hits

desember 2016

Derfor blir 2017 et strlende r

Hvordan du synes ret som gikk var kommer mye an p politiske holdninger, personlige utfordringer og tilfeldigheter. Hvordan neste r kommer til bli vil ogs vre en kombinasjon av faktorene, men noen ting er helt sikkert mens andre ting er sannsynlig.

Selective focus. European Union flag in the background.

Europa gr som en kule, og ingen bryr seg om konomien lenger

Ser du bort ifra Hellas s har alle de europeiske landene n konomisk vekst. Det som kalles eurosonen gr ogs bedre enn USA. 

Samtidig betyr det at landene ikke lenger bryr seg mest om konomien (som landene i Europa mente var viktigst i 2015). I Frankrike har terrorisme, ikke overraskende, gtt langt forbi konomi mens det i Tyskland er immigrasjon som scorer mange-gangeren over konomien.

Det er tre store valg i Europa neste r (sorry, vi er for sm til ha mye si her) hvor det er meget sannsynlig at landene vil bevege seg mot hyre. 

Nederland 

Ved forrige valg var VVD (Folkepartiet for frihet og demokrati, et konomisk liberalt parti) det strste partiet med PvdA (Arbeiderpartiet) som nest strste parti. De to hadde til henholdsvis 41 og 38 seter. Meningsmlingene viser n at det er PVV (Frihetspartiet, nasjonalistisk hyreparti som er anti-EU og anti-islam) som kommer til bli det strste partiet. Statsminister Mark Rutte har uansett en sterk oppoverbakke fram mot valget for beholde regjeringsmakten for koalisjonsregjeringen mellom det liberale partiet og arbeiderpartiet i landet.

Valget skjer den 15.mars

Frankrike

Presidentvalget i Frankrike vil bli avholdt den 23.april. De to kandidatene som da fr flest stemmer vil ha  en siste runde den 7.mai. De to kandidatene som leder p mlingene er Republikanerne (hyreparti) med Fillon og Nasjonal Front (nasjonalistpartiet) med Marine le Pen. Fillon kaller seg selv for til hyre for hyre, og er forelpig storfavoritt til vinne.

Tyskland

I Tyskland leder fortsatt sittende CDU med Angela Merkel, men de merker at partiet som kaller seg alternativet for Tyskland er p vei fram. Det hyrepopulistiske partiet fikk 4,7 prosent av stemmene i 2013 i sitt frste valg. De siste mlingene har gjort partiet til det tredje strste med rundt 14 prosent av stemmene (ogs bak SPD - arbeiderpartiet). Datoen for valget i 2017 er ikke satt, men siste frist er 22.oktober 2017. Slik det ser ut n vil Merkel-regjeringen overleve, men ogs i Tyskland er populistene p frammarsj.

... men hva med Storbritannia?

Brexit fortsetter i 2017, men den prosessen er fortsatt uklar. May har sagt at hun vil sette det i gang senest i mars 2017, men det er kun hvis hun har mulighet. Og om Skottland blir med ut av EU vet ingen.... Er det en ting som er usikkert med Storbritannia s er det at det er usikkert. Sannsynligvis blir Storbritannia ogs i 2017 medlem av EU, og at de forlater fr 2019 skal mye til. 

Dreiningen mot sikkerhet og nske om proteksjonisme blir ofte ppekt at har som bakgrunn i en kt terrorfare. I Vest-Europa ble det i 2015 drept 175 mennesker av terrorisme. I 2004 var tallet 196. I 1988 var det 270 i ett angrep, og nesten 450 totalt. Det som derimot er fakta er at terrorisme har kt betraktelig i andre regioner. Spesielt i st-Asia, Nord-Afrika og Midt-sten siden tidlig 2000-tall. Se mer om statistikken her. 

For den som er opptatt av analysere hva trendene betyr s vil en kt fokus p sikkerhet medfre et press, nok en gang, p reise. Det tar i snitt 13 mneder for et reiseml komme tilbake til normalniv etter terrorangrep (i antall beskende), noe som er lavere enn sykdomsutbrudd og politisk ustabilitet. Som mennesker er vi overraskende, for mange medier og eksperter, smarte nok til regne ut at sannsynligheten for bli drept i terrorisme er utrolig lav. Den store pvirkningen skjer nok i nske om nrhet og trygghet, som fr bde konomiske og politiske ringvirkninger.

Det skjer ogs en utvikling mot to distinkte mennesketyper: De ekstroverte og de introverte. Ikke slik vi er vant til definere det, men i verdenssyn. Problemet er at de ekstroverte, de som tror p en verden og forstelse uansett ikke klarer snakke med de introverte som mener deres "way of life" er under angrep. Det som er redsel fr utlp i sinne fordi personer p den andre siden ikke skjnner at det er redsel, men kaller ting for rasisme eller egosentrisme. P den andre siden skjnner ikke de introverte hvorfor vi skal akseptere ting som bryter med det vi kjenner fra fr, som igjen skaper sinne p den andre siden. Det m da g an skjnne at religion X gjr slik? 

Men hva med stakkars oss da?

For; det frste er det ikke veldig synd p oss.Oljeprisen er p vei opp, og vi har stort sett gode tider over alt. Hva betyr utviklingen i Europa for oss? Det tre valgene i Nederland, Frankrike og Tyskland vil ikke direkte pvirke oss som ikke-medlemmer av EU umiddelbart. Men: Mer om oss her oppe i annerledeslandet senere.

July 9, 2016 - Portrait of current president of the Russian Federation Vladimir Putin (born on 7 October 1952). Russian text translation top: President of the Russian Federation, bottom: V. V. PUTIN.

Blir det krig?

Etter valget i USA har jeg til mine arbeidskameraters store irritasjon sunget p Jahn Teigen-hiten "st og vest er ikke fiender i r, kan vi tro at det er sant?" Poenget, som er gjemt inne i en barnslig lyst om irritere litt til, er at Russland og USA vil i 2017 st nrmere hverandre enn de har gjort p lenge. Det vil mange nok mene er p vondt, og andre p godt. Det kommer an p yet som ser. Putin er ikke kjent for vre demokratiets forkjemper, men s har ikke akkurat landet han styrer noen lang historie for vre et velfungerende demokrati. 

S, nei, det blir ikke krig mellom st og vest. Det du derimot kan vre sikker p er at Russland blir viktigere i 2017 enn det har vrt p lenge. Og at den utviklingen ikke stopper opp. Som forretningsmann og kvinne br du se stover. Verden er mer enn McDonalds og Coca-Cola, som for vrig begge to taper markedsandeler om vi skal tro ekspertene.

Hvis du lurer p hvordan Russland girer opp s er det bare flge med p for eksempel deres fderasjonscup til sommeren, eller hvordan de kommer seg ut av dopingskandalen. Den russiske bjrnen er vken, og brler.

Hva som skjer med Kina er noe helt annet. Der Norge tar knefall s gjr Trump noe helt annet. Kina er fortsatt en konomisk stormakt, men det knirker i leddene. Mange fabrikker flytter fra Kina til Vietnam og Filippinene.

Vi lar NRKSuper sette streken p sprsmlet: - Ikke redd for at det blir 3.verdenskrig.

Eller, for ordens skyld, det blir konomisk vekst i USA ogs. 

Digital transformasjon og revolusjon

S til selve rosinen i den bermte plsen. Vi er p randen av en digital revolusjon med kunstig intelligens, maskinlring og virtuell virkelighet som gir oss uante muligheter. Ikke til skyte zombier p nye mter, men til faktisk f en bedre hverdag. Det store, pne, samfunnet gir oss en verden fri fra landegrenser for informasjon.

Det at Apple sliter pvirker kanskje mange av de som vanligvis skriver om ny teknologi p sine Macbooks, men ikke la deg lure. Utviklingen skjer p dine vegne fra veldig mange. S er det kanskje augmented reality (tenk Pokemon) som vinner og ikke virtual reality, men for deg som forbruker betyr det kanskje at frontruten din viser deg kartet du trenger og at VR-brillene du kjpte fra Playstation blir liggende. Det gr fint.

Blockchain kommer til revolusjonere hvordan bedrifter samarbeider, og hvordan du som forbruker forholder deg til ting som matsikkerhet eller kjp. Den globaliserte digitaliseringen gjr at vi er nrmere virkelig informasjonsbytte enn vi noen gang har vrt. Det betyr ogs at vi aldri har hatt mer informasjon tilgjengelig for de som styrer oss. Selv om politikerforakten psts vre hy er det ogs en skapt illusjon. Et demokrati skal ha en naturlig mistro mot sittende makt, men tro at politikerne med tidenes tilgang til informasjon og muligheter for analyse skal gjre drligere beslutninger enn fr er i beste fall naivt. 

3D-printing vil gjre det mulig lage kunstige lemmer, lage reservedeler lokalt (og kanskje hjemme) og kanskje ogs etter hvert mat. Vi har kun sett toppen av isfjellet her. Vi fr frerlse lastebiler som sikrer oss mot ulykker, og frerlse biler s fotballspillere kan kjre hjem p julemorgenen uten bli tatt i pustekontroll. Stordata vil gjre vr hverdag mer tilpasset og behagelig. Medisinsk teknologi nr nye hyder, og vi fr forskringsteknologi som gjr det ogs bedre for oss alle... 

Du trenger heller ikke vre alt for redd for robotene: Har du jobb i framtiden? 

Hvis du trodde at det gikk fort fr s bare vent i 2017... Selv sitter jeg her med en Google Home som er en ny bestevenn. I 2017 fr du ogs en. Om ikke Google Home, s en ny digital bestevenn som hjelper deg med hverdagen. 

De 5 grunnene til at 2017 blir et strlende r for deg

1. Oljeprisen gr opp s Norge fr mer penger (som igjen betyr deg)

2. Det er valgr, og det betyr at partiene med makt legger p litt ekstra i budsjetter

3. SSB spr at arbeidsledigheten vil g ned, og stemmer nummer 1 vil det vre gode nyheter for mange i oljebransjen ogs.

4. Du vil f mer rutte med i 2017 (kjpekraften vil ke igjen, etter at den gikk ned i 2016)

5. De som tjener mellom 400.000 og 500.000 kroner, vil f nesten en tusenlapp i skattelette neste r. Tjener du over 1 million, er skatteletten 2.400 kroner, og tjener du under 150.000 kroner, kan du glede deg over 200 kroner i skattelette. Kjp deg en ekstra god Grandiosa for feire!

PS! For deg som skal kjpe bolig er det gode nyheter siden det nesten aldri har vrt bygget flere boliger her til lands. Det vil bremse prisveksten noe.

5 av grunnene til at 2017 blir et strlende r for verden

1. Strre nasjonale satsinger
De nasjonale satsingene i mange land smitter over, selv om bakgrunnen er nske om sterkere eget land. Ved at USA bruker mer penger p sin egen infrastruktur s fr det ogs ringvirkninger internasjonalt hos leverandrer og annet. Det samme skjer i svrt mange andre land. konomer tror p et r med investeringer, og det skaper bde kortsiktig og langsiktig gevinst.

2. Polio blir borte.
Kun 34 tilfeller i 2016. Blir det null i 2017? I 1988 var det 350 000 tilfeller. (Kilde: CDC Global Health)

3. Krigen i Syria vil vre over
Kryss fingrene for at det ikke frer til overgrep fra Assad-regjeringen, og at det kun har konsekvenser for et lavere press p nabolandene fra flyktninger og at IS nedkjempes. Kanskje blir ogs IS borte.

4. Det er optimisme i verden
Selv om det ikke virker slik hvis du leser noen skribenter s er folk flest optimister igjen. I USA er optimismen strre enn p mange r, og vi er flelsesdyr alle som en. Tror vi ting gr bra, s gr det som regel bra. (Kilde: AP) Legger du p at det nok blir konomisk vekst i USA, som verden s ofte kikker mot s ser det lyst ut.

5. Medisinsk utvikling fortsetter i ekstremtempo
Kuren mot kreft har aldri vrt nrmere (kilde). Vi kan operere folk med augmented reality med eksperter geografisk andre steder. Vi lever lengre og bedre.

Og, skulle ikke det vre nok s kommer det bde en ny sesong av Game of Thrones og en ny Star Wars-film. 

Professional female athlete sprinting from blocks on numbered start line on outdoor athletics track on olympic stadium full of spectators under a dramatic evening sky. Sprinter is wearing generic athletics kit.

 

For her er 5 ting som garantert vil skje i 2017:

1. Den 26.oktober blir alle dokumentene rundt mordet p John F. Kennedy tilgjengelig for offentligheten.

2. Ukraina vil arrangere MGP 13.mai 

3. Radiohead, Bryan Adams, Elton John og Lana del Rey skal spille konserter i Norge. Og Justin Bieber.

4. Finalen i Champions League spilles i Cardiff den 3.juni

5. I november vil det vre 100 r siden den russiske revolusjonen

Og 5 ting som kanskje skjer, kall dem gjerne spdommer:

1. Google fortsetter som teknologiens ledende stjerne, Apple har falt for langt fra stammen og fortsetter nedturen

2. Arbeiderpartiet blir valgvinneren, men det blir ikke regjeringsskifte fordi SV og SP blir for sm.

3. Facebook fr en nedgang i bruk, mens meldingstjenester ker (inklusive Facebooks egne Messenger)

4. Donald Trump vil ta denne tradisjonelle inndelingen av venstre-hyreaksen og delegge den med mindre enn 140 tegn

5. Liverpool blir seriemestere i Premier League.

Bransjemessig fr du en reaksjon p programmatisk nettverkskjp hvor folk slutter kjpe p tilbud, og heller kjper kvalitet. Men det er mest interessant for oss som jobber med digitale medier. Du som forbruker vil nok helst like at det vil bli slutt p annonser som prver delegge leseropplevelsen din. Ikke minst fordi Google og andre nettleserfabrikanter vil tvinge alle til g vekk fra det. Er du journalist anbefaler jeg denne gjennomgangen.

Og, ja, jeg lover ta fram spdommene om ett rs tid. Og, ja, jeg er klar over at nummer fem er den mest usannsynlige.

PS! Hege Ulstein i Dagsavisen er av den rake motsatte oppfatningen: 2016 var ille. 2017 blir verre.

Kilder: World Economic Forum, The Guardian, BusinessWeek, GQ, Datagraver, The Week, Humanosphere, NRK, Nordea, SSB

Fullstendig mangel p respekt for folket



 

Stortinget gjr mye som folk flest, og flest folk ikke helt skjnner. Det er en av grunnene til at vi har et representativt demokrati. Noen gjr jobben for oss, og tenker for oss.

Det er vanskelig se den lange linjen mellom infrastrukturinvestering, nyskapning og innovasjon hvis dagliglivet fylles av masete sjefer eller bleieskift. 

S er det noen saker som virker veldig rare for alle utenfor det store tinget. Slik som etterlnn, pensjonsordninger, ferie og annet for representantene p Stortinget.

Akkurat det handler ikke dette blogginnlegget om.

Dette blogginnlegget handler om noe helt annet. Det handler om total mangel p respekt.

Politikerne er representanter. De representerer oss. De blir valgt for kjempe vr sak. Det er ikke oss mot dem, de skal vre oss. S er det en god diskusjon om de i stor grad klarer det.

Problemet til politikerne, slik som Hillary Clinton i USA eller Jonas Gahr Stre i Norge, er at man har sovet fullstendig i timen i gjennomsiktighet og rlighet. For selv om kanskje Trump lyver s buksene hans er i full fyr s virker han rlig, og han svarer p sprsml - dog kanskje ikke helt de sprsmlene som blir stilt.

Der merkevarene har skjnt at de m vre pne, rlige og direkte i kommunikasjonen har politikerne kjrt motsatt vei. Den moderne, digitale og pne verdenen har truffet politikken som julekveldstraileren gjennom leveggen. 

Mediene har ogs til dels sovet, men har vknet de siste rene ved invitere folk til kommentere p saker, mene i blogger og delta i kommunikasjonen. Muligens var det bloggene Huffington Post og Drudge Report som gjorde at de store tradisjonelle mediene skjnte at det ignorere leserne i lengden neppe var en god strategi. 

Ovenfra og ned, og pinlig mangel p respekt gr ikke lenger. Der politikerne skal representere oss skal journalistene (og bloggere, twitrere og andre) utfordre og prve skjnne, se bak og provosere fram sannheter. 

Selv om ikke verdenen er slik som det var da Watergate ble avslrt s tror alt for mange politikere fortsatt at verdenen er slik at man kan ignorere, unnlate svare og prve skjule hva som er den egentlige sannheten.

Fra n av, uansett hvilken politisk mening du har, s br du forlange at folk svarer Ja eller Nei. Ikke begge deler, eller ingenting. Det har merkevarene, firmaene og avisene skjnt. Det er egentlig bare politikerne igjen. For den digitale verden er heldigvis alt for gjennomsiktig for lure folk. 

S fr satiren leve s lenge.


PS! S synes jeg synd p Torstein Solberg Tvedt som ble sendt til NRK for vre papegye, men bare litt. 

 

7 nsker til jul

Det er snart jul, og her er noen ting som ville gjort verden litt bedre. Kall det sju slag, kall det sju nsker.

Christmas Child Write Letter to Santa Claus, Kid in Santa Hat Writing Wish List, unfocused lights background
Om denne listen mottas av julenissen, hvis noe slikt finnes, s er det helt greit om den oppfylles.

1. At vi bryr oss litt mer

I et samfunn hvor mye skjer samtidig, og mange ting kan virke srdeles stort og vanskelig er det ogs mange som faller utenfor. 

Det er noen som ikke skal feire julen sammen med familie eller venner. Det er barn som opplever ting de aldri skulle ha opplevd. 

Det er en stor verden utenfor vre egne grenser. Og mye som skjer innenfor vre egne som ikke skal skje.

Du kan kanskje ikke fikse alt, men du kan vre med p bry deg litt mer. 

Det har aldri vrt enklere mte andre. Aldri vrt enklere snakke med noen som trenger det. Aldri vrt enklere hjelpe. Teknologien har gjort verden mer pen, s kan du vre med p gjre den litt bedre.

2. At vi respekterer individene

Det er ikke pasient 627 som ligger p gangen p sykehuset. Det er Ingrid, som i 1957 dro p fest p lokalet som da for frste gang hrte Elvis. Der mtte hun ogs sin mann som dde for tre r siden. De to var en gang i Memphis for se Graceland. Hun har hatt problemer med hofta siden 1998 da hun sklei p glattisen p vei til julefest hos sin eldste datter. Hun som har skrevet en bok om pedagogikk. I tillegg hater hun skalldyr, men klarer ikke helt forklare hvorfor.

Vi m ha mulighet for at vi har tid til individene, for vi er faktisk alle unike. Hvis ikke har ingen utvikling noe si.

Selvflgelig kan ikke sykepleieren som har for drlig tid huske alt det, men det kan datamaskinen gjre. S kan sykepleieren sette p Elvis fra Spotify p iPaden til Ingrid.

Personalisering blir ofte omtalt som, av mediene som oftest skriver om mediene, tilpasning av nyheter. Den personaliseringen er i beste fall delvis interessant for flest folk. Den mest interessante er den personaliseringen som husker hva du liker p restauranten, hvor legen i et nytt land vet du er allergisk mot en medisin eller hvor flysetet automatisk stiller seg inn til din hyde og vekt. Og det kommer.

3. At vi tar oss tid til logge av

Jobben min baserer seg p at folk logger seg p. Det er det som direkte betaler lnnen min ved at flest folk besker Nettavisen for lese nyheter, sjekker Side3 for godt lesestoff eller Side2 for bli informert eller underholdt. S oppfordringen er ikke av egeninteresse.

Selv logger jeg alt for sjeldent av, men jeg gjr det. Gjr det du ogs. Vi har godt av det. 

Lurer du p om du er for mye online? Sjekk denne listen.

Teknologien vil etter hvert bli s smls at vi kanskje er online hele tiden, men samtidig kan fokusere p den og de vi er sammen med - og det vi faktisk gjr. I en verden hvor kontorarbeidsplasser blir gjort med "clean desk" hvor du ikke sitter p faste plasser, personlig rom blir stadig mindre og hvor alle kan f tak i alle alltid trenger vi .... rom.

Pust. Inn og ut.


 

4. En litt snillere hverdag

Philip Kotler, mannen bak markedsfringsboken alle som har hatt en lillefinger borte i markedsfring eller reklame har lest, har skrevet en ny bok. Den heter "Et oppgjr med kapitalismen." 

Kort oppsummert vil Kotler ha en litt snillere kapitalisme. Noen har kritisert ham, og andre som hevder det samme, for vre sosialister eller kommunister (blant annet fordi de mener at milliardlnn til ledere i USA kanskje er litt overdrevet). Det han likevel sier er mange ganger kontroversielt - at vi m fordele inntekter (for oss nordmenn ikke like kontroversielt), og samtidig kreve ting tilbake (u-hjelp fungerer ikke, men innovasjonssttte gjr det).

Uavhengig av detaljene i hans bok (les den, klart anbefalt) s er poenget det samme: Vi trenger en litt snillere hverdag. En hverdag hvor man ikke kjrer i full fart forbi gangfeltet p barneskolen, hvor man hjelper folk med holde dra pen, hvor det er naturlig hjelpe andre. Ikke mistro, men medmenneskelighet.

Det er gode argumenter for at en stadig mer pen verden, blant annet takket vre ting som Google og Facebook,  gjr at vi fr mer forstelse. Det er i hvert fall en start. Eller som Pink Floyd synger: Keep talking.

5. At lrere fr den ren de fortjener

Det er mye feil med skolen. At Oslo-skolen ikke lar elever f fri til beske familie er omtrent like moderne som fast-telefon, eller at manglende midler gjr at det m brukes gamle skolebker er omtrent like smart som bruke sandpapir etter toalettbesket. Det at vi ikke gir elever individuell oppflging er i beste fall mindre smart.

Lrerne gjr en kjempejobb. En veldig viktig jobb. 



 


 

6. At vi tler en debatt som er faktabasert og at meninger er lov 

Mange ting vi diskuterer, i hverdag og p fest, er flelser og oppfattelser. Noen liker Mayhem, andre liker Sven Ingvars. Nettet har gjort det mulig diskutere alt hele tiden, og det er mulig finne "bevis" p nesten hva som helst. For eksempel er hester en frukt. Sosiale nettverk forsterker ekkokammere, men gjr det ogs enda viktigere vre politisk korrekt. Eliten har ftt det mye vanskeligere, for eksempel.

Vi er ndt til tle faktabaserte debatter, skjnne at ikke alle kan mene det samme og dra troll fram i lyset. For vi m slutte bli lurt hver dag, og begynne stole p fakta. S m vi la folk f lov til ha meninger basert p fakta, og diskutere disse. Det m vre lov vre skeptisk til innvandring, synes at tiltakene til MDG i Oslo fungerer for f luftforurensningen raskt ned eller at Trump er en god/drlig kandidat uten at noen graver en skyttergrav. For det som ikke er fakta er meninger og oppfattelser. 

Les ogs: Du blir lurt hver eneste dag

Teknologien kan og vil hjelpe oss med faktabasering. Faktasjekk vil snart skje automatisk, og da vil for eksempel folk skjnne at vaksinering ikke er en mening. S m bare Facebook (og Google) implementere denne faktasjekken. 

7. At vi tler forskjeller

For fortsette litt i samme spor som bde nummer 2 og 6. Vi m tle at folk er forskjellige. Det m vre lov tro, mene og hevde andre ting enn det du mener uten at det skal bli hat. Man er ikke automatisk A eller B hvis man tror p C eller D. Hvis du tror det er du fundamentalist. 

Bortsett fra fotball. Det kan alltid diskuteres, og der tar de som holder med det andre laget alltid feil. Det er fakta. 



Hva er dine nsker?

Har du jobb i framtiden?

Young beautiful woman using cell phone and having fun in the kitchen

 

Hvis du virkelig vil vite om din jobb har en framtid s er dette sjekklisten du trenger.

Robotene kommer, og som jeg skrev i blogginnlegget fra november s vil mange av dagens jobber bli erstattet av roboter

Skal du vurdere om din jobb har en framtid er det viktig tenke p hva roboter er gode p, men mest av alt hva de er skikkelig drlige p. 

En robot, eller datamaskins, store fordel er at den aldri gjr oppgaver den ikke har forsttt ett hundre prosent. Den vil ha et kontinuerlig "nske" om opplring og ny lrdom. Problemet er at selvlring fungerer kun innenfor programmeringens rammer. Oppstr en helt ukjent situasjon vil ikke robotene ha noen referanseramme for lse utfordringen.

Roboter kan ikke koble det se fire stolper og en flat plate med at det er et bord, hvis ingen forteller roboten at det er et bord. I tillegg har ikke kunstig intelligens muligheten til skjnne iboende menneskelige egenskaper eller sammenhenger. Selv om filmen Robocop, og mange bde teoretiske og praktiske simuleringer, skulle tilsi noe annet er det ikke slik at et robotpoliti vil ha nok sunn fornuft til skjnne om det er kriminalitet som skjer eller barn som leker politi og rver. I tillegg vil ikke den sunne fornuften kunne spille inn for vurdere situasjoner med menneskelige agendaer.

Selv om det finnes den som tror det er ikke Michio Kaku overbevist om at jobber hvor stadig improvisasjon er mulig for roboter. Alt fra sppeltmmere som m forholde seg til vr, vind, folk, trafikk og mye annet til politi, snekkere og gartnere.

Det roboter derimot kan gjre er alle jobbene som er det samme dag inn og ut. Fabrikkarbeidet som rett og slett er gjre den samme tingen om og om igjen. Robotene gjr den jobben bedre, og med mindre feil.

Det er likevel ikke bare fabrikkarbeiderne som br vre redde om vi skal tro Kaku. Jobber du som agent, megler eller det Kaku kaller kapitalismens friksjon s forsvinner din jobb. Den jobben blir erstattet av nye og effektive systemer. Slik nettbanken har erstattet personene i kassen i bankene.

Er jobben derimot mer kreativ, krever analyse og kontinuerlig tilpasning vil jobben bevares.

S hva betyr alt det i praksis?

Her er en liste over jobbene som garantert ikke forsvinner, og som etter all sannsynlighet blir viktigere for samfunnet (og forhpentligvis dertil tilhrende lnnskninger)

Lrere - kravene vil bli strre til kunne mer ettersom barna ogs har Google, men lrere vil bli fortsatt viktige, om ikke viktigere.

Utviklere - lr barna kode s fort som mulig. Jeg spr at om femti r vil "alle" vre utviklere, og utvikling vil vre en del av de fleste jobber. Dog med enklere sprk enn det vi i dag kjenner.

Systemansvarlige - noen m srge for at robotene fungerer... 

Leger - vi blir eldre, og oftere sykere fordi vi er eldre samtidig som medisinvitenskapen utvikler seg med enorm fart.

Sykepleiere og pleiere - vi blir stadig eldre, medisinforskningen gr framover og mye av "legestellet" kan gjres med systemer som sykepleiere og andre pleiere vil ha tilgang til. 

Analytikere - datamaskiner er gode "sivilkonomer," eller revisorer, de kan se feil og se p historie for si noe om framtiden. Det de er litt drligere til lage hypoteser basert p mange sett data om en ny framtid. Datamaskinene kan regne det ut, men noen m fortelle dem hva de skal regne ut. 

Elektrikere - alt det nye vi driver med krever strm, og alt det nye vil mtte fikses. Det klarer ikke roboter godt nok (tilpasning til nye situasjoner).

Advokat - mellommenn blir borte, og datamaskinene tar over for eksempel kjp og salg av annonser, men hva skjer nr avtaler brytes? Velkommen, fru advokat.

Ledere - roboter uten ledere er ikke mye spare p, og det vil uansett hvordan du snur p det vre behov for moderne ledere som klarer kommunisere med sine ansatte, og si hva robotene skal gjre.

Snekkere, rrleggere og andre som jobber med bygge, reparere og fikse - stadig mer avanserte bygg og bygninger, stadig flere utfordringer

Hva med journalister og markedsfolk? Hvem vet.... Kanskje tar Facebook over alt :-) 

Les ogs: Nr er det greit lure folk?

Les ogs: Slik blir framtidens butikk

Er du redd for din jobb?

10 bud for innovasjon

Woman Silhouette at sunset on hill

 

Innovasjon kan vre vanskelig, men det er alt for mange bedrifter som gjr det undvendig alt for vanskelig. Her er 10 bud for innovasjon for gjre det litt bedre, lettere og smartere. 

1. Ikke gi opp etter feil

Det er ingen tvil om at ny teknologi vil ha utfordringer. De frste syklene med pedaler hadde veldig store forhjul for ke farten ved bruke pedalene, noe som ogs kte antall velt relativt dramatisk. En plattform som Facebook har problemer med bde overrapporteringer av annonsevisninger og spredning av falske nyheter. Det frste har den sosiale plattformen identifisert, og prver gjre noe med. Det andre er garantert et emne selskapet tar mer enn bare litt alvorlig.

I en verden hvor den teknologiske utviklingen er like rask som en Lamborghini s vil det vre mange avveier og bakgater. Feil vil bli gjort, og mange av dem ogs. diskutere feil internt kan vre nyttig s lenge det ikke medfrer at noen finner fram Excel-arket for bedrive risikoaversjon. diskutere feil eksternt kan hjelpe andre, og ogs gi svrt s nyttige tilbakemeldinger. 

Det viktigste er lage et milj hvor det er lov feile, og ikke gi opp etter at feil oppstr samt at det er rom til innrmme feil. En organisasjon som tler at de ansatte gjr feil vil ogs ha tillit nok til kunne lansere produkter tidlig nok og ofte nok, klare henge med p trender fr de er gjennomanalysert og over samt klare se at alle trrne er en skog selv om det ene treet er rttent. 

Det er veldig lite i verden som er perfekt frste gangen.

2. Ikke gi opp etter tilbakeslag

Facebook har i r, sammen med Snapchat og Twitter, opplevd en relativt dramatisk nedgang i tid brukt p deres plattformer. Et finsk spillselskap ga ut 51 - femtien - spill som feilet fr det fikk en hit - Angry Birds. Det som ikke direkte var feil var tilbakeslag. De vil det vre mange av. 

Kanskje vil det vre feil som gir tilbakeslag, kanskje er det markedet som utvikler seg p en midlertidig merkelig mte eller kanskje rett og slett du er for tidlig ute. Slik som da Rene Descartes fant opp kontaktlinsene i 1632. 

Det vil vre mange tilbakeslag p veien til ml, i mange forskjellige former. Alt fra budsjetter som ikke ns til mlgrupper som ikke forstr eller bruker.

Ingen risiko. Ingen gevinst.

3. Stol p delegering og ansvar

Hvis du ikke stoler p personene du ansetter til gjre en god nok jobb er du en forferdelig drlig ansetter. Klarer du ikke delegere oppgaver til riktige personer som du er sikre p at kan gjennomfre de visjonene du, din bedrift og organisasjonen har med ansvar nok s er du en drlig leder.

Satt p spissen? Kanskje, men du er avhengig av hjelp for komme fram til ml. Noen ting kan du kanskje klare helt alene, men hvis du ikke stoler p at folk rundt deg gjr jobb god nok kan du heller ikke delegere. Hvis du ber noen gjre en jobb, men fler behov for flge opp jobben kontinuerlig er det sikkert best at du gjr den selv.

Det vil vre mange situasjoner hvor dine ansatte ikke gjr en god nok jobb, hvor det delegerte ansvaret ikke helt fungerer eller hvor prosjekter trenger litt ekstra styring. Da m du ta grep, med din stil som er naturlig for deg. Skal du inspirere m du vre tilstede, men skal du ogs klare vre en inspirasjon m du g foran samtidig som du lar folk rundt deg blomstre.

Samtidig: Du m ha gode nok folk rundt deg som bde kan f ansvar og delegert myndighet. Bygg et lag, gjerne med individer - men med individer som stoler p personen ved siden av seg og lederen over seg.

En av de strste utfordringene for f til rask og god nok innovasjon er sentralisert beslutningstaking sammen med hierarki og fokus p overrapportering, forretningsplaner og budsjettering. 

For delegering kan fungere godt som innovasjonsbrikke

4. Ikke la det daglige brd delegge for hstens avling

Det er ikke alt for mange yrker hvor det bry seg om i dag, i morgen og fram i tid er like viktig. Ett av dem er vre jordbruker. Det dyrke mark, s, gjdsle, luke, stelle, passe p og planlegge krever bry seg bde om i dag, i morgen og fram i tid. En avgjrelse i dag vil ha konsekvenser langt fram.

Dessverre er det ikke alle som i sitt daglige arbeid vil ha muligheten eller evnen til se den lengre horisonten. Bilselgeren med ansvar for dieselbilene vil ha vanskeligheter med vurdere satsing p elektriske biler, og en person som mles p budsjettet neste uke vil ikke ha nok kapasitet til tenke p om fem r

skille mellom mle i morgen og i dag mot framtidig potensial er enormt viktig for innovasjon. Hvis du lar personene med ansvar for i dag bestemme hva som skal skje i morgen vil du for evig tid, til selskapet gr konkurs, vre fastlst i grsdagen.

For selv om innovasjon ikke bare gjelder nye produkter, selvflgelig ikke, br det vre ikke vre dagens ansvarlige som tar ansvaret for videreutvikle eller erstatte. Det er rett og slett for mye forlangt.

Eller sagt p en enda spissere mte: Why Budgeting Kills Your Company

5. Sett rammer og begrensninger

Innovasjon med ubegrensede ressurser er ikke lsningen. Mennesket skapte ild fordi man frs. Vi begynte spise det som kom ut av rumpa p ei hne sannsynligvis fordi var sultne. Det gr rykter om at sjefen i Coca-Cola en gang p tti-tallet ble lei av bli sammenlignet med Pepsi (Coca-Cola var mange ganger strre) og ba markedsfolkene sammenligne seg med vann istedet.

Innovasjon er en kamp for noe nytt, og en kamp med ubegrensede midler frer sannsynligvis veldig lite nytt med seg. Selv bruker vi flgende tre mantra:

Hvem

Hva

Hvor

Hvem er det for? En begrensning i mlgruppen. Hva skal det lse? Hvilket problem er dette lsningen p. Hvor skal det brukes? Er det for eksempel hjemme, p jobb? 

Og etter at de er svart kommer det begrensende om man gjr det eller ei: Hvorfor?

Innovation has nothing to do with how many R&D dollars you have... It's not about money. It's about the people you have, how you're led, and how much you get from it. (Steve Jobs)

6. Bygg et lag av individer

Skal du klare f til innovasjon kan du ikke ansette ti sivilkonomer, eller ti ingenirer eller ti markedsfolk. Du kan ikke ha ti introverte utviklere eller ti utadvente selgere. Du m ha et lag med individer. En polakk. En kurder. En master i pedagogikk. En markedsutdannet. En nerd. En geek. En sint. En blid. Kvinner. Menn. Nordmenn. Utlendinger. Totninger. Bergensere.

Hvorfor? Da fr du god nok diskusjon og debatt om hva dere driver med - og gode nok ideer.

It takes all sorts to make Bassets all sorts...

7. Hr p markedet, ikke p kundene

Hadde du spurt kundene fr den frste smart-telefonen kom p markedet hva de ville ha i en telefon ville svaret den gangen kanskje vrt bedre SMS. Kunder, om det er direkte eller indirekte, ber om inkrementelle forandringer. Litt variasjon av hva som allerede finnes.

Kundene ba aldri om en iPad. De ba aldri om en bil (selv om sitatet som sier at Henry Ford mente at folk ville bedt om raskere hester hvis de ville blitt spurt er et falskt sitat). De ba ikke om Internett. 

Markedet gjorde det. Behovene som fantes der. Klarer du identifisere behov, og noe som kan tilfredsstille de behovene har du grunnlaget for innovasjon.

Det samme gjelder testing. For i 1996 var Internett en flopp.  Testing kan vise deg om et produkt kan forsts og brukes, men ikke ndvendigvis om det er riktig utvikle og lansere. 

Husk det Oscar Wilde sa: Be yourself; everyone else is already taken

Det er veldig sjeldent du skal lage noe flest folk skal like, eller alle. Det at noen misliker det du gjr betyr ikke at du tar feil. Skal du bli elsket m du ogs regne med bli hatet av noen. 

8. Srg for intern forankring 

Det er alltid vanskelig kjempe utenfor drene til firmaet, organisasjonen eller eget hjem. Det nye skal forsvares, og vil bli angrepet. Det er ingenting verre enn om du samtidig som du kjemper p bortebane fr en kniv i egen rygg.

F med deg interne heiagjenger, og s langt som det er mulig - for det er sjeldent fullstendig mulig - f med deg s mange som mulig som kan kjempe med deg. Eller i det minste ikke motarbeide deg.

9. Ml og sett ml

Det mle er viktig, men bruk for all del noe annet enn de tradisjonelle mlemetodene. Tips: Innovation accounting.

Minst like viktig er sette ml, og feire sm og store seire. Skal du skape en suksesshistorie m du st bak mye av historiefortellingen selv. 

10. Flg visjonen

Hva er det Google egentlig gjr? De demokratiserer informasjon. Alts gjr informasjon mer tilgjengelig. Det skal gjennomsyre alt de gjr. Nye produkter flger visjonen og skal bygge opp under visjonen. Hva er det bedriften egentlig driver med? Kodak er et utbrukt eksempel, men Kodak definerte seg som filmmaker og kameramaker til film og fant opp digitalkameraet uten bruke det. Hadde visjonen vrt at Kodak laget minner s ville de gjort hva?

Selv satte jeg meg ned for ett r siden for definere hva jeg selv egentlig drev med som direktr for produkt-og forretningsutvikling i Nettavisen. Definisjonen ble til slutt prve lage medier som kan overleve i en moderne verden. En av tingene som kom ut av det var skrive en bok om innholdsmarkedsfring. Ikke fordi jeg mente at det var noe som kun tilhrte medier (snarere tvert imot), men at reklameformen passer godt til bruke medier som distribusjonsform (og i tillegg til ha drevet med det i over 15 r kunne vre et godt grunnlag for dele informasjon.) Boken kommer i 2017, og bortsett fra det penbare salgstrikset det er nevne den for skape ettersprsel i bokhandlere s de kanskje tar den inn s er poenget som flger: Visjoner gjelder ogs personer, og hvis personlige visjoner gr sammen med bedriftens visjoner er det god match.

Skamls egenreklame. Boken kommer i 2017.

Det finnes svrt mange visjoner der ute som hjelper bedrifter styre hvilke retninger man tar innovasjonsskritt. 

Noen oversettes til merkevaremantraer.

Disney sitt er Fun Family Entertainment.

Vet du hva Coca-Cola sin er?

Refresh the world

Det betyr nok at innovasjon innenfor mbelindustrien for Coca-Cola er utenfor.

For avslutte, her er mine favorittsitater om innovasjon:

Our wretched species is so made that those who walk on the well-trodden path always throw stones at those who are showing a new road (Voltaire)

In a world of change, the learners shall inherit the earth, while the learned shall find themselves perfectly suited for a world that no longer exists.(Eric Hoffer)

The creation of something new is not accomplished by the intellect, but by the play instinct arising from inner necessity. The creative mind plays with the object it loves. (Carl Jung)

I can't understand why people are frightened of new ideas. I'm frightened of the old ones. (John Cage)

Microsoft is always two years away from failure. (Bill Gates)

The ultimate creative thinking technique is to think like God. If you're an atheist, pretend how God would do it. (Frank Lloyd Wright)

Og mitt eget mantra:

The reasonable man adapts himself to the world; the unreasonable one persists in trying to adapt the world to himself. Therefore all progress depends on the unreasonable man (George Bernard Shaw)