hits

juli 2017

Kjære bestefar i Asker som ønsker at min familie skal utsettes for terror

Portrait of a senior man on a white background. http://s3.amazonaws.com/drbimages/m/rl.jpg

Tidligere i sommer skrev jeg et innlegg hvor jeg ba folk som ikke var ekstreme på venstre eller høyre side om å oftere si hva de mente, og slo også et slag for at flere burde si fra. Du kan lese innlegget her: Du skal ikke godta alt

Innlegget har hatt nærmere 25 000 lesere, men en del ble forarget.

En av kommentarene var en bestefar fra Asker. Han mente jeg ikke skjønte hva som egentlig var i ferd med å skje. Blant annet at svenske tilstander var at festivaler i Sverige ble avlyst fordi "muslimene rett foran senen flokker seg rundt 13-16 årige jenter og voldtar de slik at ingen andre kan se hva som skjer" (direkte sitat). Det er en ytring som du kan få stå for. Jeg anbefaler deg å lese denne kommentaren jeg skrev om definisjon av fakta i DN tidligere i sommer.

Det er i det videre avsnittet det går for langt for bestefaren:

Så syns jeg du og dine likesinnede eller noen i din familie burde bli det neste offeret 

Sannsynligvis hjemme huset sitt så mener bestefaren at min familie burde voldtas eller utsettes for terror fordi jeg tror det er smart at vi hører litt på de som er veldig sinte, redde (som du nok er også) og at vi ikke dømmer folk på bare en ting. Det er for eksempel å mene nikab er feil uten at man er rasist, og at vi samtidig ikke skal godta noen form for diskriminering. Leser du innlegget mitt på nytt, lurer jeg på hvorfor du ble så sint at du mente at min familie burde voldtas.

Du kan trøste deg med at akkurat som jeg ikke vil akseptere at noen ikke følger lovene vi har vedtatt i Norge om man velger å bo i Norge så mener jeg den regelen også passer for deg. Derfor vurderer jeg å anmelde din kommentar til politiet som en trussel. 

Det kan være du ikke mente det med at min familie burde voldtas. Likevel er det ikke sikkert at alle som leser det skjønner det. Noen som lar seg påvirke litt for lett. Som også bryter norsk lov, slik du gjorde da du gikk alt for langt over streken. Som er så sinnsforvirret at de mener at det er en god ide.

A chi fa male, mai mancano scuse

Jeg står for øvrig for det som innlegget opprinnelig skrev: Vi som ikke har de ekstreme meningene må ta kommentarfelt og debatter tilbake. Vi må like og dele de tingene vi faktisk mener. Hvis ikke vinner kun de mest ekstreme meningene fram.  Les mer om det her: De 10 tingene som kan ødelegge Facebook

Les også: Hatet mot Trine bør opprøre oss alle (Adresseavisen)

De 10 tingene som kan ødelegge Facebook

Astanbul, Turkey - July 23, 2011: Hands holding a smartphone with mobile version of Facebook site. Facebook is a social networking website, owned by Facebook, Inc., for free access. It is the second most visited site in the world, preceded only by Google. The smartphone is a Sony Ericsson XPERIA arc.

Etter en helg med flere titalls falske venneforespørsler med ønske om å spre porno og virus er det greit å ta en liten pust i bakken. Det er ikke bare de falske venneforespørslene som kan ødelegge for godstoget Facebook.

Les også: Se opp for falske venner på Facebook

1. Svindel, porno og virus

En stor lekeplass vil alltid kunne bli ødelagt av at noen ikke følger spillereglene, eller prøver å utnytte denne. Snudd litt i en slags virkelighetens liv-scenario: Med en gang noen begynner å selge narkotika på lekeplassen er det ikke like interessant å sende barna dit for å leke. Facebook har et stort problem med svindel, porno og virus spredt gjennom falske venner, falske profiler.

2. Falske nyheter og konspirasjoner

Det at Facebook er en yngleplass hvor alle kan publisere, dele og like medfører at mye rart også blir delt, og likt. Slik som konspirasjonsteorier om 11.september eller vaksinetull fra folk med litt for mye aluminiumsfolie på hodet. Fordi Facebook er en demokratisk plass, hvor alle stemmer i utgangspunktet er likt (eller som de nå sier: En plass for nære venner og familie) så kan Washington Poster få like mye fart som Washington Post...

3. Det ekstreme belønnes

Ser du på Nettavisens ukentlige oversikt over partienes gjennomslagskraft i sosiale medier er det ikke vanskelig å se at det ekstreme, det som er litt på sidene, belønnes mest. Hvis det alltid er de harde ja og de harde nei som vises, så er det vanskelig for folk flest - som befinner seg mer i midten - å føle seg hjemme.

4. Nyhetsfeed uten interesse

Stadig flere prøver å komme seg best mulig i din nyhetsfeed. Lik og del. Kommenter! Færre deler det Facebook ønsker seg mer av: Ting med nærhet til venner og familie. Hvis hele feeden blir bare uinteressant dill fra organisasjoner og selskaper, kommer vi ikke da til å heller snakke med hverandre? (Ikke at det er noe problem, selvfølgelig)

5. Hacking og manipulasjon

Fordi stadig flere forholder seg til Facebook som nyhetskanal blir det fristende for folk å misbruke plassen til å legge ut sensitiv informasjon, manipulere likinger og delinger og annet for å oppnå politiske fordeler. Slik som da, etter all sannsynlighet russiske hackere, prøvde å påvirke valget i Frankrike. Da var Facebook raskt ute med mange filter, men hva med mindre land? Hva med det som ikke er så enkelt å oppdage?

6. Størrelsen betyr angrep fra myndighetene

Google har fått sine bøter fra EU, og store selskaper blir gjerne brutt opp. Enten de vil eller ikke. Med så mye data som Facebook samler om oss, både når vi er på deres nettverk og utenfor så vil myndighetene med press fra mange prøve å kontrollere, og redusere makten.

7. Vi engasjerer oss stadig mindre

... og det er helt naturlig, skal vi tro psykologer. Vi selvsensurer, og bidrar mindre. Altså er mindre sosiale. Er vi mindre sosiale blir det ikke et veldig sosialt nettverk etter hvert. 

