hits

juli 2017

Kjre bestefar i Asker som nsker at min familie skal utsettes for terror

Portrait of a senior man on a white background. http://s3.amazonaws.com/drbimages/m/rl.jpg

Tidligere i sommer skrev jeg et innlegg hvor jeg ba folk som ikke var ekstreme p venstre eller hyre side om oftere si hva de mente, og slo ogs et slag for at flere burde si fra. Du kan lese innlegget her: Du skal ikke godta alt

Innlegget har hatt nrmere 25 000 lesere, men en del ble forarget.

En av kommentarene var en bestefar fra Asker. Han mente jeg ikke skjnte hva som egentlig var i ferd med skje. Blant annet at svenske tilstander var at festivaler i Sverige ble avlyst fordi "muslimene rett foran senen flokker seg rundt 13-16 rige jenter og voldtar de slik at ingen andre kan se hva som skjer" (direkte sitat). Det er en ytring som du kan f st for. Jeg anbefaler deg lese denne kommentaren jeg skrev om definisjon av fakta i DN tidligere i sommer.

Det er i det videre avsnittet det gr for langt for bestefaren:

S syns jeg du og dine likesinnede eller noen i din familie burde bli det neste offeret 

Sannsynligvis hjemme huset sitt s mener bestefaren at min familie burde voldtas eller utsettes for terror fordi jeg tror det er smart at vi hrer litt p de som er veldig sinte, redde (som du nok er ogs) og at vi ikke dmmer folk p bare en ting. Det er for eksempel mene nikab er feil uten at man er rasist, og at vi samtidig ikke skal godta noen form for diskriminering. Leser du innlegget mitt p nytt, lurer jeg p hvorfor du ble s sint at du mente at min familie burde voldtas.

Du kan trste deg med at akkurat som jeg ikke vil akseptere at noen ikke flger lovene vi har vedtatt i Norge om man velger bo i Norge s mener jeg den regelen ogs passer for deg. Derfor vurderer jeg  anmelde din kommentar til politiet som en trussel. 

Det kan vre du ikke mente det med at min familie burde voldtas. Likevel er det ikke sikkert at alle som leser det skjnner det. Noen som lar seg pvirke litt for lett. Som ogs bryter norsk lov, slik du gjorde da du gikk alt for langt over streken. Som er s sinnsforvirret at de mener at det er en god ide.

A chi fa male, mai mancano scuse

Jeg str for vrig for det som innlegget opprinnelig skrev: Vi som ikke har de ekstreme meningene m ta kommentarfelt og debatter tilbake. Vi m like og dele de tingene vi faktisk mener. Hvis ikke vinner kun de mest ekstreme meningene fram.  Les mer om det her: De 10 tingene som kan delegge Facebook

Les ogs: Hatet mot Trine br opprre oss alle (Adresseavisen)

De 10 tingene som kan delegge Facebook

Astanbul, Turkey - July 23, 2011: Hands holding a smartphone with mobile version of Facebook site. Facebook is a social networking website, owned by Facebook, Inc., for free access. It is the second most visited site in the world, preceded only by Google. The smartphone is a Sony Ericsson XPERIA arc.

Etter en helg med flere titalls falske venneforesprsler med nske om spre porno og virus er det greit ta en liten pust i bakken. Det er ikke bare de falske venneforesprslene som kan delegge for godstoget Facebook.

Les ogs: Se opp for falske venner p Facebook

1. Svindel, porno og virus

En stor lekeplass vil alltid kunne bli delagt av at noen ikke flger spillereglene, eller prver utnytte denne. Snudd litt i en slags virkelighetens liv-scenario: Med en gang noen begynner selge narkotika p lekeplassen er det ikke like interessant sende barna dit for leke. Facebook har et stort problem med svindel, porno og virus spredt gjennom falske venner, falske profiler.

2. Falske nyheter og konspirasjoner

Det at Facebook er en yngleplass hvor alle kan publisere, dele og like medfrer at mye rart ogs blir delt, og likt. Slik som konspirasjonsteorier om 11.september eller vaksinetull fra folk med litt for mye aluminiumsfolie p hodet. Fordi Facebook er en demokratisk plass, hvor alle stemmer i utgangspunktet er likt (eller som de n sier: En plass for nre venner og familie) s kan Washington Poster f like mye fart som Washington Post...

3. Det ekstreme belnnes

Ser du p Nettavisens ukentlige oversikt over partienes gjennomslagskraft i sosiale medier er det ikke vanskelig se at det ekstreme, det som er litt p sidene, belnnes mest. Hvis det alltid er de harde ja og de harde nei som vises, s er det vanskelig for folk flest - som befinner seg mer i midten - fle seg hjemme.

4. Nyhetsfeed uten interesse

Stadig flere prver komme seg best mulig i din nyhetsfeed. Lik og del. Kommenter! Frre deler det Facebook nsker seg mer av: Ting med nrhet til venner og familie. Hvis hele feeden blir bare uinteressant dill fra organisasjoner og selskaper, kommer vi ikke da til heller snakke med hverandre? (Ikke at det er noe problem, selvflgelig)

5. Hacking og manipulasjon

Fordi stadig flere forholder seg til Facebook som nyhetskanal blir det fristende for folk misbruke plassen til legge ut sensitiv informasjon, manipulere likinger og delinger og annet for oppn politiske fordeler. Slik som da, etter all sannsynlighet russiske hackere, prvde pvirke valget i Frankrike. Da var Facebook raskt ute med mange filter, men hva med mindre land? Hva med det som ikke er s enkelt oppdage?

6. Strrelsen betyr angrep fra myndighetene

Google har ftt sine bter fra EU, og store selskaper blir gjerne brutt opp. Enten de vil eller ikke. Med s mye data som Facebook samler om oss, bde nr vi er p deres nettverk og utenfor s vil myndighetene med press fra mange prve kontrollere, og redusere makten.

7. Vi engasjerer oss stadig mindre

... og det er helt naturlig, skal vi tro psykologer. Vi selvsensurer, og bidrar mindre. Alts er mindre sosiale. Er vi mindre sosiale blir det ikke et veldig sosialt nettverk etter hvert. 

8. En inngjerding hvor du er plattformen

Facebook bruker deg som sin gratis plattform for vise reklame. Det er dine private bilder og din verden. Der nettet ellers er pent, er Facebook en walled garden.

9. Vi lever ikke i 1 verden

N er ikke Facebook det frste selskapet som driver business i mange land, men Facebook er det frste selskapet som har kontroll p den strste distribusjonskanalen av innhold i mange land. Som det sies i filmen med edderkoppmannen: With great power comes great responsibility. Problemet til Facebook er at selskapet ikke nsker ta rollen som FN, selvflgelig nok. Det klarer knapt FN selv, men det operere samme plattform i et land hvor kvinner ikke fr lov til kjre bil som et liberalt land som Norge er nesten umulig.  

10. Det neste store

Microsofts neste store revolusjon er ikke et brukergrensesnitt, men ikke noe brukergrensesnitt. Slik vi bruker datamaskiner, kunstig intelligens og annet n er ikke slik det er i morgen. Facebook passer for i dag, og kan selvflgelig ogs klare bli det neste store. Med den makten selskapet har n har selskapet alle muligheter. Det har ogs selskap Y. Det neste Facebook startet av en nerdete fyr p en eller annen skole med delvis gode sosiale antenner.

Les ogs:

14 grunner til at Facebook er livsfarlig for din bedrift

Det er livsfarlig stole p Facebook

Nr skal Facebook skjerpe seg? 

 

Se opp for falske venner p Facebook

Falske profiler er et stort problem for Facebook, men kanskje mest av alt for deg.

Du fr stadig nye venneforesprsler, men de som s gjerne vil vre din venn er falske profiler. Falske profiler som gjerne vil lokke deg inn p sider du ikke br inn p eller hente ut informasjon om deg. Oppdatert: Problemet er sterkt kende. Kommentar fra Facebook nederst i innlegget. 

Etter et sprsml p gruppen Stort og smtt om sosiale medier om flere opplevde f falske venneforesprsler ble det over 100 svar raskt. Problemet var noe flere opplevde, gjerne daglig.

- Jeg fr mest fra menn fra arabiske land og unge jenter med tvilsomme profiler

- Minst en i dgnet.. 

- Jeg fr ogs flere hver uke. Bde av porraktige ungjenteprofiler og av pensjonerte militrmenn. 

De vanligste henvendelsene er fra relativt lettkledde kvinner, eller for en del kvinner - lettkledde menn. 

Hvorfor?

En av grunnene kan vre det som p engelsk kalles catfishing. Mlet er komme i kontakt med personer som drmmer om en partner. Etter hvert brukes kontakten for svindle. Varianten er variasjoner av det som flere kjenner som Nigeria-svindler, lovnader om at du kan tjene masse. En annen grunn er ren reklame for nettsider, gjerne av delvis tvilsom art. Den fjerde gruppen er store nettverk som selge falske likes til Facebook-sider og pages. 

Falske profiler brukes ogs for promotere politiske agendaer, slik det har blitt oppdaget i Serbia. Mange av disse profilene er roboter, bots, som opprettes for   like spesielle budskap.

Tall fra Facebook selv sier at mellom 5 og 6 prosent av profilene p deres nettverk er falske. Det vil si, om man ogs bruker Facebooks tall for antall ploggede daglig, at det er nesten 120 millioner profiler som ser ut som aktive hver dag som er falske. Eller rundt befolkningen til Japan.

I april mente Facebook at de hadde lansert nye verkty for stoppe falske profiler. Det var ogs bakgrunnen for sprsmlet: Var problemet borte? 

Falsk profil som nsker f trafikk inn p side som promoterer dating av ymse slag.

Svaret er nei. Sannsynligvis vil du ogs oppleve dette, og her er noen ting du br sjekke:

Begynn med det enkleste sprsmlet: Er dette noen jeg faktisk har mtt?

Er svaret nei br du virkelig vurdere om dette er noen du br vre venn med. 

Klikk inn p profilen. Er dette en profil som har vrt oppdatert over tid, eller er det bare noen f ganske like bilder? Hvis det siste er det etter all sannsynlighet falsk.

Hvor mange profilbilder har den som spr om bli venn? Er det bare ett kan du dobbeltsjekke dette bildet ved ta et bildesk p bildet. Falske profiler har som regel stjlet bildet fra et sted. Slik tar du et bildesk: Lagre bildet p din egen telefon eller datamaskin, dra det opp i skevinduet til Google eller klikk p bildeikonet i skevinduet. 

De siste tingene du kan bruke som test er sjekke vennene profilen har. Er dette folk du kjenner? Er det kun noen f? I tillegg kan du sjekke tagging, er personen tagget i bilder fra andre? En siste test er google navnet. Med disse sjekkpunktene skal du klare finne ut om en profil er falsk, og er den det br du rapportere den til Facebook. Uansett br du alltid avsl foresprselen, og slette den.

De som sender deg venneforesprsler ser ikke hele din profil, for vrig, kun det du har valg dele offentlig. Det du likevel kan vurdere er gjre din egen venneliste skjult. Det gjr du ved klikke p venner, og s p blyanten og velge at kun du ser din egen venneliste. Det hjelper deg om noen prver n deg med venner samtidig (fordi du lettere takker ja til en profil som har felles venner). 

Under skrivingen av denne bloggposten har problemet eskalert. I lpet av fem minutter har tre falske profiler prvd bli venn. Av den type som under: 

Det problemet er ogs meldt inn av flere i den store gruppen om sosiale medier p Facebook, og enkelte melder inn opp mot 20-30 falske venneforesprsler kun sndag 23.juli. Mandag morgen er det stadig like stort problem, og selv om det kanskje kan vre greit finne ut hvem som er falske ved flge rdene over kan det for mange vre svrt plagsomt.

Oppdatert: Ett tips kan vre begrense venneforesprsler til kun "venner av venner"

Facebook er kontaktet om problemet, og det ventes p svar om det er skjedd noe som skulle tilsi en kning i falske henvendelser. I svaret henviser Facebook til en skepsis til at "mange melder om et problem," men sier at falske profiler er noe Facebook tar alvorlig. Presstalsmann, John Mnster, svarer slik i en mail (direkte fra hans dansk):

- Det korte af det lange er, at falske profiler selvflgelig er noget vi tager alvorligt. Vi har en politik, der tilsiger, at folk skal bruge deres rigtige navn p Facebook, og vi stiller vrktjer til rdighed, s det er let for vores brugere at rapportere profiler, som de vurderer er falske.
 

 

Hva er godt innhold som har effekt i markedsfring?

God innholdsmarkedsfring treffer mlgruppen i riktig modus med riktig innhold. Slik Hakkebakkeskogen Filmstudio i Dyreparken. En tretti minutters "reklame" for hvordan filmen ble laget som oppleves for alle som srdeles god underholdning, informasjon og noe man gjerne vil se igjen.

Innhold i seg selv gir ikke nsket effekt, her er noen tips for velge riktig innhold for markedsfring.

Dette er del 3 av sommerkurs i innholdsmarkedsfring. Kurset er en sttte for boken Praktisk innholdsmarkedsfring, men kan selvflgelig leses uten boken med utbytte.

Les del 1: Hvordan starte med content marketing?

Les del 2: 17 tips for visuell content marketing

Vi mennesker er ikke samme person 24 timer i dgnet. For det frste, og mest penbare, sover vi en del av det dgnet. For det andre skifter vi modus, interesse og fokus flere ganger i lpet av en og samme dag. Vi har ogs svrt forskjellige interesser i lpet av en uke, en mned og ett r. P ferie er vi noen andre enn vi er p jobb, i familiesammenheng noen andre enn den vi er sammen med venner. Selv om personen er den samme vil effektive markedsfringsbudskap vre forskjellige basert p modus.

Frste steg i velge riktig innhold er fokusere p person. Hva er det mlgruppen nsker, trenger og tenker p? 

Klatremus forteller om filmen Dyrene i Hakkebakkeskogen
Nr Klatremus forteller hvordan Qvist laget filmen s er det god reklame for firmaet og filmen, men ogs god informasjon som er underholdende presentert.

Kort oppsummert er vi relativt egoistiske i vr tankegang som mennesker. Fokus er som regel eget liv, arbeid, familie, fritid og p jobb oftest vr egen posisjon. Har du boken kan du kikke p side 222 for en oversikt over hvordan vi mennesker tenker. Har du ikke boken s er det like greit bare tenke at det er egosentrisk.

S nr Venstre drar Norge rundt sommeren 2017 som et ledd i valgkampen med fokus p grndere er det ikke noe som appellerer til oss p feriemodus. Selv de av oss (dere som eventuelt leser dette) som faktisk kanskje driver en liten bedrift, eller starter noe selv, har feriemodus. Vi har satt over p familiemodus, egen tid og selv med egen bedrift er det langt unna hovedfokuset vrt. Ikke det at budskapet ikke kan fungere, men det er en lengre jobb f oppmerksomhet.

Helt omvendt kan en sak om hvordan barn kan sove lengre med riktig bleie vre perfekt innhold p sndag morgen. Mlgruppen som er vken, for eksempel fra 05.00-07.00 p en sndag morgen er som regel ikke frivillig i gang med mating, skifting og trilleturer. En time ekstra svn er ikke langt fra noen hovedfokus.

Etter ha kartlagt modus er det smart sjekke hva slags innhold som mlgruppen i dag konsumerer, og i hvilken form. Det finnes utallige former for innholdsmarkedsfring (det er bare kikke p side 123-192 i boken eller bare registrere at det er en del sider), og ikke alle former fungerer like bra til alle.

Skal du n en mlgruppe som leser mye blogg er kanskje blogg riktig, men skal du n mlgruppen som fortsatt lever i en villfarelse om at blogg kun er noe 19 r gamle kvinner skriver br du muligens velge en annen form.

Er din mlgruppe avislesere (det vil i praksis si pensjonister) p papir s bruker du papir, og papiraviser. I tillegg etter at presentasjonsvalg er gjort, alts om det er en blogg, Instagram, papiravis, lyd eller noe annet, s er det smart sjekke hva slags innhold p disse formene som mlgruppen liker. Sagt p en annen mte er det like mye variasjon p YouTube som i verden ellers. En video p YouTube er ikke svaret, man m ogs svare hva slags video.

Det siste er at innholdet m passe med merkevarestrategien. Ikke alt innhold er direkte omtalende av bedrift, produkt eller tjenester - men alt innhold m passe inn i merkevarens kommunikasjonsstrategi. Er den familievennlig er det dumt lage korte skrekkfilmer, for eksempel. 

Lykke til med innholdsmarkedsfringen. Du fr oppdaterte tips p denne Facebook-siden. 

Derfor er det s lite innovasjon i kardemommelandet vrt

Det skapes ikke mye nytt i Norge. Vi klarer ikke utnytte at vi er en kunnskapsnasjon med god konomi for lage store ting utenfor det som allerede er stort (Statoil, Telenor og DnB). Mest av alt klarer vi ikke skape de nye, sm bedriftene.

Vi er langt bak vre naboland i innovasjon. Sverige er rangert som verdens nest mest innovative land av Bloomberg, mens Finland er p 5.plass og Danmark er p 8.plass. Norge er p en 14.plass. 

Den norske giften for innovasjon er en cocktail av gode intensjoner, urgamle holdninger, risikoaversjon, konomisk fedme og inngrodde tnegler i form av jantelover. Nr det kommer p toppen av for lite privat investeringskapital er det vanskelig for de nye, norske selskapene vokse fram.

Lyset i enden av tunnelene er at det kan vre indikasjoner p at noe er i ferd med snu. Halvveis drlige tider i oljebransjen har hjulpet p farten, men mest av alt er det kanskje mange nok innlegg i DN eller unge nok folk p vei inn i styre, stell og ledelse.

I Dagens Nringsliv 20.juli kan man lese at teknologistudentene er i ferd med erstatte konomer. I banker. Skolen for risikoaversjon blir byttet ut med utviklere som er vant til prve, feile og finne ut nye mter lse utfordringer p istedenfor prve lage sirkelen stadig mindre for f minst mulig risiko.

Selvflgelig vil det ta sin tid fr styrene har byttet ut nok sivilkonomer med annen kunnskap, at ledere ikke bare vurderes ut fra deres evne til redusere risiko og faste kostnader, og at forretningsplaner blir erstattet av vurderinger av forretningsider. 

Samtidig har vi som nasjon et problem med konomisk fedme. Vi har det s godt at det er vanskelig f nok sult til mtte lage noe som ikke finnes. Sttteordningene som lages er som oftest politiske redskap for beskytte noe eksisterende, istedenfor det helt nye. Samtidig vil aldri sttteordninger vre nok siden hinderet som oftest mtes er mangel p investeringskapital. Investeringer som ikke kommer fordi det er for mange hindre. Eller har Norge for drlige ider? Neppe. 

Det vi har for mye av er redsel.

For klare mer innovasjon m styre, stell og ledelse ta tre ting inn over seg:

1. Risiko m tas

For bruke eget eksempel hadde vi en gigantisk diskusjon i Nettavisen for noen r siden. Innovasjonsavdelingen hadde sammen med andre inntekter-avdelingen utarbeidet en ny samarbeidsform med vre to strste annonsrkunder. Salgsavdelingene var i harnisk. Det var for mye risiko. For farlig. konomi var enig, men det ble gjort likevel. Med hell. Sportspill ble en av de strste suksesser. 

2. Lov feile 

En gjennomgang av tidligere planer og forslag til ledergruppene i Nettavisen avslrer at de siste ti rene har det vrt foresltt mellom 60 og 70 nye prosjekter. Noen av dem har fusjonert inn i hverandre, noen har blitt redusert og blitt en del av noe eksisterende. Mesteparten har likevel vrt feilsltte ting, og de store tingene har startet som sm. I en plan for noen r siden stod det flgende "Vi br satse p shopping direkte p vre sider, samt p markedsfring gjennom tekst." I noen f linjer til var konklusjonen at det skulle settes av et halvt rsverk i noen mneder. I dag er denne avdelingen omtrent halvparten av vre inntekter. 

3. Id, ikke plan lages av personer og ikke komiteer

Det er sjeldent det er ledergruppen p seminar eller fellesmtet med alle ansatte som kommer opp med de gode idene. Det kommer fra nesten hvor som helst, men fra personer som m f tid og rom til utvikle konsepter. S lenge det er et konomisk fundament i iden.

The reasonable man adapts himself to the world; the unreasonable one persists in trying to adapt the world to himself. Therefore all progress depends on the unreasonable man (George Bernard Shaw)

I unnfangelsesfasen kan man vre utro med mange konsepter, og spre fr rundt omkring. Nr konseptet, og iden fdes s m den f tid til f bde opplring, oppdragelse og vokse opp.

Vi lever i et kardemommeland hvor folk er snille, greie og gjr som de vil. Men i innovasjon m man noen ganger bryte regler for komme fram til nye ml. Lykke tiL!

Les ogs: 10 bud for innovasjon

Ekstrem viktig informasjon til alle som kjrer bil i sommer

driving car on highway, close up of hands on steering wheel

Ved hjelp av observasjon p norske veier er det oppdaget et stort problem som er spesielt utbredt blant en del biler. Problemet er av en slik art at det heldigvis kan lses veldig enkelt.

De fleste observasjoner av problemet skjer i og rundt rundkjringer, men kan ogs sees med svrt jevne mellomrom ved avkjringer og p parkeringsplasser.

Fenomenet er selvflgelig manglende blinklys. Du vet de oransje lysene p sidene av bilen, bak og foran som skal indikere retningsforandring for bilen.

Trafikkreglenes paragraf 14, del 2 sier flgende:

Ved svinging eller annen vesentlig endring av kjretyets plassering i sideretning skal det til veiledning for annen trafikant gis tegn

N er det muligens slik at nyere biler ikke har lys som tolker det som en vesentlig endring av kjretyets plassering svinge inn p ny vei, ut av en rundkjring eller inn p en parkeringsplass. Muligens er det ordet vesentlig som er vanskelig - det betyr stor eller viktig. Lysene kan kanskje ikke sl seg p? 

Det er selvflgelig litt vanskeligere med rundkjring (det flgende er sakset fra Statens Vegvesen):

Dersom du skal til hyre ved frste avkjring, gis tegn til hyre i god tid fr du kjrer inn i rundkjringen. Nr du skal ut av rundkjringen ellers, blink til hyre nr du er p hyde med siste utkjring fr du selv skal ut. Dersom du skal ut til venstre for der du kjrer inn, kan det i enkelte tilfeller vre til informasjon for andre trafikanter at du gir tegn til venstre fr du kjrer inn i rundkjringen

Det er vel ogs slik at det for elektriske biler, kanskje spesielt Tesla, at det er litt lite batteri for faktisk f lysene til virke.  

Uansett, det er tre mulige mter fikse problemet p - hvis dette oppstr. 

1. Fjern hnden fra mobiltelefonen, fr den til spak ved siden av rattet.

2. Dra den opp eller ned

3. Gjenta 1 og 2 hver gang du kommer i en situasjon slik trafikkreglene tilsier

Stres store tabbe

Boss highlighting mistake
Licensed from: phovoir / yayimages.com

Det er ikke lurt late som om man er noen andre enn den man er.

Jonas Gahr Stre mener han ligner p den nye franske presidenten Emmanuel Macron. Svar p pstanden kom raskt.

 

 

Ser man bort fra det politiske er problemet sammenligne seg med noen andre i markedsfringssammenheng bde vanskelig og ganske lovregulert. I forskriften om sammenlignende reklame heter det flgende i paragraf 3:

Sammenlignende reklame er bare tillatt forsvidt gjelder sammenligningen nr flgende vilkr er oppfylt

a) den ikke er villedende
f) den drar ikke urimelig fordel av den anseelse som er knyttet til en konkurrents varemerker, handelsnavn eller andre kjennetegn, eller av konkurrerende varers geografiske opprinnelsesbetegnelse (renommsnylting)
 

Godt fiske i Gryllefjord i dag🐟

Et innlegg delt av Jonas Gahr Stre (@jonasgahrs)

 

Portrait officiel. Soazig de la Moissonnire / Prsidence de la Rpublique

Et innlegg delt av Emmanuel Macron (@emmanuelmacron)

N er det vel greit si at kanskje ikke sosialliberale Macron i Frankrike konkurrerer med sosialdemokraten Stre i Norge. Det er litt som si at Peppes Pizza er en internasjonal brysom konkurrent for Pizza Hut. Det er dog to veldig forskjellige ideologier, og det er nok sannsynlig at Macron nok ville hatt mer til felles med sperregrensefantastene i Venstre.

Det er en ting. Det andre er det at sammenligne seg med andre er vanskelig i markedsfring, selv nr det gjres riktig. Nr Gahr Stre velger sammenligne seg med en statsleder som vil kutte offentlige ansatte, redusere skatter, vre aktiv i EU-medlemsskap, gjennomfre store reformer for redusere det offentlige og mye mer virker det kanskje for kjernevelgeren til sosialdemokratiske Arbeiderpartiet noe rart.  Macron har sagt direkte at han ikke er sosialdemokrat, men liberal. Han er for et fritt marked og er en sterk miljforkjemper. N kan det godt vre at Jonas Gahr Stre str for alle disse tingene personlig, men hans parti gjr det ikke.

Akkurat slike sammenligninger gjres ofte av merkevarer. I forsk p henge i skjrtekanten p mote, andre populre varemerker eller trender kaster man seg over det uten tenke p at det ogs kan gi andre ting enn positive ringvirkninger. Slik som da Abercrombie & Fitch skulle feire det som kalles asian-pacific heritage month lanserte rasistiske t-skjorter eller da Mazda fant ut at det slenge seg p miljkjret med sin nye SUV var smart og sponset filmen - Lorax - som handlet om hvordan oljeindustrien dela verden (dog indirekte). Ekstreme eksempler? Ja, men det sammenligne og bruke andre har ringvirkninger.

Hvis Stre virkelig er som Macron - skal da AP bryte med LO? Skal AP jobbe for mindre statlig styring? 

Problemet er at vi mennesker ofte legger mer i sammenligninger, og mer i hvem og hva folk er enn det som kan skinne gjennom p overflaten. Hvis en merkevare, i dette tilfellet Stre, sammenligner seg med en annen merkevare, i dette tilfellet Macron, s vil vi nesten alle ha individuelle tolkninger av det. Derfor prver de fleste merkevarer bygge et unikt fotavtrykk, og kun de aller minste prver sammenligne seg ved kopiere innpakning, smaker eller utseende. kaste seg etter andre er trikset de mest userise og kopiene velger gjre, og som regel ikke med srdeles godt utfall. 

Finnes det gode markedsfringseksempler p folk som har klart slike sammenligninger? Jada, men da oftest ved vre noe helt annet. Slik Wendys gjorde med sine burgerkonkurrenter i Burger King og McDonalds. 

 

 

17 tips for lykkes med visuell content marketing

Girl standing on the Trolltunga and laughing
Foto: Istockphoto, Oleh_Slobodeniuk

Ett bilde kan si mer enn tusen ord. Her er sytten tips for lykkes p Instagram og andre plattformer med visuell content marketing.

Dette er del 2 av sommerkurs i innholdsmarkedsfring. Du kan lese del 1 her: Hvordan starte med content marketing?

Serien er laget som sttte til boken Praktisk innholdsmarkedsfring, men kan fint leses uten ha boken. 

1. Srg for at du kjenner kjernen til merkevaren

Uansett hva slags innhold du skal lage er det viktig kjenne til merkevarens kjerne, hva er ryggraden og historien bak. Et godt eksempel er Burberry Brit p Instagram som bruker sin britiske kjerne, ryggrad og tankemte for kommunisere visuelt. Bildet over er fra deres Burberrysummertime, sommeren 2017. Burberry er gjennomfrt britiske i sin vremte, ryggrad og kjerne. Fra de frste jakkene de lagde for britiske militre som ble brukt i skyttergraver til vesker, skjerf og annet. 

2.  Bruk riktige farger

Vi mennesker reagerer forskjellig p forskjellige farger. Disse reaksjonene er ogs kulturelt betinget da forskjellige farger har forskjellig betydning basert p hvor du er i verden. Fargene pvirker ogs i hvor stor grad vi stopper opp, gjr handlinger og bringer til bords forskjellige flelser for det vi ser. Rd er for eksempel en emosjonell farge som gjr at vi tar avgjrelser raskere. (Har du boken kan du kikke p side 243 for en oversikt over hvordan vi reagerer p de vanligste fargene).

3. Ikke velg kun vakkert

Det er ikke ndvendigvis slik at vakre bilder er det som gir best effekt. Dog med unntak for sosiale medier som er laget kun for vakre bilder (ja, vi snakker Instagram). Vi husker ting vi har sett fr, og ting som er spesielt og annerledes. Og ett av de naturlige mlene til markedsfring er at det huskes.

4. Bruk kjente situasjoner

Vi elsker se ting vi er kjent med, og bilder som gir oss en eller annen form for gjenkjenning - kanskje aller helst gjenkjenning av den vi tror vi er eller den verdenen vi tror vi lever i vil vre bildene med mest effekt.

Bilde av Vladimir Putin som ser ut som om han er p en seddel som kan vre amerikansk dollar.
Bildetekst br indirekte beskrive bildet, men ogs gi litt ekstra informasjon. Slik som at bilder i svart/hvitt oftest sees p som pynt.

5. Bruk tekniske finesser og fakta

Bilder p digitale medier br tagges, alt-beskrives og bilder nesten uansett hvor m ha bildetekst og fotograf. Sjekk ut mulighetene der ditt bilde skal publiseres, og gjr det skikkelig. 

6. Husk mennesker

Vi elsker mennesker p bilde. Enkelt forklart fordi vi selv etter all sannsynlighet er det. Om du da ikke er Googles robot som leser dette for indeksere dette i en skemotor. I s fall: Hei, robot. Mennesker i situasjoner som vi kan kjenne oss igjen i er to fluer i samme smekk.

7. Bruk drama

Bilder med innebygget drama, der noe skjer fungerer srdeles godt. Vi er iboende historiefortellere i hodet vrt, og ser vi et bilde vi kan skape en historie til vil vi lettere huske bildet. 

8. Husk flelser

Hvis et bilde, en video eller en grafikk fr oss til fle noe blir det mer reaksjon.

9. Unng bilder alle bruker

Skalte stock-fotos. Det m alltid vre siste utvei. 

10. Ikke stjel bilder fra andre

Sjekk at du har lov til bruke bildene du bruker

11. Husk hvor du er visuell

Det er forskjellige regler og kutymer p forskjellige sosiale medier. Tilpass innholdet til der du publiserer.

12. Stay on target

Som man sier i Star Wars. Ikke alle ting du gjr vil f mange likes, men husk fortsett med din visuelle strategi. Enten det er p papir eller annet.

13. Skal bildene vre levende m du tenke storyboarding

Oppmerksomhet m skaffes fort og direkte

14. Vr personlig om du kan

15. Bruk infografikk for fakta

16. Bruk tekst rundt det visuelle

Hvis ett bilde sier tusen ord kan ett ord ekstra bli enda bedre.

17. Gjenbruk

Det siste tipset er det som kanskje glemmes oftest. Throwback your content, bruk det igjen hvis det fungerer godt. Oppdater det som m oppdateres.

Dette er del 2 av sommerkurs i innholdsmarkedsfring. Du kan lese del 1 her: Hvordan starte med content marketing?

Serien er laget som sttte til boken Praktisk innholdsmarkedsfring, men kan fint leses uten ha boken. 

13 turister vi alle hater

wainting for a siesta

Det er endelig sommer. Vi kler p oss shortsen fra i fjor i hp om at livvidden ikke har kt, og at solen skal dukke opp. Feriepengene er kanskje allerede brukt opp p den utsatte regningen fra bilverkstedet, men du yner likevel hp om at kredittkortet skal holde helt ut til lnnen kommer alt for sent i august. 

Livet er spass solfylt at du m bruke solbriller. Det er bare ett problem, eller snarere 13 problemer. De tretten turisttypene som kan delegge selv den herligste solnedgang p Bali, rekeaften i Grimstad eller utepils p Bryggen. 

1. Sykkelturister

Disse folka som sykler rundt med partiboka til MDG mens de prver redde verden ved sykle fra A til okkuperer bde flere bilplasser p ferjene samt halve veien i sin higen etter ha noe fint vise fram p sosiale medier. Den andre typen sykkelturistene er de gjkene med tolv sykler teipet til taket p bilen som alltid forviller seg inn p veiene med makshyde 2,5 meter og m snu i ken. Kan dere ikke bare sykle i egen hage eller i skogen?

2. Tyske bobilturister

Vi skal ikke gjre som Basil Fawlty i Hotell i Srklasse. Det vi skal nevne er hvordan de monstrene av noen biler okkuperer veiene vre, hvordan freren av bilen bruker egne lover og regler ved dasstmming og hvordan de kriger seg til plass p hver rasteplass som om det er en del av deres lebensraum. Raus, raus!

3. Svensker

Her er greia: Vi drar til Sverige for billig bacon og sprit. Byttet er at dere ikke pakker med dere nok Wasa-knekkebrd til overleve en okkupasjon (ja, vi vet dere ikke vet hva det er) nr dere besker oss. Greit? Som mini-tyskere br dere vre flinke nok til flge vre regler, steste bror.

4. Japanere

Trenger dere ta bilde av og filme absolutt alt som finnes mellom jord og himmel? M dere alltid g i flokker s store at det virker som en fuglemigrasjon? All re til dere for dra s langt, men s morsomt se p hjemmefilmer er det vel ikke?

5. Backpackere

Skal vi gjre en avtale? Hvis du ikke har rd til dra p ordentlig ferie s la vre. Vi andre som har betalt billett p samme tog, m g i samme butikk som deg eller vre i nrheten av din noe interessante lukt skulle nske vi ikke var det. Klipp deg og f deg jobb.

6. Smbarnsfamilier

Dine utrolige snrrunger trenger ikke en dannelsesreise til Roma, og har ikke noe behov for enda flere leker p et allerede overfylt barnerom fra Hamleys i London. Siden du verken har vurdert gi de verken barneoppdragelse eller lre de konseptet innestemme er det mye bedre om du velger dra p ferie et annet sted. I hagen, for eksempel. 

7. Miljnisser

Hvis du m ha vegansk kortreist fair-trade kongle p togturen til Roma s kan du vel egentlig smre matpakken din selv? Dine fnys over mot oss som nyter en skikkelig deilig hamburger med avokadomos kan du holde deg for god for. 

8. Miljsvin

Du trenger ikke la bilen st p tomgang mens du fyller diesel, kjper engangsgrill og litt mer Cola p bensinstasjonen. Det er heller ikke slik at alt utenfor vinduet er sppelkasse.

9. Bygdefolk

bli vettaskremt av Fjordkraft-selgere, stirre forundret p folk som ikke gr i helt samme Felleskjp-dress eller aldri vurdere g utenfor Karl Johan i Oslo. Bygdefolket i byen p ferie er en prvelse for alle som faktisk bor i byen. Kjp billett p mobilen, din inngrodde sauebonde! 

10. Byfolk

plukke all moltekarten, kjre rett gjennom beiteomrdet eller parkere utp nysdd jorde. Det er ingenting som kan delegge mer enn byfolk p vei eller p hytta. Hvis alt utenfor sentrum virker kjedelig, trt og dumt s hold deg hjemme p asfalten!

11. Dansker

Det er mye pent si om dansker, i Danmark. Det er ikke s mye pent si om dansker i Norge som skal klage konstant over alkoholprisene. Jada, vi vet det er dyrt. Det er derfor vi reiser til dere!

12. Pensjonister

Ikke alle har s god tid at vi kan se gresset gro. Noen av oss har en ferje, et fly eller en lekepark rekke. I tillegg foretar dere en okkupasjon av kafeer, benker og alt annet vi andre kunne tenke seg ta en pause p, i time etter time. 

13. Tesla-eiere

Ja, dere ja, med egne trafikkregler. Vi tler de dere lekebilene som ser ut som drlige Legosett. Ikke dere p utsiden av oss i ken, rasende forbi. 

Og, ja, dette er bare turistene her til lands. Drar man utenfor Norge m man forholde seg til alle de som bor der ogs. 

Egentlig hadde det vel greiest om man var alene p ferie? Eller blitt hjemme?

I tilfelle det ikke helt har blitt oppfattet:

#humor

Ferier er klart best hvis du og jeg, vi alle, klarer la vre irritere oss over andre. Alle de andre. For det er klart flest av dem. Andre folk, alts.

Du skal ikke godta alt

A young woman screaming uncontrollably while isolated on a black background
 

I en verden hvor det st for noe, mene et eller annet kan angripes s fort med noen f tastetrykk og emojis er det viktig huske at selv hva mange sier er det ikke slik at du skal godta alt.

Du skal ikke godta at noen setter seg til overdommer for det som er riktig og galt for deg. Det bestemmer du. Din frihet er din s lenge den ikke gr utover andre. Som Thea Klingenberg skriver s godt i sin blogg om at alle ikke fortjener vre p stranden som en reaksjon p bloggen til Lotte som fikk beskjed at hun ikke skulle vre p stranden fordi hun hadde stromiHvis du ikke liker andre mennesker i det hele tatt; bli hjemme.

For det er en del mennesker som kanskje burde bli hjemme, eller i hvert fall holde seg litt roligere.

Det er lov vre skeptisk til mennesker, kulturer og vremter du ikke er vant til. Det er ikke bare lov, det er naturlig for de aller fleste. Du er ikke rasist bare fordi du synes det er rart at noen velger bruke nikab.

Du er ikke en uflsom idiot hvis du mener at det meditere virker noe nytteslst. Kommentarfeltene er ikke bare mennesker som ikke fortjener si noe, men det er vanskelig hre dem over sinnet. 

Samtidig er du heller ikke en inngrodd uintelligent nisse hvis du er blir bekymret over hva folk sier p et sprk du ikke skjnner.

At vi mter redsel, frykt og mangel p kjennskap og forstelse med skjellsord skaper ikke grobunn for noe som kan bli bedre. Integrering kan ikke g bare en vei, men den m g begge veier. De fleste mennesker er skeptiske for det ukjente, men det som er kjent er som regel ikke s skummelt. 

Like lov er det ha en total mangel p forstelse for at et norsk parti nsker stoppe bilkjring i sentrum av den strste byen i Norge. Det er ikke lett skjnne hvordan det kan lses hvis du kommer fra en norsk bygd med en bussrute som gr en gang daglig, eller hvor avstandene er strre enn fra Holmenkollen til Grnerlkka  - i hvert fall i kilometer. Det er samtidig like vanskelig skjnne for mennesker med gangavstand til restauranter, kino og kaf at verden utenfor ikke ser at alle burde sykle s folk fr puste og planeten overlever.

Les ogs: Det er ikke lett vre en del av eliten

At noen er redd ulv er ikke fordi de er inngrodde bondetamper fra skylapp-land. Det ville redde ulven er ikke naive miljnisser, men mennesker som er opptatt av redde en dyrerase.

At vi reagerer p at det tafses p festival er selvflgelig. At kvinner ikke har samme lnn som menn er en falitterklring der det er sant, samtidig som det skjnne at kvinner og menn er forskjellige i arbeidslivet og at ingenting kun kan tilpasses kun ett kjnn ogs m vre en sannhet.

Vi skal ikke godta alt.

Det er lov si fra.

Svenske tilstander er ikke at biler tennes p. Det er det at det ikke er lov til reagere og mene. Den stoiske svensken venter p alt skal ordne seg, men alt ordner seg ikke av seg selv.

Vi skal ikke godta diskrimnering av kvinner, bakgrunner, hudfarge, religioner eller seksualitet. Vi m si fra.

Vi skal ikke godta at vi er redde for vr egen sikkerhet hvis vi gr ut fra en konsert. Vi skal ikke bekymre oss for barna vre til og fra skoleveien fordi noen kjrer for fort. Vi skal ikke godta alt.

Du skal ikke godta alt. Du m si fra, og gjre noe med det. Det kan du gjre ved ta tilbake kommentarfeltet. Fra de ekstreme. Du kan diskutere miljpolitikk uten stemme MDG. Du kan kildesortere OG ha diesel-bil uten dyrke dine egne kologiske krydderurter. Det er lov mene at vi skal ta i mot flere flyktninger som trenger komme seg vekk fra krigsomrder, men samtidig mene at folk som kommer til Norge m lre seg norsk sprk og kultur. Hvis du som verken er ytterst til hyre eller ytterst til venstre begynner si din mening vil den stille majoriteten, menneskene det er flest av, like og dele, mene og delta de ogs. Siden de aller frreste stemmer p partiene ytterst p sidene s er det mest sannsynlig at de fleste er enig i med deg. I hvert fall mange nok.

Les ogs: Redselen for forandringer skaper ekstreme reaksjoner

Du m si fra, og dele din mening. 

S lover jeg gjre det samme. 

Les ogs: Hvorfor delgger vi for oss selv?

Dette er direkte flaut, Marcus & Martinus


Sndag kveld var det festivalstemning i Oslo. Tusenvis av norske barn var mtt fram i det delvis gode sommervret for overvre sine helter i Sval, Isaac Elliot og Marcus & Martinus.

To dager etter festivalen mtte arrangren, Atomic Soul, ta avstand fra noen av uttalelsene fra scenen. Til Dagsavisen sier Peer Osmundsvaag flgende:

- Vi tar avstand fra det som ikke er i trd med vre retningslinjer.

Hva er problemet? 

I noen minutter fra scenen gjennomfrer de to femtenringene utstrakt reklame og markedsfring for kjp av diverse produkter i butikkene lenger ned p Voldslkka:

- Der kan du kjpe t-skjorter, armbnd og mye annet. Lp og kjp!

Loven p dette punktet er srdeles enkel, og kan ikke misforsts. Under er et direkte sitat fra Markedsfringsloven:

Det er forbudt ta med i reklame direkte oppfordringer til barn om kjpe annonserte ytelser eller overtale foreldrene eller andre voksne til kjpe de annonserte ytelsene til dem.

Oppfordringen til de to guttene p scenen er utvilsomt et brudd p loven, og da hjelper det lite at pressekontakten til gutta ikke vil ta ansvar. Til Dagsavisen sier Marte Schei i Anti absolutt ingenting om saken, og vil ikke si noe fr Forbrukerombudet har sagt noe.

Marte, dette er enkelt. Hvis Anti skal ha noe som helst med markedsfring gjre i Norge m loven flges. Loven er krystallklar. Hvis man som manager for Sophie Elise Isachsen, pressetalskvinne for det som kanskje er det strste bandet i Norge og en millionindustri s er det greit kunne loven.

Ken for kjpe merchandise under festivalen p Voldslkka skulle tilsi at det ikke var noe problem f solgt nok

Hvis det er slik at Marcus & Martinus ikke tjener nok penger p konserter og salg av diverse overpriset merchandise (og, neida, der er ikke M&M unike) s er det likevel ikke slik at det er greit bedrive slik pvirkning. De fleste av oss hadde allerede betalt mye penger for konsertbillett, sttt i lang k for popcorn og plser som ogs koster penger - og hadde en del merchandise fra fr. Det er nok press om ikke det skal skje s direkte og mot loven som dette.

S er det p sin plass si at guttene, utover det, er utrolig profesjonelle og at festivalen var godt gjennomfrt ogs. Bare med en veldig, veldig stygg flekk. Et klart brutt p Markedsfringsloven. Det br et s stort byr som Anti vite om, og srge for at artistene vet. Det blir litt som om en regnskapsfrer som ikke kan regnskapsloven. Eller en advokat som ikke har den store rde boken hvor det str Norges Lover p utsiden av. 

PS! Det var ikke bare Marcus & Martinus som gjennomfrte reklame p scenen. Finske Isaac Elliot gjorde det samme. 

(Og, Marte Schei - om du nsker skrive din egen kommentar om dette er det selvflgelig helt greit).

Hvordan starte med content marketing?

vite at det er noe som skal gjres er ikke ndvendigvis det samme som vite hvordan det skal startes. Her er en rask guide til hvordan du, din bedrift, din organisasjon eller merkevare kan starte med innholdsmarkedsfring. Enten du skal gjre det selv eller gjre det for noen andre.

Sommerkurs i content marketing, del 1 av 5

Dette er frste del av fem deler publisert i juli 2017 som et kort sommerkurs i content marketing, eller innholdsmarkedsfring p norsk.

Slik starter du p 1-2-3

Innholdsmarkedsfring er relevant og nyttig innhold som er tilgjengeliggjort og distribuert for oppn en markedsfringseffekt. For f det til dette, og for starte er det tre enkle sprsml som m besvares. Likevel, selv om sprsmlene er enkle s er ikke ndvendigvis svarene like enkle.

Four Australian friends walking in the street of Sydney on a sunny day.

Hvem?

Det vite hvem som skal ns avgjr det meste om innholdet som skal lages. Selv om vi lever i en skalt postdemografisk verden, alts en verden hvor de tradisjonelle inndelingene i kjnn og alder ikke lenger stemmer, s finnes det fortsatt segmenter - grupperinger av mennesker med like holdninger, nsker og tanker. Det vite hvem kan si mye om hva slags innhold disse vanligvis konsumeres, hvor lenge og nr. Det vite at vi er forskjellige mennesker i lpet av dagen, i hvert fall forskjellige typer, er ogs en innsikt som gir fringer. Kanskje er vi familiefar p morgenen, forretningsmann p dagen og fotballfan p kvelden? De tre situasjonene, typene, krever forskjellig innholdstyper og kommunikasjonsformer. Start med definere hvem.

Hva?

Skrittet etter er definere hva. Her snur du frst alt innover. Skal du skrive innhold for en ekstern oppdragsgiver eller for egen merkevare er innsikt i egenskapene til merkevaren, til produktet eller kommunikasjonsnskene frende for innholdet. La oss si du skal skrive innhold for Q-meieriene, som er innovative og nyskapende. Det vil sannsynligvis bety at innholdet m skille seg veldig fra om du skal produsere innhold for en noe mer konservativ konkurrent. En av de strste problemene i produksjon av innhold er for lite kjennskap til hva. Fortsatt med vite alt om hva. 

Woman taking photo of pumpkin soup with smartphone

Hvor?

Nesten like avgjrende for innholdet som hvem og hva er hvor. Skal du legge ut video p Facebook m den tekstes, skal du lage native innhold for Natt&Dag m du tilpasse deg deres halvserise sprkdrakt og uttrykksform. Hvor avgjr sprk, form og ogs innhold. Avslutt med hvor. 

De tre sprsmlene har likevel en hypotese om at noe annet er gjennomtenkt p forhnd. Det er ingen vits i sprre om verken hvem, hva eller hvor om du ikke har besvart HVORFOR frst.

Enten du skal jobbe for eksterne eller interne er det greit alltid ha sprsmlene klare. Spr hvorfor, s du vet den egentlige grunnen til hva som skal lages s du kan plassere riktig i content marketing-pyramiden (kommer i del 5) og fortsett med hvem, hva og hvor. Da skal du ha nok grunnlag til i hvert fall bygge fundamentet til en god nok grunnmur. 

Vil du lre mer om innholdsmarkedsfring? I juni kom boken "Praktisk innholdsmarkedsfring" p Gyldendal Akademisk. Du kan kjpe den i din nrmeste bokhandel eller bestille den p nett. Du finner den offisielle hjemmesiden her.