hits

november 2017

Kjre Espen Egil. Jeg skriver til deg fordi jeg synes du blander reklame inn i journalistikk.

Kjre Espen Egil,

Jeg leser ikke s mye Aftenposten som jeg gjorde fr, men jeg leser avisen din i ny og ne. Jeg er direktr for innovasjon i Nettavisen, og har skrevet en bok om innholdsmarkedsfring etter at jeg bygget opp omrdet for oss. Jeg skriver dette brevet til deg fordi jeg synes avisen din blander reklame og journalistikk p redaksjonell plass.

Dere har gjort det i tidligere r, men at det gjres fortsatt er overraskende.

Saken dere har skrevet handler om en fotballkamp som er et slags revansjeoppgjr fra den gang da Norge slo Brasil 2-1. Den presenteres som toppsak p Aftenposten med Ronaldo i et eksklusivt intervju. Ved siden av inviterer dere leserne til fortelle historien om hvor de var da Norge slo Brasil (jeg var for vrig hjemme i leiligheten min i Oslo, og gikk rett ut p byen hvor jeg solgte mitt norske flagg p toalettet p et utested for 500kr). 

Jeg har ingen stor illusjon om at du kommer til lese dette. Grunnen til at jeg gjr det er likevel fordi jeg er litt urolig, litt redd kanskje og veldig, veldig skuffet - over hva du prver gjre med norsk presseetikk.

Det er kanskje ikke s rart at dere har ftt et eksklusivt intervju. Kampen som skal spilles arrangeres av Aftenposten Event, det kommersielle selskapet til Aftenposten som tjener penger p arrangementer. Det er kanskje ogs derfor dere omtaler saken slik dere gjr.

Kjre Espen, jeg har til og med omtalt deg i boken jeg skrev om innholdsmarkedsfring.

Hr her, Egil, jeg er seris. Du har vrt med p lage reglene som pressen skal flge. De er ganske klare. Jeg har s vidt nevnt de i boken om innholdsmarkedsfring fordi det var verdt ppeke at journalistikk og reklame absolutt ikke er det samme. 

Aftenposten er ledende p mye innenfor journalistikk i Norge, og noen som mange blir inspirert av og flger som eksempel. Fri og uavhengig presse er avhengig av at leserne skjnner hva som er reklame, og hva som er journalistikk. P Aftenpostens nettsider str det at Aftenposten arbeider etter Vr Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Der det blant annet heter:

Vis penhet om bakenforliggende forhold som kan vre relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.

Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal vre penbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal vre tydelig ogs ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.

Jeg kunne ha fortsatt, Espen Egil, men jeg m stoppe her. Jeg har skrevet dette fordi jeg hper avisen din tar det til seg. Det er dumt bde for pressen, reklamebransjen, annonser og markedsfringsdisiplinen innholdsmarkedsfring at det blir vanskelig for leserne av Aftenposten skjnne hva som er journalistisk motivert og hva som er motivert fordi Aftenpostens eventselskap skal selge billetter til et arrangement. Fordi jeg har jobbet med det selv, og skrevet bok om det vet jeg at det m vre klart hva som er hva. I Markedsfringsloven er det ogs klart: All markedsfring skal framst som markedsfring, og det m vre klart for den som ser reklamen at det er det. Slik som reklamen for fotballkampen som Aftenposten skal selge billetter til.

Nr alt det er sagt synes jeg dette er et morsomt kommersielt stunt, selv om jeg synes slike legendekamper er ganske kjedelig rent personlig. Jeg hadde bare hpet at Aftenposten ikke ville blande sine kommersielle budskap s mye med det redaksjonelle.

Pl Nisja-Wilhemsen Head of Business development

Med vennlig hilsen,

Pl Nisja-Wilhelmsen
Direktr for innovasjon i Nettavisen
Forfatter av boken "Praktisk innholdsmarkedsfring"

 

 

Dette er siste ret du handler i butikk og bruker kontanter

Augmented reality marketing street. Hand holding smart phone use AR application to check information

Baserer du din framtid p kontanter og fysisk butikk br planleggingshorisonten vre kort.

Det ble satt ny rekord i kortbruk p Black Friday, og fra USA meldes det om tidenes netthandelsdag. 2017 var 17 prosent hyere enn ret fr. De gode nyhetene som de fysiske butikkene ser sitt lnnlige hp i var at nedgangen kun var p en prosent for fysisk salg. kningen p 17 prosent er for vrig den samme r til r-kningen som NHO melder om her til lands.

Vi kjper stadig mer digitalt. Alt fra dagligvarer til ferske bakevarer, hvitevarer og biler (Tesla). Vi liker det kunne ha beina p sofaen mens vi shopper. Vi liker slippe k. Vi liker utvalg. Vi liker tilpasningene. 

For det er ikke en bilfri by verken i Oslo, Bergen eller San Francisco som frer til dden for de fysiske butikkene. Det er vrt handlemnster. Butikkene blir erstattet av sosiale plasser vi mtes for spise, drikke kaffe eller pop-upbutikker som skal presentere nye produkter. For vi vil fortsatt nske bli eksponert for nye ting, og vi vil ha informasjon som gjr oss til gode forbrukere.

Kontanter bruker vi ikke lenger. For to r siden brukte under 18 prosent kontanter i dagligvarebutikken, og nedgangen var p over 17 prosent r for r. Tallet er mye lavere n. Av alle pengeoverfringer er kontanter 7 promille. Administrerende direktr i NHO reiseliv sa tidligere i r at kontanter egentlig kun var en gavepakke for kriminelle. Skattemyndighetene mener kontanter delegger bekjempelsen av svart konomi. At de mter p en annen side alle som er bekymret for personvern er en god debatt, men utviklingen peker kun en vei.

Sannheten er likevel modifisert. Vi liker ha sett noe fysisk fr vi handler. Vi vil ta p ting. Vi nsker at noen viser oss en ny iPhone fr vi kjper den selv. Det er bedre ha sett en Tesla fr vi handler den p nett. Kontanter er kanskje ikke s viktig for oss som et fysisk produkt om du ikke er kriminell, men konseptet kontanter kan vre digitalt slik det er med Vipps. Det er nye ting som er pakket inn med gamle flelser. Vi ser jo TV-serier fortsatt, bare ikke nr en salgsdirektr nsker det for vise fram mest mulig reklame. 

For deg og meg, og firmaene vi jobber for, s er vi midt oppe i en enorm digital transformasjon. Det viktige er da ikke hekte alle sm forandringer vi ser p en helhet som kanskje ikke er riktig. Nr en stor norsk nringsavis omtaler Amazon som bokhandel eller markedssjefer mener at gammeldags TV er mten n et ungt publikum s kan du ppeke at verden forandrer seg fortere enn mange ser. 

Slik utviklingen er vil 2017 for mange av oss vre det siste ret vi gikk i fysiske butikker for kjpe noe, og kontanter? Nr hadde du det sist?

Lyd er framtiden digitalt

Lyd

Det er p tide kaste seg p lydkjret. Venter du kan du st igjen p perrongen.

Trendforsker Amy Webb ved Future Today Institute mener at innen 2021 vil halvparten av all samhandling med datamaskiner skje ved stemmebruk. Lyd vil om kort tid vre 30 prosent av all nettlesing om vi skal tro amerikanske underskelser.

Likevel er mange skeptiske.

Det tros ikke p det frste lydformatet som har ftt utbredelse blant folk flest, podcast. Sannsynligvis er det de samme folkene som ikke trodde p blogg. Som ikke trodde p sosiale medier. Fordi det ikke passer inn i den firkanten de er vant til putte firkantede klosser ned i.

Podcast er i dag der blogg var i 2009 da jeg kontaktet Ida Wulff, og skrev det som sannsynligvis var den frste kommersielle bloggavtalen i Norge. Det var veldig f som trodde p blogg internt, og srdeles f annonsrer som skjnte hvordan dette kunne fungere eller trodde det ville vre smart. Noen millioner kroner p konto senere har bloggerne ledd hele veien dit. Annonsrer har kjrt effektive og gode kampanjer, og i kjlvannet av deres suksess vokste ogs content marketing fram.

Skepsisen til det var ogs stor. VG skulle i hvert fall ikke drive med det. Det utfordret tradisjonelle modeller for salg, og vi som drev med det i Nettavisen og andre steder ble kalt verstinger. Vi dela bde reklamemediet og medier. 

Podcaster har brukt lang tid p komme seg til sin rettmessige plass. Teknologi, fart og innhold har ikke klart g i takt fr n. Som reklamekanal har modningstiden tatt tid, og det er fortsatt srdeles mange som holder igjen. Som venter, som ser. Som ikke tror.

Som ikke tror at lyd vi hrer p alene, fordi vi har valgt akkurat den lyden, etter all sannsynlighet med hodetelefoner mens vi er p vei til jobb eller slapper av -- er effektiv som markedskanal. Den troen vil alle f, noen senere og noen av dere fr. Noen av dere n som det er tidlig nok. For det er effektivt.

PS! Bloggforfatteren har en egen podcast. P det meste har litt over 80 000 hrt p en episode. Du finner mer digital lyd p Nettavisen Lyd

Hva skal vi egentlig med sjefer?

Skal vi tro p framtiden, eller hva de smarteste folkene sier om den s vil vi i rene som kommer mtte bli mer selvgende og lede oss selv. 

I sin rlige underskelse om arbeidslivet har Hammer & Haneborg sett p hvilke trender som pvirker oss i rene som kommer. En av de viktigste trendene er at vi alle er ledere.

Ikke sjefer. 

Ledere.

;

Fr du tenker at jeg sier pottit mens du kaller det potet s sjekk videoen over (ja, det er visst kun 27 prosent av dere som ser p slike videoer selv hvor relevante de er). For en sjef sjefer, en leder viser vei. 

For dette skjer n:

  • Organisasjoner fjerner lederniver
  • Det blir mindre administrasjon
  • Strre krav stilles til deg og meg

Det kreves noen enkle egenskaper for lykkes, om vi skal tro ekspertene. Blant de viktigste egenskapene for lede er vre entusiastisk, endringsvillig, modig, engasjert, troverdig og visjonr.

 

Hammer & Haneborg fant en slik i det som ble kret til rets innovative leder, Petter Stordalen. 

Som Stordalen sa p bokbadet for deres bok, som du kan lese gratis her, om hvordan det blir jobbe framover: Noen ganger er det sjefens jobb g inn til siden for gi plass til sine ansatte.

Dagens ansatte fr ogs et strre krav: Ny kunnskap m tilegnes selv, og nye oppgaver og ansvar tas. I et samfunn som gr s raskt framover blir utfordringene s nye at det ikke er mulig kreve at en leder, en sjef eller ei - har nok kunnskap til flge med p alt.

Kombinasjonen er en stor mulighet for den som vil, og ledere som kan g foran. Ledere som liker lede med eksempel, g foran og vre med. For medarbeidere som liker ansvar, som liker nye utfordringer og som elsker lre seg nye ting.

Det krever ledere som vet veien som skal gs, som gr den veien og viser veien. Ledere som verdsetter kunnskap i medarbeidere, og elsker initiativ. Ledere med flere sprsml enn svar. 

HIPPO*-avgjrelser blir borte. Kunnskap og innsikt rder. Samtidig er det som Aleksander den store sa:

I am not afraid of an army of lions led by a sheep; I am afraid of an army of sheep led by a lion.

Ledere m trre vre ledere, ta risiko og fordele ansvar og gi muligheter. 

*Highest Paid Persons Opinion

Hvorfor innovasjon gjr s utrolig vondt i ledergruppa

Skal vi tro ekspertene, og det er all grunn til tro at det er et godt utgangspunkt, m alle bedrifter satse enda hardere p innovasjon de neste rene.

For alle bedrifter vil det bety noen interne maktkamper som vil f rosekrigene til virke som en sandkassekrangel. Selv med padling og scones vil det vre utfordringer for omtrent alle. 

Innovasjon er nemlig ikke tilpasning. Slik ledergrupper oftest jobber. Det er ikke en justering av dagens arbeid innenfor mer eller mindre kjente rammer. Det er endring. Ofte p tvers og mot eksisterende konsepter, tanker og oppfattelser.

Store internasjonale underskelser viser at fenomenet med velge den sikreste veien, den kjente veien, er den klart vanligste. Langt foran bedriftene som utfordrer seg selv og andre. Sistnevnte er unntakene, men det er ogs blant disse du finner de virkelig store suksessene. Og, som sant skal sies, mange av bedriftene som fortest har gtt under.

Hvis du uansett kjper premisset om at innovasjon m til s er det neste steget kunne klare f gjennomfrt nyskapning. Det strste hinderet for det er verken ressurser eller muligheter, men ledergrupper og styrer. Styrer som har sine egne herrer som forventer at selskapet de skal kontrollere klarer resultatmarginene, ledergrupper som er redde for egne jobber med den kunnskapen de allerede har og resultatet de nsker levere.

God nok innovasjon er i sin egenart noe det er umulig lage et sikkert budsjett p. Mang en gang har jeg som ansvarlig for innovasjon ftt beskjed om lage forretningsplan for omrder det ikke finnes historie p. Det som er s nytt at det eneste man kan gjre er gjette. Det har vrt ved utviklingen av Side2, hvor vi riktignok visste at det var mange annonsrer p magasiner p papir - men ikke visste om det ville fungere digitalt. Fordi det ikke fantes digitale magasiner av den typen. Det var da vi begynte med innholdsmarkedsfring hvor vi ble mtt med enorm motstand fordi det ville delegge bde det kommersielle og det redaksjonelle produktet. Ja, ogs ekstern motstand. Den interne kom fra de som drev med det kommersielle og det redaksjonelle. 

For problemet med innovasjon. For deg som skal si ja til det. For deg som skal drive med det. For alle, er nemlig banalt enkelt og vanskelig p samme tid. Det er rett og slett slik at gode nok ideer vil f motstand. Da er det to mulige veier for klare det, og den beste er todelt. Den dreier seg om ha tiltro p det du driver med. S mye at selv nr alle sier at satsingen vil delegge s tror du fortsatt p det. Fordi konseptet er godt nok. Og s m du kommunisere, fortelle hva du driver med og hvorfor. Under, fr og etter. Det er enda vanskeligere forst det du ikke blir forklart. Ikke alle vil bli med p ditt lag, men du kan i hvert fall prve fortelle hvorfor du har den meningen du har. 

S fr ledergruppen lukke ynene, hoppe ut fra tieren og satse p at det du foreslo faktisk var s smart som du sa det var. Er det smart nok har de ikke skjnt det, men har du forklart hvorfor du tror p det kanskje de stoler nok p deg?

PS! Bildet er fra en intern innovasjonsprosess hos oss. Det gis ikke poeng for gjette hva den handlet om. Alt starter med noen ord p en tavle. 

Nr dr Snapchat og Twitter?

Det er begrenset hvor lenge du kan ligge i en grft og bl.

Snap Inc., selskapet som driver og eier Snapchat, hadde en omsetning p 208 millioner dollar. Det er ganske mange penger. Dog ikke s mange penger som selskapet tapte. 443 millioner dollar var tapet. Det vil si, for deg som er over gjennomsnittlig god i hoderegning at selskapet brukte 651 millioner dollar for tjene de 208 millionene. Selskapet tapte for vrig like mange penger i andre kvartal, da med lavere omsetning. 

Twitter taper ogs penger, og har ikke tjent penger i noe kvartal siden det gikk p brs. Selv om selskapet har forbedret sine resultater s blr selskapet fortsatt penger.

Det er likevel en veldig stor forskjell p de to selskapene. Eller egentlig to. Twitter er frst og fremst et amerikansk fenomen. 6 av 10 inntektskroner for Twitter kommer i USA. Det er ogs i USA at de fleste som bruker Twitter (som tvitrer og leser meldinger finnes). Slik som han her:

 

 

Snapchat har konkurrenter. En s stor at det er vanskelig se hvor det kan g. Facebook med sin Instagram Stories gikk forbi Snapchat i brukere i juni (300 millioner for Instagram Stories mot Snapchats 173 millioner). En annen stor konkurrent internasjonalt for Snapchat som er Whatsapp Status (som ogs har flere brukere enn Snapchat)

S det er ikke lenge fr det er slik for Snapchat:

 

Et innlegg delt av Joik i Norge (@joikinorge)

Twitter, derimot, kan klare snu det hele rundt. Mot mange odds, og for deg som liker aksjer med det som kan vre god pris med en viss risiko skal du ikke se bort i fra at det kan vre interessant. Spesielt om du tror p det amerikanske markedet.