hits

august 2017

Derfor finner du ikke P4, Misjonen eller NRJ p Nettavisen Lyd

Nettavisen har lansert en portal til den beste digitale lyden i Norge. Den har vi kalt Nettavisen Lyd (klikk her for kikke p den). 

Vrt ml er vre en slags sil, en guide og en hjelp for finne den beste digitale lyden som du kan hre p som nordmann. En smgodtblanding av de beste podcastene p norsk, musikkradio og utenlandske godbiter. Ting som er fritt tilgjengelig p nett, og som er svrt s fullgode erstatninger for bruke mobilstrmming istedenfor mtte kjpe nye dingser, adaptere eller lete rundt i nye nett. 

Alts, lyd du ikke trenger en egen skole for hre. 

P Nettavisen Lyd vil du ikke finne noe fra P4 Radio Hele Norge AS. 

Nr sant skal sies var det ikke mye der fra P4 etter at vi hadde gtt gjennom vre favoritter, tips og det vi mente var best i Norge og utlandet fr lansering (sidekommentar: Vi er fortsatt pne for nye tips. Det er nok en del vi har gtt glipp av). Det eneste vi hadde valgt var podcasten Misjonen fra Atle Antonsen og Johan Golden. Den mente vi var srdeles morsom, god og underholdende.

Siden Nettavisen Lyd har som policy kun lenke direkte til sider hvor man finner lyden automatisk valgte vi lenke podcasten til en side hvor denne kunne automatisk avspilles i en nettleser. De fleste bruker apper som iTunes p Apple-produkter eller Pocket Casts p Android gjennom mobilene sine, men fordi vi mener at det skal vre enkelt finne lyd lenker vi ogs til websider som peker videre til automatisk avspilling av de originale lydfilene. Slik alts appene iTunes og Pocket Cast gjr. Lenken vi brukte var til Acast. Alts denne. Vi peker alts til sider som har direkte peker til lyden som skal hres, for gjre det teknisk. 

Bakgrunnen for at vi valgte denne lenken var at en lenke til P4s nettsider ikke viser lydavspillingen av serien fr man scroller nederst p siden. Samme regel gjelder for all lyd vi velger ut: Du som bruker skal kun ha ett klikk fr du finner lyden. Det er for vrig nyaktig samme lydfil som spilles av p P4s egne sider, Acast (og iTunes, Pocket Cast etc). 

Nettavisen Lyd velger ut den beste lyden i Norge p vre sider. Noe av lyden er ogs vr egen, slik som Pistoklubben. For at vi som Startsiden, som peker til de beste nettsidene, og SOL - som peker til de beste nyhetene eller Google som peker til mest av alt skal vre en god guide m vi peke til ting som er bra. Det nytter ikke om du kommer inn p Nettavisen Lyd for finne alt. Det har du Google til. Det hjelper deg heller ikke om vi guider deg i nrheten av lyden vi mener er bra. Det er drlig brukervennlighet. Nettet er bygget opp p grunn av hyperlinker, at folk linker til hverandre - anbefaler ting og viser til gode andre ting du br finne p nett. Vi kopierer ingen lyd til vre servere eller redigerer noe av det vi peker til p noen som helst mte. 

Hvorfor har vi pekere siden de fleste hrer p lyden i apper? Det gjr vi rett og slett for gjre det ogs enkelt for de som kun bruker en nettleser, for eksempel p jobb hvor det ikke alltid er lett installere ting som iTunes. 

Slik som p sport hvor vi peker til lyden som er kringkastet fra to av vre strste konkurrenter. Gode, digitale leveranser med tydelige avsendere i den digitale filen til de som har laget dette. 

Omtrent samtidig som Internett, med sine lenker, ble viktigere enn avis begynte de unge virkelig falle fra tradisjonell, gammeldags radio. Etter at radiokanalene begynte med dabbing hrer vi ogs mindre enn fr p deres linere leveranser. 

Hrer vi p mindre lyd? Nei, vi gr jo med verdens kuleste brbare lydstasjon i lomma hele tiden. De fleste av oss har ogs kjpt alt for dyre hodetelefoner for hre p lyd. Vi hrer mer lyd enn fr. Musikk fra Spotify. Podcaster p Pocket Cast. Vi strmmer radioprogrammer og kanaler fra hele verden. Lydbker digitalt. 

Derfor har vi Nettavisen Lyd. Det er vrt svar p Radio Gaga. Ikke tegneserien, men det ogs Queen advarte mot i sin klassiske sang.

So don't become some background noise
A backdrop for the girls and boys
Who just don't know or just don't care
And just complain when you're not there

Det skal vre lyd det er verdt hre p.

Etter lanseringen av tjenesten vr, med guiden til den beste lyden i Norge, fikk vi en mail fra P4. De nsket at vi skulle fjerne Misjonen, samt la vre lenke til annen lyd fra P4 p tjenesten. Dette nsket har vi selvflgelig etterfulgt. S i vr guide til den beste digitale lyden i Norge vil du ikke finne noe fra P4. Det betyr slike ting som P6 Rock, Misjonen eller NRJ - om vi mente noe av det var godt nok.

Vi anbefaler likevel Misjonen som lyd. Det er morsomt og godt laget. Du finner det p Google. Kommer du til P4s sider m du huske scrolle til nederst p siden. Podcasten er lettere tilgjengelig p din favoritt-app, for eksempel. 

Ellers anbefaler vi mye godt hre p hvis du besker Nettavisen Lyd. All lyden er rett tilgjengelig. Uten adapter eller nytt utstyr. Til og med en del innhold fra skalte gammeldagse kanaler:

P4 ved digitaldirektr Rune Hafskjr forklarer P4s ststed slik:

P4-gruppen lever av investere i innhold som genererer lyttetid og derigjennom reklameinntekter. Vi nsker derfor et minimum av kjennskap til, dialog og kontroll p hvor vrt innhold havner og under hvilken forretningsmodell. Dette gjelder srlig ved innkjpt innhold, slik som i dette tilfellet en av Norges aller strste podkaster fra to av landets fremste komikere. Som grunnholdning tillater P4 i mange tilfeller tredjeparter videre distribusjon av vrt innhold, men en slik foresprsel kom aldri. Nettavisen bare tok seg til rette med systematisk viderebruk. Etter dialog nsket Nettavisen heller ikke lenke til innholdet p vre nettsider, men til en fjerdepart som heller ikke har noen avtale om bruk. P denne mten bygger Nettavisen en kommersiell tjeneste som utfordrer vr forretningsmodell, fjerner oss som tydelig avsender av vrt eget innhold og reduserer vr mulighet til kapitalisere. Det eneste vi garantert sitter igjen med er regningen. Da vi dessuten ikke s mange eller store nok positive grunner til videredistribusjon som kunne veie opp for det forestende, ba vi Nettavisen fjerne vrt innhold noe som umiddelbart ble imtekommet.

Nettavisens kommentar: Nettavisen har ikke fjernet noe innhold fra P4, men fjernet en lenke til en side som lenket videre til innholdet til P4 Radio Hele Norge AS.

Derfor stemmer jeg Venstre

Vingleparti. Tulleparti. Katteparti. Grandeparti.



Kjrt barn. Mange navn. Stiftet 28.januar 1884. Det startet noen r fr. Johan Sverdrup og Ole Gabriel Ueland (ja, der har du gatenavnene historisk plassert) startet en Reformforening i 1859. Mlsetning? Norge mtte likestilles med Sverige i unionen, jury i straffesaker, rlige storting og kommunalt selvstyre. Etter hvert vokste opposisjonen i Stortinget videre. Alle de som nsket at Norge skulle utvide stemmeretten, kontroll i Stortinget over regjering (all makt i denne sal) og lokalt selvstyre. Mange meninger, samlet ett sted: Venstre. Alle som var imot: Hyre. Frst kun de to.

Det liberale partiet Venstre oppstod i en verden hvor srinteressene ikke skulle ha plass. Plassen skulle gis til folket. Demokratiet. Splittelsene kom da srinteressene kokte over. De aller mest kristne ville ha et eget parti. Bndene mente dele likt mellom by og land var tullball. Arbeiderne kom fra siden med sitt parti. Igjen stod det sosialliberale partiet Venstre som tidens tann har gradvis kuttet nedover, og nedover. Og hvor navnet s lenge etter kun forvirrer. Venstre? Er de ikke p rd side? Og hvorfor mener de s mye forskjellig? Partiet passer da ikke inn i formen?

Det er derfor jeg stemmer Venstre. Fordi partiet er ikke et parti for srinteresser. Det er ikke en forlengelse av LO. Det er ikke en forlengelse av kirken. Det er ikke en forlengelse av bondeorganisasjonene. Det er et sosialliberalt parti.

Fra Venstres Instagram:

BSlGV8IlXTu

Hva betyr det?

Sosialliberalisme tror p individets frihet til ta flest mulig valg selv, men med en sosialjustis som grunnlag. Som liberalismen tror sosialliberale p markedskonomien (kapitalismen), men tror p at staten skal ta vare p enkeltmenneskets behov gjennom helsevesen, fattigdomshjelp og utdanning som noen eksempler. Andre partier som kan regnes som mer eller mindre sosialliberale i dag er Demokratene i USA, Liberal Democrats i Storbritannia og En Marche! (Macrons parti) i Frankrike. Historiske sosialliberale tenkere er John Maynard Keynes, John Stuart Mill, John Dewey og mange andre.

Men hva med sak den og den?

Det finnes saker som Venstre str for, eller som Venstre ikke str for som for meg personlig er mangler i partiet. Det kan litt sammenlignes med vre gift. Du velger den hele pakken, inklusive de irriterende delene som egentlig ikke er viktig i det store bildet. Selv skulle jeg nske Venstre var for EU, men skjnner at saken som dela partiet i 1972 fortsatt kan vre vond. I tillegg at partiet klarere ga uttrykk for den konomiske politikken man str for, for eksempel - og hadde flere kampsaker rundt personlig frihet. Ikke at partiet ikke str for det, men det er viktigere for meg enn katter.

Lurer du fortsatt p hva som er poenget med sosialliberalisme, s er det faktisk ganske enkelt forklart. Venstre synes det er topp med grndere som lager private barnehager, men har ogs det under som viktig sak (ogs fra deres Instagram):

I manges yne, eller for de som sitter i Hyre eller Arbeiderpartiet, kan det da virke som om Venstre vingler fra hyresiden (private barnehager!) til venstresiden (gratis barnehage for de med drlig rd!). Bare fordi partiet har to tanker i hodet samtidig.

Som ansvarlig for innovasjon i en liten privat bedrift uten statssttte synes jeg sakene til Venstre hjelper til p at Norge kan tenke framover, men det har ingenting med jobben min gjre at jeg stemmer Venstre. Grunnen til at jeg stemmer p partiet som bde tror p personlig frihet og sosial hjelp er en samtale rundt et leirbl med Jan P. Syse fra Hyre. Jeg var da leder i stre Toten Unge Hyre, og nestleder i Oppland Unge Hyre. Han sa, etter at jeg la fram mine tanker om politikk at jeg hrtes ut som en Venstre-mann. Jeg var 19, og meldte meg ut av partiet jeg var med i og meldte overgang til et nytt. Venstre.

Fordi jeg er sosialliberal. Jeg mener du og jeg skal ha strst mulig frihet til vre den vi er, til mene det vi mener og si hva vi vil si uten at noen skal overvke oss, bestemme at slik vi (jeg, du og oss) gjr ting er feil - eller ha noen mening om hvilke filmer vi ser. Jeg tror at i de fleste tilfeller er ikke staten flinkest til ta avgjrelser for meg, men jeg vil betale skatt. Skatten skal g til hjelpe meg hvis jeg trenger det, men mest av alt hjelpe de som trenger det mest. Barn som skal ha skole, voksne som faller utenfor, og de som er syke. 

Jeg blir ofte spurt om hvilke andre partier jeg kunne vurdert stemme p. Jeg lister frst opp partiene som er helt uaktuelle. Det er interesseorganisasjonen for landbruket, som ikke godt nok klarer ta hensyn til alle andre. Det er det religise partiet, fordi jeg er agnostiker og ikke tror en religion har trumfkort p sannhet. Det er selvflgelig Rdt, fordi jeg tro kommunismen alltid har vrt en drlig id. Det er FrP, fordi det som var det liberale Fremskrittspartiet er borte, eller i hvert fall veldig skjult. Det er SV, ikke fordi vi ikke er enige om mlet (alle skal ha det fint, miljet m reddes) - men de tror at Staten m tvinge oss. Jeg tror p deg og meg. Det er i hvert fall ikke Arbeiderpartiet, som er det mest konservative partiet i Norge med mest redsel for forandring. Det kan vre Hyre, jeg kom tross alt derfra - og kommer det flere bevis p at MDG har rett s har de rett. Da har vi ikke noe valg, men da vil nok alle partier vre med. Hper jeg. Forelpig er det litt srt for meg stemme p en kampsak. Jeg tror kanskje slik Venstre jobber med miljsaken er smartere, men meg om det alts.

Men, uansett hvilke saker som blir viktige i valgkampen. Uansett om jeg er uenig i en sak, eller to. 

Jeg stemmer Venstre i r ogs. Verken taktisk eller praktisk. Jeg stemmer p Venstre fordi jeg er sosialliberal, og fordi jeg tror vi trenger flere som er det p Stortinget. 

Liberalism, on the other hand, regards life as an adventure in which we must take risks in new situations, in which there is no guarantee that the new will always be the good or the true, in which progress is a precarious achievement rather than inevitability. 
Morris Raphael Cohen

Nr ble det greit lyve?

Du skal ikke lyve. 

Vel, det egentlige budet er vel n noe slik som dette:

Du skal ikke vitne falskt mot din neste

Andre religioner har samme rettledning. I Koranen heter det at Allah ikke vil rettlede den som bryter regler og lyver. I buddhismen skal man unng ukorrekt tale. Lyver du i hinduismen kan du komme til Naraka (helvete).

Kort oppsummert: Det er, om vi skal tro religionene som har fulgt oss i tusenvis av r, ikke helt greit lyve. 

Amerikanske Politifact sjekker fortlpende alt det Donald Trump uttaler. Av 437 avsjekkede pstander fra den amerikanske presidenten fant sjekketjenesten ut at 21 var helt sanne. 5 prosent. 1 av 20.

Det er selvflgelig ikke noe nytt at amerikanske presidenter strekker sannheten, eller forteller en versjon av en sannhet som er ganske langt bortenfor en virkelig sannhet. Da det amerikanske spionflyet U2 ble skutt ned over Sovjetunionen uttalte president Eisenhower frst at det var et vrfly, men mtte senere innrmme hva som var sannheten. Denne inrmmelsen, og lgnen, plaget Eisenhower i lang tid under hans presidenttid.

Han var likevel ikke den frste. Eller den som ly mest.

Da Abraham Lincoln ville bli valgt uttalte han at han ikke ville gi slavene rettigheter, Franklin Roosevelt lovet holde USA unna andre verdenskrig i sin kampanje og Bill Clinton ly om bde sigarer og andre ting.

Ingen lyver likevel som Trump.

Right now, we are one of the highest-taxed nations in the world
- Donald Trump, 21.juni

Fakta er vel at USA er godt under middels p skatt. Snittet er 27,3 prosent blant OECD-landene, mens USA har 24,8 prosent i snitt.

Trump hevder ting som at millioner av immigranter stemte p Clinton, eller at det var stort valgfusk under stemmegivningen. Han angriper media kontinuerlig i forsk p delegge for sine kritikere. Disse angrepene delegger igjen for at sannhet kommer fram. Hvis presidenten din, han som leder landet sier at CNN har falske nyheter m det vel vre sant?

Kun fem prosent av hva Trump har uttalt etter at han ble president er helt hundre prosent sant, nesten 70 prosent er lgn. 

Norske politikere har kastet seg p toget. Kanskje ikke det aller strste lyvegodstoget, men det er mange som har ment at mediene kommer med falske nyheter. De samme politikerne er enige om at det vil komme flere falske nyheter i valgkampen.

Sylvi har skjnt det

De glade amatrene har tatt over markedsfringen. Profesjonelle reklamebyrer tilbyr seg jobbe gratis for Sylvi Listhaug, men hun sier nei kan vi lese i Dagens Nringsliv. Det er bedre at det ikke ser profesjonelt ut.

- For oss er det viktig at sendingene er ekte og direkte. Det m ha et personlig preg -  da fr innholdet mye strre effekt enn hvis det er iscenesatt i et studio sier hennes rdgiver til avisen.

Hennes siste video har 90 000 visninger p Facebook (se under for caset Rema 1000 for hvordan slike visninger vises).

Hva er markedsfring?

Philip Kotler har definert markedsfring som en sosial prosess der individer og grupper skaffer seg det de trenger og nsker gjennom at det er skapt, tilbydt og fritt utvekslet med andre produkter og tjenester av verdi. Slik str det i hvert fall i den siste boken oversatt til norsk (Gyldendal Akademisk 2016, Markedsfringsledelse).

God markedsfring handler om identifisere markedet, videreutvikle produkter og tilhrende historier. Det er sette riktig pris, og er en viktig del av distribusjon og promotering. Reklame er en del av det, men s mye mer.

I den siste boken til Kotler er det definert noen hovedtrender. Den ene er at markedsavdelingen slik vi kjenner den forsvinner, og helhetlig markedsfring tar over. I tillegg vil det bli strre avkastningskrav, mer vitenskapelig markedsfring, automatisert og mer kreativ markedsfring. Massemarkedsfringen erstattes ogs av presisjonsmarkedsfring (gjenfortalt p side 21 i Praktisk innholdsmarkedsfring, opprinnelig fra boken over).

Hva betyr det?

Helhetlig markedsfring betyr at markedsfring er en del av hele bedriften. Det er ikke noe en markedsavdeling gjr, men noe som gjres av alle. Fokus p mlgruppen(e) m gjennomsyre alt. Hva nsker den, og hva vil den? Hvilke behov har den? Strre avkastningskrav er den delen hvor konomene gr fra kontrollerende til utvende, man m faktisk regne p hvilken markedsfring som lnner seg og hvordan. Selvflgelig har det vrt noe slik fr, men ganske ofte har det vrt sagt at "vi vet ikke helt hva som egentlig fungerer." Det vil ikke sivilkonomene godta. Ikke lenger.

S vil ingenirene og utviklerne hjelpe til med den vitenskapelige og automatiserte markedsfringen gjennom robotkjp, mlgrupper og datautnyttelse. Tekniske lsninger som ligger langt over forstelsesnivet til sivilkonomene som teller pengene og de fleste tradisjonelle markedsfrere. P toppen av dette kommer den kreative presisjonsmarkedsfringen. Det er den Sylvis rdgiver ppeker i intervjuet i DN. Den som reklamebyrene tror de kan bedre, men som de ikke kan?

Er det slik at proffe folk, de som har jobbet med reklamen - den siste instansen av markedsfring for mange - kan dette best? Kan de bruke triksene fra tradisjonelle kanaler i nye?

Caset Rema 1000

- Vi kommer med mer innhold framover der Rema 1000 som avsender er mindre synlig, sa Mette Fossum til Kampanje i mai. 

Bakgrunnen var lanseringen av det som i markedsfringsmagasinet ble framstilt som et forsk p ta opp konkurransen med etablerte TV-kanaler. Produksjonen, Livet bak kassen, var laget av TV-produksjonsselskapet Rubicon.

Framvisningen av serien gjorde Rema 1000 p egne sider, Facebook og YouTube. Den frste episoden har 94 000 visninger p Facebook, og litt over 4 000 visninger p YouTube - hvor ogs det linkes til fra Remas egne sider. 

Det er to episoder ekstra av serien p YouTube mot Facebook, antall visninger per 5.august er som flger:

 

Et butikkliv - antall visninger av hver episode
  1 2 3 4 5 6 7 8
Facebook 94000 53000 50000 49000 39000 31000    
YouTube 4134 3281 1152 659 1112 907 430 587

 

En videovisning p Facebook tilsier at videoen er sett i mer enn tre sekunder, den kan vre automatisk satt igang og p mobil m kun halvparten av videoen vre synlig p mobilskjermen for at det telles. YouTube teller de som har satt igang videoen, og kun etter en viss prosentandel av videoen. Videoene i denne serien er p rundt 8 minutter - noe som betyr at de 4134 som telles som sett har i hvert fall et halvt minutt - helst mer. Det finnes mange variasjoner av tellemetodene, eller oppdateringer for vre nyaktig. Det er dog slik at generelt kan man si at tallene til YouTube ligner mer p tradisjonelle seertall enn det man fr p Facebook. YouTube har ogs en hyere gjennomfringsrate - alts folk som ser ferdig en video.

Om dette er tall som Rema 1000 kan vre fornyd med kan diskuteres. Det kommer helt an p mlet, og kostnaden. Det er i hvert fall et eksempel p hvor proffe folk i en kanal (TV) skal lage noe for en annen (Facebook og YouTube)

Er bannerannonsen allerede dd?

Hvis du leser hva eksperter sier til nesten uansett hvilken tid vil det vre mange nok som sier at noe er ddt. Det betyr etter all sannsynlighet at populariteten har flatet ut. I boken om innholdsmarkedsfring har jeg brukt Hype Cycle som eksempel (side 60) for at den formen for markedsfring har ndd "Slope of Enlightment." Bannerannonsen p sin side er p det som kalles Plateau of productivity, alts at den har ndd sitt virkelige reelle og riktige levepunkt.

P toppen, Peak of inflated expectations, ligger n Facebook-annonsering (p veien opp er muligens Instagram og Snapchat). Som med alle nye former for markedsfring vil man etter toppen f en nedtur fr normalnivet ns.

For fakta er, for de som bruker det som er viktig i markedsfringens test av effekt, at alle former for markedsfring der hvor det er mlgruppe vil ha en funksjon. TV fungerer fortsatt. Kundeservice fungerer fortsatt. At folk kommer inn i butikk og mter kundefokus fungerer. tilpasse produkter til folks hverdag fungerer fortsatt. Og en av de tingene som fungerer, akkurat n, er sannsynligvis livesendinger fra det som ikke er studio.

Hva skal vi med mediebyrer og reklamebyrer da?

Hvis alle kjper egen annonser, eller produsere egen reklame og markedsfring s har vel dagens mediebyrer og reklamebyrer ingen funksjon? Om Sylvi kan lage alt selv, s hva skal hun med profesjonelle medhjelpere (med unntak av hennes dyktige rdgiver, som Nettavisen kret til en av de viktigste p nett i Norge)? 

Om du har hoppet over mesteparten av teksten i denne bloggposten har du ikke lest definisjonen av markedsfring, som er mye mer utfrelsen av noe i et sisteledd. Markedsfring krever profesjonell og strategisk forstelse av bde marked, produkt, distribusjonskanaler og mye mer. Det er en kontinuerlig prosess hvor det kreves ekspertise. Mediebyrenes tradisjonelle rolle som forhandlere av best pris p TV er nok p vei bort, og kanskje vil markedssjefene kjpe mer direkte. Det betyr ikke at ekspertisen ikke vil kreves. Det samme med reklamebyrer, de som lager et sluttprodukt. At produktene forandrer seg er en utfordring for byrene, og de gode vil overleve fordi de har en knapphetsressurs: Kreativitet.

Profesjonalitet er gjre noe godt, og det er det folk misforstr nr de kaller det Sylvi og kompani gjr for amatrmessig, det er snarere tvert imot. Det er profesjonell bruk av et nytt medie med klare strategiske valg.

Det m distribueres

Det Sylvi har skjnt er gi budskapet der folk er. Folk er p Facebook og nettaviser. Nettavisene skriver om det hun gjr nesten uansett, men gjerne med vrier. Da vil hun snakke direkte, og svare direkte. Sylvi har skjnt det en vi hadde mte med i fjor hos DNB ikke hadde skjnt (uttalelsen var slik: Vi har mange beskende p vre sider i dag, mer enn nok og trenger ikke distribuere noe av det vi gjr). N skal det sies at det ikke er en holdning nok alle i banken har, men om det er det s vet jeg hvilken bank som ikke har den strste merkevaren om noen r.

For Sylvi har skjnt det. Hun er strre enn sitt eget parti p Facebook, og strre enn Erna Solberg, Hyre, Jonas Gahr Stre og Arbeiderpartiet sist uke - om man slr de sammen.

Et forsk p oppsummering

Former for kommunikasjon, og hvordan det lses kommer an p produkt og mlgruppe, samt hva man vil si. For noen vil en papiravisannonse vre riktig, mens andre br jobbe mest med innpakningen av produktet. Valgene som tas m tas med bakgrunn i hvem, hva og hvor.

S selv om den polerte reklamevideoen fungerte fint p TV, og kanskje fortsatt gjr det mot de som fortsatt ser TV s vil ikke det vre riktig lsning for video p Facebook. velge distribusjon er viktig, som man ogs ser i caset til Rema 1000 over. Det hjelper ikke ha noe godt si, og s det godt - om ingen hrer eller ser det. 

Hvis et mediebyr, en markedssjef eller en rdgiver i et selskap som skal selge deg en annonse eller en ny form for hva som helst mener det er det eneste redde br du ta den bermte klypen med salt. Slik er det ikke. Samtidig som det aldri har forandret seg s fort som det gjr n. Du m ogs forandre, og det er lurt prve noe nytt. At den digitale reklamebransjen, kjp av markedsfring p Internett, n er strre enn TV - og da den strste i Norge - er viktig for de fleste. Det betyr at mange smarte mennesker har valgt digital markedsfring, fordi det fungerer. Vi bombaderes med budskap hver dag, og derfor er det viktig skille seg ut med kreativitet og levere produktet der folk er. Til den millionen som leser Nettavisen hver dag. Til de hundretusener som bruker Snapchat hver time. Til de som sitter p Instagram 24 timer i dgnet. Og til de som henter papiravisen i postkassen, sjekker ut nye produkter i hylla og som hrer p hva naboen sier fr alt annet.

Markedsfring fungerer p Facebook, p Google og i en sikker og seris kontekst hos norske medier. Bare du velger gjre det riktig. Sylvi Listhaug lever like godt av oppslagene i VG, Nettavisen og Aftenposten som har flere lesere/seere enn hennes livesendinger, men hun gjr begge deler. 

Markedsfring er en helhetlig prosess. Hvor prosess kanskje er det viktigste ordet. Hos SNL defineres det slik:

forlp, utvikling; naturlig utvikling gjennom flere stadier

 

 

Derfor elsker jeg fotball

On the foreground a group of cheering fans watch a sport championship on stadium. One girl stands with his hands up to the sky. People are dressed in casual cloth.

Fotball. 11 spillere p to lag. En ball. En bane. Herlighet. Oppturer. Absolutt sorg. Fullstendig glede. 

Vi er mange. Oss som elsker fotball. Noen av oss elsker kun ett lag, og ignorerer alt annet. Noen liker en serie, og flger den i tykt og tynt. Andre elsker alt av fotball, og er like altspisende som en gjennomsnittlig gris. Uten sammenligning for vrig, selv om folk prver ofte nok p det.

Er du som meg har du hrt de forferdeligste av uttalelser: Det er bare en kamp. Det er bare et spill. Det er bare fotball.

Som med barn som vi frst lrer g og snakke fr vi sier de magiske ordene: Sitt ned og hold kjeft - s skal jeg forklare hvorfor, hvis du kan sitte ned og holde kjeft helt til kommentarfeltet. Hvorfor det har seg at vi elsker dette vidunderlige spillet. For det er greit vite, greit skjnne og greit ta inn over seg. 

Frst skal jeg likevel fortelle en kort historie. Den inneholder en fotballkamp, men den kan likevel for deg som ikke helt skjnner fotball vre et slags bilde som gir deg kontekst. 

Onsdag 25.mai 2005

I etterkant husker jeg ikke om vi landet p morgenen eller om vi kom p samme dag. Det eneste jeg husker godt er den endelse taxituren opp til stadion. I en stappfull taxi med en sjfr som i Norge ville mistet lappen fortere enn du kan smelte en is i Sahara var vi p vei til Atatrk stadion i sneglefart. Det som p norsk kalles mesterligafinalen skulle spilles. Lagene var Liverpool og Milan. Nettavisens grnder, Odd Harald Hauge, spurte meg om tippe resultatet. Jeg tippet med hjertet utenp brystet - Liverpool ville vinne 3-2. Han lo. Milan var klare favoritter, Liverpool skulle ikke ha noen sjanse.

Det fotballmessige skal du slippe f vre en del av. Alle oss som liker fotball husker den finalen, samme om vi liker Liverpool eller ikke. Det jeg vil fortelle om er hva som skjedde i pausen, og etter kampen. Litt fotball m du ha med. Liverpool s ut til g p tidenes flaueste tap da pausen kom. Man l under 0-3, og alt hp var ute. Man hadde blitt rundspilt, og da spurte Odd Harald om flgende: Hva ville du ofret for at Liverpool skulle vinne? Jeg svarte: Huset, jobben og karrieren. Samtidig nsket jeg g, det var for flaut. Jeg ble overbevist om bli.

Historiens slutt er at Liverpool vant. Det ble 3-3, og til slutt straffesparkkonkurranse. Etter kampen sa Odd Harald til meg: Du skal slippe ofre alt det, men du var nok ikke den eneste.

Hva er det som fr godt voksne mennesker til vre s fullstendig irrasjonelle?  

Flelser
Ved at vi kan leve oss fullstendig inn i noe som ikke er viktig kan vi f ut flelsene vi har inne i oss. Du grter kanskje av en skikkelig god film, eller blir revet med av en bok? Det samme skjer med oss som ser fotball. Som en kvinne jeg en gang kjente bedre enn n sa: Det er vel eneste gangen jeg ser menn klemme andre menn i s stor grad. Og da inkluderte hun pride-paradene.

Fare og spenning
Vi kan leve ut nsket om fare og spenning gjennom fotballen. Det gir oss en mulighet til ta en pause fra hverdagen med noe som vi - opplevd - fler som en fare for oss selv. Laget vrt kan tape. 

Historiene
Vi hrer p historier, forteller historier og bryr oss om historiene til spillere, til oss som s p og til og med p historiene til de som har spilt fotballspill. Historiefortelling er en eldgammel skikk, men fortelle nok en historie om hvor kjedelig avdelingsmtet var blekner mot mlet som Ben Woodburn nesten scoret. Det er rett og slett bedre historier hre og fortelle.

Underholdning
Vi trenger alle en pause fra hverdagen. Du ogs. 

Samhold
Det er oss mot dem. Mter du noen som liker det samme laget som deg er du automatisk kompis, venn eller venninne. Det er noen du kan forholde deg til, som er med i din stamme. Ryktene skal ha det til at vi har utviklet oss langt fra steinalderen, men vi er ikke s veldig langt unna. P tribunen finnes ikke landegrenser, religioner eller hudfarge. Du er med, eller mot.

Hjernebruk
Spr en fotballfan om hjemmestatistikken til laget den holder med s vil du sannsynligvis f utregninger som er langt over det du normalt ville f fram samme person. Fotballfans leser oftere nyheter enn andre er en annen interessant fakta. Og, ja, vi fr med seg de andre nyhetene ogs.

Inspirasjon
Fotballspillerne som leverer ekstreme ferdigheter under press er inspirerende for oss. Vi ser opp til dem, og vi blir motivert av se mennesker - som oss - klare det vi ikke kunne ha klart i fotball, men kanskje i vr egen jobb eller vrt eget liv? Kanskje vi kan klare snu familien fra 0-3 til seier? Kanskje vi kan snu bedriften vi startet fra absolutt konkurs til suksess?

Det finnes ogs flere grunner, og noen av dem blir kanskje delt i kommentarfeltet under av folk som ogs elsker fotball?

Uansett - liker du ogs fotball? Lik og del, da vel? Greit forklare folk at Premier League, La Liga, Serie A, innspurten i eliteserien, Champions League og mye mer starter n rett etter sommerferien.

Vil skjulte annonser avgjre valget?

Hacker lurking in the internet at dark

Det kan g mot et srdeles jevnt valg, og noen f stemmer kan komme til avgjre om partier kommer over eller under den magiske sperregrensen. Disse f stemmene kan bli pvirket av nye og moderne markedsfringstriks.

Nye underskelser viser at det som kalles dark ads p engelsk kan pvirke meninger, og f folk til skifte politiske standpunkt. P norsk er det enkelt oversette til mrke annonser, eventuelt mrklagte annonser. Men hva er det?

Tradisjonelt blir de fleste annonser publisert. Det vil si at de direkte eller indirekte er tilgjengelig for de fleste av oss.

Disse mrklagte annonsene er ikke allment publisert.

Annonsene p sosiale nettverk bruker ofte dine psykografiske data, det du mener og liker, deler og klikker p for tilpasse budskap helt ned til kun deg og bare for deg. Annonsene vises s ogs kun for deg. Ingen andre ser budskapet, det som p engelsk kalles unlisted post (eller upublisert p norsk). Ikke alle disse mrklagte annonsene bruker kun en person som mlgruppe, noen bruker strre mlgrupper (kvinner i Oslo under 30 r), mens andre igjen gr helt bredt ut (det sistnevnte er nok det aller sjeldneste). 

Konseptet brukes i stor grad av mange norske annonsrer p sosiale medier, i nesten alle tilfeller Facebook. Det kan vre s enkelt som t-skjorter med personaliserte budskap (I am a proud dad and Liverpool-supporter) til politikk. 

Det sistnevnte ble brukt i stor grad under valget i England. Kombinasjonen av disse annonsene, hvor budskapet ikke blir allment tilgjengelig - og dermed ikke kan faktasjekkes av noen andre enn kun den som fr annonsen, og falske nyheter og falske grupper slik som gruppen som brukes av utenlandske krefter for sverte Trine Skei Grande (hun er for eksempel nektet innreise til Russland, og var i norske nyheter rundt vedtaket om flyplassavgift som muligens ble brukt for kunne tjene penger p en slik falsk gruppe) gjr valgkampen vanskeligere sjekke. 

De mest lrde strides om hvor mye dette pvirker valget for eksempel i USA. Enkelte hevder at grunnen til at Trump vant var smarte nettkampanjer, mens andre tilskriver det helt andre ting. Det som er sikkert er at mrklagte annonser er et problem for reguleringsmyndighetene i Norge. Hvordan kan det sjekkes om annonser som kun mottager ser strider mot norsk Markedsfringslov? Det vil kun vre mottageren som ser annonsen, og da mottager som eventuelt m melde den til myndigheter. 

I Norge er det for eksempel ulovlig annonsere for gambling, men denne annonsen kom opp i bloggforfatterens feed i sommer. Samme hva man mener om spillmonopol i Norge s er det et eksempel p hvordan norske regler kan omgs, bde fordi man kun har en mlretting - muligens en til en (at kun jeg s annonsen) eller at annonsen kjres fra utlandet (slik de norske TV-kanalene med gamblingreklame gjr). Facebook har en pen dr for annonser, og det er ikke vanskelig manipulere for f ut det budskapet man nsker.

Hva skjer hvis et norsk parti gjr det samme? Eller noen med samme hjemland som Putin nsker f regjeringsskifte i Norge? Det vil verken vre mulig for norske reguleringsmyndigheter oppdage direkte, eller greit f en oversikt for noen eksterne. 

Norske (og utenlandske) annonsrer bruker allerede dette trikset, men de aller fleste norske annonsrer styrer sine kampanjer med relativt hye etiske retningslinjer. Om mlet ikke er selge deg mer lettmelk, men srge for en mer vennlig regjering for politiske standpunkt fra et land uten demokratiske prinsipper slik vi kjenner det i Norge er det ikke sikkert etikken like hyt.

Russiske myndigheter brukte sosiale medier for spionere p Macron i Frankrike, og det har ogs vrt mange problemer med falske annonser som prver hente ut enda mer informasjon om deg fra Facebook. De mrklagte annonsene kan vre forsk p skalt fishing, alts stjele informasjon om deg (slik de mange falske profilene kan vre). Enten det er kuponger for gratis kaffe, en ny tjeneste som er bedre enn Netflix som tilfeldigvis har litt thailandsk beskrivelse eller hacking slik russiske myndigheter gjorde. 

S br du vre skeptisk til annonser p sosiale medier? Utvilsomt. I hvert fall annonsene som virker litt for gode til vre sanne. Hovedregelen er ogs p Facebook at det som er for godt til vre sant som regel er det. De mrklagte annonsene kan hende ikke kun pvirker din mening, men kan ogs gi deg alt fra virus til datatyveri. S m norske myndigheter jobbe med en oppdatert markedsfringslov for ta inn over seg nye hverdager i en stadig mindre oversiktlig verden med kt antall internasjonale aktrer med andre spilleregler enn det vi er vant til her til lands.

 

Les ogs: De 10 tingene som kan delegge Facebook