hits

august 2017

Derfor finner du ikke P4, Misjonen eller NRJ på Nettavisen Lyd

Nettavisen har lansert en portal til den beste digitale lyden i Norge. Den har vi kalt Nettavisen Lyd (klikk her for å kikke på den). 

Vårt mål er å være en slags sil, en guide og en hjelp for å finne den beste digitale lyden som du kan høre på som nordmann. En smågodtblanding av de beste podcastene på norsk, musikkradio og utenlandske godbiter. Ting som er fritt tilgjengelig på nett, og som er svært så fullgode erstatninger for å bruke mobilstrømming istedenfor å måtte kjøpe nye dingser, adaptere eller lete rundt i nye nett. 

Altså, lyd du ikke trenger en egen skole for å høre. 

På Nettavisen Lyd vil du ikke finne noe fra P4 Radio Hele Norge AS. 

Når sant skal sies var det ikke mye der fra P4 etter at vi hadde gått gjennom våre favoritter, tips og det vi mente var best i Norge og utlandet før lansering (sidekommentar: Vi er fortsatt åpne for nye tips. Det er nok en del vi har gått glipp av). Det eneste vi hadde valgt var podcasten Misjonen fra Atle Antonsen og Johan Golden. Den mente vi var særdeles morsom, god og underholdende.

Siden Nettavisen Lyd har som policy å kun lenke direkte til sider hvor man finner lyden automatisk valgte vi å lenke podcasten til en side hvor denne kunne automatisk avspilles i en nettleser. De fleste bruker apper som iTunes på Apple-produkter eller Pocket Casts på Android gjennom mobilene sine, men fordi vi mener at det skal være enkelt å finne lyd lenker vi også til websider som peker videre til automatisk avspilling av de originale lydfilene. Slik altså appene iTunes og Pocket Cast gjør. Lenken vi brukte var til Acast. Altså denne. Vi peker altså til sider som har direkte peker til lyden som skal høres, for å gjøre det teknisk. 

Bakgrunnen for at vi valgte denne lenken var at en lenke til P4s nettsider ikke viser lydavspillingen av serien før man scroller nederst på siden. Samme regel gjelder for all lyd vi velger ut: Du som bruker skal kun ha ett klikk før du finner lyden. Det er for øvrig nøyaktig samme lydfil som spilles av på P4s egne sider, Acast (og iTunes, Pocket Cast etc). 

Nettavisen Lyd velger ut den beste lyden i Norge på våre sider. Noe av lyden er også vår egen, slik som Pistoklubben. For at vi som Startsiden, som peker til de beste nettsidene, og SOL - som peker til de beste nyhetene eller Google som peker til mest av alt skal være en god guide må vi peke til ting som er bra. Det nytter ikke om du kommer inn på Nettavisen Lyd for å finne alt. Det har du Google til. Det hjelper deg heller ikke om vi guider deg i nærheten av lyden vi mener er bra. Det er dårlig brukervennlighet. Nettet er bygget opp på grunn av hyperlinker, at folk linker til hverandre - anbefaler ting og viser til gode andre ting du bør finne på nett. Vi kopierer ingen lyd til våre servere eller redigerer noe av det vi peker til på noen som helst måte. 

Hvorfor har vi pekere siden de fleste hører på lyden i apper? Det gjør vi rett og slett for å gjøre det også enkelt for de som kun bruker en nettleser, for eksempel på jobb hvor det ikke alltid er lett å installere ting som iTunes. 

Slik som på sport hvor vi peker til lyden som er kringkastet fra to av våre største konkurrenter. Gode, digitale leveranser med tydelige avsendere i den digitale filen til de som har laget dette. 

Omtrent samtidig som Internett, med sine lenker, ble viktigere enn avis begynte de unge å virkelig falle fra tradisjonell, gammeldags radio. Etter at radiokanalene begynte med dabbing hører vi også mindre enn før på deres lineære leveranser. 

Hører vi på mindre lyd? Nei, vi går jo med verdens kuleste bærbare lydstasjon i lomma hele tiden. De fleste av oss har også kjøpt alt for dyre hodetelefoner for å høre på lyd. Vi hører mer lyd enn før. Musikk fra Spotify. Podcaster på Pocket Cast. Vi strømmer radioprogrammer og kanaler fra hele verden. Lydbøker digitalt. 

Derfor har vi Nettavisen Lyd. Det er vårt svar på Radio Gaga. Ikke tegneserien, men det også Queen advarte mot i sin klassiske sang.

So don't become some background noise
A backdrop for the girls and boys
Who just don't know or just don't care
And just complain when you're not there

Det skal være lyd det er verdt å høre på.

Etter lanseringen av tjenesten vår, med guiden til den beste lyden i Norge, fikk vi en mail fra P4. De ønsket at vi skulle fjerne Misjonen, samt la være å lenke til annen lyd fra P4 på tjenesten. Dette ønsket har vi selvfølgelig etterfulgt. Så i vår guide til den beste digitale lyden i Norge vil du ikke finne noe fra P4. Det betyr slike ting som P6 Rock, Misjonen eller NRJ - om vi mente noe av det var godt nok.

Vi anbefaler likevel Misjonen som lyd. Det er morsomt og godt laget. Du finner det på Google. Kommer du til P4s sider må du huske å scrolle til nederst på siden. Podcasten er lettere tilgjengelig på din favoritt-app, for eksempel. 

Ellers anbefaler vi mye godt å høre på hvis du besøker Nettavisen Lyd. All lyden er rett tilgjengelig. Uten adapter eller nytt utstyr. Til og med en del innhold fra såkalte gammeldagse kanaler:

P4 ved digitaldirektør Rune Hafskjær forklarer P4s ståsted slik:

P4-gruppen lever av å investere i innhold som genererer lyttetid og derigjennom reklameinntekter. Vi ønsker derfor et minimum av kjennskap til, dialog og kontroll på hvor vårt innhold havner og under hvilken forretningsmodell. Dette gjelder særlig ved innkjøpt innhold, slik som i dette tilfellet en av Norges aller største podkaster fra to av landets fremste komikere. Som grunnholdning tillater P4 i mange tilfeller tredjeparter videre distribusjon av vårt innhold, men en slik forespørsel kom aldri. Nettavisen bare tok seg til rette med systematisk viderebruk. Etter dialog ønsket Nettavisen heller ikke å lenke til innholdet på våre nettsider, men til en fjerdepart som heller ikke har noen avtale om bruk. På denne måten bygger Nettavisen en kommersiell tjeneste som utfordrer vår forretningsmodell, fjerner oss som tydelig avsender av vårt eget innhold og reduserer vår mulighet til å kapitalisere. Det eneste vi garantert sitter igjen med er regningen. Da vi dessuten ikke så mange eller store nok positive grunner til videredistribusjon som kunne veie opp for det forestående, ba vi Nettavisen fjerne vårt innhold noe som umiddelbart ble imøtekommet.

Nettavisens kommentar: Nettavisen har ikke fjernet noe innhold fra P4, men fjernet en lenke til en side som lenket videre til innholdet til P4 Radio Hele Norge AS.

Derfor stemmer jeg Venstre

Vingleparti. Tulleparti. Katteparti. Grandeparti.



Kjært barn. Mange navn. Stiftet 28.januar 1884. Det startet noen år før. Johan Sverdrup og Ole Gabriel Ueland (ja, der har du gatenavnene historisk plassert) startet en Reformforening i 1859. Målsetning? Norge måtte likestilles med Sverige i unionen, jury i straffesaker, årlige storting og kommunalt selvstyre. Etter hvert vokste opposisjonen i Stortinget videre. Alle de som ønsket at Norge skulle utvide stemmeretten, kontroll i Stortinget over regjering (all makt i denne sal) og lokalt selvstyre. Mange meninger, samlet ett sted: Venstre. Alle som var imot: Høyre. Først kun de to.

Det liberale partiet Venstre oppstod i en verden hvor særinteressene ikke skulle ha plass. Plassen skulle gis til folket. Demokratiet. Splittelsene kom da særinteressene kokte over. De aller mest kristne ville ha et eget parti. Bøndene mente å dele likt mellom by og land var tullball. Arbeiderne kom fra siden med sitt parti. Igjen stod det sosialliberale partiet Venstre som tidens tann har gradvis kuttet nedover, og nedover. Og hvor navnet så lenge etter kun forvirrer. Venstre? Er de ikke på rød side? Og hvorfor mener de så mye forskjellig? Partiet passer da ikke inn i formen?

Det er derfor jeg stemmer Venstre. Fordi partiet er ikke et parti for særinteresser. Det er ikke en forlengelse av LO. Det er ikke en forlengelse av kirken. Det er ikke en forlengelse av bondeorganisasjonene. Det er et sosialliberalt parti.

Fra Venstres Instagram:

BSlGV8IlXTu

Hva betyr det?

Sosialliberalisme tror på individets frihet til å ta flest mulig valg selv, men med en sosialjustis som grunnlag. Som liberalismen tror sosialliberale på markedsøkonomien (kapitalismen), men tror på at staten skal ta vare på enkeltmenneskets behov gjennom helsevesen, fattigdomshjelp og utdanning som noen eksempler. Andre partier som kan regnes som mer eller mindre sosialliberale i dag er Demokratene i USA, Liberal Democrats i Storbritannia og En Marche! (Macrons parti) i Frankrike. Historiske sosialliberale tenkere er John Maynard Keynes, John Stuart Mill, John Dewey og mange andre.

Men hva med sak den og den?

Det finnes saker som Venstre står for, eller som Venstre ikke står for som for meg personlig er mangler i partiet. Det kan litt sammenlignes med å være gift. Du velger den hele pakken, inklusive de irriterende delene som egentlig ikke er viktig i det store bildet. Selv skulle jeg ønske Venstre var for EU, men skjønner at saken som ødela partiet i 1972 fortsatt kan være vond. I tillegg at partiet klarere ga uttrykk for den økonomiske politikken man står for, for eksempel - og hadde flere kampsaker rundt personlig frihet. Ikke at partiet ikke står for det, men det er viktigere for meg enn katter.

Lurer du fortsatt på hva som er poenget med sosialliberalisme, så er det faktisk ganske enkelt forklart. Venstre synes det er topp med gründere som lager private barnehager, men har også det under som viktig sak (også fra deres Instagram):

I manges øyne, eller for de som sitter i Høyre eller Arbeiderpartiet, kan det da virke som om Venstre vingler fra høyresiden (private barnehager!) til venstresiden (gratis barnehage for de med dårlig råd!). Bare fordi partiet har to tanker i hodet samtidig.

Som ansvarlig for innovasjon i en liten privat bedrift uten statsstøtte synes jeg sakene til Venstre hjelper til på at Norge kan tenke framover, men det har ingenting med jobben min å gjøre at jeg stemmer Venstre. Grunnen til at jeg stemmer på partiet som både tror på personlig frihet og sosial hjelp er en samtale rundt et leirbål med Jan P. Syse fra Høyre. Jeg var da leder i Østre Toten Unge Høyre, og nestleder i Oppland Unge Høyre. Han sa, etter at jeg la fram mine tanker om politikk at jeg hørtes ut som en Venstre-mann. Jeg var 19, og meldte meg ut av partiet jeg var med i og meldte overgang til et nytt. Venstre.

Fordi jeg er sosialliberal. Jeg mener du og jeg skal ha størst mulig frihet til å være den vi er, til å mene det vi mener og si hva vi vil si uten at noen skal overvåke oss, bestemme at slik vi (jeg, du og oss) gjør ting er feil - eller ha noen mening om hvilke filmer vi ser. Jeg tror at i de fleste tilfeller er ikke staten flinkest til å ta avgjørelser for meg, men jeg vil betale skatt. Skatten skal gå til å hjelpe meg hvis jeg trenger det, men mest av alt hjelpe de som trenger det mest. Barn som skal ha skole, voksne som faller utenfor, og de som er syke. 

Jeg blir ofte spurt om hvilke andre partier jeg kunne vurdert å stemme på. Jeg lister først opp partiene som er helt uaktuelle. Det er interesseorganisasjonen for landbruket, som ikke godt nok klarer å ta hensyn til alle andre. Det er det religiøse partiet, fordi jeg er agnostiker og ikke tror en religion har trumfkort på sannhet. Det er selvfølgelig Rødt, fordi jeg tro kommunismen alltid har vært en dårlig idé. Det er FrP, fordi det som var det liberale Fremskrittspartiet er borte, eller i hvert fall veldig skjult. Det er SV, ikke fordi vi ikke er enige om målet (alle skal ha det fint, miljøet må reddes) - men de tror at Staten må tvinge oss. Jeg tror på deg og meg. Det er i hvert fall ikke Arbeiderpartiet, som er det mest konservative partiet i Norge med mest redsel for forandring. Det kan være Høyre, jeg kom tross alt derfra - og kommer det flere bevis på at MDG har rett så har de rett. Da har vi ikke noe valg, men da vil nok alle partier være med. Håper jeg. Foreløpig er det litt sært for meg å stemme på en kampsak. Jeg tror kanskje slik Venstre jobber med miljøsaken er smartere, men meg om det altså.

Men, uansett hvilke saker som blir viktige i valgkampen. Uansett om jeg er uenig i en sak, eller to. 

Jeg stemmer Venstre i år også. Verken taktisk eller praktisk. Jeg stemmer på Venstre fordi jeg er sosialliberal, og fordi jeg tror vi trenger flere som er det på Stortinget. 

Liberalism, on the other hand, regards life as an adventure in which we must take risks in new situations, in which there is no guarantee that the new will always be the good or the true, in which progress is a precarious achievement rather than inevitability. 
Morris Raphael Cohen

Når ble det greit å lyve?

Du skal ikke lyve. 

Vel, det egentlige budet er vel nå noe slik som dette:

Du skal ikke vitne falskt mot din neste

Andre religioner har samme rettledning. I Koranen heter det at Allah ikke vil rettlede den som bryter regler og lyver. I buddhismen skal man unngå ukorrekt tale. Lyver du i hinduismen kan du komme til Naraka (helvete).

Kort oppsummert: Det er, om vi skal tro religionene som har fulgt oss i tusenvis av år, ikke helt greit å lyve. 

Amerikanske Politifact sjekker fortløpende alt det Donald Trump uttaler. Av 437 avsjekkede påstander fra den amerikanske presidenten fant sjekketjenesten ut at 21 var helt sanne. 5 prosent. 1 av 20.

Det er selvfølgelig ikke noe nytt at amerikanske presidenter strekker sannheten, eller forteller en versjon av en sannhet som er ganske langt bortenfor en virkelig sannhet. Da det amerikanske spionflyet U2 ble skutt ned over Sovjetunionen uttalte president Eisenhower først at det var et værfly, men måtte senere innrømme hva som var sannheten. Denne inrømmelsen, og løgnen, plaget Eisenhower i lang tid under hans presidenttid.

Han var likevel ikke den første. Eller den som løy mest.

Da Abraham Lincoln ville bli valgt uttalte han at han ikke ville gi slavene rettigheter, Franklin Roosevelt lovet å holde USA unna andre verdenskrig i sin kampanje og Bill Clinton løy om både sigarer og andre ting.

Ingen lyver likevel som Trump.

Right now, we are one of the highest-taxed nations in the world
- Donald Trump, 21.juni

Fakta er vel at USA er godt under middels på skatt. Snittet er 27,3 prosent blant OECD-landene, mens USA har 24,8 prosent i snitt.

Trump hevder ting som at millioner av immigranter stemte på Clinton, eller at det var stort valgfusk under stemmegivningen. Han angriper media kontinuerlig i forsøk på å ødelegge for sine kritikere. Disse angrepene ødelegger igjen for at sannhet kommer fram. Hvis presidenten din, han som leder landet sier at CNN har falske nyheter må det vel være sant?

Kun fem prosent av hva Trump har uttalt etter at han ble president er helt hundre prosent sant, nesten 70 prosent er løgn. 

Norske politikere har kastet seg på toget. Kanskje ikke det aller største lyvegodstoget, men det er mange som har ment at mediene kommer med falske nyheter. De samme politikerne er enige om at det vil komme flere falske nyheter i valgkampen.

Sylvi har skjønt det

De glade amatørene har tatt over markedsføringen. Profesjonelle reklamebyråer tilbyr seg å jobbe gratis for Sylvi Listhaug, men hun sier nei kan vi lese i Dagens Næringsliv. Det er bedre at det ikke ser profesjonelt ut.

- For oss er det viktig at sendingene er ekte og direkte. Det må ha et personlig preg -  da får innholdet mye større effekt enn hvis det er iscenesatt i et studio sier hennes rådgiver til avisen.

Hennes siste video har 90 000 visninger på Facebook (se under for caset Rema 1000 for hvordan slike visninger vises).

Hva er markedsføring?

Philip Kotler har definert markedsføring som en sosial prosess der individer og grupper skaffer seg det de trenger og ønsker gjennom at det er skapt, tilbydt og fritt utvekslet med andre produkter og tjenester av verdi. Slik står det i hvert fall i den siste boken oversatt til norsk (Gyldendal Akademisk 2016, Markedsføringsledelse).

God markedsføring handler om å identifisere markedet, videreutvikle produkter og tilhørende historier. Det er å sette riktig pris, og er en viktig del av distribusjon og promotering. Reklame er en del av det, men så mye mer.

I den siste boken til Kotler er det definert noen hovedtrender. Den ene er at markedsavdelingen slik vi kjenner den forsvinner, og helhetlig markedsføring tar over. I tillegg vil det bli større avkastningskrav, mer vitenskapelig markedsføring, automatisert og mer kreativ markedsføring. Massemarkedsføringen erstattes også av presisjonsmarkedsføring (gjenfortalt på side 21 i Praktisk innholdsmarkedsføring, opprinnelig fra boken over).

Hva betyr det?

Helhetlig markedsføring betyr at markedsføring er en del av hele bedriften. Det er ikke noe en markedsavdeling gjør, men noe som gjøres av alle. Fokus på målgruppen(e) må gjennomsyre alt. Hva ønsker den, og hva vil den? Hvilke behov har den? Større avkastningskrav er den delen hvor økonomene går fra kontrollerende til utøvende, man må faktisk regne på hvilken markedsføring som lønner seg og hvordan. Selvfølgelig har det vært noe slik før, men ganske ofte har det vært sagt at "vi vet ikke helt hva som egentlig fungerer." Det vil ikke siviløkonomene godta. Ikke lenger.

Så vil ingeniørene og utviklerne hjelpe til med den vitenskapelige og automatiserte markedsføringen gjennom robotkjøp, målgrupper og datautnyttelse. Tekniske løsninger som ligger langt over forståelsesnivået til siviløkonomene som teller pengene og de fleste tradisjonelle markedsførere. På toppen av dette kommer den kreative presisjonsmarkedsføringen. Det er den Sylvis rådgiver påpeker i intervjuet i DN. Den som reklamebyråene tror de kan bedre, men som de ikke kan?

Er det slik at proffe folk, de som har jobbet med reklamen - den siste instansen av markedsføring for mange - kan dette best? Kan de bruke triksene fra tradisjonelle kanaler i nye?

Caset Rema 1000

- Vi kommer med mer innhold framover der Rema 1000 som avsender er mindre synlig, sa Mette Fossum til Kampanje i mai. 

Bakgrunnen var lanseringen av det som i markedsføringsmagasinet ble framstilt som et forsøk på å ta opp konkurransen med etablerte TV-kanaler. Produksjonen, Livet bak kassen, var laget av TV-produksjonsselskapet Rubicon.

Framvisningen av serien gjorde Rema 1000 på egne sider, Facebook og YouTube. Den første episoden har 94 000 visninger på Facebook, og litt over 4 000 visninger på YouTube - hvor også det linkes til fra Remas egne sider. 

Det er to episoder ekstra av serien på YouTube mot Facebook, antall visninger per 5.august er som følger:

 

Et butikkliv - antall visninger av hver episode
  1 2 3 4 5 6 7 8
Facebook 94000 53000 50000 49000 39000 31000    
YouTube 4134 3281 1152 659 1112 907 430 587

 

En videovisning på Facebook tilsier at videoen er sett i mer enn tre sekunder, den kan være automatisk satt igang og på mobil må kun halvparten av videoen være synlig på mobilskjermen for at det telles. YouTube teller de som har satt igang videoen, og kun etter en viss prosentandel av videoen. Videoene i denne serien er på rundt 8 minutter - noe som betyr at de 4134 som telles som sett har i hvert fall et halvt minutt - helst mer. Det finnes mange variasjoner av tellemetodene, eller oppdateringer for å være nøyaktig. Det er dog slik at generelt kan man si at tallene til YouTube ligner mer på tradisjonelle seertall enn det man får på Facebook. YouTube har også en høyere gjennomføringsrate - altså folk som ser ferdig en video.

Om dette er tall som Rema 1000 kan være fornøyd med kan diskuteres. Det kommer helt an på målet, og kostnaden. Det er i hvert fall et eksempel på hvor proffe folk i en kanal (TV) skal lage noe for en annen (Facebook og YouTube)

Er bannerannonsen allerede død?

Hvis du leser hva eksperter sier til nesten uansett hvilken tid vil det være mange nok som sier at noe er dødt. Det betyr etter all sannsynlighet at populariteten har flatet ut. I boken om innholdsmarkedsføring har jeg brukt Hype Cycle som eksempel (side 60) for at den formen for markedsføring har nådd "Slope of Enlightment." Bannerannonsen på sin side er på det som kalles Plateau of productivity, altså at den har nådd sitt virkelige reelle og riktige levepunkt.

På toppen, Peak of inflated expectations, ligger nå Facebook-annonsering (på veien opp er muligens Instagram og Snapchat). Som med alle nye former for markedsføring vil man etter toppen få en nedtur før normalnivået nås.

For fakta er, for de som bruker det som er viktig i markedsføringens test av effekt, at alle former for markedsføring der hvor det er målgruppe vil ha en funksjon. TV fungerer fortsatt. Kundeservice fungerer fortsatt. At folk kommer inn i butikk og møter kundefokus fungerer. Å tilpasse produkter til folks hverdag fungerer fortsatt. Og en av de tingene som fungerer, akkurat nå, er sannsynligvis livesendinger fra det som ikke er studio.

Hva skal vi med mediebyråer og reklamebyråer da?

Hvis alle kjøper egen annonser, eller produsere egen reklame og markedsføring så har vel dagens mediebyråer og reklamebyråer ingen funksjon? Om Sylvi kan lage alt selv, så hva skal hun med profesjonelle medhjelpere (med unntak av hennes dyktige rådgiver, som Nettavisen kåret til en av de viktigste på nett i Norge)? 

Om du har hoppet over mesteparten av teksten i denne bloggposten har du ikke lest definisjonen av markedsføring, som er mye mer utførelsen av noe i et sisteledd. Markedsføring krever profesjonell og strategisk forståelse av både marked, produkt, distribusjonskanaler og mye mer. Det er en kontinuerlig prosess hvor det kreves ekspertise. Mediebyråenes tradisjonelle rolle som forhandlere av best pris på TV er nok på vei bort, og kanskje vil markedssjefene kjøpe mer direkte. Det betyr ikke at ekspertisen ikke vil kreves. Det samme med reklamebyråer, de som lager et sluttprodukt. At produktene forandrer seg er en utfordring for byråene, og de gode vil overleve fordi de har en knapphetsressurs: Kreativitet.

Profesjonalitet er å gjøre noe godt, og det er det folk misforstår når de kaller det Sylvi og kompani gjør for amatørmessig, det er snarere tvert imot. Det er profesjonell bruk av et nytt medie med klare strategiske valg.

Det må distribueres

Det Sylvi har skjønt er å gi budskapet der folk er. Folk er på Facebook og nettaviser. Nettavisene skriver om det hun gjør nesten uansett, men gjerne med vrier. Da vil hun snakke direkte, og svare direkte. Sylvi har skjønt det en vi hadde møte med i fjor hos DNB ikke hadde skjønt (uttalelsen var slik: Vi har mange besøkende på våre sider i dag, mer enn nok og trenger ikke å distribuere noe av det vi gjør). Nå skal det sies at det ikke er en holdning nok alle i banken har, men om det er det så vet jeg hvilken bank som ikke har den største merkevaren om noen år.

For Sylvi har skjønt det. Hun er større enn sitt eget parti på Facebook, og større enn Erna Solberg, Høyre, Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet sist uke - om man slår de sammen.

Et forsøk på oppsummering

Former for kommunikasjon, og hvordan det løses kommer an på produkt og målgruppe, samt hva man vil si. For noen vil en papiravisannonse være riktig, mens andre bør jobbe mest med innpakningen av produktet. Valgene som tas må tas med bakgrunn i hvem, hva og hvor.

Så selv om den polerte reklamevideoen fungerte fint på TV, og kanskje fortsatt gjør det mot de som fortsatt ser TV så vil ikke det være riktig løsning for video på Facebook. Å velge distribusjon er viktig, som man også ser i caset til Rema 1000 over. Det hjelper ikke å ha noe godt å si, og så det godt - om ingen hører eller ser det. 

Hvis et mediebyrå, en markedssjef eller en rådgiver i et selskap som skal selge deg en annonse eller en ny form for hva som helst mener det er det eneste redde bør du ta den berømte klypen med salt. Slik er det ikke. Samtidig som det aldri har forandret seg så fort som det gjør nå. Du må også forandre, og det er lurt å prøve noe nytt. At den digitale reklamebransjen, kjøp av markedsføring på Internett, nå er større enn TV - og da den største i Norge - er viktig for de fleste. Det betyr at mange smarte mennesker har valgt digital markedsføring, fordi det fungerer. Vi bombaderes med budskap hver dag, og derfor er det viktig å skille seg ut med kreativitet og levere produktet der folk er. Til den millionen som leser Nettavisen hver dag. Til de hundretusener som bruker Snapchat hver time. Til de som sitter på Instagram 24 timer i døgnet. Og til de som henter papiravisen i postkassen, sjekker ut nye produkter i hylla og som hører på hva naboen sier før alt annet.

Markedsføring fungerer på Facebook, på Google og i en sikker og seriøs kontekst hos norske medier. Bare du velger å gjøre det riktig. Sylvi Listhaug lever like godt av oppslagene i VG, Nettavisen og Aftenposten som har flere lesere/seere enn hennes livesendinger, men hun gjør begge deler. 

Markedsføring er en helhetlig prosess. Hvor prosess kanskje er det viktigste ordet. Hos SNL defineres det slik:

forløp, utvikling; naturlig utvikling gjennom flere stadier

 

 

Derfor elsker jeg fotball

On the foreground a group of cheering fans watch a sport championship on stadium. One girl stands with his hands up to the sky. People are dressed in casual cloth.

Fotball. 11 spillere på to lag. En ball. En bane. Herlighet. Oppturer. Absolutt sorg. Fullstendig glede. 

Vi er mange. Oss som elsker fotball. Noen av oss elsker kun ett lag, og ignorerer alt annet. Noen liker en serie, og følger den i tykt og tynt. Andre elsker alt av fotball, og er like altspisende som en gjennomsnittlig gris. Uten sammenligning for øvrig, selv om folk prøver ofte nok på det.

Er du som meg har du hørt de forferdeligste av uttalelser: Det er bare en kamp. Det er bare et spill. Det er bare fotball.

Som med barn som vi først lærer å gå og snakke før vi sier de magiske ordene: Sitt ned og hold kjeft - så skal jeg forklare hvorfor, hvis du kan sitte ned og holde kjeft helt til kommentarfeltet. Hvorfor det har seg at vi elsker dette vidunderlige spillet. For det er greit å vite, greit å skjønne og greit å ta inn over seg. 

Først skal jeg likevel fortelle en kort historie. Den inneholder en fotballkamp, men den kan likevel for deg som ikke helt skjønner fotball være et slags bilde som gir deg kontekst. 

Onsdag 25.mai 2005

I etterkant husker jeg ikke om vi landet på morgenen eller om vi kom på samme dag. Det eneste jeg husker godt er den endeløse taxituren opp til stadion. I en stappfull taxi med en sjåfør som i Norge ville mistet lappen fortere enn du kan smelte en is i Sahara var vi på vei til Atatürk stadion i sneglefart. Det som på norsk kalles mesterligafinalen skulle spilles. Lagene var Liverpool og Milan. Nettavisens gründer, Odd Harald Hauge, spurte meg om å tippe resultatet. Jeg tippet med hjertet utenpå brystet - Liverpool ville vinne 3-2. Han lo. Milan var klare favoritter, Liverpool skulle ikke ha noen sjanse.

Det fotballmessige skal du slippe å få være en del av. Alle oss som liker fotball husker den finalen, samme om vi liker Liverpool eller ikke. Det jeg vil fortelle om er hva som skjedde i pausen, og etter kampen. Litt fotball må du ha med. Liverpool så ut til å gå på tidenes flaueste tap da pausen kom. Man lå under 0-3, og alt håp var ute. Man hadde blitt rundspilt, og da spurte Odd Harald om følgende: Hva ville du ofret for at Liverpool skulle vinne? Jeg svarte: Huset, jobben og karrieren. Samtidig ønsket jeg å gå, det var for flaut. Jeg ble overbevist om å bli.

Historiens slutt er at Liverpool vant. Det ble 3-3, og til slutt straffesparkkonkurranse. Etter kampen sa Odd Harald til meg: Du skal slippe å ofre alt det, men du var nok ikke den eneste.

Hva er det som får godt voksne mennesker til å være så fullstendig irrasjonelle?  

Følelser
Ved at vi kan leve oss fullstendig inn i noe som ikke er viktig kan vi få ut følelsene vi har inne i oss. Du gråter kanskje av en skikkelig god film, eller blir revet med av en bok? Det samme skjer med oss som ser fotball. Som en kvinne jeg en gang kjente bedre enn nå sa: Det er vel eneste gangen jeg ser menn klemme andre menn i så stor grad. Og da inkluderte hun pride-paradene.

Fare og spenning
Vi kan leve ut ønsket om fare og spenning gjennom fotballen. Det gir oss en mulighet til å ta en pause fra hverdagen med noe som vi - opplevd - føler som en fare for oss selv. Laget vårt kan tape. 

Historiene
Vi hører på historier, forteller historier og bryr oss om historiene til spillere, til oss som så på og til og med på historiene til de som har spilt fotballspill. Historiefortelling er en eldgammel skikk, men å fortelle nok en historie om hvor kjedelig avdelingsmøtet var blekner mot målet som Ben Woodburn nesten scoret. Det er rett og slett bedre historier å høre og fortelle.

Underholdning
Vi trenger alle en pause fra hverdagen. Du også. 

Samhold
Det er oss mot dem. Møter du noen som liker det samme laget som deg er du automatisk kompis, venn eller venninne. Det er noen du kan forholde deg til, som er med i din stamme. Ryktene skal ha det til at vi har utviklet oss langt fra steinalderen, men vi er ikke så veldig langt unna. På tribunen finnes ikke landegrenser, religioner eller hudfarge. Du er med, eller mot.

Hjernebruk
Spør en fotballfan om hjemmestatistikken til laget den holder med så vil du sannsynligvis få utregninger som er langt over det du normalt ville få fram samme person. Fotballfans leser oftere nyheter enn andre er en annen interessant fakta. Og, ja, vi får med seg de andre nyhetene også.

Inspirasjon
Fotballspillerne som leverer ekstreme ferdigheter under press er inspirerende for oss. Vi ser opp til dem, og vi blir motivert av å se mennesker - som oss - klare det vi ikke kunne ha klart i fotball, men kanskje i vår egen jobb eller vårt eget liv? Kanskje vi kan klare å snu familien fra 0-3 til seier? Kanskje vi kan snu bedriften vi startet fra absolutt konkurs til suksess?

Det finnes også flere grunner, og noen av dem blir kanskje delt i kommentarfeltet under av folk som også elsker fotball?

Uansett - liker du også fotball? Lik og del, da vel? Greit å forklare folk at Premier League, La Liga, Serie A, innspurten i eliteserien, Champions League og mye mer starter nå rett etter sommerferien.

Vil skjulte annonser avgjøre valget?

Hacker lurking in the internet at dark

Det kan gå mot et særdeles jevnt valg, og noen få stemmer kan komme til å avgjøre om partier kommer over eller under den magiske sperregrensen. Disse få stemmene kan bli påvirket av nye og moderne markedsføringstriks.

Nye undersøkelser viser at det som kalles dark ads på engelsk kan påvirke meninger, og få folk til å skifte politiske standpunkt. På norsk er det enkelt å oversette til mørke annonser, eventuelt mørklagte annonser. Men hva er det?

Tradisjonelt blir de fleste annonser publisert. Det vil si at de direkte eller indirekte er tilgjengelig for de fleste av oss.

Disse mørklagte annonsene er ikke allment publisert.

Annonsene på sosiale nettverk bruker ofte dine psykografiske data, det du mener og liker, deler og klikker på for å tilpasse budskap helt ned til kun deg og bare for deg. Annonsene vises så også kun for deg. Ingen andre ser budskapet, det som på engelsk kalles unlisted post (eller upublisert på norsk). Ikke alle disse mørklagte annonsene bruker kun en person som målgruppe, noen bruker større målgrupper (kvinner i Oslo under 30 år), mens andre igjen går helt bredt ut (det sistnevnte er nok det aller sjeldneste). 

Konseptet brukes i stor grad av mange norske annonsører på sosiale medier, i nesten alle tilfeller Facebook. Det kan være så enkelt som t-skjorter med personaliserte budskap (I am a proud dad and Liverpool-supporter) til politikk. 

Det sistnevnte ble brukt i stor grad under valget i England. Kombinasjonen av disse annonsene, hvor budskapet ikke blir allment tilgjengelig - og dermed ikke kan faktasjekkes av noen andre enn kun den som får annonsen, og falske nyheter og falske grupper slik som gruppen som brukes av utenlandske krefter for å sverte Trine Skei Grande (hun er for eksempel nektet innreise til Russland, og var i norske nyheter rundt vedtaket om flyplassavgift som muligens ble brukt for å kunne tjene penger på en slik falsk gruppe) gjør valgkampen vanskeligere å sjekke. 

De mest lærde strides om hvor mye dette påvirker valget for eksempel i USA. Enkelte hevder at grunnen til at Trump vant var smarte nettkampanjer, mens andre tilskriver det helt andre ting. Det som er sikkert er at mørklagte annonser er et problem for reguleringsmyndighetene i Norge. Hvordan kan det sjekkes om annonser som kun mottager ser strider mot norsk Markedsføringslov? Det vil kun være mottageren som ser annonsen, og da mottager som eventuelt må melde den til myndigheter. 

I Norge er det for eksempel ulovlig å annonsere for gambling, men denne annonsen kom opp i bloggforfatterens feed i sommer. Samme hva man mener om spillmonopol i Norge så er det et eksempel på hvordan norske regler kan omgås, både fordi man kun har en målretting - muligens en til en (at kun jeg så annonsen) eller at annonsen kjøres fra utlandet (slik de norske TV-kanalene med gamblingreklame gjør). Facebook har en åpen dør for annonser, og det er ikke vanskelig å manipulere for å få ut det budskapet man ønsker.

Hva skjer hvis et norsk parti gjør det samme? Eller noen med samme hjemland som Putin ønsker å få regjeringsskifte i Norge? Det vil verken være mulig for norske reguleringsmyndigheter å oppdage direkte, eller greit å få en oversikt for noen eksterne. 

Norske (og utenlandske) annonsører bruker allerede dette trikset, men de aller fleste norske annonsører styrer sine kampanjer med relativt høye etiske retningslinjer. Om målet ikke er å selge deg mer lettmelk, men sørge for en mer vennlig regjering for politiske standpunkt fra et land uten demokratiske prinsipper slik vi kjenner det i Norge er det ikke sikkert etikken like høyt.

Russiske myndigheter brukte sosiale medier for å spionere på Macron i Frankrike, og det har også vært mange problemer med falske annonser som prøver å hente ut enda mer informasjon om deg fra Facebook. De mørklagte annonsene kan være forsøk på såkalt fishing, altså å stjele informasjon om deg (slik de mange falske profilene kan være). Enten det er kuponger for gratis kaffe, en ny tjeneste som er bedre enn Netflix som tilfeldigvis har litt thailandsk beskrivelse eller hacking slik russiske myndigheter gjorde. 

Så bør du være skeptisk til annonser på sosiale medier? Utvilsomt. I hvert fall annonsene som virker litt for gode til å være sanne. Hovedregelen er også på Facebook at det som er for godt til å være sant som regel er det. De mørklagte annonsene kan hende ikke kun påvirker din mening, men kan også gi deg alt fra virus til datatyveri. Så må norske myndigheter jobbe med en oppdatert markedsføringslov for å ta inn over seg nye hverdager i en stadig mindre oversiktlig verden med økt antall internasjonale aktører med andre spilleregler enn det vi er vant til her til lands.

 

Les også: De 10 tingene som kan ødelegge Facebook