hits

juni 2016

Til deg som sykler i trafikken

Kjære syklist,

Jeg vil gjerne skrive noen ord til deg, eller kanskje spørsmål om du vil. Vi har nemlig noe utestående når det gjelder oppførselen din i trafikken.

La meg bare si det med en gang. Dette er ikke et åpent brev til dere unge som sykler. Dere bør få skryt fordi dere nesten uten unntak er utrolig flinke til å følge regler, se dere for og oppføre dere svært godt i trafikken. Dere fortjener applaus. Fortsett med å sykle slik dere gjør, det er smart og nyttig for både deg og verden rundt deg.

La oss starte med noe enkelt. Hva er det du ser på bildet her utenom en skog (som du kanskje ikke ser for alle trærne), skyer og himmel?

asphalt road in forest

Dette er et gangfelt.

Etter trafikkreglenes paragraf 18, del 3 så kan syklister bruke dette feltet for å krysse veien hvis det følgende stemmer:

1. Gangtrafikken er liten
2. Syklingen ikke medfører fare for gående
3. Syklingen ikke er til hinder for gående
4. Syklingen skjer i god avstand til gående ved passering
5. Syklingen må skje i tilnærmet gangfart

I tillegg er det viktig å huske på at du som syklist er kjørende. Det vil si at du som syklist har vikeplikt for gående som befinner seg i gangfeltet eller er på vei ut av det. Så kommer en del som er viktig. Paragraf 7 del 4 har en avviksregler for vikeplikt som sier at kjørende som vil inn på eller krysse en veg har vikeplikt for trafikant på vegen. Det vil si at en syklende syklist (altså som sitter på en sykkel) har vikeplikt for kjørende på veien. For at biler skal ha vikeplikt, altså måtte stoppe for deg, må man gå av sykkelen.

Så da tar vi det enkelt: Skal du sykle på et slik felt som over må du sykle i gangfart og bilene trenger ikke å stoppe for deg. OK? 

Så tar vi det neste spørsmålet: Hva er dette?

Four Australian friends walking in the street of Sydney on a sunny day.

Altså ikke de folkene, syklene, muren eller veien? Fortauet ja. 

Akkurat som i overgangsfeltet så kan du sykle på fortauet hvis det ikke er til hinder for gående. Du må tilpasse farten, ta hensyn til alle gående, samt ha god avstand til gående. Det er for øvrig ikke en anbefaling, men loven. Anbefalingen fra Trygg Trafikk er i tillegg dette: Du bør ikke bruke ringeklokka for å be de gående slippe deg frem på fortau, i og med at dette arealet først og fremst er for de gående.

Det kjørende skal vite er at de har vikeplikt for alle på fortauet, syklister og gående. Så hvis man vil svinge inn til noe på andre siden av fortauet er det den som kjører som må ta hensyn. Husk da også at det gjelder for syklister. Hvis du sykler på veien som kjørende og vil svinge inn på fortauet eller over fortauet har du vikeplikt for alle på fortauet.

Er det en bil? Er det en gående? NEI, det er en sykkel!!!

Male bicyclist in heavy traffic

Hva så med sykling på veien? Først og fremst så er en sykkel en kjørende med samme rettigheter og plikter som en bil eller en motorsykkel. De samme trafikkreglene som gjelder for biler gjelder for sykler. La oss ta de enkelt:

Rødt lys betyr stopp. OK? Altså rødt=stopp. Sykler du på rødt lys er boten 900kr.

Kjørende i Norge kjører på høyre side. Vil du kjøre på venstre side må du til England.

Kjørende har vikeplikt fra høyre samt for fotgjengere i gangfelt.

Alle skilt gjelder også for syklister, slik som enveiskjørt gate eller innkjøring forbudt. Boten er 900kr.

Fartsgrenser gjelder for øvrig også for syklister, for dere som sykler ekstra fort. 

Det er for øvrig ikke lov til å sykle på motorvei. 

Husk også gjerne følgende:

Det er påbudt å ha hvitt lys foran og rødt lys bak ved dårlig sikt og i mørke. Har du ikke det så er boten 900kr.

Du må gi tydelig tegn hvis du skal svinge. Armen skal ut til siden.

Så må alle bilister ta hensyn til syklister, og vi trenger flere av dem. Bare følg reglene. Da blir alt litt bedre. 

Unge jenter bekymret for eget personvern

Unge norske jenter vil gjerne bruke delingstjenester, men er bekymret for personvern. I tillegg opplever mange misbruk av egne data.

