hits

desember 2017

Slik blir 2018

Silhouette young woman enjoying on the hill and 2018 years while celebrating new year

Det er ikke lenge før det er tid for nyttårsraketter, forsetter og blanke ark. For å hjelpe deg på vei med tegnestiftene får du her 10 spådommer om året som kommer.

1. Det blir økonomisk vekst i verden (og Norge)

Ekspertene er enige om at 2018 blir et vekstår for hele verden. Om det blir like stor vekst i Norge er ekspertene noe mer uenige om. Siden boligprisene påvirker oss såpass mye kan det hende at FrP-Siv må lette litt på noen bankregler om vi skal holde tritt med verden rundt oss. Landene man tror vil vokse mest er blant annet Brasil (som har valg), Mexico (som har valg), Russland (som har valg som Putin vinner), Spania, Portugal, Hellas, Tyrkia og Saudi-Arabia (hvor man kanskje får en ny leder). Du og jeg får også mer å rutte med.

2. Idrett blir (mer) politikk

Russlands politikk og doping vil påvirke idretten. Putin har et valg han vinner rett etter fotball-VM i landet, og vil bruke mesterskapet i propagandaen mot resten av verden. Hvordan USA stiller seg til det er usikkert, spesielt siden landet ikke kvalifiserte seg og Trump muligens er mer opptatt av sine egne Russland-historier. OL skal arrangeres i Sør-Korea, med en nabo i nord som er langt fra stabil. Det er nok ingen tvil om at landet vil bruke anledningen til å markere seg. En indikasjon på hvordan klimaet blir kan sjekkes angående de to nordkoreanske utøverne i kunstløp som er kvalifisert, men som ble påmeldt for sent. Om de får delta eller ei kan ha større ringvirkninger enn medaljer.

3. Data blir alt eller ingenting

Det er ikke noe nytt at norske og internasjonale selskaper satser på data, men 2018 blir året med nye lover og regler (GDPR) samt året hvor datastrategien går fra presentasjoner over til strategisk dataledelse på alle nivåer. Mange firmaer vil få veldig dårlig tid utover våren, mens andre firmaer vil satse på data som gjør de til store konkurrenter på områder de ikke har vært inne på tidligere. Husk 25.mai!

4. Brexit vil skape kaos for Storbritannia

Uansett hvordan det ender for Storbritannia vil 2018 være preget av mye usikkerhet. Ikke bare for May, men for hele landet og alle de fra EU som jobber i landet (eller, landene, for å være pinlig nøyaktig). Høsten 2018 er fristen, og selv om May og kompani hevder de er i god rute så er ikke alle eksperter enige om at alt er like enkelt. Ingen har noen gang forlatt EU så det er vanskelig å vite konsekvensene.

5. Facebook får et nytt annus horribilis

Det var ikke noe stort år for Facebook i 2017. Økonomisk klager nok ikke aksjeeierne, men omdømmet fikk et slag i trynet. Tidligere sjefer har vært ute og advart mot selskapet og annonseproduktet deres har vært preget av feilrapportering (Facebook har innrømmet 12 tilfeller av feil). Med nye lovforslag, land som er lei av at selskapet ikke betaler skatt og ryktene om lavere bruk så kan 2018 være året hvor Facebook ikke fortsetter sin enorme vekst. Det betyr ikke annet enn at selskapet fortsatt er en gigant, selvfølgelig. Det er sannsynlig at flere amerikanske politikere vil rasle med antitrust-søksmål, og at Facebook blir nødt til å splittes i flere selskaper på sikt.

6. Stabilt ustabilt i Midt-Østen

Israel skal for første gang gi ut hemmeligstemplet informasjon fra da landet ble opprettet. Etter all sannsynlighet vil det påvirke andre land mer enn Israel. Ellers så kan det gå mot ny ledelse i Saudi-Arabia, som prøver å utøke sin innflytelse i regionen. IS ser ut til å være slått, men kan komme tilbake i mindre terrorceller. Krigen i Syria som mange trodde ville være helt over i 2017 ser ut til å gå mot en fullstendig ende i 2018. Det er 5,4 millioner syriske flyktninger registrert hos FN som kan komme til å reise hjem. Valget i Irak handler om USA vs Iran.  