8. En inngjerding hvor du er plattformen

Facebook bruker deg som sin gratis plattform for å vise reklame. Det er dine private bilder og din verden. Der nettet ellers er åpent, er Facebook en walled garden.

9. Vi lever ikke i 1 verden

Nå er ikke Facebook det første selskapet som driver business i mange land, men Facebook er det første selskapet som har kontroll på den største distribusjonskanalen av innhold i mange land. Som det sies i filmen med edderkoppmannen: With great power comes great responsibility. Problemet til Facebook er at selskapet ikke ønsker å ta rollen som FN, selvfølgelig nok. Det klarer knapt FN selv, men det å operere samme plattform i et land hvor kvinner ikke får lov til å kjøre bil som et liberalt land som Norge er nesten umulig.  

10. Det neste store

Microsofts neste store revolusjon er ikke et brukergrensesnitt, men ikke noe brukergrensesnitt. Slik vi bruker datamaskiner, kunstig intelligens og annet nå er ikke slik det er i morgen. Facebook passer for i dag, og kan selvfølgelig også klare å bli det neste store. Med den makten selskapet har nå har selskapet alle muligheter. Det har også selskap Y. Det neste Facebook startet av en nerdete fyr på en eller annen skole med delvis gode sosiale antenner.

Les også:

14 grunner til at Facebook er livsfarlig for din bedrift

Det er livsfarlig å stole på Facebook

Når skal Facebook skjerpe seg? 

 

Se opp for falske venner på Facebook

Falske profiler er et stort problem for Facebook, men kanskje mest av alt for deg.

Du får stadig nye venneforespørsler, men de som så gjerne vil være din venn er falske profiler. Falske profiler som gjerne vil lokke deg inn på sider du ikke bør inn på eller hente ut informasjon om deg. Oppdatert: Problemet er sterkt økende. Kommentar fra Facebook nederst i innlegget. 

Etter et spørsmål på gruppen Stort og smått om sosiale medier om flere opplevde å få falske venneforespørsler ble det over 100 svar raskt. Problemet var noe flere opplevde, gjerne daglig.

- Jeg får mest fra menn fra arabiske land og unge jenter med tvilsomme profiler

- Minst en i døgnet.. 

- Jeg får også flere hver uke. Både av porraktige ungjenteprofiler og av pensjonerte militærmenn. 

De vanligste henvendelsene er fra relativt lettkledde kvinner, eller for en del kvinner - lettkledde menn. 

Hvorfor?

En av grunnene kan være det som på engelsk kalles catfishing. Målet er å komme i kontakt med personer som drømmer om en partner. Etter hvert brukes kontakten for å svindle. Varianten er variasjoner av det som flere kjenner som Nigeria-svindler, lovnader om at du kan tjene masse. En annen grunn er ren reklame for nettsider, gjerne av delvis tvilsom art. Den fjerde gruppen er store nettverk som selge falske likes til Facebook-sider og pages. 

Falske profiler brukes også for å promotere politiske agendaer, slik det har blitt oppdaget i Serbia. Mange av disse profilene er roboter, bots, som opprettes for  å like spesielle budskap.

Tall fra Facebook selv sier at mellom 5 og 6 prosent av profilene på deres nettverk er falske. Det vil si, om man også bruker Facebooks tall for antall påloggede daglig, at det er nesten 120 millioner profiler som ser ut som aktive hver dag som er falske. Eller rundt befolkningen til Japan.

I april mente Facebook at de hadde lansert nye verktøy for å stoppe falske profiler. Det var også bakgrunnen for spørsmålet: Var problemet borte? 

Falsk profil som ønsker å få trafikk inn på side som promoterer dating av ymse slag.

Svaret er nei. Sannsynligvis vil du også oppleve dette, og her er noen ting du bør sjekke:

Begynn med det enkleste spørsmålet: Er dette noen jeg faktisk har møtt?

Er svaret nei bør du virkelig vurdere om dette er noen du bør være venn med. 

Klikk inn på profilen. Er dette en profil som har vært oppdatert over tid, eller er det bare noen få ganske like bilder? Hvis det siste er det etter all sannsynlighet falsk.

Hvor mange profilbilder har den som spør om å bli venn? Er det bare ett kan du dobbeltsjekke dette bildet ved å ta et bildesøk på bildet. Falske profiler har som regel stjålet bildet fra et sted. Slik tar du et bildesøk: Lagre bildet på din egen telefon eller datamaskin, dra det opp i søkevinduet til Google eller klikk på bildeikonet i søkevinduet. 

De siste tingene du kan bruke som test er å sjekke vennene profilen har. Er dette folk du kjenner? Er det kun noen få? I tillegg kan du sjekke tagging, er personen tagget i bilder fra andre? En siste test er å google navnet. Med disse sjekkpunktene skal du klare å finne ut om en profil er falsk, og er den det bør du rapportere den til Facebook. Uansett bør du alltid avslå forespørselen, og slette den.

De som sender deg venneforespørsler ser ikke hele din profil, for øvrig, kun det du har valg å dele offentlig. Det du likevel kan vurdere er å gjøre din egen venneliste skjult. Det gjør du ved å klikke på venner, og så på blyanten og velge at kun du ser din egen venneliste. Det hjelper deg om noen prøver å nå deg med venner samtidig (fordi du lettere takker ja til en profil som har felles venner). 

Under skrivingen av denne bloggposten har problemet eskalert. I løpet av fem minutter har tre falske profiler prøvd å bli venn. Av den type som under: 

Det problemet er også meldt inn av flere i den store gruppen om sosiale medier på Facebook, og enkelte melder inn opp mot 20-30 falske venneforespørsler kun søndag 23.juli. Mandag morgen er det stadig like stort problem, og selv om det kanskje kan være greit å finne ut hvem som er falske ved å følge rådene over kan det for mange være svært plagsomt.

