og om det positive. Derfor har jeg tatt p meg fotballbrillene for velge ut de 11 som fortjener en plass p rets flopp-lag.

Dette er ikke de 11 drligste spillerne i Premier League. Det hadde vrt en umulig og ganske kjedelig affre. Dette er de 11 spillerne som har underlevert som Norge i Melodi Grand Prix.

Mlvakt: Simon Mignolet (Liverpool)

Det er mange ting som kan pvirke hvordan en mlvakt gjr det. Selvtillit og de fire foran er to viktige faktorer som kan avgjre om de naturlige forutsetningene, treningen og kunnskapen om vre mlvakt fr sl ut i blomst. 28 kamper ble det for Wayne Hennessey i r, som har vrt drlig p det meste. Den nesten to meter lange mlvakten slo Brad Guzan og John Ruddy p, vel bokstavelig talt, mlstreken. Den som likevel stikker av med seieren er ikke Hennessey, som kan hevde at Palace-forsvaret ikke alltid har vrt p pari. Vinneren blir Liverpools Simon Mignolet, som alene har kostet de rde svrt mange poeng. Mignolet er ogs en betydelig dyrere spillere, i overgang og lnn enn Guzan, Ruddy og Hennessey - og har hatt bedre forsvar foran seg.

Hyre back: Alan Hutton (Aston Villa)

Det er ingen tvil om at Villa har hatt en forferdelig sesong, og Alan Hutton er en av de som har hatt den verste. Den 31 r gamle hyrebacken kunne ftt konkurranse av Daryl Janmaat og Nyom, men det er nok ingen tvil. Hutton er en av de mange grunnene til at det har buttet virkelig imot for Villa i r. En siste hyreback som kan nevnes p utpust er Billy Jones, som nok heller ikke har imponert nevneverdig.

Venstre back: Pape Souar (Crystal Palace)

En venstreback i kun navn (in name only) ble han omtalt som, og det har ikke vrt en god sesong for senegaleseren. Skulle vre sesongen han skulle sl igjennom, men landslagsmannen har ikke vrt god nok. Det er gode argumenter for at Azpilicueta er en av mange p Chelsea som ikke har vrt hundre prosent gjennom hele sesongen, og det er kanskje bare Hodgson som har vrt virkelig imponert over Baines hos Everton i hele r... 

Midstopper: Joleon Lescott (Aston Villa)

Det har vrt en forferdelig sesong for stakkars Lescott. Den har vrt s drlig at burde nok vurdere hva han gjr framover. 

Midstopper: Fabricio Coloccini (Newcastle)

Stakkars Coloccini. Han vil og han vil, men han har ikke ftt det til. I februar mistet han kapteinsbindet i Newcastle. S har vi ikke glemt at Gary Cahill til tider har virket som om han passer p et helt annet lag enn milliardrgutta i Chelsea...

Midtbane: Bastian Schweinsteiger (Manchester United)

Det var mange som hadde mange store forventninger til Bastian Schweinsteiger da han kom til Manchester United, men det er nok ingen grunn til si noe annet enn at han ikke helt har vrt noe som helst annet enn en flopp. Eller, United-fansen kommer vel til si noe annet i kommentarfeltet. Skal vi tro transfermarkt har han halvert markedsverdien sin p ett r etter at han gikk til United.

Midtbane: Scott Sinclair (Aston Villa)

Sinclair er nesten nederst p alle rankinglister som teller pasninger, taklinger, offensive bidrag og mye annet. Sinclair har rett og slett vrt forferdelig i r. 

Midtbane: Memphis Depay (Manchester United)

25,5 millioner pund koster Depay. S fr man ha virkelig rde briller p seg om man mener at han har vrt en suksess i r. S skal det sies at Oscar og Willian hos Chelsea var veldig nre her... 

Angrep: Loic Remy (Chelsea)

3 ml p 19 kamper har det blitt for Remy, som til tross for at han har utrolig mange gode spillere rundt seg ikke har ftt det til. N har vi ikke glemt Papiss Cisse hos Newcastle heller, snn apropos. 

Angrep: Rickie Lambert (West Bromwich Albion)

Stakkars Lambert. Han fikk drmmeovergangen til barndomsklubben, og s gikk alt til skogen. I WBA har alt gtt galt videre. Ett ml p 24 kamper. 

Angrep: Christian Benteke (Liverpool)

Benteke skulle vre mannen som skulle skyte Liverpool mot toppen. Han har startet 19 av 60 kamper for Liverpool. Han har laget 10 ml, men har stort sett vrt benkesliter. 

Manager: Roberto Martinez (Everton)

Uff og uff er vel den enkle oppsummeringen. 

Hva skal vi med Finn?



Sist jeg var innom Finn.no var - om jeg skal tro Googles overvkning av meg - over en mned siden. 

Sist jeg var innom Facebook var for trettisyv sekunder siden.

N kan det hende at Zuckerbergs pengebinge snart er s ut blant kidsa at selv Tante Olga synes det er kjipt oppdatere Face, men forelpig har vi ikke hooket opp med noe nytt sosialt nettverk. Eller noe fylle alle tidsklemmene med.

Skal jeg tro brsen s er det nye, gratis rubrikktjenester som er veien g. Det store passasjerskipet Schibsted skal vel ogs over Atlanteren? Full fart!

De tjenestene har jeg allerede p min nest mest brukte app p telefonen (etter mail)* - med geniale kjpt, selges, byttes bort (og hjelpetips)-sider for der jeg bor. 

S hva med boliger? Jeg kan sikkert vre i mlgruppen for en ny bolig. Fornyd med den jeg har, men den riktige... ja, hvorfor ikke? Jeg skal fortelle deg hvorfor ikke. Fordi jeg aldri er p Finn.no. Ingen potensielle boligselgere finner meg. Der jeg fr s boligannonser den gangen jeg leste papiraviser som kunne vre av interesse er det bare de f gangene jeg kjper DN p fredager n jeg ser noen boligannonser. 

Hva med ledige stillinger? N er jeg rimelig fornyd med jobbe i verdens kuleste norske lille digitale piratbt, men det kan jo vre... men jeg ser ikke stillingsannonser. Ikke p en slik mte som appellerer til meg.

Bil? Visst sren. Den slitte, litt rustne diesel-Touranen min er s politisk ukorrekt der den str utenfor huset mitt at den kanskje snart blir byttet ut. Heldigvis ser jeg nybilannonser p Nettavisen ofte (bilimportrene er i hvert fall oppegende nok!). 

Finn.no er gigantisk store i Norge. Mange har Finn som hobby. Mange er utrolig flinke til bruke Finn. Til finne Finn-kupp. 662 000 er p Finn.no daglig p desktop. 568 000 p mobil. Som en av de f sidene i Norge har Finn nemlig mindre mobiltrafikk enn desktop (Nettavisen har omtrent samme trafikk som Finn daglig p mobil, men er godt bak p desktop). N kan det skyldes mye, men det kan blant annet skyldes at det ikke er like underholdende finne noe p Finn p mobilens mindre skjerm. Eller hvem som har tid til finne ting p Finn. Det fr Finn finne ut av. (Skal gi meg n).

Er det misunnelse? Nei, jeg synes det er utrolig det Schibsted tidlig gjorde ved ta inntektene ut fra avisene sine og inn i et digitalt selskap som fikk lov til vokse. Det hadde ikke skjedd om man hadde plassert ansvaret delegert hos de som ogs skulle tenke p Skup, avisstativ og hogge ned skog. Jeg blir misunnelig p folk som spiser en god is, ikke p de som gjennomfrer gode ideer. 

Men, fortsatt: Hva skal jeg med Finn? Hvordan skal du som skal selge en bolig n meg? Hva skal fremtidens stillingsmarked vre? Hvor jeg ogs ser en utlyst stilling i ny og ne...

Nr n vrt store rubrikkselskap fr avisdden over seg som en lei lenke rundt foten s blir Finn viktigere. Det er en melkeku av dimensjoner. S kanskje ligger lsningen for Schibsted som n har begynt invitere til samarbeid at man lager modeller for andre medier for samarbeid? 

Eller at andre medier skaper noe nytt sammen med smarte, norske grndere? For vi kommer fortsatt til skifte jobber, kjpe boliger og vre interessert i bruktbiler... men vi kommer nok til kjpe, selge, bytte og gi bort i mer lokale steder... gjerne der vi av andre grunner er oftere. Inntil videre Facebook.

Har du for vrig en god id om hvordan framtidens eiendom, stilling eller bruktmarked for bil skal vre s ta gjerne kontakt. Spesielt hvis du allerede har bygget det og bare vil n en million mennesker daglig med produktet ditt... 

* Dette er for vrig pretensis lgn. Min nest mest brukte app er Star Wars Galaxy Heroes. Etter Facebook. 

Snart blir du erstattet av en robot som liker cookies - eller 10 veier til mer innovasjon (gjerne grnn)


 

Vi lever i interessante tider. Takten p forandring har aldri vrt hyere. Vi har aldri levd lengre. Vi har aldri levd bedre. N m vi forandre oss.

Oslo 10.mai 2016

#grnnomstilling

Erna Solberg pnet ballet. Regjeringen innkalte til konferanse. Framtidens digitale hverdag. Martin Jetter fra IBM snakket om Watson. Ikke assistenten til Sherlock.

Denne Watson:

Andrew W, Wyckoff tok en runde innom hvor Norge l an i forhold til Europa (oppsummert ganske bra, men vi har tregt nett. Send takkebrev til Telenor for det).

Jan Tore Sanner, moderniseringsministeren vr, snakket om behovet for at det offentlige m bli digitalt. (Eller kanskje mest om hvor mange som sjekket selvangivelsen sin p Altinn, men samma det). Kristin Skogen Lund etterlyste mer investering (og ingen formueskatt), Kongsberg og DNV snakket om innovasjon og brekraft. Forskningsrdet om hvor mye de stttet forskning.

Alle var enige. Og det er vanskelig ikke vre det. Til og med om at roboter vil ta over de fleste "vanlige" jobber. Og vi driver ellers stort sett med rvarer som fisk og olje. Nr robotene tar over s str vi igjen p alle innovasjons bilders mor - Kodak-perrongen.

Skynet ble selvbevisst 29.august 1997. Robotene tok over verden. 

Bli med meg hvis du vil overleve. 


 

Trine Skei Grande hadde kveldens reste innlegg. Hennes frontalangrep p de som ikke skjnte at vi m ta harde valg var p sin plass, og et underliggende poeng ligger i det hele:

Vi m alle ta harde valg framover. 

Mediebedrifter som har rygget inn i det digitale har mtt veggen. Oljebransjen m omstille seg. Vi m alle begynne omstille oss.

Vi m, som Erna sa, skape arbeidsplassene som skal fylle statsbudsjettet med penger - og ikke vente p at statsbudsjettet skal gi penger til oss (Vel, ikke bokstavelig talt oss siden Nettavisen verken har momsfritak eller pressesttte). 

Hva er s det viktige poenget? Hvordan kan vi klare dette? Innovasjon, nyutvikling, nyskapning. Vi m ut av fengselet skapt av sivilkonomene fra Bergen og risikoaverst lederskap som er redd for bli halshugd av egne og andre hvis man skulle satse p en feil hest. 

Poenget med bloggposten er de ti punktene under. 

1. Perspektiver m bli rullende kort eller virkelig langsiktig

rsbudsjettering og planlegging er avlegs. Teknologi og spilleregler forandrer seg s fort at de m erstattes av kortere prognoser og planer som kan tilpasses. Alt med basis i virkelig langsiktighet (ikke 3 r, ikke 5 - men som Facebook sier i sin internbok: 30 r)

2. Vi m belnne at folk prver

Noen sier at misunnelsen er sterkere enn kjnnsdriften i Norge. Jeg tror det egentlig er skadefryd som er sterkest. At noen folk prver gjre noe nytt og annerledes m belnnes og applauderes.

3. Vi kan ikke snakke om "unge" og "gamle"

Jada, de unge har bare opplevd det digitale - men nr en av fem blir over 70 smart s m vi ogs bruke ressursene til de som er eldst og har bygget bde land og by, hnd i hnd. Dessuten er de gamle stereotypene om segmenter for lengst over.

4. Vi m ikke vre redde

Det vil bli store forandringer. Virkelig store. Hvis du ikke forandrer deg s vil du dd. Move or die... s enkelt er det dessverre blitt. Redselen for nye ting frer til at man for lenge vil beskytte det man har. Til det er for sent. 

5. Vi kan ikke regne hjem alt

Ikke alle ting kan regnes hjem. Noen ting koster. Noen ting vil tjene penger p helt andre mter enn du trodde. Forretningsplanen er ikke verdt det uresirkulerte papiret du skrev det ut p. 

6. Vi m legge til rette for suksess

Spillereglene for sm og mellomstore bedrifter m bli mye bedre, og grndere f bedre levevilkr. Har vi ikke rd til det i Norge har vi ikke rd til noe som helst.

7. Store giganter vil g p trynet

Og vi m la de gjre det. Titanic-selskapene vil g p isfjell. Det m vre greit. Vi kan ikke drive med kunstig ndedrett. Det er ingenting som lrer selskaper bedre svmme enn at man kastes p vannet. Ja, noen drukner. Innovasjon skapes av mangler p noe, en vilje til gjre noe nytt kommer ofte fra at man m. 

8. Vi m ikke la etablerte sannheter vre det

Alle spdommene er feil. Eller riktig. Eller midt i mellom. Etablerte sannheter rives fort ned. Ingen vil ha datamaskinen, hvem vil vel ha telefon? Mobiltelefoner er bare for forretningsfolk, 64kb er nok for alle... Vi kan ikke leve at et gammelt teleselskap som holder igjen, olje, oppdrettsfisk eller potetgull. Vi m gjre mer. 

9. Nei m bli til ja

Har du en ide? Fint. Ja. La oss prve. Snakk med interne idemakere, eksterne grndere og la ideene komme til deg.

10. Vi m klappe for de som tjener godt p satse

Hvis du blir millionr p din egen id s hurra for deg! Vi m la folk bli rike hvis de jobber hardt for det. Og fjern formueskatten da... 

Du blir lurt hver eneste dag



Hver eneste bidige dag blir du lurt. Av massemedier, sosiale medier, venner, ukjente, blogger, kommentarfelt og myndigheter. Trill rundt.

Fordi du lukker ynene for sannhetene som er rett foran nesen p deg.

Det er kameraer gjemt i skyene. Spkelser p hylys dag. Kjemikalier i alt. 

Fly slipper ut chemtrails som overvker oss. Det er bevist p YouTube!

Sant. Sannere. Santest.

I maten vr er det s mange kjemikalier fordi myndighetene doper oss.

Det er s sant som bare et kommentarfelt kan vise.

Vaksiner dreper oss.

Det er en blogger som har skrevet det!

Staten lurer oss hver dag.

Det str p et diskusjonsforum til en kvinneside. 

Sant. Sannere. Sannest.

Tilgangen til nett har gitt oss utrolige muligheter til finne fakta. Til lre og kommunisere. Til vite mer.

Samtidig har det gitt uante muligheter til vite hva som skjer til enhver tid. Slik medier gjr det med sine saker. En sak blir optimalisert, tilpasset og forandret helt til den "klikker." Merkevarer lever i en villfarelse om at de kan f alle de som en gang kanskje tenker p brun saus til beske sine sider ved bygge masse innhold. P sosiale medier s blir vi behandlet som idioter av organisasjoner som vil at vi skal like, dele, kommentere og tagge for kanskje vinne et gavekort p drlig samvittighet.

Informasjon er ikke i seg selv supert. God informasjon er bra. Fakta er godt. Likevel glemmer vi hele tiden at vi bare er mennesker.

Vel, noen mener kanskje at robotene skal ta over. Det er bedre at du fr en tilpasset feed av det du mener og mer av det, og aldri blir utfordret. Hva gjr det med deg? Hva skjer hvis et barn aldri fr beskjed om at den gjr noe feil? Hva skjer med en rasist som bare snakker med andre rasister, og kun fr mer av det han eller hun mener i samme feed?

Vi er mennesker. Vi feiloppfatter informasjon. Vi feiltolker fakta, og vi m bli motsagt. Vi m bli opplyst og vi m bli funnet.

Ingen kan bygge en tilstedevrelse alene. En merkevare vil aldri kunne alene ha nok trafikk eller mulighet til vre bde pizzabaker og nyhetsmaker. Og en bank vil aldri bli en fullgod leverandr av tips om sparing. Uansett vil banken alltid vre motivert av omsetning, salg og bunnlinje.

En datamaskin vil aldri fortelle deg at du tar feil, eller hvis den nr det nivet vil den fort finne ut at vi mennesker er problemet. Bare spr Cyberdyne Systems.

Nyhetsfeeder i sosiale medier tilpasset av algoritmer, automatiske forsider og nyhetsoversikter samt tilpassede virkeligheter er den strste trusselen framover.

Vi lar store, amerikanske giganter bestemme hva som er greit (vold og fundamentalistisk religion er greit, brystvorter er det ikke), og vi lar datamaskinene gi oss stadig mindre badedam.

Badedammen til en rasist er en dam med bare likesinnede fordi datamaskinen gir mer av det han eller hun liker og deler. Beviset p at meningen er berettiget, riktig - kommer fra nyhetsfeeden som sier nyaktig det samme som han eller hun selv sier.

Og s gir vi andre opp fordi vi skal jo la alle snakke. Vi skal ikke bli sinte, bare fornrmet. Helst s ofte som mulig. Vi lever av vre fornrmet, men tler ikke at folk blir sinte. Vi prver holde det borte. Klikker ikke liker p det, eller kommenterer ikke tilbake. Det er best tie ihjel. Snn bortsett fra at da tler vi s inderlig vel.

S hva er poenget? Hvorfor blir vi lurt? Hva er faren?

En fri presse er sikkerhet for ikke bli lurt. Tyrkias president kan ikke ture fram i hele verden fordi verden sier ifra, men vi fr Trump hvis det bare er datamaskiner og lesertall som teller. Den frie pressen er avhengig av frihet.

Frihet fra klikk, algoritmer og merkevarer. 

S vil vi ha markedsfring. Vi vil ha sosiale medier. Vi vil ha algoritmer som lager ting bedre. Men alt med mte. Markedsfring og reklame med innhold er helt greit, men vi kan ikke la merkevarene eie all informasjon. Vi kan ikke la Facebook eie hva som kan sies og ikke sies.

Fordi vi er mennesker. Som blir lurt. Fordi vi m ha noen som stiller sprsmlstegn. Vi trenger noen fra VG, Dagbladet, Aftenposten, Nettavisen og NRK som spr hvorfor. Hvorfor nekter politikere innsyn? Hvorfor vil ikke Kongehuset si hvem som eide en yacht? Hva koster egentlig innvandringen? Hva mener egentlig Donald Trump? Er vaksiner faktisk farlig (for vrig, nei, vaksiner er laget for beskytte oss mot sykdommer og folk som ikke vaksinerer barna sine br ikke f tilgang til nett mer)? Noen m fortelle oss at jada, en eller annen Kardashian har vist puppen - men det du m vite er at IS og Syria har samarbeidet. Redaksjoner og redaktrer, den fjerde statsmakten om du vil, m vre der. Det koster, og det br vi betale. 

Vi er alle like, men noen er likere enn andre. Men det betyr ikke at den som har ftt flest likes er best. Det m vi skjnne, media skjnne og samfunnene skjnne. 

During times of universal deceit, telling the truth becomes a revolutionary act. (Orwell)