hits

juni 2016

Til deg som sykler i trafikken

Kjre syklist,

Jeg vil gjerne skrive noen ord til deg, eller kanskje sprsml om du vil. Vi har nemlig noe utestende nr det gjelder oppfrselen din i trafikken.

La meg bare si det med en gang. Dette er ikke et pent brev til dere unge som sykler. Dere br f skryt fordi dere nesten uten unntak er utrolig flinke til flge regler, se dere for og oppfre dere svrt godt i trafikken. Dere fortjener applaus. Fortsett med sykle slik dere gjr, det er smart og nyttig for bde deg og verden rundt deg.

La oss starte med noe enkelt. Hva er det du ser p bildet her utenom en skog (som du kanskje ikke ser for alle trrne), skyer og himmel?

asphalt road in forest

Dette er et gangfelt.

Etter trafikkreglenes paragraf 18, del 3 s kan syklister bruke dette feltet for krysse veien hvis det flgende stemmer:

1. Gangtrafikken er liten
2. Syklingen ikke medfrer fare for gende
3. Syklingen ikke er til hinder for gende
4. Syklingen skjer i god avstand til gende ved passering
5. Syklingen m skje i tilnrmet gangfart

I tillegg er det viktig huske p at du som syklist er kjrende. Det vil si at du som syklist har vikeplikt for gende som befinner seg i gangfeltet eller er p vei ut av det. S kommer en del som er viktig. Paragraf 7 del 4 har en avviksregler for vikeplikt som sier at kjrende som vil inn p eller krysse en veg har vikeplikt for trafikant p vegen. Det vil si at en syklende syklist (alts som sitter p en sykkel) har vikeplikt for kjrende p veien. For at biler skal ha vikeplikt, alts mtte stoppe for deg, m man g av sykkelen.

S da tar vi det enkelt: Skal du sykle p et slik felt som over m du sykle i gangfart og bilene trenger ikke stoppe for deg. OK? 

S tar vi det neste sprsmlet: Hva er dette?

Four Australian friends walking in the street of Sydney on a sunny day.

Alts ikke de folkene, syklene, muren eller veien? Fortauet ja. 

Akkurat som i overgangsfeltet s kan du sykle p fortauet hvis det ikke er til hinder for gende. Du m tilpasse farten, ta hensyn til alle gende, samt ha god avstand til gende. Det er for vrig ikke en anbefaling, men loven. Anbefalingen fra Trygg Trafikk er i tillegg dette: Du br ikke bruke ringeklokka for be de gende slippe deg frem p fortau, i og med at dette arealet frst og fremst er for de gende.

Det kjrende skal vite er at de har vikeplikt for alle p fortauet, syklister og gende. S hvis man vil svinge inn til noe p andre siden av fortauet er det den som kjrer som m ta hensyn. Husk da ogs at det gjelder for syklister. Hvis du sykler p veien som kjrende og vil svinge inn p fortauet eller over fortauet har du vikeplikt for alle p fortauet.

Er det en bil? Er det en gende? NEI, det er en sykkel!!!

Male bicyclist in heavy traffic

Hva s med sykling p veien? Frst og fremst s er en sykkel en kjrende med samme rettigheter og plikter som en bil eller en motorsykkel. De samme trafikkreglene som gjelder for biler gjelder for sykler. La oss ta de enkelt:

Rdt lys betyr stopp. OK? Alts rdt=stopp. Sykler du p rdt lys er boten 900kr.

Kjrende i Norge kjrer p hyre side. Vil du kjre p venstre side m du til England.

Kjrende har vikeplikt fra hyre samt for fotgjengere i gangfelt.

Alle skilt gjelder ogs for syklister, slik som enveiskjrt gate eller innkjring forbudt. Boten er 900kr.

Fartsgrenser gjelder for vrig ogs for syklister, for dere som sykler ekstra fort. 

Det er for vrig ikke lov til sykle p motorvei. 

Husk ogs gjerne flgende:

Det er pbudt ha hvitt lys foran og rdt lys bak ved drlig sikt og i mrke. Har du ikke det s er boten 900kr.

Du m gi tydelig tegn hvis du skal svinge. Armen skal ut til siden.

S m alle bilister ta hensyn til syklister, og vi trenger flere av dem. Bare flg reglene. Da blir alt litt bedre. 

Unge jenter bekymret for eget personvern

Unge norske jenter vil gjerne bruke delingstjenester, men er bekymret for personvern. I tillegg opplever mange misbruk av egne data.