Oppdatert: Ett tips kan være å begrense venneforespørsler til kun "venner av venner"

Facebook er kontaktet om problemet, og det ventes på svar om det er skjedd noe som skulle tilsi en økning i falske henvendelser. I svaret henviser Facebook til en skepsis til at "mange melder om et problem," men sier at falske profiler er noe Facebook tar alvorlig. Presstalsmann, John Münster, svarer slik i en mail (direkte fra hans dansk):

- Det korte af det lange er, at falske profiler selvfølgelig er noget vi tager alvorligt. Vi har en politik, der tilsiger, at folk skal bruge deres rigtige navn på Facebook, og vi stiller værktøjer til rådighed, så det er let for vores brugere at rapportere profiler, som de vurderer er falske.
 

 

Hva er godt innhold som har effekt i markedsføring?

God innholdsmarkedsføring treffer målgruppen i riktig modus med riktig innhold. Slik Hakkebakkeskogen Filmstudio i Dyreparken. En tretti minutters "reklame" for hvordan filmen ble laget som oppleves for alle som særdeles god underholdning, informasjon og noe man gjerne vil se igjen.

Innhold i seg selv gir ikke ønsket effekt, her er noen tips for å velge riktig innhold for markedsføring.

Dette er del 3 av sommerkurs i innholdsmarkedsføring. Kurset er en støtte for boken Praktisk innholdsmarkedsføring, men kan selvfølgelig leses uten boken med utbytte.

Les del 1: Hvordan starte med content marketing?

Les del 2: 17 tips for visuell content marketing

Vi mennesker er ikke samme person 24 timer i døgnet. For det første, og mest åpenbare, sover vi en del av det døgnet. For det andre skifter vi modus, interesse og fokus flere ganger i løpet av en og samme dag. Vi har også svært forskjellige interesser i løpet av en uke, en måned og ett år. På ferie er vi noen andre enn vi er på jobb, i familiesammenheng noen andre enn den vi er sammen med venner. Selv om personen er den samme vil effektive markedsføringsbudskap være forskjellige basert på modus.

Første steg i å velge riktig innhold er å fokusere på person. Hva er det målgruppen ønsker, trenger og tenker på? 

Klatremus forteller om filmen Dyrene i Hakkebakkeskogen
Når Klatremus forteller hvordan Qvist laget filmen så er det god reklame for firmaet og filmen, men også god informasjon som er underholdende presentert.

Kort oppsummert er vi relativt egoistiske i vår tankegang som mennesker. Fokus er som regel eget liv, arbeid, familie, fritid og på jobb oftest vår egen posisjon. Har du boken kan du kikke på side 222 for en oversikt over hvordan vi mennesker tenker. Har du ikke boken så er det like greit å bare tenke at det er egosentrisk.

Så når Venstre drar Norge rundt sommeren 2017 som et ledd i valgkampen med fokus på gründere er det ikke noe som appellerer til oss på feriemodus. Selv de av oss (dere som eventuelt leser dette) som faktisk kanskje driver en liten bedrift, eller starter noe selv, har feriemodus. Vi har satt over på familiemodus, egen tid og selv med egen bedrift er det langt unna hovedfokuset vårt. Ikke det at budskapet ikke kan fungere, men det er en lengre jobb å få oppmerksomhet.

Helt omvendt kan en sak om hvordan barn kan sove lengre med riktig bleie være perfekt innhold på søndag morgen. Målgruppen som er våken, for eksempel fra 05.00-07.00 på en søndag morgen er som regel ikke frivillig i gang med mating, skifting og trilleturer. En time ekstra søvn er ikke langt fra noen hovedfokus.

Etter å ha kartlagt modus er det smart å sjekke hva slags innhold som målgruppen i dag konsumerer, og i hvilken form. Det finnes utallige former for innholdsmarkedsføring (det er bare å kikke på side 123-192 i boken eller bare registrere at det er en del sider), og ikke alle former fungerer like bra til alle.

Skal du nå en målgruppe som leser mye blogg er kanskje blogg riktig, men skal du nå målgruppen som fortsatt lever i en villfarelse om at blogg kun er noe 19 år gamle kvinner skriver bør du muligens velge en annen form.

Er din målgruppe avislesere (det vil i praksis si pensjonister) på papir så bruker du papir, og papiraviser. I tillegg etter at presentasjonsvalg er gjort, altså om det er en blogg, Instagram, papiravis, lyd eller noe annet, så er det smart å sjekke hva slags innhold på disse formene som målgruppen liker. Sagt på en annen måte er det like mye variasjon på YouTube som i verden ellers. En video på YouTube er ikke svaret, man må også svare hva slags video.

Det siste er at innholdet må passe med merkevarestrategien. Ikke alt innhold er direkte omtalende av bedrift, produkt eller tjenester - men alt innhold må passe inn i merkevarens kommunikasjonsstrategi. Er den familievennlig er det dumt å lage korte skrekkfilmer, for eksempel. 

Lykke til med innholdsmarkedsføringen. Du får oppdaterte tips på denne Facebook-siden. 

Derfor er det så lite innovasjon i kardemommelandet vårt

Det skapes ikke mye nytt i Norge. Vi klarer ikke å utnytte at vi er en kunnskapsnasjon med god økonomi for å lage store ting utenfor det som allerede er stort (Statoil, Telenor og DnB). Mest av alt klarer vi ikke å skape de nye, små bedriftene.

Vi er langt bak våre naboland i innovasjon. Sverige er rangert som verdens nest mest innovative land av Bloomberg, mens Finland er på 5.plass og Danmark er på 8.plass. Norge er på en 14.plass. 

Den norske giften for innovasjon er en cocktail av gode intensjoner, urgamle holdninger, risikoaversjon, økonomisk fedme og inngrodde tånegler i form av jantelover. Når det kommer på toppen av for lite privat investeringskapital er det vanskelig for de nye, norske selskapene å vokse fram.

Lyset i enden av tunnelene er at det kan være indikasjoner på at noe er i ferd med å snu. Halvveis dårlige tider i oljebransjen har hjulpet på farten, men mest av alt er det kanskje mange nok innlegg i DN eller unge nok folk på vei inn i styre, stell og ledelse.

I Dagens Næringsliv 20.juli kan man lese at teknologistudentene er i ferd med å erstatte økonomer. I banker. Skolen for risikoaversjon blir byttet ut med utviklere som er vant til å prøve, feile og finne ut nye måter å løse utfordringer på istedenfor å prøve å lage sirkelen stadig mindre for å få minst mulig risiko.

