hits

september 2017

Nei, ditt barn er ikke spesielt

Baby in Glasses Read Books, Smart Kid Early Development and Education, Library Book Shelves

Hver gang du forteller ditt barn at det kan klare alt, f alt, bli alt og er flink til alt skaper du en taper. Du skaper et menneske med urealistiske holdninger, tro og overbevisning. 

Vi har skapt et samfunn som fjerner tabeller i fotball, prver fjerne vinnere. Idrettsforbundet vil ikke at barn under tretten r skal premieres ulikt. Alle er like. Alle er gode. Barn skal ikke f en frykt for mislykkes.

Det vi skaper er en total mangel p jakt for lykkes. Hva er vel vitsen med prve jobbe for noe bedre hvis du allerede er mer enn god nok?

Barnet ditt er sannsynligvis ikke et geni. Veldig f av oss er det.

Vi voksne skal tenke p barnas emosjonelle, psykologiske, passelig stimulerte, sunne, energibalanserte, ikke-for-mye-skjermtid, naturelskende og solkreminnsmrte hud. Hver dag. Fordi barnet ditt er spesielt.

Barnet ditt kunne lese fr det klarte g. Som seksring klarte poden takke p fire forskjellige sprk.

Hurra. Hva om barnet ditt klarer leke med andre? Skape sosiale tilknytninger eller bare lage mat selv? Ikke den veganske kologiske rettferdige bnnesalaten du har knekt sammen til ham, men et eget ostesmrbrd p loff? 

Er det en ting som er sikkert s er det at barnet ditt vil komme til g p trynet. Feile. Ikke vre god nok. Det gjr alle.

Slik Petter Northug ikke var god nok p ski. Aldri fler han er god nok p ski. Derfor ble han best.

Er det en ting som barn vil over alt annet er det ha foreldre som elsker dem, er der for dem, trster, sttter og hjelper. At de blir snakket med, lest bker for og sammen med og spilt med. 

For barnet ditt kommer til g p trynet, eller noe s enkelt som ikke klare noe. Fr eller senere. Enten s lrer du som voksen barnet hvordan det takler ikke vre best i noe som barn, eller s m ditt barn lre det som voksen. 

Hvis barnet ditt vokser opp med en tro p at det er universets sentrum blir det en ekstrem br oppvkning med en gang verden ikke er slik. For slik er ikke verden. Vi voksne vet det. Vi vet at hver dag p jobben mter vi situasjoner som krever at vi finner nye lsninger. Alt vi gjr blir ikke perfekt. Vi er ikke alle milliardrer som har funnet opp et sosialt nettverk. Rundt halvparten av oss er under middels flinke.

For du som mor kan ikke hjelpe datteren din p jobben. Du kan ikke ringe sjefen hennes for srge for at hun fr nye arbeidsoppgaver eller mer lnn. Gjr hun en feil p jobben m hun selv fikse det. Selv om hennes Instagram-filter tilsier det. For filteret lyver.

Livene vre er langt fra perfekte. Og de fleste barn er bare deilig vanlige. Som deg og meg. Alle er gode p noe, best p veldig lite. Det trenger du og jeg hre, og dine barn. Vi skal ikke grave oss ned i Janteloven, fordi det er lov vre god. Det er lov trene seg til vre best. Ditt barn fortjener belnning hvis det har gjort en innsats.

Ungt pgangsmot er strlende. Som Pippi som tror hun klarer alt. Det br underbygges. S lenge det er uten filter. S lenge det ogs er greit ikke klare noe. S lenge det er greit ikke vre spesiell. Bare helt vanlig. Som deg. 

Som meg.

DAB holder ikke ml

Hear No Evil, See No Evil, Speak No Evil!

Radio slik vi kjente det ble fdt rett etter frste verdenskrig. Det hadde vrt sporadiske forsk fr krigen, men etter at verdens befolkning ble kastet ut i meningslse kamper om meter med skyttergraver ble det fokus andre veier. 

Den 29.april i 1925 fikk Kringkastningsselskapet AS konsesjon for sende radio i Norge. tte r senere vedtok Stortinget at det var staten som skulle drive med radio i Norge. Det som vi i dag kjenner som P1 kom i 1933. 

60 r senere, i 1993, kom den frste kommersielle riksdekkende kanalen. P4 ble finansiert med reklame, og ble en umiddelbar suksess. Et dryt tir tidligere var det lokale kanaler, lokalradio fra 1982. To r senere, i 1984, kom NRKs andre kanal - P2.

I 1991 hrte vi 106 minutter radio i snitt med omtrent 71 prosent som hrte p radio hver dag. Noen r senere, i 2016 er tallet 78 minutter med 59 prosent som har hrt p radio. Nedgangen har vrt markant (tallene er fra SSB). 

Fr DAB.

via GIPHY

Det har vrt en langsom dd fr norsk radio slik vi har kjent det, men som Lasarus er det sannsynlig med en oppstandelse. Det skal jeg komme tilbake til. Frst dden. Den er klar n, onsdag 20.september. Riktignok gjenstr store geografiske omrder i Troms og Finnmark i desember, men n p onsdag er det over og ut i de mest befolkningstette omrdene i Norge. 

Om du ikke har kjpt et dyrt adapter. For de billige virker ikke godt nok, sier radiobransjen selv. Eller var s dum at du kjpte en DAB-radio tidlig. De virker jo ikke lenger. 

Riktignok kommer det noen gode rd. Har du en inngang p stereoanlegget i bilen kan du bruke mobilen som lydkilde (riktignok hrer du da p strmming, og ikke DAB. Det kommer jeg tilbake til). Ok, du mister konseptet med at forsikringen gjelder samt kan f bot, men hva gjr vel det? 

Tilbake til dden. Dden er ikke det at det er mulig kjpe seg et nytt radioapparat til bil eller annet. Det er en investering for noen. De som vil. Det koster noen tusenlapper pluss montering for et adapter du garantert ikke kommer til rive ned. Eller ny spiller til bilen, for noen gode tusenlapper. 

Problemet? Direktoratet for sikkerhet og beredskap, noen du faktisk vil gjerne hre p, mener at det er svrt stor variasjon i mottakerforholdene. Mye skyldes om antennen er montert helt riktig.

N kan du angre p at du kastet alle de CD-platene.

via GIPHY

S kommer rosin 1 i den bermte plsen, som n avgr med dden slik vi kjenner det. For de fleste av oss vil DAB bety drligere lyd enn det vi var vant til. Spesielt musikk. Du slipper skurring, men ellers er det drligere. Nummer to er at signalene ofte kan bli drligere, som inne i huset eller p banen eller p buss. Naturlige steder hre p radio. Flere rosiner enn kostnader, drligere lyd eller signaler er det selvflgelig.

Som du fortsatt vil gjre. Nesten. Bare ikke slik som fr. Det har begynt. Radiolyttingen er ned 4,5 prosent. I antall som har hrt p radio i lpet av dagen, mlet av folk med meter for sjekke radiolytting. Alts ikke deg og meg, men et utvalg. Hvor naturlig det er for en person som jobber med mle radiolytting vre mer interessert i kjpe DAB kan vi mene mye om. Vi lar vre.

Radio er dd. 

Lenge leve lyd. Lasarus gjenoppstr. 

via GIPHY

For vi hrer p enda mer lyd enn fr. Vi hrer p digitale sendinger som artistradioer p Spotify. Vi hrer p podcast. Vi hrer p NRK gjennom deres strlende app. Nr vi vil. Slik vil vil. Gjennom portaler, gjennom distribuerte lsninger og nye tilgangsmetoder. Lurer du p hvordan det blir om noen r? Sjekk en tenring som oppdaterer Instagram mens hun skriver stil, hrer p podcast og oppdaterer bloggen. 

Hjemme kan vi koble til WI-FI, hre p tusenvis av lydfiler slik som du finner p Nettavisen Lyd, og i bilen kan du hre p stadig raskere mobilnett - eller bare laste ned for offline hring. DAB blir en historisk lydparantes. En teknologi som verken er god nok eller publikumstilpasset. Et typisk eksempel p lse et problem for avsender, ikke mottager. Det gr som regel ikke bra.

Hvis de store kommersielle gigantene flger med kan de overleve, men da m de skjnne hvor strmmen brer. For NRK er det snakk om tilpasse, noe de allerede gjr. Det er verre nr du er avhengig av sende reklame mellom My Heart Will Go On. 

Men om de vil vre med er usikkert.

De 7 tingene norske merkevarer kan lre av valgkampen

Valget er over. Det ble ikke regjeringsskifte. Noen str igjen som klare vinnere. Andre som klare tapere. Mye av det skyldes brandet. Merkevaren. 

I boken "Praktisk innholdsmarkedsfring" skriver jeg om de gamle vikingene som brennemerket vpen for fortelle hvem som var opphavsmannen. Dette kalte de brandr, og derfra har du det "norske" ordet branding. P norsk merkevarebygging. Det var selvflgelig ikke bare vikingene som gjorde dette, og merkevarer har historisk vrt alt fra personer (Paven), byer (Venezia) og merker slik vi kjenner det i dag. Den britiske banken Barclays har bygd sin merkevare p innovasjon siden 1692, mens lmerket Stella ikke har skiftet logo siden 1366.

Vi har alle sannsynligvis lest mer enn nok om valget, men partiene er for oss merkevarer vi forholder oss til. En etablert sannhet, subjektivt oppfattet og personlig som gir oss noen fordommer om hva vi mener merkevaren (partiet) skal inneholde. Derfor fr du argumentene om at folk ikke forventet det som kan virke som en Hyre-mann som eksemplet p hva Arbeiderpartiet stod for, eller hvorfor merkevaren Venstre kanskje ble reddet av at det var "tilbud."

Tilbud? Ja. Litt forklart. Venstre ble reddet over sperregrensen av nok folk som egentlig kanskje ville stemte Hyre, men som stemte Venstre for beholde Erna Solberg som statsminister. Selv om Ingebrigt Steen Jensen mener det er merkelig burde, i hvert fall han, vite at vi som forbrukere faktisk oppfrer oss slik. M vi gjre A for f den B vi vil ha s gjr vi det slik. 

Ser du p partiene som relativt sett gjorde det bra under valget var det partiene som argumenterte mest for seg selv. SV framstod som et arbeidernes parti, Rdt som det enda litt mer radikale valget, Senterpartiet som distriktenes beste venn, FrP slik FrP er (var?) og Hyre med sin nye landsmor. MDG argumenterte seg bort i angrep p andre, mens de to sentrumskameratene KrF og Venstre ikke klarte vre klar p hva sin merkevare var fr det var for sent (selv om begge klarte kaste seg over grensen). Og Arbeiderpartiet? Snakket noen gang Arbeiderpartiet om seg selv?

Hvis du ikke er politisk aktiv er det ikke sikkert analysen eller debatten er noe annet enn relativt uinteressant. Om du ikke har en merkevare du jobber med. Da er det syv enkle ting lre av valget som var.

 

via GIPHY

1. Snakk om deg selv, ikke dine konkurrenter
(Hrer du ofte Kvikk Lunsj snakke om at Kex ikke str for norske verdier?)

via GIPHY

2. Srg for at budskapet ditt er klart
(Det er ikke lett selge en brus som kanskje uten sukker, eller bde uten sukker og med sukker)

 

via GIPHY

3. Hold deg til budskapet
(Et amerikansk uttrykk sier at bytte hest midt i elva er vanskelig, se heller til Stella Artois med samme logo i 700 r)

via GIPHY

4. Skal du personifisere merkevaren srg for at person=merkevare
(Selger du verkty br du bruke noen som kan bruke verktyene som personifiseringen)

via GIPHY

5. Lev opp til egne verdier
(Verden er gjennomsiktig, og hvis det kommer fram at din bedrift bare later som om den er miljvennlig kan en miljprofil sl fort tilbake)

via GIPHY

6. Pass p egen organisasjon
(Det er viktig at alle ansatte kan merkevaren, og den historien merkevaren prver fortelle. Har du egne som forteller andre historier er det vanskelig vite hva folk faktisk tror og oppfatter).

via GIPHY

7. Stol p tradisjonelle kanaler
(Ikke alt kan lses med sosiale medier og lse kanoner p dekk. Selvgjort er ikke alltid velgjort. I kombinasjon med annet kan det fungere meget bra, men kun hvis det gjres riktig.

PS! Er du interessert i markedsfring fr du hyppige tips p denne Facebook-siden. 

Mangler dere folkeskikk, Arbeiderpartiet?

Tidlig sndag fikk jeg en sms. Det skjer ikke alt for ofte lenger. De fleste bruker andre meldingstjenester i 2017. Den kom rett etter at jeg hadde bedt alle mine venner om delta i demokratiet. Uavhengig av parti.

Meldingen var fra Arbeiderpartiet. P frste valgdag fikk jeg spam fra et parti som s gjerne vil i posisjon.

Frst trodde jeg noen tullet med meg. Det er ingen hemmelighet at jeg stemmer p et annet parti. S pnet jeg Facebook. Og Twitter.

Jeg var ikke alene om f unsket budskap. Arbeiderpartiet hadde spammet en halv million mennesker.

500 000.

P grunn av krumspring i lover kan et parti komme seg unna med slik forspling. Det betyr ikke at et parti br komme seg unna med fullstendig mangel p folkeskikk.

Kanskje er jeg naiv som trodde bedre om et parti som tilsynelatende har et velfungerende maskineri. Samtidig, et lite parti hadde ikke hatt pengene til gjre noe slikt.

Arbeiderpartiet har penger nok til spamme. De burde hatt folkeskikk nok til la vre. Enhver oppegende merkevareekspert ville forklart dere at ikke alle ml helliggjr alle midler.

irritere sin mlgruppe virker alltid mest mot sin hensikt. Det br ingen gjre. Om man skal selge en id og ideologi slik som Arbeiderpartiet, eller om man skal selge leskedrikk. At loven skiller mellom de to fr vre, men folkeskikken gjr det ikke. Det delegger for god reklame, for gode budskap og god informasjon.

Selv gjentar jeg min oppfordring. Bruk stemmeretten. Gjerne p noen med folkeskikk nok. Eller Arbeiderpartiet, hvis du er mest enig med dem.

PS! Jeg har forhndstemt. Deres sppel i min Sms-bunke var derfor fullstendig bortkastet.

Oppdatering:

Siden jeg har ftt sprsml om jeg reagerer ogs p reklame i postkassen s er svaret ja. For to r siden ble dette en sak.  Forskjellen denne gangen er at jeg synes spam p mobil er verre, og at det er valgdag i dag. 

Oppdatering. Den flgende SMS ble sendt ut av KRF torsdag. Mottageren som fikk den har aldri stemt KRF eller vrt medlem av partiet.

Dette er taperne og vinnerne i valgkampen

Det selge inn et konsept eller en id er vanskeligere enn sende et konkret produkt som en bil eller en mobiltelefon. Det abstrakte fortelle hva som ligger i at alle skal med eller hva det betyr at alt begynner i skolen krever mer enn fortelle at rekkevidden p el-bilen er 400km. 

Relativt nytt av ret er den store satsingen p direkte kommunikasjon gjennom sosiale medier, det digitale svaret p st p stand eller folkemter. Eller som mediene har kalt det: omg journalistene. Skepsisen til mediene er omtrent lik som den som kom da bloggerne plutselig var de strste livsstilsmagasinene, og ikke det som kom p glanset papir.

Nettavisen har fulgt utviklingen gjennom hele valgkampen p sosiale medier, og det er helt klare paralleller med gjennomslag der og hvem som gjr det best p meningsmlinger. Sosial framgang spores i neste instans p mlingene. Vr dekning i starter i juni da Venstre var i bunnen p sosiale medier. I lpet av valgkampen var ogs Rdt forbi det som kan vre deres noe strre sengepartner, Arbeiderpartiet. Partiet som begynte p bunnen klatret seg oppover listene, og vr siste liste fr valget viste en sosial opptur for Venstre.

De siste dagene fr valget har det likevel skjedd mye, og mye som indikerer hvordan det kan komme til g p valget. Mest av alt for partiet som hper f statsminister etter valget, Arbeiderpartiet. Basert p tallene er trenden svrt negativ for det styringskte partiet.

Torsdag 7.september:
1. Hyre 2. FrP 3. SV 4. MDG 5. Rdt 6. AP 

Onsdag 6.september:
1. FrP 2. Hyre 3. MDG 4. Rdt 5. SV 6. AP

Totalt i valgkampen er dette listen (i et noe utvidet perspektiv fra 1.juni til og med 7.september):

1. FrP 2. Hyre 3. Demokratene 4. Arbeiderpartiet 5. MDG

Hvis listen kun gr fra 1.august til 7.september blir topp fem slik:

1. FrP 2. Hyre 3. Arbeiderpartiet 4. Demokratene 5. MDG

Ser vi kun p innspurten, de siste tre ukene blir listen slik:

1. FrP 2. Hyre 3. MDG 4. Arbeiderpartiet 5. Demokratene

Som den overvkne nok vil se har AP ikke vrt s langt nede som p en sjetteplass. Partiet har faktisk luktet p toppen flere ganger, men har de siste dagene vrt som en ballong noen har stukket hull p i sosiale medier. Like lite overvken er det ndvendig vre for oppdage tre andre partier med en srdeles vellykket sosial strategi rent digitalt: MDG, Rdt og Demokratene. At partier med s mye mindre grupper og generell oppslutning enn Arbeiderpartiet skal klare bedre dekning tyder for eksempel p at Rdts muligens noe ambivalente forhold til amerikanske selskapsgiganter nok ikke strekker seg til Facebook, for selv fanden leser Bibelen?

Enkelte partier har i forhold til hvor de var i starten av valgkampen, og relativt sett, gjort det srdeles svakt. Svakest har Senterpartiet gjort det, som startet ganske hyt og med god dekning. Mot slutten av kampanjen har det vrt lavt, og lite oppslutning. N har Senterpartiet uttalt at de ikke satser p digital markedsfring, som kan vre en ekstrem skivebom. Noen burde fortalt partiet at bruken av sosiale medier er strst utenfor byene, der partiet har sitt naturlige nedslagsfelt.

Med bakgrunn i utvikling siden vi startet lage listen i juni, relativ strrelse p parti og utgangspunkt i likes p Facebook har vi kret vinnere og tapere.

Vinnere: 
MDG, Rdt, Venstre, Demokratene, SV, Hyre, FrP

Tapere:
Liberalistene, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, KrF

I en rangert liste fra topp til bunn blir det slik:

1. Rdt
Har virkelig bokset i en klasse langt over egen vekt. Med srdeles effektive poster, mye delinger og stor oppmerksomhet har Rdt klart bruke Facebook p en forbilledlig mte. Skulle det ikke lykkes for partiet komme i posisjon kan de kanskje bedrive konsulentvirksomhet for andre?

2. MDG
Gode har ogs MDG vrt, men det beviser ogs at det er enklere snakke om kun en ting istedenfor veldig mye. Milj er eneste sak p agendaen, og ved snakke om kun det s fungerer det veldig bra.

3. Venstre
Startet meget svakt, men har klart krype seg oppover. Budskapene har ikke forandret seg, men hyppighet og interaksjonsrate har kt. Partiet er det som relativt sett har hatt mest vekst i lpet av valgkampen i effekt.

4. SV
De storebror i Arbeiderpartiet har gtt nedover p den sosiale rangstigen har det gtt oppover for SV. Smarte poster, uten ty til ytterpunkter i kommunikasjonen.

5. FrP
FrP er best p Facebook, og har ogs vrt det i r. Siden vi rangerer listen relativt sett fra utgangspunktet blir det en femteplass, men det er kun fordi FrP startet som vinner, og avsluttet som vinner i dekning og oppmerksomhet. Litt som at Bayern Mnchen vinner serien i Tyskland, det er som forventet. 

6. Hyre
Jevnt bra gjennom hele valgkampen, med flere topper og f daler. Var store da valgkampen startet, og har levert srdeles bra fra den posisjonen de hadde.

7. Demokratene
Begynte bedre enn det ble avsluttet, men har helt klart spilt i en annen divisjon enn stemmeantall, medlemstall og annet skulle tilsi.

8. Arbeiderpartiet
For et s stort parti, ogs p Facebook, ha den utviklingen og oppslutningen som Arbeiderpartiet har hatt m kun tilskrives at noe har vrt feil. Ikke sikkert det har vrt strategien sosialt, men partiet har vrt som snen p vren. 

9. Liberalistene
Det startet svrt effektivt for Liberalistene, men lufta gikk fullstendig ut utover i kampanjen. Har kjempet i en vektklasse godt over normalen, og det har nrmest blitt knockout de siste ukene.

10. KrF
Det er ikke det at KrF har gjort det veldig drlig, det har bare vrt delvis ineffektivt. Noe av grunnen er enkel. Mange av delingene til partiet er av den typen som ikke engasjerer, snilt og koselig og fint. Det pvirker plassen p denne listen siden det er typen av ting p Facebook som ikke helt er som plser og brus i barnebursdag. Likevel noe skuffende med engasjement p hjertesaker, som det er debatt om. 

11. Senterpartiet
Opp som en ulv, ned som en skinnfell. Det begynte hyt oppe, men s ble det veldig lite og nrmest ingenting. Har hatt srdeles drlig gjennomslagskraft mot slutten av valgkampen. 

Vi har ogs mlt De Kristne gjennom kampanjen, men partiet har ikke beveget seg fra sisteplassen s det er vanskelig rangere. 

Valgkampens mest effektive post p sosiale medier er for vrig denne:

 

 

 

 

Russiske troll, flyseter og norske annonsrer som sttter falske sider

Closeup of keys on a computer keyboard, with one bearing the Russian flag colors and a label for hacking.

Under valgkampen i USA i 2016 solgte Facebook annonser til det som kalles troll farms, eller nettsteder med falske og tildels deleggende innhold.  Annonsene pekte til falskt innhold, virkelige falske nyheter med alt fra giftvarsler og pfunnede historier om kandidater. Slike lignende sider som ogs har valgt angripe Venstre, og Trine Skei Grande i Norge med Facebookgruppen mot flyseter som er tatt over av en slik trollegrd. 

Nettstedene tjente penger p kjp i blinde. Kjp gjort av annonsrer p brser hvor annonsekjperne har kjpt mlgruppe - deg og meg - og ikke sted hvor annonsen skal vises. Det har ftt Hans-Petter Nygrd-Hansen til lage en egen oversikt over norske annonsrer som kjper p slike sider. Eksempler er annonsrer som Selvaag bolig, Komplett, Microsoft og Clas Ohlson.

Hvis du som norsk annonsr har kjpt, uten ta deg tid til tenke p hvor annonsen vises, er du alts ogs i blinde p i hvilken sammenheng annonsene vises. Dette er en av grunnene til at den strste annonsren i USA, Proctor & Gamble, reduserer budsjettene sine p steder hvor de ikke har full kontroll p sammenhengen annonsene vises i. 

Kort forklart fungerer det slik: Du som annonsr velger at du vil n kvinner mellom 20 og 25 r, bosatt i by og med en profil som tilsier at de skal vre interessert i reise. Du kjper x antall visninger av en annonse, og systemet velger hvor annonsen vises. Systemet har koblet seg opp mot en haug med nettsider, og selv om for eksempel Google har stengt ute noen (kanskje mange, om vi skal tro det Jon von Tetzchner skriver p sin blogg) s er det for en s stor aktr en umulighet flge med p alle stedene som viser annonsene deres. Sier i hvert fall Google. Uansett, annonsene vises tilfeldig p sider som er med i nettverket mot den mlgruppen annonsren har valg.

Det samme sier Facebook alts om de som kjper annonser. Det er vanskelig flge med. Fordi det er s mange som kjper. Millioner av kunder. Og selvflgelig nok, milliarder i inntekter.  I juni 2016 var det ni personer i Facebook Norge som jobbet med annonser. Facebook har milliardinntekter i Norge. Til sammenligning er det 16 som jobber i Nettavisen med annonser, med langt lavere omsetning enn det Facebook har. Det krever mennesker for flge med, kvalitetssikre og flge opp. Selvflgelig gjr ogs Facebook det til en viss grad (de har for eksempel stengt ute norske forfattere for ytre seg), men i strst mulig grad er det robotene som gjr det. Det skjer automatisk.

I USA sies det ofte i vpenkontrolldebatten at det ikke er vpen som dreper mennesker, men mennesker som dreper mennesker. Uavhengig av hva man mener det s har selvflgelig kjperne ogs et ansvar. Om du som annonsr kjper i blinde kan du vre med p sttte opp under elementer som for eksempel gjorde at Trine Skei Grande mtte ha ekstra sikkerhet. S kan du selv spekulere i om hvorfor noen har valgt angripe et parti som kan sitte i en mulig vippeposisjon for valget. Oppmerksomhet og penger, eller andre ting

Bakgrunnen for at teknologien, det automatiske, vokste fram var et system som var srdeles ineffektivt. Skulle du som annonsr kjpe en annonse tok du kontakt med et mediebyr som framforhandlet priser, sjekket dekning i mange medier ved utregninger, snakket tilbake med deg om prisene og mulighetene, bestilte, fulgte opp bookinger og bestillinger, rapporterte og mye mer. plassere alt det inn i automatikk ved at du som kunde sier du skal n 100 000 unge kvinner p en uke, uten fram og tilbake er et strlende teknisk framskritt. At du selv kan gjre noe raskere, og ofte bedre, enn det ble gjort fr skal applauderes.

Samtidig har teknologien lpt fortere enn deg og meg som kunder, og oppe i det hele glemte vi litt av det viktige med markedsfring og reklame: Det er stor forskjell bli framvist p draktene til det norske landslaget og til Brasil. Verdien er en annen (kommentar: Jeg kaller ikke det norske landslaget i fotball for falske nyheter, men det hadde kanskje vrt bedre om resultatene fra laget var det). 

For her er hele hemmeligheten: Du som kjper kan kjpe enda smartere. Du kan si at du vil n 100 000 p de nettstedene du nsker. Siden nettet er den strste kanalen, ogs for annonser, har du som kunde mye valg. Internett er strre enn TV, strre enn radio som dabber av og fungerer srdeles godt for de som investerer nok tid og ressurser i det. kjpe i blinde er ikke en ndvendighet. kjpe mlgrupper med data er smart, men ikke kjpe blindt. Som personer er vi svrt forskjellige hvis vi leser nyheter (hy konsentrasjon, oppmerksomhet) enn om vi raser forbi en tulleside med morsomme videoer. 

Hva har s automatikken med Facebook, og problemet med falske sider, troll og hackere? Nok en gang spoles det tilbake til at disse sidene kjper spredning, eller sprer seg, p Facebook og viser s annonser (fra for eksempel Google) p sine sider. Det har ftt Facebook til dra relativt drastiske skritt for stoppe nettsider fra kjpe annonser. 

Fellesnevneren er ogs at det er store selskaper som satser p automatikk, og regler for automatikken. Selskapene drar inn milliarder av kroner i inntekter i Norge, men har veldig f ansatte i Norge og betaler nesten ingen skatt (Erna betaler mer skatt enn Facebook i Norge). N er det ikke selskapenes problem at vi ikke har et godt nok system for skatt over landegrenser, men poenget er at de er f personer og mye datakraft. Det krever mye av de som kjper, og deg som bruker. Rapportering av falske annonser eller kildekritikk i hva vi deler, liker og klikker p. Og at annonsrene tenker seg om fr man kjper helt i blinde. 

Hver uke prver norske selskaper (dog oftest registrert i andre land) kjpe annonser gjennom brser (alts automatisk) for gamblingsider. Samme hva du mener om det skulle vrt lov s er det ikke lov. Disse selskapene skjuler gjerne kjpene med at de er blomsterforretning eller annet, men reklamen er egentlig for gamblingsider. Mange hundre nettsider, urler, og blandinger av ord og annet er utestengt fra oss for forhindre dette. Det krever daglig, menneskelig, oppflging. Gamblingsidene er ikke alene, for p brsene prver de fleste seg. Alt fra salg av medikamenter som enkelte ville kalt noe helt annet til ren svindel (bli rik fort!) og virusannonser.

Det er baksiden av medaljen, men den andre siden er at systemet er langt mer effektivt enn fr. Bedre. Smartere. S lenge du er smart nok.

For teknologien er smart i legge til rette for hva du ba om, men ikke smart nok til skjnne at du ikke var smart nok nr du kjpte annonsen. 

 

Derfor fungerer influencermarkedsfring

Sophie Elise Isachsen. Prebz. Dennis. Caroline Berg Eriksen. Anna Rasmussen. 

Kjre barn har flere navn. Alle har de det til felles at de er store representanter for influencermarkedsfring, sosialt viktige personer som er store markedskanaler med millionomsetning.

Det har ftt en av eierne til Nettavisen, Egmont, til kaste seg p blgen. Eller som Kampanje skriver: Gr i strupen p United Influencers. Det som tidligere het United Bloggers er et stort norsk byr som satser p disse sosialt viktige personene. Slik som Splay p video (hvor du finner Prebz og Dennis) eller United Screens. Begge de to siste med video som hovedomrde.

Det hele startet likevel i Norge i 2003 da Rafiq Charania dukket opp hos TV 2 Interaktiv med noe han kalte blogg. Et samarbeid ble startet, og de frste bloggerne begynte blogging p en norsk plattform. Samarbeidet mellom TV 2 og det som ble til blogg.no ble etter hvert ikke-eksisterende, men seks r senere inngikk Nettavisen den frste kommersielle avtalen med en blogger - Ida Wulff. Like etter skrev vi kontrakt med Annette Haga, senere ogs Caroline Berg Eriksen, Sophie Elise Isachsen og Anna Rasmussen. 

Helt siden 2009 har Nettavisen sett at markedsfring gjennom sosialt viktige personer fungerer godt. Det fungerer faktisk mer enn godt, effekten kan vre s stor at det er vanskelig sammenligne det med andre markedsfringsformer. Hvordan gjres dette?

Det flgende er utdrag fra boken jeg skrev om Praktisk Innholdsmarkedsfring, skrevet av den frste kommersielle bloggeren Nettavisen hadde avtale med - Ida Wulff.

Jeg jobber med innholdsmarkedsfring p to mter. Hovedsakelig fr jeg oppdrag fra min samarbeidspartner Nettavisen, som videreformidler et tilbud fra en kunde. La oss si at Max Factor nsker en kampanje hvor de vil pushe et nytt produkt til min mlgruppe. Jeg tester s produktet, og vurderer om det er noe jeg kan g god for og nsker formidle videre til mine lesere. Bestemmer jeg meg for ta oppdraget, fr jeg et skjema med linker og informasjon som kunden vil ha med i blogginnlegget de har kjpt. Bortsett fra det, str jeg som regel fritt til skrive hva jeg vil om produktet. Min erfaring tilsier at: jo frre retningslinjer fra kunden/merket, jo mer troverdig og effektivt blir blogginnlegget.

Vi stoler p bloggere fordi det er vre digitale venner. Vi har alltid stolt p anbefalingene vi har ftt fra venner, familie og kjente. Bloggerne, influencerne, de sosialt viktige personene er vre digitale venner. Prebz og Dennis er kameratene vre. De er vennene vre. Ikke en abstrakt avis eller TV-kanal, men noe mer.

Det betyr at det de omtaler, annonsene p deres sider og det de gjr har strre effekt enn mye annet. Igjen betyr det at vi stoler p det de gjr, og som Ida skriver under - vi tror p at de har gjort et utvalg av hva de omtaler kommersielt. Det er noe de str inne for. Slik vi stolte p Andre Agassi da han mente vi alle skulle kjpe Nike. Som et sitat fra samme bok som over:

Det er ingenting nytt i at den mest populre i venneflokken, kjendiser eller mennesker vi stoler, p kan pvirke oss til gjre kommersielle valg. I reklame, sponsorvirksomhet og events er dette grep som har blitt brukt effektivt av mange store og sm merkevarer. 

Derfor har ogs vr eier gtt inn p omrdet med sosialt viktige personer. Derfor startet United Bloggers opp som en konkurrent til Nettavisen. Derfor har vi Splay. Derfor har vi en satsing fra Aller p blogg som hentet inn Side2-redaktr Ingeborg Heldal til lede den. Fordi det er effektiv, og god markedsfring.

Tidligere Det Nye-redaktr Karine Thyness definerer det enkelt, det er mange om beinet:

- Det er flere som jobber med influencere, som Blogg.no, Nettavisen og Stylista.

Hos Nettavisen er det egne mennesker som har som heltidsjobb flge opp bloggere, jobbe med kommersielle kampanjer og hjelpe bloggere inn til lage podcaster, video, tekst og utvikle nye design. Det er en av de aller strste digitale omrdene for selskapet Nettavisen. 

Fordi det er markedsfring som fungerer, og som ansvarlig Gaute Tyssebotn sier om den nye konkurrenten:

- Vi er vel ikke de frste som har opplevd konkurranseforhold til en eller flere foreldre.