hits

november 2017

Kjære Espen Egil. Jeg skriver til deg fordi jeg synes du blander reklame inn i journalistikk.

Kjære Espen Egil,

Jeg leser ikke så mye Aftenposten som jeg gjorde før, men jeg leser avisen din i ny og ne. Jeg er direktør for innovasjon i Nettavisen, og har skrevet en bok om innholdsmarkedsføring etter at jeg bygget opp området for oss. Jeg skriver dette brevet til deg fordi jeg synes avisen din blander reklame og journalistikk på redaksjonell plass.

Dere har gjort det i tidligere år, men at det gjøres fortsatt er overraskende.

Saken dere har skrevet handler om en fotballkamp som er et slags revansjeoppgjør fra den gang da Norge slo Brasil 2-1. Den presenteres som toppsak på Aftenposten med Ronaldo i et eksklusivt intervju. Ved siden av inviterer dere leserne til å fortelle historien om hvor de var da Norge slo Brasil (jeg var for øvrig hjemme i leiligheten min i Oslo, og gikk rett ut på byen hvor jeg solgte mitt norske flagg på toalettet på et utested for 500kr). 

Jeg har ingen stor illusjon om at du kommer til å lese dette. Grunnen til at jeg gjør det er likevel fordi jeg er litt urolig, litt redd kanskje og veldig, veldig skuffet - over hva du prøver å gjøre med norsk presseetikk.

Det er kanskje ikke så rart at dere har fått et eksklusivt intervju. Kampen som skal spilles arrangeres av Aftenposten Event, det kommersielle selskapet til Aftenposten som tjener penger på arrangementer. Det er kanskje også derfor dere omtaler saken slik dere gjør.

Kjære Espen, jeg har til og med omtalt deg i boken jeg skrev om innholdsmarkedsføring.

Hør her, Egil, jeg er seriøs. Du har vært med på å lage reglene som pressen skal følge. De er ganske klare. Jeg har så vidt nevnt de i boken om innholdsmarkedsføring fordi det var verdt å påpeke at journalistikk og reklame absolutt ikke er det samme. 

Aftenposten er ledende på mye innenfor journalistikk i Norge, og noen som mange blir inspirert av og følger som eksempel. Fri og uavhengig presse er avhengig av at leserne skjønner hva som er reklame, og hva som er journalistikk. På Aftenpostens nettsider står det at Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Der det blant annet heter:

Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.

Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.

Jeg kunne ha fortsatt, Espen Egil, men jeg må stoppe her. Jeg har skrevet dette fordi jeg håper avisen din tar det til seg. Det er dumt både for pressen, reklamebransjen, annonser og markedsføringsdisiplinen innholdsmarkedsføring at det blir vanskelig for leserne av Aftenposten å skjønne hva som er journalistisk motivert og hva som er motivert fordi Aftenpostens eventselskap skal selge billetter til et arrangement. Fordi jeg har jobbet med det selv, og skrevet bok om det vet jeg at det må være klart hva som er hva. I Markedsføringsloven er det også klart: All markedsføring skal framstå som markedsføring, og det må være klart for den som ser reklamen at det er det. Slik som reklamen for fotballkampen som Aftenposten skal selge billetter til.

Når alt det er sagt synes jeg dette er et morsomt kommersielt stunt, selv om jeg synes slike legendekamper er ganske kjedelig rent personlig. Jeg hadde bare håpet at Aftenposten ikke ville blande sine kommersielle budskap så mye med det redaksjonelle.

Pål Nisja-Wilhemsen Head of Business development

Med vennlig hilsen,

Pål Nisja-Wilhelmsen
Direktør for innovasjon i Nettavisen
Forfatter av boken "Praktisk innholdsmarkedsføring"

 

 

Dette er siste året du handler i butikk og bruker kontanter

Augmented reality marketing street. Hand holding smart phone use AR application to check information

Baserer du din framtid på kontanter og fysisk butikk bør planleggingshorisonten være kort.

Det ble satt ny rekord i kortbruk på Black Friday, og fra USA meldes det om tidenes netthandelsdag. 2017 var 17 prosent høyere enn året før. De gode nyhetene som de fysiske butikkene ser sitt lønnlige håp i var at nedgangen kun var på en prosent for fysisk salg. Økningen på 17 prosent er for øvrig den samme år til år-økningen som NHO melder om her til lands.

Vi kjøper stadig mer digitalt. Alt fra dagligvarer til ferske bakevarer, hvitevarer og biler (Tesla). Vi liker det å kunne ha beina på sofaen mens vi shopper. Vi liker å slippe kø. Vi liker utvalg. Vi liker tilpasningene. 

For det er ikke en bilfri by verken i Oslo, Bergen eller San Francisco som fører til døden for de fysiske butikkene. Det er vårt handlemønster. Butikkene blir erstattet av sosiale plasser vi møtes for å spise, drikke kaffe eller pop-upbutikker som skal presentere nye produkter. For vi vil fortsatt ønske å bli eksponert for nye ting, og vi vil ha informasjon som gjør oss til gode forbrukere.

Kontanter bruker vi ikke lenger. For to år siden brukte under 18 prosent kontanter i dagligvarebutikken, og nedgangen var på over 17 prosent år for år. Tallet er mye lavere nå. Av alle pengeoverføringer er kontanter 7 promille. Administrerende direktør i NHO reiseliv sa tidligere i år at kontanter egentlig kun var en gavepakke for kriminelle. Skattemyndighetene mener kontanter ødelegger bekjempelsen av svart økonomi. At de møter på en annen side alle som er bekymret for personvern er en god debatt, men utviklingen peker kun en vei.

Sannheten er likevel modifisert. Vi liker å ha sett noe fysisk før vi handler. Vi vil ta på ting. Vi ønsker at noen viser oss en ny iPhone før vi kjøper den selv. Det er bedre å ha sett en Tesla før vi handler den på nett. Kontanter er kanskje ikke så viktig for oss som et fysisk produkt om du ikke er kriminell, men konseptet kontanter kan være digitalt slik det er med Vipps. Det er nye ting som er pakket inn med gamle følelser. Vi ser jo TV-serier fortsatt, bare ikke når en salgsdirektør ønsker det for å vise fram mest mulig reklame. 

For deg og meg, og firmaene vi jobber for, så er vi midt oppe i en enorm digital transformasjon. Det viktige er da å ikke hekte alle små forandringer vi ser på en helhet som kanskje ikke er riktig. Når en stor norsk næringsavis omtaler Amazon som bokhandel eller markedssjefer mener at gammeldags TV er måten å nå et ungt publikum så kan du påpeke at verden forandrer seg fortere enn mange ser. 

Slik utviklingen er vil 2017 for mange av oss være det siste året vi gikk i fysiske butikker for å kjøpe noe, og kontanter? Når hadde du det sist?

Lyd er framtiden digitalt

Lyd

Det er på tide å kaste seg på lydkjøret. Venter du kan du stå igjen på perrongen.

Trendforsker Amy Webb ved Future Today Institute mener at innen 2021 vil halvparten av all samhandling med datamaskiner skje ved stemmebruk. Lyd vil om kort tid være 30 prosent av all nettlesing om vi skal tro amerikanske undersøkelser.

Likevel er mange skeptiske.

Det tros ikke på det første lydformatet som har fått utbredelse blant folk flest, podcast. Sannsynligvis er det de samme folkene som ikke trodde på blogg. Som ikke trodde på sosiale medier. Fordi det ikke passer inn i den firkanten de er vant til å putte firkantede klosser ned i.

Podcast er i dag der blogg var i 2009 da jeg kontaktet Ida Wulff, og skrev det som sannsynligvis var den første kommersielle bloggavtalen i Norge. Det var veldig få som trodde på blogg internt, og særdeles få annonsører som skjønte hvordan dette kunne fungere eller trodde det ville være smart. Noen millioner kroner på konto senere har bloggerne ledd hele veien dit. Annonsører har kjørt effektive og gode kampanjer, og i kjølvannet av deres suksess vokste også content marketing fram.

Skepsisen til det var også stor. VG skulle i hvert fall ikke drive med det. Det utfordret tradisjonelle modeller for salg, og vi som drev med det i Nettavisen og andre steder ble kalt verstinger. Vi ødela både reklamemediet og medier. 

Podcaster har brukt lang tid på å komme seg til sin rettmessige plass. Teknologi, fart og innhold har ikke klart å gå i takt før nå. Som reklamekanal har modningstiden tatt tid, og det er fortsatt særdeles mange som holder igjen. Som venter, som ser. Som ikke tror.

Som ikke tror at lyd vi hører på alene, fordi vi har valgt akkurat den lyden, etter all sannsynlighet med hodetelefoner mens vi er på vei til jobb eller slapper av -- er effektiv som markedskanal. Den troen vil alle få, noen senere og noen av dere før. Noen av dere nå som det er tidlig nok. For det er effektivt.

PS! Bloggforfatteren har en egen podcast. På det meste har litt over 80 000 hørt på en episode. Du finner mer digital lyd på Nettavisen Lyd

Hva skal vi egentlig med sjefer?

Skal vi tro på framtiden, eller hva de smarteste folkene sier om den så vil vi i årene som kommer måtte bli mer selvgående og lede oss selv. 

I sin årlige undersøkelse om arbeidslivet har Hammer & Haneborg sett på hvilke trender som påvirker oss i årene som kommer. En av de viktigste trendene er at vi alle er ledere.

Ikke sjefer. 

Ledere.

;

Før du tenker at jeg sier pottit mens du kaller det potet så sjekk videoen over (ja, det er visst kun 27 prosent av dere som ser på slike videoer selv hvor relevante de er). For en sjef sjefer, en leder viser vei. 

For dette skjer nå:

  • Organisasjoner fjerner ledernivåer
  • Det blir mindre administrasjon
  • Større krav stilles til deg og meg

Det kreves noen enkle egenskaper for å lykkes, om vi skal tro ekspertene. Blant de viktigste egenskapene for å lede er å være entusiastisk, endringsvillig, modig, engasjert, troverdig og visjonær.

 

Hammer & Haneborg fant en slik i det som ble kåret til årets innovative leder, Petter Stordalen. 

Som Stordalen sa på bokbadet for deres bok, som du kan lese gratis her, om hvordan det blir å jobbe framover: Noen ganger er det sjefens jobb å gå inn til siden for å gi plass til sine ansatte.

Dagens ansatte får også et større krav: Ny kunnskap må tilegnes selv, og nye oppgaver og ansvar tas. I et samfunn som går så raskt framover blir utfordringene så nye at det ikke er mulig å kreve at en leder, en sjef eller ei - har nok kunnskap til å følge med på alt.

Kombinasjonen er en stor mulighet for den som vil, og ledere som kan å gå foran. Ledere som liker å lede med eksempel, gå foran og være med. For medarbeidere som liker ansvar, som liker nye utfordringer og som elsker å lære seg nye ting.

Det krever ledere som vet veien som skal gås, som går den veien og viser veien. Ledere som verdsetter kunnskap i medarbeidere, og elsker initiativ. Ledere med flere spørsmål enn svar. 

HIPPO*-avgjørelser blir borte. Kunnskap og innsikt råder. Samtidig er det som Aleksander den store sa:

I am not afraid of an army of lions led by a sheep; I am afraid of an army of sheep led by a lion.

Ledere må tørre å være ledere, å ta risiko og fordele ansvar og gi muligheter. 

*Highest Paid Persons Opinion

Hvorfor innovasjon gjør så utrolig vondt i ledergruppa

Skal vi tro ekspertene, og det er all grunn til å tro at det er et godt utgangspunkt, må alle bedrifter satse enda hardere på innovasjon de neste årene.

For alle bedrifter vil det bety noen interne maktkamper som vil få rosekrigene til å virke som en sandkassekrangel. Selv med padling og scones vil det være utfordringer for omtrent alle. 

Innovasjon er nemlig ikke tilpasning. Slik ledergrupper oftest jobber. Det er ikke en justering av dagens arbeid innenfor mer eller mindre kjente rammer. Det er endring. Ofte på tvers og mot eksisterende konsepter, tanker og oppfattelser.

Store internasjonale undersøkelser viser at fenomenet med å velge den sikreste veien, den kjente veien, er den klart vanligste. Langt foran bedriftene som utfordrer seg selv og andre. Sistnevnte er unntakene, men det er også blant disse du finner de virkelig store suksessene. Og, som sant skal sies, mange av bedriftene som fortest har gått under.

Hvis du uansett kjøper premisset om at innovasjon må til så er det neste steget å kunne klare å få gjennomført nyskapning. Det største hinderet for det er verken ressurser eller muligheter, men ledergrupper og styrer. Styrer som har sine egne herrer som forventer at selskapet de skal kontrollere klarer resultatmarginene, ledergrupper som er redde for egne jobber med den kunnskapen de allerede har og resultatet de ønsker å levere.

God nok innovasjon er i sin egenart noe det er umulig å lage et sikkert budsjett på. Mang en gang har jeg som ansvarlig for innovasjon fått beskjed om å lage forretningsplan for områder det ikke finnes historie på. Det som er så nytt at det eneste man kan gjøre er å gjette. Det har vært ved utviklingen av Side2, hvor vi riktignok visste at det var mange annonsører på magasiner på papir - men ikke visste om det ville fungere digitalt. Fordi det ikke fantes digitale magasiner av den typen. Det var da vi begynte med innholdsmarkedsføring hvor vi ble møtt med enorm motstand fordi det ville ødelegge både det kommersielle og det redaksjonelle produktet. Ja, også ekstern motstand. Den interne kom fra de som drev med det kommersielle og det redaksjonelle. 

For problemet med innovasjon. For deg som skal si ja til det. For deg som skal drive med det. For alle, er nemlig banalt enkelt og vanskelig på samme tid. Det er rett og slett slik at gode nok ideer vil få motstand. Da er det to mulige veier for å klare det, og den beste er todelt. Den dreier seg om å ha tiltro på det du driver med. Så mye at selv når alle sier at satsingen vil ødelegge så tror du fortsatt på det. Fordi konseptet er godt nok. Og så må du kommunisere, fortelle hva du driver med og hvorfor. Under, før og etter. Det er enda vanskeligere å forstå det du ikke blir forklart. Ikke alle vil bli med på ditt lag, men du kan i hvert fall prøve å fortelle hvorfor du har den meningen du har. 

Så får ledergruppen lukke øynene, hoppe ut fra tieren og satse på at det du foreslo faktisk var så smart som du sa det var. Er det smart nok har de ikke skjønt det, men har du forklart hvorfor du tror på det kanskje de stoler nok på deg?

PS! Bildet er fra en intern innovasjonsprosess hos oss. Det gis ikke poeng for å gjette hva den handlet om. Alt starter med noen ord på en tavle. 

Når dør Snapchat og Twitter?

Det er begrenset hvor lenge du kan ligge i en grøft og blø.

Snap Inc., selskapet som driver og eier Snapchat, hadde en omsetning på 208 millioner dollar. Det er ganske mange penger. Dog ikke så mange penger som selskapet tapte. 443 millioner dollar var tapet. Det vil si, for deg som er over gjennomsnittlig god i hoderegning at selskapet brukte 651 millioner dollar for å tjene de 208 millionene. Selskapet tapte for øvrig like mange penger i andre kvartal, da med lavere omsetning. 

Twitter taper også penger, og har ikke tjent penger i noe kvartal siden det gikk på børs. Selv om selskapet har forbedret sine resultater så blør selskapet fortsatt penger.

Det er likevel en veldig stor forskjell på de to selskapene. Eller egentlig to. Twitter er først og fremst et amerikansk fenomen. 6 av 10 inntektskroner for Twitter kommer i USA. Det er også i USA at de fleste som bruker Twitter (som tvitrer og leser meldinger finnes). Slik som han her:

 

 

Snapchat har konkurrenter. En så stor at det er vanskelig å se hvor det kan gå. Facebook med sin Instagram Stories gikk forbi Snapchat i brukere i juni (300 millioner for Instagram Stories mot Snapchats 173 millioner). En annen stor konkurrent internasjonalt for Snapchat som er Whatsapp Status (som også har flere brukere enn Snapchat)

Så det er ikke lenge før det er slik for Snapchat:

 

Et innlegg delt av Joik i Norge (@joikinorge)

Twitter, derimot, kan klare å snu det hele rundt. Mot mange odds, og for deg som liker aksjer med det som kan være god pris med en viss risiko skal du ikke se bort i fra at det kan være interessant. Spesielt om du tror på det amerikanske markedet.