Hvis du skal tro på dommedagsprofetene vil vi snart alle miste jobbene til roboter eller kunstig intelligens.
Samtidig vil den jobben du har nå forsvinne fortere enn du aner fordi kostnadene må kuttes for å øke overskuddet.
Er det virkelig slik det er?
En ny verden igjen
My personal friends, when they take such grounds as they did, I am afraid of. I am not afraid of my enemies, but, my God, you must look out when you get among your friends
- Cornelius Vanderbilt
Det som har vært historiens nest rikeste mann i USA gjennom tidene uttalte ordene over i en høring rundt konkurranse mellom to jernbaneselskaper. Selskapene hadde gått vekk fra sine inngåtte avtaler for å tjene mer hver for seg, noe som førte til starten på det som har blitt kalt den store jernbanekrigen i USA. For alvor tok selskaper over fra enkeltmennesker, fra det som var venner og fiender.
Vanderbilt hadde bygget seg opp i den nye økonomien i USA som vokste fram rett før borgerkrigen. En økonomi hvor selskaper ikke lenger var eid av enkeltpersoner, men av aksjeeiere og hvor disse aksjene ble kjøpt og solgt på et mer eller mindre åpent marked.
Den revolusjonerende utviklingen ble sterkt motarbeidet av etablerte økonomer, av konservative politikere og av de med makten. Hvordan kunne et selskap ha livets rett? Kunne et selskap være noe annet enn eierne? Aksjer førte med seg spekulering, investering, planlegging og en rivende utvikling.
Der Adam Smith hadde ment at produksjonen oftest ville være basert på selvinteresse - slakteren slakter ikke fordi du skal ha kjøtt, men for å tjene penger - så jobbet selskapene for noe mer indirekte. Dette poenget har også Tim O'Reilly i sin gjennomgang av de nye reglene for den moderne økonomien.
The key question, expressed in the true language of Adam Smith's invisible hand, is who gets more, and who gets less. Capital, labor, consumers, taxpayer?
I den økonomiske modellen som så lenge vært hovedregelen for økonomer så kuttes kostnader for kortsiktig (og forhåpentligvis langsiktig) overskudd, en ROI uten I (Return on Investment). Får ikke selskapet, som oppstod som konsept for rundt 150 år siden, riktig og godt nok overskudd må kostnadene kuttes. Kapitalen, investorene eller eierne, får ikke mindre. Ikke minst fordi kapitalen så ofte flyttes. Roosevelt Institute skrev i sin rapport om å de nye reglene som måtte komme at i 1940 ble aksjer holdt i snitt i syv år. I 1987 var tallet redusert til to. I 2007 var tallet syv måneder. I praksis betyr det at et selskap ofte har dårlig oversikt over hvem som er sine eiere, og at eierne vil være opptatt av en ting: Utbytte. Da må kostnadene reduseres.
Og den største kostnaden for mange selskaper er folk. Folk som kan erstattes.
Robotene tar over
Undersøkelser har vist at nesten halvparten av jobbene i USA kan være truet av automatisk produksjon eller roboter. En norsk undersøkelse viser at én av tre norske jobber kan være i faresonen. Samtidig tror vi som norske arbeidstagere ikke på at det vil skje: Mindre ti prosent frykter automatiseringen.
Utviklingen har allerede vært igang i mange år, og til og med i yrker hvor man i utgangspunktet ville tror at automatisering og roboter ikke kunne være aktuelt. NTB (nyhetsbyrået som leverer mange saker til norske medier) har for eksempel har begynt å dekke Tippeligaen (Eliteserien) med robotjournalist. Byrået vil også vurdere å bruke roboten på stortingsvalg, boligpris-saker og værmeldinger. Den menneskelige journalisten fjernes fra referatsaker hvor fakta skal framstilles enklest mulig.
Industriroboter har vært der lenge, men interessen og utviklingen startet ikke for alvor før på 1970-tallet. De senere årene har utviklingen skutt fart:
I tillegg til industrirobotene har du datamaskinbaserte roboter med kunstig intelligens, slik som NTBs journalistrobot eller bankenes automatiske intelligente systemer for å oppdage kredittkortsvindel.
... men Du blir ikke erstattet
Det er ikke slik at selskaper lenger er kun finansielle institusjoner uten tilhørighet til annet enn aksjemarkedene, om det noen gang har vært slik. Store selskaper tar sosialt ansvar, og selv om det kan føles slik kortsiktig vil aldri vi som mennesker ha som utgangspunkt - selv i selskapsformer - å bytte ut ansatte med roboter og kunstig intelligens. Tanken er å få roboter og kunstig intelligens til å hjelpe oss. I tillegg til alle yrkene hvor mennesker aldri kan erstattes har du alle yrkene hvor den menneskelige faktoren faktisk gjør ting mye bedre.