Nettavisen og blogg.no har gjennomført en undersøkelse i Sher-panelet blant unge jenter/kvinner, og deres forhold til delingsøkonomi samt personvern på nett. Undersøkelsen er gjennomført av Sher. Et forum for jenter mellom 15-29 år, og er et samarbeid mellom Blogg.no og Opinion.

Undersøkelsen viser at unge norske jenter er positive til å bruke tjenester innenfor delingsøkonomien. Hele 61 prosent av de spurte i undersøkelsen sa at de kjente til konseptet, og av disse fordelte mange seg på at dette var et tiltak for å skape mer bærekraftig økonomi og tjenester som gjorde hverdagen enklere for folk flest.

Paris, France - January 26, 2016: Taxi strike in Paris France to protest against Uber and Governmental charges.
Kjenner til Über

Ikke overraskende var det Über som flest kjente til. Hele 63 prosent av de spurte opplyste om at de kjente til den taxi-konkurrerende tjenesten. Av andre tjenester ble Airbnb (41 prosent), Couchsurfing (25 prosent), Nabobil (12 prosent), Leieting (10 prosent), GoMore (5 prosent) og tjenester som Lyft, WeeCleen og Forever Living nevnt.Hele 7 av 10 sa at de hadde brukt en av disse tjenestene de siste 12 månedene.

Les også: Konkurransetilsynet vil slippe til Über i Norge

Facebook for kjøp og salg

Når det gjaldt steder for kjøp og salg scoret Facebook like høyt som Finn.no og Ebay.com. Stor var også Amazon.com, men også tjenester som Snapsale, Bloppis, Etsy og Epla ble nevnt av de spurte. 

Den største grunnen for å bruke slike tjenester var spare penger (86 prosent), mens det å tjene penger (35 prosent) var over det å spare miljøet (24 prosent) og solidaritet med andre (17 prosent).

Samtidig trodde over 55 prosent at de kom til å bruke mer av slike tjenester framover.

Girl in bed text messaging on smartphone

Redd for egne data

Hele 64 prosent av de spurte var bekymret for eget personvern, mens 15 prosent hadde faktisk opplevd at deres egne personlige data hadde blitt misbrukt - 11 prosent opplyste om at de kunne være redde for at slike data var misbrukt. 

På spørsmålet om hva slags informasjon de kunne tenke seg å oppgi svarte de unge jentene slik:



Grafen viser altså at 95 prosent kan oppgi e-post, men kun 4 prosent vil oppgi sin skatteinformasjon til tjenester på nett. 

Dette er de opptatt av

Jentene er opptatt av trygge rammer for arbeidstakere og miljøvennlige tiltak. Hele 98 prosent mener at det er viktig at velferdsstaten sørger for trygge rammer for alle arbeidstakere, mens 79 prosent mener det er greit å betale ekstra for tjenester som er miljøvennlige.

69 prosent kunne gjerne leie ut eget hus, hytte eller bil for å få en ekstra inntekt mens kun 15 prosent er helt enige i at de vil betale litt mer for at en profesjonell tredjepart står for feriereiser.

Jentene vil gjerne eie egen bolig (81 prosent) og bil (69 prosent), men det er bare 36 prosent som mener det er veldig viktig at arbeid gir et fast beløp utbetalt hver måned. Viktigere er fleksibilitet for å bestemme egen arbeidshverdag (53 prosent), samt ha tilgang til tjenester man ikke selv har råd til å eie (42 prosent).

4 av 10 er villige til å gå ned i lønn for å få en mer fleksibel arbeidshverdag.




 

Nå kommer generasjon Z - er du klar?

Notepad with generation z on the wooden table.

 

Generasjon Z defineres alt fra de som er født fra midt på 90-tallet fram til tidlig 2000-tall. 

Det er generasjonen som har vokst opp sammen med Internett. Som alltid har hatt smarttelefon. Som alltid har har opplevd at alt er etter behov. Når de vil og ønsker.

De har blitt preget av terroristangrep, økonomiske tilbakeslag og en åpnere verden. Undersøkelser i Norge og internasjonalt viser at dette er den generasjonen som er mest klar for å lage sin egen bedrift, samt for å samarbeide på tvers av kjønn og etnisitet. 

I USA har denne generasjonen blitt mer religiøse enn sine forgjengere, og styrer mer unna risiko enn millenials. Som unge har nemlig generasjon Z laget sine egne arbeidsplasser. Enten det er YouTube-kanaler, russelåter, solgt ting online eller laget egne blogger. 

