hits

august 2016

Gratulerer med ny logo, ELITE SERIEN (og, ja, gratulasjonen er ment ironisk)




 

Det bytte logo er ingen enkel greie, og det er lett mene mye om noe nytt. Samtidig er det ogs slik at vi nesten uansett reagerer negativt p det som er nytt, annerledes og fremmed for oss. 

Da DNB lanserte sin nye logo til flerfoldige millioner i 2011 spurte Gunnar Stavrum om banken var logotomert

Denne gangen er det bde ny logo og forsvidt et nytt navn. Tippeligaen har mistet sin generalsponsor, og vil dermed g tilbake til det trassige journalister i blant annet like statseide som Norsk Tipping - NRK - uansett har kalt Tippeligaen: Eliteserien. 

Eller, ser man p logoen har de kalt seg selv for ELITE SERIEN.

Da jeg s logoen selv for frste gang humret jeg for meg selv. lage en ny logo basert i sin helhet p logoen til Premier League er interessant. Interessant fordi man da skal prve selge et drligere produkt med samme formsprk som luksusproduktet. Det er i og for seg ingen ny strategi, og den er delvis velkjent.

Uansett fikk det hele meg til konstruere historien om da toppfotballen snakket med designbyret.

Hele historien, p Facebook, er som flger:

Oppdragsgiver: Lag logo som viser hva vi driver med
Designbyr: Ok. Skal vi se fotball. Fotball.. Vent litt, her en app med fotball i appstore. Premier League. Der er det en logo. Lve. Det har sikkert noe med fotball gjre! Vi tar en lve. Det har denne Premier League-greia, og det har jeg hrt at har med fotball gjre.
Oppdragsgiver: Og, ja, vi heter for vrig ikke Tippeligaen lenger etter at de folka p Hamar ikke synes det er s gy med norsk fotball lenger. Bruk det gamle navnet.
Designbyr: Ok, eliteserien hres litt kjedelig ut. Vi tar Elite Serien Nor.
Oppdragsgiver: Ikke Nor, det var litt rart?
Designbyr. Ok, men lva er greia?
Oppdragsgiver: Ja, men synes ha sett det fr?
Designbyr: h, nei? [sletter raskt PL-appen], vi har ikke sett noen logoer med lve og fotball fr?
Oppdragsgiver: Ok. Elite Serien. Og en lve. Kult. Her har dere alt overskuddet fra fotballen for frste halvr. Takk for jobben.
Designbyr: Ingen rsak. Si fra nr landslaget trenger nytt navn. Vi tenkte p Nor Ge Nor.

I presentasjonen, som jeg forsvidt ikke leste alt for godt fr jeg skrev det over, str det flgende:

Eliteserien har valgt viderefre lven som et ligasymbol, noe som bygger bro fra crestet som preger brystet p de norske landslagsspillerne. Inspirasjonen til lvesymbolet er hentet fra den norske riksvpenet. 

Viderefre lven, ja. 

Fra dette?

Hvor er lven?

Broen fra crestet (fint norsk ord) p brystet? 



Ja, hvis du ser etter der s er det to lver (fordi riksvpenet vrt har lve(1 stk)). Ikke en slikkende lve, riktignok (tungen kommer fra riksvpenet)... men det fr vre. Det er ogs noe annet du kan legge merke til. 

Trenger du litt hjelp?

Ja, fargene. Rdt, hvitt og bltt. 

S kan det vre at det er andre som synes den brettede logoen som ser ut som om den er kvasidelagt er fin, vakker og fungerer. Med de to blfargene. Stabk er sikkert ganske glade.

Kanskje vil jeg ogs akseptere den etter hvert, men det vil ta tid. 

PS! Heder br g dit den skal. Det er Scandinavian Design Group som har laget logoen. 

Her er noen andre ligaers logoer. snn apropos:






 

Det er livsfarlig stole p Facebook

A male face with a taped mouth and a red cross on it symbolizing censorship.
Censorship is all around.
Freedom of speech is the political right to communicate one's opinions and ideas via speech. The term freedom of expression is sometimes used synonymously, but includes any act of seeking, receiving and imparting information or ideas, regardless of the medium used. In practice, the right to freedom of speech is not absolute in any country and the right is commonly subject to limitations, as with libel, slander, obscenity, copyright violation and incitement to commit a crime.

Hvis du har vrt heldig nok de siste dagene har du kanskje ftt med deg en sak i nyhetsbildet om sensurering av nordmenn p Facebook. Bakgrunnen er et Pulitzerpris-vinnende bilde fra Vietnamkrigen. Et bilde som sensureres hvis du legger det ut p den amerikanske sosiale kanalen. Tom Egeland, forfatteren, gjorde det.

Sensurering p Facebook er ikke nytt. Eirik Newth skrev et glitrende innlegg om dette i 2012. Det er mange som har blitt stengt ute, og det er noen ganger vanskelig vite hvorfor. 

Noen mtte ha baktalt Josef K., for en morgen ble han arrestert uten at han hadde gjort noe galt.
- Franz Kafka, Prosessen

Ofte blir folk utestengt fordi de rapporteres. Fordi noen har baktalt dem. Mange nok rapporter frer til utestengelse (her hevder Facebook selv at dette ikke skjer automatisk, men vi tror p at ogs Facebook opplever mange som skriker som mer sty enn en). Flertallet m ha rett.

CNet gikk akkurat igjennom hele det forvirrende kaoset som er sensuren til Facebook

For det frste s er ikke Facebook et sted hvor alt er lov. Det er ingen pen plass for diskusjon uten lover og regler. Den lange oversikten over deres, noe ulne, regler finner du her.  I tillegg deler Facebook gjerne informasjon med Politiet og myndighetene hvis de mener lovbrudd har skjedd eller kan skje. Over 81 prosent av nskene fra amerikansk politi ble etterfulgt. I Norge er faktisk tallet mye lavere, kun 48 prosent

Som saken sier:

Zuckerberg was never elected to any office. But he's built one of the most important websites in the world, and he makes decisions that affect all of us. There's no way for any of us to appeal.

Han (og selskapet) vet til og med dine politiske synspunkt. Klikk bare her.

Som du kan se av bildet under er jeg visstnok interessert i bde happiness og life i tillegg til Hyre (jeg har aldri stemt Hyre, for vrig).

Det store problemet er at sensuren er tilfeldig, og den er ikke slik du kjenner den fra medieverdenen ellers. Der norske medier styres etter en plakat hvor man skal ta hensyn (Vr Varsom) s er det ingen slike hensyn fr Mark og kompani. De styres etter amerikansk moral, og amerikanske regler. (Presisering p plass: Reglene til amerikanske Facebook er laget i katolske Irland).

Hva s med nyhetene du fr? De er tilpasset din verden. Jeg fr en klar overvekt av nyheter om Liverpool i min nyhetsfeed, og dertil mye mindre om Manchester United eller Chelsea. Det er Facebook som tilpasser den verdenen jeg ser s jeg fr mer av det jeg har lest fr. Mer av det jeg allerede mener, tenker, sier og gjr. Jeg fr mange nyheter om hvor fortreffelig Hillary Clinton er, men lite om hvor bra Donald Trump er. 

Jeg gr glipp av store hendelser om de ikke deles av venner. Jeg gr glipp av ting som faller inn under Facebooks tilfeldige sensur. 