Nettavisen og blogg.no har gjennomfrt en underskelse i Sher-panelet blant unge jenter/kvinner, og deres forhold til delingskonomi samt personvern p nett. Underskelsen er gjennomfrt av Sher. Et forum for jenter mellom 15-29 r, og er et samarbeid mellom Blogg.no og Opinion.

Underskelsen viser at unge norske jenter er positive til bruke tjenester innenfor delingskonomien. Hele 61 prosent av de spurte i underskelsen sa at de kjente til konseptet, og av disse fordelte mange seg p at dette var et tiltak for skape mer brekraftig konomi og tjenester som gjorde hverdagen enklere for folk flest.

Paris, France - January 26, 2016: Taxi strike in Paris France to protest against Uber and Governmental charges.
Kjenner til ber

Ikke overraskende var det ber som flest kjente til. Hele 63 prosent av de spurte opplyste om at de kjente til den taxi-konkurrerende tjenesten. Av andre tjenester ble Airbnb (41 prosent), Couchsurfing (25 prosent), Nabobil (12 prosent), Leieting (10 prosent), GoMore (5 prosent) og tjenester som Lyft, WeeCleen og Forever Living nevnt.Hele 7 av 10 sa at de hadde brukt en av disse tjenestene de siste 12 mnedene.

Les ogs: Konkurransetilsynet vil slippe til ber i Norge

Facebook for kjp og salg

Nr det gjaldt steder for kjp og salg scoret Facebook like hyt som Finn.no og Ebay.com. Stor var ogs Amazon.com, men ogs tjenester som Snapsale, Bloppis, Etsy og Epla ble nevnt av de spurte. 

Den strste grunnen for bruke slike tjenester var spare penger (86 prosent), mens det tjene penger (35 prosent) var over det spare miljet (24 prosent) og solidaritet med andre (17 prosent).

Samtidig trodde over 55 prosent at de kom til bruke mer av slike tjenester framover.

Girl in bed text messaging on smartphone

Redd for egne data

Hele 64 prosent av de spurte var bekymret for eget personvern, mens 15 prosent hadde faktisk opplevd at deres egne personlige data hadde blitt misbrukt - 11 prosent opplyste om at de kunne vre redde for at slike data var misbrukt. 

P sprsmlet om hva slags informasjon de kunne tenke seg oppgi svarte de unge jentene slik:



Grafen viser alts at 95 prosent kan oppgi e-post, men kun 4 prosent vil oppgi sin skatteinformasjon til tjenester p nett. 

Dette er de opptatt av

Jentene er opptatt av trygge rammer for arbeidstakere og miljvennlige tiltak. Hele 98 prosent mener at det er viktig at velferdsstaten srger for trygge rammer for alle arbeidstakere, mens 79 prosent mener det er greit betale ekstra for tjenester som er miljvennlige.

69 prosent kunne gjerne leie ut eget hus, hytte eller bil for f en ekstra inntekt mens kun 15 prosent er helt enige i at de vil betale litt mer for at en profesjonell tredjepart str for feriereiser.

Jentene vil gjerne eie egen bolig (81 prosent) og bil (69 prosent), men det er bare 36 prosent som mener det er veldig viktig at arbeid gir et fast belp utbetalt hver mned. Viktigere er fleksibilitet for bestemme egen arbeidshverdag (53 prosent), samt ha tilgang til tjenester man ikke selv har rd til eie (42 prosent).

4 av 10 er villige til g ned i lnn for f en mer fleksibel arbeidshverdag.




 

N kommer generasjon Z - er du klar?

Notepad with generation z on the wooden table.

 

Generasjon Z defineres alt fra de som er fdt fra midt p 90-tallet fram til tidlig 2000-tall. 

Det er generasjonen som har vokst opp sammen med Internett. Som alltid har hatt smarttelefon. Som alltid har har opplevd at alt er etter behov. Nr de vil og nsker.

De har blitt preget av terroristangrep, konomiske tilbakeslag og en pnere verden. Underskelser i Norge og internasjonalt viser at dette er den generasjonen som er mest klar for lage sin egen bedrift, samt for samarbeide p tvers av kjnn og etnisitet. 

I USA har denne generasjonen blitt mer religise enn sine forgjengere, og styrer mer unna risiko enn millenials. Som unge har nemlig generasjon Z laget sine egne arbeidsplasser. Enten det er YouTube-kanaler, russelter, solgt ting online eller laget egne blogger. 

For denne generasjonen er Uber det vanlige og taxi det unormale. De har sine egne "Uber"-tjenester p sosiale medier, og de velger helst Snapchat (i Norge, i hvert fall) om de m. De vil mye heller ha wi-fi enn mye annet, og er ekstremt flinke til finne gode tilbud (muligens fordi de er vokst opp med online shopping).

Foreldrene til generasjon Z er stort sett fra generasjon X, den generasjonen som har brukt mest tid og penger p sine barn. Det tror ekspertene frer til at den oppvoksende generasjonen blir den mest kunnskapsrike noensinne. Samtidig har de vokst opp med all informasjon er tilgjengelig kun sekunder unna, og vet godt hvordan de finner informasjonen. De har vokst opp fort, men har ftt lov til vre lekende i sin lring.


De bruker YouTube. Ikke TV.

De hrer p Podcast. Ikke Radio.

De leser blogger. Ikke aviser.

De handler p nett. Ikke i butikk.

De elsker kommersielle budskap. Ikke reklame.

De vil forandre verden. La oss la dem. 

14 grunner for at Facebook er livsfarlig for din bedrift

Hand Pushing Dislike Buttons on Keyboard

 

Det er noen store problemer med satse alt p den amerikanske hesten. Mest av alt er problemet den enorme risikoen for tape alt.

Facebook har pnet kontor i Norge. Eller, Facebook har pnet et norsk salgskontor. Som skatter til et annet land. Annen debatt. Preben Carlsen mener Erna Solberg liker Facebook for mye, mens Hans Petter mener det blir for mye mas

Denne bloggposten handler ikke om hvorvidt utenlandske bedrifter skal f lov til drive i Norge, eller vilkrene de eventuelt driver under (skal du frst pne den honningkrukka burde man nok muligens startet i en annen bransje*).

Denne bloggposten handler om DIN BEDRIFT.

Og hvorfor du kan havne i et livsfarlig fluepapir ved satse for mye p det ene sosiale mediet. 

Listen er gjort s tabloid at den skal g greit lese, og dele. 

1. Dine kundedata blir Facebooks kundedata

S kan Facebook bruke dine kundedata til selge annonsering til din konkurrent. 

2. Facebook tar trafikk fra dine egne sider

Ved fokusere p Facebook forteller du dine kunder at de heller kan beske Facebook enn dine egne sider. Det er langsiktig en strategi som graver egen grav. 

3. Facebook-oppdateringer er statiske

Jada, du kan pushe ut s mange du vil og slette senere. Dog er det slik at dynamikk, den dynamikken du har p egne flater (din egen nettside) hvor du selv kan optmalisere og tilpasse - og frst og fremst - kontrollere - er mye bedre.

4. Kommentartrollet er farlig

Kommentarer er en demokratisk fin mte vre i kontakt med dine kunder p. Ikke sant? Eller er det slik at du pner en flom av negativitet? Hvem vet? Kommentarer forplikter at du svarer, er aktiv og er mye jobb. Folk vil forvente nyaktig samme svar som ved direkte henvendelse p Facebook, og sletter du kommentarer vil det bli lagt merke til. 

5. Du m kjpe egne fans

Ja, du har kanskje 1500 som liker siden din - men for treffe alle m du kjpe annonser fra Facebook. Folk liker mindre, og deler mindre - og spesielt kommersielle sider. Frst har du kanskje betalt for f likes s betaler du for n dem etterp. Det er god business. For Facebook. Og er likes s mye verdt?

6. Falske sider vil delegge

Det er ikke sikkert det er din offisielle side folk finner ved sk p Facebook, det kan vre en falsk side eller en hatside (eller hvis du er heldig: En fanside)

7. Falsk annonsering delegger

Les denne artikkelen

8. Det krever mye investering i flge med

Facebook forandrer mye, hele tiden. Det betyr at du ogs m forandre mye, hele tiden. Det koster. 

9. Kidsa velger andre sosiale medier

Og som med Skam s gjr vi det samme som kidsa etter hvert. (Facebook er nummer fire) 

10. Sikkerhet

Facebook har stadige problemer med sikkerhet, men det er en annen greie. Hva skjer hvis du glemmer logge deg ut av Facebook som admin for bedriftens hjemmeside og en eller annen tilfeldig legger ut noe som ikke burde ha blitt lagt ut p nettsiden? Skillet mellom privat og bedrift er syltynt for brukeren, og vanskelig flge opp. 