For denne generasjonen er Uber det vanlige og taxi det unormale. De har sine egne "Uber"-tjenester på sosiale medier, og de velger helst Snapchat (i Norge, i hvert fall) om de må. De vil mye heller ha wi-fi enn mye annet, og er ekstremt flinke til å finne gode tilbud (muligens fordi de er vokst opp med online shopping).

Foreldrene til generasjon Z er stort sett fra generasjon X, den generasjonen som har brukt mest tid og penger på sine barn. Det tror ekspertene fører til at den oppvoksende generasjonen blir den mest kunnskapsrike noensinne. Samtidig har de vokst opp med all informasjon er tilgjengelig kun sekunder unna, og vet godt hvordan de finner informasjonen. De har vokst opp fort, men har fått lov til å være lekende i sin læring.


De bruker YouTube. Ikke TV.

De hører på Podcast. Ikke Radio.

De leser blogger. Ikke aviser.

De handler på nett. Ikke i butikk.

De elsker kommersielle budskap. Ikke reklame.

De vil forandre verden. La oss la dem. 

14 grunner for at Facebook er livsfarlig for din bedrift

Hand Pushing Dislike Buttons on Keyboard

 

Det er noen store problemer med å satse alt på den amerikanske hesten. Mest av alt er problemet den enorme risikoen for å tape alt.

Facebook har åpnet kontor i Norge. Eller, Facebook har åpnet et norsk salgskontor. Som skatter til et annet land. Annen debatt. Preben Carlsen mener Erna Solberg liker Facebook for mye, mens Hans Petter mener det blir for mye mas

Denne bloggposten handler ikke om hvorvidt utenlandske bedrifter skal få lov til å drive i Norge, eller vilkårene de eventuelt driver under (skal du først åpne den honningkrukka burde man nok muligens startet i en annen bransje*).

Denne bloggposten handler om DIN BEDRIFT.

Og hvorfor du kan havne i et livsfarlig fluepapir ved å satse for mye på det ene sosiale mediet. 

Listen er gjort så tabloid at den skal gå greit å lese, og dele. 

1. Dine kundedata blir Facebooks kundedata

Så kan Facebook bruke dine kundedata til å selge annonsering til din konkurrent. 

2. Facebook tar trafikk fra dine egne sider

Ved å fokusere på Facebook forteller du dine kunder at de heller kan besøke Facebook enn dine egne sider. Det er langsiktig en strategi som graver egen grav. 

3. Facebook-oppdateringer er statiske

Jada, du kan pushe ut så mange du vil og slette senere. Dog er det slik at dynamikk, den dynamikken du har på egne flater (din egen nettside) hvor du selv kan optmalisere og tilpasse - og først og fremst - kontrollere - er mye bedre.

4. Kommentartrollet er farlig

Kommentarer er en demokratisk fin måte å være i kontakt med dine kunder på. Ikke sant? Eller er det slik at du åpner en flom av negativitet? Hvem vet? Kommentarer forplikter at du svarer, er aktiv og er mye jobb. Folk vil forvente nøyaktig samme svar som ved direkte henvendelse på Facebook, og sletter du kommentarer vil det bli lagt merke til. 

5. Du må kjøpe egne fans

Ja, du har kanskje 1500 som liker siden din - men for å treffe alle må du kjøpe annonser fra Facebook. Folk liker mindre, og deler mindre - og spesielt kommersielle sider. Først har du kanskje betalt for å få likes så betaler du for å nå dem etterpå. Det er god business. For Facebook. Og er likes så mye verdt?

6. Falske sider vil ødelegge

Det er ikke sikkert det er din offisielle side folk finner ved søk på Facebook, det kan være en falsk side eller en hatside (eller hvis du er heldig: En fanside)

7. Falsk annonsering ødelegger

Les denne artikkelen

8. Det krever mye investering i å følge med

Facebook forandrer mye, hele tiden. Det betyr at du også må forandre mye, hele tiden. Det koster. 

9. Kidsa velger andre sosiale medier

Og som med Skam så gjør vi det samme som kidsa etter hvert. (Facebook er nummer fire) 

10. Sikkerhet

Facebook har stadige problemer med sikkerhet, men det er en annen greie. Hva skjer hvis du glemmer å logge deg ut av Facebook som admin for bedriftens hjemmeside og en eller annen tilfeldig legger ut noe som ikke burde ha blitt lagt ut på nettsiden? Skillet mellom privat og bedrift er syltynt for brukeren, og vanskelig å følge opp. 

11. Målgruppestyring er nærmest umulig

Det er svært vanskelig å styre en Facebookside mot en bestemt målgruppe. Det strider mot selve grunnprinsippet i Facebook. Det betyr at kanskje alle dine fans egentlig er konkurrenter eller folk du ikke vil markedsføre deg mot. 

12. Facebook stresser folk

Undersøkelser har vist at vi som forbrukere blir stresset av Facebook, og det å kommunisere med målgruppen i en stresset situasjon er ikke god branding.

13.  Hvor lenge vil Facebook vare?

Messenger 1999-2006 (siste versjon 2012)
Myspace 2003 - 2009 ("lever" fortsatt) 
Facebook 2005 - ? 

14. Facebooks mål er å promotere Facebook, ikke din bedrift

Betyr det at du ikke skal være på Facebook? Selvfølgelig ikke, men du bør også her - som med alt - ta alt med moderasjon. Akkurat som at programmatisk annonsering ikke er svaret på alt så er ikke Facebook svaret på alt. Bruk Facebook for det som det er godt for, og husk at det kan være midlertidig at vi sjekker Facebook så ofte som vi gjør... 

* Ja, olje. For øvrig: Visste du at plastikkdinosaurer er laget av dinosaurer? Dinosaurer ble til fossiler. Fossiler til olje. Olje til plastikk. 

Velkommen til avisenes siste dødsdans

The young businessman tries to solve problems
 

Filmskaperen Woody Allen sa en gang at han ikke var redd døden. Han ville bare ikke være der når det skjedde. Akkurat det virker det som om er holdningen til svært mange medier og aviser på nett. 

Sakte, men sikkert lar redaksjonene seg legges over til algoritmens søtlige honningkrukke. Det kan skyldes den iboende hatskapen journalister har følt i årtier ovenfor vaktsjefer som har fortalt dem forskjellen på og og å, eller påpekt at det neppe er noen nyhet at folk står i kø på Vinmonopolet før jul. Det kan skyldes at salgsavdelingens forsøk på å putte den firkantede klossen ned i det nye runde hullet ikke lenger er så morsomt. Det kan også skyldes en tenåringsforelskelse i ny teknologi. Det kan skyldes at norske og internasjonale redaktører rett og slett ikke gjør håndverket sitt. Eller ikke.

Vi kan lese fra relativt vise menn at vi ikke skal være redd for ny teknologi. Eventuelt kan vi høre på Elon Musk som mener det motsatte. For algoritmene. De magiske algoritmene. Algoritmene!!! Ja, de styrer oss. De styrer alt.

Vel, nesten alt kan vi vel si? De styrer nyhetsfeeden din på Facebook. Hvorfor skjedde det? Jo, du fikk så mange venner at det var umulig å holde oversikt. Når alle oppdaterte med hva de gjorde, delte mer eller mindre morsomme ting eller la ut en video så ble det rett og slett for mye. Algoritmer er perfekte verktøy for å få orden på kaos. Orden på mye. For mye. Slik det nå har kommet på Instagram. Fordi du der også har fått for mange du følger. Slik det er fra de som skal overvåke massive mengder av informasjon for å finne ut hva kriminelle og terrorister skal gjøre. 

Algoritme er en logisk framgangsmåte for å finne et riktig svar. Det motsatte er heuristisk. Der er forsøk, vurderinger og skjønn som bestemmer hva som gjøres. En algoritme designer ikke et IKEA-bord, men en algoritme kan styre produksjonen av det designede IKEA-bordet fordi målet er satt. X+1=3. Løs for X.

En redaktør og en redaksjon utover skjønn, gjør vurderinger og forsøk. Journalister produserer et håndverk basert på hypoteser lagt ned av redaktør og redaksjon, så gjøres det vurderinger og forsøk på å formidle dette. Hvis det er slik at en avis må bruke en algoritme for å vise fram det folk faktisk kommer til å lese, observere eller bry seg om så er hypotesen enklere enn et robotsvar: Da lages det for mye som ikke burde blitt laget. 

Det skaper gnisninger. Ikke alle rapporterer likt. 

Det er journalistikk. Det er redaktører som gjør det redaktører skal gjøre. Det er demokrati og pressefrihet i praksis. Jeg liker ikke alt Hege Storhaug sier, men jeg vil vite hva hun sier. I en algoritmeverden vil jeg få mer av hva jeg liker, det jeg gjør og det jeg oppsøker. Mer av det samme. En stadig mindre verden (ta en mikrotest selv - slå på most recent istedenfor top news i Facebook). I en stadig mindre dam. 

Så kan vi skape roboter som produserer like gode referat som NTB. Vi kan lage algoritmer som kan late som om de har samfunnsansvar X i ligningen. Som har lært av historien. Som har lært at Dagbladet en gang var en kulturavis. Som har lært at VG er tabloid. Som har lært at gammeltante Aftenposten er konservativ. Den ser likevel ikke framover.

You can prove anything you want by coldly logical reason---if you pick the proper postulates. - Isaac Asimov (I, Robot) 

Kan en datamaskin bestemme? Jada, kunstig intelligens har kommet langt. Selv spiller jeg (for) mye dataspill. I dataspill tar maskinene kalkulerte, gode valg. Sjakkdatamaskiner kan slå de beste sjakkspillere. Men de overrasker sjeldent. Derfor er det vanskeligere å spille Counter-Strike mot mennesker (og det blir en sport) enn skytespill mot preprogrammerte kunstige intelligens-soldater. 

Aviser skal skape debatt. Aviser skal forme debatt. Nyhetsmedier må styres av mer enn kunstig intelligens. Så kan det være mange deler av aviser som kan forbedres med algoritmer og kunstig intelligens, men å grave sin egen algoritmegrav er en enormt kortsiktig medisin. 

?I wish it need not have happened in my time," said Frodo.
"So do I," said Gandalf, "and so do all who live to see such times. But that is not for them to decide. All we have to decide is what to do with the time that is given us

Snart sitter du i baksetet på egen bil mens du snakker med roboter


 

Mary Meeker har i flere år laget en trendrapport over hvor det digitale ligger i verden. Det har vært en faktabasert gjennomgang av det den tidligere aksjeanalytikeren mener skjer og vil skje.

Rapporten har etter hvert blitt så populær, og så viktig at den nesten har blitt en selvoppfyllende profeti. Fordi Meeker sier at ting vil skje så skjer de.

Uavhengig av hva man mener om Meeker, hennes jobber innenfor den finansielle industrien i USA eller om hun faktisk har hatt rett (hun har det, for øvrig) så er det svært så interessant å se alle de fakta hun har samlet. 

I årets rapport fokuserer Meeker mye på bilen som hun kaller den største datamaskinen du vil ha i framtiden. Hennes spådom er også at vi vil bli passasjerer, og ikke sjåfører. Det vil igjen åpne opp for at bilen vil bli et fremkomstmiddel som i større grad ikke involverer oss aktivt. 

En annen trend er at vi kanskje framover vil gå skjermfrie, altså at vi ikke blir så avhengige av mobilens skjerm. Lyd vil styre mer av hva vi gjør, og gjør det allerede. 

Markedsføringsmessig bruker reklamefolk alt for lite penger på mobil, og mobilen er mye viktigere for oss enn datamaskinen.

CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=854440



 

Så har Meeker rett? Har Musk rett? 

Utviklingen framover går mot lyd, og Nettavisen har allerede lansert - sammen med Capsule.fm (dessverre foreløpig kun for iPhone) en tjeneste hvor du kan få de viktigste nyhetene opplest. Snart lanserer vi muligheten for at du kan få tilpassede nyheter i bilen mens du beveger deg og gjerne vil bruke øynene til noe annet enn å lese tekst. 

Det Meeker bare indirekte er inne på er utviklingen til mobil. I hvert fall til mobilabonnementet. Snart vil ikke sms eller samtale over mobilnettet være viktig, vi bruker roboter fra messengerklienter og snakker med hverandre over wi-fi. 

Ellers:

Folk er stadig mer opptatt av sin egen datasikkerhet

Pinterest er en stor shoppingplattform (55 prosent bruker det som shoppingkanal)

Vi deler milliarder av bilder hver dag, men hva brukes det til? Kan det brukes til noe?

Brukergenerert annonsering er det som øker mest (sosialt viktige personer)

Stadig flere ikke-teknologibedrifter kjøper teknologibedrifter (overtagelser)

Ikke en av de topp 20 største digitale selskapene kommer fra Europa (høy regulering, fragmentert)

Så er det noen andre trender mange i viktige posisjoner trenger å få med seg:

Vi søker mindre i søkemotorer (spesielt på mobil søker vi lite)
Facebook brukes mindre av de yngste (de liker Snapchat best)
Folk besøker færre sider (så hvis du bygger alt innhold kun på egne sider er det ikke mange som ser det)

 

Her kan du se presentasjonen i Powerpoint-form:

Hvis du vil se den i videoform så var den slik: