hits

november 2016

Hvorfor twitrer UDI?

funny evil gray striped cat on the table

Utlendingsdirektoratet fr tyn i sosiale og asosiale medier etter et forsk p humor.

Les saken: UDI la ut Twitter-melding om sjakk og familiegjenforening

UDI er Utlendingsdirektoratet. Som de selv sier p Twitter: Utlendingsdirektoratet er det sentrale fagorganet innen utlendingsfeltet og iverksetter innvandringspolitikken. Underlagt @justisdep. Pressegruppen tvitrer.

UDI er alts det organet som skal bedrive den aktive innvandringspolitikken. Fram til 2006 hadde UDI ansvaret for integreringen, men dette skjer n i eget direktorat. Direktoratet har ansvar for behandling av sknader om visum, oppholdstillatelse, statsborgerskap, reisedokumenter for utlendinger og beskyttelse (asyl) og for driften av asylmottak (takk, Wikipedia).

S hva er det UDI vanligvis twitrer til sine 11 800 flgere (litt frre mulige lesere hver dag enn det blogger Ida Wulff har). 

Jo, det er eksempelvis saker fra VG som over. Og alts forsk p humor.

S tilbake til sprsmlet: Hvorfor twitrer UDI? 

Mlet er komme raskere ut med meninger, innhold og fakta mot folk, men kanskje aller helst medier og journalister. Det er alts PR-virksomhet for UDIs arbeid. 

Det betyr at UDI vil raskt ut med sitt innhold for skape omtale, slik som Rema som skal bygge sitt eget mediehus. 

Som enhver blogger som har noen r p baken vil fortelle deg s er det vanskelig vre selvpublisist uten redaktr. Det er ikke alltid ideen er s god nr en har blitt kvernet litt ekstra. S er det sikkert besnrende at det som kanskje hadde blitt en ulest pressemelding istedenfor havner ut hos noen f (rent hypotetisk) flere ved direkte publisering, men det er ingen tvil om at det ogs er vanskelig. Twitter er svrt lite, og publiseringer p Facebook blir ikke alltid like godt lest. Og, ja, det kan vre at pressemeldingen ville havnet i spla. Der den hadde fortjent vre.

Noen aktrer behersker sosiale medier srdeles godt, mens andre sliter. 

Det er fortsatt veldig tidlig i den nye verdenen med innholdsmarkedsfring og selvpublisering, og mange vil trkke feil. 

S tilbake til humoren, eller det som noen vil kalle et forsk p humor. Det kan diskuteres om UDI skal drive med humor (eller, de skal ikke det p Twitter hvor humor er veldig vanskelig (selv Ellen sliter der)), men det m kanskje ogs vre slutt p definere humor basert p hva de fire andre p kaffebaren p Grnerlkka i Oslo mener er innafor (og, nei, selvflgelig ikke Espresso House - det skal man hate). En liten tur til Nord-Norge eller til omrdene rundt Mjsa kan kanskje hjelpe de fleste som har grodd fast i hipsterskjegget. 

S kan vi lre noe av de gode trenerne i fotball: Ta ballen. Ikke mannen. Eller kvinnen. Mener du A eller B s ta saken, det er mest effektivt i lengden.

Snart er det jul ogs. 

Nr er det greit lure folk?



 

Skjult reklame gr p tilliten ls.

Det er ikke min tittel. Det er en tittel fra et innlegg hos Hans-Petter Nygrd-Hansen p hans blogg. Der er Forbrukerombud Gry Nergrd sitert:

Regelen, at det skal fremg klart og tydelig nr det dreier seg om reklame, er lik i alle landene. Alle aktrer som p et vesentlig vis medvirker til markedsfringen er ansvarlige for at reglene flges. Reglene gjelder uansett hvilket format og i hvilken kanal det kommersielle budskapet finner sted

S blir det vanskelig. Forbrukerombudet mener samarbeidet mellom Joner, Anorak og NOAS ikke er reklame. Eller det man sier er at det er innenfor Markedsfringsloven. 

- Nr det er en innsamlingsaksjon for en veldedig organisasjon, og de ikke skal selge noe, gjelder ikke reglene for reklame i markedsfringsloven, sier verli til NRK. (verli er Bente verli, Forbrukerombudet i dag)

I en uttalelse fra samme ombud om etikk heter det flgende: 

Markedsrdet og Forbrukerombudet har i sin praksis lagt til grunn en vid forstelse av hva som anses som nringsvirksomhet. Ulike organisasjoner, idrettslag, veldedige organisasjoner vil ogs kunne bli ansett som nringsdrivende i de tilfellene det dreier seg om salg av varer eller tjenes. 

De har ogs skrevet flgende:

Grensen mellom innsamling og salg kan vre flytende og det vil mtte foretas en konkret vurdering av om pengeinnsamling utgjr nringsvirksomhet

Regjeringen/Norge har i sin uttalelse om reservasjon mot markedsfring skrevet flgende:

Den enkelte kan velge om reservasjonen skal omfatte markedsfringshenvendelser fra ideelle og humanitre organisasjoner. Datatilsynet har i praksis etter personopplysningsloven lagt til grunn at man ogs kan reservere seg mot henvendelser om innsamlingsaksjoner fra slike organisasjoner.

For i reservasjonen kan du nemlig ogs reservere deg mot kontakt, telefonsalg og reklame, fra frivillige organisasjoner (faktisk m du fjerne avkrysningen for at de skal ha lov til kontakte deg.)


For er ikke dette reklame? 

Reklame, enhver betalt og kommersielt motivert kommunikasjon av budskap om en id, tjeneste eller produkt, fra en identifiserbar avsender i den hensikt vekke oppmerksomhet, skape interesse, informere eller selge.
- Store Norske Leksikon

Tilbake til det lure folk. Saken hos Hans-Petter er basert p den skalte Tillitsunderskelsen til Trigger, hvor Preben Carlsen ogs uttaler seg om hvor farlig skjult reklame er. Tilbake til denne saken. 

- Jeg synes det er positivt nr reklame- og kommunikasjonsmiljer tar standpunkt og engasjerer seg i samfunnssprsml, hvilket Anorak har gjort p en strlende mte i denne sammenhengen sier Carlsen til Kampanje.

Trigger og Carlsen har selv sttt bak en av de strste "lurekampanjene" i Norge, eller i hvert fall den som frst fikk stor oppmerksomet: Stopp Bryllupet, som ble laget i samarbeid med blogg.no og Nettavisen. Carlsen sa flgende i 2015:

? At #Stoppbryllupet blir lftet frem som fjorrets mest effektive kampanje er en stor anerkjennelse som viser at PR-bransjen skaper reelle verdier.

Les historien om kampanjen her: Slik skapte de Stopp Bryllupet

Hos Kampanje skriver redaktr Hauger at Anorak gambler med tilliten

For her kommer det en rett venstre. Ikke fra Forbrukerombudet, men fra Innsamlingskontrollen. De som sjekker hvordan innsamlinger skjer.

NOAS og Anorak kan nemlig ha brutt flere etiske regelverk. Til Kampanje sier Innsamlingskontrollen (aktrenes egen bransjeforening) at dersom det er tvil om det er privatpersonen Kristoffer Joner eller den offentlige skuespilleren som er leid inn til en kampanje, kan det vre i strid med retningslinjene.

Det vanskelige er egentlig bruken av sosialt viktige personer, og hvor grensen gr mellom privatperson og offentlig person. Eller egentlig det faktum at den nye grensen er s ny at verken Markedsfringsloven eller andre regelsett klarer tolke det. Innsamlingskontrollen kan vre p kant med Forbrukerombudet, og Markedsfringsloven har vel strengt tatt ikke ment s mye om folk.

Hva med denne? En annonse fra AdCouncil. 

Er reklame greit hvis vi er enig med budskapet? Og ugreit hvis vi er uenige? Eller er det signifikante forskjeller p kampanjer som det Joner har frontet og det som har skjedd fr med merking som reklame? 

Vi i Nettavisen har jobbet lenge med sosialt viktige personer. Den frste vi rekrutterte inn som markedsfringspartner var Ida Wulff, i 2009. P de syv rene har vi mange ganger opplevd at bloggere og andre sosialt viktige personer (eksempelvis de som er store p YouTube eller Facebook) sier nei til kampanjer. Fordi de ikke kan st inne for dem, og har valgt vre med. Slik Joner har gjort.

Slik som da Sophie Elise Isachsen sa ja til Norsk Folkehjelp for en kampanje for ta frstehjelpskurs, en indirekte innsamling til deres arbeid. 

Den gangen sa forbrukerombudet flgende til Dagbladet. Forbrukerombudet sier det hadde blitt det samme om en annen nringsdrivende skulle betalt for en reklamekampanje, men bare hadde betalt og merket det aller siste innlegget i kampanjen som reklame. 

- Da er alle innleggene en del av den samme kampanjen. Generelt sett s kan ikke det frita dem for at innleggene er markedsfring, sier Nergrd den gangen.

S nr er reklame markedsfring og nr er innsamling ikke reklame? Nr er en privatperson reklamestativ? Problemet er at reglene vi har ikke passer til hverdagen vi lever i hvor det skapes reklame p lpende bnd p sosiale medier, hvor grensene er klarere mellom kjpt og ikke-kjpt mange steder og hvor PR-bransjen ikke lenger har like mange lekety for pushe ting ut... men kaller seg kommunikasjonsbyrer og lager lurekampanjer selv.

Uansett hva man mener s br Markedsfringsloven oppdateres til tenke p sosialt viktige personer, sosiale medier og innsamling vs reklame. For dette er nok ikke siste gang vi blir lurt av flelser.

Og hva er det greit bruke flelser for markedsfre?  Se videoen under og bestem deg etterp. 

For sitere Joner (fra hans Facebook)

S, la meg si et par ting. Har jeg ftt hjelp til skrelle bort noen av mine verste ukvemsord og skrivefeil? Visst faen. Skrev jeg absolutt alt i grsdagens post helt mutters alene hjemme i sofaen? Selvsagt ikke. Har jeg opprettet en svartjeneste per SMS med innbetalingsgreier helt selv? Nei. Str jeg inne for den posten som ble lagt ut i gr? Ja, visst faen gjr jeg det. Begge to. Har jeg vrt hands on p dette prosjektet? Helt klart.

Akkurat som da Sophie Elise var med p Norsk Folkehjelp-kampanjen, Trigger og Nettavisen laget Stopp Bryllupet p blogg.no og s mange andre kampanjer p sosiale medier sammen med sosialt viktige personer.

S kan det ikke vre kampanjens innhold som avgjr om det er innenfor eller utenfor. Meningspoliti er farlig, og meninger er ulike. Noen synes det er riktig kaste ut familier fra Norge som ikke har rett p opphold etter vre regler, andre synes det er forkastelig. Debatten er viktig, og god - men hva hadde skjedd om noen laget en innsamlingsaksjon for sttte utkastelse av flyktninger? Hadde den ogs vrt OK? 

 

Derfor blir du snart erstattet av en robot

I will be with you Delighted smiling attractive girl expressing joy and holding hand of the robot while standing in the office
 

Hvor lang tid tar det fr vi er overfldige?

Det var i 1942 at Isaac Asimov introduserte de tre robotlovene. Anledningen var novellen Runaround. De tre lovene er som flger:

  1. A robot may not injure a human being or, through inaction, allow a human being to come to harm.
  2. A robot must obey the orders given it by human beings except where such orders would conflict with the First Law.
  3. A robot must protect its own existence as long as such protection does not conflict with the First or Second Laws.

I dag har vi roboter som bryter disse lovene daglig. For eksempel bryter droner lovene som science fiction-forfatteren skrev ned nesten daglig. For framtidens roboter m kanskje nye lover settes ned. Slik som da Hutan Ashrafian foreslo en fjerde lov som skulle passe til moderne roboter med kunstig intelligens:

All robots endowed with comparable human reason and conscience should act towards one another in a spirit of brotherhood.

Manuela Veloso, sjef for maskinlring ved Carnegie Melon Unversity, mener vi snart ikke vil klare skille mellom kunstig intelligens og menneskelig intelligens

You will have more intelligent systems in the physical world, too ? not just on your cell phone or computer, but physically present around us, processing and sensing information about the physical world and helping us with decisions that include knowing a lot about features of the physical world. As time goes by, we?ll also see these AI systems having an impact on broader problems in society: managing traffic in a big city, for instance; making complex predictions about the climate; supporting humans in the big decisions they have to make.

Robotene kjrer bilen vr. De lager maskinene vre, og med det s kan de reprodusere seg selv.

Hva s med kunsten? Roboter kan ikke drive med poesi som dette, vel? 

there is no one else in the world.
there is no one else in sight.
they were the only ones who mattered.
they were the only ones left.
he had to be with me.
she had to be with him.
i had to do this.
i wanted to kill him.
i started to cry.
i turned to him.

Helt til du fr vite at diktet er skrevet av Googles kunstige intelligens. 

Hva med kunst? Maleriet under er laget av Googles Deep Dream. (Klikk p linken for lage dine egne)



Journalister blir erstattet av roboter? Joda. Til en viss grad det ogs. 

Hva er det s roboter gjr?

Hvis en robot trenger mer informasjon, ikke vet hvordan en oppgave skal gjres eller har en lsning s spr en robot om hjelp. Need more input.

Roboter lrer hele tiden, og har ingen forutinntatte holdninger til informasjon den mottar. Facts rule.

Roboter har lavt sykefravr (dog ikke helt uten problemer med tanke p virus og tekniske problemer), og kan jobbe i 24 timer.

Finnes det flere grunner?

Roboter kan lre opp hverandre automatisk med direkte overfring

Roboter vil ikke kjede seg eller bli emosjonelle

Roboter bruker mindre av verdens ressurser enn mennesker

Roboter kan finnes i alt fra nanostrrelser til gigantstrrelser

Roboter kan tilpasse seg klimaforandringene bedre enn oss

Teknologisk telepati over landegrenser og gjennom hindre - robotene snakker med hverandre

... og listen fortsetter.... 

Men... ikke kjrlighet og vel, sex? tja, si ikke det.

Og vi skal vel ikke stole alt for mye p dem heller:

... men hva skjer nr robotene blir s smarte at de ikke skjnner hva man skal med oss mennesker lenger... 

Vel, vi har to scenarioer fra filmer...

S fr vi bare hpe noen kan overbevise robotene om at lov nummer 4 er like viktig som 1 og 2...

Det er ikke lett vre en del av eliten

This terrified man looking out to the side through a venetian blind could be witnessing a crime, watching the suspicious behavior of neighbors, or simply a paranoid, isolated shut-in.
 

Det har vrt mange diskusjoner etter at Donald Trump, for mediene og meningsmlingsinstituttene, overraskende vant valget i USA. Med 60 731 393 stemmer (i skrivende stund) fikk han faktisk frre stemmer enn da Mitt Romney tapte mot Barack Obama i 2012, og det at han er en av f valgte presidenter som ikke har ftt flertall i stemmer er argumenter som slenges mot veggen. 

Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad melder flgende i en kommentar: vi br avvise kravet om respektere velgernes dom

I etterkant angripes han fra hyre fra Klassekampen og med en rett venstre fra Hvard Rem. Rem skriver blant annet flgende:

Demokratiskeptiske journalistar styrkar dei populistiske politikarane som journalistane i neste omgang gymer sin demokratiskepsis bak.

Mmir Kristjnsson skrev flgende p Facebook i en heftig diskusjon:

- Sven Egil Omdal stikker hodet i sanden og gjr seg blind og dum

Hva er det egentlig som diskuteres? Hvorfor ble nyhetsredaktr Erik Stephansen den strste bloggeren i Norge da han skrev: Det er Demokratene som har sviktet? 

I det vanligvis utskjelte kommentarfeltet p den bloggen kan du lese hundrevis av srdeles godt formulerte, godt argumenterte og utdypende innlegg. Bde mot og for hva Erik Stephansen skrev. Kommentarer fra folk flest. De som Harvard Business Review s godt omtaler i sin sak "What So Many People Don't Get About the U.S. Working Class.

Hillary Clinton, by contrast, epitomizes the dorky arrogance and smugness of the professional elite. The dorkiness: the pantsuits. The arrogance: the email server. The smugness: the basket of deplorables. Worse, her mere presence rubs it in that even women from her class can treat working-class men with disrespect. Look at how she condescends to Trump as unfit to hold the office of the presidency and dismisses his supporters as racist, sexist, homophobic, or xenophobic.

For hvor er det eliten som gjerne diskuterer seg imellom p mer eller mindre lukkede fora fr sin forakt fra? Forakten for kommentarer p saker for eksempel? I en debatt om hvor raskt Nettavisen redigerte kommentarer p Facebook ble avisen jeg jobber for mtt med pstanden om at Nettavisen er et talerr for nynazister. Som svar spurte jeg hvor man fikk det fra, og svaret var i de fleste fora (min understreking). For eliten har sine egne ekkokammere. P Twitter, som kun et ftall av nordmenn bruker, og i sin egne nyhetsfeeder p nett hvor man fr sin egen mening bekreftet. (Mer om det her: Nr skal Facebook skjerpe seg?). Eliten vil ikke godta skepsis med mot egne meninger med annet enn forakt, og folkets mening som kanskje ikke alltid er like velformulert er ikke viktig og riktig. 

Felles er en totalt manglende respekt for, og nske om forst "folk flest." Selv omtaler jeg dette gjerne, som opprinnelig totning, som Oslo demens. Man glemmer at mesteparten av Norge er utenfor Oslo. Slik Hillary Clinton glemte at mye av USA er utenfor Washington D.C.. 

Trenden i samfunnet, som identifisert av det britiske Trendwatching, er at vi fr to menneskegrupper med stadig strre avstand: 

  • De som er internasjonale i hvordan de ser p samfunnet, og alltid ser utover. En elite. Den som ble sjokkert over at Storbritannia tok en Brexit, som pner drene sine for det nye og det gjerne langt utenfor landegrensene.
  • De lokale som ser p familie, det nre. De som er redde for at det utenfor de faste rammene kan delegge det samfunnet de liker.

Disse to gruppene reagerer helt forskjellig p en inkluderende Solo-reklame, og skepsisen til prve noe nytt og spennende er mye strre i den ene gruppen enn den andre. Samtidig sier begge grupper gjerne fra, men kun den ene gruppen med respekt og inkludering av den andre. For her snur det. Eliten, den internasjonale, nsker ikke debatt og forstelse av de lokale som kanskje er skeptiske til innvandring eller er redd for samarbeid over landegrensene. Kommentarfelt er styggedom, blogger fra folk flest er tull og meningsmlinger som man ikke har betalt hundretusenvis av kroner for at skal bomme er idioti som delegger pressen.  I begge grupper har man ekstrovertene, som skriker sin mening (eliten gjerne p Twitter, mens de lokale bruker Facebook og kommentarfelt) og de introverte som kanskje tr like noe i ny og ne.

For her er eliten enig med Churchill:

The best argument against democracy is a five-minute conversation with the average voter.

Den gjennomsnittlige velgeren er ikke mye verdt. Hvorfor skal vi ha respekt for flest folk?

Her kommer poenget, langt om lenge. For folk flest er flest. Skal du drive butikk m bde Jrgen Hattemaker, Per Spelemann og Sven Omdal f det som er nsket. Enten det er vitaminvann med koffein, Pizza Grandiosa eller ertesuppe. 

Skal medier overleve framover m vi vre relevante for folk flest, og snakke om det som er viktig for oss alle i hverdagen. Hver dag. Skal du selge produkter og tjenester er det viktig huske at alle dine potensielle konsumenter, kjpere og brukere ikke er i nyhetsfeeden din p Facebook eller blant dine Twitter-venner. Verden er mye strre enn det.

S er det slik at ikke alle institusjoner vi har - og alt annet vi har - er perfekt, men det sette seg over demokrati og folk flest er ikke spesielt smart i lengden. Styresmakter som prver p det lever som regel p lnt tid, og gjr du det med din merkevare og ditt produkt blir ogs tiden svrt s lnt.

Tilbake til debatten om Nettavisen og kommentarer fra Facebook igjen. Saken det var snakk om handlet om Sophie Elise. En av de mest fritt-talende unge kvinner Norge som polariserer mer enn mange. Hun snakker for mange, mot mange. En person Nettavisen tidlig ga plass, rom og et sted vre som selvpublisist p blogg.no - sammen med hundretusenvis av andre. Bloggere, som eliten aldri ville godta. Fr de m.

Ta deg en tur til forsiden av blogg.no for se hva bloggerne skriver, hva som opptar dem og hva folk flest sier. P bloggene, i kommentarene og p likes ser du folket flest. Det er tross alt som oftest folk flest som skal lese det du skriver, enten det er journalistikk eller innholdsmarkedsfring. Det er folk flest som skal kjpe plegg fra deg. Det er folk flest som skal handle i butikken din, kjre bussruten din eller velge deg som tannlege.

Og, du, ikke gi opp bare fordi du havner i mindretall. Selv han p jobben som bruker smr under sjokoladeplegget gjr mye riktig. Selv om mindretallet kan ha rett s er det ikke sikkert mindretallet bestemmer. Det er ikke enden p alt.

For Churchill sa ogs flgende:

Democracy is the worst form of government, except for all the others.

 

Nr skal Facebook skjerpe seg?

Vi velger venner og omgangskrets basert p svrt mange faktorer som gjensidig nytte, samme interesser og meninger eller nrhet. Denne utvelgelsen har Facebook prvd overfre til hvilke nyheter, saker og arrangementer du skal vre mest interessert i. 

Algoritmen til nyhetsfeeden din p Facebook - det nesten alle av oss scroller oss gjennom hver eneste dag - viser deg hva du liker mest, sannsynligvis vil like og dele eller reagere p. 

Faksimilie fra Wall Street Journals sammenligning av to nyhetsfeeder.

Det du liker, kommenterer og klikker p fr du mer av. Derfor ser en nyhetsfeed helt forskjellig ut for person A i forhold til person B. Wall Street Journal har vist dette fram grafisk p sine sider i en interaktiv presentasjon. Du kan teste den her. 

Ditt sosiale nettverk er bare ditt, og du fr mer av hva du selv mener. Det er dette som omtales som ekkokammer.  Du fr bare mer av hva du selv tror, mener og er interessert i. Det betyr for eksempel at jeg oftere fr opp Liverpool Echo som nyhetsmedium enn jeg fr opp Aftenposten (jeg liker begge p Favebook(*som en leser ppekte skjedde det her en Freudian slip... skal vre Facebook, men Favebook passer utmerket til innlegget), fordi jeg oftere klikker p sakene til lokalavisen i Liverpool om Liverpool FC enn jeg klikker p saker fra Aftenposten (det siste fordi jeg aldri vet om jeg m betale eller ei, men det er en helt annen debatt).

Er det et problem at vi bare ser egne meninger?

Diskusjonene rundt hvor farlig det er at nyhetsoversikten p Facebook (og til dels Instagram og Twitter) domineres av tingene du selv mener har gtt som varme hvetebrd p en barneskole etter valget av Trump i USA. Selv skrev jeg i august om at det for deg som leser, forbruker, innbygger er livsfarlig stole p Facebook

Mashable gr s langt som at man mener at Facebook br drepe sin nyhetsfeed. Som de skriver selv:

Instead, the company should focus on the fact that its News Feed product is really bad. And like many bad Facebook products, the company should just kill it.

Vox p sin side mener at Facebook er deleggende for demokratiet. Og her kommer deres gode poeng:

Facebook hevder de er en teknologisk plattform, ikke et medie. De tar ingen valg p hva du ser. 

Det er beviselig feil. Og lgn.

Valget som Mark Zuckerberg og hans ansatte har gjort er overlate prioriteringene til en robot. En algoritme som velger ut hvilke nyheter du ser basert p regler som Facebook har satt selv. Det at redaktren er en robot betyr ikke at den ikke finnes.

S er det selvflgelig helt greit at det finnes en slik nyhetsfeed, selv om mange av journalistene peker p de penbare problemene med disse ekkokammerene. Slik som NYmag skriver

Of course, lies and exaggerations have always been central to real political campaigns; Facebook has simply made them easier to spread, and discovered that it suffers no particular market punishment for doing so ? humans seem to have a strong bias toward news that confirms their beliefs, and environments where those beliefs are unlikely to be challenged.

For hva er egentlig forskjellen p Facebook og for eksempel Nettavisen?

Under valgkampanjen opprettet en gjeng med makedoniske tenringer en haug med falske nyhetssider som laget lgnsaker om Hillary Clinton. Disse sakene ble delt mot Trump-supportere som delte de videre. Ingen stopper disse falske nyhetene. Tenringene tjente gode penger p annonser p sidene.

I et redaktrstyrt medie m en sak gjennom en journalist med yrkesstolthet (s er det lov diskutere gode og drlige journalister, og i hvor stor grad stoltheten finnes - det er dog en helt annen diskusjon), s en desk som ser p saken, en redaktr - falske nyheter er et enormt unntak. Det skjer, men blir i all hovedsak rettet fort opp i.

P Facebook er det bare en deling unna. Falske saker sprer seg som varmt hvetebrd. Noen ganger er det at du kan f gratis bil, andre ganger at Hillary Clinton leder en pedoring (saken er fakta, ikke innholdet i saken - men at saken ble delt p Facebook i stor grad - med en reach p over 4 millioner).

Og, neida, det skjer ikke bare p en side av politikken.

Dette sitatet av Trump har gtt sin seiersang for alle som var redde for at han skulle vinne, og i etterkant som et bevis p at han er en kalkulerende ... et eller annet.



Hva er problemet med den? Det er ikke et riktig sitat. Det ble motbevist allerede i desember 2015

S br Facebook sjekke alt som publiseres p den sosiale plattformen? Nei, det ville vrt en umulighet. Likevel kunne det vrt mulig sjekke noe mer.

Facebook sjekker allerede mye, og sensurerer gjerne ting redaktrstyrte medier mener er klart innenfor. Som igjen har frt til at forfattere, redaktrer og andre blir utestengt fra det sosiale mediet. S, joda, Facebook driver sensur og redaktrstyring av sin distribusjonsplattform.

Spr du Mark og kompani sier de ogs gjerne at du bare kan rapportere postinger (klikke p den nrmest usynlige trekanten oppe i hjrnet, velge report post, velge I think it shouldn't be on Facebook og s velge It's a false news story). Problemet med det er at rapporteringer oftest skjer fra radikale miljer p meningsmotstandere. Der hevder samme selskap at det ikke pvirker om de stenger folk ute, men det er nok beviselig feil. 

Facebook lanserte ogs sine instant articles. Frst for utvalgte medier, men etter hvert for andre. Det som kunne vrt stempel for "godkjent leverandr" ble plutselig ikke det.

Det er forsk, men ikke noe som fungerer optimalt.

Niemanlab: The forces that drove this election's media failure are likely to get worse

S er det mulig mene hva man vil om et amerikansk selskap, reglene de flger og hvilke konsekvenser det har. Distribusjonskanalen Facebook fungerer enormt for mange. Nettavisen kan n millioner av nordmenn hver eneste uke gjennom en page, og artikler som kanskje ikke ville blitt sett fordi folk ikke besker oss kan bli oppdaget av andre fordi den er delt p det sosiale mediet. Som distribusjonskanal for nyhetsartikler er siden uovertruffen. 

... men om man ser bort fra det rent redaksjonelle. Hva med det kommersielle?  Adage skriver i sin artikkel om samme fenomen flgende:

Facebook will have to contend with mounting dissatisfaction over its role as the most widely used news filter in history. 

For mange eksperter, som gjerne er de samme som selger deg annonsering p Facebook direkte og indirekte, betyr det at Facebook vant valget. Det var mediet som gjorde alt. Hvor du br annonsere, selvflgelig. 

Hva s med filteret p annonser?

Der det ikke finnes en kontroll av falske nyheter finnes det heller ingen kontroll av falske annonser p Facebook (annonsen over fikk jeg i min feed i gr). Annonsen peker til en side som omtaler filmen Kongens Nei fr den tar deg videre til en side som prver fiske kredittkortet. Falskt som bare det.

En venn av meg som var grisebonde sa en gang noe han ikke mente mer enn bokstavelig: Pl, du kn itte g inn i grisehuset tru at du itte blir mkkete. I samme nyhetsfeed som annonsen over fikk jeg ogs en annonse for en annen aktr. En mer seris aktr.



Fordelen for Kolonial.no er at jeg allerede er kunde, og at jeg dermed kan stole p deres budskap. For vrig et budskap som har kommet til meg gjennom andre kanaler, og hvor tryggheten er bygget over en merkevarebygging over tid. Hadde dette kommet opp sammen med den thailandske siden som prver fiske kredittkortet mitt uten at jeg visste om kolonial.no hadde jeg vrt i grisebingen. Mkka hadde smittet over p kolonial.no.

Den som er uten synd skal kaste den frste steinen str det i en mye omtalt bok, og problemet med userise annonsrer er ikke unikt for Facebook. Det er bare mye unikt, spesielt og mlrettet. Google gjr det ogs. Der dukker det opp tilsynelatende reklame for italienske biler som egentlig er skjult reklame for norske casinohaier som prver lure norske regler. 

S kan skattesvikerne fra de store amerikanske selskapene gjre noe med det?

Selvflgelig. Det koster bare penger.

Forskjellen p redaktrstyrte medier er penbar her ogs. Annonsene du finner i VG, p Aftenposten eller hos Dagbladet har ogs gtt gjennom en kontroll. S sprekker den kontrollen noe med nettverksannonsrer fra de samme aktrene, men det er tilfeldige sprekker som blir ordnet opp i. 

S nr du er i ditt politiske ekkokammer er du ogs i et annonsekammer hvor du ikke helt vet om du kan stole p avsenderne, og som annonsr mangler du mulighetene til n alle effektivt. Verdens strste annonsr har sluttet mlrette sine Facebook-kampanjer fordi effekten var for lav. Facebook har prvd svare p dette ved lage en ny algortime. I tillegg gjemme sine annonser for adblocking. 

Det som er sikkert er at for mlretting er Facebook ett av de beste stedene annonsere, det samme gjelder Google. Mediene har svart p dette ved tilby programmatiske kjp av mlgrupper, som ogs fungerer godt. For massemarkedskampanjer strides de lrde, og vil man vre et sted hvor kvalitetskriterier og avsjekk er p hyeste niv leder mediene forelpig klart.

I praksis betyr falske og userise annonsrer og falske nyheter i blanding p nyhetsfeeden at i seg selv blir feeden vanskelig forholde seg til. Kan du virkelig stole p kommersielle og kanskje redaksjonelle budskap? Det problemet er stort for det som 44 prosent av amerikanerne foretrekker som sin hovednyhetskanal.

Les ogs: How sites like Google and Facebook put you in a Political Echo Chamber

Hva m skje?

1. Facebook m skille mellom serise og ikke fullt s serise avsendere. Redaksjonelt og kommersielt. Det er ikke vanskelig lage slike whitelister. Det vil koste penger, og kanskje p kort sikt g utover noen uavhengige publisister (som ogs br f samme whitelisting, men det vil ta lengre tid.)

2. Facebook br variere nyhetsfeeden med "conflicting opinons" - fordi det vil gjre den bedre. Vi har godt av bli utfordret som mennesker.

3. Du m fortsette velge noen kilder for nyheter og informasjon som ikke kun reflekterer egne meninger. Det betyr ogs g ut fra komforsonen p redaktrstyrte medier. Leser du bare Klassekampen kan du ta turen innom Finansavisen i ny og ne. Selv fanden leser Bibelen.

4. Vr litt mer forsiktig med hva du deler. Kildekritikk br lres i skolen. Still sprsmlstegn ved det folk deler og sannheten i det.

5. Du m fortsette velge redaktrstyrte medier med uavhengige journalister. Som American Press Institute skriver:

News is that part of communication that keeps us informed of the changing events, issues, and characters in the world outside. Though it may be interesting or even entertaining, the foremost value of news is as a utility to empower the informed.

The purpose of journalism is thus to provide citizens with the information they need to make the best possible decisions about their lives, their communities, their societies, and their governments.

..... Og s m vi puste inn og ut. Facebook (og sosiale medier) og Google er - om algoritmer og styring blir bedre - verdens sterkeste verkty for debatt, demokratisering og sosialisering. Med alle nye ting er det ikke perfekt, og det m g seg til. Nettavisen har eksistert i 20 r, Facebook kom i 2004.  

Redselen for forandring skaper ekstreme reaksjoner

A businesswoman stands at the edge of a cliff holding a ladder that's too short to reach the taller cliff above her. Room for text.
Trump vant valget i USA fordi han lovte forandring. Slik Barack Obama lovte for tte r siden. 

Ser man p bakgrunnstallene fra valgdagsmlingene s var det verken den politiske plattformen, murer mot Mexico eller noe annet som var s sterkt som nsket om forandring. Noe skal gjres. Noe m gjres. Outsideren kan gjre det.

Den oransje outsideren som skal dra fra gulltrnet sitt i New York til det som fort kan bli det hviteste huset i hele USA, og ingen av de som kjemper s innbitt for bevare skjnner noe som helst.  

For nok en gang har populismen vunnet. De som lover noe nytt. Som med Brexit. Som med Miljpartiet De Grnne i Oslo. Som med alle andre som lover forandre mye, gjre ting bedre ved gjre ting veldig annerledes. Forandring. 

Ok, noen i MDG satte kanskje vegansmrbrdet i halsen - og forter seg ned til kommentarfeltet for ppeke at de slettes ikke er slik som verken Farage eller Trump. Neida, det er vi helt enige om.

Likheten er enkel: Man lover radikal forandring for en mlgruppe man snakker direkte til.

S er det opp til demokratiet, velgerne, velge sakene det er viktig f politikere til kjempe for. I Oslo var det 8,1 prosent som mente det var miljsaken som krevde radikale forandringer. I USA har et lite mindretall i antall mennesker, men et flertall i riktige stater, sagt det er den generelle politikken - de som bestemmer - det er noe feil med. For lite gjres. For lite forandres. Mlingene gjort p valgdagen viser at de stemte p Trump selv om de mente han kanskje ikke passet som president, men fordi han ville forandre p ting. 

S tilbake til en relevans med hva vi alle driver med. Hverdagen vr. Jobb. Fritid. Skole. Familie. Barn. 

Vr hverdag er i strst mulig grad i dag styrt av folk som jobber mot forandring. Revisorer (med all mulig respekt for revisjonsjobben revisorer gjr, dette er brukt som et bilde) som flytter kommaer. Radikale forandringer skaper for mange konsekvenser, og det er bedre med status quo enn gjre noe nytt som kan gjre at bten nesten alle sitter i lager blger. Det bilfrie sentrum blir til et bilredusert sentrum, og det blir litt av det samme vi hadde. Det er bedre kutte noen ansatte for spare kostnader istedenfor satse p noe nytt vi ikke helt vet hva er. Det skjer ikke noe. I politikken er det livsfarlig ta langsiktige valg som er riktige fordi kortsiktig fr du ekstremreaksjoner som blir forsterket av ekkokammer (Redd Rygge! Redd Andya! Nei til Dieselslakten! Redd Oslo fra miljfascistene!). I bedrifter sitter et styre som styrer etter neste ukes bunnlinje. 

I jobben mter vi alle motstand for nye tanker. Det finnes ikke ressurser. Man kan ikke risikere det vi allerede har bygget opp. Slik har vi alltid gjort det. Det krasjer totalt med det iboende nsket i s mange om forandring. Bde kunder og internt. Noe nytt. Risikoen er likevel for stor. Bedre gjre det slik det alltid har vrt.

Helt til noen kommer flytende forbi p en tapet flte med en halv re og pgangsmot som Evinrude ville brukt for lage motorer. Heisann, Google. Heisann, Facebook. Heisann, neste start-up.

Redselen for forandring skader innovasjonen bedriften du jobber i, eller kanskje en gang fr jobb i, er avhengig av for overleve. Det skader demokratiet vet at folk blir lei av at ting aldri skjer. Hvis noe skjer s er det ingen risiko, ingen nsker om gamble. konomene og statistikerne tar feil uke etter uke, mned etter mned - men konsekvensene er s mye lavere enn for de som gjr som faren som tvang sine svigersnner sl sammen to selskaper hvor det ene drev med spe og den andre med stearinlys fordi begge to kjpte dyrefett. Verken Proctor eller Gamble angrer p det i dag, men forandringen var de livredd for.

S da reiser vi heller jorda rundt. Tar med familien p eventyr. Bygger p huset. Skaper egen spenning. Og s kommer vre demokratiske valg.

Noen utenfra lover at de skal gjre det p en helt annen mte. Stort sett er det de som er holdt utenfor. Slik FrP en gang var. Slik Sverigedemokratene blir holdt utenfor. Slik Le Pen lover i Frankrike. Historisk har det vrt venstreradikale (SV, NKP, RV) , men de venstreradikale er i dag de venstrekonservative. Vi vet at forandringen m skje, og vi blir s desperate at vi til slutt bare griper de som sier de skal forandre. Samme hvem. Samme hva. 

I politikken betyr det at populister vinner. I arbeidslivet og konomien vil de som faktisk ikke trenger forandre seg fordi de er nye, eller kanskje har forandret seg vinne. Trump br vre en lrdom for hva vi som mennesker trenger, nsker og tror p. For bedrifter er utviklingstakten enorm viktig. Hva vi vil, forandre oss til og gjre. Innovasjonen, nyskapningen - forandringen. Vi holder det nye utenfor, fordi vi synes det virker litt skummelt med alt det nye - og det forandre seg er farlig og vanskelig.

Eller som Clinton sa det, han som ble president: Change is always painful. For ogs han vant p at han skulle forandre ting.

I neste ledermte eller p neste avdelingsmte s er det greit definere Trumpen i rommet. Faren ingen egentlig tr snakke om, det ingen tror vil skje. Det ingen har noe som helst tro p. Det nye som virker s fjernt at det ikke kan vre virkelig. Selskapet som vil forandre noe, som gjr noe nytt og annerledes.

For vet du, verken meningsmlingsinstituttet som lager fokusgrupper eller spr noen hundre personer, han som lager modellen for konomisk utvikling eller hun som setter strategien for hvordan ting ble fr har rett. De tar feil. De ogs. Og akkurat som populisten som lover forandring s kommer det hele som julekvelden p hun med kontantsttte. Hva var det som akkurat skjedde? Hvor ble det av fasttelefonen? Liner-TV? Papiravisen? Filmruller? Filmutleie? Reisebyrer? Hvorfor passer ikke alt vi gjorde fr med hvordan det blir i morgen? 

Vi definerer alle verden ut fra hvor vi sitter, og hvor mye vi ser baserer seg p kanskje hvor gode briller vi har. De fleste av oss har skylapper. Ogs nr vi jobber med nyskaping. Det er lettest bare svinge litt til hyre eller litt til venstre. 

Linken mellom love forandring i politikk og det gjennomg forandringer kontinuerlig er ikke lengre enn du selv vil at den skal vre. Vi nsker det. Vi krever det. Jo reddere du er nyskaping, jo mindre vil du skjnne hvordan noen som lover noe nytt kan virke appellerende. For der man i politikken fr folkebevegelser fr man i konomien selskaper som forsvinner.

S er det selvflgelig en helt annen sak om Donald, ikke han som er en and, vil klare forandre noe som helst. Viljen har han, men evnen fr de neste fire rene vise. 

Og ble du ikke provosert n - velkommen p laget. Hva skal vi forandre i dag? 

20 r med digital innovasjon for annonser


 

I 1998 fikk design-og produktavdelingen i Nettavisen et oppdrag fra en ganske nystartet bank. Den het NOR24. Selv om de skulle vre en delvis digital bank s trodde de ikke helt p at nettet kunne vre en god markedsfringskanal.

Designer Kristian Kjlner og undertegnende fikk oppdrag fra salgsdirektren om finne p noe revolusjonerende. Noe som kunne overbevise banken om at nettet ville virke, og frst og fremst ga mange lnesknader. Kall det marketing med performance, om du vil.

Som sagt, s gjort. Vi laget en annonse som s ut som en advarsel i Windows som fortalte brukeren at man kunne f lavere rente.

Etter fire timer p nett ringte banken for be oss fjerne annonsen. Ikke fordi den ikke virket, men fordi kapasiteten var sprengt hos folkene som behandlet sknader.

Redaksjonen kunne i tillegg fortelle oss at vi hadde ftt mange klager p annonsen fra leserne som synes den forstyrret leseopplevelsen p Nettavisen. Da vi viste den fram til mediebyrene i etterkant var de skeptiske. Spesielt til den versjonen som hadde animasjon og bevegelse, det trodde man ikke alt for mye p.

rene gikk og det digitale markedet kte. Bare ikke p det som tradisjonelt hadde vrt store TV-annonsrer: Klr, sminke, skjnnhet og produkter for personlig pleie. De krevde mer enn 468x60 pixler. Oppgaven ble gitt til designer Lise Strandlien ? hva kan vi gjre? Sammen med avdelingen ble resultatet hesteskoen ? en annonse som gikk rundt hele innholdet.

Vi lanserte den med Side2, og bde annonse og redaksjonelt produkt ble en suksess. Annonsrene var fornyd, men leserne mente den var litt forstyrrende.

Skepsisen var denne gangen strst hos ekspertene. Det var ikke ndvendig med s store annonser. Det dela alt med produktet. Alt digitalt. Mye bedre med tekstannonser p Google. Vi prvde fortelle disse skalte ekspertene at merkevarebygging kanskje ogs var greit.

Historien gjentar seg gang etter gang, og ekspertene er stort sett enig i at det som finnes ikke er godt nok. Det er bra alltid bli dyttet videre, til gjre nye og bedre ting. Samtidig er det ingen tvil om at det digitale markedsfringsproduktet er svrt effektivt.

Det strste problemet er at alt for mange mter seg selv i egen svingdr. TV-mediene blir digitale, og mter sin egen nedsnakking av digitale medier som julekvelden p de fleste. Papiravisene ser opplaget stupe i avgrunnen og m begynne snakke opp det de har snakket ned i s mange r.

I 20 r har Nettavisen prvd skape den beste digitale markedsfringskanalen mulig mot vr mlgruppe, uten bindinger til annet enn vre lesere eller kunder. Vi lover vre grensesprengende og rlige p det i minst 20 r til.

Pl Nisja

Direktr for produkt-og forretningsutvikling