Selvfølgelig vil det ta sin tid før styrene har byttet ut nok siviløkonomer med annen kunnskap, at ledere ikke bare vurderes ut fra deres evne til å redusere risiko og faste kostnader, og at forretningsplaner blir erstattet av vurderinger av forretningsidéer. 

Samtidig har vi som nasjon et problem med økonomisk fedme. Vi har det så godt at det er vanskelig å få nok sult til å måtte lage noe som ikke finnes. Støtteordningene som lages er som oftest politiske redskap for å beskytte noe eksisterende, istedenfor det helt nye. Samtidig vil aldri støtteordninger være nok siden hinderet som oftest møtes er mangel på investeringskapital. Investeringer som ikke kommer fordi det er for mange hindre. Eller har Norge for dårlige idéer? Neppe. 

Det vi har for mye av er redsel.

For å klare mer innovasjon må styre, stell og ledelse ta tre ting inn over seg:

1. Risiko må tas

For å bruke eget eksempel hadde vi en gigantisk diskusjon i Nettavisen for noen år siden. Innovasjonsavdelingen hadde sammen med andre inntekter-avdelingen utarbeidet en ny samarbeidsform med våre to største annonsørkunder. Salgsavdelingene var i harnisk. Det var for mye risiko. For farlig. Økonomi var enig, men det ble gjort likevel. Med hell. Sportspill ble en av de største suksesser. 

2. Lov å feile 

En gjennomgang av tidligere planer og forslag til ledergruppene i Nettavisen avslører at de siste ti årene har det vært foreslått mellom 60 og 70 nye prosjekter. Noen av dem har fusjonert inn i hverandre, noen har blitt redusert og blitt en del av noe eksisterende. Mesteparten har likevel vært feilslåtte ting, og de store tingene har startet som små. I en plan for noen år siden stod det følgende "Vi bør satse på shopping direkte på våre sider, samt på markedsføring gjennom tekst." I noen få linjer til var konklusjonen at det skulle settes av et halvt årsverk i noen måneder. I dag er denne avdelingen omtrent halvparten av våre inntekter. 

3. Idé, ikke plan lages av personer og ikke komiteer

Det er sjeldent det er ledergruppen på seminar eller fellesmøtet med alle ansatte som kommer opp med de gode idéene. Det kommer fra nesten hvor som helst, men fra personer som må få tid og rom til å utvikle konsepter. Så lenge det er et økonomisk fundament i idéen.

The reasonable man adapts himself to the world; the unreasonable one persists in trying to adapt the world to himself. Therefore all progress depends on the unreasonable man (George Bernard Shaw)

I unnfangelsesfasen kan man være utro med mange konsepter, og spre frø rundt omkring. Når konseptet, og idéen fødes så må den få tid til å få både opplæring, oppdragelse og vokse opp.

Vi lever i et kardemommeland hvor folk er snille, greie og gjør som de vil. Men i innovasjon må man noen ganger bryte regler for å komme fram til nye mål. Lykke tiL!

Les også: 10 bud for innovasjon

Ekstrem viktig informasjon til alle som kjører bil i sommer

driving car on highway, close up of hands on steering wheel

Ved hjelp av observasjon på norske veier er det oppdaget et stort problem som er spesielt utbredt blant en del biler. Problemet er av en slik art at det heldigvis kan løses veldig enkelt.

De fleste observasjoner av problemet skjer i og rundt rundkjøringer, men kan også sees med svært jevne mellomrom ved avkjøringer og på parkeringsplasser.

Fenomenet er selvfølgelig manglende blinklys. Du vet de oransje lysene på sidene av bilen, bak og foran som skal indikere retningsforandring for bilen.

Trafikkreglenes paragraf 14, del 2 sier følgende:

Ved svinging eller annen vesentlig endring av kjøretøyets plassering i sideretning skal det til veiledning for annen trafikant gis tegn

Nå er det muligens slik at nyere biler ikke har lys som tolker det som en vesentlig endring av kjøretøyets plassering å svinge inn på ny vei, ut av en rundkjøring eller inn på en parkeringsplass. Muligens er det ordet vesentlig som er vanskelig - det betyr stor eller viktig. Lysene kan kanskje ikke slå seg på? 

Det er selvfølgelig litt vanskeligere med rundkjøring (det følgende er sakset fra Statens Vegvesen):

Dersom du skal til høyre ved første avkjøring, gis tegn til høyre i god tid før du kjører inn i rundkjøringen. Når du skal ut av rundkjøringen ellers, blink til høyre når du er på høyde med siste utkjøring før du selv skal ut. Dersom du skal ut til venstre for der du kjører inn, kan det i enkelte tilfeller være til informasjon for andre trafikanter at du gir tegn til venstre før du kjører inn i rundkjøringen

Det er vel også slik at det for elektriske biler, kanskje spesielt Tesla, at det er litt lite batteri for å faktisk få lysene til å virke.  

Uansett, det er tre mulige måter å fikse problemet på - hvis dette oppstår. 

1. Fjern hånden fra mobiltelefonen, før den til spak ved siden av rattet.

2. Dra den opp eller ned

3. Gjenta 1 og 2 hver gang du kommer i en situasjon slik trafikkreglene tilsier

Støres store tabbe

Boss highlighting mistake
Licensed from: phovoir / yayimages.com

Det er ikke lurt å late som om man er noen andre enn den man er.

Jonas Gahr Støre mener han ligner på den nye franske presidenten Emmanuel Macron. Svar på påstanden kom raskt.