For der roboter og kunstig intelligens er flinke til å løse ligninger er de ikke like gode til å komme opp med ligningene. Samtidig går ikke de såkalte økonomiske lovene opp. Det er ikke mulig å kutte seg til langsiktig overskudd, og kun bruke tilbud/etterspørsel som utgangspunkt for planlegging. Vi tar ikke bare rasjonelle valg.
Ta de enkle eksemplene. Det er mest sannsynlig at du handler på den nærmeste dagligvarebutikken, ikke den billigste. Et fåtall av oss er såpass rasjonelle, men vi er såpass rasjonelle at når vi igjen får muligheten til å få matvarer levert hjem slik våre besteforeldre fikk så gjør vi det. Betyr det at folk i dagligvarebutikker mister jobben? Vel, det betyr at færre folk vil sitte i kassen - men noen må levere matvarene også. Kanskje droner på sikt? Vil du ha maten din av en drone eller en smilende sjåfør? Minibanker og nettbanker gjør bankfilialer overflødige, men det er flere ansatte i banker. Vi snakker oftere med kundeservice enn vi gjorde før, men løser de mest trivielle tingene selv.
Der økonomene regner feil er i alle regnestykker hvor mennesker og produkt (oppfattet kvalitet) ikke er med. På vei til jobb er den korteste veien til en kaffesjappe å gå på Kaffebrenneriet, men jeg går noen ekstra hundre meter for å gå på Stockfleth's. Det er av to grunner: Oppfattet kvalitet og menneskelig service. Kaffen på Matkroken er billigere og automatisk fra en maskin (og den på jobben er vel for meg personlig enda billigere), men jeg kjøper også en opplevelse. Den menneskelige kontakten.
En amerikansk undersøkelse viste at 55 prosent ville anbefale et produkt eller et selskap basert på opplevd service, og at det var viktigere enn både produkt og pris. I tillegg var 85 prosent villige til å betale mer for bedre service. Fra mennesker.
Ikke nok med det, vi forlanger også nå at selskaper tar sosialt ansvar. Et selskap skal være mer enn noe som gir oss vare Y. Selskapet skal også ta vare på de ansatte, miljøet og verden rundt seg.
Krise? Hvilken krise?
Alle krisene som kommer er oftest basert på at noe nytt tar over for noe gammelt. Krisen for papiraviser har aldri vært noen krise for Nettavisen. Krisen for TV har absolutt ikke vært noen krise for Netflix. Vi vil slutte å ringe med tellerskritt (som knapt noen under 25 år vet hva er), men vil forsette å kommunisere. Vi vil fortsatt se TV-serier, selv om ikke en "TV-kanal" viser dem. At vi må fra A til B er irrelevant om det skjer fra en sjåfør på Uber eller fra Oslo Taxi.
Problemet er å stappe den samme gamle firkantede klossen ned i det som har blitt et rundt hull. Selv om forretningsplanen sier at det er det man skal gjøre så må forandringer til. Hvis vi som mennesker ikke overlever i jobb X så må vi lage jobb Y, og det må vil tilrettelegge for gjennom innovasjon, produktutvikling og la både de gode og dårlige idéer gro. Det vanskelige med det er å la det være plass nok i selskaper til I, investeringen, og til mennesker som får tid til å utvikle og lage nye ting.
Der Vanderbilt så korrekt sa at de farligste er dine venner i overgangstider, så er det farlige nå at du ikke utvikler deg. Dine venner, selskapet og folkene rundt deg, er kanskje ikke der du skal være om noen år eller de du skal jobbe sammen med- eller bedre: Hvor selskapet er om noen år? Fornyelse må skje, men ikke på bekostning av verden rundt eller mennesker i den. For hva er vel vitsen for oss å overlate verden til roboter?
For Vanderbilt sa også følgende:
I have always served the public to the best of my ability. Why? Because, like every other man, it is my interest to do so.
Les også: 10 råd for innovasjon og produktutvikling
Kilder:
Computerization and the Future of Jobs in Norway - Mika Pajarinen, Petri Rouvinen og Anders Ekeland
The Future of Employment: How Susceptible are Jobs to Computerisation? - Carl Benedikt Frey og Michael A. Osborne
Aftenposten: Nordmenn tror ikke roboter vil ta jobbene deres (Jeanette Sjøberg og Fredrik Hager-Thoresen)
Journalisten: NTB dekker Eliteserien med robotjournalist (Glenn Slydal Johansen)
IFR: History of Industrial Robots
The First Tycoon - T.J. Stiles
Adam Smith: The Wealth of Nations
Tim O'Reilly: To Survive, the game of business needs to update its rules
Roosevelt Institute: Rewrite Rules
Aftenposten: Færre filialer, men flere ansatte i bankene
Bigcommerce: Customer service for online shoppers