11. Mlgruppestyring er nrmest umulig

Det er svrt vanskelig styre en Facebookside mot en bestemt mlgruppe. Det strider mot selve grunnprinsippet i Facebook. Det betyr at kanskje alle dine fans egentlig er konkurrenter eller folk du ikke vil markedsfre deg mot. 

12. Facebook stresser folk

Underskelser har vist at vi som forbrukere blir stresset av Facebook, og det kommunisere med mlgruppen i en stresset situasjon er ikke god branding.

13.  Hvor lenge vil Facebook vare?

Messenger 1999-2006 (siste versjon 2012)
Myspace 2003 - 2009 ("lever" fortsatt) 
Facebook 2005 - ? 

14. Facebooks ml er promotere Facebook, ikke din bedrift

Betyr det at du ikke skal vre p Facebook? Selvflgelig ikke, men du br ogs her - som med alt - ta alt med moderasjon. Akkurat som at programmatisk annonsering ikke er svaret p alt s er ikke Facebook svaret p alt. Bruk Facebook for det som det er godt for, og husk at det kan vre midlertidig at vi sjekker Facebook s ofte som vi gjr... 

* Ja, olje. For vrig: Visste du at plastikkdinosaurer er laget av dinosaurer? Dinosaurer ble til fossiler. Fossiler til olje. Olje til plastikk. 

Velkommen til avisenes siste ddsdans

The young businessman tries to solve problems
 

Filmskaperen Woody Allen sa en gang at han ikke var redd dden. Han ville bare ikke vre der nr det skjedde. Akkurat det virker det som om er holdningen til svrt mange medier og aviser p nett. 

Sakte, men sikkert lar redaksjonene seg legges over til algoritmens stlige honningkrukke. Det kan skyldes den iboende hatskapen journalister har flt i rtier ovenfor vaktsjefer som har fortalt dem forskjellen p og og , eller ppekt at det neppe er noen nyhet at folk str i k p Vinmonopolet fr jul. Det kan skyldes at salgsavdelingens forsk p putte den firkantede klossen ned i det nye runde hullet ikke lenger er s morsomt. Det kan ogs skyldes en tenringsforelskelse i ny teknologi. Det kan skyldes at norske og internasjonale redaktrer rett og slett ikke gjr hndverket sitt. Eller ikke.

Vi kan lese fra relativt vise menn at vi ikke skal vre redd for ny teknologi. Eventuelt kan vi hre p Elon Musk som mener det motsatte. For algoritmene. De magiske algoritmene. Algoritmene!!! Ja, de styrer oss. De styrer alt.

Vel, nesten alt kan vi vel si? De styrer nyhetsfeeden din p Facebook. Hvorfor skjedde det? Jo, du fikk s mange venner at det var umulig holde oversikt. Nr alle oppdaterte med hva de gjorde, delte mer eller mindre morsomme ting eller la ut en video s ble det rett og slett for mye. Algoritmer er perfekte verkty for f orden p kaos. Orden p mye. For mye. Slik det n har kommet p Instagram. Fordi du der ogs har ftt for mange du flger. Slik det er fra de som skal overvke massive mengder av informasjon for finne ut hva kriminelle og terrorister skal gjre. 

Algoritme er en logisk framgangsmte for finne et riktig svar. Det motsatte er heuristisk. Der er forsk, vurderinger og skjnn som bestemmer hva som gjres. En algoritme designer ikke et IKEA-bord, men en algoritme kan styre produksjonen av det designede IKEA-bordet fordi mlet er satt. X+1=3. Ls for X.

En redaktr og en redaksjon utover skjnn, gjr vurderinger og forsk. Journalister produserer et hndverk basert p hypoteser lagt ned av redaktr og redaksjon, s gjres det vurderinger og forsk p formidle dette. Hvis det er slik at en avis m bruke en algoritme for vise fram det folk faktisk kommer til lese, observere eller bry seg om s er hypotesen enklere enn et robotsvar: Da lages det for mye som ikke burde blitt laget. 

Det skaper gnisninger. Ikke alle rapporterer likt. 

Det er journalistikk. Det er redaktrer som gjr det redaktrer skal gjre. Det er demokrati og pressefrihet i praksis. Jeg liker ikke alt Hege Storhaug sier, men jeg vil vite hva hun sier. I en algoritmeverden vil jeg f mer av hva jeg liker, det jeg gjr og det jeg oppsker. Mer av det samme. En stadig mindre verden (ta en mikrotest selv - sl p most recent istedenfor top news i Facebook). I en stadig mindre dam. 

S kan vi skape roboter som produserer like gode referat som NTB. Vi kan lage algoritmer som kan late som om de har samfunnsansvar X i ligningen. Som har lrt av historien. Som har lrt at Dagbladet en gang var en kulturavis. Som har lrt at VG er tabloid. Som har lrt at gammeltante Aftenposten er konservativ. Den ser likevel ikke framover.

You can prove anything you want by coldly logical reason---if you pick the proper postulates. - Isaac Asimov (I, Robot) 

Kan en datamaskin bestemme? Jada, kunstig intelligens har kommet langt. Selv spiller jeg (for) mye dataspill. I dataspill tar maskinene kalkulerte, gode valg. Sjakkdatamaskiner kan sl de beste sjakkspillere. Men de overrasker sjeldent. Derfor er det vanskeligere spille Counter-Strike mot mennesker (og det blir en sport) enn skytespill mot preprogrammerte kunstige intelligens-soldater. 

Aviser skal skape debatt. Aviser skal forme debatt. Nyhetsmedier m styres av mer enn kunstig intelligens. S kan det vre mange deler av aviser som kan forbedres med algoritmer og kunstig intelligens, men grave sin egen algoritmegrav er en enormt kortsiktig medisin. 

?I wish it need not have happened in my time," said Frodo.
"So do I," said Gandalf, "and so do all who live to see such times. But that is not for them to decide. All we have to decide is what to do with the time that is given us

Snart sitter du i baksetet p egen bil mens du snakker med roboter


 

Mary Meeker har i flere r laget en trendrapport over hvor det digitale ligger i verden. Det har vrt en faktabasert gjennomgang av det den tidligere aksjeanalytikeren mener skjer og vil skje.

Rapporten har etter hvert blitt s populr, og s viktig at den nesten har blitt en selvoppfyllende profeti. Fordi Meeker sier at ting vil skje s skjer de.

Uavhengig av hva man mener om Meeker, hennes jobber innenfor den finansielle industrien i USA eller om hun faktisk har hatt rett (hun har det, for vrig) s er det svrt s interessant se alle de fakta hun har samlet. 

I rets rapport fokuserer Meeker mye p bilen som hun kaller den strste datamaskinen du vil ha i framtiden. Hennes spdom er ogs at vi vil bli passasjerer, og ikke sjfrer. Det vil igjen pne opp for at bilen vil bli et fremkomstmiddel som i strre grad ikke involverer oss aktivt. 

En annen trend er at vi kanskje framover vil g skjermfrie, alts at vi ikke blir s avhengige av mobilens skjerm. Lyd vil styre mer av hva vi gjr, og gjr det allerede. 

Markedsfringsmessig bruker reklamefolk alt for lite penger p mobil, og mobilen er mye viktigere for oss enn datamaskinen.

CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=854440



 

S har Meeker rett? Har Musk rett? 

Utviklingen framover gr mot lyd, og Nettavisen har allerede lansert - sammen med Capsule.fm (dessverre forelpig kun for iPhone) en tjeneste hvor du kan f de viktigste nyhetene opplest. Snart lanserer vi muligheten for at du kan f tilpassede nyheter i bilen mens du beveger deg og gjerne vil bruke ynene til noe annet enn lese tekst. 

Det Meeker bare indirekte er inne p er utviklingen til mobil. I hvert fall til mobilabonnementet. Snart vil ikke sms eller samtale over mobilnettet vre viktig, vi bruker roboter fra messengerklienter og snakker med hverandre over wi-fi. 

Ellers:

Folk er stadig mer opptatt av sin egen datasikkerhet

Pinterest er en stor shoppingplattform (55 prosent bruker det som shoppingkanal)

Vi deler milliarder av bilder hver dag, men hva brukes det til? Kan det brukes til noe?

Brukergenerert annonsering er det som ker mest (sosialt viktige personer)

Stadig flere ikke-teknologibedrifter kjper teknologibedrifter (overtagelser)

Ikke en av de topp 20 strste digitale selskapene kommer fra Europa (hy regulering, fragmentert)

S er det noen andre trender mange i viktige posisjoner trenger f med seg:

Vi sker mindre i skemotorer (spesielt p mobil sker vi lite)
Facebook brukes mindre av de yngste (de liker Snapchat best)
Folk besker frre sider (s hvis du bygger alt innhold kun p egne sider er det ikke mange som ser det)

 

Her kan du se presentasjonen i Powerpoint-form:

Hvis du vil se den i videoform s var den slik: