hits

september 2017

Nei, ditt barn er ikke spesielt

Baby in Glasses Read Books, Smart Kid Early Development and Education, Library Book Shelves

Hver gang du forteller ditt barn at det kan klare alt, få alt, bli alt og er flink til alt skaper du en taper. Du skaper et menneske med urealistiske holdninger, tro og overbevisning. 

Vi har skapt et samfunn som fjerner tabeller i fotball, prøver å fjerne vinnere. Idrettsforbundet vil ikke at barn under tretten år skal premieres ulikt. Alle er like. Alle er gode. Barn skal ikke få en frykt for å mislykkes.

Det vi skaper er en total mangel på jakt for å lykkes. Hva er vel vitsen med å prøve å jobbe for noe bedre hvis du allerede er mer enn god nok?

Barnet ditt er sannsynligvis ikke et geni. Veldig få av oss er det.

Vi voksne skal tenke på barnas emosjonelle, psykologiske, passelig stimulerte, sunne, energibalanserte, ikke-for-mye-skjermtid, naturelskende og solkreminnsmørte hud. Hver dag. Fordi barnet ditt er spesielt.

Barnet ditt kunne å lese før det klarte å gå. Som seksåring klarte poden å takke på fire forskjellige språk.

Hurra. Hva om barnet ditt klarer å leke med andre? Skape sosiale tilknytninger eller bare lage mat selv? Ikke den veganske økologiske rettferdige bønnesalaten du har knekt sammen til ham, men et eget ostesmørbrød på loff? 

Er det en ting som er sikkert så er det at barnet ditt vil komme til å gå på trynet. Feile. Ikke være god nok. Det gjør alle.

Slik Petter Northug ikke var god nok på ski. Aldri føler han er god nok på ski. Derfor ble han best.

Er det en ting som barn vil over alt annet er det å ha foreldre som elsker dem, er der for dem, trøster, støtter og hjelper. At de blir snakket med, lest bøker for og sammen med og spilt med. 

For barnet ditt kommer til å gå på trynet, eller noe så enkelt som å ikke klare noe. Før eller senere. Enten så lærer du som voksen barnet hvordan det takler å ikke være best i noe som barn, eller så må ditt barn lære det som voksen. 

Hvis barnet ditt vokser opp med en tro på at det er universets sentrum blir det en ekstrem brå oppvåkning med en gang verden ikke er slik. For slik er ikke verden. Vi voksne vet det. Vi vet at hver dag på jobben møter vi situasjoner som krever at vi finner nye løsninger. Alt vi gjør blir ikke perfekt. Vi er ikke alle milliardærer som har funnet opp et sosialt nettverk. Rundt halvparten av oss er under middels flinke.

For du som mor kan ikke hjelpe datteren din på jobben. Du kan ikke ringe sjefen hennes for å sørge for at hun får nye arbeidsoppgaver eller mer lønn. Gjør hun en feil på jobben må hun selv fikse det. Selv om hennes Instagram-filter tilsier det. For filteret lyver.

Livene våre er langt fra perfekte. Og de fleste barn er bare deilig vanlige. Som deg og meg. Alle er gode på noe, best på veldig lite. Det trenger du og jeg å høre, og dine barn. Vi skal ikke grave oss ned i Janteloven, fordi det er lov å være god. Det er lov å trene seg til å være best. Ditt barn fortjener belønning hvis det har gjort en innsats.

Ungt pågangsmot er strålende. Som Pippi som tror hun klarer alt. Det bør underbygges. Så lenge det er uten filter. Så lenge det også er greit å ikke klare noe. Så lenge det er greit å ikke være spesiell. Bare helt vanlig. Som deg. 

Som meg.

DAB holder ikke mål

Hear No Evil, See No Evil, Speak No Evil!

Radio slik vi kjente det ble født rett etter første verdenskrig. Det hadde vært sporadiske forsøk før krigen, men etter at verdens befolkning ble kastet ut i meningsløse kamper om meter med skyttergraver ble det fokus andre veier. 

Den 29.april i 1925 fikk Kringkastningsselskapet AS konsesjon for å sende radio i Norge. Åtte år senere vedtok Stortinget at det var staten som skulle drive med radio i Norge. Det som vi i dag kjenner som P1 kom i 1933. 

60 år senere, i 1993, kom den første kommersielle riksdekkende kanalen. P4 ble finansiert med reklame, og ble en umiddelbar suksess. Et drøyt tiår tidligere var det lokale kanaler, lokalradio fra 1982. To år senere, i 1984, kom NRKs andre kanal - P2.

I 1991 hørte vi 106 minutter radio i snitt med omtrent 71 prosent som hørte på radio hver dag. Noen år senere, i 2016 er tallet 78 minutter med 59 prosent som har hørt på radio. Nedgangen har vært markant (tallene er fra SSB). 

Før DAB.

via GIPHY

Det har vært en langsom død før norsk radio slik vi har kjent det, men som Lasarus er det sannsynlig med en oppstandelse. Det skal jeg komme tilbake til. Først døden. Den er klar nå, onsdag 20.september. Riktignok gjenstår store geografiske områder i Troms og Finnmark i desember, men nå på onsdag er det over og ut i de mest befolkningstette områdene i Norge. 

Om du ikke har kjøpt et dyrt adapter. For de billige virker ikke godt nok, sier radiobransjen selv. Eller var så dum at du kjøpte en DAB-radio tidlig. De virker jo ikke lenger. 

Riktignok kommer det noen gode råd. Har du en inngang på stereoanlegget i bilen kan du bruke mobilen som lydkilde (riktignok hører du da på strømming, og ikke DAB. Det kommer jeg tilbake til). Ok, du mister konseptet med at forsikringen gjelder samt kan få bot, men hva gjør vel det? 

Tilbake til døden. Døden er ikke det at det er mulig å kjøpe seg et nytt radioapparat til bil eller annet. Det er en investering for noen. De som vil. Det koster noen tusenlapper pluss montering for et adapter du garantert ikke kommer til å rive ned. Eller ny spiller til bilen, for noen gode tusenlapper. 

Problemet? Direktoratet for sikkerhet og beredskap, noen du faktisk vil gjerne høre på, mener at det er svært stor variasjon i mottakerforholdene. Mye skyldes om antennen er montert helt riktig.

Nå kan du angre på at du kastet alle de CD-platene.

via GIPHY

Så kommer rosin 1 i den berømte pølsen, som nå avgår med døden slik vi kjenner det. For de fleste av oss vil DAB bety dårligere lyd enn det vi var vant til. Spesielt musikk. Du slipper skurring, men ellers er det dårligere. Nummer to er at signalene ofte kan bli dårligere, som inne i huset eller på banen eller på buss. Naturlige steder å høre på radio. Flere rosiner enn kostnader, dårligere lyd eller signaler er det selvfølgelig.

Som du fortsatt vil gjøre. Nesten. Bare ikke slik som før. Det har begynt. Radiolyttingen er ned 4,5 prosent. I antall som har hørt på radio i løpet av dagen, målet av folk med meter for å sjekke radiolytting. Altså ikke deg og meg, men et utvalg. Hvor naturlig det er for en person som jobber med å måle radiolytting å være mer interessert i å kjøpe DAB kan vi mene mye om. Vi lar være.

Radio er død. 

Lenge leve lyd. Lasarus gjenoppstår. 

via GIPHY

For vi hører på enda mer lyd enn før. Vi hører på digitale sendinger som artistradioer på Spotify. Vi hører på podcast. Vi hører på NRK gjennom deres strålende app. Når vi vil. Slik vil vil. Gjennom portaler, gjennom distribuerte løsninger og nye tilgangsmetoder. Lurer du på hvordan det blir om noen år? Sjekk en tenåring som oppdaterer Instagram mens hun skriver stil, hører på podcast og oppdaterer bloggen. 

Hjemme kan vi koble til WI-FI, høre på tusenvis av lydfiler slik som du finner på Nettavisen Lyd, og i bilen kan du høre på stadig raskere mobilnett - eller bare laste ned for offline høring. DAB blir en historisk lydparantes. En teknologi som verken er god nok eller publikumstilpasset. Et typisk eksempel på å løse et problem for avsender, ikke mottager. Det går som regel ikke bra.

Hvis de store kommersielle gigantene følger med kan de overleve, men da må de skjønne hvor strømmen bærer. For NRK er det snakk om å tilpasse, noe de allerede gjør. Det er verre når du er avhengig av å sende reklame mellom My Heart Will Go On. 

Men om de vil være med er usikkert.

De 7 tingene norske merkevarer kan lære av valgkampen

Valget er over. Det ble ikke regjeringsskifte. Noen står igjen som klare vinnere. Andre som klare tapere. Mye av det skyldes brandet. Merkevaren. 

I boken "Praktisk innholdsmarkedsføring" skriver jeg om de gamle vikingene som brennemerket våpen for å fortelle hvem som var opphavsmannen. Dette kalte de brandr, og derfra har du det "norske" ordet branding. På norsk merkevarebygging. Det var selvfølgelig ikke bare vikingene som gjorde dette, og merkevarer har historisk vært alt fra personer (Paven), byer (Venezia) og merker slik vi kjenner det i dag. Den britiske banken Barclays har bygd sin merkevare på innovasjon siden 1692, mens ølmerket Stella ikke har skiftet logo siden 1366.

Vi har alle sannsynligvis lest mer enn nok om valget, men partiene er for oss merkevarer vi forholder oss til. En etablert sannhet, subjektivt oppfattet og personlig som gir oss noen fordommer om hva vi mener merkevaren (partiet) skal inneholde. Derfor får du argumentene om at folk ikke forventet det som kan virke som en Høyre-mann som eksemplet på hva Arbeiderpartiet stod for, eller hvorfor merkevaren Venstre kanskje ble reddet av at det var "tilbud."

Tilbud? Ja. Litt forklart. Venstre ble reddet over sperregrensen av nok folk som egentlig kanskje ville stemte Høyre, men som stemte Venstre for å beholde Erna Solberg som statsminister. Selv om Ingebrigt Steen Jensen mener det er merkelig burde, i hvert fall han, vite at vi som forbrukere faktisk oppfører oss slik. Må vi gjøre A for å få den B vi vil ha så gjør vi det slik. 

Ser du på partiene som relativt sett gjorde det bra under valget var det partiene som argumenterte mest for seg selv. SV framstod som et arbeidernes parti, Rødt som det enda litt mer radikale valget, Senterpartiet som distriktenes beste venn, FrP slik FrP er (var?) og Høyre med sin nye landsmor. MDG argumenterte seg bort i angrep på andre, mens de to sentrumskameratene KrF og Venstre ikke klarte å være klar på hva sin merkevare var før det var for sent (selv om begge klarte å kaste seg over grensen). Og Arbeiderpartiet? Snakket noen gang Arbeiderpartiet om seg selv?

Hvis du ikke er politisk aktiv er det ikke sikkert analysen eller debatten er noe annet enn relativt uinteressant. Om du ikke har en merkevare du jobber med. Da er det syv enkle ting å lære av valget som var.

 

via GIPHY

1. Snakk om deg selv, ikke dine konkurrenter
(Hører du ofte Kvikk Lunsj snakke om at Kex ikke står for norske verdier?)

via GIPHY

2. Sørg for at budskapet ditt er klart
(Det er ikke lett å selge en brus som kanskje uten sukker, eller både uten sukker og med sukker)

 

via GIPHY

3. Hold deg til budskapet
(Et amerikansk uttrykk sier at å bytte hest midt i elva er vanskelig, se heller til Stella Artois med samme logo i 700 år)

via GIPHY

4. Skal du personifisere merkevaren sørg for at person=merkevare
(Selger du verktøy bør du bruke noen som kan å bruke verktøyene som personifiseringen)

via GIPHY

5. Lev opp til egne verdier
(Verden er gjennomsiktig, og hvis det kommer fram at din bedrift bare later som om den er miljøvennlig kan en miljøprofil slå fort tilbake)

via GIPHY

6. Pass på egen organisasjon
(Det er viktig at alle ansatte kan merkevaren, og den historien merkevaren prøver å fortelle. Har du egne som forteller andre historier er det vanskelig å vite hva folk faktisk tror og oppfatter).

via GIPHY

7. Stol på tradisjonelle kanaler
(Ikke alt kan løses med sosiale medier og løse kanoner på dekk. Selvgjort er ikke alltid velgjort. I kombinasjon med annet kan det fungere meget bra, men kun hvis det gjøres riktig.

PS! Er du interessert i markedsføring får du hyppige tips på denne Facebook-siden. 

Mangler dere folkeskikk, Arbeiderpartiet?

Tidlig søndag fikk jeg en sms. Det skjer ikke alt for ofte lenger. De fleste bruker andre meldingstjenester i 2017. Den kom rett etter at jeg hadde bedt alle mine venner om å delta i demokratiet. Uavhengig av parti.

Meldingen var fra Arbeiderpartiet. På første valgdag fikk jeg spam fra et parti som så gjerne vil i posisjon.

Først trodde jeg noen tullet med meg. Det er ingen hemmelighet at jeg stemmer på et annet parti. Så åpnet jeg Facebook. Og Twitter.

Jeg var ikke alene om å få uønsket budskap. Arbeiderpartiet hadde spammet en halv million mennesker.

500 000.

På grunn av krumspring i lover kan et parti komme seg unna med slik forsøpling. Det betyr ikke at et parti bør komme seg unna med fullstendig mangel på folkeskikk.

Kanskje er jeg naiv som trodde bedre om et parti som tilsynelatende har et velfungerende maskineri. Samtidig, et lite parti hadde ikke hatt pengene til å gjøre noe slikt.

Arbeiderpartiet har penger nok til å spamme. De burde hatt folkeskikk nok til å la være. Enhver oppegående merkevareekspert ville forklart dere at ikke alle mål helliggjør alle midler.

Å irritere sin målgruppe virker alltid mest mot sin hensikt. Det bør ingen gjøre. Om man skal selge en idé og ideologi slik som Arbeiderpartiet, eller om man skal selge leskedrikk. At loven skiller mellom de to får være, men folkeskikken gjør det ikke. Det ødelegger for god reklame, for gode budskap og god informasjon.

Selv gjentar jeg min oppfordring. Bruk stemmeretten. Gjerne på noen med folkeskikk nok. Eller Arbeiderpartiet, hvis du er mest enig med dem.

PS! Jeg har forhåndstemt. Deres søppel i min Sms-bunke var derfor fullstendig bortkastet.

Oppdatering:

Siden jeg har fått spørsmål om jeg reagerer også på reklame i postkassen så er svaret ja. For to år siden ble dette en sak.  Forskjellen denne gangen er at jeg synes spam på mobil er verre, og at det er valgdag i dag. 

Oppdatering. Den følgende SMS ble sendt ut av KRF torsdag. Mottageren som fikk den har aldri stemt KRF eller vært medlem av partiet.

Dette er taperne og vinnerne i valgkampen

Det å selge inn et konsept eller en idé er vanskeligere enn å sende et konkret produkt som en bil eller en mobiltelefon. Det abstrakte å fortelle hva som ligger i at alle skal med eller hva det betyr at alt begynner i skolen krever mer enn å fortelle at rekkevidden på el-bilen er 400km. 

Relativt nytt av året er den store satsingen på direkte kommunikasjon gjennom sosiale medier, det digitale svaret på å stå på stand eller folkemøter. Eller som mediene har kalt det: Å omgå journalistene. Skepsisen til mediene er omtrent lik som den som kom da bloggerne plutselig var de største livsstilsmagasinene, og ikke det som kom på glanset papir.

Nettavisen har fulgt utviklingen gjennom hele valgkampen på sosiale medier, og det er helt klare paralleller med gjennomslag der og hvem som gjør det best på meningsmålinger. Sosial framgang spores i neste instans på målingene. Vår dekning i starter i juni da Venstre var i bunnen på sosiale medier. I løpet av valgkampen var også Rødt forbi det som kan være deres noe større sengepartner, Arbeiderpartiet. Partiet som begynte på bunnen klatret seg oppover listene, og vår siste liste før valget viste en sosial opptur for Venstre.

De siste dagene før valget har det likevel skjedd mye, og mye som indikerer hvordan det kan komme til å gå på valget. Mest av alt for partiet som håper å få statsminister etter valget, Arbeiderpartiet. Basert på tallene er trenden svært negativ for det styringskåte partiet.

Torsdag 7.september:
1. Høyre 2. FrP 3. SV 4. MDG 5. Rødt 6. AP 

Onsdag 6.september:
1. FrP 2. Høyre 3. MDG 4. Rødt 5. SV 6. AP

Totalt i valgkampen er dette listen (i et noe utvidet perspektiv fra 1.juni til og med 7.september):

1. FrP 2. Høyre 3. Demokratene 4. Arbeiderpartiet 5. MDG

Hvis listen kun går fra 1.august til 7.september blir topp fem slik:

1. FrP 2. Høyre 3. Arbeiderpartiet 4. Demokratene 5. MDG

Ser vi kun på innspurten, de siste tre ukene blir listen slik:

1. FrP 2. Høyre 3. MDG 4. Arbeiderpartiet 5. Demokratene

Som den overvåkne nok vil se har AP ikke vært så langt nede som på en sjetteplass. Partiet har faktisk luktet på toppen flere ganger, men har de siste dagene vært som en ballong noen har stukket hull på i sosiale medier. Like lite overvåken er det nødvendig å være for å oppdage tre andre partier med en særdeles vellykket sosial strategi rent digitalt: MDG, Rødt og Demokratene. At partier med så mye mindre grupper og generell oppslutning enn Arbeiderpartiet skal klare bedre dekning tyder for eksempel på at Rødts muligens noe ambivalente forhold til amerikanske selskapsgiganter nok ikke strekker seg til Facebook, for selv fanden leser Bibelen?

Enkelte partier har i forhold til hvor de var i starten av valgkampen, og relativt sett, gjort det særdeles svakt. Svakest har Senterpartiet gjort det, som startet ganske høyt og med god dekning. Mot slutten av kampanjen har det vært lavt, og lite oppslutning. Nå har Senterpartiet uttalt at de ikke satser på digital markedsføring, som kan være en ekstrem skivebom. Noen burde fortalt partiet at bruken av sosiale medier er størst utenfor byene, der partiet har sitt naturlige nedslagsfelt.

Med bakgrunn i utvikling siden vi startet å lage listen i juni, relativ størrelse på parti og utgangspunkt i likes på Facebook har vi kåret vinnere og tapere.

Vinnere: 
MDG, Rødt, Venstre, Demokratene, SV, Høyre, FrP

Tapere:
Liberalistene, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, KrF

I en rangert liste fra topp til bunn blir det slik:

1. Rødt
Har virkelig bokset i en klasse langt over egen vekt. Med særdeles effektive poster, mye delinger og stor oppmerksomhet har Rødt klart å bruke Facebook på en forbilledlig måte. Skulle det ikke lykkes for partiet å komme i posisjon kan de kanskje bedrive konsulentvirksomhet for andre?

2. MDG
Gode har også MDG vært, men det beviser også at det er enklere å snakke om kun en ting istedenfor veldig mye. Miljø er eneste sak på agendaen, og ved å snakke om kun det så fungerer det veldig bra.

3. Venstre
Startet meget svakt, men har klart å krype seg oppover. Budskapene har ikke forandret seg, men hyppighet og interaksjonsrate har økt. Partiet er det som relativt sett har hatt mest vekst i løpet av valgkampen i effekt.

4. SV
De storebror i Arbeiderpartiet har gått nedover på den sosiale rangstigen har det gått oppover for SV. Smarte poster, uten å ty til ytterpunkter i kommunikasjonen.

5. FrP
FrP er best på Facebook, og har også vært det i år. Siden vi rangerer listen relativt sett fra utgangspunktet blir det en femteplass, men det er kun fordi FrP startet som vinner, og avsluttet som vinner i dekning og oppmerksomhet. Litt som at Bayern München vinner serien i Tyskland, det er som forventet. 

6. Høyre
Jevnt bra gjennom hele valgkampen, med flere topper og få daler. Var store da valgkampen startet, og har levert særdeles bra fra den posisjonen de hadde.

7. Demokratene
Begynte bedre enn det ble avsluttet, men har helt klart spilt i en annen divisjon enn stemmeantall, medlemstall og annet skulle tilsi.

8. Arbeiderpartiet
For et så stort parti, også på Facebook, å ha den utviklingen og oppslutningen som Arbeiderpartiet har hatt må kun tilskrives at noe har vært feil. Ikke sikkert det har vært strategien sosialt, men partiet har vært som snøen på våren. 

9. Liberalistene
Det startet svært effektivt for Liberalistene, men lufta gikk fullstendig ut utover i kampanjen. Har kjempet i en vektklasse godt over normalen, og det har nærmest blitt knockout de siste ukene.

10. KrF
Det er ikke det at KrF har gjort det veldig dårlig, det har bare vært delvis ineffektivt. Noe av grunnen er enkel. Mange av delingene til partiet er av den typen som ikke engasjerer, snilt og koselig og fint. Det påvirker plassen på denne listen siden det er typen av ting på Facebook som ikke helt er som pølser og brus i barnebursdag. Likevel noe skuffende med engasjement på hjertesaker, som det er debatt om. 

11. Senterpartiet
Opp som en ulv, ned som en skinnfell. Det begynte høyt oppe, men så ble det veldig lite og nærmest ingenting. Har hatt særdeles dårlig gjennomslagskraft mot slutten av valgkampen. 

Vi har også målt De Kristne gjennom kampanjen, men partiet har ikke beveget seg fra sisteplassen så det er vanskelig å rangere. 

Valgkampens mest effektive post på sosiale medier er for øvrig denne:

 

 

 

 

Russiske troll, flyseter og norske annonsører som støtter falske sider

Closeup of keys on a computer keyboard, with one bearing the Russian flag colors and a label for hacking.

Under valgkampen i USA i 2016 solgte Facebook annonser til det som kalles troll farms, eller nettsteder med falske og tildels ødeleggende innhold.  Annonsene pekte til falskt innhold, virkelige falske nyheter med alt fra giftvarsler og påfunnede historier om kandidater. Slike lignende sider som også har valgt å angripe Venstre, og Trine Skei Grande i Norge med Facebookgruppen mot flyseter som er tatt over av en slik trollegård. 

Nettstedene tjente penger på kjøp i blinde. Kjøp gjort av annonsører på børser hvor annonsekjøperne har kjøpt målgruppe - deg og meg - og ikke sted hvor annonsen skal vises. Det har fått Hans-Petter Nygård-Hansen til å lage en egen oversikt over norske annonsører som kjøper på slike sider. Eksempler er annonsører som Selvaag bolig, Komplett, Microsoft og Clas Ohlson.

Hvis du som norsk annonsør har kjøpt, uten å ta deg tid til å tenke på hvor annonsen vises, er du altså også i blinde på i hvilken sammenheng annonsene vises. Dette er en av grunnene til at den største annonsøren i USA, Proctor & Gamble, reduserer budsjettene sine på steder hvor de ikke har full kontroll på sammenhengen annonsene vises i. 

Kort forklart fungerer det slik: Du som annonsør velger at du vil nå kvinner mellom 20 og 25 år, bosatt i by og med en profil som tilsier at de skal være interessert i reise. Du kjøper x antall visninger av en annonse, og systemet velger hvor annonsen vises. Systemet har koblet seg opp mot en haug med nettsider, og selv om for eksempel Google har stengt ute noen (kanskje mange, om vi skal tro det Jon von Tetzchner skriver på sin blogg) så er det for en så stor aktør en umulighet å følge med på alle stedene som viser annonsene deres. Sier i hvert fall Google. Uansett, annonsene vises tilfeldig på sider som er med i nettverket mot den målgruppen annonsøren har valg.

Det samme sier Facebook altså om de som kjøper annonser. Det er vanskelig å følge med. Fordi det er så mange som kjøper. Millioner av kunder. Og selvfølgelig nok, milliarder i inntekter.  I juni 2016 var det ni personer i Facebook Norge som jobbet med annonser. Facebook har milliardinntekter i Norge. Til sammenligning er det 16 som jobber i Nettavisen med annonser, med langt lavere omsetning enn det Facebook har. Det krever mennesker for å følge med, kvalitetssikre og følge opp. Selvfølgelig gjør også Facebook det til en viss grad (de har for eksempel stengt ute norske forfattere for å ytre seg), men i størst mulig grad er det robotene som gjør det. Det skjer automatisk.

I USA sies det ofte i våpenkontrolldebatten at det ikke er våpen som dreper mennesker, men mennesker som dreper mennesker. Uavhengig av hva man mener det så har selvfølgelig kjøperne også et ansvar. Om du som annonsør kjøper i blinde kan du være med på å støtte opp under elementer som for eksempel gjorde at Trine Skei Grande måtte ha ekstra sikkerhet. Så kan du selv spekulere i om hvorfor noen har valgt å angripe et parti som kan sitte i en mulig vippeposisjon for valget. Oppmerksomhet og penger, eller andre ting

Bakgrunnen for at teknologien, det automatiske, vokste fram var et system som var særdeles ineffektivt. Skulle du som annonsør kjøpe en annonse tok du kontakt med et mediebyrå som framforhandlet priser, sjekket dekning i mange medier ved utregninger, snakket tilbake med deg om prisene og mulighetene, bestilte, fulgte opp bookinger og bestillinger, rapporterte og mye mer. Å plassere alt det inn i automatikk ved at du som kunde sier du skal nå 100 000 unge kvinner på en uke, uten fram og tilbake er et strålende teknisk framskritt. At du selv kan gjøre noe raskere, og ofte bedre, enn det ble gjort før skal applauderes.

Samtidig har teknologien løpt fortere enn deg og meg som kunder, og oppe i det hele glemte vi litt av det viktige med markedsføring og reklame: Det er stor forskjell å bli framvist på draktene til det norske landslaget og til Brasil. Verdien er en annen (kommentar: Jeg kaller ikke det norske landslaget i fotball for falske nyheter, men det hadde kanskje vært bedre om resultatene fra laget var det). 

For her er hele hemmeligheten: Du som kjøper kan kjøpe enda smartere. Du kan si at du vil nå 100 000 på de nettstedene du ønsker. Siden nettet er den største kanalen, også for annonser, har du som kunde mye valg. Internett er større enn TV, større enn radio som dabber av og fungerer særdeles godt for de som investerer nok tid og ressurser i det. Å kjøpe i blinde er ikke en nødvendighet. Å kjøpe målgrupper med data er smart, men ikke å kjøpe blindt. Som personer er vi svært forskjellige hvis vi leser nyheter (høy konsentrasjon, oppmerksomhet) enn om vi raser forbi en tulleside med morsomme videoer. 

Hva har så automatikken med Facebook, og problemet med falske sider, troll og hackere? Nok en gang spoles det tilbake til at disse sidene kjøper spredning, eller sprer seg, på Facebook og viser så annonser (fra for eksempel Google) på sine sider. Det har fått Facebook til å dra relativt drastiske skritt for å stoppe nettsider fra å kjøpe annonser. 

Fellesnevneren er også at det er store selskaper som satser på automatikk, og regler for automatikken. Selskapene drar inn milliarder av kroner i inntekter i Norge, men har veldig få ansatte i Norge og betaler nesten ingen skatt (Erna betaler mer skatt enn Facebook i Norge). Nå er det ikke selskapenes problem at vi ikke har et godt nok system for skatt over landegrenser, men poenget er at de er få personer og mye datakraft. Det krever mye av de som kjøper, og deg som bruker. Rapportering av falske annonser eller kildekritikk i hva vi deler, liker og klikker på. Og at annonsørene tenker seg om før man kjøper helt i blinde. 

Hver uke prøver norske selskaper (dog oftest registrert i andre land) å kjøpe annonser gjennom børser (altså automatisk) for gamblingsider. Samme hva du mener om det skulle vært lov så er det ikke lov. Disse selskapene skjuler gjerne kjøpene med at de er blomsterforretning eller annet, men reklamen er egentlig for gamblingsider. Mange hundre nettsider, urler, og blandinger av ord og annet er utestengt fra oss for å forhindre dette. Det krever daglig, menneskelig, oppfølging. Gamblingsidene er ikke alene, for på børsene prøver de fleste seg. Alt fra salg av medikamenter som enkelte ville kalt noe helt annet til ren svindel (bli rik fort!) og virusannonser.

Det er baksiden av medaljen, men den andre siden er at systemet er langt mer effektivt enn før. Bedre. Smartere. Så lenge du er smart nok.

For teknologien er smart i å legge til rette for hva du ba om, men ikke smart nok til å skjønne at du ikke var smart nok når du kjøpte annonsen. 

 

Derfor fungerer influencermarkedsføring

Sophie Elise Isachsen. Prebz. Dennis. Caroline Berg Eriksen. Anna Rasmussen. 

Kjære barn har flere navn. Alle har de det til felles at de er store representanter for influencermarkedsføring, sosialt viktige personer som er store markedskanaler med millionomsetning.

Det har fått en av eierne til Nettavisen, Egmont, til å kaste seg på bølgen. Eller som Kampanje skriver: Går i strupen på United Influencers. Det som tidligere het United Bloggers er et stort norsk byrå som satser på disse sosialt viktige personene. Slik som Splay på video (hvor du finner Prebz og Dennis) eller United Screens. Begge de to siste med video som hovedområde.

Det hele startet likevel i Norge i 2003 da Rafiq Charania dukket opp hos TV 2 Interaktiv med noe han kalte blogg. Et samarbeid ble startet, og de første bloggerne begynte blogging på en norsk plattform. Samarbeidet mellom TV 2 og det som ble til blogg.no ble etter hvert ikke-eksisterende, men seks år senere inngikk Nettavisen den første kommersielle avtalen med en blogger - Ida Wulff. Like etter skrev vi kontrakt med Annette Haga, senere også Caroline Berg Eriksen, Sophie Elise Isachsen og Anna Rasmussen. 

Helt siden 2009 har Nettavisen sett at markedsføring gjennom sosialt viktige personer fungerer godt. Det fungerer faktisk mer enn godt, effekten kan være så stor at det er vanskelig å sammenligne det med andre markedsføringsformer. Hvordan gjøres dette?

Det følgende er utdrag fra boken jeg skrev om Praktisk Innholdsmarkedsføring, skrevet av den første kommersielle bloggeren Nettavisen hadde avtale med - Ida Wulff.

Jeg jobber med innholdsmarkedsføring på to måter. Hovedsakelig får jeg oppdrag fra min samarbeidspartner Nettavisen, som videreformidler et tilbud fra en kunde. La oss si at Max Factor ønsker en kampanje hvor de vil pushe et nytt produkt til min målgruppe. Jeg tester så produktet, og vurderer om det er noe jeg kan gå god for og ønsker å formidle videre til mine lesere. Bestemmer jeg meg for å ta oppdraget, får jeg et skjema med linker og informasjon som kunden vil ha med i blogginnlegget de har kjøpt. Bortsett fra det, står jeg som regel fritt til å skrive hva jeg vil om produktet. Min erfaring tilsier at: jo færre retningslinjer fra kunden/merket, jo mer troverdig og effektivt blir blogginnlegget.

Vi stoler på bloggere fordi det er våre digitale venner. Vi har alltid stolt på anbefalingene vi har fått fra venner, familie og kjente. Bloggerne, influencerne, de sosialt viktige personene er våre digitale venner. Prebz og Dennis er kameratene våre. De er vennene våre. Ikke en abstrakt avis eller TV-kanal, men noe mer.

Det betyr at det de omtaler, annonsene på deres sider og det de gjør har større effekt enn mye annet. Igjen betyr det at vi stoler på det de gjør, og som Ida skriver under - vi tror på at de har gjort et utvalg av hva de omtaler kommersielt. Det er noe de står inne for. Slik vi stolte på Andre Agassi da han mente vi alle skulle kjøpe Nike. Som et sitat fra samme bok som over:

Det er ingenting nytt i at den mest populære i venneflokken, kjendiser eller mennesker vi stoler, på kan påvirke oss til å gjøre kommersielle valg. I reklame, sponsorvirksomhet og events er dette grep som har blitt brukt effektivt av mange store og små merkevarer. 

Derfor har også vår eier gått inn på området med sosialt viktige personer. Derfor startet United Bloggers opp som en konkurrent til Nettavisen. Derfor har vi Splay. Derfor har vi en satsing fra Aller på blogg som hentet inn Side2-redaktør Ingeborg Heldal til å lede den. Fordi det er effektiv, og god markedsføring.

Tidligere Det Nye-redaktør Karine Thyness definerer det enkelt, det er mange om beinet:

- Det er flere som jobber med influencere, som Blogg.no, Nettavisen og Stylista.

Hos Nettavisen er det egne mennesker som har som heltidsjobb å følge opp bloggere, jobbe med kommersielle kampanjer og hjelpe bloggere inn til å lage podcaster, video, tekst og utvikle nye design. Det er en av de aller største digitale områdene for selskapet Nettavisen. 

Fordi det er markedsføring som fungerer, og som ansvarlig Gaute Tyssebotn sier om den nye konkurrenten:

- Vi er vel ikke de første som har opplevd konkurranseforhold til en eller flere foreldre.