 

 

Ser man bort fra det politiske er problemet å sammenligne seg med noen andre i markedsføringssammenheng både vanskelig og ganske lovregulert. I forskriften om sammenlignende reklame heter det følgende i paragraf 3:

Sammenlignende reklame er bare tillatt forsåvidt gjelder sammenligningen når følgende vilkår er oppfylt

a) den ikke er villedende
f) den drar ikke urimelig fordel av den anseelse som er knyttet til en konkurrents varemerker, handelsnavn eller andre kjennetegn, eller av konkurrerende varers geografiske opprinnelsesbetegnelse (renommésnylting)
 

Godt fiske i Gryllefjord i dag🐟

Et innlegg delt av Jonas Gahr Støre (@jonasgahrs)

 

Portrait officiel. © Soazig de la Moissonnière / Présidence de la République

Et innlegg delt av Emmanuel Macron (@emmanuelmacron)

Nå er det vel greit å si at kanskje ikke sosialliberale Macron i Frankrike konkurrerer med sosialdemokraten Støre i Norge. Det er litt som å si at Peppes Pizza er en internasjonal brysom konkurrent for Pizza Hut. Det er dog to veldig forskjellige ideologier, og det er nok sannsynlig at Macron nok ville hatt mer til felles med sperregrensefantastene i Venstre.

Det er en ting. Det andre er det at å sammenligne seg med andre er vanskelig i markedsføring, selv når det gjøres riktig. Når Gahr Støre velger å sammenligne seg med en statsleder som vil kutte offentlige ansatte, redusere skatter, være aktiv i EU-medlemsskap, gjennomføre store reformer for å redusere det offentlige og mye mer virker det kanskje for kjernevelgeren til sosialdemokratiske Arbeiderpartiet noe rart.  Macron har sagt direkte at han ikke er sosialdemokrat, men liberal. Han er for et fritt marked og er en sterk miljøforkjemper. Nå kan det godt være at Jonas Gahr Støre står for alle disse tingene personlig, men hans parti gjør det ikke.

Akkurat slike sammenligninger gjøres ofte av merkevarer. I forsøk på å henge i skjørtekanten på mote, andre populære varemerker eller trender kaster man seg over det uten å tenke på at det også kan gi andre ting enn positive ringvirkninger. Slik som da Abercrombie & Fitch skulle feire det som kalles asian-pacific heritage month lanserte rasistiske t-skjorter eller da Mazda fant ut at det å slenge seg på miljøkjøret med sin nye SUV var smart og sponset filmen - Lorax - som handlet om hvordan oljeindustrien ødela verden (dog indirekte). Ekstreme eksempler? Ja, men det å sammenligne og bruke andre har ringvirkninger.

Hvis Støre virkelig er som Macron - skal da AP bryte med LO? Skal AP jobbe for mindre statlig styring? 

Problemet er at vi mennesker ofte legger mer i sammenligninger, og mer i hvem og hva folk er enn det som kan skinne gjennom på overflaten. Hvis en merkevare, i dette tilfellet Støre, sammenligner seg med en annen merkevare, i dette tilfellet Macron, så vil vi nesten alle ha individuelle tolkninger av det. Derfor prøver de fleste merkevarer å bygge et unikt fotavtrykk, og kun de aller minste prøver å sammenligne seg ved å kopiere innpakning, smaker eller utseende. Å kaste seg etter andre er trikset de mest useriøse og kopiene velger å gjøre, og som regel ikke med særdeles godt utfall. 

Finnes det gode markedsføringseksempler på folk som har klart slike sammenligninger? Jada, men da oftest ved å være noe helt annet. Slik Wendys gjorde med sine burgerkonkurrenter i Burger King og McDonalds. 

 

 

17 tips for å lykkes med visuell content marketing

Girl standing on the Trolltunga and laughing
Foto: Istockphoto, Oleh_Slobodeniuk

Ett bilde kan si mer enn tusen ord. Her er sytten tips for å lykkes på Instagram og andre plattformer med visuell content marketing.

Dette er del 2 av sommerkurs i innholdsmarkedsføring. Du kan lese del 1 her: Hvordan starte med content marketing?

Serien er laget som støtte til boken Praktisk innholdsmarkedsføring, men kan fint leses uten å ha boken. 

1. Sørg for at du kjenner kjernen til merkevaren

Uansett hva slags innhold du skal lage er det viktig å kjenne til merkevarens kjerne, hva er ryggraden og historien bak. Et godt eksempel er Burberry Brit på Instagram som bruker sin britiske kjerne, ryggrad og tankemåte for å kommunisere visuelt. Bildet over er fra deres Burberrysummertime, sommeren 2017. Burberry er gjennomført britiske i sin væremåte, ryggrad og kjerne. Fra de første jakkene de lagde for britiske militære som ble brukt i skyttergraver til vesker, skjerf og annet. 

2.  Bruk riktige farger

Vi mennesker reagerer forskjellig på forskjellige farger. Disse reaksjonene er også kulturelt betinget da forskjellige farger har forskjellig betydning basert på hvor du er i verden. Fargene påvirker også i hvor stor grad vi stopper opp, gjør handlinger og bringer til bords forskjellige følelser for det vi ser. Rød er for eksempel en emosjonell farge som gjør at vi tar avgjørelser raskere. (Har du boken kan du kikke på side 243 for en oversikt over hvordan vi reagerer på de vanligste fargene).

3. Ikke velg kun vakkert

Det er ikke nødvendigvis slik at vakre bilder er det som gir best effekt. Dog med unntak for sosiale medier som er laget kun for vakre bilder (ja, vi snakker Instagram). Vi husker ting vi har sett før, og ting som er spesielt og annerledes. Og ett av de naturlige målene til markedsføring er at det huskes.

4. Bruk kjente situasjoner

Vi elsker å se ting vi er kjent med, og bilder som gir oss en eller annen form for gjenkjenning - kanskje aller helst gjenkjenning av den vi tror vi er eller den verdenen vi tror vi lever i vil være bildene med mest effekt.

Bilde av Vladimir Putin som ser ut som om han er på en seddel som kan være amerikansk dollar.
Bildetekst bør indirekte beskrive bildet, men også gi litt ekstra informasjon. Slik som at bilder i svart/hvitt oftest sees på som pynt.

5. Bruk tekniske finesser og fakta

Bilder på digitale medier bør tagges, alt-beskrives og bilder nesten uansett hvor må ha bildetekst og fotograf. Sjekk ut mulighetene der ditt bilde skal publiseres, og gjør det skikkelig. 

6. Husk mennesker

Vi elsker mennesker på bilde. Enkelt forklart fordi vi selv etter all sannsynlighet er det. Om du da ikke er Googles robot som leser dette for å indeksere dette i en søkemotor. I så fall: Hei, robot. Mennesker i situasjoner som vi kan kjenne oss igjen i er to fluer i samme smekk.

7. Bruk drama

Bilder med innebygget drama, der noe skjer fungerer særdeles godt. Vi er iboende historiefortellere i hodet vårt, og ser vi et bilde vi kan skape en historie til vil vi lettere huske bildet. 

8. Husk følelser

Hvis et bilde, en video eller en grafikk får oss til å føle noe blir det mer reaksjon.

9. Unngå bilder alle bruker

Såkalte stock-fotos. Det må alltid være siste utvei. 

10. Ikke stjel bilder fra andre

Sjekk at du har lov til å bruke bildene du bruker

11. Husk hvor du er visuell

Det er forskjellige regler og kutymer på forskjellige sosiale medier. Tilpass innholdet til der du publiserer.

12. Stay on target

Som man sier i Star Wars. Ikke alle ting du gjør vil få mange likes, men husk å fortsett med din visuelle strategi. Enten det er på papir eller annet.

13. Skal bildene være levende må du tenke storyboarding

Oppmerksomhet må skaffes fort og direkte

14. Vær personlig om du kan

15. Bruk infografikk for fakta

16. Bruk tekst rundt det visuelle

Hvis ett bilde sier tusen ord kan ett ord ekstra bli enda bedre.

17. Gjenbruk

Det siste tipset er det som kanskje glemmes oftest. Throwback your content, bruk det igjen hvis det fungerer godt. Oppdater det som må oppdateres.

Dette er del 2 av sommerkurs i innholdsmarkedsføring. Du kan lese del 1 her: Hvordan starte med content marketing?

Serien er laget som støtte til boken Praktisk innholdsmarkedsføring, men kan fint leses uten å ha boken. 

13 turister vi alle hater

wainting for a siesta

Det er endelig sommer. Vi kler på oss shortsen fra i fjor i håp om at livvidden ikke har økt, og at solen skal dukke opp. Feriepengene er kanskje allerede brukt opp på den utsatte regningen fra bilverkstedet, men du øyner likevel håp om at kredittkortet skal holde helt ut til lønnen kommer alt for sent i august. 

Livet er såpass solfylt at du må bruke solbriller. Det er bare ett problem, eller snarere 13 problemer. De tretten turisttypene som kan ødelegge selv den herligste solnedgang på Bali, rekeaften i Grimstad eller utepils på Bryggen. 

1. Sykkelturister

Disse folka som sykler rundt med partiboka til MDG mens de prøver å redde verden ved å sykle fra A til Å okkuperer både flere bilplasser på ferjene samt halve veien i sin higen etter å ha noe fint å vise fram på sosiale medier. Den andre typen sykkelturistene er de gjøkene med tolv sykler teipet til taket på bilen som alltid forviller seg inn på veiene med makshøyde 2,5 meter og må snu i køen. Kan dere ikke bare sykle i egen hage eller i skogen?

2. Tyske bobilturister

Vi skal ikke gjøre som Basil Fawlty i Hotell i Særklasse. Det vi skal nevne er hvordan de monstrene av noen biler okkuperer veiene våre, hvordan føreren av bilen bruker egne lover og regler ved dasstømming og hvordan de kriger seg til plass på hver rasteplass som om det er en del av deres lebensraum. Raus, raus!

3. Svensker

Her er greia: Vi drar til Sverige for billig bacon og sprit. Byttet er at dere ikke pakker med dere nok Wasa-knekkebrød til å overleve en okkupasjon (ja, vi vet dere ikke vet hva det er) når dere besøker oss. Greit? Som mini-tyskere bør dere være flinke nok til å følge våre regler, søteste bror.

4. Japanere

Trenger dere å ta bilde av og filme absolutt alt som finnes mellom jord og himmel? Må dere alltid gå i flokker så store at det virker som en fuglemigrasjon? All ære til dere for å dra så langt, men så morsomt å se på hjemmefilmer er det vel ikke?

5. Backpackere

Skal vi gjøre en avtale? Hvis du ikke har råd til å dra på ordentlig ferie så la være. Vi andre som har betalt billett på samme tog, må gå i samme butikk som deg eller være i nærheten av din noe interessante lukt skulle ønske vi ikke var det. Klipp deg og få deg jobb.

6. Småbarnsfamilier

Dine utrolige snørrunger trenger ikke en dannelsesreise til Roma, og har ikke noe behov for enda flere leker på et allerede overfylt barnerom fra Hamleys i London. Siden du verken har vurdert å gi de verken barneoppdragelse eller lære de konseptet innestemme er det mye bedre om du velger å dra på ferie et annet sted. I hagen, for eksempel. 

7. Miljønisser

Hvis du må ha vegansk kortreist fair-trade kongle på togturen til Roma så kan du vel egentlig smøre matpakken din selv? Dine fnys over mot oss som nyter en skikkelig deilig hamburger med avokadomos kan du holde deg for god for. 

8. Miljøsvin

Du trenger ikke å la bilen stå på tomgang mens du fyller diesel, kjøper engangsgrill og litt mer Cola på bensinstasjonen. Det er heller ikke slik at alt utenfor vinduet er søppelkasse.

9. Bygdefolk

Å bli vettaskremt av Fjordkraft-selgere, stirre forundret på folk som ikke går i helt samme Felleskjøp-dress eller aldri vurdere å gå utenfor Karl Johan i Oslo. Bygdefolket i byen på ferie er en prøvelse for alle som faktisk bor i byen. Kjøp billett på mobilen, din inngrodde sauebonde! 

10. Byfolk

Å plukke all moltekarten, kjøre rett gjennom beiteområdet eller parkere utpå nysådd jorde. Det er ingenting som kan ødelegge mer enn byfolk på vei eller på hytta. Hvis alt utenfor sentrum virker kjedelig, tørt og dumt så hold deg hjemme på asfalten!

11. Dansker

Det er mye pent å si om dansker, i Danmark. Det er ikke så mye pent å si om dansker i Norge som skal klage konstant over alkoholprisene. Jada, vi vet det er dyrt. Det er derfor vi reiser til dere!

12. Pensjonister

Ikke alle har så god tid at vi kan se gresset gro. Noen av oss har en ferje, et fly eller en lekepark å rekke. I tillegg foretar dere en okkupasjon av kafeer, benker og alt annet vi andre kunne tenke seg å ta en pause på, i time etter time. 

13. Tesla-eiere

Ja, dere ja, med egne trafikkregler. Vi tåler de dere lekebilene som ser ut som dårlige Legosett. Ikke dere på utsiden av oss i køen, rasende forbi. 

Og, ja, dette er bare turistene her til lands. Drar man utenfor Norge må man forholde seg til alle de som bor der også. 

Egentlig hadde det vel greiest om man var alene på ferie? Eller blitt hjemme?

I tilfelle det ikke helt har blitt oppfattet:

#humor

Ferier er klart best hvis du og jeg, vi alle, klarer å la være å irritere oss over andre. Alle de andre. For det er klart flest av dem. Andre folk, altså.

Du skal ikke godta alt

A young woman screaming uncontrollably while isolated on a black background
 

I en verden hvor det å stå for noe, å mene et eller annet kan angripes så fort med noen få tastetrykk og emojis er det viktig å huske at selv hva mange sier er det ikke slik at du skal godta alt.

Du skal ikke godta at noen setter seg til overdommer for det som er riktig og galt for deg. Det bestemmer du. Din frihet er din så lenge den ikke går utover andre. Som Thea Klingenberg skriver så godt i sin blogg om at alle ikke fortjener å være på stranden som en reaksjon på bloggen til Lotte som fikk beskjed at hun ikke skulle være på stranden fordi hun hadde stromiHvis du ikke liker andre mennesker i det hele tatt; bli hjemme.

For det er en del mennesker som kanskje burde bli hjemme, eller i hvert fall holde seg litt roligere.

Det er lov å være skeptisk til mennesker, kulturer og væremåter du ikke er vant til. Det er ikke bare lov, det er naturlig for de aller fleste. Du er ikke rasist bare fordi du synes det er rart at noen velger å bruke nikab.

Du er ikke en ufølsom idiot hvis du mener at det å meditere virker noe nyttesløst. Kommentarfeltene er ikke bare mennesker som ikke fortjener å si noe, men det er vanskelig å høre dem over sinnet. 

Samtidig er du heller ikke en inngrodd uintelligent nisse hvis du er blir bekymret over hva folk sier på et språk du ikke skjønner.

At vi møter redsel, frykt og mangel på kjennskap og forståelse med skjellsord skaper ikke grobunn for noe som kan bli bedre. Integrering kan ikke gå bare en vei, men den må gå begge veier. De fleste mennesker er skeptiske for det ukjente, men det som er kjent er som regel ikke så skummelt. 

Like lov er det å ha en total mangel på forståelse for at et norsk parti ønsker å stoppe bilkjøring i sentrum av den største byen i Norge. Det er ikke lett å skjønne hvordan det kan løses hvis du kommer fra en norsk bygd med en bussrute som går en gang daglig, eller hvor avstandene er større enn fra Holmenkollen til Grünerløkka  - i hvert fall i kilometer. Det er samtidig like vanskelig å skjønne for mennesker med gangavstand til restauranter, kino og kafé at verden utenfor ikke ser at alle burde sykle så folk får puste og planeten overlever.

Les også: Det er ikke lett å være en del av eliten

At noen er redd ulv er ikke fordi de er inngrodde bondetamper fra skylapp-land. Det å ville redde ulven er ikke naive miljønisser, men mennesker som er opptatt av å redde en dyrerase.

At vi reagerer på at det tafses på festival er selvfølgelig. At kvinner ikke har samme lønn som menn er en falitterklæring der det er sant, samtidig som det å skjønne at kvinner og menn er forskjellige i arbeidslivet og at ingenting kun kan tilpasses kun ett kjønn også må være en sannhet.

Vi skal ikke godta alt.

Det er lov å si fra.

Svenske tilstander er ikke at biler tennes på. Det er det at det ikke er lov til å reagere og mene. Den stoiske svensken venter på alt skal ordne seg, men alt ordner seg ikke av seg selv.

Vi skal ikke godta diskrimnering av kvinner, bakgrunner, hudfarge, religioner eller seksualitet. Vi må si fra.

Vi skal ikke godta at vi er redde for vår egen sikkerhet hvis vi går ut fra en konsert. Vi skal ikke bekymre oss for barna våre til og fra skoleveien fordi noen kjører for fort. Vi skal ikke godta alt.

Du skal ikke godta alt. Du må si fra, og gjøre noe med det. Det kan du gjøre ved å ta tilbake kommentarfeltet. Fra de ekstreme. Du kan diskutere miljøpolitikk uten å stemme MDG. Du kan kildesortere OG ha diesel-bil uten å dyrke dine egne økologiske krydderurter. Det er lov å mene at vi skal ta i mot flere flyktninger som trenger å komme seg vekk fra krigsområder, men samtidig mene at folk som kommer til Norge må lære seg norsk språk og kultur. Hvis du som verken er ytterst til høyre eller ytterst til venstre begynner å si din mening vil den stille majoriteten, menneskene det er flest av, like og dele, mene og delta de også. Siden de aller færreste stemmer på partiene ytterst på sidene så er det mest sannsynlig at de fleste er enig i med deg. I hvert fall mange nok.

Les også: Redselen for forandringer skaper ekstreme reaksjoner

Du må si fra, og dele din mening. 

Så lover jeg å gjøre det samme. 

Les også: Hvorfor ødelgger vi for oss selv?

Dette er direkte flaut, Marcus & Martinus


Søndag kveld var det festivalstemning i Oslo. Tusenvis av norske barn var møtt fram i det delvis gode sommerværet for å overvære sine helter i Sval, Isaac Elliot og Marcus & Martinus.

To dager etter festivalen måtte arrangøren, Atomic Soul, ta avstand fra noen av uttalelsene fra scenen. Til Dagsavisen sier Peer Osmundsvaag følgende:

- Vi tar avstand fra det som ikke er i tråd med våre retningslinjer.

Hva er problemet? 

I noen minutter fra scenen gjennomfører de to femtenåringene utstrakt reklame og markedsføring for kjøp av diverse produkter i butikkene lenger ned på Voldsløkka:

- Der kan du kjøpe t-skjorter, armbånd og mye annet. Løp og kjøp!

Loven på dette punktet er særdeles enkel, og kan ikke misforstås. Under er et direkte sitat fra Markedsføringsloven:

Det er forbudt å ta med i reklame direkte oppfordringer til barn om å kjøpe annonserte ytelser eller overtale foreldrene eller andre voksne til å kjøpe de annonserte ytelsene til dem.

Oppfordringen til de to guttene på scenen er utvilsomt et brudd på loven, og da hjelper det lite at pressekontakten til gutta ikke vil ta ansvar. Til Dagsavisen sier Marte Schei i Anti absolutt ingenting om saken, og vil ikke si noe før Forbrukerombudet har sagt noe.

Marte, dette er enkelt. Hvis Anti skal ha noe som helst med markedsføring å gjøre i Norge må loven følges. Loven er krystallklar. Hvis man som manager for Sophie Elise Isachsen, pressetalskvinne for det som kanskje er det største bandet i Norge og en millionindustri så er det greit å kunne loven.

Køen for å kjøpe merchandise under festivalen på Voldsløkka skulle tilsi at det ikke var noe problem å få solgt nok

Hvis det er slik at Marcus & Martinus ikke tjener nok penger på konserter og salg av diverse overpriset merchandise (og, neida, der er ikke M&M unike) så er det likevel ikke slik at det er greit å bedrive slik påvirkning. De fleste av oss hadde allerede betalt mye penger for konsertbillett, stått i lang kø for popcorn og pølser som også koster penger - og hadde en del merchandise fra før. Det er nok press om ikke det skal skje så direkte og mot loven som dette.

Så er det på sin plass å si at guttene, utover det, er utrolig profesjonelle og at festivalen var godt gjennomført også. Bare med en veldig, veldig stygg flekk. Et klart brutt på Markedsføringsloven. Det bør et så stort byrå som Anti vite om, og sørge for at artistene vet. Det blir litt som om en regnskapsfører som ikke kan regnskapsloven. Eller en advokat som ikke har den store røde boken hvor det står Norges Lover på utsiden av. 

PS! Det var ikke bare Marcus & Martinus som gjennomførte reklame på scenen. Finske Isaac Elliot gjorde det samme. 

(Og, Marte Schei - om du ønsker å skrive din egen kommentar om dette er det selvfølgelig helt greit).

Hvordan starte med content marketing?

Å vite at det er noe som skal gjøres er ikke nødvendigvis det samme som å vite hvordan det skal startes. Her er en rask guide til hvordan du, din bedrift, din organisasjon eller merkevare kan starte med innholdsmarkedsføring. Enten du skal gjøre det selv eller gjøre det for noen andre.

Sommerkurs i content marketing, del 1 av 5

Dette er første del av fem deler publisert i juli 2017 som et kort sommerkurs i content marketing, eller innholdsmarkedsføring på norsk.

Slik starter du på 1-2-3

Innholdsmarkedsføring er relevant og nyttig innhold som er tilgjengeliggjort og distribuert for å oppnå en markedsføringseffekt. For å få det til dette, og for å starte er det tre enkle spørsmål som må besvares. Likevel, selv om spørsmålene er enkle så er ikke nødvendigvis svarene like enkle.

Four Australian friends walking in the street of Sydney on a sunny day.

Hvem?

Det å vite hvem som skal nås avgjør det meste om innholdet som skal lages. Selv om vi lever i en såkalt postdemografisk verden, altså en verden hvor de tradisjonelle inndelingene i kjønn og alder ikke lenger stemmer, så finnes det fortsatt segmenter - grupperinger av mennesker med like holdninger, ønsker og tanker. Det å vite hvem kan si mye om hva slags innhold disse vanligvis konsumeres, hvor lenge og når. Det å vite at vi er forskjellige mennesker i løpet av dagen, i hvert fall forskjellige typer, er også en innsikt som gir føringer. Kanskje er vi familiefar på morgenen, forretningsmann på dagen og fotballfan på kvelden? De tre situasjonene, typene, krever forskjellig innholdstyper og kommunikasjonsformer. Start med å definere hvem.

Hva?

Skrittet etter er å definere hva. Her snur du først alt innover. Skal du skrive innhold for en ekstern oppdragsgiver eller for egen merkevare er innsikt i egenskapene til merkevaren, til produktet eller kommunikasjonsønskene førende for innholdet. La oss si du skal skrive innhold for Q-meieriene, som er innovative og nyskapende. Det vil sannsynligvis bety at innholdet må skille seg veldig fra om du skal produsere innhold for en noe mer konservativ konkurrent. En av de største problemene i produksjon av innhold er for lite kjennskap til hva. Fortsatt med å vite alt om hva. 

Woman taking photo of pumpkin soup with smartphone

Hvor?

Nesten like avgjørende for innholdet som hvem og hva er hvor. Skal du legge ut video på Facebook må den tekstes, skal du lage native innhold for Natt&Dag må du tilpasse deg deres halvseriøse språkdrakt og uttrykksform. Hvor avgjør språk, form og også innhold. Avslutt med hvor. 

De tre spørsmålene har likevel en hypotese om at noe annet er gjennomtenkt på forhånd. Det er ingen vits i å spørre om verken hvem, hva eller hvor om du ikke har besvart HVORFOR først.

Enten du skal jobbe for eksterne eller interne er det greit å alltid ha spørsmålene klare. Spør hvorfor, så du vet den egentlige grunnen til hva som skal lages så du kan plassere riktig i content marketing-pyramiden (kommer i del 5) og fortsett med hvem, hva og hvor. Da skal du ha nok grunnlag til i hvert fall å bygge fundamentet til en god nok grunnmur. 

Vil du lære mer om innholdsmarkedsføring? I juni kom boken "Praktisk innholdsmarkedsføring" på Gyldendal Akademisk. Du kan kjøpe den i din nærmeste bokhandel eller bestille den på nett. Du finner den offisielle hjemmesiden her.