7. Kina blir nummer 1

Den kinesiske økonomien vil være større enn den amerikanske i 2018, og den internasjonale ekspansjonen fra landet vil fortsette. Ikke minst er Kina ledende i den digitale verdensøkonomien, og med et internt fokus på å fjerne all fattigdom i året som kommer vil landet også fokusere internt.

8. Putins nye "venner"

Det er signaler fra Putin, som vinner sitt eget valg høsten 2018, om samarbeid om Ukraina. Samtidig fokuseres det på Georgia og Hviterussland. Det er vel heller ingen grunn til å tro at Russland vil la være å bry seg med resten av verden, slik de gjorde både offentlig og gjennom hacking i 2017...

9. Norge fortsetter å være en trygg havn

Bor du i Norge har du allerede vunnet i Lotto, og lite vil forandre seg i 2018 angående akkurat det. Norge er kåret til det tryggeste landet å besøke neste år, og med en stabil regjering er det ingen grunn til å tro at ditt liv blir påvirket i stor grad. Oljeprisen og krona er også på vei opp.

10. 2018 blir legevitenskapens år

Skal vi tro ekspertene, og det er det all grunn til å tro, så vil 2018 bli husket i framtiden som året hvor legevitenskapen, medisinen, gikk opp til et nytt nivå. Fra generell til personalisert, ny framgang i genterapi og RNA-medisin.

 

 

Et farvel til Side2, Side3 og blogg

De fleste har sannsynligvis fått med seg at Nettavisen nå deles i to. Den delen som er Side2, Side3 og blogg.no vil fra nyttår være eid av Egmont. Den andre delen, avisen Nettavisen, vil være eid av Amedia. 

Mange som flytter til Egmont har jobbet lenge med produktene som de blir med, men det er også mange som har jobbet med produktene som forlater Nettavisen som blir igjen i avisen. 

For deg som leser vil du ikke merke noen stor overgang i 2018. Du vil fortsatt finne stoff som ligner det du har funnet i 2017 også i 2018, men for alle er det sannsynligvis interessant med en kort forklaring om hva og historie om hvordan.

Her er den. 

Side2

Etter at TV 2 kjøpte Nettavisen fra tyske hender i 2003 ble det en lang prosess med samordning og optimalisering av muligheter digitalt. En av tingene som raskt ble identifisert var basert på tre forskjellige analyser. Den ene var en intern analyse av produksjon og oppmerksomhet rundt underholdningsstoff. Produksjonen hos Nettavisen var tilfeldig, mens TV 2-delen av redaksjonen produserte ofte. Oppmerksomheten på Nettavisen, fra leserne, var stor (Nettavisen hadde helt siden starten hatt seksjonen Skråblikk med underholdende stoff). I tillegg ble det observert en generell digitalisering av annonsekroner fra det som var papirmagasinmarkedet. Kort oppsummert hadde vi både produksjon og marked.

Forslaget som ble skrudd sammen het først 2 Underholdning, men det var ingen som mente det var et svingende navn. Nettstedet vi skulle lage var planlagt å inneholde film, TV, mote, samliv og helse i tillegg til de tradisjonelle kjendisnyhetene. Et digitalt magasin. I dag virker det kanskje ikke som en revolusjon, men da vi begynte å designe og utvikle fantes det ingen vi kunne bli inspirert av. Vi valgte istedenfor å fokusere på hvem magasinet skulle være for, og personifiserte dette i Bridget Jones. Sammen med TV 2s særdeles dyktige promoavdeling utviklet vi konseptet: Livet har alltid en annen side. Magasinet var den andre siden. 

Navnet som til slutt ble valgt kom i et ledermøte hvor salgsdirektør Søren Eriksen omtalte stoffet som det som ikke var på førstesiden, men på side 2. Skrittene før det hadde vært å utvikle et design som var unikt og nytt, hvor vi blant annet lagde hesteskoen som annonseformat (for første gang). Det ble hyret inn egne redaksjonelle medarbeidere, og egne selgere.

Suksessen ble stor. Både lesermessig og økonomisk. Fra nyttår eies det som kan omtales som en av de største mediesuksessene de siste årene av Egmont. For oss som har jobbet med å utvikle det, videreutvikle det og komme på konseptet blir det en merkelig følelse å sende magasinet videre til nye mennesker. 

Det har vært mange innom redaksjonen til Side2. Fra Ole Valaker som den første utgavesjefen til Gaute Tyssebotn, skribenter som Elisabeth Norheim, Michael Jones, Stian Fjelldal, Caroline Berg Eriksen, Guro Holmene, Thomas Olsen, Jorunn Egeland, Johanna Grønneberg, Vibeke Johnsen, Helle Nilsen og nå sist Astrid-Helen Holm som redaktør og selvfølgelig mange, mange flere. Sammen har de vært med på å bygge et utrolig suksessfullt produkt. Et produkt som etter nyttår forvaltes av selskapet som bringer historier til live - Egmont.

Side3

Innovasjon er noen ganger å ta det helt ekstremt åpenbare. Bare gjøre det fordi det ligger rett foran nesa, men ingen har sett det helt. Side3 var det. Det var broren til Side2. Manneversjonen. Et magasin for unge menn digitalt. Så enkelt, og så stor suksess fra dag en med Lars Wærstad som redaktør. En innertier som har hatt noen helt utrolige lesertall i forhold til ressursene brukt på magasinet, som har vært nyskapende på mange områder.

Da vi begynte jobbingen med Side3 var det egentlig ganske enkelt å planlegge, tenke og gjennomføre. Vi tok Side2, og tenkte på alt det som burde være i et maskulint magasin. Og så lanserte vi. 

Egmont tar over hele Side3 også, og kan forvalte videre et rikholdig arkiv med noen av de mest leste sakene i Nettavisens historie.

Blogg

Det var ikke Nettavisen som begynte med blogg i Norge, det var Spray. Riktignok var Spray (som da bestod av Pål Nisja-Wilhelmsen (altså meg) og Gaute Tyssebotn, folk som Helge Birkelund og Jan Omdahl hadde gått videre til andre jaktmarker) en del av Nettavisen da gründerne Rafiq Charania og Per Kleven kom med blogging til det som da var TV 2 Nettavisen, men de første bloggene kom på Sprayblogg. Så ble det nettblogg også (for Nettavisen) før det gikk på tverke et sted i TV 2 og gründerne måte satse på sitt eget blogg.no. Det gikk jo, ikke overraskende, veldig bra. Noen år senere kjøpte vi firmaet fra gründerne, men før den tid hadde vi rukket å etablere blogg som kommersiell plattform. 

Det startet med en mail til Ida Wulff, og fortsette med salg av de første blogginnlegg i Norge. I skjørtekanten av det kom også digital content marketing på ei fjøl. Uten den mailen til Ida om et mulig samarbeid er det usikkert på om vi hadde vært der vi var i dag. Selvfølgelig kom dette også i andre land, men Norge har løpt foran og fort.

Senere startet Gaute Tyssebotn opp det som har blitt meningsbloggerne til Nettavisen. Disse blir igjen, så skilsmissen på blogg er blogg.no og det som fjåsete har blitt kalt rosabloggere av misunnelige journalister med en fjerdedel av deres inntekter. Bloggerne som er influencere, for å bruke newnorwegian. 

Vi som har jobbet med de tre produktene, Side2 og Side3 fra før fødselen av og blogg.no som en partner i mange år før vi kjøpte det, er stolte av hva vi har gjort. Designere, utviklere, innovatører og forretningsutviklere. Vi krysser fingrene for fortsatt like stor suksess med nye foreldre!

Folkene

Det er veldig mange gode venner som går til Egmont i fisjonen av selskapene. Venner av de som blir igjen og venner av Nettavisen. Gaute Tyssebotn forlater Nettavisen etter å ha kommet inn døra sommeren 2000 til Spray for å være nettjeger, mens Hanne Aurtande Hoff allerede da hadde begynt med både SprayDate og annet. Selgeren som har vært ut og inn, men alltid kommet tilbake (det er en grunn til at vi har hatt prisen for årets comeback på julebord) som Annette Ross og Tone Christensen som det virker som om alltid har vært der. Lars Wærstad kom med TV 2, og nyere venner som alle på blogg, Adrian, David og alle dere andre. Dere vil bli savnet. For som Gaute skrev i sin avskjedsmail: Nettavisen er nok det mediehuset i Norge på topp 10 der enkeltpersoner i størst grad kan prege hvordan de ulike funksjonene redaksjonelt, kommersielt, teknisk og innovasjon oppleves av folk fra utsiden.

Derfor vil hver og en av dere bli mer savnet enn de gode produktene dere tar med dere.

Dette dreper netthandelen

Multicultural group of young people men and women looking shocked at mobile phone

Butikkdøden har inntatt USA for fullt, og er på vei inn i Norge om vi skal tro ekspertene. Det er ikke bare arbeidsplassene som blir borte, over 200 000 av dem sier varehandelen selv, men selve butikkene. Erstatningene lokalt og nasjonalt er nettbutikker som ikke har fysisk tilstedeværelse, men det er selvfølgelig bare en versjon av sannheten. Hadde det vært den hele sannheten ville ikke en nettgigant som Amazon etablere fysiske butikker.

Problemet er butikkene. Både de fysiske og de digitale. For netthandel, de norske nettbutikkene, er i ferd med å ta rennefart ned i egen gravet grøft. Det skyldes i stor grad tre faktorer.

Den motvillige digitale butikken

På den ene siden har du de fysiske butikkene som motvillig blir dratt skrikende inn i en digital verden. Et lysende eksempel er matbutikken Meny som ikke med et smell, men med et lite klynk lanserte sin nettbutikk. En nettbutikk som har samme utvalg og samme priser som deres fysiske butikker. Det er forsåvidt en helt grei ting å gjøre, selv om vi alle skjønner at kostnadene ved å ikke ha fysisk tilstedeværelse noe sted er et poeng. Problemet er utførelsen. Da Nettavisen testet matbutikkene i høst tapte Meny mot sine heldigitale konkurrenter. Butikken leverte gamle varer og hele den risikoen vi føler som forbrukere ved å la noen andre plukke våre varer ble ett hundre prosent verifisert. Meny selv sa dette var noe som ikke skjedde, men da vi igjen testet butikken ble det nok en gang levert varer som gikk ut på dato umiddelbart etter levering (fire timer etter). 

Den idiotiske leveringen

Hvis du har bestilt fra en nettbutikk som bruker Postnord som leverandør vet du hvor ille leveranser kan være. De fleste selskaper som driver med såkalt B2B-markedsføring skryter av sine kunder på egne hjemmesider, men ikke overraskende gjør ikke Postnord det. Muligens av ønske fra kundene? Kunder er i hvert fall postordreselskaper som H&M og CDon. Når Postnord legger pakker i postkasse eller på døra vet du at risikoen er for stor. Skal nettbutikkene bli gode nok, og sikre nok for flest må leveransene være gode nok. Slik som Apple som leverer direkte med en gang, på døren. Fordi de vet at det er dyrere å ha fysisk butikk (se over), og selvfølgelig fordi de kan selge direkte. I tillegg krever alt for mange nettbutikker porto. Det er på tide at vi gjør en avtale - vi bytter det faktum at vi handler utenom åpningstid og fysisk butikk mot at varene sendes gratis. OK? Vi vil også ha varene mye raskere. På tide å lære litt mer av Brødboksen og Kolonial, og litt mindre av hvordan postordre en gang var i gamle dager.

Mangelen på storsenter

Det er en grunn til at vi går til sentrum. En grunn til at vi går på shoppingsenter. Vi kan ordne mer enn en ting samtidig. Vi har ikke lyst til å gå til fjorten forskjellige nettsider for å finne de femten tingene vil ha. Spesielt ikke hvis vi må hente det tolv forskjellige steder til ti forskjellige tider og med mulighet for at varene ikke fungerer som de skal. Før du sier Amazon er selvfølgelig Amazon svaret, og med en gang storbutikken kommer med sine varer på alle områder til Norge som de nå gjør i Sverige er det ingen tvil om at mange norske butikker vil bli underleverandører, og ikke egne stoppesteder.

Så, til slutt, hva med de fysiske butikkene? Hva skal vi med dem? Jo, vi vil fortsatt ha møteplasser som viser oss ting, med lokal tilhørighet. Vi vil ha levende kommersielle områder i byer, men det kan like gjerne være shoppingkafeer eller handelsbarer. Det er i hvert fall ikke slik vi gjør det i dag, for den sirkelen butikkene går i blir til stadighet mindre.

Fem ting du bør gjøre denne julen

Man in red shirt working late night on computer with glass of wine and christmas tree behind him

Her er et forsøk på fem ting du bør gjøre denne julen, med en oppfordring til å bruke kommentarfeltet til flere forslag.

1. Slå av e-postvarsler på ferien

Skal vi tro undersøkelsene så skrur kun 14 prosent av ledere av e-posten på ferie. Hver eneste e-post du svarer på, sender eller sjekker er et signal til omverdenen og de du jobber med, partnere, familie, samarbeidspartnere på jobb om at din fritid ikke er viktig. Undersøkelser viser også at det er har en negativ effekt på organisasjonen om du engasjerer deg for mye fra fritiden. Ansatte føler at de ikke kan ta egne avgjørelser og at lederne ikke stoler på dem.

2. Ikke bruk ferien på å klage over stress

Det kan godt være at du har alt for mye å gjøre, og tidsklemma er verre enn mye. Vi klager på hvor mye vi har å gjøre, og hvor mye vi jobber. Hvis du bruker fritiden og juleferien på å klage på det også så vil nok ikke det ha en direkte positiv effekt på verken arbeidet ditt eller hvor mye du slapper av, ei heller hva folkene rundt deg synes.

3. Det er lov å være kritisk også på fritiden

.. og du trenger ikke å si noe positivt før og etter, men spør gjerne om lov til å gi kritikken før du gir den. Husk også at du kan være kritisk foran andre, og at effekten av det kan være god så lenge du holder deg til fakta. Det gjelder like mye familie som de du jobber med eller venner. Undersøkelser viser faktisk at vi liker konstruktiv kritikk bedre enn ros, så du trenger heller ikke å grue deg så mye før du gjør det.

4. Ikke tro du klarer alt

Det er lov å be om hjelp. Selvfølgelig er du flink til mye, men gjør du for mye av det også kan det fort bli en svakhet.

5. Skru av telefonen

Legg den i en skuff. Spis en pepperkake. Se barna dine i øynene. Pass på at de også skrur av, for øvrig. Det er verdt det. Mye mer enn å klare et nytt nivå på Candy Crush.

Har du flere forslag? (NB! Kommentarene blir godkjent før de går ut, så noen ganger kan de ta litt tid før de kommer ut, se punkt 5).

Slik blir framtidens nettavis

Er det en ting som er sikkert så er det at ting vil forandres de nærmeste årene.

Da de første digitale reklameformene kom ble de basert på visninger. Klarte du å få noen til å besøke en nettside, generere en visning (at en nettside ble hentet fram) eller flere, kunne du vise fram en bannerannonse. Dette førte til mange mer eller mindre smarte løsninger som bildekaruseller over 50 sider og tester, quizzer og annet som ble laget kun for å lage flest mulig annonser. I 2000, da Spray AB (som da eide Nettavisen) skulle gå på børs ble sidevisninger satt som viktigste mål. Fordi visninger var lik penger.

Etter hvert ble medier, annonsører og mediebyråer mer avanserte. Effekt, både direkte på klikk og over tid på merkevare og oppmerksomhet ble målt. Faktorer som tid brukt, in-view (om annonsen faktisk ble sett) og andre målefaktorer ble viktige. Virkningen på produkt var et større fokus på kvalitet og det å rekruttere brukere. Samtidig vokste både sosiale medier og influencere fram, og med de to som viktige faktorer i tillegg til større fokus på effektmåling vokste innholdsmarkedsføring fram. Nettavisenes viktigste måleparameter ble unike brukere, lesere.

De siste årene har datafokuset vært enormt både fra annonsører og medier. Mest mulig data skal gi best mulig resultat med optimalisering, styring og utvalg. Effekten har blitt en økt segmentering, inndeling av stoff, samt et ønske om å ha innloggede brukere. Et enda større fokus på unikheten i brukeren, leseren. Sammen med dette har abonnementsavisene digitalt også fått sin naturlige plass. De lokale avisene som tilbyr sitt unike stoff til sin regionale, lokale leser. Vi kjøper et abonnement på samme måte som vi ofte kjøper så mye annet, fordi det også sier noe om oss. Er du lokal kjøper du abonnement på lokalavisen. I tillegg har store nasjonale aviser lagt nytt, kvalitetsfokusert stoff bak abonnementsmur. Fordi du og jeg, vi alle, gjerne betaler for det som er veldig bra.

Aviser har også blitt noe mer. VG er en TV-kanal, Nettavisen er en tippekommisjonær, Dagbladet er en norsk versjon av et fotballmagasin og Aftenposten arrangerer fotballkamper.  Skillelinjene mellom hva som var TV, radio og avis forsvinner sakte, men sikkert. TV2.no er like fullt en avis som VG. mens VGs podcaster er like mye radio som P4 som mellom DAB-informasjonen har nyheter på sin hjemmeside.

De neste årene vil nettet komme gjennom mange flere dingser og flere steder enn i dag. Det som kalles tingenes Internett er nettkobling på dashboardet på bilen din, en online radio i samme bil (som kanskje like gjerne spiller Spotify som Radio Norge), et kjøleskap som strømmer nyheter på sin skjerm eller en høyttaler som oppsummerer hva som har skjedd i dag basert på din unike søkehistorikk (du kommer nok snart til å si hei til Google Home). I tillegg jobber de største amerikanske aktørene med å lage sine egne distribusjonsplattformer (Facebook med sine løsninger, Google med sin AMP og nyheter på sveip i Android, Apple med alt de prøver å lukke inne).

For annonsører og medier betyr det en helt annen hverdag enn i dag. En nyhetsleverandør blir en sentral som jobber med det viktigste - journalistikk - og distribuerer denne basert på dine, lesernes. ønsker. Det kan være i form av lyd på mobilen, som korte meldinger på kjøleskapet, som lengre tekst i et digitalt papirformat som automatisk oppdateres eller i videoform på en strømmetjeneste som Facebook Shows. Der vil annonsører ha mange typer av budskap, mye med innhold som vi ønsker og løsninger optimalisert for hvert format. En slik hverdag kan virke skremmende for noen, men i praksis er det ikke det.

Annonsører og markedsfører skal lage gode, kreative løsninger. Disse tilpasses til distribusjonsform. Det har kreative miljøer gjort i mange år. 

Journalister og redaktører skal lage god journalistikk.

Du som leser, bruker, seer og lytter får valgfrihet i hvilken form du vil ha budskapene.

Det vanskelige ligger i en utakt i farten. Podcast er langt mer populært blant lyttere enn annonsører. Video (med reklame) mer populært hos annonsører enn seere. Styringsmodeller må oppdateres, målingsparametere oppdateres og nye regler lages. Det nytter ikke å putte gamle, firkanta klosser i runde hull.

Framtidens digitale nyhetsleverandør er optimalisert en til en, med lyd, video og bilde. Den er en refleksjon av deg, dine interesser og det du ønsker blandet med redaksjonelle vurderinger og tilpasset til de formene du ønsker å konsumere innholdet på. Noe vil være basert på at du ønsker å betale for kvalitet, nærhet og merkevare. Noe vil være gratis og annonsefinansiert (så lenge du skrur av annonseblokkere).