Les ogs: Dette vet nettet om deg

Les ogs: Velkommen til avisenes siste ddsdans

Et redaktrstyrt medium, som NRK eller Nettavisen, prioriterer nyheter etter viktighet. Du fr det viktigste. Det du m vite (og selvflgelig mye du egentlig ikke trenger vite, for vre rlige). Sensuren skjer ikke etter tilfeldigheter, eller etter om leserne faktisk liker det de ser eller ei - men etter kriterier for ta hensyn. 

Hvis du velger Facebook som din nyhetskanal s velger du bort f vite alt. Du fr mer av det du allerede tror, mener og er interessert i. Og du gr glipp av alt den amerikanske moralen tilsier at du ikke br se. 

Skal du ha oversikt m du ogs sjekke ut redaktrstyrte nyhetsmedier. Gjerne flere. 

S fr det vre fritt valg for norske annonsrer annonsere p plattformen, men ogs her br bedrifter passe p. 

Du m tro p selvskryt, det er i hvert fall rlig

Professional female athlete sprinting from blocks on numbered start line on outdoor athletics track on olympic stadium full of spectators under a dramatic evening sky. Sprinter is wearing generic athletics kit.

Hvis du leser TV 2s pressemelding om OL s var OL i Rio en suksess. Mest sett var kvartfinalen i hndball som ble sett av 1 327 000 seere. 

Til sammenligning s 1,8 millioner mennesker VM-finalen i hndball fr jul 2015.

N hadde TV 2 uflaks med sendetiden p semifinalen i rets OL (midt p natten). Semifinalen fr jul 2015 ble ble sett av 1 468 000, mens 1 294 000 s kvartfinalen mot Montenegro. 

Litt flere s alts kvartfinalen mot vr nabo, Sverige under rets OL.

Det er ingen tvil om at det er fine tall. 

Utenom hndball var det roing i dobbeltsculler, finale, som ble mest sett, med 476 000 seere. Bryting hadde 420 000 seere p Sportskanalen opplyser TV 2, mens sykkel landevei hadde 404 000 seere (alle tall fra TV 2s pressemelding). 

Gjennomsnitt daglig brukere p TV2.no og TV 2 Sumo har vrt 1.171.000 gjennom OL-perioden. Det betyr at ukentlig har TV 2 gtt s vidt forbi Nettavisen p desktop, og ligger omtrent likt p mobil. Begge omtrent p nivet til Dagbladet p mobil, men litt bak VG.

Det er sommer, og fr skolestart og vi var egentlig ganske drlige i rets OL. Det var muligens en suksess, men det var ogs en dyr suksess for TV 2. Viktigst er kanskje: Hva skjer videre? 

Utenfor vre grenser sies det at OL er en test for framtiden for live sport og sportsrettigheter. Rating p TV i USA er ned s mye som opp mot 40 prosent (i snitt 17 prosent). Ekstra ille er det mot de unge, alts som tittergruppe. Hver fjerde titter i aldersgruppen 18 til 49 er borte. 

Kanskje er ikke sport s interessant i denne mlgruppen som det engang var?

At liner TV ikke lenger er hva det var er det ingen tvil om. De unge ser oftere p YouTube enn de gjr p enn "gammeldags" TV-kanal. Selv om DAB-entusiastene prver overbevise om at medisinen om spre det samme plegget utover flere brdskiver (flere kanaler) vil gi bedre totalopplevelse s er det nettopp det at vi ikke lenger har noen felles opplevelse lenger som er det nye.

Vi ser ikke alle sammen superlpet. Ikke alle sitter benket foran skjermen for senere kunne snakke om det. Selv ser jeg fotball, Premier League. Liverpool. Jeg vet at uansett hvordan det gr vil hundrevis av mine venner mene noe p sosiale medier, p jobben og p fritiden. Det er en del av opplevelsen, men nr jeg mter folk p jobben og spr om de s det sinnsyke kastet p spyd i gr - og folk sier "nei, jeg s p Stranger Things" eller "nei, da var jeg opptatt med No Man's Sky" s blir min opplevelse drligere. 

Tilbake til selvskrytet fra TV 2. Det er ingen tvil om at etter forholdene gjorde TV 2 det bra. De er flinke til sende hndball, og totalopplevelsen med det digitale var fin. For det er virkelig skummel lesing hvis du ser p de mest sette TV-programmene p norske TV-kanaler i uke 32 (kilde er TNS Gallup)

NRK1: Dagsrevyen 683 000
(for vrig er Dagsrevyen p de seks frste plassene foran Norge Rundt og Lotto-trekningen)

TV 2: Norge-Romania, hndball 1 208 000
(syv av ti p topp ti er hndball, mens to er nyhetssendingen klokken ni)

TVNorge: Montebello camping 112 000

TV 3: Lukusfellen Sverige 69 000

Discovery: Fast 'n Loud 26 000

NRK2: Allsang p Skansen 207 000

TV 2 Zebra: Rosenborg - Sogndal 92 000

Viasat4: Supercup, Real Madrid - Sevilla 170 000

Sport trekker alts, og er topp p mye sammen med nyheter. Sportsrettighetene er dyre som f, og det er liten grunn for mange ha norske kommentarer og produksjon i lengden (hndball unntatt siden det er en mini-idrett utenfor noen f land). Nyheter er veldig dyrt lage.

Og hva skjer nr Facebook kjper OL-rettighetene?

Hva skal liner TV vise da? Folk som byr p auksjon for lager? Det er begrenset i tid hvor gy det er.

 

Nettavisen, Aftenposten og DN knuser VG og Dagbladet

Kiev, Ukraine - February 21, 2012: A logotype collection of well-known world brand's printed on paper. Include Google, Mc'Donald's, Nike, Coca-Cola, Facebook, Apple, Yahoo, Nikon, YouTube, Adidas, Amazon.com, Unilever, Twitter, Mastercard, Samsung, Canon and Starbuck's logos.

Hvor positivt vi som mennesker oppfatter merkevarer betyr mye for hvordan vi oppfatter oss. Det er mer sannsynlig at vi handler i en butikk vi liker eller kjper en sjokolade vi har en positiv oppfattelse av. Merkevaren er kort forklart vr mageflelse av hva vi mener om noe. Det er de grunnleggende forventninger og oppfatninger vi har av noe, assosiasjonene vi har. 

A brand for a company is like a reputation for a person. You earn reputation by trying to do hard things well. 
- Jeff Bezos

Historisk begynte merkevarebygging for kunne kvalitetssikre leverandrer, og ordet branding er et gammelt norsk ord for brennemerke. En mulighet til se hvem som hadde avlet fram en ku, laget et sverd eller et skjold. 

Merkevarer har hy verdi

Merkevarer har en enorm hy verdi fordi merkevaren gjr det mulig for oss som forbrukere ta valg uten kjenne til produktet. Apples frste telefon ble automatisk godt mottatt av alle som hadde et positivt forhold til Apples datamaskiner, og nr deres lesebrett kom ble det - fr man hadde det i hnden - positivt oppfattet fordi brukerne likte merkevaren. 

You now have to decide what 'image' you want for your brand. Image means personality. Products, like people, have personalities, and they can make or break them in the market place. 
- David Ogilvy

N kommer ikke kun en oppfattelse av merkevare kun fra bruk av produkter. Den skapes av reklame, sosialt engasjement, snakk mellom mennesker, sosiale medier, kundeservice og mye annet. 

YouGov gjennomfrer i svrt mange land noe som kalles en Brandindex, en daglig mling av hva folk mener om merkevarer. Den mler "buzzen," alts litt hvordan vi selv n velger TV-serier. Som oftest kommer det fra anbefalinger fra andre som vi kjenner godt (abstrakt "merkevarer" vi liker), og ikke hva TV-stasjonene har valgt skal sendes linert til en bestemt tid. 

Les ogs: TV er dd, lenge leve levende bilder

Nettavisen, Aftenposten og Dagens Nringsliv best likt blant aviser

Blant de norske avisene ligger Nettavisen p en tredjeplass p hvilke aviser og magasiner man snakker positivt om. Det er kun Aftenposten og Dagens Nringsliv som ligger foran 20-ringen. 

Listen ser slik ut:

1. Aftenposten 8,7
2. Dagens Nringsliv 6,6 
3. Nettavisen 3,5
4. Finansavisen 2,7
5. E24 2,0
6. KK 0,4
7. VG -0,9
8. Dagbladet -3,3
9. Se og Hr -9,2

I tillegg er "din lokalavis" (alts folks lokale avis) rangert med en positiv buzz p 4,4. 

For Nettavisen som ble grunnlagt i 1996 er det kun to veteraner foran. Dagens Nringsliv ble grunnlagt i 1889, Aftenposten i 1860. 

Kiwi forbi Rema

Tidligere i hst kunne vi lese i Kampanje at Kiwi hadde fosset forbi Rema p merkevareindeksen i Kampanje. Faktisk gikk dagligvarebutikken som i fjor vant kringen helt ned til en fjerdeplass etter kamp om sndagspne butikker samt deres kontroversielle samarbeid med VG om den kvasiredaksjonelle Famileliv.

Rema hadde midtveis i 2015 en positiv buzz p 30,7 i YouGovs ranking mens selskapet n er nede p 22,7. Fortsatt i positiv buzz, men alts ned 26,1 prosent.

Les ogs: - Feil innhold skader merkevaren din (Kampanje)

Ellers p listen ligger Finn.no p en andreplass med Samsung som den nye store vinneren. Selskapet med den strste kningen fra fjorret er Norwegian. 

Internasjonalt knuser Google alle

verst p listen for hele verden ligger Google foran sin egen merkevare YouTube. En av de store taperne samtidig er Apple som gr ned p totallisten og som har halvert antall topp ti-lister merkevaren er p nasjonalt.

I USA er det for vrig Amazon som topper listen, mens i vrt naboland s klamrer vre ste brdre seg til gammel storhet: Volvo er nummer 1. I Sverige er for vrig Samsung ogs hyt p listen mens Apple ikke lenger er p topp 10. 


 

 

Slik blir framtidens butikk

Internet Shopping and fast Delivery young Woman makes Order at Computer and Hand of Agent appears from Screen instantly completing the Deal on white Background

Du vil fortsatt g i butikk, men ikke slike butikker du er vant til.

Ikea har pnet et nytt varehus i Oslo. Eller, varehus og varehus. Som kommunikasjonssjefen i Ikea sier:

- Dette er ikke et fullskala IKEA-varehus, men en hybrid mellom nettbutikk og varehus

Netthandelen ker fortsatt kraftig. Internasjonal, konservativ, statistikk, anslr vekst p mellom 15 og 30 prosent i 2017 mot ret fr. Kid melder om at deres strste enkeltbutikk n er deres nettbutikk

I mars skrev Harvard Business Review at framtiden i handel var at vi ville "never not shopping." De tre viktige delene av det er at vi vil ha ting n, med en gang. At vi nsker automatisert handling, og gjerne abonnementsbasert. 

La meg sitere Queen: I want it all, and I want it now!

Konklusjonen til HBR er at vi i framtiden ikke har s stort behov for butikker slik vi kjenner det.

Eller tar de litt feil. Er det faktisk slik at vi fr butikker slik vi kjente det? 

De gamle apotekene var like mye en opplevelse som det var et sted du fikk noe. Som oftest mtte du vente.



Se for deg de klassiske apotekene. En disk, en opplevelse, varer som er p bakrommet eller som leveres senere. N er konseptet senere blitt relativt mye kortere enn den gang da disse apotekene kom. 77 prosent av de spurte i en amerikansk underskelse i 2015 sa de ville betale ekstra for f varer levert hjem innen en time. Apple-butikkene er like mye en opplevelse som en tradisjonell butikk (her sammenlignet med USAs Elkjp - Best Buy):


De aller rikeste, eller de som har brukt mye penger, har ofte brukt det som kalles personal shoppers. Det vil si at de har med seg en mer eller mindre oppegende person rundt i butikker. Poser og innkjp bres ikke rundt, men sendes tilbake til hus, yacht eller suite p hotell. Da Saks Fifth Avenue presenterte suksessraten for deres system med personal shoppers var det ikke s mye kunnskapen til den som var med rundt som var viktigst (selv om det var viktig at de kunne finne riktig vare, en ting roboter og datasystemer er skapt for). Det viktigste var at den som shoppet slapp bre. 

I England leverer Net-A-Porter, som riktignok er en nettbutikk, p en time hjem til deg i London. Hva om du kunne g p en H&M rett ved der du bor for ta p varene du nsker, g til en touchskjerm ved utgangen, velge varene du nsker, bestille dem og betale dem med sveipe, g p kaf og nr du kom hjem en time senere s kom varene levert til deg? Hvis du bor litt lengre unna sentrallageret til H&M tar det kanskje noen timer ekstra, men H&M kan samtidig pne flere, mindre butikker nrmere deg.

For butikkene vil bli mindre.

Hvis IKEA kunne hadde det selvflgelig vrt perfekt med et gigantisk varehus omtrent der hvor Universitetet i Oslo ligger i dag i sentrum av byen. Problemet er at vi stadig flytter tettere sammen inn i byer - noe som gjr kvadratmeterprisen mye hyere, noe for vrig IKEA vet s godt - aldri har rommene vrt mindre i deres katalog enn i rets versjon. Vi fr mindre plass og presset p boliger i byer blir strre. ha et gigantisk varehus blir for dyrt fordi det er s mye mer tjene p gjre det til boliger. Det er mye lurere ha en mindre butikk med lager der det er billigst, i hvert fall mye billigere, for kvadratmeteren.

S hva blir digital shopping, kalt netthandel, og hva er tradisjonell handel? Hva er knappen som Amazon har laget? Hvis du p dashboardet p din Tesla har en knapp som gjr at du kan forhndsbestille din vanlige meny p McVegan som er klar akkurat nr du kommer (siden datamaskinen i bilen har sagt ifra hvor langt unna du er) er det netthandel?

Det strste poenget er at handel blir digitalisert. Vi bruker i dag smarttelefonen vr i butikken for gjre research p produkter, for lese tester og hre hva venner sier. I framtiden fr du den informasjonen automatisk, og s snart folk som eier butikkene skjnner at brukeranmeldelser er s smart som det er - ogs inne i butikken - vil du se at kjleskapet du kikker p faktisk er anbefalt av en venn av naboen din. I tillegg er det ingen grunn til at du ikke skal kunne g p Elkjp Ullevaal for kjpe en vare de har tilgjengelig p Elkjp Hammerfest, og f den levert fem timer senere (hvis du er heldig med flytidene). For butikkene vil de faktisk tilby deg en tjeneste ved at varene ikke er i butikk, men leveres hjem til deg - der du vil ha dem (hjem kan alts ogs vre hotellet du bor p). Skillet mellom "netthandel" og "fysisk handel" vil viskes ut. Det er ingen grunn til at Zalando ikke skal ha en motebutikk med storskjermer, touchpads og noen f utvalgte varer i Oslo sentrum - som i kvadratmeter vil vre mye mindre enn det du er vant til fra klesbutikker, men som reelt sett vil ha mye strre utvalg. 

I Nettavisen har vi begynt med personlig shopping i vr guiding. Det var det frste steget. N har vi ogs utvidet satsingen til vre lokalbasert med Pindem, og uavhengig av lagerstatus i felles pakking med Shoplink

... men er ikke Nettavisen en avis? Jo, men det er ogs et varehus. Fordi det er millioner av mennesker innom. Slik som at jernbanestasjonen blir et sted for spise er ogs Nettavisen et sted for shoppe, spille Lotto og bli inspirert. Fordi folkene er der, og folk vil fortsatt vre i sentrale deler av byene - men fordi plassen blir dyrere blir butikkene mindre. Og mye mer digitale.

TV er dd. Lenge leve levende bilder.



Hva er egentlig TV? Emmy, det som har blitt kalt TV-prisene i USA, nominerte HBO, FX og Netflix flest ganger foran sin utdeling i r. HBO er riktignok en kabelstasjon, men er ogs svrt langt framme digitalt. FX er en kabelstasjon med FXNow som en stor tjeneste og Netflix er digital on-demand. Det vil si at for frste gang ble ingen av de store, vanlige og tradisjonelle tv-stasjonene, nominert p topp 3 i antall nominasjoner. Netflix fikk 54 nomineringer i r, mot 14 i 2013.

Globalwebindex sjekket hvordan folk s p Premier League tidligere i r. Riktignok tall fra 2014, men de viser at blant de yngste er digitalt (online) svrt hyt. En nyere underskelse gjort av samme kilde, GlobalWebIndex, viser at 7 av 10 fans av OL ser p OL online. Halvparten ser p OL p mobil. Samme underskelse viser ogs at 83 prosent bruker en skalt second screen hvis de ser p liner TV. 

Hva er egentlig TV? 

Skal vi tro TNS Gallup s ser vi ikke noe srlig mindre TV. For 2015 var den totale nedgangen p ett minutt. Den daglige seertiden var p 173 minutter i 2015 mot for eksempel 154 minutter i 2006. Samtidig skyldes det i stor grad metodikken. I 2014 begynte man regne med seing utenfor hjemmet (som kte antall minutter man "s" TV). I 1994 var for vrig tallet 140 minutter, men da med annen metodikk. Underskelsen viste samtidig sterkest nedgang i de yngste gruppene (ned 13,4 prosent 12-19, ned 7,6 prosent i gruppen 20-29 r). Tror vi p at vi ser opp til en halv time mer TV hver dag mot 1994? 

Uansett hvordan man ser p det (medieutviklingen 1960-2014) viser at TV er p 76 prosent daglig oppslutning, internett p 87 prosent, radio 67 prosent og papiraviser 58 prosent. Den amerikanske underskelsen som Mary Meeker bruker viser dgnet oppdelt. Papir 4 prosent, radio 13 prosent, TV 36 prosent, Internett 22 prosent og mobil 25 prosent. Digitalt samlet alts 47 prosent. Av det er veldig mye video, eller "TV."

Hva skjer s med "TV" framover?

Hvis man begynner ett sted, naturlig nok for bloggforfatteren, med nyheter s har Reuters laget en rapport om The Future of Online News Video. Den viser at nyhetsvideo har liten ettersprsel utover ved store hendelser. Den store veksten skjer ogs p andre sider enn egne (eksempelvis YouTube og Facebook), de korte videoene ses mest og ikke overraskende er det strste problemet inntjeningen p nyhetsvideoer (folk flest liker ikke reklamen som kommer fr nyhetsinnslag). Konklusjonen deres er enkel - nyhetsvideo i seg selv vil ikke vre sterkt nok digitalt (kombinasjon med tekst kan fungere). Hva betyr det for nyhetskanaler som CNN eller TV 2 Nyhetskanalen hvis stadig mer tidsbruk skjer digitalt?

Video is clearly going to be a much bigger part of the future news landscape, but it is unlikely to replace text. We should also not expect a new format like video to solve the fundamental problems of the news industry anytime soon

Hva s med serier? Premieren av forrige sesong av Game of Thrones i USA hadde 7,3 millioner seere mens 2,5 millioner s serien p HBO Now/Go. Det er fortsatt et klart flertall som ser det p "TV" (selv om kabel kan argumenteres for at er like digitalt som mye annet). Hva s med det faktum at 7 av 10 Netflix-brukere ser mer enn 3 episoder av en serie hver gang de starter se en? 42 prosent av de mellom 12 og 25 sier de ser en hel serie flere ganger i mneden i i lpet av en tredagersperiode. Hva betyr det for modellen med en episode hver uke? Hva skjer med TV-annonsene? En rask utregning har vist at Netflix-brukere "mister" 160 timer med annonser hvert r. TV-serier har ofte vrt trekkplaster for TV-kanalene, men hva skjer nr seriene sees digitalt? Og hva med serier som faktisk bruker digitalt aktivt som Skam, hvor den digitale delen er en viktig del av totalen. Og hvor digitale seere konsumerer annerledes? Ekspertene spr en enda strre mlgruppeorientering, hvor tv-serier overlever lengre p grunn av nye konomiske modeller med lavere seertall. Der de to store TV-kanalene mtte ha enorm hy rating s kan en serie p Netflix eller Amazon overleve lengre med lavere tall fordi man har abonnementsmodellen.

Hva sitter egentlig TV igjen med da? Live sport? Reality shows? Talkshows? Det som er direkte og tilnrmet direkte har forelpig ikke funnet sin digitale plass. Selv om det ogs er en sannhet med modifikasjoner, som tallene om Premier League viser. 

Og, du, er ikke egentlig YouTube en gigantisk realitykanal? 

Hvorfor kan ikke en robot melde vret?

Futuristic image of a cyberspace tunnel with technology related images resembling a scientific broadcasting concept. Hundreds of video stills projected in the space as a metaphor of technology achievements and global business communications. All images are part of my portfolio.

Det hjelper heller ikke ha hundrevis av kanaler tilgjengelig hvis ingen av dem gir deg noe du nsker se, og det er jo nettopp derfor vi oppsker ting som Netflix eller YouTube - vi kan velge det vi nsker og fr mer av det vi liker. Ser du p TV s m du forholde deg til programmeringen gjort for tekkes "folk flest," og det en ting ingen av oss er s er det nettopp folk flest.

Og nr YouTube kjper OL, Twitter viser deg tennis og Facebook har fotballen s hva gjr du da? 

Det farlige: sp

1. I framtiden vil du ha din unike "TV-kanal" nr du skrur p skjermen for konsumere levende bilder, tilpasset dine nsker og dine behov - ogs inkludert live sport. 

2. Kommersielle budskap blir en del av det du konsumerer fordi innholdet er s godt at du vil ha det (Red Bull Extreme Sports for eksempel)

3. Nyhetsreportasjen blir en blanding av dokumentar/podcast, og konsumeres p en annen mte enn hendelsenyheter, eksempelvis kan det argumenteres for at Making a Murderer er en nyhetsreportasje i tv-serieform. 

4. Stadig flere vil lage "TV-innhold" og det innholdet vil konsumeres av flere. pning av lekety er en hit p YouTube, laget av glade amatrer - det er reality p hyeste (som kanskje betyr laveste) niv. Nr kommer amatrenes Paradise Hotel?

5. Skiftet av kvalitet fra film til serier vil fortsette, men kanskje i strre grad flyte over i hverandre. Hvorfor kan ikke premieren av en ny serie sees p stor skjerm (kino) fr den flges opp p mindre skjerm digitalt? 

6. TV-kanalenes murvegg vil vre mye hardere treffe for TV-kanalene enn utforbakken til papiravisene.

Og om levende bilder har forandret seg? , ja...

 

Den digitale revolusjonen har s vidt begynt

En kjent kanadisk (rettet fra amerikansk, takk for kommentaren!) gruppe skrev p 70-tallet en lt som var ment for varme opp utstyret deres fr de skulle spille inn musikk eller ha konsert. Da de skulle spille inn sin tredje plate manglet de en lt, og produsenten valgte ta med det som var en kladd av en sang: You ain't seen nothing yet. Akkurat den tittelen passer veldig godt for den neste delen av den digitale revolusjonen.

Things aren't different. Things are things.
- William Gibson, Neuromancer

Dette blogginnlegget peker p de tre omrdene hvor vi fortsatt har til gode se den virkelig store revolusjonen, men den er rett rundt hjrnet: Finans/bank, media og helse.



1. Medierevolusjonen er ikke over, den starter for alvor n

Netflix startet sin strmmetjeneste i 2007. Facebook ble lansert i 2004. Google kom i 1998. For en relativt ung person, og mange ikke fullt s unge, er dette de tre viktigste mediekanalene i dag. Snittseertallene for Fuller House p Netflix i USA var 14,4 millioner per episode (i skalte rating points fikk serien 10,4), det var likt som den siste episode i den siste viste sesongen av Walking Dead (den mest populre serien p vanlig TV i USA).

Det er over en milliard Facebook-brukere. Daglig. 

S selv om Google i dag har 30 prosent av verdens digitale annonseinntekter (ned fra 35 prosent i 2014, kilde:emarketer) s bruker vi Google nesten like mye som fr. Flere bruker mobil enn det vi kaller desktop n, og der sker vi mindre. Samtidig fr Google mye penger fra sin YouTube - den strste TV-kanalen i verden.



Vi fr stadig frre aviser - eller i hvert fall papiraviser, og enda frre leser dem daglig. I 1994 var opplaget til VG 386 137. I 2015 var tallet 112 716. 

Selv om TV melder om stadig flere seere skyldes det i strre grad flere nye kanaler, strre utgifter og forsk p bredere dekning enn at flere faktisk setter seg ned for se p den samme linere TV-kanalen over tid. En analyse gjort av Marketingwatch i USA viser en nedgang p rundt 35 prosent i antall minutter p kun rene 2011 til 2016. I sin analyse av trendene p nett viste Mary Meeker at det fortsatt brukes mer penger p TV enn mediet fortjener, og enda skjevere er det nr det gjelder papir. For mobil bruker vi hvert fjerde medieminutt, men kun rundt hver tiende mediekrone brukes der p annonsering.

I Norge diskuterer vi radio fram og tilbake, men vi tar ikke inn over oss at allerede i 2011 var penetrasjonen for musikkstrmming i Norge p 48 prosent. Den er hyere n.

De strste nye heltene dyrkes fram i egne mediekanaler p blogg eller YouTube. Hadde du hrt om Sophie Elise Isachsen i 2010? 

Hva skjer s i media, med unntak av det meget sannsynlige at stadig flere annonsekroner blir digitale?

Remiks - musikk ble til sanger istedenfor symfonier, media er i dag i en symbiose med leserne hvor alt innhold kan analyseres og gjenbrukes. Fifty Shades of Grey startet som en fanhyllest til Twilight. Hva skjer med media nr leserne blir like viktig som journalistene? Eller blir det en miks hvor redaktrene er kokkene som blander det sammen? Hvor Netflix-kinoene tilbyr en interaktivitet slik vi ikke kjenner i dag? Hvor du kan se oppflgeren med en gang? En remiks er mye av det samme vi har, men mikset sammen p nytt. Nye aktrer tar over, men kanskje sammen med eksisterende. Facebook inviterer media, forelpig, til leke. Kanskje leken varer lenger? 

Tilbake til fremtiden - dette kan sammenlignes med trendene hvor folk gr tilbake til det gamle (slik som den overhypede tilbakegangen til LP). Fordi vi fr s alt for mye hele tiden gr vi tilbake til liner TV, papiraviser (eventuelt utgaver i digitalt format) og radio bare med bedre lyd og flere kanaler s radio blir som TV:

Implodering - media slik vi kjenner det i dag imploderer og blir borte. Nyheter meldes fra folk flest der de er. Algoritmer, kunstig intelligens og datamaskiner bestemmer hva vi fr. Du sker opp informasjon, og alt tilpasses deg med big data.

Sannsynligvis ser vi en blanding av alle tre, men at det blir digitalt er det ingen tvil om...



2. Du vil ikke tro hvor syk helsebransjen kommer til bli

Da tippoldefaren din plyde jordene hadde han ikke pulsklokke og skritt-teller, og den gjennomsnittlige levealderen var enormt mye kortere.

Det som i hvert fall ikke skjedde var at noen 3D-printet en lever, eller at man kan fjernhjerteopereres med kunstig intelligens. Eller hva med at Google jobber for lage kunstige hjerner? Har du sett Futurama s skjnner du konsepter - hjernen din lever videre etter at kroppen din gir opp...

For noen r siden var det science fiction at vi hadde robotarmer (cyborger). N er det om ikke akkurat p hjrnet, s rett bak, at robotfingre kan fle (DARPA meldte om gjennombrudd denne sommeren).

S kan folk le av Pokemon Go, men det fr folk til bevege seg. Vi spiller oss til bedre helse. 

Analyser om vi har kreftceller kan gjres ved fdsel, helsesjekk kan skje gjennom tastaturet p datamaskinen vr mens vi jobber (forskere har allerede laget en slagtester som skal kunne si fra om noe som ikke skal skje er p vei).

Over 70 prosent av oss sjekker nett fr lege i dag, og hvorfor skal ikke Google gi oss avanserte nok svar gjennom at vi tar p ting? 

Legen din vil ha kontinuerlig oversikt over din helse gjennom din helsemler (enten det er en Apple-klokke eller en Fitbit (mest sannsynlig noe som i dag ikke finnes), dataene analyseres av kunstig intelligens og legen gir deg resept som du 3D-printer hjemme? Hvis du trenger snakke med legen gjr dere det ved videokonferanse. Skjer det noe akutt begynner behandlingen med en gang ved hjelp av augmented reality (utvidet virkelighet).



 

S hva blir fremtidens lege? Kanskje Thomas A. Edison hadde rett?

?The doctor of the future will give no medication, but will interest his patients in the care of the human frame, diet and in the cause and prevention of disease.?

3. Hva er penger? Hva er en bank?

Da USA gikk over fra tilby veksle inn alle penger til gull (som da oppfattet hadde en reell verdi i motsetning til dollaren) til ogs tilby det man kalte greenbacks (penger som ikke kunne veksles inn i gull) vokste ogs spekulasjoner og den moderne banken fram samtidig. Etter den store i brannen i San Francisco begynte Bank of Italy (som var en amerikansk bank startet av en innvandrer fra Italia) lne ut penger til vanlige folk til huskjp (og bygging) i hp om framtidig tilbakebetaling basert p mulig lnn og verdi av hva de skulle kjpe. Det som senere ble Bank of America begynte med det vi i dag kjenner som moderne ln. 

Banken du kjenner i dag m ha det som kalles en kjernekapital p 11,5 prosent av hva de lner ut. Den overforenklede mten se det p er at nesten 9 av 10 kroner du lner er penger banken ikke har fr ln tilbakebetales. I praksis betyr det ogs at hvis man har store beholdninger av penger er veien ikke lang til bli en bank, om man fr godkjennelser og alt annet er ok. Ikke at det er noe nytt. I 1850 startet en ekspressbudservice i New York av blant annet Henry Wells og William G.Fargo. Selskapet kalte de enkelt nok American Express. Da det selskapets styre ikke ville utvide ekspress-servicen til California da gullrushet kom startet de enda et nytt budselskap: Wells Fargo. 



Konsulentselskapet Bain&Company har publisert en analyse av det de kaller framtidens bankvirksomhet. Fokuset har vrt p omrdene med hy risiko og avkastning (betalingssystemer, forbruksln og kredittkort) og omrdene med lavere risiko og avkastning (innskudd og ln mot sikkerhet til firmaer (personlige ln er middels p bde risiko og avkastning). De har konkludert med at det finnes flere mulige scenarioer for hva som vil skje med bankene slik vi kjenner dem framover. 

Den korte oppsummeringen er som flger:

Disrupsjon - bankene fortsetter stort sett som n, men m forholde seg til nye aktrer og nye partnere p marginprodukter. 

Et nytt kosystem - store forandringer i mten vi gjr bankvirksomhet p, eksempelvis kan kreditt gis direkte fra tjenester og butikker

Banker blir backend - bankene tilbyr kun systemer mens det er aktrene med mange kunder som i all praksis er banker for folk flest (Apple, Starbucks, Google)

Full bytte - bankene tilbyr ikke en gang backend, alt blir byttet ut med nye aktrer

Oppsummert betyr det uansett store forandringer, og fintech (finansiell teknologi) er det omrdet hvor det er nest mest utvikling. Tenk bare p tjenester som PayPal, Vipps eller for den sakens skyld mobilbanken...



Lykke til!

Det er p tide fornye deg eller d

A sign warns of an impasse ahead on a gravel road in central Colorado.

Hvis du skal tro p dommedagsprofetene vil vi snart alle miste jobbene til roboter eller kunstig intelligens.

Samtidig vil den jobben du har n forsvinne fortere enn du aner fordi kostnadene m kuttes for ke overskuddet. 

Er det virkelig slik det er? 

En ny verden igjen

My personal friends, when they take such grounds as they did, I am afraid of. I am not afraid of my enemies, but, my God, you must look out when you get among your friends

- Cornelius Vanderbilt 

Det som har vrt historiens nest rikeste mann i USA gjennom tidene uttalte ordene over i en hring rundt konkurranse mellom to jernbaneselskaper. Selskapene hadde gtt vekk fra sine inngtte avtaler for tjene mer hver for seg, noe som frte til starten p det som har blitt kalt den store jernbanekrigen i USA. For alvor tok selskaper over fra enkeltmennesker, fra det som var venner og fiender. 

Vanderbilt hadde bygget seg opp i den nye konomien i USA som vokste fram rett fr borgerkrigen. En konomi hvor selskaper ikke lenger var eid av enkeltpersoner, men av aksjeeiere og hvor disse aksjene ble kjpt og solgt p et mer eller mindre pent marked. 

Den revolusjonerende utviklingen ble sterkt motarbeidet av etablerte konomer, av konservative politikere og av de med makten. Hvordan kunne et selskap ha livets rett? Kunne et selskap vre noe annet enn eierne? Aksjer frte med seg spekulering, investering, planlegging og en rivende utvikling. 

Der Adam Smith hadde ment at produksjonen oftest ville vre basert p selvinteresse - slakteren slakter ikke fordi du skal ha kjtt, men for tjene penger - s jobbet selskapene for noe mer indirekte. Dette poenget har ogs Tim O'Reilly i sin gjennomgang av de nye reglene for den moderne konomien. 

The key question, expressed in the true language of Adam Smith's invisible hand, is who gets more, and who gets less. Capital, labor, consumers, taxpayer?

I den konomiske modellen som s lenge vrt hovedregelen for konomer s kuttes kostnader for kortsiktig (og forhpentligvis langsiktig) overskudd, en ROI uten I (Return on Investment). Fr ikke selskapet, som oppstod som konsept  for rundt 150 r siden, riktig og godt nok overskudd m kostnadene kuttes. Kapitalen, investorene eller eierne, fr ikke mindre. Ikke minst fordi kapitalen s ofte flyttes. Roosevelt Institute skrev i sin rapport om de nye reglene som mtte komme at i 1940 ble aksjer holdt i snitt i syv r. I 1987 var tallet redusert til to. I 2007 var tallet syv mneder. I praksis betyr det at et selskap ofte har drlig oversikt over hvem som er sine eiere, og at eierne vil vre opptatt av en ting: Utbytte. Da m kostnadene reduseres. 

Og den strste kostnaden for mange selskaper er folk. Folk som kan erstattes. 

Robotene tar over

Underskelser har vist at nesten halvparten av jobbene i USA kan vre truet av automatisk produksjon eller roboter. En norsk underskelse viser at n av tre norske jobber kan vre i faresonen. Samtidig tror vi som norske arbeidstagere ikke p at det vil skje: Mindre ti prosent frykter automatiseringen. 

Utviklingen har allerede vrt igang i mange r, og til og med i yrker hvor man i utgangspunktet ville tror at automatisering og roboter ikke kunne vre aktuelt. NTB (nyhetsbyret som leverer mange saker til norske medier) har for eksempel har begynt dekke Tippeligaen (Eliteserien) med robotjournalist. Byret vil ogs vurdere bruke roboten p stortingsvalg, boligpris-saker og vrmeldinger. Den menneskelige journalisten fjernes fra referatsaker hvor fakta skal framstilles enklest mulig. 

Industriroboter har vrt der lenge, men interessen og utviklingen startet ikke for alvor fr p 1970-tallet. De senere rene har utviklingen skutt fart: 



I tillegg til industrirobotene har du datamaskinbaserte roboter med kunstig intelligens, slik som NTBs journalistrobot eller bankenes automatiske intelligente systemer for oppdage kredittkortsvindel. 

... men Du blir ikke erstattet

Det er ikke slik at selskaper lenger er kun finansielle institusjoner uten tilhrighet til annet enn aksjemarkedene, om det noen gang har vrt slik. Store selskaper tar sosialt ansvar, og selv om det kan fles slik kortsiktig vil aldri vi som mennesker ha som utgangspunkt - selv i selskapsformer - bytte ut ansatte med roboter og kunstig intelligens. Tanken er f roboter og kunstig intelligens til hjelpe oss. I tillegg til alle yrkene hvor mennesker aldri kan erstattes har du alle yrkene hvor den menneskelige faktoren faktisk gjr ting mye bedre. 

For der roboter og kunstig intelligens er flinke til lse ligninger er de ikke like gode til komme opp med ligningene. Samtidig gr ikke de skalte konomiske lovene opp. Det er ikke mulig kutte seg til langsiktig overskudd, og kun bruke tilbud/ettersprsel som utgangspunkt for planlegging. Vi tar ikke bare rasjonelle valg. 

Ta de enkle eksemplene. Det er mest sannsynlig at du handler p den nrmeste dagligvarebutikken, ikke den billigste. Et ftall av oss er spass rasjonelle, men vi er spass rasjonelle at nr vi igjen fr muligheten til f matvarer levert hjem slik vre besteforeldre fikk s gjr vi det. Betyr det at folk i dagligvarebutikker mister jobben? Vel, det betyr at frre folk vil sitte i kassen - men noen m levere matvarene ogs. Kanskje droner p sikt? Vil du ha maten din av en drone eller en smilende sjfr? Minibanker og nettbanker gjr bankfilialer overfldige, men det er flere ansatte i banker. Vi snakker oftere med kundeservice enn vi gjorde fr, men lser de mest trivielle tingene selv. 

Der konomene regner feil er i alle regnestykker hvor mennesker og produkt (oppfattet kvalitet) ikke er med. P vei til jobb er den korteste veien til en kaffesjappe g p Kaffebrenneriet, men jeg gr noen ekstra hundre meter for g p Stockfleth's. Det er av to grunner: Oppfattet kvalitet og menneskelig service. Kaffen p Matkroken er billigere og automatisk fra en maskin (og den p jobben er vel for meg personlig enda billigere), men jeg kjper ogs en opplevelse. Den menneskelige kontakten.

En amerikansk underskelse viste at 55 prosent ville anbefale et produkt eller et selskap basert p opplevd service, og at det var viktigere enn bde produkt og pris. I tillegg var 85 prosent villige til betale mer for bedre service. Fra mennesker. 

Ikke nok med det, vi forlanger ogs n at selskaper tar sosialt ansvar. Et selskap skal vre mer enn noe som gir oss vare Y. Selskapet skal ogs ta vare p de ansatte, miljet og verden rundt seg. 

Krise? Hvilken krise?

Alle krisene som kommer er oftest basert p at noe nytt tar over for noe gammelt. Krisen for papiraviser har aldri vrt noen krise for Nettavisen. Krisen for TV har absolutt ikke vrt noen krise for Netflix. Vi vil slutte ringe med tellerskritt (som knapt noen under 25 r vet hva er), men vil forsette kommunisere. Vi vil fortsatt se TV-serier, selv om ikke en "TV-kanal" viser dem. At vi m fra A til B er irrelevant om det skjer fra en sjfr p Uber eller fra Oslo Taxi. 

Problemet er stappe den samme gamle firkantede klossen ned i det som har blitt et rundt hull. Selv om forretningsplanen sier at det er det man skal gjre s m forandringer til. Hvis vi som mennesker ikke overlever i jobb X s m vi lage jobb Y, og det m vil tilrettelegge for gjennom innovasjon, produktutvikling og la bde de gode og drlige ider gro. Det vanskelige med det er la det vre plass nok i selskaper til I, investeringen, og til mennesker som fr tid til utvikle og lage nye ting. 

Der Vanderbilt s korrekt sa at de farligste er dine venner i overgangstider, s er det farlige n at du ikke utvikler deg. Dine venner, selskapet og folkene rundt deg, er kanskje ikke der du skal vre om noen r eller de du skal jobbe sammen med- eller bedre: Hvor selskapet er om noen r? Fornyelse m skje, men ikke p bekostning av verden rundt eller mennesker i den. For hva er vel vitsen for oss overlate verden til roboter? 

For Vanderbilt sa ogs flgende:

I have always served the public to the best of my ability. Why? Because, like every other man, it is my interest to do so.

Les ogs: 10 rd for innovasjon og produktutvikling

Kilder:
Computerization and the Future of Jobs in Norway - Mika Pajarinen, Petri Rouvinen og Anders Ekeland

The Future of Employment: How Susceptible are Jobs to Computerisation? - Carl Benedikt Frey og Michael A. Osborne

Aftenposten: Nordmenn tror ikke roboter vil ta jobbene deres (Jeanette Sjberg og Fredrik Hager-Thoresen) 

Journalisten: NTB dekker Eliteserien med robotjournalist (Glenn Slydal Johansen)

IFR: History of Industrial Robots

The First Tycoon - T.J. Stiles

Adam Smith: The Wealth of Nations 

Tim O'Reilly: To Survive, the game of business needs to update its rules

Roosevelt Institute: Rewrite Rules

Aftenposten: Frre filialer, men flere ansatte i bankene

Bigcommerce: Customer service for online shoppers

10 rd for innovasjon og produktutvikling

A male nerd is envious of the inspiration his female counterpart has received.

 

For feire 18 r i Nettavisen har jeg samlet 10 rd og tips for innovasjon og produktutvikling. Likevel litt historie frst. 

1.august, 1998

Presidenten i USA er Bill Clinton. Nummer 1 p VG-lista var Ghetto Superstar. Den store nyheten var at Irak hadde stoppet samarbeidet med vpeninspektrene fra FN. I USA hadde TV-stasjonene begynt digitale sendinger i 10 markeder. I amerikanske medier, dog ikke like mye rapportert i Norge, ble det hevdet at kronprinsesse Mrtha hadde hatt lignende relasjoner til Roosevelt som Lewinsky hadde hatt til Clinton. I Norge var vi fortsatt hye p oss selv etter seieren mot Brasil den sommeren.

Selv hadde jeg den sommeren gjort meg klar for begynne i ny jobb. Etter ha flyttet til Oslo i 1995 for jobbe i Gyldendal Norsk Forlag (nrmere bestemt i Gyldendal Fakta) hadde jeg etter hvert begynt f ansvar for nettsidene til forlaget. Det oppdaget Odd Harald Hauge (og forsvidt ogs Kjetil Siem, men det er en annen historie om Norske Sportsprofiler) da han ga ut bok p Gyldendal om Drillo. Etter et jobbintervju, hvor jeg p veien til jobb oppdaget at Cecilie Leganger var i mte med hndball-landslaget og ga tipset til Carsten Skjelbreid (som da jobbet i Nettavisen), fikk jeg jobb i avisen som prosjektleder. 



Det var alts, som klippet fra Digi over viser, mine kunnskaper om design og html som var de viktige rsakene. Sammen med Kristian Kjlner satt jeg i en avdeling som skulle jobbe med nye ting. Blant de nye tingene var for eksempel de frste annonsebannerne med animasjoner, det frste stillingsmarkedet p nett - Nettjobb og svrt mye annet.

Den offisielle startdatoen var 1.august 1998, men det var alts en lrdag s egentlig begynte jeg ikke fr to dager etter. Vel p jobb mtte det meg det samme problemet som har mtt mange som har begynt i Nettavisen: Det var ingen datamaskin til meg. Knut Ivar Skeid hadde nemlig i Nettavisens barndom valgt at avisen skulle bruke Mac, men jeg hadde forlangt f en Windows-maskin. Det betydde at teknisk redaktr Lars Eirik Hauge mtte spesialbestille, og den bestillingen var ikke klar.

Etter noen mneder fikk jeg en forfremmelse til avdelingsleder, alts som sjef for Kristian. Det var nok mest med gjre at jeg brukte bukser p jobb, mens Kristian stort sett - uansett vr - kom i shorts.



Blant journalistene den gangen var det folk som Ole Berthelsen, Erling Dokk Holm, Ingvild Jensen og mange flere som ikke lenger er finne i Nettavisens lokaler med unntak av en av vaktsjefene, vr nvrende personalsjef: Per Gunnar Svren (som er den eneste som er igjen fra Nettavisen ble lansert 1.november 1996, men det er en annen historie). 

Den lange historien etter gjres etter dette kort: Det har vrt mange oppturer, og mange nedturer. Mange suksesser, og mye som ikke har gtt like bra. Stillingen er i dag direktr for produkt-og forretningsutvikling, og p mange mter omtrent akkurat der jeg var for 18 r siden (med unntak av at vi n har egen avdeling for design/utvikling). P disse rene er det likevel en del ting som har blitt lrt, og som kan vre greit dele.

1. Ikke undervurder ny teknologi

Det er lett tro at nye ting tar tid fr det blir stort, og at det vil ta tid fr folk gjr A eller B. Er det noe disse rene med ny teknologi har lrt meg s er det at det skjer stort sett fortere enn man tror. Enten det er nye nettlesere, flash, smarte telefoner eller lesebrett. F hendene dine p det nye s snart du kan. Lr deg bruke det, og finn lsninger som passer til den nye teknologien. Neida, du kommer kanskje ikke til VR eller Pokemon Go s mye selv - men uten vite hva det er s taper du. 

2. Ikke overvurder ny teknologi

kaste alle ressurser over en ny teknologi er ikke bare dumt, det er kostbart og en tidstyv av dimensjoner. Det er ikke om gjre vre frst ute av svingen p alt, og i hvert fall ikke alltid utvikle for det neste store. Det er alltid noe neste stort, og storsatsinger br komme nr forretningsmodellene er klare. Lag enkle og gode nok lsninger frst, og s tar du det derfra, Hvor mange r tok det egentlig fr podcast ble bra? TV 2 Sumo var et produkt lenge fr det ble et produkt som faktisk fungerte godt. 

3. F ting ut av utvikling

Hva er den raskeste veien til MVP - Minimum Viable Product? Du kan analysere, underske og teste produkter til evig tid - og med en gang du lanserer s er det plutselig noe helt annet som gjelder. Vi har gjort det, vi analyserte oss ihjel med produktet ME - et community hvor du skulle vre deg selv, vre venner med dine egentlige venner og oppdatere venneflokken med hva de gjorde. Vi brukte s lang tid i utvikling p legge til nye funksjoner at vi fikk omtrent s vidt lansert det fr noen i USA kom med noe mye, mye bedre. Kan produktet lanseres s br du lansere det, og pass p kutte ut alt som egentlig bare er veldig nice to have. Det er stort sett bare fett du ikke trenger. 

4. Ikke vr redd for gjre feil

Skal du klare produktutvikling m du gjre mange feil. Det kan du gjre ved gjre mange sm nok ting. Sm ting som kan bli store. Styret vrt spurte en gang hvor mange fiaskoer vi hadde hatt. Mitt svar? Ingen. Alle frte til noe annet. Skal du jobbe med nyutvikling kan du ikke telle feil. 

5. Finn forretningsmodellen frst

Jada, fin app. Jada, fin nettside. Jada, god id. Hvordan skal du tjene penger p det? Samme hvor god tanken er s m noen f betalt for gjre A eller B. Hvis du tror det er en selvflgelighet har du ikke vrt med p alle mtene vi har hatt med folk med Det Neste Store som vi har. For vrig kan du godt hoppe over forretningsplanen. Den blir nok feil, men har du ingen forretningsmodell har du ikke noe produkt, tjeneste eller konsept. Bruk tiden p beskrive den istedet. 

6. Ta i mot med pne armer

Not Invented Here sier enkelte firmaer og gjr heller ting selv enn samarbeide. Vel, det er begrenset hvor mange grndere du kan ha i egen bedrift. Eksterne folk som brenner for sine konsepter er gull verdt. Ikke ls deg til en mte samarbeide p, finn alltid nye og vr pen for det meste. Du vet faktisk ikke hva som kommer til bli bra eller ei. S vil du noen ganger kutte samarbeidet for tidlig, slik som da vi sa opp vr eksklusive samarbeidsavtale med King rett fr de lanserte Candy Crush. 

7. Ansett talenter

Du kan gjre som United og kjpe stjerner, det fungerer det. Eller s kan du ansette talenter som utvikler deg, bedriften og seg selv. Sats p det siste. Mange talenter vil forsvinne, men da vil du plutselig ha - forhpentligvis - mange venner i andre viktige firmaer. I tillegg - det vil ofte vre slik at folkene du ansetter vil ha mye bedre konsepter enn deg selv. Det betyr at du er flink til ansette folk, ikke at du m ta ren for prosjektet.

8. Bygg lag med personligheter

bare ansette like folk betyr ikke nok dynamikk. Ansett personligheter med forskjellige bakgrunner, utdannelser og talenter. Et lag med bare sivilkonomer vil ikke gi deg veldig mye risikabelt. Et lag med bare kreative tenkere gir ikke mye substans.

9. Kom deg ut

Hvis du aldri opplever hverdagen for folk flest vil du aldri klare skjnne hva du br utvikle. Hver dag br du oppleve hverdag, og mye oftere br du observere vanlig hverdagsliv enn du leser innsiktsrapporter. Sistnevnte er fint og flott, men ingenting mot kunne kjenne p det bestille p nett, bruke nett-tjenester eller rett og slett bare oppleve hverdagen slik den er for den mlgruppen du skal kommunisere til. Du kan ikke mene noe om blogging uten ha prvd blogge, for eksempel. 

10. Start med blanke ark s ofte du kan

De gamle planene dine er gamle. Start s ofte du kan med blanke ark. Det gjr du ved f unna mail (les Getting Things Done) og mter s fort du kan (og aldri ha mter over 45 minutter, er man ikke enige eller har kommet til poenget da kan man like gjerne hoppe over). Gi oppgaver videre, svar fort og finn tid for de viktigste tingene. S tar du fram et nytt blankt ark, og tegner p nytt. Selv om du tror du er i ml. 

Og, for feire 18 r:


PS! Det skal ppekes at jeg faktisk hrte mer p den under: